ÅRSMELDING Årsmelding

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 Årsmelding

2 Innhold: 1. Regionrådslederen har ordet... s 3 2. Regionsjefen har ordet... s 5 3. Norddalen sett fra NHO... s 6 4. Satsingsområder s 7 5. Næringsutvikling 5.1 Bedriften i fokus... s Næringsbistand... s Sekretariatet for nasjonalparkkommunene... s Landbruk... s Kultur- og naturbasert næringsutvikling... s Samferdsel... s Kompetanse 7.1 Nasjonalparkvert... s OPUS... s Bolyst 8.1 Stedsutvikling... s ledige hus... s «Ung i Nasjonalparkriket» - musikal... s Felles boligpolitikk... s Idretts- og fysakkoordinator... s Regionalt utviklingsarbeid 9.1 Regionalt helsesamarbeid... s Sluttrapport IKT... s Regiondata... s Administrative samarbeidsorgan... s Interkommunalt samarbeid i Nord-Gudbrandsdal... s Skjønnsmidler... s Partnerskapsmidler... s Regionråd... s Saker og møter... s 34 2 Årsmelding 2013

3 1 Regionrådslederen: - Viktig å bruke definisjonsmakta - Regionen fungerer godt. Kommunene har felles tilnærming til mange viktige problemstillinger. Samarbeidssystemene er etablert og fungerer - nå må de etter hvert vekk fra politikken og over på normal drift. Dette er noe av regionrådsleder Bengt Fasteraunes statusbeskrivelse ved overgangen til året da evalueringsarbeidet av regionrådssamarbeidet skal avsluttes og konkluderes. - Da vil det dreie seg om å finne riktig standard på tjenestene og på de enkelte kommuners bidrag. Vi ser tydelig at økonomi blir ei utfordring, sier Fasteraune. Kommunereform - Hvordan ser du som regionrådsleder på føringene om større og mer robuste kommuner? - Først og fremst er dette ei kommunereform, ikke ei sammenslåingsreform. I den prosessen som kommer, skal makt fordeles på en ny måte. Da må kommunene ta ei aktiv rolle og benytte seg av den definisjonsmakta vi har i denne fasen, sier Fasteraune. Han påpeker at ei endring av kommunekartet fordrer at vi vet hvilke oppgaver de nye kommunene skal ha: - Hos oss må vi stille spørsmålet hva som skal til for å få til et bedre Oppland. Hvordan kan staten desentralisere oppgaver og makt, hvordan blir fylkeskommunens rolle, også i forhold til regionene. Jeg tror at også regiongrensene må vurderes på nytt. Og så må vi mene noe om hvordan disse nye oppgavene skal løses på en måte som ivaretar styring og demokrati, slår regionrådslederen fast. Han håper denne reformen vil dreie seg om desentralisering og demokrati. - Hvordan tror du at kommunekartet i norddalen vil se ut - og hvordan vil dette påvirke det regionale samarbeidet? - I dag ser vi at to og to kommuner søker sammen, men vi er i ei tidlig fase nå. Fasteraune er glad for at kommunene setter dagsorden, men minner stadig om at oppgave- og maktfordelinga er viktigere enn selve kommunekartet. - Det dreier seg om hva kommune-norge skal være i framtida, og hvordan styringsnivåene kan fungere enda bedre som en helhet. Da er i utgangspunktet det meste i spill, og derfor er det så viktig å gripe ballen og delta aktivt i diskusjonen. Vi må stille krav om at kompetanse blir desentralisert - og ikke sentralisert. Vi må kreve at alt dobbeltarbeid i forvaltningen fjernes - i dag ser vi for eksempel at kommunene blir pålagt stadig mer egenkontroll, men samtidig blir vi utsatt for et økende antall tilsyn fra Fylkesmannen. Flytt tilsynsressursene, kompetansen og ansvaret ut til det nivået der arbeidet skjer, oppfordrer Fasteraune. Regionrådsleder Bengt Fasteraune. Foto: Knut Berg Årsmelding

4 Den nye Nord-Gudbrandsdalen - Men i det nye norddalskartet er det ikke bruk for et regionråd? Bengt Fasteraune er helt uenig: - Et organisert regionsamarbeid er like aktuelt uansett hvordan kartet ser ut. Det blir enda viktigere å koordinere samarbeidet mellom kommunene i en ny struktur, og det kan være aktuelt å flytte oppgaver fra fylkeskommunen til regionene, sier Fasteraune. Han kommer inn på ulike måter å organisere oppgaveløsningen på, der det godt kan tenkes at enkeltkommuner får ansvar for hvert sitt område. Han presiserer hvor viktig det er at et regionalt ledd tenker fordeling av arbeidsplasser og kompetanse i de prosessene som vil komme. Regionrådslederen advarer mot å tro at alle problemer blir løst ved at en kommune slår seg sammen med én eller flere nabokommuner. - Det viktige nå er at vi har ei offensiv tilnærming til de prosessene som kommer, at vi utnytter den definisjonsmakta vi har i forhold til oppgave- og maktfordeling i en ny kommunestruktur. I dette arbeidet er det viktig å ha åpne prosesser, sier Fasteraune. Tilbakeblikk - Hvordan vil du karakterisere året som nå ligger bak oss? har vært et slags mellomår hvor vi har evaluert tjenestene våre med tanke på å komme fram til standarder på tilbudene og dermed også på de kommunale bidragene. Konklusjonene kommer i 2014, sier Fasteraune. Men han kan alt nå slå fast at akuttberedskapen i norddalen er for dårlig. Han sammenligner med Østerdalen, der folk kan oppsøke et sykehus der andre betaler regninga: - Det er klart at staten burde finansiere en del av tjenestene ved LMS for å rette opp denne skjevheten og styrke beredskapen i vår region. Fra vår side må vi bli mye tydeligere på at responstid må være styrende for akuttberedskap, spesielt ambulanse. Da vil lokalisering komme som et resultat av det, sier han. På vårt spørsmål bekrefter han at folk flest er tilfreds med tjenestene som gis ved NGLMS, men at det atter er en kost-/nyttediskusjon hvor nivået på tjenestene skal ligge. - At kommunene stiller spørsmål ved pengebruken, må ikke oppfattes som mindre vilje til samarbeid, bedyrer regionrådslederen. Bekymringer - Næringsutvikling er det området vi må ha mest fokus på framover, sier Bengt Fasteraune. Han nevner spesielt Nasjonalparkriket Reiseliv, der han håper å få på plass en organisasjon som ivaretar hele norddalen og knytter seg opp mot de eksisterende fagmiljøene. Med bakgrunn i skolesaka på Dovre er han også bekymret over enkelte kommuners oppfølging av regionale vedtak: - Det sier seg selv at lojal oppfølging av regionale vedtak er en forutsetning for selve regionsamarbeidet, og det er svært viktig å håndtere uenighet på en ryddig måte innenfor de regionale fora som er etablert, sier Fasteraune. Regionrådet er ikke ei krigssone! - Norddalssamarbeidet består av seks sjølstendige, stolte kommuner med sterk identitetsfølelse. Da er det naturlig at det fra tid til annen oppstår diskusjoner og interessekonflikter i Regionrådet, og dette er positivt. Vi må bare holde fokus på å utvikle regionen ved å være offensive, løfte fram våre fortrinn og være tydelige på at vi ikke bor i en utkant. Det blir svært viktig å utnytte kommunereformen i dette arbeidet, avslutter regionrådsleder Bengt Fasteraune. 4 Årsmelding 2013

5 2 - Viktige samarbeidsprosjekt Regionrådet har fått etablert tre viktige samarbeidsprosjekt i året som er gått. - Vi har stor tru på at forsterka satsing på utvikling vil gje resultat alt frå 2014, seier regionsjef Ole Aasaaren. Bedriften i fokus Etter eit politisk initiativ frå Nord-Gudbrandsdalen har Oppland Fylkeskommune etablert eit 3-årig næringsprogram under dette mottoet. Innovasjon Norge (IN) er hyra inn for å kjøre programmet, og fylkeskommunen har stilt 15 mill. kroner til disposisjon. IN har tilsett 2 medarbeidarar som skal ha spesielt fokus på programmet. - Det offentlege si rolle i næringsutvikling er å forsterke tilretteleggarrolla. Vi etablerte kontakt med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Midtdalsregionen med tanke på å få til ei Gudbrandsdalspakke, forklarar regionsjefen. Han understrekar at dette ikkje er å sjå på som krisehjelp: - Dette er ei forsterking av eksisterande virkemiddelapparat, og vi har høge forventningar til at programmet kan løfte bedriftene m.a. ved at vi får armslag til å finne nye måtar å jobbe på, seier Ole Aasaaren. Fiber til heimen - Behovet for vidare utbygging av breibandsnettet i regionen er viktig både for private og for næringslivet. Har det skjedd noko nytt på dette området? - Her har vi fått til eit samarbeid med Eidefoss og Skjåk Energi for å få utarbeidd ein plan for forbetra teknologiløysingar. På finansieringssida har fylkeskommunen stilt opp raust med heile 10 mill. kroner, seier regionsjefen. Han understrekar kor viktig god datakommunikasjon er for å leva eit moderne liv i bygdene våre, minimalisere sårbarheita for lokalsamfunna våre, og som arbeidsredskap for næringslivet. Arbeidet vil starte i 2014 og gå over fleire år. - Men er ikkje arbeidsplassar viktigare enn ein plass å bu, Aasaaren? - Vi må ha rom for fleire tankar i hovudet samtidig. Prosjekta nemnt til nå viser at vi også arbeider med vilkåra for næringslivet. Mange historier handlar dessutan om at folk flytter til distrikta for å skape noko sjølve, eller dei har med seg jobben på laptop en. Derfor er det viktig å synleggjera boligreserven for å vera konkurransedyktige, seier regionsjefen. Siktemålet er å lokalisere og bidra til formidling av 200 ledige husvære i løpet av prosjektperioden, og i følge regionsjefen er ein alt kome godt på veg til å nå dette målet. Gode ambassadørar - Dersom du skulle plukke ut eit par hendingar som markerer 2013 som eit hyggeleg år for norddalen - kva ville du ta fram? - Vi gjennomførte den 10. ungdomsmusikalen dette året - dette var ei kraftfull markering av ei suksesshistorie som har sett regionen vår på kartet! Og elles har vi jo opplevd å ha eit par glimrande ambassadørar for norddalen! Eg tenkjer på to internasjonale topputøvarar - Tora Berger frå Lesja, som tok medalje i alle øvingar i VM - og villmannen André Villa som talar vågåmål så snart han får innpass på skjermen eller i studio. Desse to har skaffa norddalen gratisreklame som er verd store beløp, sluttar regionsjef Ole Aasaaren. Bulyst Regionrådet har også i 2013 arbeidd med rammevilkåra for tilflytting, der tilbod om bustad er eitt viktig vilkår. Her har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet stilt med 1,5 mill kroner til eit 3-årig prosjekt som m.a. skal lokalisere ledige hus og bruk som er disponible for utleige eller salg. Regionsjef Ole Aasaaren Årsmelding

6 3 Skråblikk på Nord-Gudbrandsdalen Gjesteskribent Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Vi er vant til å snakke om alle utfordringene i vår region - og da særlig nord i Gudbrandsdalen. Det vil være galt å hoppe over utfordringene, men det er like feil kun å fokusere på disse og ikke på potensialet. Potensialet hentes best ut ved at næringsliv, politikere og byråkrater samarbeider. Samarbeid gir styrke og robusthet - og det trengs i en region med fallende innbyggertall og mange mindre bedrifter. Færre innbyggere innebærer en utarming av kommunene som resultat av lavere skatteinntekter. For Nord-Gudbrandsdalen er utviklingen i folketallet den største utfordringen. Prognoser for kommunene mot 2030 varierer fra en vekst på ca. 4 % i Lesja til et fall på over 10 % i Skjåk. Samtidig scorer regionens kommuner høyt på innbyggertilfredshet. Med andre ord trives folk der de bor, men en forutsetning for fortsatt bosetting og økt bo setting er arbeidsplasser. Hvis halvparten av NHO sine små medlemsbedrifter i Hedmark og Oppland hadde økt antall ansatte med 5 personer hver, ville dette ha betydd 3000 nye arbeidsplasser i vår region. Dette hadde vært et viktig bidrag for å skape en bærekraftig innlandsregion. Næringslivet i Nord-Gudbrandsdalen samarbeider i næringsforeninger og bedriftsnettverk. Disse nettverkene brukes til kompetansedeling og kompetanseheving - et viktig utgangspunkt for å utvikle bedriftene. Et næringsliv som består av mange små bedrifter er ingen ulempe, men et fantastisk utgangspunkt for vekst. Vekstkraften og potensialet til økt verdiskaping er sterkest hos de små bedriftene. Forskeren David Birch viste allerede på 80-tallet at det er små raskt voksende bedrifter som skaper arbeidsplasser, til forskjell fra økonomiske elefanter som må effektivisere og ofte reduserer sysselsettingen. Potensialet i Nord Gudbrandsdalen er enda ikke utnyttet. Til det kreves det en konsentrasjon av regionens ulike funksjoner. Kommunene må samarbeide for å gi innbyggerne gode tjenester. Lavere skatteinngang som følge av færre innbyggere koblet mot eldre innbyggere med større pleiebehov vil tvinge dette frem. Hvorfor ikke bruke dagens handlingsrom til å gjøre smarte og fremtidsretta valg - nå? Næringslivets produkter og tjenester må videreutvikles. Reiselivet må tenke nytt. Hvorfor klarer man å kommersialisere elva, men ikke fjellet? Nasjonalparkene ligger der som en rikdom og en kommersiell mulighet basert på bærekraftige reiselivsprodukter. NHO Innlandet har etablert en samspillspott hvor små bedrifter kan søke om midler til samarbeidsprosjekter, nettopp fordi vi ser at samarbeid skaper innovasjon og vekst. Vi må ha politikere som ser potensialet hos de små bedriftene og som får til gode innovative offentlige innkjøp som gjør at små bedrifter må strekke seg og utvikle seg for å levere. Vi må ha ansatte og eiere som yter det ekstra som skal til for å vinne konkurransen om kundene. Det finnes viktigere merker å ta og konkurranser å vinne enn Birkebeineren også for oss på Innlandet. Parti frå Sjodalen. Foto: Knut Berg 6 Årsmelding Hvorfor klarer man å kommersialisere elva, men ikke fjellet, spør Christl Kvam i dette innlegget.

7 4 Regionrådets handlingsplan 2013: Satsingsområder Næringsutvikling Tiltak: - Skilting ved innfallsporter til Nasjonalparkriket - Regional sykkelsatsing - Supplerende 1. linjetjeneste for kommunene - Sekretariat for BU-ordninga i Nord-Gudbrandsdal - Kultur- og naturbasert næringsutvikling - Virkemiddelpakke for næringslivet - Vertskapskurs for næringslivet - Sekretariat for Nasjonalparkkommunene - Regionalt program for reiseliv og landbruk - Nasjonal reiselivsstrategi tilpasset kommuner med store verneområder - Stimulere til økt bruk av lokalprodusert mat Kokkekamp - Samarbeid med NGVGS - entreprenørskap Samferdsel Tiltak: - Breibånd teknologisk infrastruktur - Påvirkningsarbeid Nasjonal Transportplan - Påvirkningsarbeid for utbedring av riks- og fylkesveger - Otta Skysstasjon - Sekretariat for Gudbrandsdal Lufthavn AS Kompetanse Tiltak: - Nasjonalparkvert - Næmingutdanning - Rekruttering av internasjonal arbeidskraft - Nettbaserte høgskoletilbud - Breføreropplæring for elever i videregående opplæring - Voksenagronomutdanning Bolyst Tiltak: - Tilflytting - Attraktivt regionsenter og attraktive kommunesentra - Idretts- og fysakkoordinator - «Ung i Nasjonalparkriket» - Utvikle en offensiv boligpolitikk - «200 ledige hus» Regionalt utviklingsarbeid Tiltak: - Helsesamarbeid: Utvikle en kunnskapsorganisasjon innen IKT og velferdsteknologi - Felles tjenesteproduksjon - Utvikle tjenesteproduksjon fra Regiondata til privat næringsliv - Etablering og utvikling av klima- og energilaboratorium ved NGVGS Folkeliv i Vågåmo. Foto: Vågå kommune. Årsmelding

8 5.1 Bedriften i fokus Med utgangspunkt i et ønske fra Regionrådet Nord-Gudbrandsdal om å forsterke tilretteleggerrolla, ble det tatt initiativ overfor Innovasjon Norge (IN), Oppland Fylkeskommune og Midtdalsregionen med tanke på å få etablert ei tiltakspakke. Dette resulterte i at Oppland Fylkeskommune nå har etablert næringsprogrammet Bedriften i fokus med 15 mill. kroner til disposisjon over 3 år. IN har tilsatt 2 medarbeidere, Kaja van den Berg og Terje Langholm, som skal ha spesielt fokus på programmet. Målgruppe for næringsprogrammet Eksisterende små og mellomstore bedrifter i Midtog Nord-Gudbrandsdal, Valdres og i det øvrige distriktspolitiske virkeområdet i Oppland; med ambisjoner og vilje til å investere ressurser i utvikling og vekst. Næringsprogrammet skal tilby å identifisere innovasjonskraft i bedriftene (vekst, økt lønnsomhet og konkurransekraft) undersøke muligheter bedriftene kan ha innen eksisterende virkemiddelapparat (eks. finans, FoU, nettverk) kompetansefremmende tiltak etter behov (utenfor dagens virkemiddelområde, eks. lederutvikling, kommunikasjonsutvikling) Deltakende bedrifter Rekruttering og innledende samtaler med aktuelle bedrifter vil foregå våren Rekruttering av bedrifter til næringsprogrammet vil være en kontinuerlig prosess og foregå i et samarbeid mellom regionene og Innovasjon Norge. I Nord-Gudbrandsdalen er 6K Næring sentral samarbeidspart for prosjektgruppa og de nytilsatte medarbeiderne fra IN. Prosjektgruppa består av: Kjell Melbybråten, Regionrådet Valdres Per Morset, Midt-Gudbrandsdal næringsforening Sissel By Ingvaldsen, Oppland fylkeskommune Trond Carlson, Oppland fylkeskommune Anne Mette Iversen, Innovasjon Norge Ole Aasaaren, Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Rådgiverne Kaja van den Berg og Terje Langholm, Innovasjon Norge. 8 Årsmelding 2013

9 5.2 Næringsbistand - Regionrådets administrasjon har også i 2013 hatt engasjement på bedriftsnivå og i bedriftsnettverk. Dette har i første omgang handlet om rådgiving innen finansiering av utviklingsprosjekt og om virkemiddelapparatet generelt. I tillegg har vi bidratt i f. eks. organisasjonsutvikling innen interkommunale tjenester. Videre har næringsutvikler bistått eierkommunene i enkeltsaker på førstelinjenivå. Arbeidet har vært gjennomført i forståelse med kommunens førstelinje. Alle seks kommunene har nå egen næringskonsulent/-sjef, slik at næringsutvikler har bidratt i mindre grad enn tidligere direkte mot bedrift Dette skriver næringsutvikler Frode Damstuen ved regionkontoret i sin årsmelding. Han opplyser videre at Regionrådet har tatt initiativ til regionalt medlemskap i Ungt Entreprenørskap. UE har gjennomført kurs og samlinger for lærere og andre som kan formidle kunnskap om entreprenørskap og samfunnskunnskap i et næringsperspektiv. Formålet er å bygge kunnskap og forståelse av forretningsmessig tenking på et tilpasset nivå. - I det hele tatt har entreprenørskap i skolen fått et større fokus i regionen, sier Frode Damstuen. Det ble i meldingsåret bestemt at fylkesmessa for Ungt entreprenørskap for 2014 blir lagt til Otta. I 2013 har det videre vært arbeidet med følgende større næringsrelaterte saker: 6K Næring Dette forumet består av næringsmedarbeidere i samarbeidskommunene, regionsjef og regional næringsutvikler. Forumet har i meldingsåret hatt fokus på følgende områder: Prosjektet «Bedriften i fokus» Ungt Entreprenørskap Etablereropplæringen Nasjonalparkriket Reiseliv AS Regionrådet var fødselshjelper og medstifter av det som skal være et regionalt reiselivsselskap. Selskapets formål er å markedsføre reisemål i Breheimen, Dovrefjell, Jotunheimen, Reinheimen og Rondane, og ellers reisemål i Nord-Gudbrandsdalen. Regionrådet har fortsatt 20% av aksjene i selskapet. I meldingsåret har Arbeidsutvalget drøftet eierskapet i selskapet, og dette vil bli satt på dagsorden i Pr er reiselivslaga i Lesja, Dovre, Sel og Vågå eiere i selskapet sammen med Regionrådet. Drøftinger i Skjåk om eierskap ble startet opp på høstkanten. Det er også drøftinger mellom Jotunheimen Reiseliv AS og Nasjonalparkriket Reiseliv AS om sammenslåing, jfr, regional reiselivsstrategi. Panorama Ottadalen Regionen har initiert et arbeid for å definere gode sykkelruter på tre nivå i hele regionen: Lokalruter, regionale ruter og oppkobling mot nasjonale ruter. Rutene skal merkes og markedsføres på kart. Målgruppa for arbeidet er turister og bygdefolk. Dette arbeidet er et interkommunalt arbeid med representanter fra alle kommunene. Prosjektet har i 2013 blitt organisert gjennom prosjektlederavtale med Dovre kommune og Nasjonalparkriket Reiseliv AS. Resultat for meldingsåret er Panorama Ottadalen som ble åpnet 24. september. Sykkelruta «Panorama Ottadalen» strekker seg 62 km fra Fossbergom i Lom, gjennom Vågå til Otta, langs godt merkede, lite trafikkerte og for det meste asfalterte veier. Dette sier nettstedet lommekjent.no om ruta: - Å sykle «Panorama Ottadalen» fra Lom, via Vågå og til Otta er en unik opplevelse for både liten og stor. Fra sykkelsetet kan du la sansene styre! Sykkelturen går gjennom et vakkert og levende kulturlandskap med tradisjonsrike gårder, og du kan utforske ekte, norsk matkultur. Hvis du vil dele opp turen i flere etapper, finner du mange gode overnattingssteder langs veien. Foto: Cecilie Asp Årsmelding

10 5.3 Sekretariatet for Nasjonalparkkommunane Nasjonalparkkommunane utgjer eit eige nettverk av 33 kommunar, som etter søknad har fått tildelt nasjonalparkkommunestatus. Det er Miljødirektoratet som tildeler status etter oppsette kriteria. Nettverket heiter Rådet for Nasjonalparkkommunar, og har sekretariat ved Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal med Bjørg Aaseng Vole som sekretariatsleiar. - Kvifor eit eige råd for desse kommunane, Bjørg Aaseng Vole? - Hovudmålsettinga er å utvikle ein organisasjon der kommunane skal bruke statusen sin til å fremje både næringsinteresser, omdømme og skape stoltheit i det heile bruke nasjonalparkbegrepet positivt, seier Vole, som understrekar at dei vedtekne strategiane må forankrast og innarbeidast i dei enkelte kommunane sine planverk og organisasjon. Følgjande kriteria gjeld for å kunne bli nasjonalparkkommune: Minimum 30 prosent av kommunens areal eller minst 300 km 2 er verna som nasjonalpark, eller det er heile nasjonalparkar innan kommunen Kommunen har nasjonalparkareal og deltar i eit interkommunalt samarbeid som gjeld nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommunar med nasjonalparkareal, eller kommunen har eit autorisert nasjonalparksenter. 10 Årsmelding 2013

11 - Nasjonalparkkommunane - det beste vertskapet for tilrettelagte opplevingar av natur og kulturarv Operaforestillinga ved Juvbreen. Ingeborg Schübeler Gillebo, i rolla som Volven frå Voluspå. Foto: Elin Stokkenes, Oppland fylkeskommune. - Kva vil du peike på som den viktigaste strategien i dette arbeidet? - Vertskap er eit sentralt begrep i vår strategi og handlingsplan. Vår visjon er at vi skal vera det beste vertskapet for tilrettelagte opplevingar av natur og kulturarv, svarar Bjørg Vole. Ho understrekar at kunnskap om eiga kommune og om eigen nasjonalpark er eit vilkår for å kunne utøve godt vertskap. - Å bli klar over kvalitetane og skape identitet og positive haldningar vil i neste omgang skape grobotn for næringsutvikling med bakgrunn i nasjonalparken, seier sekretariatsleiaren. - Samarbeidet i Rådet gjev styrke i vårt arbeid med lokalsamfunnsutvikling, uttalar ordførar Lars Erik Hyllvang (SP/V) i Engerdal i eit intervju med Nationen. Kollega Tony Kjøl (H) i Hol peikar i same avis på balansen mellom det kommersielle reiselivet og verdiane knytt til vern av store naturområde. - Dette er utfordringar som er felles for alle nasjonalparkkommunane, seier Kjøl, som ser på utvikling i retning av berekraftige destinasjonar som viktig. Rådet for RFN er samansett slik etter valg februar 2013: Bengt Fasteraune, Dovre (leiar) Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal (nestleiar) Tony Kjøl, Hol Elisabeth Wesenlund Hauge, Odda Lidvart Jakobsen, Nordreisa Varamedlemmer Tor Helge Flåto, Tinn Monica Sande, Beiarn Årsmelding

12 5.4 Landbruk Regional forvaltning av BU-midlane har fungert sidan 2004, og er nå ei fast ordning. I 2013 var samla ramme for tilskott frå departementet 9,46 millionar. Rentestøtteramma vart på 21.9 millionar, etter at vi fekk ei tilleggsløyving på 3 millionar som var omfordelt frå andre regionar der behovet hadde vist seg å vera mindre enn hjå oss, opplyser Arnfrid Austin ved Regionkontoret. Regionale BU-midlar BU-midlane har vore eit verdifullt bidrag til utviklinga av landbruket, som er ei «hjørnesteinsnæring» i regionen. Både for tradisjonelle næringar og for bygdenæringar har det vore ei spore til satsing og innovasjon at ein har hatt tilgang til denne typen investeringsmidlar. Det er også sett på som positivt at gardbrukarane har eige landbrukskontor som eit nært kontaktpunkt, og at vedtak blir fatta lokalt, slik at vegen frå søknad til vedtak er kort. Stor søkning til vaksenagronomutdanninga Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal har framleis det administrative ansvaret for vaksenagronomutdanninga i Oppland. Fram til i år har det vore svært låg søkning til studiet frå Nord- Gudbrandsdalen. Ein av grunnane til dette kan vera at tilbodet ikkje har vore godt nok kjent. Betre marknadsføring av utdanningstilbodet vart derfor prøvd i Resultatet var at det måtte opprettast to klasser, der talet på studentar frå regionen auka frå éin i 2012 til 9 i Foto: Gudbrandsdalsmat. Primærnæringsutval/BU-styre 2013 Trond Ellingsbø, Bondelaget leiar Odd Gråberg, Bonde- og småbrukarlaget Torun Heringstad, skogeigarlaga Hanne Velure, Regionrådet Ragnhild Næprud, Regionrådet Anne-Lise Marstein, Regionrådet Utviklingsavtale med Gudbrandsdalsmat Regionrådet og Gudbrandsdalsmat SA har i 2013 inngått avtale om utvikling av lokal matproduksjon og profilering av landbruket i Nord-Gudbrandsdal. Gudbrandsdalsmat skal sikre god landsdekkande distribusjon av matprodukt frå regionen vår, arbeide for bedrifts- og produktutvikling hos produsentane og profilere Nord-Gudbrandsdalen nasjonalt gjennom profilprogrammet Nasjonalparkriket. Regionrådet sine oppgåver er å legge til rette for utvikling av landbruket og den lokale matproduksjonen, bruke lokalprodusert mat ved serveringar og gåver, synleggjera samarbeidet med Gudbrandsdalsmat og bidra med økonomisk bistand for å styrke utvikling av lokal matproduksjon i Nord- Gudbrandsdalen. 12 Årsmelding 2013

13 Interkommunalt samarbeid: 5.5 Kultur- og naturbasert næringsutvikling Partnerskapsstyret bevilget kr øremerket kultur- og naturbasert næringsutvikling i I tillegg kom restbeløp kr fra Hver kommune prioriterte 1-3 tiltak, og midlene ble etter søknad fordelt slik mellom kommunene: Skjåk: «Ståk i Skjåk» 2013 kr «Hausttakk» 2013 kr «Jan Magnus Bruheim 100 år» kr Sel: «Kristin Lavransdatter på Jørundgard» kr Dansefestivalen i Sel 2013 kr Lom: Vågå: Markering av 200 år fjellturisme i Jotunheimen kr «Diktardagar», Lom, Skjåk og Vågå 2013 kr Midtsommarfest i Lom kr Utvikling av «energikamppark» ved Lemonsjøen kr Dovre: «Pilegrimsdager på Dovrefjell» kr VINK-prosjektet «Enig og tro til Dovre faller» kr Lesja: kr turisttog på Raumabanen nye tilbud på stasjonene Bjorli og Lesjaverk Fra Dansefestivalen, Sel. Foto: Arne Jacobsen Årsmelding

14 6 Samferdsel Regionrådets samferdselsutvalg består av tre politikere valgt av regionrådet og tre fagrepresentanter utnevnt av Arbeidsutvalget: Dag Erik Pryhn, leder - regionrådet Seinar Tronhus - regionrådet Iselin Jonassen - regionrådet Bjørn Romsås - fagrepresentant Geir Inge Kirkestuen - fagrepresentant Laila Killi - fagrepresentant De største sakene i meldingsåret har vært å utarbeide høringsuttale til Handlingsprogram for fylkesveger og høringsuttale til Handlingsprogram fra Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Vi inviterte til en regional samferdselskonferanse med deltakelse fra Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB og AVINOR. Denne måtte dessverre avlyses på grunn av for liten påmelding. Sekretariatet for Gudbrandsdal Lufthavn AS Regionrådet har sekretariatet for selskapet, som har slik formålsparagraf: Selskapet skal arbeide for utvikling og styrking av luftfarts- og jernbanetilbudet til og fra Nord- Gudbrandsdalen. Selskapets styre består av: Erland A. Løkken, styreleder Olav Melhus Harald Brimi Kjell Madsen Ole Aasaaren Frode Damstuen, sekretær. Nasjonal Transportplan Nasjonal Transportplan (NTP) er en plan som gjelder i 10 år for transport i Norge. Planen revideres hvert fjerde år, i forkant av Stortingsvalget. Gjeldende plan omhandler perioden Nasjonal Transportplan for ble vedtatt i Stortinget 18. juni i Regionens uttale ble behandlet i regionrådet 4. mai i Et nytt arbeid for revisjon for NTP er planlagt i Regionrådets samferdselsutvalg, og arbeidet startes opp i januar Transportetatene og Avinor er i gang med forberedende arbeid mot neste Nasjonale transportplan. Den nye regjeringsplattformen får betydning for NTP-arbeidet. Vi vet foreløpig lite konkret om hvordan regjeringsskiftet vil slå ut for arbeidet fram mot den neste nasjonale transportplanen, men regjeringen har presentert temaer som vil kunne ha direkte påvirkning på arbeidet. Milepæler i prosessen mot sluttbehandling er usikker, bl a fordi den nye regjeringa vil se nærmere på NTP-prosessen. Det foreligger så langt ikke noe opplegg/retningslinjer for arbeidet. Hvis tidligere opplegg blir fulgt, vil etatenes utkast til NTP foreligge i februar/mars Høring vil skje i løpet av våren og fylkestinget behandler saken i juni Stortinget vedtar NTP våren/sommeren Harpe Bru - et symbol for den eventyrlige reisa langs nye E6. 14 Årsmelding 2013 Årsmelding Illustrasjon: Multiconsult AS.

15 7.1 Opplæring ved NGVGS Nasjonalparkvert Tiltaket er gjennomført i regi av Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule i samarbeid med Regionrådet. Gjennomføringa bestod av felles teoridag på NGvgs avd. Otta for samtlige ca. 270 vg1-elever 29. august. Teoridelen hadde fokus på kjerneverdiene våre i Nasjonalparkriket, feiring av 200 årsjubileum for turisme i Aust-Jotunheimen og bevisstgjøring av vertskapsrolla vår som innbygger /servicemedarbeider i Nasjonalparkriket. Den andre dagen, 30. august, bestod av utflukter i Nasjonalparkriket med vekt på opplevelser og aktiviteter i Sjodalen og Aust-Jotunheimen. Aktivitetar under Nasjonalparkvertdagane. Foto: 1: Ove Kirkestuen, 2 og 3: Ove Ruud, 4: Kari Sveen Årsmelding

16 7.2 Karrieresenteret Opus Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal er ett av seks karrieresentre i Oppland. Karrieresentrene er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne, og er et partnerskap mellom Oppland Fylkeskommune, kommunene i regionen og NAV. Karrieresentrene er en del av Fagenhet videregående opplæring i Oppland Fylkeskommune, og er dermed underlagt fylkesopplæringssjefen. 6 funksjoner: Karriere- og studieveiledning Videregående opplæring for voksne Koordinering, utvikling og styrking av utdanningsog yrkesveiledning i grunnopplæringen Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Nettverksutvikling og registrering av kompetansebehov Motivasjon og rekruttering Fakta om senteret: 3 årsverk - 4 personer +20% fra NAV De fire faste er: - daglig leder Svanhild Krukhaug Vatn - karriereveiledere Jan Roger Bøe Øien og Bård Atle Fuglum - fag- og studieveileder Grete Lilleseter Ole Aasaaren er leder av Regionalt Kompetanseforum Lærere fra NGvgs og andre videregående skoler og lokalt næringsliv Økt fokus på karriereveiledning: 218 samtaler gjennomført, av disse 126 nye brukere av tjenesten Videregående opplæring: ulike tilbud innen yrkesfag (sveisefag, salgsfag, kokkefag, anleggsmaskinfører, tømrer og helsefag), og fellesfag for å få generell studiekompetanse. Tilrettelegging for prakiskandidater innen ulike fag. Høgskole/fagskole: 92 høgskolestudenter og 4 fagskolestudenter innenfor fagområdene sykepleie, vernepleie, ulike lærerutdanninger, 16 Årsmelding 2013 bedriftsøkonomi, fagøkonomi, regnskap, revisjon, organisasjon og ledelse og pedagogikk.kommunene betaler medlemskap i Studiesenteret.no - dette gir adgang til et nettverk for desentralisert utdanning, med tilknytning til 4 høgskoler og flere andre leverandører av utdanningstilbud. Opus administrerer Voksenagronomutdanningen på vegne av Oppland Fylkeskommune med faglærere fra naturbrukslinjene på Valle og Gausdal vgs, og fra landbruksnæringa. Høsten 2013: 3 klasser med 69 elever i utdanning, etter at fylkestinget bevilget midler til ekstra klasse. Av disse 69 er det 9 elever fra Nord-Gudbrandsdal. Tett samarbeid med kommunal voksenopplæring og med de videregående skolene om oppfølging av minoritetsspråklige. Regionrådet har bevilget penger til norskopplæring for arbeidsinnvandrere, der 15 elever fra 11 ulike land får undervisning i norsk fram mot eksamen i april Sykepleiestudenter fra regionen i gang med veiledning. De har besøk av veileder fra Høgskolen på Gjøvik Foto: Jan Roger Bøe Øien.

17 8.1 Stedsutvikling Møteplasser med liv og trivsel Partnerskapsstyret har de siste åra satt av midler til utviklingstiltak i alle de seks kommunesentrene våre. I 2013 delte Skjåk, Lom, Vågå og Dovre bevilgningen på kr slik: Skjåk: Lom: Kr tiltak ved Skjåkheimen: Skilting, parkering og belysning. Kr tilrettelegging og skilting på strekninga Fjellmuseet - Presthaugen (Brubakken). Vågå: Dovre: Kr tiltak på Moajordet i Vågåmo. Kr tettstedsutvikling «Dombås Vest», dvs på vestsida av E 6. Skilting Skjåkheimen André Villa i aksjon på Moajordet i Vågåmo. Foto: Knut Berg Tilrettelegging og skilt ved Norsk Fjellmuseum, Lom Årsmelding

18 Utvikling av Otta som regionsenter Satsing i et regionsenter er et viktig tiltak for å sikre en god regional utvikling med tanke på arbeidsplasser, tjenestetilbud, transportløsninger osv. Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer i regionen, og et regionsenter i utvikling vil kunne skape vekst og dynamikk, som igjen vil ha positive effekter for omkringliggende kommuner. På bakgrunn av dette ble prosjektet «Utvikling av Otta som regionsenter» igangsatt. Prosjektet ble initiert av Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal, og senere overført og ledet av Sel kommune. Hovedmålet med satsingen er: Styrke Otta som attraktivt og levende regionsenter for Nord- Gudbrandsdal. Prosjektet ble startet i 2012 og går fram til sommeren Arbeidet skal resultere i et strategidokument som vil gi nødvendig grunnlag for å utarbeide planer og gjennomføre tiltak, og for å etablere konkrete prosjekter. I prosjektarbeidet er det lagt opp til en prosess med bred medvirkning, som blant annet skulle omfatte tre større samlinger. Alle tre samlingene er nå avholdt, og på samlingene har det vært deltakere fra politikere og administrasjon i kommunene i Nord-Gudbrandsdal, instanser på regionalt nivå, samt næringsdrivende, gårdeiere og relevante organisasjoner, lag og foreninger. Styringsgruppas sammensetning Sel kommune v/ ordfører Regionrådet v/regionsjef Statens vegvesen Oppland fylkeskommune Sel kommune v/politiker Nord-Gudbrandsdal næringsforening Dag Erik Pryhn (leder) Ole Aasaaren Arild Evensen Kristin Loe Kjelstad Kåre B. Hansen Trygve Groven Første samling hadde til hensikt å bygge opp en felles forståelse av situasjonen og utfordringene på Otta. Denne samlingen ble lagt til et felles formannskapsmøte i Nord-Gudbrandsdal, der alle kommunene var representert På samling 2 ble noe av dette presentert og det ble jobbet videre med utfordringene og mulighetene. På samling 3 ble muligheter og potensial for Otta presentert, og det ble jobbet med konkrete forslag til løsninger. Arbeidet blir nå å finne løsninger, en felles visjon, mål, strategi og tiltak. En strategiplan som omfatter dette er planlagt vedtatt i Sel kommune før sommeren Visjonsbilde av Johan Nygårdsgate på Otta som gågate 18 Årsmelding 2013

19 ledige hus Eit bulystprosjekt i regi av Regionrådet, med støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet. Organisering Prosjektansvarleg: Regionrådet Nord-Gudbrandsdalen Prosjektperiode: Prosjektgruppe: Tilflyttaransvarlege i kvar kommune Styringsgruppe: Regionrådet sitt arbeidsutval Prosjektleiar: Stian Høglien Prosjektmedarbeidar: Cecilie Asp Gjennom eit tett samarbeid med kommunane har prosjektet som mål: - Fast busetting på minst 20 ledige hus. - Tiltak for å gjera dei ledige husa tilgjengelege i marknaden - Tiltak for å skape trivsel for tilflyttarar Arbeidsoppgåver i prosjektet i 2013: Kartlegging: - Kartlegging av ledige hus og bruk i kvar kommune - Kartlegging av korleis jord- og konsesjonspolitikk blir praktisert i kvar kommune Informasjon/kommunikasjon: - Oppdatering av nettsida komtiloss.no med tydelegare fokus på tilflyttarar - Tilflytte til kommunane blir presentert mellom anna på komtiloss.no - Kampanje for å få fram gode bilete av folk og liv i regionen Forankring: - Prosjektleiar har hatt møte med ansvarlege for landbruk, næring og tilflytting - Prosjektleiar har presentert prosjektet i kommunestyra - Det er etablert og gjennomført møte med 2 arbeidsgrupper med næringsdrivande, nærings liv, landbruksorganisasjonar, NAV, frivillige organisasjonar, eigedomsmeglar, tilflyttarar og andre viktige samarbeidspartnarar. Tiltak: - Det er kartlagt ei rekkje tiltak som det er ønskje om å gjennomføre for å skape trivsel for dei som flytter hit og dei som bur her. Tom og Bodil Daae flytta til fra Oslo til Skjåk i Årsmelding

20 Gruppa som framførte rockemusikalen RENT. 8.3 Dobbelt jubileum: Ungdom rocker norddalen Rockemusikalen RENT ble den tiende oppsettinga av ungdomsmusikaler, framført i april med stil og humør av talentfulle norddalsungdommer. Som alltid ble framføringa en stor suksess! Ungdomsmusikalen er nå et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Sel, Vågå, Dovre og Lesja med Regionrådet som prosjekteder. Siden oppstarten i 1997 har til sammen ca 1000 ungdommer i alderen år vært med i musikaloppsettingene. Ringvirkninger av musikalen ser vi blant annet ved at tidligere deltakere har blitt aktive i det lokale kulturlivet både på arrangør-, teknikk- og deltakersida. Vi takker en flott og engasjert ungdomsgruppe - og alle andre som har stått på og bak scenen. Det er lagt ned et enormt arbeid gjennom alle år med musikal i Nord-Gudbrandsdalen. Dette lover godt for framtida! Prosjektgruppa: Astrid Kvam Helset, Lesja Ingeborg Flesvik, Dovre Mette Josten, Sel Stein Holen, Vågå Stian Høglien, prosjektleder Kristin Haave, prosjektleder til okt. 12 Styringsgruppa: Sonja Mathisen, Lesja Anethe Kleven, Dovre Kari Hølmo Holen, Sel Jan Egil Fossmo, Vågå Ole Aasaaren, Regionrådet Regissør, koreograf og scenograf: Anne Bryhn Fra ungdomsmuisikalen RENT 20 Årsmelding 2013

21 Årsmelding

22 8.4 Felles boligpolitikk for Nord-Gudbrandsdalen Tross sterkt fokus på problemet både regionalt og lokalt, har alle seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal i de senere åra hatt negativ befolkningsutvikling. Tilflytterprosjektet som ble avslutta i 2010, viste blant annet at det hvert år flytter personer til regionen. Utflytting og negativt fødselsoverskudd fører likevel til nedgang i folketallet. Et konkret resultat av dette prosjektet er at tilflytting er etablert som egen tjenesteproduksjon i alle seks kommunene. De ansvarlige i kommunene vil bli viktige ressurspersoner i det videre arbeidet. Prosjektorganisering Prosjekteier: Regionrådet for NG Prosj.ansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Prosjektledere: Regionsjef Ole Aasaaren leder for styringsgruppa Arbeidsutvalget for Regionrådet Håvard Gangsås, Inge Angård, Steinar Løsnesløkken, Rune Grindstuen, Bjørn Bakke, Tor Jevnheim Frode Damstuen, Hans Bjørner Talleraas Bolyst Hvor stor andel av dem som flytter til regionen som blir boende her over tid, har en ikke oversikt over. Men trolig er det mange som blir her kun i kortere tid, noen pga. mangel på bolig. Det er derfor viktig for regionen å kunne tilby et variert og godt boligtilbud. I vår region blir det arbeidet spesielt med stedsutvikling og regionsenterutvikling. Det er en politisk forståelse av at innbyggerne i større grad enn tidligere ønsker å bo i moderne bygdesentra med lett tilgang til servicetilbud og variert boligtilbud. Nytt prosjekt Med bakgrunn i tidligere og pågående arbeid innen temaet «bolyst», samt en forståelse av at vi ikke har kunnet utnytte bl. a. Husbankens ordninger godt nok, har Regionrådet definert et eget boligprosjekt. Husbanken er søkt om kompetansetilskudd til prosjektet «Felles boligpolitik for Nord-Gudbrandsdal», som har slik målsetting: Skolere egne medarbeidere i kommunene til å ta i bruk tilgjengelige virkemidler for en aktiv boligpolitikk Prosjektet skal medvirke til at regionen får en felles boligpolitikk som tar opp i seg at regionen har et felles bo- og arbeidsmarked. Brei tilnærming Prosjektet startet opp midt i meldingsåret, og skal arbeide i ett år. Arbeidet er finansiert av Husbanken, regionale partnerskapsmidler og kommunal egeninnsats. Østlandsforskning er engasjert for å utrede status for boligplaner og -politikk i alle seks kommunene; eksisterende boligmasse bygge-/etableringsår på boligfelt m.m. I hvilken grad er Husbanken brukt som finansieringskilde for boligbygging i regionen? Utrede kommunal praksis for boligplanlegging/ husbankens ordninger. 13. og 14. januar ble det gjennomført et prosjektseminar. Den første dagen deltok 22 politiske og administrative ledere i kommunene og NAV; dag 2 var primært for saksbehandlere - med 24 deltagere. Planlagt boligbygging der elvene møtes på Otta. 22 Årsmelding 2013

23 8.5 Idretts- og fysakkoordinator E æ aktiv, æ du? Dette er eit prosjekt som starta opp I Det har som mål å få etablert eit varig aktivitetstilbod for ungar med spesielle behov og som av ulike årsakar fell utanfor anna organisert aktivitet. «E æ aktiv æ du»? - Styringsgruppe Elisabeth Lunde Anita Nyhus Anne Marstein Hege Bestum Marit Kyte Slåstuen/Anne Enkerud Lien/ Therese Hansen/Gry Hege Killi Hageberg Cecilie Asp Ellen Brøste/Kari S. Sakshaug Aasta K. Bjorli Bjølverud Stian Høglien Skjåk kommune Forelder Skjåk Lom kommune Vågå kommune Sel kommune Forelder Sel Dovre kommune Lesja kommune Regionrådet, prosjektleiar Invitasjonen til felles aktivitetsdagar vart sendt ut til aktuelle familiar i alle 6 kommunane. Målsettingane er å skape eit aktivitetstilbod for ungane og ein møteplass for pårørande. Foreldre/ føresette og søsken har derfor også vore invitert med. Målet er at alle får ei positiv oppleving i eit fellesskap. Regionrådet har ansvar for oppfølging og leiing av prosjektet. Det er etablert ei prosjektgruppe, der det sit foreldre til ungar med spesielle behov, helsesøstrer, folkehelsekoordinatorar og kommunefysioterapeutar. Gruppa har representantar frå alle kommunane. I 2013 vart desse aktivitetsdagane arrangert: 12. mai: Aktivitetar i bassenget, Skjåk svømmehall 16. juni: Hestedag på Lesja, Chamoristallen 8. sept: Bålkos og klatreaktivitetar, Brimiskogen klatrepark 13. okt: Hundekjøring og aktivitetar, Høvringen, Sel Det deltok til saman 67 ungar og 66 vaksne. Attendemeldingar frå dei som deltok tyder på at dette har vore eit etterlengta og bra opplegg for denne gruppa, og at dei ønskjer at tilbodet skal haldast oppe framover. E Æ AKTIV Æ DU? Mange aktive ungar på aktivitetsdag i oktober 2013 på Høvringen. Foto: Stian Høglien. Årsmelding

24 1: Ein aktivitetsdag med kil på Høvringen. Foto: Stian Høglien 2 og 3: Utfordringane blir løyst med humør i Brimiskogen. Foto: Hege Bestum. Nasjonalparkriket Fotball Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom alle kommunane i norddalen, og omfattar 8 fotballklubbar. Totalt er 120 ungdommar i alderen år involvert i prosjektet. Målsettinga er at eit slikt samarbeid skal gje dei beste og ivrigaste jentene og gutane eit godt sportsleg tilbod, og det skal fokuserast på eit godt sosialt miljø. I fjor vart det avvikla 20 treningsøkter, og gutelaga deltok på Briskebyturneringa i juni - der kom dei eldste heilt til semifinalen. Vår region gjorde seg også bemerka med knall oransje drakter og eit namn som mange var nysgjerrige på. I styringsgruppa sit representantar for dei samarbeidande klubbane: Rolf Inge Steinsgard/ Sigurd Synstnes (Lom og Skjåk) Odd Arne Flaten (Vågå) Ivar Belle/ Inger Iversen (Otta) Ola Romundgard (Sel) Rune Randen (Heidal) Kjersti Holseth (Dombås) Åse Britt Rognerud (Lesja) Stian Høglien (Regionrådet, leiar). Nasjonalparkriket Fotball sitt eldste gutelag. Foto: Stian Høglien. 24 Årsmelding 2013

25 9.1 Regionalt helsesamarbeid: Lokalmedisinsk senter 2013 er andre hele driftsåret til NGLMS. Året har vært preget av oppbygging og utvikling av tjenestene, innsparinger og evaluering. Evaluering har vært utført både av konsulentselskapet Agenda Kaupang og av kommunene. Sengeavdeling Beleggsprosenten for 2013 var 95%, eller 2080 av 2190 mulige liggedøgn i intermediære senger. Tilsvarende for året før var 48,5%. Sel var den største brukeren med 1466 døgn, dernest følger Vågå med 308, Skjåk brukte 184 døgn, Dovre 98, Lom 21 og Lesja benyttet 3 døgn ved sengeavdelingen. I denne statistikken er det tatt høyde for 3 måneders nedbemanning til 3 intermediære og 3 øyeblikkelig hjelp-plasser sommeren Tilbudet om øyeblikkelig hjelp-plasser startet sept. 2012, som et nytt helsetilbud i kommunehelsetjenesten har vært preget av oppbygging og utvikling av tilbudet. Hovedgruppen av pasienter er aldersgruppen Primære diagnosegrupper ved de intermediære sengeplassene er kreft, hjerneslag og infeksjoner. Antall ansatte pr pasient er redusert i forhold til nivået i I følge Agenda Kaupang er bemanningen nå på et normalt nivå når en vurderer denne typen plasser under ett. Legevakt og legevaktsentral Legevakta har i all hovedsak vært bemannet med faste leger, noe som har gitt stabilitet og forutsigbarhet. Kommunene har i dag tilsatt leger i alle fastlegehjemlene. Legetjenesten ved NGLMS på dagtid og legevakta ellers har det medisinskfaglige ansvaret for øyeblikkelig hjelp-sengene. Hele 2013 har vært sterkt preget av forberedelser til det nye nasjonale nødnettet, der legevaktsentralen ved NGLMS skal betjene Nord-Gudbrandsdalen og kommunene Nord-Fron og Sør-Fron. Legevakta har etablert et kvalitetsråd som består av kommuneoverlegene i alle kommunene, koordinator i samfunnsmedisin og ledelsen ved legevakta. Kvalitetsrådet gjennomgår klager og avvik ved legevakta, og gir innspill til kvalitetsforbedringsarbeid, prosedyrer og rutiner. Gjennom dette arbeidet og evalueringene er det avdekket flere forbedringsområder. Spesielt 1: Legevaktsentralen med nødnett som døgnkontinuerlig tjeneste for Nord-Gudbrandsdal og Sør- og Nord-Fron. 2: Full aktivitet ved vaktrommet på sengeavdelingen 3: Pasientbehandling ved sengeavdeling. Overlege Betina Brandt-Møller undersøker pasient. 2 3 Årsmelding

26 kan nevnes stor vaktbelastning på legene i bakvaktdistriktene (legene har både bakvakter i egne kommuner og legevakter ved NGLMS) og at legevakta er spesielt sårbar i ferier, helger og høytider med dagens bemanning. Koordinator i samfunnsmedisin Stillingen blir benyttet av mange tjenester i kommunene, og avlaster kommunene innen fagområdet på ulike måter. Kommunene ser allerede stor nytte av dette arbeidet, og ønsker å beholde denne stillingen. Spesialisthelsetjenester I 2013 har NGLMS hatt disse spesialisttilbudene: Hudlege - inklusiv lysbehandling, revmatolog, gynekolog, nevrolog, hørselsentral, dialysebehandling og røntgen. Røntgen har fått installert helt nytt moderne utstyr. Prosjekter Rusprosjekt: Kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Sel og Dovre deltar. Det er tilsatt prosjektleder, utarbeidet prosjektplan for perioden , opprettet styringsgruppe og prosjektgruppe. Kreftkoordinator: Kommunene Skjåk, Lom, Vågå og Sel har fått tildelt midler for tilsetting av kreftkoordinator. Tilsetting i Velferdsteknologi: Kommunene i NG har fått tildelt kr i skjønnsmidler og kr i regionale utviklingsmidler til utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Prosjektet blir formelt startet i Jordmorvakt Oversikt nedenfor viser antall hendelser/ oppdrag i 2. tertial 2013 fordelt på tidspunkt i uka og døgnet (evaluering Agenda Kaupang). Evalueringene viser at kommunene er godt fornøyd med jordmorvakta. Evalueringene lister opp en del områder hvor det foreslås videre arbeid med kvalitetssikring og ressursfordeling. Jordmorvakta - antall hendelser/oppdrag 2.tertial 2013 Tidspunkt Antall hendelser/oppdrag pr ukedag Gjennomsnittlig, på døgnet Man Tir Ons Tors Fre Lør Søn Totalt Andel pr døgn i hele 2 kvartal Kl 00:00-04: ,3% 0,11 Kl. 04:00-08: ,8% 0,05 Kl. 08:00-12: ,7% 0,18 Kl. 12:00-16: ,8% 0,30 Kl. 16:00-20: ,9% 0,17 Kl. 20:00-24: ,3% 0,15 Ikke angitt tidspkt ,0% 0,04 Totalt hele 2.kvartal ,0% 1,01 Andel 10,5% 8,1% 16,1% 19,4% 16,1% 16,1% 13,7% 100,0% Gjennomsnitt pr dag 0,76 0,59 1,11 1,33 1,11 1,11 1,00 1,01 26 Årsmelding 2013

27 9.2 Forprosjekt - IKT som drivkraft for verdiskaping Mandat Regionrådets handlingsplan for 2013, tiltak 3 - Utvikle tjenesteproduksjon fra Regiondata til privat næringsliv. «Se på muligheter for leveranse av IKT-tjenester til privat næringsliv med tilliggende tjenester». Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført gjennom arbeidsmøter med ulike bedriftsgrupper i mai 2013, i samarbeid med regionkontoret. Arbeidsmøtene dannet grunnlag for å utarbeide en spørreundersøkelse til regionens bedrifter. Undersøkelsen ble gjennomført i siste del av juni 2013, og ble samordnet med Program for næringsutvikling i Nord-Gudbrandsdal, slik at disse to undersøkelsene kunne brukes sammen. Skjema ble sendt ut til 450 bedrifter, og det ble avgitt 78 svar. Foreløpig sluttrapport ble levert den og endelig rapport den Det ble i tillegg levert to siderapporter vedrørende: Vekstpotensiale i eksisterende næringsliv Organisering av Regiondata mål og utfordringer, mulig omorganisering Resultat Undersøkelsen avdekket et betydelig forbedringspotensial i næringslivet på flere områder knyttet til IKT og bruk av IT-verktøy. Forbedringspotensialet gjelder spesielt følgende områder: Det er behov for å utvikle og forbedre infrastrukturen - nesten halvparten av bedriftene opplever at denne ikke er god nok. Ønske om bedre og mer aktiv bruk av internett som kommunikasjons- og salgskanal. Internett brukes i hovedsak som informasjonskanal og ikke som hjelpemiddel ved kommunikasjon og salg. Behov for å utvikle IT/IKT-baserte tjenester, hvor over 80 % ønsker å kjøpe lokale tjenester. Dette viser et klart potensiale for etablering av lokale IT/IKT-tjenester. Behov for kompetanseheving; det framgår at mangel på kompetanse er en viktig årsaksfaktor for dagens situasjon. Kompetanseheving vil være et effektivt tiltak for å løse mange av utfordringene. Bedre IT- sikkerhet. Undersøkelsen viser at risikoen ikke er på ønsket nivå. Mange av bedriftene vil kunne oppleve betydelige problemer ved bortfall av IKT/IT-systemer. Sluttrapporten skisserer 9 tiltak med deltiltak med en total kostnadsramme på kr for neste fase av prosjektene. Noen av tiltakene er også lagt inn i handlingsprogram for Næringshagen Nord- Gudbrandsdal. Siderapporten «Vekstpotensiale i eksisterende næringsliv» indikerer et betydelig potensiale for å øke omsetningen i eksisterende næringsliv, med tilsvarende økning i antall arbeidsplasser. Når det gjelder utvikling av infrastrukturen er fiberoptikk like viktig som veiutbygging. Foto: Cecilie Asp. Årsmelding