SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandlere: Dato: 09/6035 /30606/12-PLNID Kristine Tønnesen Telefon:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandlere: Dato: 09/6035 /30606/12-PLNID Kristine Tønnesen Telefon: Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet Halvard Vevang Straume Telefon: PLAN OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR LANGNES Innstilling til vedtak: 1. Områdereguleringsplan for Langnes, plan 1728, med plandokumenter og vedlegg, legges ut til offentlig ettersyn i åtte uker. Vedtaket er truffet i medhold av pbl Med medhold i pbl oppheves følgende reguleringsplaner: - Kommunedelplan for Workinnmarka og nedre Håpet/Langnes, plan nr Reguleringsplan for Fv 59 og del av Langnes handelsområde, plan nr Reguleringsplan for eiendommen 117/54 m.fl., v/heilovegen, Langnes, plan nr. L Bebyggelsesplan for Rv 862 fra Langnesbakken til Giæverbukta, plan nr Reguleringsplan for nedre del av eiend. Åsli 118/44 m.fl., plan nr Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Britt Hege Alvarstein Byråd for byutvikling Saksutredning:

2 Sammendrag Områdereguleringsplan for Langnes legger rammer for arealbruk og fremtidige transportløsninger for Langnes handels- og næringsområde. I kommuneplanens arealdel er Langnes er definert som bydelssenter og avlastningssenter for handel, i tillegg til å være et område med store arealreserver til næringsformål. Langnes fremstår som et trafikalt knutepunkt, mellom Breivika, sentrum og flyplassen, og med bussterminalen i Giæverbukta. Nærheten til flyplassen preger også Langnes, og lufthavnas framtidsplaner legger premisser for arealbruken i planen. Planen er motivert av behovet for framtidsretta løsninger for transportsystemet, en helhetlig arealbruk med rett virksomhet på rett plass, samt behovet for sammenhengende strukturer innenfor handels- og næringsområdet Langnes. Det gjelder infrastruktur i form av vegsystemet med kollektivtraseer, sammenhengende gang- og sykkelvegsystem, grønnstruktur og bebyggelsesstruktur. For Langnes gjenstår et stort utbyggingspotensial i et moderat fortetta område, i samsvar med ambisjon om konsentrert byutvikling. Området har i lang tid vært under stort utbyggingspress, og kapasiteten på vegnettet bremser framtidige utbyggingsplaner. Det har derfor vært sentralt å vurdere forholdet mellom utbygging, arealbruk og trafikk i planen. Store planer for forretningsvirksomhet i handelsparken er behandlet og vedtatt før områdereguleringsplanen fremmes (Plan 1612 og 1658, samt plan 1548 og 1720). Planene for kjøpesentrene i handelsparken legger premisser for planens strukturelle grep. I forbindelse med disse reguleringsplanene er det gjort konsekvensutredninger som områdereguleringsplanen drar nytte av, og bygger videre på i vedlagte utredninger. Langnes søndre, området lengst sør i planen, har tidligere vært behandlet for ny arealbruk, og vært lagt ut til offentlig ettersyn (Plan 1513). På grunn av timingen med områdereguleringsplanens behandling, og behovet for å se planområdet i en større sammenheng, implementeres denne planen i områdereguleringen. I planprogrammet (Sak 102/10, BUK) ble det redegjort for utredningsbehov og for hvilke tema som skulle vurderes i planbeskrivelsen. Planen fremmes av Tromsø kommune, ved Byrådet, og bygger på et samarbeid mellom kommunens byutviklingsenhet, Statens vegvesen, Troms fylkeskommunes samferdselsetat, Avinor og interesseforeningen Langnes handelspark.

3 Bakgrunn Prinsippsak om behov for overordnet planarbeid Kommunestyret gjorde vedtak om behov for overordnet planarbeid på Langnes (129/08): A. Kommunestyret ber om at det igangsettes planarbeid for veglenken Breivika-Tromsø Lufthavn-Tromsø sentrum. Arbeidet skal deles i to faser. I begge fasene skal tiltak som fremmer økt kollektivandel tilstrebes og prioriteres. Det forutsettes at planarbeidet finansieres i et samarbeid mellom Tromsø kommune, Statens Vegvesen og Avinor. a. Fase 1: Kortsiktige tiltak: ( ) 1. Fase 2: Det skal framlegges skisse til overordnet plan som ivaretar trafikale løsninger i et mer langsiktig perspektiv. Planarbeidet skal samordnes med Statens Vegvesens igangsatte konseptutvalgsutredning. Forutsetninger for dette planarbeidet: a. Trafikale løsninger skal prioritere kollektivtransport mellom viktige knutepunkter som Tromsø Lufthavn, Langnes Handelspark, Breivika og Tromsø sentrum. b. Planen skal omfatte prinsipper for finansiering av trafikale tiltak. c. Planarbeidet skal utføres som et samarbeid mellom de mest sentrale aktørene. Det skal derfor opprettes en styringsgruppe bestående av representanter fra Tromsø kommune, Statens Vegvesen, Avinor, Troms fylkeskommune og Langnes Handelspark. Det skal oppnevnes en politisk representant fra MET-komiteen til styringsgruppen. Representanten skal gi tilbakemeldinger til MET-komiteen om arbeidet. Forslag på representant: Svenn A. Nilsen, AP. Egen styringsgruppe for overordnet plan for Langnes: Leder av planutvalget Eduardo da Silva skal lede styringsgruppen. B. Private reguleringsforslag i området kan fremmes dersom forslaget dokumenterer: ( ) C. Det skal legges fram forslag til prinsipper for utbyggingsfinansiering. Planprogrammet for områdereguleringsplanen Planprogrammet til områdereguleringsplanen ble fastsatt i sak 102/10 oktober Planprogrammet la rammer for planprosess med hensyn til fremdriftsplan, medvirkning og tema for vurdering og konsekvensutredning. Planprogrammet gjorde rede for plangrunnlag, parallelle utredningsprosesser og politiske føringer for planen. Det lå også inne noen førende prinsipper for planarbeidet som ble fastsatt gjennom behandlingen av planprogrammet. Disse førende

4 prinsippene ligger til grunn for planforslaget: Ny intern veg gjennom handelsparken, forlengelse av Ærfuglvegen Sammenhengende gang- og sykkelsystem Kollektivsystem uten forsinkelse Sikre fleksibilitet for fremtidige løsninger for hovedvegnettet Nærmere utredning av arealbruk og konsentrert byutvikling, og Langnes i konkurranseforhold med sentrum. Reguleringsplaner Vedtatte reguleringsplaner, siden 2008, legger premisser for områdereguleringsplanen. Av detaljplaner med betydelig størrelse nevnes Langnes handelspark sør (1612), som nå er delvis bygget som K1 kjøpesenter. Plan for Jekta storsenter (1658) og plan for næringsområdet Langnes søndre (1513). Langnes søndre har tidligere vært behandlet for offentlig ettersyn, men tas nå inn i områdereguleringsplan for nytt offentlig ettersyn og sluttbehandling. Det foreligger konsekvensutredninger fra disse planprosessene som har vært til god nytte i arbeidet med områdereguleringsplanen. Overordnete utredninger I tillegg til utredninger i forbindelse med private reguleringsplaner foreligger det annet viktig utredningsarbeid tilknyttet ulike offentlige prosesser som utgjør bakgrunn for planforslaget. Her nevnes Vegvalg Tromsø, Statens vegvesens konseptvalgutredning. Kommuneplanens arealdel , med fokus på temaet handel som definerer Langnes som avlastningssenter og bydelssenter. Og utredning av kollektivterminal på Langnes ved Troms fylkeskommune. Sistnevnte utredning omtales i planbeskrivelsen. Prinsippsak om Åslia Vest En prinsippsak for området Åslia Vest (arealene vest for Workinntunet) ble behandlet våren 2011 (53/11). Kommunestyret tok stilling til to forhold vedrørende arealbruk for området: 1) Arealbruk på Åslia Vest skal avklares gjennom områdereguleringsplan for Langnes. 2) Huldervegen som full avlastningsveg. Firearmet rundkjøring på Erling Kjeldsensveg, med arm til Huldervegen som er åpen for all trafikk.

5 Illustrasjon fra prinsippsaken om Åslia Vest. Bildet viser vedtatte trafikale prinsipper. Mål for planen Et hovedmål for planen er: Langnes skal ha rett arealbruk på rett plass, og en konstruktiv utnytting av arealet. Videre har det vært førende at: Langnes skal være et attraktivt handels- og næringsområde med variert handels- og tjenestetilbud, der folk trives. For transportsystemet har målet vært å sikre: Tilgjengelig og forsinkelsesfri kollektivtransport Trygge og attraktive gang- og sykkelforbindelser At forsinkelse for biltrafikk mellom Tromsø lufthavn Langnes, Tromsø sentrum og Breivika skal være akseptabel At antallet trafikkulykker med personskade skal reduseres i forhold til dagens nivå

6 Hovedinnhold Områdereguleringsplanen regulerer hovedsakelig for veg, forretning- og næringsarealer, for tjenesteyting, og for bolig i kombinasjon med andre formål (i randsonen mellom handels- og næringsområdet og boligområdene i øst). Forslag til arealbruk styres i stor grad av premisser som støyforhold og transportsystemet, samt Langnes rolle som handelssenter og knutepunkt. Planen regulerer for grønnstruktur og friområder, og tar hensyn til kommunaltekniske traseer og flyplassens sikkerhetssone i form av hensynssoner og særskilte formål. For transportsystemet regulerer planen hovedsakelig for: Nytt hovedvegsystem omlegging av trasé robuste avviklingsforhold Kollektivprioritering i hovedvegsystemet Sammenhengende gang- og sykkelvegsystem med sykkelfelt, fortau og gang- og sykkelveger, samt bruer Lokalt vegnett, med ny forbindelse gjennom handelsparken - Ærfuglvegen Planforslaget baserer seg i stor grad på ambisjonene som ble introdusert gjennom planprogrammet. Utredningsarbeidet har avdekket konsekvenser og avbøtende tiltak for gjennomføring, og planforslaget med kart og tilhørende bestemmelser er et resultat av utredningenes konklusjoner. Byrådets vurdering Etter byrådets vurdering svarer forslag til områdereguleringsplanen på den bestilling som ble gjort av kommunestyret i prinsippsak 129/08. Planforslaget er kommunens første områdereguleringsplan, etter ny planlov, og kommunen har høstet verdifull erfaring gjennom arbeidet. Etter byrådets syn er områdereguleringsplanen et viktig strategisk verktøy for å se byggeområder og transportsystem i en større sammenheng, enn det som er mulig gjennom prosjektbaserte detaljreguleringsplaner. Områdereguleringsplan for Langnes legger rammer for fremtidig arealbruk, men byrådet vil understreke at det gis en stor fleksibilitet for fremtidige prosjekter i byggeområdene. Det stilles derfor krav om detaljreguleringsplaner. Byrådet ønsker en bymessig fortetting av Langnesområdet, og legger opp til en høyere utnyttelsesgrad i områdereguleringsplanen enn i underliggende planer. Planforslaget

7 oppfordrer utbyggere til å ha arkitektoniske ambisjoner og et godt samspill med omgivelser og myke trafikanter. Etter byrådets vurdering legger planen til rette for et robust og fremtidsrettet transportsystem, med potensiale for god avvikling på vegnettet, god fremkommelighet for buss, og sammenhengende systemer for gående og syklende. Som et resultat av foreslåtte omlegging av hovedvegen, muliggjøres kollektivprioritering gjennom Giæverbukta. Byrådet anser et slikt grep som fremtidsrettet og viktig. Byrådet erkjenner at rekkefølgebestemmelsene med tiltak på vegnettet er omfattende, men påpeker at de gjenspeiler et stort planområde med betydelige trafikale utfordringer. En stor del av bestemmelsene om tiltak er knyttet til stamveg, og staten må derfor påregne å ta ansvar for gjennomføringen. Planen identifiserer hvilke tiltak på lokalt vegnett som må være på plass før konkrete byggeområder kan bygges ut. Utbyggingsavtaler inngås som ordinært med kommunen i forbindelse med kommende detaljplaner. Planområdet preges av nærheten til Langnes lufthavn, med de fordeler og utfordringer som følger med. Støyforhold og høydekrav på bebyggelsen gir absolutte føringer for planen. Byrådet er samtidig fornøyd med at planforslaget legger til rette for en fremtidig utvikling av lufthavna iht. framtidas krav til internasjonale lufthavner. Byrådet ønsker et godt samspill mellom byen og lufthavna. 01 Saksdokumenter Dato: Vedlagte saksdokument 01. Oversiktskart + lokaliseringskart Ikke datert 02. Forslag til reguleringsplankart Forslag til reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse ROS-skjema Ikke datert 06. Konsekvensutredning arealbruk Tilleggsutredning støyanalyse Konsekvensutredning transport Tilleggsutredning trafikkanalyse

8 Berørte planer og planstrategiske dokument ikke vedlagt Planer som erstattes Disse planene erstattes av områdereguleringsplanen: Kommunedelplan for Nedre Workinnmarka/ Langnes, plan nr Reguleringsplan for Fv 59 på Langnes og del av Langnes handelsområde, plan nr Reguleringsplan for eiendommen 117/54 m.fl., Langnes, plan nr. L Bebyggelsesplan for Rv 862 fra Langnesbakken til Giæverbukta, plan nr Reguleringsplan for nedre del av eiend. Åsli 118/44 m.fl., plan nr Reguleringsplan for industritomt til Drytech AS ved Ørnvegen, plan nr (delvis, vegformål) Planer som fortsatt skal gjelde Nylig vedtatte planer med en større detaljeringsgrad enn områdereguelringsplanen og skal fremdeles gjelde. Disse planene er: Reguleringsplan for Jekta storsenter, plan nr Reguleringsplan for Langnes handelspark sør, plan nr Reguleringsplan for Einerhagen, Nedre Håpet, plan nr Reguleringsplan for forretning på eiendommen 117/457 og 117/1 på Langnes, plan nr Ved eventuell motstrid mellom underliggende plan og områdereguleringsplanen skal områdereguleringsplanen gjelde. Planer og utredninger av betydning for områdereguleringsplanen Kommuneplanens arealdel , med tilhørende handelsanalyse. Konseptvalgsutredning for transport, Vegvalg Tromsø, ved Statens vegvesen. Utredning om kollektivterminalen, ved Troms fylkeskommune

9 02 Planfakta Planområdet er lokalisert vest på Tromsøya, omtrent midt mellom øyas sørligste og nordligste punkt. Planområdet grenser til flyplassen i vest og diverse boligområder i øst. Planen strekker seg fra Ørnevegen i nord til Langnesvegen i sør. Hovedvegnettet fra fastlandet til flyplassen, og hovedforbindelsen til/fra sentrum går gjennom planområdet. Langnes Lufthavn Breivika Langnes Oversiktsbilde. Planområdets lokalisering på Tromsøya er markert med gul sirkel. Giæverbuktarundkjøringen, som et sentralt punkt i planområdet, er lokalisert ca. 1 km fra avkjøring til flyplassen, ca. 2,3 km til Universitetet og sykehuset i Breivika, og ca. 3 km til sentrum, via tunnel. Planområdet har en total størrelse på 1128 daa. Sentrum Planen regulerer for en rekke byggeområder, men ikke med bakgrunn i konkrete byggeprosjekter. Utnyttelsesgraden angis derfor med % BYA (bebygd areal), og ikke m 2 BRA (bruksareal). Maksimalt tillatt byggehøyde fastsettes iht. restriksjonsplanet for lufthavna, og bestemmes i detaljreguleringsplaner. Det stilles krav til detaljreguleringsplaner for alle byggeområder.

10 03 Beskrivelse av planprosessen Dato: Annonsert oppstart av planarbeid og tilskrevet partene Planprogram offentlig ettersyn Planprogram fastsatt Endret planavgrensning annonsert/ tilskrevet partene Offentlig ettersyn (1.gangsbehandling) Planprosessens spesielle sider Det har vært nedsatt en referansegruppe bestående av Tromsø kommune, Statens vegvesen, Troms fylkeskommune, Avinor og interesseforeningen Langnes handelspark. Partene har deltatt i arbeidsmøter og bidratt finansielt til utredningsarbeidet. Gruppen har vært ledet politisk av Tromsø kommune. Først ved leder av Byutviklingskomiteen, deretter ved Byråd for Byutvikling. Det har vært avholdt dialogmøter med Langnes bydelsråd. Folkemøte var gjennomført ved offentlig ettersyn av planprogrammet, og skal avholdes ved offentlig ettersyn av planforslaget. 04 Planvurdering Bakgrunn I kommuneplanens arealdel er Langnes definert som bydelssenter og avlastningssenter for handel, i tillegg til å være et område med store arealreserver til næringsformål. Langnes fremstår som et trafikalt knutepunkt, mellom Breivika, sentrum og flyplassen, og med bussterminalen i Giæverbukta. Nærheten til flyplassen preger også Langnes, og lufthavnas framtidsplaner legger premisser for arealbruken i planen. Områdereguleringslanen er motivert av behovet for framtidsretta løsninger for transportsystemet, en helhetlig arealbruk med rett virksomhet på rett plass, samt behovet for sammenhengende strukturer innenfor handels- og næringsområdet Langnes. Det gjelder infrastruktur i form av vegsystemet med kollektivtraseer, sammenhengende gang- og sykkelvegsystem, grønnstruktur og bebyggelsesstruktur.

11 For Langnes gjenstår et stort utbyggingspotensial i et moderat fortetta område, i samsvar med ambisjon om konsentrert byutvikling. Området har i lang tid vært under stort utbyggingspress, og kapasiteten på vegnettet setter en brems ned for framtidige utbyggingsplaner. Det har derfor vært sentralt å vurdere forholdet mellom utbygging, arealbruk og trafikk i planen. Illustrasjonen under viser prinsipielt hvilken tankegang som ligger bak planforslaget, og bak de vurderingene som er gjort i planprosessen. Skisse som viser planområdets ulike soner, med prinsipper for arealbruk og potensial for endret bruk. Planforslaget baserer seg i stor grad på de innledende tankene om området som gjenspeiles i figuren over, og ambisjonene som ble introdusert gjennom planprogrammet. Utredningsarbeidet har avdekket konsekvenser og avbøtende tiltak for gjennomføring, og planforslaget med kart og tilhørende bestemmelser er et resultat av utredningenes konklusjoner. I det videre gjøres rede for de vurderinger som ligger til grunn for planforslaget. Se planbeskrivelsen og vedlagte utredninger for mer utdypende informasjon. Stedsidentitet Ulike aktører har ulikt fokus når rammer for den videre utviklingen av Langnes legges gjennom områdereguleringsplanen. Det er et mål for planen at slike interesser forenes til beste for Langnes som sted, og til beste for byen. Planen skal være et robust verktøy for Langnes i

12 et tjue års perspektiv. Tilstøtende arealer Planen redegjør for forholdet til de arealer som grenser til planområdet. De viktigste arealene disponeres til flyplass, veger, næring og boligområder. Foto fra Langnes lufthavn med planområdet og Mortensnes i bakgrunnen (Foto Avinor). Avinor har, gjennom masterplan for Tromsø lufthavn Langnes, definert nødvendig forlengelse av rullebanen mot sør med tilhørende sikkerhetssone frem til Som følge av utvidelsen, og nye sikkerhetskrav til lufthavna, må dagens kulvert under flyplassen utvides og forsterkes. En konsekvens kan være at trafikken i dagens kulvert må reduseres, og ledes gjennom ny kulvert lenger sør. Utvidelsesplanene ivaretas i planforslaget. Vegnettet i områdereguleringsplanen tilpasses eksternt vegnett og tilkoplingspunkter. Vurderinger av hovedvegsystemet knyttet til fremtidig Kvaløyforbindelse og tunnel til Breivika ligger imidlertid utenfor planens mandat. Randsonen mellom boligområdene i øst og nærings- og forretningområdet skal ha kompatibel arealbruk. Det anses ikke å være særskilte hensyn å ta for tilgrensende næringsområder, mot nord og/eller sør. Landskap Ny bebyggelse tilpasses eksisterende naturlig og urbant landskap, ved å måtte forholde seg til byggehøyderestriksjoner gitt av lufthavna. Nye veger bygges i eksisterende traseer, eller bygges ned i terrenget, og vil ikke utfordre det overordnede landskapsbildet. Bebyggelsesstruktur Langnes skal fremstå som et moderne nærings- og handelsområde med arkitektoniske kvaliteter, og med en bebyggelsesstruktur som tar hensyn til sine omgivelser. Planen oppfordrer til robust materialbruk, åpne fasader og integrerte parkeringsløsninger.

13 Byggehøyder vurderes i detaljreguelringsplan, men bestemmes maksimalt av lufthavnas restriksjonsplan for hinderfri innflyvning. Forretningsbygg med ICA og SATS treningssenter med mer. Grønnstruktur Det er gjennomført en kvalitetsvurdering av eksisterende grønnstruktur. Planen anbefaler at enkelte grønne strukturer bevares og forsterkes, og at enkelte grønne områder kan bebygges. Planen søker å forene grønne strukturer og myke trafikanter ved å legge gang- og sykkelveger i grønne miljø, samt å oppfordre til beplantning i vegsystemet. Forslag til grønnstruktur i planen er vurdert i forhold til naturmangfold, rekreasjon/lek/trivsel, gangdrag/veggrønt, buffer/siktakser, samt blå-grønn struktur/ overvannshåndtering. Det er registrert en lokalitet for rødlistearten Lappmarihånd, over tunnelinnslaget mot sentrum. Byggeområdet for kontor og forslag til gang- og sykkelveg skal ta hensyn til arten, slik at den fortsatt kan ha gode vekstvilkår. Under befaring med fylkesmannen ble imidlertid ikke arten funnet. Foto fra befaringer nord og sør i planområdet, og av Lappmarihånd. Offentlige tjenester Langnes rolle som avlastningssenter, bydelssenter og knutepunkt, tilsier at dette skulle være en ideell lokalitet for en rekke offentlige og private tjenester. Støynivået i store deler av planområdet begrenser utnytting til støyømfintlige formål som barnehage og skole, men det er allerede god skoledekning i bydelen for øvrig. Områdereguleringsplanen legger opp til at det vil måtte påregnes å regulere areal til barnehage ved planer for større boligprosjekt i randsonen. For øvrig legges det til rette for muligheten for å opprettholde og forsterke bydelsfunksjoner i og i umiddelbar nærhet til kjøpesentrene ved regulering til offentlig/privat tjenesteyting.

14 Det reguleres et nytt byggeområde for offentlig tjenesteyting lengst øst i planormådet, mellom Erling Kjeldsensveg og Heilovegen. Dette kan være en gunstig lokalitet for bygg til helse- og omsorgsformål (Jf. Kommunens strategi for helsebygg). Universell utforming Områdereguleringsplanen regulerer et sammenhengende gang- og sykkelvegsystem, som sikrer bedre fremkommelighet for alle myke trafikanter. I samsvar med kommuneplanens arealdel stilles det krav om at universell utforming skal vurderes særskilt i hver enkelt detaljplan. Klima Økt nedbørsintensitet gir økt behov for åpne traseer for overvann, bevaring av grønne flater og naturlig vegetasjon for fordrøyning, samt snødeponi. Det ligger til grunn for grønnstrukturen som foreslås i planen. Fremtidig bebyggelse skal vurderes i forhold til lokalklima i detaljreguleringsplan. Det skal tas hensyn til vindforhold og solskyggevirkning. Kulturminner Troms fylkeskommune, Kulturetaten, har foretatt forundersøkelser i form av befaring sør i planområdet, høsten Det ble ikke registrert automatisk freda kulturminner som kommer i konflikt med reguleringsplanen. Hovedgården til Workinn på Langne søndre er identifisert i et kulturhistorisk register som det gamle Amtsykehuset fra 1815, som tidligere sto i Tromsø sentrum. Eventuelt vern avklares gjennom kommunens kulturminneplan. Områdereuelringsplanen viderefører gårdseiendommen til landbruksformål. Foto av det gamle Amtsykehuset i Tromsø på slutten av 1800-tallet (Tromsø bymuseum), og foto fra SEFRAK-registeret som viser bygningen i 1991 på Langnes søndre. Støy Langnes er belastet med støy fra to støykilder; flystøy og støy fra veg. Planområdet ligger i rød og gul sone for flystøy. Rød flystøysone

15 er en forbudssone for støyfølsomme formål som er svært vanskelig å avbøte. I gul sone kan bygging av støyfølsom bebyggelse tillates under visse forutsetninger. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser for bygging i støysoner som skal følges i kommende detaljreguleringsplaner i området. Ved en utvidelse av lufthavnas rullebane mot sør endres støybildet, og rød støysone utvides over Langnes søndre. Områdereguleringsplanen legger fremtidig støybilde som hensynssone i plankartet. Flystøysoner klippet fra Masterplan for Tromsø lufthavn Langnes. Til venstre vises dagens støysituasjon (2006), og til venstre vises antatt støysituasjon for 2050 etter utvidet rullebane sørover. Avfall Avfallshåndtering skal vurderes i alle detaljreguleringsplaner med bebyggelses- og anleggsformål i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanen. Det reguleres for returstasjon for husholdningsavfall på arealer nedenfor Langnesbakken. Returstasjonen skal bygges med tak. Illustrasjon som viser mulig utforming av returstasjon (Byutvikling). Energi Langnes inngår i konsesjonsområdet for fjernvarme, og nyere bygg innad i planområdet skal være oppført med tilknytningsmulighet til fjernvarmeanlegg. Det tillates etablering av varmegjenvinningssentral for fjernvarme til Langnesområdet innenfor alle byggeområder avsatt til nærings- og

16 forretningsformål. Vann og avløp Det synes å være god kapasitet på VA-nettverket i planområdet. Hovedvannledningen med en rekke forsyningsarmer går gjennom planområdet fra flyplassen til Langnes søndre. Kommunen ønsker å utrede mulighet for å flytte hovedvannledningen på sikt, men det ligger såpass langt frem i tid at det ikke er lagt inn som premiss i områdereguleringsplanen. Det betyr en begrensning på bebyggelse nær traseen i planperioden. Kommuneplanen beskriver avløpshåndteringen som akseptabel i dette området. Separering av vann og avløp for nedre Langnes er ivaretatt. Økt urbanisering med harde flater kan gi vesentlige økninger i avrenning av nedbør som igjen kan føre til overskridelse av kapasiteten til nedeforliggende overvannsystem. Områdereguelringsplanen sikrer åpne bekkeløp og grønne overflater for fordrøyning. Havnivåstigning Vegsystem i planen som legges ved sjøkanten må forholde seg til prognose for antatt maksimal stormflo ved utforming av vegløsning, og samtidig være utformet såpass robust at det takler høye vannstander langt hyppigere enn returperioden for stormflo (Maks c+ 3,22). For nye byggeområder ved sjøkanten tillates ikke bebyggelse under c+4. Boligbebyggelse Boligformål foreslås på to lokaliteter i randsonen mellom handels- og næringsområdet og boligområdene i øst. Hensikten med å trekke bolig nærmere handels- og næringsområdet er tanken om blandet bruk for mer bymessig bebyggelse, aktivitet gjennom døgnet, og muligheten for å utnytte Langnes som bydelssenter med sentralt beliggende boliger. Det følger en støyanalyse til områdereguleringsplanen, som viser hvorvidt det er mulig å realisere bolig iht. støykravene i

17 kommuneplanens arealdel. Planforslaget baserer seg på resultater fra analysen, i tillegg til andre vurderinger av bokvalitet. Detaljplaner for bolig skal dokumentere tilstrekkelig uteoppholdsarealer til lek og støyverdier iht. kravene i kommuneplanens arealdel. Planen regulerer for bolig i kombinasjon med andre kompatible formål som kontor, forretning, tjenesteyting og hotell. Kombinasjonsformål med bolig foreslås for eiendommene i nord-øst som i dag er benyttet til forretning for blant annet Biltema og Kiwi (B/T/F1), og kontorbygg i Alkevegen 14 (B/T/K1), samt eiendommen ved Scandic Hotell (B/T/K2 og B/K/H1). Planforslaget indikerer et antall boenheter på , noe som ikke skulle utfordre kapasiteten på bydelens barneskoler. Bydelen har i dag byens beste barnehagedekning, men etter som dekningsgraden totalt sett stadig utfordres stilles det krav om regulering til barnehage for større boligprosjekter. Barn og unge Forhold for barn- og unge vil forbedres med realisering av de grepene for gående og syklende som foreslås i planen. Trafikksikkerhet ligger til grunn for forslaget, mht. anbefalte kryssløsninger og separate traseer. Friområdet mellom Heilovegen og Erling Kjeldsensveg gir en rekreasjonsverdi og mulighet for lek i naturlig skog. Grønnstrukturen vest for B/T/F1 likeså. Krav til uteoppholdsarealer og lekeplasser sikres i detaljplaner som hjemler bolig. For øvrig er Langnes et handels- og næringsormådet som ikke legger opp til oppholdsrom for barn- og unge. Unntaket er Jekta storsenter som legger opp til en skaterampe i tilknytning til sitt inngangsparti. Forholdet til barn- og unge på Langnes må ikke vurderes isolert for planområdet. Øst for planen ligger store boligområder med lekeplasser, idrettsplasser og skoler med fritidstilbud. Næring og forretning Langnes er et viktig forretnings- og næringsområde i byen. Viktig fordi det er et stort område med mange virksomheter, det har en sentral lokalisering med god tilknytning til vegnettet, og fordi det huser attraktive virksomheter som er godt besøkt. Området har fremdeles arealer avsatt til bebyggelsesformål som ikke er bebygd, og representerer slik en viktig arealreserve for fremtidig næringsvirksomhet. Planområdet har i dag ca 550 daa næringsareal, tidligere regulert, eller avsatt i kommuneplanen. Området totalt er bebygd med ca %. Forretning utgjør ca % av bebygd areal.

18 Områdereguleringsplanen regulerer for ytterligere økning av næringsarealet på Nedre Workinn. Foto av kontorbygg som huser IT-bedriften Atea, og nye K1 kjøpesenter (Langnes handelspark). Ved behandling av kommuneplanens arealdel forelå en handelsanalyse som pekte på dillemma med Langnes som avlastningssenter (for handelskonsepter som ikke kan etableres i Tromsø sentrum). Realisering av de nye kjøpesentre på Langnes fører til at andelen forretning på Langnes overstiger andelen forretning i sentrum. Administrasjonen anbefalte en restriksjon på videre forretningsutbygging på Langnes. Kommunestyret ønsket ikke slik restriksjon, og vedtok at detaljhandel skulle tillates på hele Langnesområdet. Byrådet ønsker å videreføre kommunestyrets vedtak. I områdereguleringsplanen åpnes det derfor for forretning gjennom arealformål eller bestemmelser også utenfor definert avlastningssenter (Avlastningssenteret er definert mellom Alkevegen og Erling Kjeldsensveg/ tverrforbindelsen). Det understrekes likevel at forretning per i dag er mer regningssvarende enn annen type næring, og en konsekvens kan være at forretningskonsepter vil presse ut andre næringsaktører fra Langnesområdet. Transportsystemet Bakgrunn for transport I Tromsø kommunes klima- og energiplan legges et ambisiøst mål om redusert bilbruk og økt kollektivtransport. Områdereguleringsplanen søker å følge opp denne ambisjonen med økt tilrettelegging for kollektivtrafikk i vegnettet. Samtidig ønsket kommunestyret tiltak som kunne forbedre framkommeligheten for trafikk generelt mellom sentrum, Giæverbukta/ flyplassen og Breivika. Man lykkes i stor grad med å identifisere en slik løsning i planen. Noen brikker faller imidlertid utenfor planens mandat, det gjelder Kvaløyforbindelse og tverrforbindelsen i tunnel. Dette krever separate utredningsprosesser, men planforslaget er ikke til hinder for framtidige tilkoblingsmuligheter. I reguleringsplan for Jekta storsenter er det forutsatt en kopling fra handelsparken til tverrforbindelsen, RV 862 Erling Kjeldsensveg, som avbøtende tiltak og rekkefølgekrav til utbyggingen av senteret. Ærfuglvegen (og Karlsøyvegen) skal forlenges til ny rundkjøring på tverrforbindelsen.

19 Kommunestyret vedtok i forbindelse med prinsippsak for Åslia Vest i 2011 (53/11) at koplingen mellom handelsparken og tverrforbindelsen skulle videreføres til Huldervegen og Workinnrundkjøringen for best mulig avviklingseffekt (Se skisse under bakgrunn). Resultatet ble at ny internveg/ærfuglvegen, Rv862 Erling Kjeldsens veg og Huldervegen kobles i en firearmet rundkjøring. Dette nye krysset på Rv862 Erling Kjeldsens veg erstatter dagens kø- og ulykkesutsatte kryss ved Heilovvegen lengre øst, og dette krysset stenges. Dette legges til grunn i områdereguleringsplanen. Hovedvegsystemet I utredningsarbeidet for transportsystemet er en rekke alternative løsninger vurdert med hensyn til avviklingsforhold, fremkommelighet for buss, kryssløsninger, forhold for gående og syklende mm (Se vedlagte transportutredning og/eller planbeskrivelsen). Hovedvegsystemet består av stamvegen gjennom området, fra Breivika til flyplassen, og en rekke koplingspunkt til lokalt vegnett. For et godt resultat er hovedveg og lokalvegnett vurdert i sammenheng. Planforslaget er basert på utredningens sammenligningsalternativ med kulvert (Alternativ B2 i utredningen/planbeskrivelsen), som representerer den beste løsninga for området på relativt lang sikt (>20 år), samtidig som det sikrer utviklingsmuligheter på lengere sikt (Jf. tunnel til Breivika og Kvaløyforbindelse). Hovedgrepet for transportsystemet i planforslaget er å separere trafikken utenom Giæverbukta, som i dag fremstår som en flaskehals i rushtrafikken. Planen regulerer for en sammenhengende ny ringvegtrasé fra handelsparken, til ny rundkjøring på Erling Kjeldsensveg/tverrforbindelsen, via Workinnrundkjøringen og mot flyplassen, i ny kulvert under fremtidig rullebane i sør. Slik sikres et parallelt system fra Langnes mot flyplassen, og hovedstrømmene fra Breivika og sentrum kan ledes utenom Giæverbukta. Skissen under viser de nye veglenkene/feltene på lokalt vegnett med svart farge (Flere av disse lenkene er allerede vedtatt eller under planlegging). Rød linje viser den nye veglenken syd for dagens kulvert, og redusert trafikk gjennom dagens kulvert (Fra fire til to felt).

20 Skisse som viser sammenligningsalternativet med kulvert, B2 (Illustrasjon ved Sweco). Kollektivsystemet På kort sikt vil planforslaget innebære at den generelle fremkommeligheten i området blir forbedret, og dette vil også bussene nyte godt av. På lengere sikt, når hovedvegen omprioriteres med ny lenke syd for flyplassen kan kollektivtrafikken prioriteres med egne felt i eksisterende traseer både på Erling Kjeldsensveg/ tverrforbindelsen og Kvaløyvegen (Regulert i planen). Inn- og utkjøring fra bussterminalen forenkles. Dette er lagt til grunn i planforslaget, og det er grunn til å anta at dette er løsninger som kan gi grunnlag for å søke om midler fra Belønningsordningen for kollektivtransport. Skisser som viser løsninger for kollektivprioritering i planen.

21 Kollektivterminalen i Giæverbukta videreføres på dagens lokalitet. Planen regulerer ikke detaljer for utforming, men fylkeskommunens paralelle utredning konkluderer med behov for en sentraløy med bedre forhold for myke trafikanter. Det kan være grunnlag for å vurdere integrerte publikumsfunksjoner i byggetrinn 2 for Langnes handelspark sør, K1- senteret. Her må imidlertid forholdet til hovedvannledningen løses. Gang- og sykkel Systemet for myke trafikanter kan deles opp i to ulike funksjoner som er delvis overlappende: Lengre gjennomgående ruter som binder vesentlige deler av byen sammen (Jf. Sammenhengende sykkelvegnett). De mest utpregede av disse er tegnet på nedstående kart. Lokale, kortere ruter, som gir forbindelse internt i området og til områder rundt. Disse vil være fortau langs gate, gang og sykkelveger og grusede stier gjennom grøntområder. Skisse som viser lengre gjennomgående ruter for gående og syklende. Kryssløsninger er delvis regulert i planen, delvis må dette bestemmes gjennom detaljreguelringsprosesser. Områdereguelringsplanen legger til rette for planskilte løsninger som gangbru og/eller undergang i tilknytning til hovedveg, og tilrettelagt kryssing i plan på lokalt vegnett (signalregulering, opphøyd gangfelt, midtrefuge). Lokalt vegnett Områdereguleringsplanen legger opp til et lokalt vegnett med god prioritering av gående og syklende, samt bedre fremkommelighet for bussen. Det vil si at vegsnittene gjøres bredere i planen enn de er i

22 dag. Det gjør det mulig med kollektivfelt på enkelte steder, og fortau, sykkelfelt eller gang- og sykkelveg i et finmasket system. Se planbeskrivelsen for mer om konkrete veger i planen. Gjennomføringsøkonomi Det er foretatt en opplisting av nødvendige tiltak for utbedring av vegnettet koplet til konkrete byggeområder og/eller offentlig ansvar. Denne forventes fulgt opp i kommende detaljreguleringsplaner. Se rekkefølgebestemmelser og planbeskrivelsen. Listen er omfattende, men det planlegges for et stort område, med flere trafikale utfordringer. Tiltak knyttet til sekundært og lokalt vegnett forutsettes løst før konkrete byggeområder kan realiseres. Det er svært sentralt å få realisert den nye internvegen gjennom handelsparken, samt koplingen mellom handelsparken, tverrforbindelsen og Huldervegen for avbøtende effekt for trafikkavviklingen på kort sikt. Tiltak for gående og syklende må også prioriteres høyt. Det store tiltaket på stamvegen forutsettes løst av staten gjennom Nasjonal transportplan, og har derfor en lengere tidshorisont. Byråden frykter at staten ikke kommer opp med ytterligere midler som eier av stamvegen gjennom området, enn det som kan reises gjennom en bypakke for Tromsø. I denne omgang ser det ut til at dette må utvikles ved hjelp av de planleggingsmidlene som er satt av i Tromsøpakke III (48 mill. kroner). Dette er en avtale mellom Statens vegvesen, Troms Fylkeskommune og Tromsø kommune som har en varighet de neste fire år. Regjeringens framlagte klimamelding slår fast at all trafikkvekst i de store byene skal møtes med tiltak for kollektivtrafikk og gang/sykkel. Områdereguleringsplanen for Langnes inneholder betydelige tiltak for disse reisemidlene. Områdeplanen bør derfor etter byrådens mening utløse betydelige midler fra belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det er viktig at områdeplanen for Langnes følges opp med detaljreguleringsplaner for trafikkanleggene på Langnes, samt nødvendig grunnerverv og innløsningskrav til trafikkareal. ROS Risiko- og sårbarhetsforhold er vurdert i eget skjema med tilhørende tekstdokument. Flere av temaene i ROS-vurderingen er vurdert i planbeskrivelsen. Det er ikke avdekket spesielle forhold som krever stor aktsomhet utover det som er beskrevet ovenfor. Nødvendige avbøtende tiltak og krav til nærmere utredninger i detaljregueleringsplaner fremkommer av planens bestemmelser. Store deler av planområdet ligger i soner med marine strandavsetninger, og det stilles derfor krav til nærmere grunnundersøkelser for områder under marin grense.

23 05 Vurdering av merknader og evt. innsigelser Innkomne merknader ved offentlig ettersyn av planprogrammet var behandlet ved fastsetting av planprogrammet. Innspillene fra den fasen er innarbeidet i planforslaget. Øvrig merknadsbehandling følger etter vedtak om utsendelse av planforslaget til offentlig ettersyn. 07 Konklusjon Forslaget til områdereguleringsplan er en helhetlig og robust plan for arealbruk og transportsystemet på Langnes. Planprogrammets krav til utredninger er etterfulgt. Planforslaget følger opp kommunestyrets vedtak om å legge til rette for utvidelse av handelsarealet på Langnes. Planen setter av areal og viser plassering for viktig utvidelse av veganlegg innenfor et 20-års perspektiv.