Sjøfartsdirektoratet. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Transkript

1 Sjøfartsdirektoratet Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

2 Forord Sjøfartsdirektoratets visjon er «Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø» og direktoratets overordnede mål er «En attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og mate rielle verdier». Fra 1. januar 2012 ble Sjøfartsdirektoratet slått sammen med Skipsregistrene. I tråd med regjeringens maritime strategi, skal vi sammen jobbe for at NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre, og drive aktiv markedsføring av Norge som flaggstat for både norske og utenlandske redere. Sikre og miljøvennlige fartøy er blant Sjøfartsdirektoratets viktigste mål. Derfor vil vi legge større vekt på aktiv forebygging av ulykker og vi skal være en synlig og tydelig pådriver i internasjonalt regelverksarbeid. Vi skal videreutvikle risikobasert tilsyn, slik at innsatsen rettes mot områder som gir størst gevinst på sikkerhet og miljø. Sjøfartsdirektoratet skal fortsette sitt aktive engasjement for godt kvalifiserte sjøfolk med gode arbeids- og levevilkår. Et godt omdømme er viktig for direktoratets troverdighet som tilsynsmyndighet og skipsregister, samt for å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor vil vi legge stor vekt på å yte god service til våre brukere. I denne brosjyren kan du lese om det vi vil ha et spesielt fokus på i årene framover. Olav Akselsen Sjøfartsdirektør 2 //

3 Sjøfartsdirektoratet ansvar og myndighet Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorganet for arbeidet med sikkerhet på norskregistrerte fartøy og utenlandske fartøy i norske havner. Direktoratet er underlagt Nærings- og handelsdepartementet (NHD), og aktivitetene blir bestemt av politiske vedtak, bevilgninger, bestillinger, samt internasjonale forpliktelser. Havrettstraktaten legger til grunn at tilsyn med fartøys sikkerhet først og fremst er en forpliktelse for den stat hvor skipet er registrert (flaggstaten). I Norge er det Sjøfartsdirektoratet som er det utpekte tilsynsorganet. I tråd med internasjonale avtaler, gjennom fører direktoratet også tilsyn med utenlandske fartøy som anløper norske havner. Sjøfartsdirektoratets visjon er «Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø» og direktoratets overordnede mål er «En attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og mate rielle verdier». Blant direktoratets hoved oppgaver er: føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord og utstede sertifikater for sjøfolk forvalte nettolønnsordningen føre tilsyn med norskregistrerte fartøy og deres rederier, samt utstede sertifikater føre tilsyn med utenlandske skip i norske havner utvikle norsk og internasjonalt regelverk registrering av skip og rettigheter i skip, markedsføre Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) og Norsk ordinært skipsregister (NOR) registrering og oppfølging av ulykker 3

4 I saker som gjelder forurensing fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Miljøvern departementet (MD). Sjøfartsdirektoratet samarbeider med og bistår Kystverket med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Direktoratet bistår Petroleumstilsynet (Ptil) i tilsynsarbeidet med flyttbare innretninger på norsk sokkel. I tillegg bistår direktoratet politiet ved etterforsk ning av eventuelle straffbare forhold i tilknytning til skipssikkerhetsloven, samt Statens havarikommisjon for transport (SHT) i forbindelse med undersøkelser av ulykker. Kontrollen av dokumentasjon utføres i hovedsak av personell på hoved kontoret i Haugesund, og inspek sjonene i det alt vesentlige av direk toratets stasjoner langs kysten. I tillegg utfører stasjoner og hovedkontor revisjoner av fartøy, rederi, klasseselskap, godkjente foretak og andre som utøver tilsynsoppgaver på vegne av direktoratet. Dette gjøres gjennom systemrevisjoner, vertikale revisjoner, uanmeldte tilsyn og periodiske kontroller. Sjøfartsdirektoratet skal bidra med aktiv markedsføring av Norge som en attraktiv flaggstat. Direktoratet skal videre sikre rettsvernet ved korrekte og oppdaterte registre i NIS og NOR. Sjøfartsdirektoratet prioriterer det internasjonale arbeidet høyt og har en ledende rolle på Norges vegne i en rekke internasjonale organer. Hovedtyngden av regelverksutviklingen i skipsfarten foregår i internasjonale organer som FNs maritime organisasjon IMO (International Maritime Organization), ILO ( International Labour Organization) og EMSA (European Maritme Safety Agency). Som en av verdens ledende sjøfartsnasjoner ønsker Norge å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og direktoratet har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt i nternasjonalt regelverk. Vedtak i EU og andre skipsfartsorganisasjoner får stadig større betydning for det norske maritime regelverket, og Sjøfartsdirektoratet har en viktig oppgave blant annet med å sikre god oppfølging og tilpassing nasjonalt når internasjonale regler skal gjennomføres i norsk regelverk. 4 //

5 I tillegg til det internasjonale regelverksarbeidet, utvikler også Sjøfartsdirektoratet et omfattende nasjonalt regelverk. Direktoratet forvalter i dag en rekke nasjonale lover og om lag 130 forskrifter, noe som sammen med de internasjonale reglene er et av de største regelverkene i staten. Direktoratets tilsynsansvar omfatter ulike fartøytyper som lasteskip, offshorefartøy, passasjerfartøy, fiske fartøy, flyttbare innretninger offshore og fritidsfartøy. For NIS-fartøy er klasseselskaper gitt myndighet til å opptre på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Norge har i dag avtale med sju ulike klasseselskaper. Sjøfartsdirektoratet driver omfattende holdningsskapende og forebyggende arbeid for å fremme en aktiv sikkerhetskultur til sjøs. I denne sammenheng vises det blant annet til Sjøsikkerhetskonferansen, møter med brukerne, deltakelse på konferanser og messer, kampanjer, Vis sjøvett, Velferdstjenesten og aktiv bruk av egne kommunikasjonskanaler. 5

6 // Samarbeid på tvers av avdelinger og stasjoner er ofte nødvendig og gir gode resultater. Fra v: Lasse Karlsen, Anita Strømøy, Jan Ekeb Vårt verdigrunnlag Integritet Vi arbeider for å opprettholde et gjensidig og godt tillitsforhold med våre brukere. Dette skal kjennetegnes ved objektiv og korrekt saksbehandling, gjensidig informasjonsutveksling og forutsigbarhet. Ansvarlighet Vårt ansvar er å utvikle regelverket i den hensikt å øke sikkerhetsnivået. Vi samarbeider for bedre sjøsikkerhet med den maritime næringen i Norge, med andre lands sjøfartsmyndigheter og i internasjonale fora. Det er rederienes ansvar at gjeldende regler fullt ut følges på det enkelte fartøy. Lojalitet og åpenhet Vår lojalitet er først og fremst til sjøsikkerheten og de lover og regler som 6 //

7 n Ekeberg, Trond Kvande, Veronica Andersen Haugan, Cathrine Grimstvedt, Tor-Ole Johansen og Kjell Drabløs. gjelder på området. Alle ansatte i direktoratet skal vise åpenhet og respekt overfor brukere og kolleger. Trygghet Vårt arbeidsmiljø skal skape trygghet, trivsel og forutsigbarhet for alle ansatte. De ressurser enkeltpersoner besitter skal brukes og utvikles positivt i sikker hetsarbeidet. Våre medarbeidere skal gis mulighet til utvikling gjennom tillit, ansvar og klare mål. Service God service innebærer at vi gir presise svar så raskt som mulig og gjør nødvendig informasjon lett tilgjengelig gjennom våre kommunikasjonskanaler. Forutsigbarhet og tilgjengelighet for våre brukere er viktig for et positivt samarbeid. 7

8 Strategiplan Visjon: Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Overordnet mål: En attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og mate rielle verdier Sjøfartsdirektoratet skal være en sentral og synlig aktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Hovedoppgaven er å bidra til at alle forhold knyttet til sikkerhet, miljø og skips registrering ivaretas på en betryggende måte, slik at fartøy kan seile. Direktoratets arbeid skal være forankret i regjeringens maritime strategi og bidra til at Norge er en verdensledende maritim nasjon. Direktoratet skal bidra til at det norske flagget er attraktivt for norske og utenlandske redere, eiere og de som arbeider om bord. Sjøfartsdirektoratets arbeid bygger blant annet på skipssikkerhetsloven. Denne slår fast at rederiet er ansvarlig for at driften av skip skjer i samsvar med lover og regler, og at det etableres sikkerhetsstyringssystemer som ivaretar dette. Loven gir Sjøfartsdirektoratet adgang til å bruke ulike kontrollformer som metode i tilsynsarbeidet. Sjøfartsdirektoratet vil i større grad legge vekt på etterlevelse av sikkerhetsstyringssystemer og aktiv forebygging av ulykker. Større fokus på sikkerhetskultur og sikkerhetsstyringssystemer og mindre på detaljkontroll i tilsynsarbeidet er også i samsvar med den internasjonale utviklingen. 8 //

9 Sjøfartsdirektoratet skal bidra til økt fokus på sikkerhetsstyring hos alle som driver maritim aktivitet. Målet for denne strategien er å videreutvikle risikobasert tilsyn, slik at innsatsen rettes mot de områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst. Gjennom analyser og kunnskap skal innsatsen tilpasses risikobildet. Det er rederiet som har ansvar for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratet vil prioritere økt tilsyn overfor de rederier og fartøy som ikke overholder regelverk og ikke tar sikkerhetsarbeidet alvorlig. Risikobasert tilsyn vil derfor være førende for Sjøfartsdirektoratets mål og strategier. Målet for dette arbeidet er kontinuerlig bedring av sikkerheten. 9

10 Mål og strategier Mål 1 Godt kvalifiserte sjøfolk med gode arbeids- og levevilkår Direktoratet skal følge opp bemanning, sjøfolks kvalifikasjoner og føre tilsyn med arbeids- og levevilkårene om bord. I samarbeid med næringen skal det gjennomføres holdningsskapende arbeid for å fremme sikkerhetskulturen i næringen. Direktoratet skal utvikle brukervennlige og effektive løsninger for utstedelse og fornyelse av personlige sertifikater. Refusjonsordning for sysselsetting av sjøfolk forvaltes i henhold til Nærings- og handelsdepartementets retningslinjer. En moderne og effektiv velferdstjeneste tilpasset nye løsninger skal bidra til gode levevilkår. Dette måles blant annet gjennom: revisjoner av utdanningsinstitu sjoner i henhold til plan saksbehandlingstid av personlige sertifikater skal ikke overstige 4 uker gjennomføre sikkerhetskampanjer innføring av nytt internasjonalt regelverk om arbeids- og levevilkår for sjøfolk (MLC) og tilsyn av dette 10 //

11 // Bow Sirius 10. Bidrag til fotokonkurransen for sjøfolk. Fotograf: Almanh A. Hernal. Mål 2 Sikre og miljøvennlige fartøy Risikobasert tilsyn skal være førende for Sjøfartsdirektoratets arbeid. Det skal gjennomføres lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering. Videre foretas det revisjon og oppfølging av aktuell maritim virksomhet. Brukervennlige IT-løsninger for tilsyn og systematisering av funn ved tilsyn, skal videreutvikles. Direktoratet skal være en pådriver for å redusere forurensing fra fartøy. Sjøfartsdirektoratet skal være åpen for innovative tekniske og operasjonelle løsninger. Dette måles blant annet gjennom: oppfølging av arbeid med risikobasert tilsyn vil bli gjennomført når utredningen om dette er sluttført redusere antall tilbakeholdte fartøy ved flaggstats- og havnestatskontroll Norge skal være blant de 10 øverste på White-list (Paris MoU) innen 2015 utføre havnestatskontroll og vertsstatskontroll av tildelte fartøy i henhold Paris MoU revisjoner og andre tilsyn av aktuell maritim virksomhet i henhold til plan årlige kampanjer mot utvalgte fartøytyper årlig stikkprøvekontroll av bunkers og ballastvann alle fartøy som oppfyller kravene til sertifisering skal få dette til rett tid tilrettelegging for økt bruk av stikkprøvekontroll i sammenheng med sertifisering og inspeksjon av nybygg/ombygginger nedgang i person- og fartøysulykker nedgang i regelbrudd 11

12 Mål 3 NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre Sjøfartsdirektoratet skal ivareta funksjonen som realregister. Registrering sikrer rettsvernet og ivaretas ved korrekte og oppdaterte registre. Dette måles blant annet gjennom: dokumenter mottatt til registrering behandles samme dag kvalitetssikre at dokumenter tilfredsstiller de krav som følger av bestemmelser i lov og forskrifter samkjøre data fra andre offentlige registre ved løpende oppdatering, samt ved bulkvask // Island Wellserver er registrert i NOR. Fotograf: Harald M. Valderhaug. 12 //

13 Mål 4 Klart, brukervennlig og lett tilgjengelig regelverk Direktoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i internasjonalt regelverksarbeid. Egen regelverksutvikling skal baseres på innspill, erfaring og konsekvensanalyse. Direktoratet ønsker å utvikle Sjøfartens ABC der: Sjøfartens A skal strukturere og forenkle forskriftsverket slik at dette blir mer tilgjengelig, Sjøfartens B skal registrere forvaltningspraksis som gjør det mulig å knytte avgjørelser til de enkelte forskriftene, og Sjøfartens C som en veileder til A og B. Regelverket skal gjøres tilgjengelig på nett baserte løsninger. Dette måles blant annet gjennom: utvikle Sjøfartens ABC i løpet av planperioden restrukturering av aktuelt regelverk skal være gjennomført innen 2013 gjennomføre nytt internasjonalt regelverk i norsk rett innen gitte frister nytt regelverk for fartøy under 24 meter aktiv deltakelse i relevante inter nasjonale organ 13

14 // Arbeid med forebygging av ulykker skjer bl.a. gjennom ulike kampanjer. Mål 5 Kvalitet i alle ledd Direktoratet skal ha et sertifisert kvalitetsstyringssystem. Kunnskap fra analyser og holdningsskapende tiltak skal formidles i aktuelle fora. Direktoratet skal ha fokus på kontinuerlig oppfølging, forbedring og effektivisering av tjenestene. Medarbeiderne skal yte service hvor åpenhet og tilgjengelighet er viktig. Direktoratet skal kommunisere på et klart og brukervennlig språk. Saksbehandling skal følge lover og regler som gjelder for forvaltningen. Dette måles blant annet gjennom: sertifisert kvalitetsstyringssystem for direktoratets operative enheter skal være på plass innen mai 2012 oppdatert og brukervennlig serviceerklæring saksbehandlingstiden skal være i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og direktoratets serviceerklæring direktoratets språkprofil skal følges ingen saksbehandlingsfeil som fører til omgjøring av vedtak, tilbakehold av skip eller tap av rettsvern og prioritet ta i bruk nytt system for personlige sertifikat, refusjonsordningen og nytt saks-arkivsystem i 2012 ingen misligheter eller brudd på reglene om offentlige anskaffelser tiltak for forbedring og forenkling av våre tjenester overfor den maritime næringen arrangere Sjøsikkerhetskonferansen årlig holdningsskapende arbeid og kampanjer 14 //

15 // Sjøfartsdirektoratet vant HMS pris: Sjøfartsdirektør Olav Akselsen (bakerst til venstre) med et knippe av sine medarbeiderer. Fra venstre: Cecilia Girard, Ann Karin Fosse, John Malvin Økland, hovedverneombud Stine Nerbø med statuetten, Helena Helgesen, José Ventura, Svein David Medhaug, John Kristian Fosen og Kristine Breistrand. Mål 6 - Attraktiv arbeidsplass Medarbeiderne er direktoratets viktigste ressurs. Direktoratet skal ha et systematisk HMS-arbeid med fokus på et godt arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Rekruttering av personer med riktig kompetanse og systematisk utvikling av ansattes kompetanse er avgjørende for å nå målene i strategiplanen. Det skal legges til rette for personlig og faglig utvikling, samt attraktive og fleksible løsninger tilpasset den enkelte ansattes livsfase. Direktoratet skal være brukerrettet, ha fokus på mål, resultater, samarbeid og samordning, kompetanse, læring og utvikling, samt medbestemmelse og medvirkning. Dette måles blant annet gjennom: aktiv bruk av kompetansestyringssystemet (KOMPIS) mulighet for kompetanseutvikling og aktiv bruk av stipendordningen utarbeide og gjennomføre en plan for parallelle karriereveier ansatte med tilretteleggingsbehov skal, om mulig, tilbys tilpassede løsninger gjennomføre lederutviklingsprogram i henhold til plan sykefraværet skal være lavere enn gjennomsnittet i statlig forvaltning det skal gjennomføres systematisk HMS-arbeid kartlegge årsaksforhold ved opphør av arbeidsforhold 15

16 // Omdømmebygging skjer blant annet gjennom god kommunikasjon med brukerne. Mål 7 Godt omdømme Et godt omdømme er viktig for direktoratets troverdighet som tilsynsmyndighet og skipsregister, samt for å rekruttere og beholde medarbeidere. Et godt omdømme er også viktig for at Norge skal framstå som et kvalitetsflagg og være et konkurransedyktig og attraktivt alternativ for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Godt omdømme er en klar forventing fra våre overordnede myndigheter og den maritime næring. Omdømme er brukernes og samfunnets opplevelse av kvaliteten på våre tjenester, og er derfor en sum av øvrige hovedmål. Direktoratet ønsker en aktiv kommunikasjon med våre brukere, tilby gode elektroniske løsninger, korrekt saksbehandling og bidra til en enklere og mer samordnet maritim forvaltning. Dette måles blant annet gjennom: jevnlige brukerundersøkelser aktiv kommunikasjon med våre brukere i samsvar med kommunikasjonsplan høy grad av service videre utvikling av brukervennlige nettsider 16 //

17 Et brukervennlig direktorat Elektronisk innsending av tegninger Sjøfartsdirektoratet gikk i mars 2012 over til elektronisk tegningsbehandling. Det betyr at direktoratet nå oppfordrer næringen til å sende inn tegninger elektronisk, som vedlegg til epost. Det vil være mer brukervennlig, og forventes å gjøre saksbehandlingen raskere og mer effektiv. I tillegg vil elektronisk innsending av tegninger gi en miljøgevinst, på grunn av færre papirkopier. Det er nå bare behov for papirkopi av tegninger som skal være slått opp i fartøyet. Elektronisk innsending av skjema Fra mars 2011 har brukerne våre kunne benytte vår nye elektroniske skjematjeneste. Ved innlogging via den offentlige portalen Altinn er det mulig å sende inn en rekke skjema knyttet til saksområdene fartøy eller ulykker. Nye typer skjema blir fortløpende tilgjengelig for elektronisk innsending. Det er fremdeles mulig å fylle ut og sende inn skjema via brev, men stadig flere benytter seg av anledning vi gir til å fylle ut på nettet på grunn av fordelene dette gir. Ved å gå inn på og viderepå linken Skjema, finner du ut hvilke skjema som kan fylles ut og sendes elektronisk. Her finner du også link til innlogging på Altinn. Søknad om personsertifikater Fra siste kvartal 2012 åpnes det også for at sjøfolk kan søke om personlige sertifikater via vår elektroniske skjematjeneste, ved innlogging via Altinn. Dette vil kunne gi en raskere og mer oversiktlig behandling av søknadene, til beste for brukerne våre. Nødvendig dokumentasjon på kvalifikasjoner fra sjømannslege, utdanningsinstitusjoner og rederi, sendes fra disse til vår database og samordnes med søknaden om personlig sertifikat. Gebyret for sertifikatet kan betales på nettet samtidig med innsending av søknaden, noe som reduserer saksbehandlingstiden ytterligere. Refusjonsordningen for sjøfolk Fra og med 6. termin 2012 vil seks søknadsskjema i refusjonsordningen slås sammen til ett elektronisk skjema, som gjøres tilgjengelig i vår skjematjeneste, ved innlogging via Altinn. Skjemaet veileder søker til korrekt utfylling og dokumentasjon. Elektro nisk innsending av skjema via Altinn vil også gi bedre kvalitet i saksbehandlingen, kortere saksbehandlingstid og mulighet for elektronisk svar, til beste for våre brukere. 17

18 Økt kunnskap sikrere båttur Det er viktig å utøve godt sjømannskap når du er på sjøen. Gjennom pensum til båtførerprøven får du kunnskap om hva som er godt sjømannskap, hvordan båten håndteres og hvilke regler som gjelder til sjøs. Ved å bestå båtførerprøven får du båtførerbeviset. Kurs i båtførerprøven er ikke obligatorisk, men det kan likevel være lurt å ta dette i forkant av eksamen. Båtførerbeviset er obligatorisk for personer født i 1980 eller senere, og som skal føre båt med lengde over 8 meter eller motor med 25 HK eller mer. Likevel oppfordrer Sjøfartsdirektoratet at alle som skal føre fritidsbåt tar båtførerprøven. Det er firmaet Norsk Test AS som har en oversikt over hvor du kan avlegge båtførerprøven og som utsteder båt førerbevis på oppdrag fra Sjøfarts direktoratet. Du finner mer informasjon om båtførerbeviset på og 18 //

19 Glad i livet? Bruk flytevest! 19

20 // Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt har ansvaret for Sjøfartsdirektoratet sine nettsider. Her representert ved fra venstre: Lorna M. Dyrkolbotn, Hedda G. Vikse, Eilif Fjon, Steinar Haugberg og Dag Inge Aarhus. Sjøfartsdirektoratet på internett Sjøfartsdirektoratets nettside er direktoratets hovedportal på nett. Nye nettsider ble lansert 2. januar 2012 i forbindelse med sammenslåing av Sjøfarts direktoratet og Skipsregistrene. Målet med siden er å være en brukervennlig portal hvor direktoratets brukere finner relevant og nødvendig informasjon. De nye nettsidene er bygget opp rundt hovedtemaene sjøfolk, fartøy, ulykker/sikkerhet og miljø. I tillegg ligger regelverk, ulike rundskriv, ledige stillinger, høringer, nyheter m.m tilgjengelig. Vis sjøvett arbeider med å forebygge ulykker med fritidsbåter, og har en egen nettside Her finner du informasjon om båtførerprøven, 20 // leie av redningsvest, sjøvettreglene og annen relevant informasjon om sjøvett. Her kan du også bestille gratis informasjonshefter om sjøvett, og undervisningsmateriell til bruk i skolen. er fiskernes egen portal. På denne siden finner du viktig informasjon knyttet til regelverk, sjekklister, ulykkesforebyggende arbeid om bord og annen viktig sikkerhetsrelatert informasjon. Målet med å samle denne informasjonen for yrkesfiskeren, er å gjøre det lettere å forholde seg til regelverket som gjelder og informasjon som vil være nyttig i arbeidet med å gjøre arbeidsdagen om bord tryggere.

21 Om Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratets hovedkontor ligger i Haugesund, med Skipsregistrene i Bergen og 17 stasjoner langs kysten. Vi administrerer også tre velferds stasjoner i utlandet. Vi har 330 stillingshjemler, hvor ca. en tredjedel av disse er ansatt på stasjonene. Hammerfest Tromsø Harstad Svolvær Bodø Sandnessjøen Kristiansund Ålesund Florø Bergen Haugesund Stavanger Rørvik Trondheim Oslo Larvik Kristiansand Stasjonene i region nord er: Trondheim, Rørvik, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest Stasjonene i region sør er: Oslo, Larvik, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Florø, Ålesund, Kristiansund 21

22 Norge som kvalitetsflagg Foto: Scanpix Helt siden 1900-tallet har Norge vært en framtredende skipsfartsnasjon. Norsk maritim skipslovgivning symboliserer sikkerhet og profesjonalitet og gjelder for alle fartøy registrert i Skipsregistrene NIS/NOR. Norge tilbyr også en svært konkurransedyktig rederiskatteordning. Arbeidet som gjøres gjennom Sjøfartsdirektoratet er et ledd i regjeringens maritime strategi om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Det er et mål at Norge skal være et attraktivt registerland for norske og utenlandske redere. Med konsulær representasjon i 164 land er norske skip og mannskap godt ivaretatt også i utlandet. Stasjonene bistår med utstedelse og påtegning av sertifikater og er ofte involvert i forbindelse med overleveringer og flaggskifter. Det norske flagget symboliserer kvalitet og Norge er et av få land Paris MoU har godkjent som lavrisiko i det nye havnestatskontroll-regimet. Skipsregistrene NIS/NOR forvaltes med en høy grad av service. Registreringssaker besvares samme dag de blir mottatt, og det foretas klokkeslettregistrering. Dette er med på å sikre rettsvern for eiere, panthavere og materielle verdier. Som rettsvernregister må vi sørge for at det ikke oppstår forsinkelser i systemet som kan føre til tap av prioritet. Registeret har ord på seg for å være et profe sjonelt, effektivt og servicerettet register. 22 //

23 SJØFARTSDIREKTORATET Postboks 2222, 5509 Haugesund Smedasundet 50A, 5528 Haugesund Telefon: Telefaks: E-post: Region sør Stasjon Oslo Pb 442 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Telefaks: Stasjon Larvik Pb 84, 3251 Larvik Telefon: Telefaks: Stasjon Kristiansand S Pb 24, 4661 Kristiansand S Telefon: Telefaks: Stasjon Stavanger Pb 668 Sentrum, 4003 Stavanger Telefon: Telefaks: Stasjon Haugesund Pb 2222, 5509 Haugesund Telefon: Telefaks: Stasjon Bergen Pb 110, 5804 Bergen Telefon: Telefaks: Stasjon Florø Pb 58, 6901 Florø Telefon: Telefaks: Stasjon Ålesund Kongensgt. 25, 6002 Ålesund Telefon: Telefaks: Stasjon Kristiansund N Pb 767, 6501 Kristiansund N Telefon: Telefaks: Region nord Stasjon Trondheim Pb 4310, 7417 Trondheim Telefon: Telefaks: Stasjon Rørvik Pb 229, 7901 Rørvik Telefon: Telefaks: Stasjon Sandnessjøen Pb 213, 8801 Sandnessjøen Telefon: Telefaks: Stasjon Bodø Pb 325, 8001 Bodø Telefon: Telefaks: Stasjon Svolvær Pb 54, 8301 Svolvær Telefon: Telefaks: Stasjon Harstad Pb 264, 9483 Harstad Telefon: Telefaks: Stasjon Tromsø Pb 6258, 9292 Tromsø Telefon: Telefaks: Stasjon Hammerfest Pb 180, 9615 Hammerfest Telefon: Telefaks: Avdeling for skipsregistrene Skipsregistrene PB 1013 Sentrum 5808 Bergen Telefon: Telefaks: E-post: post@nis-nor.no Norske velferdsstasjoner i utlandet Aberdeen 41 Regent Quay, Aberdeen AB11 5BE Skottland Tel: ( ) Faks: ( ) Mobil: ( ) E-post: Port Said 24 Palistine Str. P.O.Box 539 Port Said, Egypt Tel: (+20-66) Faks: (+20-66) Mobil: (+20) E-post: Rotterdam Schiehavenkade KL Rotterdam, Nederland Faks: (+31-10) Mobil: (+31) E-post: 23

24 Sjøfartsdirektoratet Norwegian Maritime Authority Postboks 2222, 5509 Haugesund Smedasundet 50A, 5528 Haugesund Telefon: Telefaks: E-post: Design: Cox Oslo /