Saksfremlegg. Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 21/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 51

2 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 22/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 51

3 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 23/ Referatsaker (RS) saker behandlet delegert Saksopplysninger Delegerte saker blir referert i møtet Innstilling til vedtak: Refererte saker tas til orientering Vedtak: Side 3 av 51

4 Arkivsaksnr: 2017/2172 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 24/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde klage på vedtak i NP-sak 13/2017 der det ble gitt avslag på søknad om oppføring av uthus/ kombiskur på Brataasvollen med GID 131/127 i Vangrøftdalen (Os) Søker: Marit og Helge Ytterhaug Vedlegg: Klage fra Marit og Helge Ytterhaug datert , inklusive leiekontrakt Særutskrift i NP-sak 13/2017 Andre dokumenter i saken: Søknad fra Marit og Helge Ytterhaug, datert Tillatelse til oppføring av utedo/rom for aggregat i 2012, saksnr.: 2012/7255. NP-sak 36/2012 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, desember Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Saksopplysninger Klage på vedtak Marit og Helge Ytterhaug klager i brev av på nasjonalparkstyrets avslag på søknad om oppføring av uthus/kombiskur på eiendommen Brataasvollen i Vangrøftdalen. Klagen anses for innkommet innen klagefristen. Sammen med klagebrevet er det lagt ved bilde av hesjing på vollen og jordleiekontrakt. NP-sak 13/2017 Nasjonalparkstyret for Forollhogna behandlet i møte 13.mars 2017 søknad om oppføring av uthus/kombiskur på Brataasvollen i Vangrøftdalen. Det vises til vedlagte særutskrift i NP-sak 13/2017. Styret fattet da følgende vedtak: Med hjemmel i verneforskriften 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret søknad fra Marit og Helge Ytterhaug om oppføring av bygning/uthus for kombinert bruk (lagring/opphold) på Brataasvollen (GID 131/127) i Storvollia. Side 4 av 51

5 Det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått. En eventuell tillatelse må derfor hjemles i naturmangfoldlovens 48. I forhold til bruken av eiendommen anses det at behovet for bygg til uthusformål er dekt med de bygninger som finnes fra før og som er godkjent oppført til dette formålet. Tiltak som ikke er knyttet til et akseptert nytteformål vil føre til presedens for et stort antall søknader innenfor både dette verneområdet og de andre landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Muligheter for oppføring av gapahuker og lignende byggverk for privat rast og opphold bør derfor gjennomdrøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene, og gjennom utarbeiding av ny byggeskikkveileder for seterdalene. En tillatelse til tiltak som omsøkt vil kunne påvirke verneverdiene pga. den presedens tiltaket vil kunne gi for mange tilsvarende søknader.» Klagens innhold Om bruk av setra Klager viser til avsnitt 2 i vedtaket: «det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått». Klager viser til at Beate Ramlo og Lars Inge Ytterhaug leier og driver jorda på gården Brataasen 131/16 som setra ligger under. De slår setervollen og hesjer til sauefor. Det er også aktuelt som sauebeite under sankingen av sau i fjellet. Søker Marit og Helge Ytterhaug og sønnen deres driver aktivt med skjøtsel i forhold til gjengroing rundt setrene, der det kreves en kontinuerlig aktivitet for å prøve å hjelpe til å holde landskapsvernområdene i hevd. De har ikke søkt noen økonomiske tilskudd for dette. Tiltakshaver har skriftlig leiekontrakt, slik at både bruket Brataasen (18 mål) og setra (10 mål) er å anse som i aktiv bruk. Likebehandling Klager viser også til at det nylig er gitt tillatelse til oppføring av gapahuk på seter i Såttåhaugen. Side 5 av 51

6 Klager viser til at han søker om oppføring av leskur. Levegger, badestamper og grillhytter finner man innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Tiltak for å ta vare på og skjøtte kulturlandskapet Klager håper det kan legges vekt på deres engasjement for å ta vare på kulturlandskapet på setra og landskapet omkring. De er rettighetshavere i skog og fjellsameie i området og har også slåtteng i tilknytning til setra. De har også brukt ressurser på å restaurere ei løe fra 1800-tallet. De mener derfor at deres samlede innsats for kulturlandskapet bør tillegges vekt i søknaden. Vurdering Vedtak i NP-sak 13/0217 Det vises til saksvurdering og vedtak i NP-sak 13/2017. Nasjonalparkstyret fattet da følgende vedtak: Med hjemmel i verneforskriften 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret søknad fra Marit og Helge Ytterhaug om oppføring av bygning/uthus for kombinert bruk (lagring/opphold) på Brataasvollen (GID 131/127) i Storvollia. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått. En eventuell tillatelse må derfor hjemles i naturmangfoldlovens 48. I forhold til bruken av eiendommen anses det at behovet for bygg til uthusformål er dekt med de bygninger som finnes fra før og som er godkjent oppført til dette formålet. Tiltak som ikke er knyttet til et akseptert nytteformål vil føre til presedens for et stort antall søknader innenfor både dette verneområdet og de andre landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Muligheter for oppføring av gapahuker og lignende byggverk for privat rast og opphold bør derfor gjennomdrøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene, og gjennom utarbeiding av ny byggeskikkveileder for seterdalene. En tillatelse til tiltak som omsøkt vil kunne påvirke verneverdiene pga. den presedens tiltaket vil kunne gi for mange tilsvarende søknader.» Kommentarer til klagens ulike punkter Om bruk av setra Klager viser til avsnitt 2 i vedtaket: «det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått».klager viser til at setra leies bort og er i bruk til beite og slått. Søker driver aktiv skjøtsel av områdene rundt setra. Kommentar: I verneforskriften åpnes det for muligheten for oppføring av nye bygg for jordbruksformål. I dette tilfellet er den omsøkte bygningen ikke direkte knyttet til behovet i landbruket, selv om setra er i bruk til slått og beite, og tiltak må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Begrunnelsen for vedtaket («Det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått») er noe uheldig formulert, men resultatet ville vært det samme om det var kjent at setra var i bruk, når tiltaket ikke er knyttet til behov for denne landbruksmessige drifta av setra. Hjemmelen for vurderingen blir derfor den samme, selv om setra er i bruk. Søknaden er ikke knyttet til behov for husvære i landbruksdrift. Side 6 av 51

7 Likebehandling Klager viser også til at det nylig er gitt tillatelse til oppføring av gapahuk på seter i Såttåhaugen. Kommentar: Det er nylig gitt tillatelse til oppføring av gapahuk på seter i Såttåhaugen. Tillatelsen er gitt etter naturmangfoldlovens 48. I nevnte tilfelle er det i avgjørelsen lagt vekt på at setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og dyr på utmarksbeite. Setra brukes derfor hele sommeren i forbindelse med drifta. Den leies også ut om høsten til jegere. Gapahuken er i dette omtalte tilfellet plassert inne på kalvebeite nært inntil seterhusa og benyttes også som en del av drifta - for le til kalvene og for tilsyn av dyra. Det er også lagt vekt på at tiltaket kan ha betydning for øvrig næringsmessig utnytting av setra tilknyttet gard i drift. Styret har derfor ansett at tillatelsen ikke vil føre til presedens for mange andre søknader. Tiltakene anses ikke for å være sammenlignbare. Ulike type bygninger Klager viser til at han søker om oppføring av leskur. Levegger, badestamper og grillhytter finner man innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Kommentar: Nasjonalparkstyret har ikke behandlet søknader om oppføring av leskur, levegger, badestamper eller grillhytter, og har heller ikke foretatt noen kartlegging av disse. Alle disse tiltakene er relativt nye innslag i seterlandskapet, og styret må ta prinsipielt stilling gjennom arbeidet med revidering av forvaltningsplanene hvorvidt man skal legge til rette for denne type tiltak i landskapsvernområdene. Tiltak for å ta vare på og skjøtte kulturlandskapet Klager håper det kan legges vekt på deres engasjement for å ta vare på kulturlandskapet på setra og landskapet omkring. De er rettighetshavere i skog og fjellsameie i området og har også slåtteng i tilknytning til setra. De har også brukt ressurser på å restaurere ei løe fra 1800-tallet. De mener derfor at deres samlede innsats for kulturlandskapet bør tillegges vekt i søknaden. Kommentar: Nasjonalparkforvalter har i saksforberedelse for styret vist til tiltakshavers innsats for å ta vare på kulturlandskapet. Saksbehandler har også forståelse for ønsket om oppføring av denne type bygninger på setra for trivsel og opphold. Saken er imidlertid prinsipiell og en tillatelse vil føre til presedens for en stor mengde tilsvarende søknader både innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og øvrige verneområder rundt Forollhogna. Det er derfor vanskelig å gi tillatelse som omsøkt uten at dette er gjennom-drøftet gjennom revidering av forvaltningsplan og eventuell endring av verneforskrift. Samlet vurdering Nasjonalparkforvalter kan ikke se at det har fremkommet nye opplysninger av betydning for utfallet av søknaden. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna viser til klage fra Marit og Helge Ytterhaug. Det klages på vedtak fattet av nasjonalparkstyret i møte , NP-sak 13/2017. Klagen anses om innkommet innen klagefristen. Nasjonalparkstyret kan ikke se at det er fremkommet nye opplysninger i klagen som gjør at styret bør endre sitt vedtak i NP-sak 13/2017, der det er gitt avslag på søknad om oppføring av Side 7 av 51

8 kombiskur/leskur på Brataasvollen med GID 131/127 i Vangrøftdalen (Os). Søknaden er vurdert etter naturmangfoldlovens 48. Styret har i avgjørelsen lagt avgjørende vekt på at en tillatelse som omsøkt vil føre til presedens for et stort antall tilsvarende søknader i verneområdene rundt Forollhogna. Vedtaket opprettholdes, og klagen oversendes Miljødirektoratet for endelig behandling.» Side 8 av 51

9 Arkivsaksnr: 2017/1620 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 25/ Forollhogna nasjonalpark - bruk, istandsetting og vedlikehold av traktorveg inn til Hiåsjøen (Midtre Gauldal) Vedlegg: Rapport fra befaring , Uthushagen Plan as rapport datert Beskrivelse av nødvendige reparasjonsarbeider fra styret for Hiåsjøveien med kart Andre dokumenter i saken: Møtereferat fra konstituerende møte den Hiåsjøveien med vedlegg Møtereferat fra lokalt drøftingsmøte Brev av fra Nasjonalparkstyret for Forollhogna til berørte parter NP-sak 33/2015 og NP-sak 18/2014 (motorferdsel til Hiåsjøen) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Bakgrunn I verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark og i forvaltningsplanen for området er det gitt åpning for å kunne tillate begrenset nødvendig kjøring med traktor på traséen fra nasjonalparkgrensen til Hiåsjøen i Midtre Gauldal kommune. Forutsetningene er at det skal foreligge et dokumentert behov for transporten, transporten skal ikke føre til skade på terreng og vegetasjon, og mest mulig av nødvendig nyttekjøring skal skje vinterstid. Nasjonalparkstyret kan gi flerårige tillatelser til bruk av traktor knyttet til begrenset nødvendig transport når transporten ikke fører til skade på terreng og vegetasjon. I SNO sin årsrapport helt tilbake til 2013 (side 6, kap. 2) er det under temaet motorferdsel påpekt at veien fra nasjonalparkgrensa til Store-Hiåsjø på noen strekninger er i svært dårlig forfatning og ikke mulig å kjøre uten utbedringer. På eller i tilknytning til vegen til Hiåsjøen er det ikke registrert negative effekter av motorisert ferdsel, utover erosjonsskadene som vist på bilde i rapporten. Side 9 av 51

10 I følge grunneier (Statskog) og lokalt fjelloppsyn er det uproblematisk å kjøre langs eksisterende trasè, bortsett fra en spesielt utsatt strekning hvor det er behov for tiltak. Begrenset og skånsom trafikk etter dagens trase vil ellers ikke føre til kjøreskader. Det er ca. 6 km fra P-plass ved nasjonalparkgrensa og inn til Gorsethbua. I påvente av avklaringer rundt motorisert ferdsel og reparasjon av skader har nasjonalparkstyret valgt å avslå søknader om flerårige tillatelser til motorisert transport på denne strekningen. Det har unntaksvis blitt gitt tillatelse til transport med traktor. Utdrag fra vedtak i NP-sak 33/2015: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår søknad om bruk av traktor for transport inn til fjellstyrebua ved Hiåsjøen sommerstid. Avslaget begrunnes med at deler av området er utsatt for erosjon, og at videre bruk og reparasjon av kjøresporet må avklares.» Det er behov for reparasjonsarbeider på deler av strekningen inn til Hiåsjøen (ca. 175 m). På denne delen av trasèen er det behov for reparasjonstiltak uavhengig av framtidig bruk, men omfanget av tiltakene og kostnadene vil være større dersom trasèen skal repareres for å tåle nødvendig bruk av traktor uten at det oppstår skader. Det vises til rapport fra Uthushagen as vedlagt. Dersom det skal kunne tillates videre begrenset bruk av trasèen med traktor må det avklares hva slags bruk av trasèen som kan tillates og hva slags reparasjonsarbeider som er nødvendig for at transporten ikke skal føre til skade på terreng og vegetasjon. Nødvendig transport må også avklares med grunneier, og det må avklares hvem som kan gjennomføre og bekoste nødvendige reparasjonstiltak. rød sirkel: Parkering for allmennferdsel ved nasjonalparkgrense, herfra trasè fram til fjellstyrehytte (Gorsethbua) ved Hiåsjøen Side 10 av 51

11 Befaring av traktorveg Det ble gjennomført en befaring av traktortraséen tirsdag 4.oktober 2016 der represen-tanter for beitelag, fjellstyre og nasjonalparkstyret deltok sammen med ekstern konsulent. Det vises til vedlagte rapport fra Terje Uthushagen, Uthushagen Plan as. Hensikten med befaringen var å avklare behov for reparasjonsarbeider på traséen sett i forhold til ulike former for bruk av traséen sommerstid. På vegne av nasjonalparkstyret ble Uthushagen bedt om å lage en rapport som beskriver nødvendige istandsettingstiltak sett i forhold til ulike former for bruk, herunder anslå kostnader med tiltakene. Uthushagen fikk i oppdrag å utrede tiltak for tre ulike alternativ: - reparasjon for ingen motorisert transport på strekningen sommerstid - reparasjon for nødvendig bruk av traktor i tråd med forvaltningsplanens retningslinjer - reparasjon for nødvendig ferdsel uten bruk av traktor (lettere kjøretøy som ATV eller lignende) Noen konklusjoner fra rapporten Det er ingen vesentlige kjøreskader i sporet annet enn over en strekning på 175 meter. I vårløsningen og ved kraftig nedbør renner vannet i kjøresporet og erosjonsskadene forsterkes nedover i bakken. Det viktigste tiltaket for å forhindre videre erosjonsskader er at vannet må ledes bort fra kjøresporet. Forslag til utløpsgrøfter er beskrevet samt vist under punkt 2 i rapporten. Dette er det viktigste tiltaket for å forhindre videre utvasking/utgraving i den nedre del av bakken. Dette tiltaket bør utføres uavhengig av videre bruk av traséen. Det man eventuelt kan gjøre i tillegg er å slake ut skråningene på begge sider, samt legge torv og humusdekke tilbake slik at sideterrenget ser mest mulig urørt ut i etterkant som beskrevet i punkt 2. Uthushagen ser i utgangspunktet liten forskjell på bruk av traktor og ATV i forhold til behov for tiltak. Dersom det skal tillates videre begrenset motorisert bruk av traktorvegen kreves det ytterligere tiltak. Transport av masser for steinsetting grøfter samt tilførsel av bærelagsmasser kjøres ut med traktor og henger. Hvis alt skal istandsettes er det snakk om å tilføre ca. 70 m3 med masse. Dette tilsvarer ca. 14 turer med traktor og henger fra henteplass utenfor nasjonalparken. Det vises til rapport. Totale kostnader for istandsetting som tåler begrenset bruk er beregnet til i underkant av ,- eks. mva (inklusive kjøp og transport av masse til steinsetting og bærelag). Behov for avklaringer som grunnlag for videre transport (høring) På vegne av nasjonalparkstyret sendte nasjonalparkforvalter ut et høringsbrev (datert ) til partene i området i forhold til fremtidig bruk, istandsetting og vedlikehold av traktorvegen. Utdrag fra brevet: «Dersom det skal være mulig å tillate begrenset nødvendig transport med traktor langs denne trasèen videre er dette avhengig av flere forhold: 1. De aktører som mener de har et dokumentert og nødvendig behov for motorisert transport sommerstid langs vegen fra nasjonalparkgrensen til Hiåsjøen må definere hva dette behovet består i med begrunnelse. 2. Rettighetsforholdene til vegen og muligheter for framtidig begrenset motorisert ferdsel må avklares mellom Statskog SF som grunneier og brukerne, før søknad(er) om motorisert ferdsel/framtidig bruk sendes kommunen og nasjonalparkstyret for formell behandling. 3. Dersom det skal kunne gis tillatelse til nødvendig bruk av traktor i tråd med forvaltnings- Side 11 av 51

12 planens retningslinjer må utsatt del av trasèen repareres på en slik måte at vegen tåler transporten. Det vises til rapport fra Uthushagen as. Det må foreligge en skriftlig avtale mellom rettighetshavere/brukere og grunneier der det synliggjøres hva slags bruk som kan tillates og hvem som påtar seg ansvar for istandsetting og vedlikehold av traktorvegen fra nasjonalparkgrensen til fjellstyrebua ved Hiåsjøen. Vi ber om at de aktører som har behov for nødvendig transport langs vegtrasèen i tråd med forvaltningsplanens retningslinjer i første omgang avklarer punktene 2. og 3 ovenfor i samråd med grunneier Statskog SF v/geir Wagnild.» Lokal avklaring av behov for transport mm Møte på Støren Som en oppfølging av høringsbrevet tok grunneier Statskog v/geir Wagnild initiativ til et lokalt drøftingsmøte på Støren den Nasjonalparkforvalter Elin M. Lien deltok i møtet. Statskog er innstilt på å kunne gi grunneiers tillatelse til bruk og nødvendig vedlikehold av kjøretrasèen mellom Haukfjellet og Gorsetvollen, med de begrensninger som ligger i verneforskrift og forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark. Det forutsettes at ansvarsforholdet knyttet til kjøretrasèen forankres i et veilag. Under møtet hvor alle brukergrupper deltok, ble følgende besluttet: «Det etableres et veilag med et styre på 3 medlemmer inklusiv leder, hvor alle brukergrupper til enhver tid er representert. Lederfunksjonen legges til Soknedal fjellstyre.» Kommentarer til istandsetting (forslag til tiltak i rapport): Det ble enighet om at utbedringsarbeidene måtte utføres med tanke på dagens og framtidige behov for traktortransporter. Dette ut fra behov knyttet til drift og vedlikehold av bygningsmassen ved Hiåsjøen, og for å dekke beitelagets/hesteavslagets behov for transporter i forbindelse med tilsyn, og tilrettelegging for en betydelig beitebruk i dette fjellområdet. Uthushagens plan for istandsetting av ble av møtedeltagerne oppfattet som unødvendig omfattende og «tung». Under møtet ble det skissert flere alternativer og billigere løsninger til istandsettingen. Elin M. Lien opplyste om at det ville være nødvendig å utarbeide ny beskrivelse for istandsettingen dersom store avvik fra Uthushagens plan. Ny detaljert plan må evt. godkjennes av nasjonalparkstyret. Konstituerende møte Hiåsjøveien Mandag ble det avholdt konstituerende møte i styret for Hiåsjøveien. Styrets første oppgaver blir å utarbeide vedtekter, samt inngå veiavtale med Statskog. Kjell Edvin Stenbro ble valgt til leder. Behov for transport (uttalelse av , på vegne av partene) På vegne av partene i området har leder for styret i Hiåsjøveien oversendt en oversikt over behovet for transport og begrunnelse for hvorfor det er viktig å opprettholde Hiåsjøveien som traktorveg: Beite/beitebruk: Årlig slippes rundt 2000 sau på beite sør for Sunnlivollen Annen næring: Soknedal fjellstyre har ei åpen bu med utleiedel på Gorsetvollen. Soknedal Hestavslag har benyttet områdene vest for Hiåsjøen som slippområder for hest. Denne virksomheten har ikke vært så omfattende de siste årene, men dette kan ta seg opp. Vedlikehold bygninger: Til sammen er det 3 buer + uthus på vestsiden av Hiåsjøen. Ligger værutsatt til, noe som tilsier hyppig vedlikehold. Side 12 av 51

13 Årlig transportbehov Råbua: 1 tur Soknedal fjellstyre: 3 turer Soknedal Hestavslag: 1 tur Soknedal beitelag: 3 turer. Primært knyttet til uttransport av syke/skadde beitedyr Brukerne av veien er innstilt på å etablere ordninger for samkjøring. Dette vil bidra til at antall turer reduseres, men i påkomne tilfeller kan det oppstå behov for flere turer enn det som er opplistet. Nødvendige utbedringsarbeider Hiåsjøveien (uttalelse på vegne av partene) Flomskadet strekning, vist på kartutsnitt med rød siplet strek: - Legge ned veiskråningen på begge sider. Massene legges inn i vegkroppen - Påkjøres 20 m3 grusmasser med bedre bindingsevne fra grustak på Håkkådalen - Under arbeidet med å legge ned veiskråningen, vil det bli lagt vekt på å ta vare på torva. Den vil bli lagt tilbake etter at massene i skråningen er tatt ut. For å forhindre framtidige skader av den flomskadde veistrekningen, er det viktig å få ledet bort vannet. - Aktuelt å grave/legge rør i 3 stikkgrøfter som beskrevet i Uthushagens rapport av Vist på vedlagte kartutsnitt med røde streker. Kostnadsoverslag: ,- ekskl. mva Kommentar fra Terje Uthushagen til tiltakene foreslått fra veistyre sett i forhold til utarbeidet rapport : «Løsningen som er beskrevet er vesentlig enklere enn det som er beskrevet i rapporten. Det er foreslått å legge ned 200 mm stikkrenner i stedet for avskjæringsgrøfter slik jeg hadde beskrevet. Skal man legge stikkrenner må man også ha veigrøfter langs vegen som leder vannet mot innløpet på stikkrennene, dette krever også kuv (avrunding) på vegen slik at vannet renner ned i grøfta. Faktum er jo at vannet renner langs kjøresporet som er et trau og det betyr at vannet trolig vil fortsette nedover i kjøresporet som tidligere. Jeg kjenner ikke kvaliteten på disse massene men jeg er temmelig sikker på at de ikke holder den kvalitet jeg har foreslått, dessuten er volumet som er tenkt tilkjørt vesentlig mindre. Fiberduk er ikke nevnt.» Verneformål og vernebestemmelser Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): - å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag Side 13 av 51

14 Vernebestemmelser ( 3, punkt 1.1) Landskapet er vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel anlegg og faste innretninger, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse. Verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveier for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Verneforskriftens 3, punkt 1.3 a) (kartfestede kjørespor/traktorveger jfr. 3, punkt 5.3 b) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig vedlikehold uten standardheving av følgende eksisterende tekniske anlegg: Kommunikasjonsanlegget på Forollhogna, inntaksanlegget for Ya, bilvegen til Grøntjønnan, traktorvegen til Hiåsjøen, kjøresporene til Dalbusjøen og til Forollsjøen fra Såttåhaugen og damanleggene i Fisktjønnområdet. Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Forvaltning av bygninger og behovet for motorisert transport i forbindelse med bruk og vedlikehold av bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark (2004). Vegvedlikehold er omtalt i kapittel 4.3 og motorferdsel i kap Området inngår i regional plan for villrein, med tilhørende rapporter og kart (bla. arealbrukskart - villreinens arealbruk). Det foreligger særskilt befaringsrapport i forhold til behov for tiltak knyttet til traktorveg/kjørespor. Kunnskap om brukernes behov og lokale forhold er innhentet fra berørte parter som grunneier, fjellstyre, beitelag mfl. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for vurdere prinsippene i saken. Forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplanens kapittel 4.3: Forvaltningsmyndigheten har hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å vedlikeholde en del spesifikt nevnte eksisterende tekniske anlegg uten standardheving. Med dette menes å kunne opprettholde standarden på anleggene som på vernetidspunktet. Dette gjelder bla.: traktorvegen til Hiåsjøen. I kapittel er bruk av traktor på kjørespor/traktorveger omtalt nærmere. Utdrag fra planen: Ut fra hensynet til verneinteressene er det viktig å unngå at traktorveger/kjørespor utvikler seg til bilveger. Det er i forskriften derfor satt krav om bruk av traktor. Forvaltningsmyndigheten vil ved vurdering av framlagte ønsker om transport på barmark på eksisterende kjøretrasèer legge vekt på at kjøringen må være nødvendig dvs. at det foreligger et dokumentert behov. Der bla. disse forutsetningene er oppfylt, er forvaltnings-myndigheten innstilt på å kunne gi flerårige tillatelser (3-5 år) for motorisert ferdsel på trasèen fram til Hiåsjøen, fra nasjonalparkgrensa til nordenden av sjøen og eventuelt videre til Soknedal fjellstyrets hytte på vestsida av Hiåsjøen. Kapittel 4.4.2: Det er ønskelig at mest mulig av nødvendig transport av ved, utstyr, materialer til vedlikehold etc. til setre, hytter og buer skjer med snøscooter på godt snødekt mark vinterstid av hensyn til terrengslitasje. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å være imøtekommende overfor søknader om slik transport som har et rimelig omfang. Der det ligger til rette for det bør den Side 14 av 51

15 planlagte transporten organiseres gjennom f.eks. fjellstyrer eller grunneierlag og den bør legges opp slik at kjøringen i nasjonalparken minimaliseres. En vil vurdere å gi flerårige tillatelser i slike tilfeller, gjeldende i f.eks. 3 eller 5 år. Tillatelser til transport etter 15.april kan ikke påregnes gitt. I de årene påska er senere enn den 15.april, bør dispensasjon bare gis dersom transporten ikke er uheldig i forhold til i første rekke villreinkalvingen. 10 (Økosystemtilnærming og samlet belastning) Gjennom verneforskrift og forvaltningsplan er det åpnet for mulighetene til begrenset bruk av traktor langs kjøresporet inn til fjellstyrebua ved Hiåsjøen. Forutsetningene for dette er at transporten ikke fører til skader på terreng og vegetasjon. Det har derfor vært viktig å avklare hva slags transport som anses som nødvendig og som ikke kan utføres på vinterføre. Det må avklares om transporten skal foregå med traktor (eller annet motorisert kjøretøy eks. ATV), og om grunneier Statskog gir tillatelse til nødvendig transport med traktor, og hvilke tiltak som må settes i verk for at veitrasèen skal tåle nødvendig transport. Uthushagens rapport avklarer hvilke tiltak som er nødvendige for at man skal være trygg på at videre transport ikke fører til skade på terreng og vegetasjon. Gjennom lokale møter er det nå etablert et veistyre på vegne av interessentene som kan ta ansvar for istandsetting, tilsyn og vedlikehold av kjøretrasèen fra nasjonalparkgrensen til Gorsethbua. Dette ses på som svært positivt. Nasjonalparkforvalter mener det er viktig at man foretar tilstrekkelige reparasjonsarbeider for den transporten som man mener kan tillates, og mener man bør følge de råd som er gitt for istandsetting i Uthushagens rapport. Dette for å sikre at de reparasjonsarbeidene man gjør er tilstrekkelige for å unngå videre erosjon. I denne saken tas det ikke direkte stilling til antall turer for de ulike formål som er skissert som behov for interessentene i området, men det gir nasjonalparkstyret et bilde av omfanget av den nødvendige transporten. Samlet sett vil transportbehovet på strekningen være begrenset og istandsetting av trasèen vil gi mulighet for å gi flerårige tillatelser til det som fremstår som faste og nødvendige behov. Søknad om antall turer bør derfor behandles som særskilte søknader fra den enkelte aktør, men der man lokalt forsøker å samordne behovet så langt det er mulig. Hiåsjøveien er en av de trasèene i Forollhogna der det i dag er tillatt å sykle og ri, slik at reparasjonsarbeid også er nødvendig og positivt i forhold til disse brukergruppene. Uavhengig av søknader om transport med traktor er det behov for reparasjonstiltak på den strekningen som er erosjonsutsatt. Nasjonalparkstyret må derfor ta stilling til om det fortsatt skal være mulig å foreta nødvendig transport med traktor og hvilke tiltak som skal settes i verk Side 15 av 51

16 for å kunne tillate slik transport. Dersom man setter istand trasèen uten at det skal tillates motorisert ferdsel er det naturlig at styret foretar dette som et rent skjøtselstiltak, da vannet graver i trasèen uavhengig av videre bruk. Dersom man ønsker å istandsette trasèen for å muliggjøre begrenset motorisert transport er det naturlig at veistyret tar ansvaret for dette arbeidet. Nasjonalparkstyret vil kunne bidra noe økonomisk til reparasjonstiltakene ut fra allmennhetens nytte av traktorvegen og ut fra det forhold at skjøtselstiltak uavhengig av motorisert ferdsel burde vært gjennomført på den omtalte strekningen. Innstilling: «Nasjonalparkstyret gir styret i Hiåsjøveien v/kjell Edvin Stenbro tillatelse til å gjennomføre reparasjonstiltak for nødvendig bruk av traktor som beskrevet i rapport datert fra Uthushagen as. Nasjonalparkstyret mener det er viktig å sikre at de tiltakene som gjennomføres er tilstrekkelige for å hindre fremtidig skade som følge av transport eller naturlig erosjon. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres på en skånsom måte slik at det ikke oppstår skade på terreng og vegetasjon. Nasjonalparkstyret er innstilt på å dekke deler av kostnadene med tiltakene, under forutsetning av at det foreligger vedtekter eller skriftlig avtale der veistyret påtar seg ansvar for istandsetting, tilsyn og vedlikehold av trasèen. Nasjonalparkstyret for Forollhogna viser til verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark 3, punkt 5.3 b) og forvaltningsplanen fra 2004 som åpner for å kunne tillate bruk av traktor for begrenset og nødvendig transport langs traktorveien/kjøresporet fra nasjonalparkgrensen til Gorsethbua (fjellstyrebua) ved Hiåsjøen i Forollhogna nasjonalpark. Før tillatelser til motorisert transport kan gis må trasèen repareres slik at transporten ikke fører til skade på terreng og vegetasjon. Når reparasjonstiltakene er gjennomført er styret innstilt på å kunne gi dispensasjon fra verneforskriften for et begrenset antall turer med traktor for nødvendig transport, samt flerårige tillatelser til faste og nødvendige transport-behov jfr. retningslinjer i forvaltningsplan. Det legges vekt på at avstanden fra vernegrensa til fjellstyrebua er på ca. 6 km der veg-trasèen i hovedsak ligger på tørr grunn. Muligheter for transport har næringsmessig betydning for flere aktører. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at det er etablert et lokalt veistyre på vegne av partene i området, der veistyret vil ta ansvar for istandsetting, tilsyn og vedlikehold av veitrasèen fra nasjonalparkgrensa og frem til fjellstyrebua ved Hiåsjøen. Statskog som grunneier har også gitt sin tilslutning til at tiltakene gjennomføres og at begrenset transport med traktor kan aksepteres. Med reparasjonstiltak som beskrevet, og skånsom transport vil et begrenset antall turer kunne gjennomføres uten at det oppstår kjøreskader eller er i strid med verneformålet. Det vises for øvrig til saksutredning.» Det forutsettes at grunneier Statskog gir sin tillatelse til reparasjonstiltakene før tiltakene iverksettes. Side 16 av 51

17 Arkivsaksnr: 2017/2353 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 26 / Forollhogna nasjonalpark - prinsipiell avklaring av motorisert transport til buer ved Forollsjøens sørside; bruk, reparasjon og vedlikehold av kjørespor (Os) Vedlegg (på 1. Høringsbrev fra Nasjonalparkstyret for Forollhogna v/nasjonalparkforvalter datert Oversikt over/sammendrag av den enkelte høringsuttalelse til brev av Rapport fra Uthushagen Plan as med 2 tilhørende kart 4. Særutskrift NP-sak 34/2014, prøveperiode med motorisert ferdsel til Skalltjønna 5. Kart over området med kjøretrasèer 6. Utdrag fra verneforskrift og forvaltningsplan, og side i forvaltningsplan 7. Notat fra fiskeforeningen i mai 2014 (grunnlag for NP-sak 34/2014) 8. Notat fra nasjonalparkforvalter Rapport fra SNO om kjøreskader/kjørespor i «ytre område» mellom buene ved Forollsjøen 10. Tidligere brev fra styret i Fjellveien med forslag til reparasjonstiltak Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Innledning Ved Forollsjøens sørside i Os kommune ligger det i dag 14 private fiskebuer, flere naust og do. Flere av fiskebuene består av både en bu-del og en naust-del. Bygningene inngår i en egen buplan som er under revidering. Det er behov for en endelig avklaring av muligheter for transport inn til sjøen og buene sommerstid. Forvaltningsplanen åpner for begrenset motorisert transport til buene med traktor. Buene ligger spredt over et større område, og transport gjennom mange år (også fra før vernet) har ført til at det er flere kjørespor og kjøreskader flere steder i området. Dersom det skal være muligheter for motorisert transport ut til sjøen og frem til den enkelte bu krever dette reparasjonsarbeider og tiltak slik at transporten ikke fører til skader på terreng og vegetasjon. Det må derfor tas prinsipielt stilling til hvilke løsninger som er riktige for området i framtida ut fra både behov for transport og av hensyn til verneverdiene. Side 17 av 51

18 Buer og andre bygninger ved Forollsjøen Forollsjøen ligger i tre kommuner: Midtre Gauldal og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag og Os kommune i Hedmark. Ved sjøens nord-vestre del (Midtre Gauldal) ligger det ei åpen fjellstyrebu med uthus og naust, samt flere private naust. Det ligger også ei åpen fjellstyrebu og naust ved sjøens nord-østre side (Holtålen) som forvaltes av Ålen fjellstyre. Nødvendig transport av ved og utstyr og materialer til disse bygningene skjer med snøscooter, da det ikke er vegforbindelse fram. I noen få tilfeller har det vært behov for transport via Fjellveien og over sjøen. Utsnitt (firkant) angir ca. planområde for bu-ene i Os. Sirkler angir buene i Midtre Gauldal og Holtålen. Bu-planen for buene i Os Lenge før nasjonalparken ble vernet ble det i regi av Såttåhaugen grunneierlag og Forelsjøen fiskeforening (felles organ for rettighetshavere med fiskerett og rett til fiskebu ved sjøen i Os) igangsatt arbeid med å utarbeide en reguleringsplan for buene ved sjøen. Da prosessen med vern i Forollhogna ble igangsatt var planen ikke endelig godkjent i kommunen etter Plan- og bygningslovens bestemmelser, men forvaltningsplanen for nasjonalparken viser til planens bestemmelser som retningslinjer for fremtidig virksomhet i området. Planen gir åpning for både riving, nyoppføring og flytting av noen buer, men setter et øvre tak på 13 fiskebuer for området samlet, samt flere naust og do. Planen legger til rette for at alle garder med fiskerett i Forollsjøen skal ha tilgang til fiskebu. Såttåhaugen grunneierlag er grunneier i området. 2 av buene i området er knyttet til rettighetshaverne i Såttåhaugen (en felles bu for medlemmene i grunneierlaget og en bu tilhørende enkelteier i laget), øvrige buer er knyttet til garder i Dalsbygda med fiskerett i sjøen, der de fleste buene er eid i fellesskap mellom 2 eller 3 gardsbruk. Alle med fiskerett i sjøen og rett til bu er medlemmer av Forelsjøen fiskeforening, totalt 27 rettighetshavere. 6 av rettighetshaverne er grunneiere i området gjennom Såttåhaugen grunneierlag. Side 18 av 51

19 Kart laget av: Lars P. Løkken (Os kommune) Status bu-plan Bu-planen er under revidering. Det er utarbeidet en statusdel som vil ligge til grunn for å drøfte behov for eventuelle endringer i planen, samt hvilke tiltak og vedtak som bør følges opp. Noe bygge-, rivings- og restaureringsarbeid gjenstår med tilhørende transportbehov. Det har også kommet forslag om å flytte ei av buene til ny tomt. To av de eksisterende buene skal som utgangspunkt rives, da de er erstattet av nye buer. Veg- og kjøretrasèhistorikk Den eldste kjøretrasèen inn til buene ved sjøen går fra Nystuvollen innerst i Såttåhaugen setergrend (Vangrøftdalen). Frem til 1969 var det kun denne ene trasèen som ble brukt ved behov for traktortransport inn til sjøen. I 1969 bygde Dalsbygdingene ny «veg» (i dagligtale kalt «Fjellveien») innover fjellet fra Kløftåsen mot buene ved Forollsjøen på eiendommen til Såttåhaugen grunneierlag. Tiltaket ble ikke behandlet etter noe lov eller planverk i Os kommune. Plan- og bygningsloven kom først i 1985, og den første kommuneplanen kom etter dette. I perioden fra 1969 til 2001 ble begge trasèene benyttet til motorisert transport inn til buene ved sjøen. Side 19 av 51

20 t.v. Prikket linje trasè fra Såtthaugen til buene ved Forollsjøen, hel strek: Fjellveien fra setergrenda Kløftåsen i Vangrøftdalen t.h.: Fjellveien går formelt frem til Skalltjønna (rødt punkt) Trasèen fra Såttåhaugen har vært brukt som en traktorveg/traktortrasè, mens Fjellveien ble opparbeidet og benyttet som både bil- og traktorveg. Det ble ganske raskt etter byggingen av trasèen nedsatt et styre for Fjellveien som skulle forvalte og vedlikeholde vegstrekningen fra Kløftåsen til Skalltjønna. Vegen ble grøftet der dette var nødvendig, og vedlikeholdt i ettertid slik at vegen har opprettholdt samme standard. Det ble etablert bompengeordning for vegen og vegen var åpen for allmenn trafikk frem til parkering like ved Skalltjønna. Det er enighet blant rettighetshaverne om at navnet «Fjellveien» (med tilhørende styre) er knyttet til vegtrasèen fra Kløfåsen til Skalltjønna. Fra Skalltjønna til Forollsjøen har trasèen hatt en lavere standard hele tiden, og er i praksis å regne som et kjørespor. Det samme gjelder trasèene mellom buene. Kjøresporene fra Skalltjønna og inn til Forollsjøen, samt til de forskjellige buene har aldri vært tilknyttet Fjellveien. Videre transport fra Skalltjønna har i hovedsak vært knyttet til buene ved sjøen. Kjøreadkomst fra Kløftåsen til Forollsjøen Kjøretrasèen fra Kløftåsen til Forollsjøen har ulike «statuser». Den del av trasèen som kalles Fjellveien strekker seg i praksis fra Kløftåsen til Skalltjønna som ligger ca. 1,3 km sør for sjøen. Herfra er trasèen å regne som et kjørespor frem til sjøen. Mellom buene er det kjørespor. Del 1: Fra Kløftåsen til nasjonalparkgrensa (5,2 km) a)kløftåsen til skogbandet/parkering (2,4 km), b) fra skogbandet/parkering til vernegrensa (2, 8 km). Fra Kløftåsen til grensa for nasjonalparken brukes trasèen i praksis som en vanlig bilveg med bompengeordning. Vegen er åpen for allmenn trafikk. I skogbandet er det i samarbeid med verneforvaltningen tidligere anlagt en parkeringsplass for å forsøke å begrense allmenn trafikk i fjellet (en strekning på 2,8 km i snaufjell), og for å redusere behovet for parkeringsplass ved vernegrensa midt inne på fjellet. Ved vernegrensa er det ingen parkering og også vanskelig å snu. Del 2: Trasè fra vernegrensa til Skalltjønna (3, 5 km). Samme standard på veg som frem til vernegrensa. Ble brukt på samme måte som del 1 frem til vernet. Del 1 og del 2 utgjør samlet det som kalles «Fjellveien». Fjellveien forvaltes av et eget vegstyre. Styret representerer i praksis alle buene med rettighetshavere knyttet til garder i Dalsbygda. Rettighetshaverne i Såttåhaugen grunneierlag (garder på Os) er ikke medlemmer av Side 20 av 51

21 Fjellveien, da de ikke ser samme nytte av trasèen. Del 3: Trasè fra Skalltjønna til Forollsjøen (ca. 1,3 km). I praksis et kjørespor som ingen i dag har formelt ansvar for. Kjøresporet ligger i sin helhet på eiendommen til Såttåhaugen grunneierlag. Kart laget av Lars P. Løkken (Os kommune) Del 4: Kjøretrasèer mellom buene I tillegg kommer kjøretrasèer/kjørespor i det ytre området mellom buene. 6 buer ligger på vest- og sørsiden av «Storhåen» i dag. Det er to «utgaver» av bu nr. 9, der den gamle skal rives. Det er 8 buer på østsiden av «Storhåen» fordelt med 3 buer på vestsiden av kjørespor frem mot sjøen og 5 buer på østsiden av kjøresporet frem til sjøen. Bu nr. 1 lengst mot nord-øst skal i følge bu-plan rives. Definisjon av trasèenes status har betydning for hvordan motorferdselen skal vurderes etter motorferdsellovens bestemmelser. Er en trasè å regne som bilveg/akseptert med formål biltransport vil den ikke rammes av motorferdsellovens bestemmelser. Transport og vedlikehold av kjørespor i utmark uten landbruksmessig tilknytning (jord- og skogbruk) må behandles etter motorferdsellovens bestemmelser, samt Plan- og bygningsloven med tilhørende planverk. Vurderinger Verneformål og vernebestemmelser Forollhogna nasjonalpark ble vernet i Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Side 21 av 51

22 å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbud jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Vernebestemmelser ( 3, punkt 1.1) Landskapet er vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel anlegg og faste innretninger, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse. Verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Verneforskriftens 3, punkt 1.3 a) (kartfestede kjørespor/traktorveger jfr. 3, punkt 5.3 b)) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig vedlikehold uten standardheving av følgende tekniske anlegg: Kommunikasjonsanlegget på Forollhogna, inntaksanlegget for Ya, bilvegen til Grøntjønnan, traktorvegen til Hiåsjøen, kjøresporene til Dalbusjøen og til Forollsjøen fra Såttåhaugen og damanleggene i Fisktjønnområdet. Kommentar: Her er kjøresporet til Forollsjøen fra Såttåhaugen tatt med, men ikke trasèen fra Kløftåsen til Forollsjøen. Dette innebærer i praksis at tillatelse til vedlikehold av Fjellveien (for den delen som ligger innenfor nasjonalparkens grenser) må hjemles i naturmangfold-lovens 48 inntil verneforskriften eventuelt endres på dette punkt. (se mer under forvaltningsplan for området). Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ( 48, første ledd).søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette ( 48, fjerde ledd). Side 22 av 51

23 Verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) I verneforskriften åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til blant annet: -nødvendig transport av ved, materialer m.m. til eksisterende setre, buer og hytter på snødekt mark Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Forvaltning av bygninger og behovet for motorisert transport i forbindelse med bruk og vedlikehold av bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark (2004). Omfanget av bygninger fremkommer av kapittel 4.2, inklusive drøftinger om muligheter for vedlikehold, nybygging, flytting av bygninger osv. Fiskebuene i sørenden av Forollsjøen er spesielt omtalt på s. 16 i forvaltningsplanen. Vegvedlikehold er omtalt i kapittel 4.3. Bruken av Fjellveien inn mot Forollsjøen i Os kommune er drøftet i forvaltningsplan for nasjonalparken kap. 4.4 om motorferdsel og særskilt i kap Motorferdsel på Fjellveien er også drøftet særskilt i NP-sak 34/2014. Området inngår i regional plan for villrein, med tilhørende rapporter (bla. arealbrukskart - villreinens arealbruk). Det foreligger naturtype-kart, vegetasjonskart og beitekart for aktuelt område i Os. Planområdet/bu-området på sør-siden av sjøen er utsjekket i forhold forekomster av sjeldne arter, kulturminner gjennom kulturminnesøk og Askeladden. Det foreligger særskilt befaringsrapport for situasjonen i området og behov for tiltak knyttet til reparasjon av kjørespor. Det foreligger også utkast til en statusrapport for bygningene i området som grunnlag for revidering av gjeldende bu-plan. Kunnskap om brukernes behov og lokale forhold er over flere år innhentet fra grunneierlag, bu-eiere/rettighetshaver enkeltvis og gjennom fiskeforening, beitelag og styret for Fjellveien. I tillegg foreligger fersk rapport fra NINA om villrein og ferdsel i Forollhogna. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for vurdere prinsippene i saken. Forvaltningsplanen for nasjonalparken (2004) Kjøretrasè til Forollsjøen Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken ble det drøftet nærmere hvilken av de to trasèene inn til sjøen som burde benyttes for nødvendig motorisert transport. Det ble da konkludert med at trasèen fra Kløftåsen burde prioriteres for den nødvendige motoriserte transporten inn til sjøen fremfor kjøresporet fra Såttåhaugen. Det ble likevel åpnet for mulighetene for begrenset transport også fra Såttåhaugen. Det vises til drøftinger og konklusjoner i forvaltningsplanens kapittel side (vedlagt saken) Etter vernet har man i samarbeid med rettighetshaverne konkludert med at en trasè inn til sjøen bør prioriteres, at dette bør være Fjellveien, mens kjøresporet fra Såttåhaugen skjermes for videre motorisert trafikk. Det er derfor kun gitt tillatelser til motorisert transport inn til sjøen via Kløftåsen. All motorisert transport til buene ved sjøen langs kjøresporet fra Nystuvollen i Såttåhaugen har derfor opphørt. Bruk av traktor på kjørespor/traktorveger (utdrag fra forvaltningsplanen) Bygningsmassen i sørenden av Forollsjøen i Os kommune og tilhørende bruk av denne medfører noe behov for å løse visse former for transport ved bruk av motorkjøretøy. Dette vil i første Side 23 av 51

24 rekke omfatte transportbehov i forbindelse med «drifting» av fiskebuene, dvs. frakt av ved og utstyr, samt materialer i forbindelse med nødvendig vedlikehold av buer og naust. Den samlede planen for bu-bebyggelse medfører at enkelte buer skal flyttes og et fåtall buer og naust kan nybygges. Dette betyr at det år om annet vil være behov for å frakte inn materialer og utstyr av noe større omfang. Forutsatt at: a) all kjøring skal være nødvendig og knyttet til nytteformål b) at mest mulig av transporten utføres med snøscooter om vinteren, vil det totale behovet for å kunne kjøre på barmark inn til Forollsjøen kunne bli svært begrenset. Forvaltningsmyndigheten vil legge til grunn at mesteparten av vedtransporten trolig kan skje ved bruk av snøscooter vinterstid. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi dispensasjoner for motorisert ferdsel i et rimelig omfang i barmarksesongen for å dekke det gjenstående reelle, men minimale transportbehovet. Det er viktig å unngå at det kjøres med formål kun å frakte seg selv inn til sjøen for å fiske. Dette er ulovlig både i forhold til motorferdselloven og i forhold til verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark. Kjøretillatelser til buene ved Forollsjøen I praksis har det siden vernet kom i 2001 blitt gitt inntil 3 turer pr. bu for transport av materialer, utstyr, ved, propan, båt etc. Disse tre turene har i utgangspunktet vært en samlet tillatelse for sommer- og vintertransport, der den enkelte tiltakshaver har valgt å benytte turene på ulik måte. Det har da vært mulig å kjøre tre turer med traktor sommerstid etter Fjellveien og videre etter eksisterende kjørespor frem til den enkelte bu for frakt av nødvendige materialer, ved, båt og utstyr. I forbindelse med større byggeprosjekt (nybygg og omfattende restaurering) har det blitt gitt tillatelser til ytterligere turer med traktor. Det har imidlertid vært ønskelig å stimulere til at en større del av transporten bør skje vinterstid. Noen av bu-eierne frakter ved og utstyr inn vinterstid. Kjøreskader i det «ytre området» mellom buene Utdrag fra forvaltningsplanen (2004): «Fiskebuene ved Forollsjøen ligger spredt på et relativt stort område. Buområdet bærer preg av at det kjøres noe tilfeldig for å komme fram til de enkelte buene. Flere steder er det skjemmende traktorspor i terrenget. Det synes påkrevet å få reparert og gjort stabil ved enkle tiltak en strekning på meter over et bløtt parti som forbinder den østre og vestre delen av buområdet.» (s. 19 i forvaltningsplanen) Bu-området som er spesielt omtalt i forvaltningsplanen har vært utfordrende i en årrekke, og det er behov for å avklare «framtida» for denne delen og transporten internt i bu-området. Dersom det skal være mulig å benytte kjørespor ut til den enkelte bu dvs, i praksis et kjørespor mellom buene i det «ytre området» må det gjennomføres reparasjonstiltak slik at naturen tåler transporten, alternativet er å finne andre løsninger for transport helt fram til buene (vintertransport og sjøtransport). Reparasjon av skadene må uansett gjennomføres. Dersom det skal være mulig med videre motorisert transport til buene vest for hovedtrasèen frem til sjøen må det gjennomføres betydelige reparasjonstiltak. Det vises til Uthushagens rapport (vedlegg). Side 24 av 51

25 Prøveprosjekt med biltransport til Skalltjønna For å begrense den motoriserte transporten i de ytre delene av området ble det i perioden gitt tillatelse til et «prøveprosjekt». I NP-sak 34/2014, arkivsaksnr.: 2014/4417 (vedlegg til saken) ble det gitt tillatelse som før til 3 turer samlet pr. bu (sommer og vinter) langs «Fjellveien» frem til buene ved sjøen. Turene kunne utføres med bil fram til Skalltjønna dersom man valgte å stoppe turen her og ikke kjøre videre med traktor. Etter vernet i 2001 var det kun gitt tillatelse til bruk av traktor langs Fjellveien innenfor nasjonalparken. Fra Skalltjønna (1,3 km til sjøen) er det mulig å bære med seg/trille med seg både ved og utstyr. Turene skulle fortsatt være knyttet til nødvendig transport av ved, materialer, utstyr, propan mv. Biltransport kunne også benyttes frem til Skalltjønna for å lette tilgangen til buene for «mannskap» ved behov for vedlikehold og reparasjonsarbeid. Forutsetningen for tillatelse til biltransport var at traktor frem til den enkelte bu kun skulle benyttes i forbindelse med større bygge- eller restaureringsarbeid (det vil si unntaksvis). Ved større byggetiltak har det også vært mulig å søke om flere turer med traktor i byggeperioden. Som en del av prøve-prosjektet skulle man også se på løsninger for den helt nødvendige transporten ut til den enkelte bu. Det må avklares trasèer som ikke skader naturen. Det skulle også ses nærmere på mulighetene for begrensing av allmenn trafikk i fjellet fra Kløftåstangen (parkeringsplass ved skoggrensa), enten ved låsing av vegen med bom, eller ved skilting. Dette har styret i Fjellveien vært positive til (jfr. brev fra styret i 2014). Kartlegging/registrering av kjørespor med forslag til tiltak (Uthushagen as) Det har i perioden etter vernet vært gjennomført flere befaringer i området sammen med rettighetshavere, styret i Fjellveien, nasjonalparkstyre, formannskap i Os kommune mfl. uten at dette har resultert i konkrete beslutninger. I regi av nasjonalparkstyret og i et samarbeid med fiskeforening og grunneierlag ble det onsdag 24.august 2016 foretatt en befaring av kjøresporene fra Skalltjønna til Forollsjøen og mellom buene. Formålet med befaringen var å gjøre en vurdering av dagens situasjon, kartlegge kjøreskader og komme med forslag til istandsetting/reparasjonstiltak og kostnader knyttet til ulike alternativ og ulik bruk. Uthushagen Plan AS v/terje Uthushagen ble engasjert til å foreta vurderingene. Dette har resultert i en befaringsrapport. Rapporten består av faglige/tekniske vurderinger og tar ikke stilling til hvilke alternativ som bør velges. Den er et viktig grunnlag for prinsipielle vurderinger av framtidig bruk. Rapport datert med tilhørende kart er vedlagt saken. Totalt 1865 meter med kjørespor ble registrert inklusive kjørespor fra Skalltjønna frem til sjøen. I tillegg ble en strekning på 137 meter registrert som alternativ omlegging av utsatt kjørestrekning. Til sammen er det foreslått tiltak på 446 meter veg, i det vesentlige sporgrusing og 2 strekninger med duklegging i tillegg til forsterkning, Beregnet massebehov er 290 løskubikkmeter. Grusmasser hentes fra masseuttak i Vangrøftdalen. Etter en eventuell istandsetting av kjøresporene må disse også vedlikeholdes i årene fremover. Videre må man forvente at denne massetransporten kan påvirke vegen foran som betyr at denne også må forsterkes noe på svake punkter. Transporten bør uansett gjennomføres på tørreste årstiden eller på spekt bakke senhøstes hvis det er mulig. Utdrag fra rapporten: Dersom det skal kunne tillates traktortransport fra Skalltjønna frem mot sjøen (1,3 km) krever dette sporgrusing på noen sårbare partier, der behovet for grus samlet sett utgjør 110 m3 grusmasser. For å sikre forbindelse mot buene vest for kjøresporet og over til vestsiden av Storhåen er det nødvendig med betydelige reparasjonsarbeider på en begrenset og utsatt del av kjøresporet der det i dag er vesentlige kjøreskader. Her må det tilføres 180 m3 grusmasse. Ved omlegging av kjørespor til alternativ trasè kreves det tilført 206 m3 løsmasse. Kostnadene til grustransport, gravemaskinarbeider, fiberduk og stikkrenne er Side 25 av 51

26 beregnet til kr ,- ekskl. mva. I tillegg kommer kostnader til grusmasser. Nødvendig transport av grus for tiltakene samlet er beregnet til 58 turer med traktor. Reparasjon av strekningen fra Skalltjønna til sjøen utgjør22 turer med traktor. Tilleggsopplysninger fra Uthushagen: Dersom man på utsatt strekning mellom pkt velger å istandsette området for ingen transport kreves følgende tiltak: Man må inn med mindre beltegraver (ca 10 tonn) og jevne/planere ut og slette sporene slik at vegetasjonen får etablert seg på nytt. Ikke nødvendig å tilføre noe masser Fremtidig traktorkjøring uaktuelt. Dette er en dags arbeide, i tillegg kommer normalt transportkostnad av maskin inn i området. Kostnad kr totalt. På strekningen kan det alternativt gruses opp en «streng» i 1 2 meters bredde som er fin å gå etter, sykle også. Ved å ha en god sti kan man lette transport av varer og utstyr til buene også ved bruk av trillebår, slik det gjøres i en del områder i landet forøvrig uten veg. Høringsbrev og kort historikk Med bakgrunn i NP-sak 34/2014, med prøveperiode for motorferdsel for årene , befaring og rapport om behov for tiltak (Uthushagen Plan as), sendte nasjonalparkforvalter i mars 2017 ut et høringsbrev til partene i området for å få innspill til mulige framtidige løsninger i området. Høringsbrevet ble sendt ut etter samråd Forelsjøen fiskeforening (v/leder) som representerer alle rettighetshaverne i området. Det vises til høringsbrev fra nasjonalparkforvalter datert Partene ble gitt frist til 15.mai 2017 til å uttale seg. Faglig anbefaling fra nasjonalparkforvalter (til høring): Med bakgrunn i verneforskrift, forvaltningsplan, prøveordning med bil til Skalltjønna, erfaringer med traktortransport med påfølgende skaderr i ytre område, rapport fra Uthushagen og tidligere tilbakemeldinger fra berørte aktører i området anbefales følgende løsninger for området: 1. Mest mulig av nødvendig nyttetransport bør utføres på vinterføre. Aktiviteter som krever motortransport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet. 2. Ordningen med muligheter for bruk av bil på Fjellveien frem til Skalltjønna for nødvendig frakt av ved, utstyr mm videreføres under forutsetning av at transport mellom buene i det ytre området opphører. Fiskeforeningen kan da sende felles søknad om denne transporten på vegne av rettighetshaverne. Transporten må som før begrenses mht. antall turer. 3. Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for «ingen fremtidig kjøring» 4. Kjørespor fra Skalltjønna til sjøen: Alternativ 1: Ingen fremtidig motorisert transport langs kjøresporet fra Skalltjønna til sjøen. Trasèen reparerer seg selv Alternativ 2: Kjørespor (hovedspor) fra Skalltjønna frem mot sjøen repareres for å tåle begrenset transport i helt spesielle tilfeller. Dersom dette kjøresporet skal opprettholdes må noen ta ansvar for tilsyn og eventuelt vedlikehold. Det kan være naturlig at styret i Forollsjøen fiskeforening tar ansvar for denne strekningen. Høringsuttalelser Innholdet i den enkelte høringsuttalelse foreligger som særskilt vedlegg til saken. Høringsuttalelsene spriker noe i forhold til behov og ønsker for transport sommer- og Side 26 av 51

27 vinterstid. Det vises i denne sammenheng til uttalelse oversendt fra leder i Forelsjøen fiskeforening som synliggjør hva det er enighet om, og hva som krever nærmere diskusjoner og avklaringer. Nasjonalparkforvalter har også diskutert forslaget til løsninger og behov med styret i Fjellveien i møte tirsdag Samlet sett ser det ut som om det er relativt stor enighet om følgende punkter: 1. Fjellveien benyttes for nødvendig motorisert transport frem mot sjøen. Kjørespor fra Såttåhaugen skal ikke benyttes til motorisert transport. Innebærer at man kun bruker 1 kjøretrasè inn til sjøen og ikke to som forvaltningsplanen åpner for. 2. Det er viktig for partene å få opprettholdt mulighetene for biltransport frem til Skalltjønna for frakt av nødvendig ved, utstyr mv. til buene som et alternativ til eller kombinert med vintertransport. 3 turer pr. år er tilstrekkelig. Det er ønskelig at denne ordningen videreføres som en fellesordning der fiskeforeningen søker om tillatelse på vegne av rettighetshaverne. Det vises til at denne delen av trasèen var i bruk som bilveg for allmennheten fram til vernet. Transporten i dag knyttes kun til et begrenset antall rettighetshavere, og er knyttet til nødvendig transport av ved, utstyr, og arbeidsfolk (i forbindelse med byggetillatelse) mv. Trasèen opprettholder samme standard som ved vernetidspunktet (dvs. ingen standardheving). Biltransport reduserer behovet for vedlikehold av vegen sett i forhold til bruk av traktor, og reduserer også tiden som tar for transporten (og motorduren). 4. Det er ønskelig at kjøresporet fra Skalltjønna frem mot sjøen opprettholdes for begrenset, nødvendig traktortransport i særlige tilfeller som for frakt av båt, og ved større byggetiltak. Dette gir også en mulighet for tilgang til sjøen for alle, herunder frakt av båt for reparasjon og vedlikehold. Partene ser behovet for reparasjonstiltak på denne strekningen i tråd med Uthushagens rapport. De støtter også opp om at fiskeforeningen bør ha ansvar for tilsyn og vedlikehold på denne strekningen. Styret for Fjellveien kan i praksis utføre tiltakene på vegne av fiskeforeningen dersom dette er ønskelig. Det er generell forståelse for at dersom muligheten for biltransport frem til Skalltjønna opprettholdes innebærer dette at man må begrense transporten i den ytre delen av området sommerstid til spesielle tilfeller og etter særskilt søknad fra den enkelte tiltakshaver. Kjørespor mellom buene Høringsuttalelsene viser at mange av bu-eierne fortsatt ønsker at det skal være mulig å kjøre fram til den enkelte bu i spesielle tilfeller ved større vedlikeholdsarbeid, byggearbeid ol etter særskilt søknad. Det vil si svært sjelden kjøring til den enkelte bu. For disse er det viktig å istandsette kjørespor til den enkelte bu og sikre muligheten for transport til den enkelte bu i framtida. De ser behovet for at det i såfall bestemmes trasèer og at kjøresporene repareres for å tåle den transporten som er nødvendig. Dette innebærer også istandsetting av kjøre-spor mellom pkt Dette er klart uttrykt fra styret i Fjellveien. Styret i Fjellveien støtter også forslaget om omlegging av kjøresporet mellom punkt 55 og 53. De støtter rapporten til Uthushagen Plan as i forhold til hvilke tiltak som er nødvendig for å muliggjøre begrenset transport. Med jevning av kjøresporet over dette myrlendte området, og ny trasè på tørrere grunn, mener de at man vil få en varig god løsning. Side 27 av 51

28 Da det er uenighet i fiskeforeningen om dette - vil det være vanskelig å finne noen som kan være ansvarlig for tilsyn og vedlikehold av kjøresporene på vegne av fellesskapet. Tillatelse fra grunneier er også en nødvendig forutsetning for å kunne godkjenne tiltak og transport i området jfr. tilsvarende problematikk ved vurdering av traktorveg inn til Hiåsjøen. Behandling av saken i Os kommune Nasjonalparkforvalter og saksbehandler i Os kommune har drøftet saken i fellesskap som grunnlag for behandling av prinsippene også i Os kommune etter motorferdsellovens bestemmelser. Saksbehandler i Os kommune innstilte på at Os kommune vedtar de samme prinsipper som foreslått ovenfor i pkt. 1-3, med alternativ 2 som valg i punkt 4 dvs. sikre mulighet for begrenset transport med traktor frem til Forollsjøen fra Skalltjønna. Fremtidig motorferdsel i områder/trasèer som ikke er definert som bilveg etter motorferdsellovens bestemmelser krever tillatelse både fra nasjonalparkstyret og Os kommune. Vedtak av formannskapet i Os kommune (F-sak 24/17): «Formannskapet legger Uthushagens rapport til grunn for vedtaket. 1. Mest mulig av nødvendig transport bør utføres på vinterføre. 2. Ordningen med muligheter for bruk av bil/traktor på Fjellveien frem til Skalltjønna for nødvendig frakt av utstyr og ved mm videreføres (søknadspliktig). 3. Kjørespor fra Skalltjønna og frem til sjøen repareres for å tåle nødvendig traktortransport (søknadspliktig). 4. Kjørespor videre vestover repareres for transport i helt spesielle tilfeller, og som det må søkes spesielt om. Dersom det er hensiktsmessig kan traseen flyttes som foreslått i plan fra Uthushagen Plan AS (punkt 42-68). Vedlikehold og tilsyn utføres av styret for Fjellveien og/eller Forelsjøen fiskeforening.» 10 (Økosystemtilnærming og samlet belastning) Behovsvurdering og likebehandling Motorisert ferdsel i nasjonalparken er som utgangspunkt forbudt. For øvrige buer i fjellet gis det normalt tillatelse til inntil 3 turer pr. bu pr. år med snøscooter vinterstid for nødvendig frakt av ved, utstyr og materialer. Det gis dispensasjon for ytterligere turer vinterstid ved særlige behov. All transport av materialer og utstyr i forbindelse med bygge- og restaureringsarbeid foregår vinterstid med snøscooter. Buene ved Forollsjøens sør-side skiller seg ikke ut i forhold til de andre buene i nasjonal-parken eller de andre buene ved Forollsjøen når det gjelder behovet for transport. Buene i fjellet ligger oftest værhardt til, og mange buer og vedskåler og inngangsparti er nedsnødd om vinteren. Noen buer ligger mer utsatt til enn andre, slik at vedtransport vinterstid er mer problematisk og arbeidsomt for disse. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å flytte bu, vedskål eller dør for å avhjelpe slike forhold. Frakt av ved og utstyr til buer og naust ved Forollsjøen i Midtre Gauldal og Holtålen skjer kun ved bruk av snøscooter. Buene ligger på statsalmenning og forvaltes av fjellstyrene. Det er nylig bygd opp ny bu, uthus og naust ved Forollsjøne i Midtre Gauldal der all transport har skjedd vinterstid. Kjørespor/traktorveger til buer Side 28 av 51

29 Noen få områder i Forollhogna nasjonalpark har gamle kjørespor/traktorveger og bilveg frem til buer og setrer. Det gjelder traktorveg frem til Hiåsjøen i Midtre Gauldal, kjørespor til Dalbusjøsetra i Os og kjørespor til Forollsjøen i Os. (Veg til setrene ved Grøntjønnan er gitt status som bilveg og har dermed noe friere adgang til motorisert ferdsel sommerstid). I utgangspunktet er det gjennom verneforskriften og forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark åpnet for muligheten for traktortransport frem til den enkelte bu, forutsatt at dette ikke fører til skade på terreng og vegetasjon. Forvaltningsplanen sier klart at dette skal være nødvendig og begrenset transport. I det ytre området mellom buene ved sjøen er det kjøreskader, og skal det kunne tillates fremtidig transport i dette området må det brukes ressurser på istandsetting i tråd med Uthushagens rapport. En istandsetting i dette området er nokså omfattende særlig gjelder dette området vest for kjøresporet ut mot sjøen, punkt Denne strekningen er en avgjørende forbindelse dersom buene vest for kjøretrasèen fra Skalltjønna ut mot sjøen skal sikres tilkomst med traktor på lik linje med de som er øst for kjøresporet ut mot sjøen. Istandsetting av kjøresporet på denne strekningen vil kreve påfylling av betydelige mengder grusmasser som må fraktes inn utenfra, et inngrep som i utgangspunktet er uønsket i en nasjonalpark, men nødvendig dersom nasjonalparkstyret ønsker å videreføre tillatelser til motorisert transport i dette området. De samlede tiltakene som er nødvendig innebærer minst 58 turer med traktor langs hele vegstrekningen. Dette vil være en vesentlig belastning på eksisterende vei og kjørespor som også må tas med i den totale vurderingen av tiltakene. Forvaltningsplanen gir muligheter for traktortransport frem til den enkelte bu i særskilte tilfeller. Dersom dette skal videreføres vil det være vanskelig å kunne tillate biltransport til Skalltjønna i tillegg, da begrunnelsen for dette var å skjerme de ytre områdene for både transport og behov for vesentlige reparasjonstiltak. Området bør ses i sammenheng med vurderingene knyttet til transport inn traktorsporet til Hiåsjøen. Her repareres traktorvegen/kjøresporet for helt begrenset transport langs ett kjørespor fram til fjellstyrebua ved Hiåsjøen. Det er ikke anledning til å kjøre bil langs kjøresporet innenfor nasjonalparken i dette området. Som vilkår for å tillate videre transport i dette området er det satt krav om at det opprettes et ansvarlig organ for trasèen (vegstyre el.) og at vegstyret skal ha avklart bruken med grunneier Statskog før nasjonalparkstyret tar stilling til bruk og istandsetting av trasèen. Utfordringene ved Forollsjøen er at det er mange buer og flere kjørespor som skal forvaltes dersom alle skal ha tilgang til transport med traktor helt fram til sin egen bu. Dette stiller store krav til hva slags utstyr som brukes, når det kjøres osv. for at transporten ikke skal føre til skader på terreng og vegetasjon. Gjennom nylig utarbeidet statusdel for buene i området har vi god oversikt over dagens situasjon i forhold til behov for tiltak i området. Av de 8 buene vest for Storhåen, er det meldt inn ønsker om å se på behov for flytting av en bu, en skal i prinsippet rives, mens en skal restaureres. I forbindelse med bu-planen kan man se på muligheter for å flytte bu nr. 6 som ligger ugunstig til både mht. snømengde og i forhold til opptrekk av båt. Samlet vurdering Ut fra verneforskrift, forvaltningsplan, prøveordning med biltransport til Skalltjønna, innspill til høring mv. anbefaler nasjonalparkforvalter at dagens ordning med bilkjøring til Skalltjønna videreføres istedenfor å legge til rette for traktortransport til den enkelte bu. Det anbefales også å sikre muligheten for tilgang til Forollsjøen med traktor for begrenset bruk i særlige Side 29 av 51

30 tilfeller, eks i forbindelse med nedtaking av båt for vedlikehold. Denne traseen vil være et gode for alle bueierne ved sjøen. Fra Skalltjønna og videre bør kjøresporene repareres i tråd med Uthushagens rapport slik at nødvendig transport fram til sjøen (til Myrtrø/Nygardsbua) ikke fører til at nye spor etableres. Betydelige investeringer i reparasjon av trasèen mellom pkt. 43 og 53 kan ikke forsvares ut fra den begrensede nyttet trasèen vil ha for et fåtall brukere sett i forhold til at det er et tungt tiltak/inngrep i en nasjonalpark. For å forsvare bilkjøring frem til Skalljtønna bør allmenn transport fra parkering ved skoggrensa begrenses. For ikke rettighetshavere bør kjøring på Fjellveien begrenses nordover fra P-plassen sør for Kløftåstangen. Det er flere faktorer som taler for dette: -Dårlig med plass langsmed veien for parkering ved Fjellsjøhøgda (NP-grensa). -Parkerte biler ved Fjellsjøhøgda er et lite ønsket blikkfang. -Bidrar også til redusert slitasje og vedlikeholdsbehov på veien. - Redusert motorisert ferdsel i fjellet som helhet 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det oppstår skader som følge av transport skal tiltakshaver dekke kostnadene med oppretting. Dette må komme klart frem av vedtak i de saker der det gis særskilt tillatelse til transport. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Transport må skje når det er tørt og med utstyr som ikke fører til terrengskade. Innstilling til vedtak: Med bakgrunn i verneformål, vernebestemmelser og forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark vedtar Nasjonalparkstyret for Forollhogna følgende overordnede prinsipper for søknader om transport inn til buene ved Forollsjøen i Os kommune: 1. Mest mulig av nødvendig nyttetransport bør utføres på vinterføre. Aktiviteter som krever motortransport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi dispensasjon for transport med snøscooter for frakt av ved, utstyr, materialer mv. til den enkelte bu i tråd med de retningslinjer som er gitt for denne type søknader i Forollhogna nasjonalpark. Søknad fremmes og behandles særskilt for den enkelte bu. 2. Ordningen med muligheter for bruk av bil på Fjellveien frem til Skalltjønna for nødvendig frakt av ved, utstyr mm videreføres. Forelsjøen fiskeforeningen kan på vegne av rettighetshaverne fremme felles flerårig søknad om denne transporten. Transporten begrenses til maks 3 turer pr. bu pr. år. En videreføring av ordningen med muligheter for biltransport til Skalltjønna forutsetter at motorisert transport mellom buene sommerstid i det ytre området opphører, og at man begrenser den allmenne trafikken i fjellet fra parkeringsplass ved skoggrensa ved bruk av bom, grind eller skilting. 3. Kjørespor fra Skalltjønna til sjøen: Kjørespor (hovedspor) fra Skalltjønna frem mot sjøen repareres for å tåle begrenset transport i helt spesielle tilfeller etter særskilt søknad. Side 30 av 51

31 Reparasjonstiltak foretas i tråd med Uthushagens rapport. Som grunnlag for reparasjonstiltakene forutsettes det at Forelsjøen fiskeforening på vegne av alle rettighetshaverne i området påtar seg det formelle ansvaret for reparasjon, tilsyn og vedlikehold av kjøresporet, og at det lages en skriftlig avtale om bruk og tiltak med grunneier. Kjøresporet repareres før det gis tillatelse til ytterligere transport på strekningen. 4. Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for «ingen fremtidig kjøring». Motorisert transport sommerstid mellom buene i det ytre området skal opphøre. Nødvendig transport skal dekkes av de muligheter som er gitt i punkt 1-3. Begrunnelse: Det vises til saksutredning. Side 31 av 51

32 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 27 / Forollhogna nasjonalpark - drøfting av søknader som grunnlag for delegering av myndighet til nasjonalparkforvalter Vedlegg (på 1. Søknad om motorisert ferdsel på Fjellveien i Forollhogna nasjonalpark i forbindelse med beitetilsyn Søker: Dalsbygda beitelag 2. Søknad om tillatelse til transport langs Fjellveien til Skalltjønna i Forollhogna nasjonalpark. Søker: Forelsjøen fiskeforening på vegne av rettighetshaverne 3. Søknad om transport med bil etter Fjellveien frem til Skalltjønna i forbindelse med overvåking, prøvetaking etc i Forollsjøen. Søker: Norsk Institutt for naturforskning (NINA) 4. Søknad om transport på veg til Grøntjønnan i forbindelse med fellingsforsøk. Søker: Tynset kommune Saksopplysninger: De tre første søknadene må ses i lys av behandlingen av NP-sak 26/2017. Innstilling: Med bakgrunn i drøftinger og signaler fra møtet i nasjonalparkstyret delegerer nasjonalparkstyret behandlingen av søknadene i punkt 1.-4 i Forollhogna nasjonalpark til nasjonalparkforvalter. Side 32 av 51

33 Arkivsaksnr: 2016/269 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 28/ Øyungen landskapsvernområde søknad om riving av seterstue og oppføring av ny seterstue på Storvollen (GID 158/1) i Holtålen kommune Søker: Morten Vidar Aspås Vedlegg: Ny søknad om riving av seterstue og oppføring av ny seterstue NP-sak 6/2016, behandling av søknad om restaurering av seterstue på Storvollen (GID 158/1) i Holtålen kommune Andre dokumenter i saken: , brev med samlet saksfremstilling fra behandling av opprinnelig søknad i Holtålen kommune, sak 21/ , e-post fra fylkesantikvar, Sør-Trøndelag fylkeskommune , e-post fra Kjellmark om bruk av ringmurskassetter i ny ringmur på setra , brev fra tiltakshaver, utfyllende opplysninger til søknaden , brev til søker med foreløpig tilbakemelding på tiltak og videre saksgang , møtebok fra Ålen fjellstyre , oversendelse av søknad med vedlegg fra tiltakshaver datert med forespørsel om uttalelse Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Morten Vidar Aspås søkte i 2016 om oppussing/istandsetting av seterstue på Storvollen i Øyungen landskapsvernområde. Han fikk i NP-sak 6/2016 tillatelse til flere tiltak knyttet til istandsetting og ombyggingstiltak på setra. I etterkant har han sett at de nødvendige tiltakene for å ta vare på setra er så omfattende at han isteden ønsker å rive den og bygge ny. Setervollen ligger på nordsiden av sjøen, med veg via Båttjønndalen. Side 33 av 51

34 t.v.: plassering av eiendom i Øyungen LV t.h.: setereiendom lengst nord (158/1) Det søkes nå om å rive dagens seterstue og bygge ny seterstue jfr. tegninger. Ny seterstue skal i følge vedlagte byggetegninger oppføres med samme total areal som eksisterende bygning. Bygningen oppføres på samme sted, men med noen annen utforming. Dagens bygg har mye skjevhet og siging (ca cm siging), samt mye råttent treverk. Ny seterstue vil også være mer i «seterstil» enn dagens bygg, som ikke er særlig tradisjonell som seterbyg-ning og derav gli bedre inn i omliggende kulturlandskap. Det nye bygget skal settes opp på støpt plate, slik at litt massefor-flytting/planering må gjøres og det blir mindre ruvende i terrenget enn dagens store og høye vinkelbygg. Plassering av nytt bygg vil bli i samme møneretning som dagens gammeldel (samme retning som fjøs) og tilnærmet lik plassering som dagens seterstue. 2 ildsteder er planlagt i bygget, eksakt plassering ikke bestemt. Utvendig lengdemål er fra yttermål på reisverk til yttermål på reisverk på motsatt vegg. Paneling vil bli som på dagens bygg med over- og underliggere. De fleste vinduene ønskes oppført med høyde på 1,20 m og bredde 1,10 m. To større vinduer med bredde 1,70 m og noen mindre vinduer. Det søkes også om å sette inn en vinterdør (190 cm). Side 34 av 51