NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 22/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Vedtak:

2 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 23/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Vedtak: Side 2 av 27

3 Arkivsaksnr: 2013/3236 Saksbehandler: Jan Erik Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 24/ Forollhogna nasjonalpark søknad om riving av gammer og oppføring av buer for gjeting og oppsyn Søker: Vingelen Sameie v/john Haakon Stensli, 2542 Vingelen Vedlegg: brev av fra Tolga kommune, med vedlegg Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden I brev av fra Tolga kommune oversendes sak til høring om tillatelse til å erstatte to eldre gammer med to nye buer i Forollhogna nasjonalpark. Søker er Vingelen Sameie. Det søkes om å rive de to gammene ved Eventjønnloken og Midthøa og om å erstatte dem med to buer på ca. 10 m² hver. Buene skal ha samme funksjon som gammene, det vil si å tjene som krypinn ved gjeting/oppsyn med sau, naturoppsyn og reins- og rypejakt. Det kan være aktuelt å låse buene i særlige sårbare perioder for villrein. Søker fremholder at gammekonstruksjonen er svært uegnet, med bratte vegger som gjør det vanskelig å få torva til å henge. Også på grunn av tråkk/beiting av dyr (sau, storfe) eroderes jordlaget på gammene. Gammene blir bl.a. på grunn av dette svært utette og fyker veldig fort fulle av snø. Dette bidrar til råte og reduserer funksjon som nød-krypinn om vinteren. Ei ordinær bu vil tjene den funksjonen gammene er tiltenkt på en bedre måte. Vingelen Sameie vedlegger uttalelser fra Bratthøa og Gjera sauehavnelag og fra Forollhogna villreinutvalg i saken. Bratthøa og Gjera sauhavnelag ser det som positivt at det blir satt opp igjen to nye buer som erstatning for gammene. Det slippes i underkant av 5000 sau i området og buene vil være til stor hjelp i forbindelse med oppsyn, samt registrering av rovdyr. Forollhogna villreinutvalg mener det er viktig å legge til rette for at jegere benytter terreng som ligger avsides til. Villreinutvalget peker på at det er viktig at reinen ikke forstyrres unødig i kalvingsperioden. Villreinutvalget støtter søknaden fra Vingelen sameie, men ber om at buene holdes avlåst i villreinens kalvingsperiode. Side 3 av 27

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bedt om en landbruksfaglig uttalelse fra Tolga kommune i saken, og den foreligger i e-post av fra landbrukssjef Kjersti Ane Bredesen, med følgende ordlyd: «Vi har ingen motforestillinger til at det settes opp 2 buer som erstatning for de gammene som står der fra før. Dette fordi buene brukes, og fremdeles vil brukes i næringssammenheng. Buene må ikke overstige 10 m2. Plassering på Midthøa bør med fordel skjules mer i terrenget enn dagens gamme, for å gjøre bua mindre synlig og attaktiv for tilfeldige turgåere. Videre vil vi anbefale at buene bør kunne låses ved behov, spesielt med tanke på villreinen og tida rundt kalving.» Samme sak var til vurdering i 2010, men da med søknad om buer på 13 m². Denne søknaden ble avslått av Fylkesmannen i Hedmark. Hovedbegrunnelsen for dette vedtaket var at de to gammene ble vurdert å være i en slik forfatning at restaurering kan foretas og at gammene dermed kan dekke behovet for nødvendige husvære ved oppsyn/gjeting i området. Vurdering: Hovedbruken av gammene synes ut fra opplysningene i saken å være oppsyn (villreinoppsyn og naturoppsyn), samt tilsyn/gjeting av bufe på utmarksbeite. Idet buene som skal erstatte de gamle gammene er vesentlig forskjellige og noe større, anses det som nødvendig å behandle saken som nye byggesaker og ikke som vedlikehold/restaurering. Saken blir dermed å vurdere i forhold til 3 punkt 1.3.b, der det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av hytter/buer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting. Forvaltningsplanen sier at det kan gis tillatelse til oppføring av oppsynsbu knyttet til beitebruk, men dette bør da skje koordinert gjennom et beitelag og ikke i regi av en enkelt beitebruker. Der det er naturlig eller hensiktsmessig at private grunneiere slår seg sammen, kan det være aktuelt å kreve at disse går sammen om å oppføre ei gjeterbu. Forvaltningsplanen beskriver videre momenter/forhold som vil bli vektlagt ved forhandlingsmyndighetens vurdering av søknader om oppføring av nye oppsynshytter/buer: - Behovet for oppsyn og gjeting/tilsyn i det aktuelle området - Om bygget vil dekke større fjellområder med liten dekning av tilsvarende husvære - Avstand fra vei - Forholdet til naturfaglige interesser, herunder hensynet til villrein - Landskapsmessige forhold Forvaltningsplanen beskriver at følgende tre kriterier vil være særlig viktige for å kunne tillate oppføring av slike hytter/buer: - Stor avstand til vei - At et større fjellområde fra tidligere ikke er dekket av husvære med formål oppsyn eller gjeting - At tiltaket ikke kommer i konflikt med viktige villreininteresser eller andre viktige naturfaglige kvaliteter 8. Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er beskrevet i brev av fra Fylkesmannen i Hedmark, og danner grunnlaget for det som beskrives her. Det beiter ca sau i områdene tilknyttet gammene. Det er ikke andre husvære i rimelig avstand fra gammene. Det er 4-5 km til vei inn til hver av gammene. Dette er så vidt langt at det anses å være et reelt behov for husvære i forbindelse med oppsyn og gjeting på de to aktuelle stedene. Det vurderes også slik at gammene dekker et behov for husvære i større fjellområder som fra før ikke er dekket. Ved befaring vurderer Fylkesmannen i Hedmark tilstanden til gammene å være slik at de kan restaureres. Side 4 av 27

5 Området omkring Eventjønna er i følge naturbasen viktig både som leveområde/beiteområde, kalvingsområde og trekkvei for villrein, mens området ved Midthøa er angitt som leveområde/beiteområde og trekkvei. Området omkring begge gammene er i naturbasen angitt som yngleområde for en rekke fuglearter knyttet til fjellområder, herunder de rødlistede artene strandsnipe (nær truet), fiskemåke (nær truet), sjøorre (nær truet), brushane (sårbar) og svartand (nær truet). Området ved begge gammene er i sone 3-5 km fra større tekniske inngrep (her: vei) i kart over inngrepsfri natur i Norge(INON). Hverken gammene eller de omsøkte buene vil ikke innvirke på denne statusen. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Idet saken dreier seg om å erstatte to små gammer med to litt større buer på samme sted, vil ikke antall bygninger i nasjonalparken endre seg, men det bebygde arealet av bygningene vil øke litt. Arealet av de gammene er ikke opplyst noe sted, men de anslås til å ha en grunnflate på ca. 6 m², mens de omsøkte buene er på 10 m². Begge må kunne karakteriseres som små bygninger med begrenset bruksomfang. De nye buene vil klart få en standard som kan innby til større bruk, idet de skal stå åpne for allmenn bruk. Om det viser seg at buene blir populære turmål, vil det være mulig å begrense bruken gjennom å stenge buene i sårbare perioder for viltet, herunder villrein, noe søker også beskriver som en løsning. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Om det gis tillatelse til de omsøkte tiltakene, vil detl være naturlig å sette krav om uttransport av materialer fra de gamle gammene, samt at det ryddes opp omkring dem etter at arbeidene er utført. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ei gjeterbu på 10 m² må kunne anses som et lite bygg, og en har forståelse for at det det neppe er praktisk å bygge dem mindre ut fra det behovet de skal dekke knyttet til oppsyn og gjeting. De gamle gammene har ut fra sin konstruksjon med skrå vegger ikke plass til mer enn to sengeplasser. Ei bu som omsøkt på 10 m² vil kunne ha køyesenger på hver side, og slik ha 4 sengeplasser. Lokal oppsynsmann Stein Kåsin (telefonsamtale den ) kan bekrefte at tilstanden til bygningene er dårlig, og at den har forverret seg siden saken ble behandlet av Fylkesmannen i Den uhensiktsmessige konstruksjonen krever stor innsats på vedlikehold, og det er vanskelig å få bukt med problemer som fukt, råte og mugg. En har derfor forståelse for at det er behov for å ha bygninger med en konstruksjon som er mer hensiktsmessig og mindre vedlikeholdskrevende. I forhold til kriteriene i forvaltningsplanen for å kunne tillate oppføring av oppsynsbuer, er vurderingene som følger: 1. Det er relativt stor avstand til vei (4-5 km). 2. Det er ikke andre bygninger i dette fjellområdet som kan dekke det samme behovet for Side 5 av 27

6 bygninger til oppsyn og gjeting. Det tillegges også vekt at de to nye buene skal erstatte to gamle bygninger. Søknaden støttes av sauhavnelag i området, av Forollhogna villreinutvalg, forutsatt at buene holdes stengt i kalvingstida og av kommunen med visse forbehold om plassering av den ene bua og om låsing ved konflikter i forhold til tamrein. 3. Tiltaket kan være i konflikt med i første rekke villreininteresser, men ved avbøtende tiltak, som å låse av buene i sårbare perioder, kan avhjelpe dette. I kalvingstida er det generelt liten ferdsel i fjellet, slik at buene ikke anses å være til vesentlig ulempe i denne perioden. Idet beitedyr ikke er i fjellet på denne tida, vil en ikke tro at det vil være problematisk å låse buene i kalvingsperioden, om dette skulle anses som nødvendig. Om større og bedre buer generelt gir økt bruk av dem, kan dette også gi økt forstyrrelse på fuglelivet i området, som huser flere rødlistede arter. Den mest attraktive perioden for ferdsel er normalt på sensommeren, og da er fuglelivet mer robust i forhold til ferdsel. Det antas derfor at det i liten grad vil bli økt forstyrrelse av fuglelivet i den mest sårbare hekketida, som er tidlig på sommeren. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret gir herved Vingelen Sameie tillatelse til riving av to gammer ved Eventjønnloken og Midthøa og å bygge to tilsynsbuer på omtrent samme sted, på følgende vilkår: 1. Buenes bebygde areal må ikke overstige 10 m². Konkret plassering av buene må vurderes i forhold til naturmiljø, landskap og ferdsel og avklares av kommunen i sin behandling av byggesaken. 2. Buene må bygges i tradisjonell stil for slike bygg i området, samt gis nøytrale farger, slik at de passer godt inn i omgivelsene. 3. Buene må i utgangspunktet stå åpen for allmenn bruk, men må stenges i villreinens kalvingsperiode, samt i andre perioder, dersom det anses som nødvendig av hensyn til villreinen. 4. Alt av rivingsmaterialer må fraktes ut av området, og det må ryddes opp omkring buene etter endt arbeid. Idet det ikke er beskrevet hvordan transport skal utøves i tilknytning til arbeidene, gjelder denne tillatelsen bare selve byggesaken. Det må fremmes en egen søknad om nødvendig transport. Dette vedtak er fattet i medhold av Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark 3 punkt 1.3.b, der det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av hytter/buer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting.» Side 6 av 27

7 Arkivsaksnr: 2013/2860 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 25/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om tillatelse til motorisert ferdsel for transport inn til buer ved Forollsjøen Søker: Styret for Fjellveien v/ola Myrtrøen Vedlegg: 1. Oversikt over rettighetshavere. Kart med oversikt over buer og eiere 2. Uttalelse fra villreinutvalget for Forollhogna Andre dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon, datert Tidligere rapport fra SNO om kjøreskader sør for sjøen Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Styret for «Fjellveien» søker for sine medlemmer om felles dispensasjon for ferdsel med motorisert kjøretøy etter Fjellveien innen nasjonalparken. Det er ønskelig med inntil 3 turer årlig i sommersesongen, og med varighet på 5 år, eller mer. Fjellveien har pr. i dag 19 medlemmer. (Se vedlegg). Alle medlemmer har fiskerett og bu ved Forollsjøen, og flere driver gård og har sine dyr på beite i området. Styret søker på samme måte om dispensasjon for å holde oppsyn med veien. Det søkes med det samme om dispensasjon for transport i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av veien. Det søkes om 5 år eller mer. Arbeidet utføres som dugnad blant medlemmene med traktor og tilhenger. Der det er nødvendig blir det brukt hjulgående gravemaskin. Denne søknaden er tilsvarende den dispensasjon vi har hatt de siste 5 årene, som har fungert bra for oss. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Side 7 av 27

8 Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. I følge 3, punkt 5.3 b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Vurdering Verneforskrift og forvaltningsplan Verneforskriften har en egen bestemmelse som åpner for å kunne tillate nødvendig transport etter kartfestede kjørespor. Inn til sjøen går det to trasèer (traktorveg). Den ene trasèen går fra Nystuvollen i Såttåhaugen, den andre fra setergrenda i Kløftåsen. I forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark er det skissert at nødvendig transport bør begrenses til en av disse trasèene. I følge vernebestemmelsenes 3, punkt 1.3 er det skissert at slik transport kan skje fra Såttåhaugen, da det er gitt hjemmel for: nødvendig vedlikehold uten standardheving for kjøresporet fra Såttåhaugen til Forollsjøen. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen har man gått bort fra denne trasèen som aktuelt kjørespor til sjøen. Dette fordi transport fra Såttåhaugen både vil føre til større kjøreskader og terrengslitasje, samtidig som trafikken i større grad enn Fjellveien vil komme i konflikt med friluftsliv og fotturer til Forollhogna-toppen. I forvaltningsforsøket har derfor nødvendige tillatelse til transport og vedlikehold av veg sommerstid inn til Forollsjøen vært knyttet til Fjellveien. Ut fra dette vurderes nødvendig vedlikehold av Fjellveien etter forskriftens 3, punkt 1.3 a) der Fjellveien erstatter kjøresporet fra Såttåhaugen. 8. Kunnskapsgrunnlaget Ved Forollsjøens sørside (Os kommune) er det 11 fiskebuer. Fiskebuene er knyttet til de gardene som har fiskeretter i sjøen. Fjellveien går fra setergrenda på Kløftåsen til Forollsjøen. Fra Kløftåsen til nasjonalparkgrensen er det ca. 5 km (bomveg). Fra nasjonalparkgrensen til sjøen er det ca. 4,8 km. Nasjonalparkgrensen er trekt langt inne på fjellet (se kart nedenfor). Side 8 av 27

9 Buene ved sjøen er knyttet til gardenes bruksrettigheter til fiske i sjøen. Det kan være 1-3 rettighetshavere pr. bu. Transport langs Fjellveien benyttes av de rettighetshaverne som er knyttet til garder i Dalsbygda. To buer ved sjøens vestside er knyttet til garder på Os (medhørende i Såttåhaugen grunneierlag). Såttåhaugen grunneierlag er grunneier ved sjøen. Transport av ved og utstyr inn til disse buene skjer normalt med snøscooter. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark s. 20 (utdrag): Etter en samlet vurdering bør Fjellveien benyttes som hovedtrase for motorisert ferdsel fram til Forollsjøen, dvs at den absolutt nødvendige nyttekjøringen som er påkrevd i forbindelse med restaurering, vedlikehold og drift av fiskebuene kanaliseres til denne traseen. Kjøreomfanget skal begrenses til det absolutt nødvendige av nyttekjøring, primært for eiere av fiskebuer ved Forollsjøen og husdyreiere ved sanking/tilsyn av sau og storfe, begrenset til maksimalt 1-2 turer pr. år. Kun traktor skal brukes som motorkjøretøy, bortsett fra ved sauesanking hvor også andre hensiktsmessige kjøretøyer kan tillates å bruke. Det skal ikke gjennomføres tiltak for heving av veistandarden innenfor nasjonalparken, kun ordinært veivedlikehold. I forvaltningsplanen er det i tillegg skissert et vilkår om at det skulle settes opp låst bom ved Fjellveiens begynnelse ved den øverste setra i Kløftåsen slik at en har kontroll med at bare de med tillatelse kan kjøre. Dette vilkåret har man imidlertid frafalt ved senere behandling av saker i området. Os kommune har gjennom forvaltningsforsøket etablert en praksis med å imøtekomme søknader ved å gi flerårig tillatelse. Det er etablert praksis på å gi tillatelse til inntil 3 turer årlig pr. bu (samlet for sommer og vinter). Det har da vært opp til rettighetshaverne selv å regulere når de har behov for å kjøre. Dette gir en større fleksibilitet, da noe av transporten (eks. transport av båt og utstyr til buene) gjerne skjer sommerstid. Det er generelt oppfordret til at antall turer begrenses til det strengt nødvendige og at mest mulig av motorisert ferdsel foregår på snødekt mark. Det legges vekt på at transporten skal skje langs eksisterende traktorspor. Det er en etablert praksis i kommunen på å gi tillatelse til flere år av gangen når det gjelder saker som er godt utredet gjennom forvaltningsplanen. Side 9 av 27

10 Det tillates nyttekjøring langs Fjellveien, dette innebærer kjøring med traktor til fiskebuer ved Forollsjøen samt kjøring for sanking/tilsyn av sau og storfe på beite. Det er dermed årlig et behov for et begrenset vedlikehold på veien slik at den er farbar. Særlig på våren etter snøsmelting er det viktig at utgravinger og skader blir oppdaget og forbedret slik at det ikke oppstår farlige situasjoner for de som ferdes på veien. Styret ved Fjellveien har et ansvar for veien og har dermed behov for å kunne kjøre veien et par ganger i løpet av sesongen. Nasjonalparkstyret ved arbeidsutvalget har tidligere i vinter gitt flere av bu-eierne ved Forollsjøen tillatelse til å frakte nødvendig ved og utstyr inn vinterstid. Disse tillatelsene må ses i sammenheng med de tillatelsene som gis sommerstid. I utgangspunktet er det ønskelig at mest mulig av transporten skjer vinterstid. I de områder hvor det går en veg fra før og hvor det er etablert en praksis for lenge siden med begrenset transport inn, har dette vært videreført (eks. transport inn til Hiåsjøen i Midtre Gauldal). Det gis da en tillit til rettighetshaverne om å bruke tillatelsene på en fornuftig måte, slik at mest den totale transporten sommer- og vinterstid blir begrenset. Transporten berører ikke kjente truede arter, naturtyper eller kulturminner (artskart og askeladden). Det foreligger naturtypekart og vegetasjonskart for området. Området er karakterisert som helårsområde for villrein, og viktig trekkområde (arealbrukskart villrein). Hovedutfordringen for villrein i området er knyttet til den menneskelige ferdselen om sommeren (aksen Såttåhaugen Synnerdalen), mer enn den motoriserte. Uttalelse fra villreinutvalget Saken er oversendt villreinutvalget for uttalelse. Villreinvalget anbefaler følgende: «Vedkjøring og kjøring av materialer til vedlikehold av buene bør skje i vinterhalvåret. Det anbefales at det gis tillatelse til inntil 3 turer per år i 3 år i forbindelse med konkret næringsutøvelse og i forbindelse med eventuelle gitte byggetillatelser.» 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er gjennom verneforskrift og forvaltningsplan gitt åpning for at nødvendig transport inn til Forollsjøen skal kunne skje sommerstid. Samtidig er det ønskelig at mest mulig av den nødvendige transporten skjer vinterstid, på lik linje med transport inn til øvrige buer i Forollhogna nasjonalpark. Den totale transporten på Fjellveien er knyttet til nødvendig transport inn til buene, nødvendig vedlikehold av veg, transport for tilsyn med beitedyr i området, og eventuelle ekstraordinære saker. Med de vilkår som gis i tillatelsene anses den totale trafikken i området for å være begrenset. SNO har tidligere i forvaltningsforsøket oversendt en rapport med bilder fra siste del av trasèen og i selve bu-området, der transporten sommerstid har ført til noe kjøreskader. Det er derfor viktig at transporten begrenses i bløte og utsatte områder og skjer på en slik måte at det utvises hensyn til terreng og vegetasjon, alternativt at det utføres tiltak i området som gjør at kjøreskadene blir mindre. Eventuelle tiltak må drøftes mellom rettighetshaverne og nasjonalparkstyret og behov for midler til tiltak avklares gjennom bestillingsdialogen. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det må ses nærmere på områder med kjøreskader. Nasjonalparkstyret bør sammen med rettighetshaverne se på mulige avbøtende tiltak som begrenser kjøring og skader i sårbare områder. Side 10 av 27

11 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Mest mulig av transporten bør skje vinterstid. Transport sommerstid bør særlig begrenses i de mest sårbare områdene (bløte partier) etter Skalltjønna. Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Fjellveien v/ola Myrtrøen dispensasjon fra motorferdselforbudet i verneforskriftens 3, punkt 5.1 for transport med traktor på Fjellveien til omsøkte buer ved Forollsjøen: 1.1. Transport av ved, materialer, båt, redskap og utstyr. Tillatelsen gjelder transport fra nasjonalparkgrensen og inn til buene ved Forollsjøen Tillatelsen er begrenset til 3 turer pr. bu pr. år (samlet for sommer- og vintersesong), og må ses i sammenheng med gitte tillatelser til motorisert ferdsel vinterstid for samme formål. Dersom det benyttes snøscooter vinterstid skal antall turer til den enkelte bu sommerstid reduseres i forhold til dette Tillatelsen kan benyttes av de bruksberettigede jf. vedlegg 1. De bruksberettigede må selv bli enige om hvordan de benytter tillatelsen da antall turer er knyttet til buene og ikke til antall rettighetshavere. 2. Styret for Fjellveien gis i tillegg tillatelse til motorisert transport for vedlikehold og reparasjon av veien. Det kan benyttes traktor og henger, samt hjulgående gravemaskin der dette er nødvendig. Det skal ikke gjennomføres tiltak for heving av veistandarden, kun ordinært vedlikehold. Denne tillatelsen gis med hjemmel i forskriftens 3, punkt 1.3 a) jfr. saksutredning. 3. Vilkår for tillatelsene: 3.1. Transport, reparasjon og vedlikeholdsarbeid skal skje på en skånsom måte med hensyn til naturmiljø, terreng og vegetasjon. Spesielt transport fra Skalltjønna til den enkelte bu må begrenses og skje på en slik måte at det ikke fører til unødvendig slitasje på terreng og vegetasjon Antall turer skal begrenses til det nødvendige. Mest mulig av motorisert ferdsel bør foregå på snødekt mark Tillatelsen skal medbringes under kjøring og fremvises på forlangende av politi eller oppsyn Tillatelsen gjelder for perioden Styret for Fjellveien er ansvarlige for at tillatelsen blir brukt på riktig måte. Styret sender inn en årlig rapport til nasjonalparkstyret om bruken av tillatelsen innen 1.desember det enkelte år. Hjemmel: Dispensasjon for nødvendig transport inn til buene ved sjøen er gitt med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) Informasjon Denne tillatelsen innskrenker ikke grunneiers rett til etter gjeldende rettsregler å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Side 11 av 27

12 Arkivsaksnr: 2013/4457 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 26/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om tillatelse til motorisert ferdsel på Fjellveien inn til Forollsjøen for transport av snekkerutstyr Søker: Singsås fjellstyre v/trond Are Berge Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon, datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden Singsås fjellstyre viser til tidligere tillatelser vedr. den forestående gjenoppføringen av Hognabua ved Forollsjøen. Arbeidet med oppføringen vil bli foretatt så snart som mulig når det er bart i fjellet og Forollsjøen er isfri. Materialene er på plass og fjellstyret søker med dette om å få transportere snekkerutstyr, bl.a. et aggregat, til og fra Forollsjøen fra Kløftåsen, Dalsbygda. Fjellstyret vil også ta kontakt med rette vedkommende/grunneier vedrørende dette behovet. Utstyret vil bli fraktet over sjøen med båt. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Vurdering 8. Kunnskapsgrunnlaget Side 12 av 27

13 I følge 3, punkt 5.3 b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Inn til Forollsjøen går det to trasèer (traktorveg). Den ene trasèen går fra Nystuvollen i Såttåhaugen, den andre fra setergrenda i Kløftåsen. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken har man gått bort fra trasèen fra Såttåhaugen som aktuelt kjørespor til sjøen. Dette fordi transport fra Såttåhaugen både vil føre til større kjøreskader og terrengslitasje, samtidig som trafikken i større grad enn Fjellveien vil komme i konflikt med friluftsliv og fotturer til Forollhogna-toppen. I forvaltningsforsøket har derfor nødvendige tillatelse til transport inn til Forollsjøen vært knyttet til Fjellveien. Forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark s. 20 (utdrag): Etter en samlet vurdering bør Fjellveien benyttes som hovedtrase for motorisert ferdsel fram til Forollsjøen, dvs at den absolutt nødvendige nyttekjøringen som er påkrevd i forbindelse med restaurering, vedlikehold og drift av fiskebuene kanaliseres til denne traseen. Kjøreomfanget skal begrenses til det absolutt nødvendige av nyttekjøring, primært for eiere av fiskebuer ved Forollsjøen og husdyreiere ved sanking/tilsyn av sau og storfe, begrenset til maksimalt 1-2 turer pr. år.» I tillegg til buene ved sørenden av sjøen er det to buer til «Hognabua» på nord-vestsiden av sjøen (i Midtre Gauldal kommune) og en på østsiden av sjøen (i Holtålen kommune). Det er ikke veg fram til disse to buene. Nødvendig transport til disse to buene skjer normalt vinterstid. I unntakstilfeller søkes det om transport på Fjellveien inn til Forollsjøen. t.v.: Fjellveien fra Kløftåsen til Forollsjøen t.h.: gjenoppføring av Hognabua i Midtre Gauldal (rød) Fjellveien går fra setergrenda på Kløftåsen til Forollsjøen. Fra Kløftåsen til nasjonalparkgrensen er det ca. 5 km (bomveg). Fra nasjonalparkgrensen til sjøen er det ca. 4,8 km. Nasjonalparkgrensen er trekt langt inne på fjellet (se kart nedenfor). Side 13 av 27

14 Transporten berører ikke kjente truede arter, naturtyper eller kulturminner (artskart og askeladden). Det foreligger naturtypekart og vegetasjonskart for området. Området er karakterisert som helårsområde for villrein, og viktig trekkområde (arealbrukskart villrein). Hovedutfordringen for villrein i området er knyttet til den menneskelige ferdselen om sommeren (aksen Såttåhaugen Synnerdalen), mer enn den motoriserte. Villreinutvalget har uttalt seg til søknad fra styret i Fjellveien om bruk av Fjellveien. De påpeker at det er ønskelig at villreinen etablerer seg på østsiden av Forollsjøen og at utstrakt bruk av vegen kan være negativt i så måte. Kjøring av ved og materialer bør skje om vinteren, mens nødvendig kjøring i tilknytning til godkjent byggearbeid bør kunne tillates. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er gjennom verneforskrift og forvaltningsplan gitt åpning for at nødvendig transport inn til Forollsjøen skal kunne skje sommerstid. Samtidig er det ønskelig at transport av ved og materialer i hovedsak skjer vinterstid, på lik linje med transport inn til øvrige buer i Forollhogna nasjonalpark. Den totale transporten på Fjellveien er knyttet til nødvendig transport inn til buene, transport i forbindelse med nødvendig vedlikehold av veg, transport for tilsyn med beitedyr i området, og eventuelle ekstraordinære saker. I dette tilfellet er transporten knyttet til1 tur sommeren 2013, for nødvendig transport av utstyr i forbindelse med gjenoppføring av Hognabua. Materialer er fraktet inn til bua vinterstid. Det legges i dette tilfellet vekt på at transporten er nødvendig og knyttet til et nytteformål som vanskelig kan løses på annen måte. Dersom mest mulig av ved- og materialtransport til buene ved Forollsjøen skjer vinterstid som i Forollhogna-området for øvrig vil dette ikke medføre at belastningen på området blir for stor. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver SNO har tidligere i forvaltningsforsøket oversendt en rapport med bilder fra siste del av trasèen og i selve bu-området, der transporten sommerstid har ført til noe kjøreskader. Det er derfor viktig at transporten skjer på en slik måte at det utvises hensyn til vær- og kjøreforhold, terreng og vegetasjon. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Mest mulig av transporten bør skje vinterstid. Øvrig transport av materialer og utstyr er transportert til Hognabua i vinter. Side 14 av 27

15 Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Singsås fjellstyre v/trond Are Berge dispensasjon fra motorferdselforbudet i verneforskriftens 3, punkt 5.1 for transport med traktor på Fjellveien til Forollsjøen for frakt av snekkerutstyr og aggregat: Vilkår for tillatelsen: a. Tillatelsen gjelder transport på Fjellveien fra nasjonalparkgrensen og inn til Forollsjøen. b. Tillatelsen er begrenset til 1 tur sommeren 2013, og må ses i sammenheng med byggetillatelse for oppføring av ny bu («Hogna-bua») som erstatning for tidligere bu ved Forollsjøens nordside (Midtre Gauldal). c. Transport skal skje på en skånsom måte med hensyn til naturmiljø, terreng og vegetasjon. Spesielt transport fra Skalltjønna til Forollsjøen må skje varsomt for å unngå unødvendig slitasje på terreng og vegetasjon. d. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og fremvises på forlangende av politi eller oppsyn. e. Tillatelsen er knyttet til Singsås fjellstyre. Fjellstyret er ansvarlig for at tillatelsen blir brukt i henhold til vilkårene. Hjemmel: Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark, 3, punkt 5.3 b) Informasjon: Denne tillatelsen innskrenker ikke grunneiers rett til etter gjeldende rettsregler å forby motorferdsel på sin eiendom. Side 15 av 27

16 Arkivsaksnr: 2013/4920 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 27/ Forollhogna nasjonalpark søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med tilsyn og sanking av sau Søker: Dalsbygda Sams Sau v/helge E. Nygjelten Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Dalsbygda Sams Sau mottatt Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden Dalsbygda Sams Sau v/helge E. Nygjelten søker om tillatelse til bruk av bil på Fjellveien i forbindelse med tilsyn og sanking av sau. Sams Sau søker om evigvarende tillatelse til kjøring med bil i fritt antall turer, slik som de har hatt tidligere år. Søknaden gjelder i utgangspunktet tilsyn med 3 sauebesetninger for brukerne Tore Grue, Ivar Ryen og Helge Nygjelten, samt for innleide oppsynsmenn Ivar Belsås og Olav Aamo. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. I følge 3, punkt 5.3 b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Det er ikke gitt særskilte «tillatelsesbestemmelser» i forskriften knyttet til bruk av bil, eller bruk av motorisert framkomstmiddel i forbindelse med Side 16 av 27

17 tilsyn av beitedyr. Søknaden må der for behandles etter naturmangfoldlovens 48 (dispensasjon fra vernevedtak). «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Vurdering: 8. Kunnskapsgrunnlaget I forvaltningsplanens avsnitt (s. 20) er behov for transport på Fjellveien i forbindelse med sauesanking omtalt: Enkelte av kjøretrasèene som ligger innenfor nasjonalparken har vanligvis vært benyttet til motorferdsel i forbindelse med sauesanking om høsten, eks. Hiåsjøveien i Midtre Gauldal og Fjellveien i Os. Verneforskriftens punkt 5.3 gir ikke åpning for kjøring for dette formålet. Etter søknad kan det gis dispensasjon etter verneforskriftens 4 for nødvendig kjøring på trasèer som det er gitt åpning for annen nyttetransport på i forbindelse med sauesanking, når dette bidrar til å lette og effektivisere arbeidet. I denne vurderingen er det lagt vekt på at det er et nytteformål og at antall aktuelle besetninger er relativt begrenset slik at kjøreomfanget vil bli lite. Som vilkår for å få dispensasjon vil det bli stilt krav om at antall kjøretøyer begrenses til det som er absolutt nødvendig for å utføre sankingen på en hensiktsmessig måte. Til dette transportformålet benyttes ofte annet kjøretøy enn traktor, da dette er mer hensiktsmessig. Forvaltningsmyndigheten bør være innstilt på å kunne tillate bruk av bil der dette er mest praktisk for utføring av nødvendig nyttetransport, forutsatt at dette ikke fordrer at veiens standard må heves. På lik linje med sauesanking, bør det kunne tillates noe bilkjøring for nødvendig tilsyn med sau i beitesesongen. Antall turer må begrenses til det nødvendige og knyttes direkte opp mot aktuelle brukere og eventuelt engasjert oppsynsmann. Samtidig må man bidra til å skape fornuftige løsninger for de som er i næringa, slik at man ikke føler vernet kun som en begrensning for landbruksvirksomheten. Gjennom forvaltningsforsøket i Forollhogna er det innført en praksis med å tillate nødvendig kjøring i forbindelse med tilsyn av sau i beitesesongen og i forbindelse med sanking. Nasjonalparkstyret har ikke anledning til å gi en evigvarende tillatelse, men har innarbeidet praksis for å gi flerårige tillatelser til nødvendig transport. Nødvendig transport etter Fjellveien for tilsyn med og sanking av beitedyr bør drøftes i forbindelse med revidering av forvaltningsplan for nasjonalparken. Muligheter for endring av forskriften slik at den også omfatter tilsyn av beitedyr må vurderes i sammenheng med dette. Transporten berører ikke kjente truede arter, naturtyper eller kulturminner (artskart og askeladden). Det foreligger naturtypekart og vegetasjonskart for området. Området er karakterisert som helårsområde for villrein, og viktig trekkområde (arealbrukskart villrein). Hovedutfordringen for villrein i området er knyttet til den menneskelige ferdselen om sommeren (aksen Såttåhaugen Synnerdalen), mer enn den motoriserte. Villreinutvalget har uttalt seg til søknad fra styret i Fjellveien om bruk av Fjellveien. De påpeker at det er ønskelig at villreinen etablerer seg på østsiden av Forollsjøen og at utstrakt bruk av vegen kan være negativt i så måte. Kjøring av ved og materialer bør skje om vinteren, mens øvrig nødvendig kjøring til buene og i tilknytning til godkjent byggearbeid bør kunne tillates når dette er begrenset i antall turer. Side 17 av 27

18 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Den totale transporten på Fjellveien er knyttet til nødvendig transport inn til buene, transport i forbindelse med nødvendig vedlikehold av veg, transport for tilsyn med og sanking av beitedyr i området, og eventuelle ekstraordinære saker. I dette tilfellet er søknaden og transporten knyttet til tilsyn med og sanking av sau der formell søker er Dalsbygda Sams sau. Søknaden er konkret knyttet til 3 aktive saubrukere som slipper sau i dette området, samt oppsyn. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det er en forutsetning at transporten begrenses til det absolutt nødvendige av nyttekjøring, og at det ikke gjennomføres tiltak for heving av veistandarden innenfor nasjonalparken. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det bør kun gis kun tillatelse fram til Skalltjønna, da transport helt fram til sjøen anses som unødvendig i dette tilfellet. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Det anses at en begrenset kjøring innenfor nasjonalparkens grenser for tilsyn med og sanking av beitedyr ikke strider mot vernevedtakets formål, og at det ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Dette betinger imidlertid at den totale transporten i området begrenses til nødvendig nyttetransport som ikke kan utføres på vinterføre. I avgjørelsen legges det vekt på at søknaden og dispensasjonen er knyttet til et fåtall sauebrukere, og til et konkret nytteformål i næringsøyemed. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Dalsbygda Sams Sau v/helge Nygjelten dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 5.1 for nødvendig bruk av bil på Fjellveien innenfor nasjonalparkgrensen i forbindelse med tilsyn og sanking av sau. Tillatelsen gjelder: for beitesesongen årene for Ivar Ryen, Tore Grue og Helge Nygjelten som sauebrukere, samt oppsyn Ivar Belsås og Olav Aamo Fjellveien fra nasjonalparkgrensen og inn til Skalltjønna Vilkår for tillatelsen: 1. Antall turer skal begrenses til det som er nødvendig for å utføre sanking og tilsyn på en hensiktsmessig måte. 2. Etter endt sesong (innen 1.desember det enkelte år) leveres en samlet kortfattet rapport fra Dalsbygda Sams Sau om omfanget av transporten. 3. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og fremvises på forlangende av politi eller oppsyn. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Informasjon: Denne tillatelsen innskrenker ikke grunneiers rett til etter gjeldende rettsregler å forby motorferdsel på sin eiendom. Side 18 av 27

19 Arkivsaksnr: 2013/4540 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 28/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om tillatelse til bruk av motor på båt i forbindelse med garnfiske - Forollsjøen fiskeforening Søker: Forollsjøen fiskeforening v/thorvall Johaug Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: Søknad datert , mottatt Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Søknaden Forollsjøen fiskeforening søker om fornyelse av tillatelse til bruk av motor på båt på Forollsjøen ved utøvelse av garnfiske. Søknaden gjelder de som har rettigheter til fiske i sjøen 26 stk. Forollsjøen fiskeforening har de siste 15 åra hatt tillatelse til bruk av motor på båt under utøvelse av garnfiske. Dette har vært nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker og det har samtidig vært en stor trygghet at motor kan brukes. Sjøen ligger på ca m over havet, på vannskillet og er meget utsatt for vind, og samtidig veldig grunn så bølgene slår fort og hardt. Sjøens størrelse er på ca 362 ha og ligger værhardt til og kan blåse opp på ganske kort tid. Det er ønskelig at dispensasjonen kan gjelde for en lengre periode eks år. Vi vil også bemerke at vår erfaring fra Forollsjøen tilsier at støyen fra en båtmotor knapt er hørbar. Motorstørrelsen har hittil vært begrenset oppad til 6 hk. Dette er fortsatt ønskelig. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Side 19 av 27

20 Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Saksvurdering: Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i Nmfl.l.) Forollsjøen fiskeforening har i en årrekke hatt tillatelse til bruk av motor på båt i forbindelse med utøvelse av garnfiske på Forollsjøen. Tillatelsen har vært knyttet til bruk av motor ved vanskelige værforhold. Tidligere tillatelser har blitt gitt under forutsetning av at fiskeforeningen sørger for tilstrekkelig oppsyn og rapportering om omfanget av motorbruk og erfaringene med dette. Det opplyses av søker at tidligere tillatelse har fungert etter sin hensikt og at det ikke er registrert uvettig bruk av motor. Tillatelsen forutsetter at motor kun skal brukes når forholdene tilsier det. Forvaltningsplan Bruk av motor på båt på Forollsjøen er omtalt under pkt s. 21 i forvaltningsplanen: Fiske i Forollsjøen er i hovedsak knyttet til garnfiske etter ørret som utøves av rettighetshaverne. På Hedmarkssiden tilhører fiskeretten private eiere som er organisert gjennom Forollsjøen fiskeforening i Dalsbygda. På statsalmenningsgrunn på Sør-Trøndelagssida forvaltes fisket av fjellstyrene. Sjøen ligger høyt til fjells og været under fisket kan derfor fort endre seg. Av sikkerhetsmessige grunner er det derfor ønskelig å kunne ha anledning til å benytte motor på båt under garnfisket under vanskelige værforhold, for eksempel dersom vindstyrken plutselig øker kraftig når det er garn i sjøen. Det er gitt tillatelser fra kommunene for slik motorbruk med hjemmel i motorferdselloven og forskrifter i medhold av denne. Omfanget av slik motorbruk vil trolig bli svært begrenset. Forutsatt at bruk av motor kun benyttes under garnfiske når det av sikkerhetsmessige årsaker er nødvendig, kan tillatelse til slik motorbruk påregnes gitt, med hjemmel i verneforskriftens 4. Forutsatt at garnfisket er godt organisert, vil det være naturlig å benytte flerårige tillatelser. Det er ikke gitt særskilte «tillatelsesbestemmelser» i verneforskriften knyttet til bruk av motor på båt. Søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Tiltaket er godt utredet gjennom forvaltningsplan for nasjonalparken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Bruken av motor vil trolig bli svært begrenset, da det er begrenset garnfiske ved særskilte værforhold. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Anses som ikke relevant i dette tilfelle. 12(Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Det settes begrensning på motorstørrelse til 6 hk i tråd med søknad. Side 20 av 27

21 48 Dispensasjon fra vernevedtak Det anses at begrenset bruk av motor på båt i forbindelse med garnfiske under vanskelige værforhold ikke strider mot vernevedtakets formål, og at det ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket er godt utredet gjennom forvaltningsplanen. Det legges vekt på at bruk av motor på båt kun skal benyttes under garnfiske når det av sikkerhetsmessige grunner er nødvendig. Det legges også vekt på at søknaden fremmes av fellesskapet gjennom Forollsjøen fiskeforening. En forutsetter at fiskeforeningen overfor rettighetshaverne understreker den strenge vurdering som skal ligge til grunn for bruk av motor på båt. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Forollsjøen fiskeforening dispensasjon fra verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark 3 pkt. 5.1 for bruk av motor på båt under utøvelse av garnfiske i Forollsjøen. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: 1. Tillatelsen kan benyttes av rettighetshaverne i Forollsjøen Fiskeforening 2. Tillatelsen gjelder fra og med til og med sommer/høst Bruk av motor skal begrenses til det aller nødvendigste og kun benyttes ved vanskelige værforhold under garnfiske. Motor på båt kan nyttes til å ta opp garn når dette ut fra værmessige forhold er påkrevet, men ikke for å sette ut garn. 4. Motorstørrelsen skal være begrenset oppad til 6 HK. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at bruk av motor er knyttet til sikkerhetsmessige forhold ved utøvelse av garnfiske. Den reelle bruken av motor på båt er derfor begrenset. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Side 21 av 27

22 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 29/ Uttalelse til jerveforvaltning i Forollhogna Vedlegg: Tanker rundt dagens jerveforvaltning i Forollhogna. Brev fra Geir Morten Granmo, Ålen og Haltdalen fjellstyrer, datert Andre saksdokumenter: Utkast til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Uttalelse fra kommunene rundt Forollhogna Uttalelse fra regionrådet Stortingsmelding nr. 15 ( ) «Rovvilt i norsk natur» Saksopplysninger: Korte fakta om Forollhogna og rovviltregioner Landet er delt inn i ulike rovviltregioner. Grensene for forvaltningsregionene følger fylkesgrensene og hver forvaltningsregion styres av en politisk valgt rovviltnemnd. Verneområdene i Forollhogna med randsoner danner et naturlig avgrenset forvaltningsområde innenfor hovedvegnettet mellom Støren Singås Røros Tynset Kvikne Berkåk Støren. Tvers gjennom dette området går fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark, noe som innebærer at halvparten av området ligger i region 5 (Hedmark) og den andre halvdelen i region 6 (Midt-Norge). Forvaltningen av jerv i Forollhogna er pr i dag ikke samsvarende for området som helhet. Region 5 (Hedmark) De nasjonale målsettingene for jerv i Hedmark er satt til 5 årlige ynglinger. I forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark (vedtatt mars 2007) er områdene i Forollhogna lagt inn i «Grønt forvaltnings-område» der beitedyr har prioritet. Det er her lagt vekt på områdets tetthet og omfang av beitedyr, samt beitegrunnlaget. I dette området skal det ikke tillates yngling av jerv utover det som er nødvendig for å fylle bestandsmålsettingen for jerv. Virkemidlene for å følge opp dette er: Lisensfelling, kvotejakt og skadefelling. Region 6 (Midt Norge) Sør-Trøndelags delen av Forollhogna har til nå hatt status som «yngleområde for jerv». «Revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6» har vært ute til høring i vinter. Side 22 av 27

23 Rovviltnemnda legger der fram 2 ulike alternativer for yngleområde for jerv: Alternativ 1: Forollhogna (Sør-Trøndelags-delen) ligger innenfor område med mål om yngling status prioritert rovviltområde. Dette forslaget er tilnærmet det samme som dagens yngleområde. Prioriterte rovviltområder er i forvaltningsplanen for region 6 definert som yngleområder. I områder med mål om yngling av jerv skal jervebestanden være mest mulig jevnt fordelt i disse områdene. Ofte oppstår det store tap av rein og sau til jerv. I områder med jerveskader skal det satses på effektive tapsforebyggende tiltak. DNs ekstraordinære uttak av jerv (uttak av restkvote etter lisensfelling) skal prioriteres i områder der det er sammenfall mellom kalvingsområder for tamrein og yngleområder. Alternativ 2: Forollhogna ligger utenfor område med mål om yngling prioritert beiteområde (dette vil da samsvare med praksis på sørsida dvs. Hedmarks delen av Forollhogna). I områder uten mål om yngling skal det fastsettes tilstrekkelige kvoter for lisensfelling dersom det nasjonale bestandsmålet for jerv i regionen er nådd. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vurdert det slik at alternativet uten mål om yngling av jerv i Forollhogna vil bidra til et for stort rovvilt trykk på tamreinområdene lengst øst i fylket. Regional rovviltnemnd har i møte 30. mai gått inn for fortsatt å ha mål om yngling av jerv i Forollhogna. Sør-Trøndelag har hatt og har en bestand av jerv som er på det fylkesvise målet for jerv 3 ynglinger. Bestanden har vært stabil i fylket de siste 10 årene. Flytting av bestandsmål innebærer således en reell omfordeling av jerv. Det har lenge vært ett ønske om å få tyngdepunktet i bestanden flyttet mot øst vekk fra Oppdal og Rennebu. Dette på grunn av mye sau og gode beiter i disse kommunene. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder Dagens status er dermed at Forollhogna-området sør for fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Hedmark har status som prioritert beiteområde, mens Forollhogna-området på nordsiden av fylkesgrensen har status som prioritert rovviltområde. Et naturlig sammenhengende område forvaltes dermed ulikt. Saksvurdering: I utgangspunktet er rovviltforvaltningen utenfor nasjonalparkstyrets mandat og arbeidsoppgaver. Rovviltpolitikken er uavhengig av verneområdeforvaltningen. Når rovviltforvaltningen har betydning og konsekvenser for forvaltning av verneverdiene i nasjonalparken og i landskapsvernområdene, vil det være viktig og riktig at nasjonalparkstyret synliggjør sammenhengene mellom rovviltforvaltningen i området og forvaltningen av verneområdene. Stortingsforliket fra 2011 vedrørende norsk rovviltpolitikk slår i punkt fast at soneinndelingen må forvaltes tydeligere, ved at en skiller mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Den norske rovviltpolitikken er at rovvilt og beitedyr skal være i de samme områdene. Samtidig slås det fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Side 23 av 27