Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Halvor Homme ordførar Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 1/14 Innhald Saker til behandling Prinsipp for utbygging og finansiering av VA-infrastruktur PS 2/14 N - 42/5 - Drangsvatn hyttefelt - søknad om planendring - dispensasjon PS 3/14 N - 7/70 - Sundsodden - takvinkelkrav grader - dispensasjon - ny behandling PS 4/14 N - Søknad om frådeling av tomt - jordlovsbehandling - 45/92 - Hagane øvre PS 5/14 N - Søknad om frådeling av areal - jordlovsbehandling - 35/34 - Homsvad PS 6/14 PS 7/14 PS 8/14 PS 9/14 PS 10/14 N - Vegadresser i Nissedal kommune Debattnotat spørsmål og svar Disponering av inndratte løyvingar frå Nissedal kommunale næringsfond "Den lille kafeen" - søknad om tilskot til oppstart Referat- og drøftingssaker PS 11/14 N - 45/92 - Hagane - søknad om frådeling av tomt - dispensasjon PS 12/14 N - 35/34 - Homsvad - søknad om frådeling - dispensasjon Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: / an Arvid Setane Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 1/ Kommunestyret Prinsipp for utbygging og finansiering av VA-infrastruktur Vedlegg: 1 Rapport - Prinsipp for utbygging og finansiering av VA-infrastruktur i Nissedal kommune 2 Rapport Hyttepolitikk i Åseral kommune Fakta i saka: Nissedal kommune har vedteke store utbyggingar av vass- og kloakkanlegg som ledd i å stimulere til vidare utvikling i kommunen, og det er lagt til rette både for bustadbygging og hyttebygging i dei store byggeområda i kommuneplanen. Administrasjonen har over fleire år arbeidd med ulike modellar for korleis desse store investeringane skal fordelast mellom brukarane (abonnentane). Ei arbeidsgruppe med kommunalsjef økonomi, ikt-/rekneskapssjef, einingsleiar teknisk drift og plansjef har utarbeidd ein rapport som summerer opp dette arbeidet, og gjev råd om kva som bør skje vidare. Vurdering: Rapporten synleggjer ulike problemstillingar og korleis desse kan løysast. Kort summert opp er konklusjonen at kommunen er heilt avhengig av ein betydeleg vekst i abonnementsmassa si, og må ta eit større ansvar for vidare utvikling og rettferdig kostnadsfordeling, enn det som har vore tilfelle til nå. Det er hytteområda som har hatt fokus, då det er her kommunen har eit stort potensiale. Innføring av tilkoplingsplikt for hytter, etter nærare reglar, er eit viktig og heilt naudsynt grep, etter rådmannen si vurdering. Rulleringa av kommuneplanen og kommunedelplanar som no gjeng føre, legg opp til at kommunen skaffar seg heimel for slik tilkoplingsplikt. Erfaringane frå Åseral kommune, som nyleg har gjort dette, var at det vart noko støy og motstand i starten, men det store fleirtal av hytteeigarane ønskte dette velkomen. Rådmannen ønskjer å legge Åseral sin modell til grunn i eit forslag til regelverk for korleis ei slik tilkoplingsplikt skal praktiserast. Dette vil i så fall kome opp som eiga sak. Rapporten synleggjer korleis ulike situasjonar kan organiserast, både utbygging og finansiering. Den største endringa er at ein no legg opp til ein praksis der tilkoplingsgebyret fastsetjast ut i frå kor store kostnader kommunen må dekke sjølv. Til større del av opparbeidingskostnadene Side5

6 ein eigedom har dekka, til lågare tilkoplingsgebyr kan fastsetjast for det aktuelle området. Gjennom handsaming av reguleringsplanar, utbyggingsavtalar og frivillige anleggsbidragsavtalar, vil kommunestyret også ta stilling til kven som får tilkoplingsplikt, finansiering av investeringane og nivået på tilkoplingsgebyret. Det tilrådast sterkt til at administrasjonen må tilførast ressursar for å halde trykket oppe i dette arbeidet. For det fyrste er dette kanskje det mest positive utviklingstiltaket kommunen kan satse på dei neste åra, og for det andre vil manglande vekst i abonnentar føre til ei vesentleg auke i gebyrsatsane i løpet av kort tid. Planane for felles-anlegget med Drangedal som no ligg føre, inneber at noverande prosjektleiar etter kvart kan fristillast frå ein del av sine oppgåver, dels ved at prosjektet nærmar seg slutten, og dels ved at einingsleiar for teknisk drift kan ta ansvar for prosjektoppgåver. Dette siste har ein sett er fornuftig også ut i frå at det er eining for teknisk drift som får ansvaret for desse anlegga når dei er ferdige. Prosjektleiar har opparbeidd seg viktig kompetanse og har hatt god dialog med utbyggarinteresser, grunneigarar og hytteeigarar på Gautefallheia, noko ein ser kan vere svært nyttig i det vidare arbeidet, ikkje bare på Gautefallheia men også i andre delar av kommunen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret sluttar seg til hovudkonklusjonane i rapporten, og vedtek fylgjande: 1. Så snart det ligg føre heimel i kommunen sine planar for å innføre tilkoplingsplikt for hytter, ber kommunestyret rådmannen leggje fram forslag til regelverk for gjennomføring av dette. 2. Rådmannen går gjennom og evt. kjem med forslag til endring av lokal VA-forskrift, tilpassa konklusjonane i denne saka. 3. Rådmannen får fullmakt til å engasjere ein utbyggingskoordinator i inntil 40% stilling fram til Stillinga rapporterer direkte til rådmannen. Kostnadene dekkast innan rammeområdet for vatn og kloakk, og vil inngå i sjølvkost-rekneskapet. Rådmannen må sørgje for at utbyggingskoordinatoren får naudsynt støtte frå resten av administrasjonen. Side6

7 Prinsipp for utbygging og finansiering av VA-infrastruktur i Nissedal kommune Side7

8 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Innhald 1. Innleiing Arbeidsprosess Rolle-avklaring mellom kommune, utbyggarar, hytteeigarar og grunneigarar... 7 Finansieringsmodellar... 7 Ny Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg... 8 Lov om offentleg anskaffelse Frivilligheit vs. "pålegg"... 9 uridiske vurderingar - heimelsgrunnlag... 9 Obligatorisk tilkoplingsplikt... 9 Revidering av planverk Mva-handtering Modellar for vidare utbygging og finansiering Kva er "rettferdig" fordeling av kostnadar? Situasjon 1 bygging av VA-nett i eksisterande lågstandard-felt utan fortetting av nye tomter Situasjon 2 bygging av VA-nett i eksisterande lågstandard-felt med fortetting av nye tomter Situasjon 3 bygging av VA-nett i nye, ubygde felt Situasjon 4 tilkopling av enkelthytter Konklusjonar og tilrådingar Kjelder og dokument: Side8 Nissedal kommune Side 2

9 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Innleiing Nissedal kommune har over tid hatt ei satsing på hyttebygging som pr i dag har resultert i at det er noko over hytter i kommunen. Den største konsentrasjonen av hytter finn ein i dag på Kyrkjebygdheia, Gautefallheia og Felle, men det er også større hyttefelt fleire andre stader. Etter ein del år med særs høg aktivitet, har omsetnaden av tomter dei siste par åra gått ned, men det er lagt til rette for ei vidare utbygging i dei fleste områda. Som eit viktig ledd i utvikling av nye hyttefelt har ein bygd ut og renovert VA-infrastrukturen i store delar av kommunen. Tabellen under syner kva for investeringar som er gjort i perioden 2002 til Her er ikkje felles-anlegget på Gautefallheia med, ei utbygging som i skrivande stund ser ut til å finne si løysing innan 2015, med ein totalkostnad for Nissedal på i underkant av 50 millionar. INVESTERINGAR I VA-SEKTOREN Prosjekt Årstal Inv.kostnad Anleggtilskot Havrefjell hyttegrend Felle renseanlegg inkl. div. nett Kloakkleidning - Kyrkjebygdheia Vassanlegg/borehol - Gamatun Diverse utbyggingsavtalar Utbyggingsavtale - Spjotvatn Utbyggingsavtale - Bjønntjønnlia Utbyggingsavtale - Bjønntjønnlia 2 og Utbyggingsavtale - Rosstjønn Vest Utbyggingsavtale - Stemtjønn Utgreiing av slamsentrifuge Utbyggingsavtale - Utsjå hyttegrend Vass- og kloakknett - Dølhus-Sandnes-Flesjedalen Kåsa - Solli - utviding Utbyggingsavtale - Støylsheia Nord Utbyggingsavtale - Skogbu Utbyggingsavtale - Slokedalsfjellet Utbyggingsavtale - Sundsodden Nytt vassverk - Felle Nytt abonnement-system Utbyggingsavtale - Slokedalsfjellet-trinn Oppgradering av Høgefoss vassverk Utviding av Kåsa-Solli-trinn Stikkleidning - Øverlandsheia II VA-nett - Bakkane bustadfelt på Felle Oppgradering av Nissedal vassverk Anleggstilskot-ymse kloakk Anleggstilskot-ymse vatn Utbyggingsavtale - Abraham Grimstvedt Sum Side9 Nissedal kommune Side 3

10 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Som tabellen syner er ein stor del av investeringane finansiert med anleggsbidrag, noko ein har gjort gjennom frivillige avtalar. Innhald og vilkår i desse anleggsbidragsavtalane har endra seg litt gjennom dei 10 åra, men i hovudsak har kommunen redusert sin finansielle risiko, medan utbyggarinteresser har hatt eit økonomisk motiv for å forskottere kommunale VA-anlegg, både ut i frå faktisk realisering av sine planar, og ein framtidig økonomisk fordel, ved at tilkopling av abonnentar kan skje til ein låg tilkoplingskostnad. Framlegg til økonomiplan for legg opp til ytterlegare store investeringar i sektoren, spesielt felles-anlegget med Drangedal kommune for Gautefallheia. Det er også utfordringar knytt til kapasitet ved Nissedal reinseanlegg, men førebels er dette ikkje lagt inn i økonomiplanen. Som fylgje av dei store investeringane har talet på abonnentar auka betydeleg i same periode, og ein har gått frå ein situasjon der VA-sektoren vart subsidiert, til at ein dei siste åra har hatt betydelege "overskot" og fondsavsetnader. Dette har vore eit bevisst val, for å møte dei store kapitalkostnadene som vil kome dei neste åra er såleis eit vendepunkt, der dekningsgraden for vassforsyning igjen vil kome under 100 %, og ein vil måtte byrje å bruke av sjølvkostfond. I løpet av må inntektene innan vassforsyning aukast vesentleg, dersom ein ikkje vil finansiere denne tenesta med frie midlar. Innan kloakk er årleg overskot vesentleg høgare, og auken i kapitalkostnader kan i langt større grad finansierast innanfor dagens inntekter. Tabellane under syner utviklinga i kostnadsdekning og gebyrsatsar dei siste 10 år. Finansiell dekningsgrad i perioden Tabellane syner at Nissedal allereie Årstal Nissedal Vassforsyning - prosent "Like kommunar" Telemark Landet ligg relativt høgt når det gjeld gebyrsatsar. Den store utfordringa for Kjelde: KOSTRA-tal, publisert % 90 % 82 % 133 % 118 % 91 % 97 % 121 % 125 % 132 % 61 % 81 % 84 % 93 % 89 % Kloakk - prosent 49 % 78 % 89 % 95 % 93 % 112 % 90 % 85 % 94 % 102 % 96 % 95 % 93 % 102 % 98 % 101 % 98 % 94 % 100 % 100 % 102 % 98 % 94 % 100 % 101 % Årstal % 111 % 99 % 109 % 110 % Nissedal 94 % 108 % 106 % 100 % 145 % 85 % 90 % 82 % 82 % 101 % "Like kommunar" 79 % 91 % 87 % 86 % 95 % 99 % 85 % 85 % 97 % 104 % Telemark 101 % 96 % 94 % 99 % 97 % 101 % 96 % 93 % 97 % 104 % Landet 103 % 96 % 91 % 99 % 102 % kommunen framover vert difor å auke inntektene gjennom auke i talet på abonnentar. Får ein ikkje til dette, må ein anten auke gebyra, eller subsidiere desse tenestene med midlar frå anna kommunal drift. Det siste ser ein som særs vanskeleg, og ein har lagt til grunn i arbeidet at alle kostnader skal dekkast av inntekter innan sjølvkost-områda, også på kort sikt (ikkje legge opp til framførbare underskot som dekkast inn seinare år) i den grad det ikkje er avsette fondsmidlar frå tidlegare år ein kan dekke evt. underskot med. Side10 Nissedal kommune Side 4

11 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Årsgebyrsatsar i perioden Årsgebyr - vassforsyning-kroner Årstal Nissedal "Like kommunar" Telemark Landet Årsgebyr - kloakk-kroner Årstal Nissedal "Like kommunar" Telemark Landet Kjelde: KOSTRA-tal, publisert Note 13 Sjølvkostområde Sjølvkost er berekna ut i frå KRD sine retningslinjer for berekning av sjølvkost for kommunale betalingstenester, publikasjonsnummer H Framførbare underskot vert kun opplyst i note, og framkjem ikkje som verdiar i balansen. Når det gjeld sjølvkost-områda renovasjon og slam-handsaming så er dette organisert i eige selskap, IATA IKS. Det visast til årsmeldinga for opplysningar om dette. Sjølvkostområde Vatn Avløp Feiing Oppmåling Byggesak Akk. underskot pr "Udekka" frå gamlaste år i 5-års perioden strykast 1) Akk. underskot (+) / Sjølvkostfond (-) pr Inntekter Kostnader Overskot(-) / underskot (+) Årets dekningsgrad i % 109,9 % 145,5 % 77,9 % 66,6 % 86,0 % Avsetn(-)/ bruk av (+) sjølvkost-fond Sjølvkost-fond pr før kap.kostnad 2) Akkumulert underskot pr Alternativ kostnad ved bunden kapital/framført underskot 3) Sum akkumulert underskot (+) / sjølvkostfond (-) pr tillagt kapitalkostnad Note 13 i årsrekneskapet for 2012 syner at summen av slike sjølvkostfond pr ca. 5,69 millionar kroner. Denne rapporten er utarbeidd for å syne kva kommunen kan, og bør, gjere, for å få til ei vidare utvikling og finansiering av VA-sektoren. Side11 Nissedal kommune Side 5

12 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Arbeidsprosess Det har dei siste åra vore stor fokus på utbygginga på Gautefallheia, men det er i tillegg gjennomført store investeringar i andre anlegg (sjå tabell under Innleiinga). Parallelt med dei ulike investeringsprosjekta, har både administrativt og politisk nivå arbeidd med korleis ein kan fordele store kapitalkostnader på flest mogleg abonnentar på ein "rettferdig" måte. Det ligg både ein miljøgevinst i å få kopla til flest mogleg hytter, då alternative private løysingar ofte ikkje er like gode, og ein næringsgevinst ved at høg sanitær standard fører til fleire opphaldsdøgn på hytta. Samarbeidet med Drangedal kommune om Gautefallheia VA, vart til slutt organisert som eit sameige, der kvar kommune eig sin del av felles-anlegget. Finansieringa må kvar kommune finne si løysing på, og i Nissedal har ein sett denne investeringa på lik line med andre investeringar innan VA-sektoren. Kapitalkostnader dekkast inn gjennom eit felles sjølvkostrekneskap for heile kommunen. På den eine sida vil eit slikt "regime" gje flest mogleg abonnentar å fordele kapitalkostnadene på, og på den andre sida vil det gje både synergieffektar og større gebyrinntekter på sikt, som då også vil kome heile kommunen til gode. Sjølv om ein valde å ikkje ha noko direkte samarbeid om finansierings-sida, har det heile tida vore tett dialog mellom administrasjonane i Nissedal og Drangedal. Etter kvart har ein også hatt ein god dialog med Åseral kommune. Dette fordi Åseral har gjort nokre "grep" som er høgst aktuelle også for Nissedal (tilkoplingsplikt for hytter). Det visast her særskild til rapporten "Hyttepolitikk Mål, modellar, arbeidsform, finansiering m.v. datert ". Mykje av problemstillingane handlar om: Rolle-avklaring mellom kommune, utbyggarar, hytteeigarar og grunneigarar Kva er rimeleg å "pålegge" nokon mot si vilje Mva-handtering I alle punkta er det til dels kompliserte juridiske sider, og ein har i arbeidet hatt dialog med ulike eksterne kompetansemiljø. Side12 Nissedal kommune Side 6

13 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Rolle-avklaring mellom kommune, utbyggarar, hytteeigarar og grunneigarar Innleiingsvis kan det vere greitt med eit par definisjonar: Med primærnett/hovudnett meinast for vatn distribusjonsnett frå vassverk og fram til aktuelle avgreiningspunkt til sekundærnett, og for kloakk frå aktuelle avgreiningspunkt til sekundærnett og fram til reinseanlegget. Med sekundærnett/spreienett meinast VA-nettet frå aktuelle avgreiningspunkt og fram til den enkelte eigedom, og er som regel bygd og finansiert av andre enn kommunen. I ein del tilfelle har kommunen overteke dette nettet, men det er også ein del sekundærnett som er eigd av private aktørar. Med privat stikkleidning meinast at kvar eigedom sjølv eig den siste biten frå tomtegrense og inn i huset/hytta. Finansieringsmodellar Fram til nå har kommunen i stor grad hatt rolla som tilretteleggar. Det har vore så stor interesse og aktivitet frå utbyggarar/grunneigarar si side, at det ikkje har vore behov for noko anna. Det har heller ikkje vore behov for kommunen å ta i bruk lovheimlar for å få gjennomført ei ønskja utvikling, då frivillige anleggsbidragsavtalar har sikra kommunen finansiering i form av anleggsbidrag. Hovudprinsippa i desse avtalane har vore at utbyggingsinteresser har finansiert store delar av naudsynte investeringar på forskot, mot at kommunen har fastsett eit lågt tilkoplingsgebyr for dei aktuelle hyttene. Med dei store investeringane i hovudinfrastruktur som er gjennomført og planlagt, ser ein at eit slikt "regime" ikkje er tilstrekkeleg lengre, spesielt i ei tid der etterspurnad etter tomter er vesentleg redusert. Dersom ein ikkje får til frivillige avtalar om anleggsbidrag, står kommunen att med årsgebyr og tilkoplingsgebyr som finansieringskjelder. Det har vore drøfta å krevje inn eit "ekstraordinært" tilkoplingsgebyr, ut i frå ein vesentleg kvalitetsheving av vass- og avlaupstenestene, men ein har konkludert med at dette vil vere kontroversielt. I staden valde ein å auke gebyrsatsane generelt med 8 %, både i 2011 og 2012 og 4 % i 2013, og å satse på eit fortsatt samarbeid med private utbyggarinteresser. Når det gjeld utbyggingsmodellar så har det som sagt i stor grad vore slik at utbyggarinteresser har vore pådrivarar, og kommunen har lagt til rette. Gjennom snart 15 år med ein slik modell har ein erfart at roller og ansvar ikkje er like godt definert når det har gått nokre år. I mange tilfelle er det ikkje gjort formelle "overtakings-forretningar", der eigarskap og drift- og vedlikehaldsansvar er overført kommunen. Vidare er det i dag også fleire tilfelle av private sekundærnett/spreienett som abonnentane betalar eige gebyr til, samstundes som kommunen leverer tenester og krev gebyr av sluttbrukarar tilslutta desse netta. Side13 Nissedal kommune Side 7

14 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Ny Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Den 1. juli 2012 tok ny lov om kommunale vass- og avløpsanlegg til å gjelde (Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12). Under er ein kort omtale frå advokatfirmaet Schjødt: Lovens hovedregel i 1 fastslår at nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommuner. Videre fremkommer det av bestemmelsen at eksisterende vann- og avløpsanlegg bare kan selges eller på annen måte overdras, til kommuner. Sammenslåing eller vesentlig utvidelse av eksisterende anlegg krever tillatelse fra kommunen. Vann- og avløpsanlegg i denne forbindelse betyr hovedledninger for vann og avløp, pumpestasjoner, høydebasseng og anlegg for håndtering og rensing av vann og avløp mv. Loven gjør unntak for mindre vann- og avløpsanlegg. Med dettet menes separate avløpsanlegg som er mindre enn 50 pe (personekvivalenter), og som ikke er tilknyttet offentlig nett. Hva gjelder mindre behandlingsanlegg for drikkevann menes tilfelle der Erfaringane siste 15 år, og lovendringa som er omtalt over, tilseier at kommunen bør ha ei meir nedenfor. aktiv Definisjonen rolle, både i 1 annet når ledd det omfatter gjeld ikke vidare private utvikling/bygging ledninger (stikkledninger) og av utstyr infrastruktur, utenfor husets yttervegger og det å som sikre er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. seg eigarskap/kontroll med eksisterande infrastruktur. vannforsyningssystemet forsyner mindre enn 20 husstander/hytter, eller mindre enn 50 personer eller tilsvarende. Dersom et eksisterende anlegg utvides slik at det ikke lenger faller inn under definisjonen av mindre anlegg, må det søkes tillatelse til utvidelse etter lovens 2 ref. Lovendringa kan tilseie at kommunen også bør sette seg som mål å overta levering av VAtenester der det i dag er private anlegg, spesielt der kommunen er i stand til dette utan store investeringar. Kommunen bør gå i dialog med dei ulike eigarane av desse anlegga for å sikre framtidig leveringskvalitet og dyktighet, og der kommunal overtaking av anlegga kan vere ei løysing. Lov om offentleg anskaffelse I dei fleste utbyggingsavtalane har det til no ligge som ein premiss at den som betalar (utbyggar) også har bestemt kven som skal utføre arbeidet. I den grad kommunen bygger infrastruktur i eigenregi, gjeld Lov om offentleg anskaffelse, dvs. ordinære reglar om konkurranseutlysing. Dersom kommunen inngår utbyggingsavtalar, der ein utbyggar står ansvarleg for å bygge ein infrastruktur som kommunen etterpå overtek vederlagsfritt, vurderer Valdres kommunerevisjon ved Åge Sandsengen at dette ikkje er omfatta av Lov om offentleg anskaffelse, og han syner her til KRD-rundskriv H-1/06 pkt FORHOLDET TIL REGLENE OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Slik departementet vurderer det, omfattes opparbeiding etter 67 etter all sannsynlighet ikke av reglene om offentlige anskaffelser. Opparbeiding i tråd med plikt eller pålegg kan vanskelig falle under hensynene bak reglene eller avtalebegrepet slik det fremkommer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Standpunktet er særlig basert på en uttalelse fra Nærings- og handelsdepartementet (KRD sak 03/4377), der det bl.a. står: "På grunnlag av ei vanleg forståing av omgrepet avtale og rettspraksis frå EF-domstolen, har vi kome til pålegg om krav til infrastruktur etter plan- og bygningslova ikkje kan sjåast som ein avtale etter innkjøpsforskrifta." Der plikten etter 67 erstattes eller presiseres i avtale, blir det vanskeligere å vurdere om anskaffelsesreglene slår inn. Departementet anser imidlertid at avtaler som direkte erstatter vilkår om opparbeiding etter plan- og bygningsloven 67 ikke omfattes av reglene om offentlige anskaffelser, jf departementets brev i sak 05/3556. Side14 Nissedal kommune Side 8

15 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Frivilligheit vs. "pålegg" Når ein til no har fått til ei positiv utvikling basert på frivillige avtalar med grunneigarar/utbyggarar, så er nok mykje av grunnen at det har vore stor etterspurnad etter hyttetomter, og det har vore relativt stor vilje til å ta risiko. Det er mykje som talar for at kommunen nå må ta i bruk dei lovheimlane ein har, for å få til ei vidare utvikling. Her tenker ein spesielt på innføring av tilkoplingsplikt, og å krevje utbyggingsavtalar ved nye reguleringsplanar. uridiske vurderingar - heimelsgrunnlag Rapporten som er utarbeidd av Åseral kommune belyser dette på ein god måte. Plan og bygningslova gjev kommunen heimel til å pålegge fritidsbustader å kople seg på kommunalt VA-nett. Føremålet bak lova sin hovudregel om ei forsvarleg ordning for vatn og avløp er omsynet til å oppnå helsemessige trygge tilhøve. Plikt til å knytte seg til det offentlege vatnog avløpsnettet er likevel ikkje berre pålagt for å ivareta omsynet til folks helse, men og for å sikre at den offentlege vassforsyninga og avløpssystemet blir bygd ut og drive teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt (Ot.prp.nr. 45( ) pkt. 15.1). Obligatorisk tilkoplingsplikt Obligatorisk tilkoplingsplikt er spesielt aktuelt i hyttefelt der det i dag er låg sanitær standard. Dersom ein bygger ut VA-nett i desse felta, basert på frivillige avtalar om tilkopling og betaling av anleggsbidrag, vil nokre kunne "sitte på gjerdet" til utbygginga er gjennomført, og så krevje å få kople seg til, utan anna kostnad enn tilkoplingsgebyret. Obligatorisk tilkoplingsplikt vil gje ei raskare tilkopling av alle hyttene, noko ein ser på som både meir "rettferdig" og rett ut i frå eit miljø-omsyn. Det negative med å innføre slik obligatorisk tilkoplingsplikt er at dette opplevast som eit "overgrep" frå det offentlege av dei som IKKE ønskjer å kople seg til eit kommunalt nett. At eigedomen aukar i verdi, veg ikkje opp for dette, så lenge ein ikkje har tenkt å selje eigedomen. Erfaringane i Åseral er likevel at dette er blitt ønska velkomen av det store fleirtal, og motstanden har Side15 Nissedal kommune Side 9

16 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 vore liten. Ein må likevel vere budd på at nokre er så prinsipielt imot dette, at dei vil ta saka til rettsapparatet. I Åseral er obligatorisk tilkoplingsplikt innført for alle som har ein kostnad ved privat stikkleidning under kr Tilkoplingsavgifta er ca. kr Fysisk tilkopling krevjast ikkje før hytta vert seld/overdregen, eller dersom eigar søker om byggeløyve for påbygg eller liknande. Revidering av planverk Fyrste del av plan- og bygningslovas 30-6 har denne ordlyden: Lovens bestemmelser i 27-1 andre til fjerde ledd, og 27-2 andre til fjerde ledd, gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette er bestemt i plan. ( 27-1 omtalar tilkoplingsplikt til vass- og 27-2 til avløps-anlegg.) Kommunen har nå til høyring forslag til revidert kommuneplan og kommunedelplanar (5 stk). I alle desse planane blir planføresegnene føreslått supplert med setninga: Det kan gjevast pålegg om at eksisterande fritidsbustader skal knyte seg til felles/offentleg vatn- og avløpsnett. Endeleg kommunestyrevedtak vedkomande planrevisjonane er venta i feb.-mars Side16 Nissedal kommune Side 10

17 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Mva-handtering Som nemnd innleiingsvis er handtering av mva eit juridisk tema som kan ha stor innverknad på korleis ein bør organisere ei utbygging og finansiering av denne. Hovudårsaka til dette, er at det er ei opning i gjeldande lov for å kunne finansiere investeringsutgifter i avgiftspliktig verksemd, utan å berekne utgåande mva på desse finansieringsinntektene (anleggsbidrag). Innbetaling av anleggsbidrag vil redusere kommunen sine kapitalkostnader og gje grunnlag for lågare gebyrinntekter over tid. Det er eit vesentleg moment at anleggsbidrag ikkje avtalast som vederlag for avgiftspliktig levering av varer og tenester. Valdres kommunerevisjon ved Åge Sandsengen har utgreidd dette, og det visast til notatet Rammeverk ifbm utbygging av vann og avløp, datert Konklusjonane er at det er økonomisk gunstig med anleggsbidragsavtalar der private utbyggarar bygger ut VA-infrastruktur for eigen risiko, men i kommunen sitt namn. Kommunen overtek anlegget når det er godkjent, og har alt ansvar for drift- og vedlikehald frå dette tidspunkt. I eksisterande hyttefelt kan ein utbyggar sikre seg anleggsbidrag frå eksisterande hytter, utan at dette medfører mva-plikt, då dette ikkje er vederlag for levering av varer/tenester frå utbyggar. For dei som evt. ikkje vil med på ei slik felles-finansiering, har kommunen høve til å differensiere tilkoplingsgebyret mellom dei som har vore med og finansiert delar av anlegget, og dei som ikkje har det, jfr.forureiningsforskrifta 16-5: "Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen." Ein kan altså tenke seg ei generelt høgare tilkoplingsavgift enn i dag, og redusere denne for dei eigedomane som har betalt delar av opparbeidingskostnaden i form av anleggsbidrag. Det er også mogleg for ei hytteforeining å ta ansvar for bygging av spreienett. Dei kan då frivillig registrere seg i mva-registeret, og få frådrag for inngåande mva, dersom kommunen overtek anlegget vederlagsfritt når det er ferdig. Side17 Nissedal kommune Side 11

18 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Modellar for vidare utbygging og finansiering I arbeidet med denne rapporten har ein lagt til grunn dei investeringsrammer som gjeld pr. i dag, og sett på korleis desse vil påverke kommuneøkonomien. Det vert teke utgangspunkt i ein modell med obligatorisk tilkoplingsavgift, då dette er det alternativet som gjev størst forutsigbarheit og tryggleik. Dersom ein vel å ikkje innføre obligatorisk tilkoplingsplikt, kan ein rekne med at om lag 30-40% av hyttene ikkje blir med i frå starten av. Tilkoplingsgebyret i det aktuelle feltet må då fastsetjast slik at desse ved seinare tilkopling betalar minst like mykje som dei som vart med frå starten av. Kommunen må ta stilling til om byggekostnadene då skal fordelast på dei 60-70% som er med, eller om utbyggar/kommunen skal forskottere på vegne av resten. I eit par av dei gamle anleggsbidragsavtalane har utbyggar forskottert, men har krav på refusjon frå kommunen når desse vert tilkopla. Fleire av situasjonane under føreset eit sterkt engasjement frå ein utbyggar. I og med at utbyggingskostnadene skal dekkast med obligatorisk tilkoplingsgebyr, ligg det eit stort ansvar på kommunen å sørgje for at utbyggingskostnaden er reell og så låg som råd. Det bør difor utarbeidast eigne retningsliner for berekning og godkjenning av utbyggingskostnadene, og kommunen bør ha ei aktiv rolle i alle byggeprosjekta. Ut i frå aktuelle investeringar og forventa driftsnivå (pr. november 2013), er det sett opp fylgjande kalkyler: Vassforsyning - utvikling i gebyrgrunnlag og dekningsgrad Driftsutgifter Kapitalutgifter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter-årsgebyr Gebyrinntekter-tilkoplingsgebyr Sum gebyrinntekter Resultat (overskot(+), underskot(-) "Renter av sjølvkostfond" Netto bruk av sjølvkostfond Sjølvkostfond pr Auke i årsgebyr 20 % 20 % Forslag til "fast" bidrag til felles inv Forventa vekst i abonnement (hytter) Side18 Nissedal kommune Side 12

19 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Med dagens inntektsnivå vil ein altså ha eit "underskot" på ca. 2,1 mill. pr. år når dei tilrådde investeringane er gjennomført innan vassforsyning. Ein har lagt til grunn ei vidareføring av dagens driftsutgifter i denne tabellen. Dei fyrste åra vil ein kunne bruke avsette fondsmidlar for å dekke dette, men det er bare ei kortsiktig løysing. Eit framtidig regime må på ein eller annan måte finne dekning for dette, og når ein skal ta stilling til vidare tiltak, må ein ha med seg denne "underdekninga" i lønsemd-vurderingar. For kloakk er situasjonen slik: Kloakk - utvikling i gebyrgrunnlag og dekningsgrad Driftsutgifter Kapitalutgifter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter-årsgebyr Gebyrinntekter-tilkoplingsgebyr Sum gebyrinntekter Resultat (overskot(+), underskot(-) "Renter av sjølvkostfond" Netto avsetnad/bruk av sjølvkostfond Sjølvkostfond pr Auke i årsgebyr -5 % 0 % Forslag til "fast" bidrag til felles inv Forventa vekst i abonnement (hytter) Her ser ein at sjølv med ein auke i kapitalutgiftene, så vil sjølvkostområdet gå med overskot. Det er ikkje høve til å bygge opp fond over lang tid, og det bør vurderast ein ytterlegare reduksjon av gebyra dei komande åra. Kor mykje, vil m.a. avhenge av kva løysing ein vel for Nissedal reinseanlegg. Kva er "rettferdig" fordeling av kostnadar? Tenester underlagt eit sjølvkost-prinsipp betyr at alle kostnader skal fordelast mellom dei som brukar tenestene, og det vil vere ulike syn på kva som er rettferdig. Administrasjonen har bruka mykje tid på å diskutere dette temaet, og ein ser at det er spesielt utfordrande å ta omsyn til den praksis som har vore i eit lengre tidsperspektiv. Det har vore naudsynt å setje eit tidsskilje frå det tidspunktet kommunen skaffa seg heimel etter PBL 17 til å krevje utbyggingsavtale ved godkjenning av nye planar (K-sak 81/10 vedteke ). Ved realisering av planar som er godkjent før dette, kan det ikkje krevjast at utbyggar finansierer noko av utbyggingskostnaden, men det vil vere opp til kommunen å bestemme tidspunktet for utbygginga. Side19 Nissedal kommune Side 13

20 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 At nokre planar får krav om utbyggingsavtale og andre ikkje, basert på kva for investeringar den enkelte plan måtte utløyse, vil nokre hevde er lite rettferdig. Spesielt når det er kapasitetsmangel som utløyser det, og ikkje avstand mellom kommunalt nett og planområdet. Alternativet til å akseptere krav om utbyggingsavtale, er at utbyggar må vente med å realisere sine planar til kommunen har funne rom for investeringane i eigenregi, og det blir såleis eit val utbyggar må ta stilling til. Ein finn det rimeleg at dei som i stor grad har utløyst nye investeringar, også må betale mest. Så lenge ein har eitt sjølvkost-område i heile kommunen, gjerast dette i praksis ved å regulere tilkoplingsgebyret, der ein må velje mellom å ha eit felles gebyr, eller vedta eigne gebyr pr. hyttefelt/reguleringsplan. Ein tilrår det siste som er ei vidareføring av eksisterande praksis, der sekundærnett og utviding av primærnett i stor grad har vore finansiert med anleggsbidrag (sjå tabell side 3). Der byggekostnadene har vore høge, har kostnaden pr. hytte også vore høgare. Det leggast til grunn at tilkoplingsgebyret fastsetjast for kvar ny plan som godkjennast, der dette skal reflektere kostnadene til sekundærnett + utviding av felles infrastruktur + eit "fast" bidrag til felles infrastruktur. Utbygging av sekundærnett kan organiserast som frivillige utbyggingsavtalar, der utbyggar heilt eller delvis tek ansvar for bygging og finansiering. Nivået på tilkoplingsgebyret skal då reflektere utvidinga av felles infrastruktur + det "faste" bidraget til felles infrastruktur. Dersom også utviding av felles infrastruktur vert organisert og finansiert i ei utbyggingsavtale som krav ved plangodkjenninga, eller som ei frivillig anleggsbidragsavtale, er det bare det "faste" bidraget til felles infrastruktur som skal dekkast inn av tilkoplingsgebyret. Dersom det ikkje er behov for utviding av felles infrastruktur, fell dette kostnadselementet bort. I vidare kalkyle-grunnlag har ein lagt til grunn at det "faste" bidraget til felles infrastruktur skal vere kr til kloakk-anlegg og kr til vassforsyning (eks.mva). Generelt lågt tilkoplingsgebyr bør fastsetjast til desse summane, og då gjelde for gamle avtalar med avtale om lågt tilkoplingsgebyr. Situasjon 1 bygging av VA-nett i eksisterande lågstandard-felt utan fortetting av nye tomter I dei fleste aktuelle områda vil dette ikkje vere økonomisk realiserbart, då avstand mellom kvar hytte er så stor at kostnaden pr. hytte blir svært stor. I nokre mindre område kan det likevel vere aktuelt. Det er lite sannsynleg at det då står nokon utbyggar klar til å inngå ein anleggsbidragsavtale, og det er då to alternativ: 1. Hyttevel-lag tek ansvar for bygging av naudsynt infrastruktur, som dei overdreg til kommunen. Dei kan då frivillig registrere seg i mva-registeret, og få frådrag for inngåande mva. Side20 Nissedal kommune Side 14

21 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Kvar hytte betalar lågt tilkoplingsgebyr, tilsvarande "fast" bidrag til felles infrastruktur, til kommunen i tillegg. 2. Kommunen bygger ut spreienett sjølv, og krev inn tilkoplingsgebyr. Storleiken på tilkoplingsgebyret fastsettast ut i frå byggekostnad + "fast" bidrag til felles infrastruktur. Situasjon 2 bygging av VA-nett i eksisterande lågstandard-felt med fortetting av nye tomter Dette er nok det som er mest aktuelt dei komande åra. Spørsmålet er om det i dag er utbyggarar som er villige til å ta risiko og forskottere byggekostnader, og korleis grunneigarar stiller seg til ei utbygging. Alternativa er: 1. Utbyggar tek ansvar for bygging av naudsynt infrastruktur, som kommunen overtek (regulert i ei anleggsbidragsavtale). Utbyggar sikrar seg frivillig anleggsbidrag frå eksisterande hytter. Nye og eksisterande hytter betalar lågt tilkoplingsgebyr, tilsvarande "fast" bidrag til felles infrastruktur, til kommunen. Dei som ikkje utbyggar får frivillig avtale med, må betale høgt tilkoplingsgebyr, som fastsetjast særskild for det geografiske området, basert på byggekostnad + "fast" bidrag til felles infrastruktur. 2. Kommunen bygger naudsynt infrastruktur sjølv, og krev inn høgt tilkoplingsgebyr. Storleiken på tilkoplingsgebyret fastsettast ut i frå byggekostnad + "fast" bidrag til felles infrastruktur. Situasjon 3 bygging av VA-nett i nye, ubygde felt Nissedal kommune har gjort prinsippvedtak som gir heimel til å krevje utbyggingsavtale for å sikre god gjennomføring av reguleringsvedtak (K-sak 81/10). Utbyggingsavtale vil i fyrste rekke vere aktuelt for kommunen å forlange der kommunen har ei tilretteleggingsplikt som og utløyser kommunal finansiering. Ein utbyggingsavtale må ha sitt grunnlag i ei rekkefylgjeføresegn i reguleringsplan eller kommune(del)plan. Døme på slike rekkefylgjeføresegner kan vere: -Utbygging av felt A kan ikkje ta til før det er ført fram nødvendig v/a-nett til feltgrensa, eller -Utbygging av felt A kan ikkje ta til før det kommunale reinseanlegget X er oppgradert. Ved godkjenning av framtidige reguleringsplanar for utbygging til fritidsføremål, vil kommunen kunne be om utbyggingsavtale for heilt eller delvis å kunne få dekt utgifter knytt til nødvendige kommunale investeringar såframt desse er knytt opp mot rekkefylgjeføresegner i plan. Sekundærnettet, dvs v/a-nett etablert innom det nye planområdet, vil ikkje tilsvarande utløyse kommunal medfinansieringsplikt. Det er difor heller ikkje avgjerande med utbyggingsavtale for denne type utbygging. For nye felt er det neppe aktuelt med utbygging i kommunal regi. Side21 Nissedal kommune Side 15

22 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november 2013 Kommunen har godkjent reguleringsplanar utan tilsvarande krav om utbyggingsavtalar. Her har kommunen ved plangodkjenning forplikta seg til tilretteleggingstiltak. Det er derimot ikkje sagt noko om når ei slik tilrettelegging vil kunne skje. Ei ønska forsering frå utbyggar har difor ført til semje om fullfinansiering ved frivillige anleggsbidragsavtalar. I dag er det fem reguleringsplanar som ikkje er påbyrja, og der kommunen kan seiast å ha ei framtidig forplikting til tilretteleggingstiltak, to innom kommunedelplanområdet Gautefallheia, to innom kommunedelplanområdet Kyrkjebygdheia og eitt innom kommunedelplanområdet Treungen sentrum. Kommunal tilrettelegging her kan neppe tenkast utan etter nye initiativ frå utbyggar. Situasjon 4 tilkopling av enkelthytter Der kommunalt leidningsnett ligg i nærleiken av hytter utanfor regulerte felt, eller der det ikkje ligg føre nokon anleggsbidragsavtale, bør det fastsetjast eit generelt tilkoplingsgebyr for hytter, som reflekterer det kostnadsnivået som dei andre hyttene har med å kople seg på. Dette vil ikkje gjelde mange, men det er viktig å oppretthalde eit prinsipp om at dei som ikkje har vore med å "spleisa" på tidlegare investeringar, ikkje skal ha ein fordel av det. Tilkoplingsplikta med heimel i pbl 30-6 vil derimot bare gjelde hytter i det som i plan er definert som byggeområde. Tilkopling av hytter i LNFR-område vil såleis bare kunne skje frivillig (omfanget av dette vil uansett vere lite.) 7. Konklusjonar og tilrådingar Kommunen bør dei neste åra ta eit større ansvar, og ha ei meir aktiv rolle, for vidare utbygging av VA-infrastruktur rundt i kommunen. Kommunen bør gjere nytte av lovheimelen som kan pålegge fritidsbustader obligatorisk tilkopling, etter modellen i Åseral, og det bør utarbeidast eigne retningsliner for korleis denne skal gjennomførast i praksis. Det etablerast eit prinsipp om at nivået på lågt tilkoplingsgebyr skal vere ein kvar ny abonnent sitt "bidrag" til investeringar i hovudnett, vassverk og reinseanlegg. Ordinært tilkoplingsgebyr for fritidsbustader fastsetjast for kvart utbyggingsområde, basert på utbyggingskostnadene. Kommunen bør sette ei øvre grense for kva som vert rekna som uforholdsmessig kostnad til privat stikkleidning, dvs. ei økonomisk grense for når ei hytte vert pålagt tilkopling. Det bør også etablerast ein fast metodikk for å fastsetje forventa kostnad til privat stikkleidning. Kommunen bør gå i dialog med eigarane av private anlegg som er tilknytt, eller kan knytast til, det kommunale nettet, med mål om at kommunen overtek ansvaret for VAtenestene. Kommunen bør avsetje ressursar til ein utbyggingskoordinator i ein prosjektperiode. Kostnadene dekkast innanfor sjølvkostregimet. Viktige arbeidsoppgåver vil vere: Side22 Nissedal kommune Side 16

23 [PRINSIPP FOR UTBYGGING OG FINANSIERING AV VA-INFRASTRUKTUR I NISSEDAL KOMMUNE] 22. november Dialog med grunneigarar, hytteeigarar og utbyggingsinteresser - Utarbeide samarbeidsavtalar og fylgje opp desse under gjennomføring - Planleggje og gjennomføre enkelt-prosjekt Kjelder og dokument: Åseral kommune sin rapport "Hyttepolitikk; Mål, modellar, arbeidsform, finansiering m.v." Valdres kommunerevisjon sitt notat "Rammeverk ifbm utbygging av vann og avløp" Side23 Nissedal kommune Side 17

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 42/5 2013/ Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 2/ N - 42/5 - Drangsvatn hyttefelt - planføresegn søknad om dispensasjon Søkar: Drangsvatn hyttefelt v/kjetil Nakken v/ingeniørtjenester AS v/halvor Skåli Porsveien AKLAND Vedlegg: - Søknad om utsleppsløyve/løyve til tiltak, dat Søknad om dispensasjon, m/vedlegg, dat Fakta i saka: Søknaden gjeld bygging av avløpsnett som skal knytast til to minireinseanlegg innom hyttefeltet Drangsvatn I. Feltet er i dag fullt utbygd etter godkjent reguleringsplan frå 1992, i låg sanitærteknisk standard, dvs utan innlagt vatn, eller avløp frå hyttene. Søknaden skisserer fellesløysingar for alle dei 16 hyttene i feltet. Søknaden blei fyrst fremja bare som ein utsleppssøknad / søknad om løyve til tiltak. Søkar blei gjort merksam på at tiltaket også må ha dispensasjon frå reguleringsplanen. Planføresegn har denne ordlyden; Det er ikke tillatt å knytte seg til brønn med stikkledning fra hyttene. Ved tilleggssøknad er det nå søkt om dispensasjon frå denne føresegna. I denne saka skal det takast stilling til prinsippet om rett til sanitærteknisk standardheving av hyttefeltet. Søknadene om utsleppsløyve og om byggeløyve for eit avløpsanlegg, kan fyrst avgjerast dersom det ligg føre eit slikt positivt dispensasjonsvedtak. Før kommunen avgjer dispensasjonssøknaden, skal partar som blir berørt av tiltaket, få uttale seg. Sidan eit tiltak som etablering av felles avløpsnett neppe kan realiserast utan nær full oppslutning blant hytteeigarane, etterspurde kommunen informasjonsflyten i søknadsprosessen. Kommunen har fått tilsendt dokumentasjon som tilseier at grunneigar og alle hytteeigarane er førehandsinformerte, og der det går fram at ingen motset seg gjennomføringa, men at to tek atterhald om sjølve å bli med på anlegget. Då det ikkje er andre med partsinteresse i utfallet, ser kommunen på denne førehandsvarslinga som tilstrekkeleg til å fråfalle lovkravet om formell høyring. Statlege og regionale faginstansar er heller ikkje varsla då tiltaket ikkje rører ved nasjonale eller regionale interesser. Formannskapet avgjer dispensasjonsspørsmålet med heimel i plan- og bygningslova (pbl) Vilkåret lova sett for å gje dispensasjon, er at omsynet bak forbodet det eventuelt skal dispenserast frå, ikkje blir vesentleg sett til sides. I tillegg må fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 000, jf vedteke gebyrregulativ. Side40

41 Vurdering: Kommunen har ein klar politikk på at nye hyttefelt må planleggast med høg sanitærteknisk standard, dvs innlagt vatn og avløp til felles reinseanlegg. Politikken går og ut på å sjå positivt på slik standardheving i eksisterande felt. Søknaden frå hytteeigarar i Drangsvatn hyttefelt er for så vidt ei stadfesting på at denne politikken er rett og ein del av ei naturleg utvikling. Kommunen bør difor fylgje opp slike private initiativ med vedtak som fremjar denne utviklinga. Ein føresetnad for eit positivt svar på denne og tilsvarande dispensasjonssøknader er derimot at det blir planlagt for ei samla utbygging av feltet eller topografisk naturleg avgrensa feltdelar. Dvs at planen må syne korleis alle eksisterande hytter i slike felt kan koplast til anlegget, uavhengig av den dagsaktuelle interessa for ei slik tilkopling. Her blir det godtgjort at den framlagte planen oppfyller dette vilkåret. Så lenge alle hytteeigarane er positive eller nøytrale, og då det heller ikkje er avdekka andre interessekonfliktar med omsyn til tiltaket, vil ein dispensasjon ikkje vesentleg kunne svekke omsynet bak det som på plangodkjenningstidspunktet grunngav forbodet om innlagt vatn i hyttene. Ei samla utbygging, som her presentert, vil og klart gje større fordelar enn ulemper, både økonomisk, miljømessig og etterbruksmessig. Dei to vilkåra lova set for å kunne gje dispensasjon, blir med det sett på som oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gjev i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå føresegn i reguleringsplanen for Drangsvatn hyttefelt, ei føresegn som set forbod mot innlagt vatn i hyttene. Dispensasjonen er gitt for å legge til rette for eit felles avløpsanlegg for alle hyttene i feltet, slik vedlagte søknad legg opp til. Side41

42 Side42 file:///c:/konvertering/ephortenis/86524_fix.html Side 1 av Fra: Info Nissedal[info@nissedal.kommune.no] Dato: :38:03 Til: Gunn Elisabeth Strand Tittel: VS: SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE OG LØYVE TIL TILTAK - DRANGANE HYTTEFELT - GNR. 42 BNR. 5 Fra: Halvor Skåli [mailto:hsk@ingenior-tjenester.no] Sendt: 21. november :11 Til: Info Nissedal Kopi: kjetiil.nakken@incos.com; lphaugstol@gmail.com Emne: SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE OG LØYVE TIL TILTAK - DRANGANE HYTTEFELT - GNR. 42 BNR. 5 Med dette sender ein søknad om utsleppsløyve og løyve til tiltak gjeldande for Drangane hyttefelt, gnr. 42 bnr. 5 (Haugstøyl). Hyttefeltet er på eigedomen til Lars Peter Haugstøyl. Ei gruppe hytteeigerar har ynskje om å auke den sanitære standarden for hyttene i feltet, og Kjetil Nakken står som representant og søkar for tiltaket. Lars Peter Haugstøyl er innforstått med at mykje av grøftene og området for avlaupsanlegget blir liggjande på han sin eigedom. Ein ser fram til handsaming av søknadane. Vedlegg: 1. Søknad om utslepps løyve 2. Vedlegg til utslepps søknaden 3. Søknad om løyve til tiltak 4. C1 C4 Nabovarsling 5. D1 Situasjonsplan 6. E1 Tegning infiltrasjon renseanlegg 1 7. E2 Tegning infiltrasjon renseanlegg 2 8. E3 og 4 Tegning tank (renseanlegg) 9. E5 Tegning infiltrasjonstunell 10. Q1 Teknisk godkjenning renseanlegget 11. Q2 Rense effekt 12. Q3 Anvisning for nedsetting av skap for styreenheter 13. Q4 Transport og nedsetting tank 14. Q5 Driftsbok 15. G1 Gjennomføringsplan 16. G2 Søknad om ansvarsrett Ingeniørtjenester Med venleg helsing Halvor Skåli

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 D1 Renseanlegg2 Renseanlegg1 Ingeniørtjenester AS Porsveien Akland TLF FAX SITUASONSPLAN AVLØPSANLEGG Tiltakshaver:Dranganehyttefelt Gnr.42 bnr. 5 i Nissedalkommune Dato: Sign: H.S Målestokk: 1:2000 Ekv: 5 m Tegn.nr: Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55 file:///c:/konvertering/ephortenis/87559_fix.html Side 1 av Fra: Info Nissedal[info@nissedal.kommune.no] Dato: :49:25 Til: Gunn Elisabeth Strand Tittel: VS: N-42/5 - Drangsvatn hyttefelt - Byggesøknad avløpsanlegg og søknad om utsleppsløyve - Ref.nr. 2013/ Fra: Halvor Skåli [mailto:hsk@ingenior-tjenester.no] Sendt: 12. desember :49 Til: Info Nissedal Kopi: Kjetil.Nakken@ineos.com; lphaugstoyl@gmail.com; knuthaugstoyl@hotmail.com Emne: N-42/5 - Drangsvatn hyttefelt - Byggesøknad avløpsanlegg og søknad om utsleppsløyve - Ref.nr. 2013/ Eg viser til brev av ref.nr. 2013/ Med dette stadfestas, at ein på vegne av hytteeigarane i Drangsvatn hyttefelt, søker om endring av reguleringsføresegn 4.1.3, til at det gjev høve til å legge inn vatn i hyttene. Grunngjeving for det er ynskje frå hytteigerane om å få ein oppdatera sanitær standard på hyttene. Det medfører at det må anleggjast ei avlaupsløysing, som det særskilt blir søkt om løyve til. Dragsvatn hyttefelt er eit relativt gamalt hyttefelt, der det på den tida var ein annan trong til sanitær standard på hyttene. Dette har opp gjennom åra endra seg etter som yngre generasjonar nyttar hyttene. Ved å anleggje avlaupsanlegg, vil avlaupsvatn bli teken hand om på ein oversiktleg måte, også sett ut frå dagens høve. Dermed meiner ein at fordelane med å få ei oversiktleg avlaupslysing er større enn ulempene. Ein vonar med dette at søknad kan komast i møte. Med venleg helsing cid:image001.pn g@01ced EC6730 Halvor Skåli

56 Side56 file:///c:/konvertering/ephortenis/87552_fix.html Side 1 av Fra: Info Nissedal[info@nissedal.kommune.no] Dato: :30:45 Til: Gunn Elisabeth Strand Tittel: VS: N-42/5 - Drangsvatn hyttefelt - Byggesøknad avløpsanlegg og søknad om utsleppsløyve - Ref.nr. 2013/ Fra: Halvor Skåli [mailto:hsk@ingenior-tjenester.no] Sendt: 12. desember :20 Til: Info Nissedal Kopi: Kjetil.Nakken@ineos.com; bunadbjorg@gmail.com; fred.skarpodde@kebas.no; jhl@viv.no; Kjell-6@online.no; morten.kjell.nordrum@jotun.no; knuthaugstoyl@hotmail.com; roar.arne.hvitstein@jotun.no; tor-herm@online.no; doeyvind@online.no; oyvind52@hotmail.com; bjskalbe@online.no; dag.nilsen@megaflis.no; rsolvo@online.no; lars@haugstoyl.no; lphaugstoyl@gmail.com Emne: N-42/5 - Drangsvatn hyttefelt - Byggesøknad avløpsanlegg og søknad om utsleppsløyve - Ref.nr. 2013/ Eg viser til brev av ref.nr, 2013/ som gjeld dokumentasjon på at alle hytteeigerane er høyrd/varsla om tiltaket. Avlaupsanlegget har vore under planlegging sidan sumaren 2012, og det har då vore kommunikasjon mellom hytteiegarene, samt grunneigaren, om dette. Alle som skal vere med på avlaupsanlegget har fenge tilsendt situasjonsplan og informasjon om at det blir søkt utsleppsløyve. Sjå e-post datert , vedlegg C5, der Kjetil Nakken skriv at «den store massen ser på dette som et ok forslag». I e-post datert , vedlegg C6, stadfester Kjetil Nakken utsendelse av orientering. Halvard Øyvind Sætre, som ikkje skal vere med på avlaupsanlegget nå, har samtykket i tiltaket (sjå vedlegg C1). Wenche og Fred Skarpodde, som heller ikkje skal vere med på avlaupsanlegget nå, har per e-post, datert , stadfesta at dei er har blitt orientera om tiltaket (sjå vedlegg C4). Grunneigar Lars Petter Haugstøyl har i e-post datert stadfesta at han er informert om planane med avlaupsanlegget, og har ikkje merknader til det (sjå vedlegg C3). Ein meiner med dette å kunne dokumentere at alle hytteeigarane har bltt høyrd/varsla om avlaupsanlegget/utsleppssøknaden, og at der ikkje er merknader til det. G.nr. 42, b.nr. 5, f.nr. 2, 3, 5, 6, 7, 9, 10, 11, 12 og 14. G.nr. 42 b.nr. 12, 13, 14 og 2l. Med venleg helsing Halvor Skåli

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 7/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 3/ N - 7/70 - Sundsodden - takvinkelkrav grader - dispensasjon - ny behandling Søkar: Hans Magnus ohansen Gjømleåsen LANGESUND Vedlegg: - Søknad dat Melding frå søkar etter vedtaket i f-sak 115/13, dat Ny uttale frå nabo, sameiget 7/1/1 v/ Martin Bøyesen, dat Fakta i saka: Søkar har kjøpt ubygd tomt på Sundsodden, g/bnr 7/70. Tomta blei godkjent utbygd av kommunen ved at formannskapet gav dispensasjon frå plankravet (sak 094/12). Vilkåra for dispensasjonen var at utbygginga skulle skje innom desse rammene: - Hytta skal koplast til eksisterande kommunalt vatn- og avlaupsnett. - Hytta skal ha maksimalt bebygd areal 75 m2. - Hytta skal ha næraste hyttevegg minimum 15 m frå Nisser, kote 246,7. - Hytta skal ha saltak med takvinkel grader. Det er ikkje lov med ark eller takoppløft. - Hytta skal ha maks avstand 4,20 m frå topp fundament til topp møne. - Hytta skal ha maks avstand 60 cm frå terreng til trekledning. - Hytta skal ha taktekking tilpassa tradisjonell byggeskikk. - Hytta skal ha fasadekledning i tre/tømmervegg. Fasaden kan blendast med naturstein. - Hytta skal ha naturfargar utvendig. - Hytta skal utformast så dei best mogeleg går i eitt med omgjevnaden. Søkar har funne ein hyttetype som vil kunne tilfredsstille desse krava med unnatak av kravet til takvinkel. Søkar ber om ei endring av vilkåret her, slik at hytte med 27 graders takvinkel kan godkjennast. Søknaden blir sett på som ein dispensasjonssøknad frå det fastsette vilkåret. Søknaden var til behandlinga i formannskapet ikkje sendt på høyring eller nabovarsla. Det blei difor i vedtaket om dispensasjon frå takvinkelkravet tatt atterhald om skriftleg samtykke frå dei tre rørte naboane av denne endringa. Samstundes blei det presisert at det ikkje blei tatt stilling til sjølve byggesøknaden. Vedtaket fekk denne ordlyden: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå vilkåret om takvinkel sett i sak 094/12, og godkjenner takvinkel på 27 grader for hytte på g/bnr 7/70 slik det er søkt om. Vilkåret for godkjenninga er at dei tre tilgrensande naboane (g/b/fnr 7/1/1, 7/51 og 7/69) skriftleg samtykker i endringa. (Dei skal derimot ikkje ta stilling til sjølve byggesøknaden i denne omgangen.) Side64

65 Bakgrunnen for denne litt ukonvensjonelle handlemåten var å fylgje opp eit ønskje frå søkar om ei rask førehandsavklaring. Samstundes var vurderinga at dispensasjonstemaet var av avgrensa karakter: Eit spørsmål om endra takvinkel, ei endring som neppe kunne gje konsekvensar for naboar utover det estetiske synsinntrykket av bygningen. Det viser seg derimot, jf brevet frå søkar av , at det ikkje har lykkast å få dei nødvendige samtykka då ein av dei tre naboane har stilt vilkår for eit slikt samtykke, vilkår søkar ikkje er viljug til å gå inn på. Kommunens konklusjon er då at dispensasjonsvedtaket ikkje lenger er gyldig. Det er derimot vald å ta saka opp til ny behandling fordi kommunen sjølv ber hovudansvaret for den behandlingsmåten søknaden fekk i fyrste omgang. For å kunne gje dispensasjon, skal det vere klargjort at omsynet vilkåret skal ivareta, ikkje blir vesentleg svekka, og at fordelane er klart større enn ulempene, jf plan- og bygningslova Formannskapet avgjer søknaden med heimel i pbl Søkar er ved fyrstegongsbehandlinga fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 000, jf vedteke gebyrregulativ. Det blir ikkje kravd gebyr for ny behandling nå. Vurdering: Hyttene på Sundsodden har kome til over ein lang tidsperiode, nærare femti år. Dei siste hyttene er bygd på 2000-talet, etter at området blei tilkopla kommunalt vatn og avløp. Alle dei nye tomtene er blitt etablert som fylgje av at det er blitt gitt dispensasjon frå kravet om reguleringsplan før vidare utbygging kunne skje. Og alle har fått dei same vilkåra for dispensasjonen som søkar nå har for si tomt. Målsetjinga med dei gitte vilkåra har vore å sikre eit nokonlunde einsarta inntrykk av utbygginga, der det nye ikkje skal skilje seg for mykje ut frå det gamle. Samstundes har det og vore viktig å hindre at bygg skulle bli for dominerande i eit landskap godt eksponert for innsyn. Det er difor ikkje automatikk i å endre desse vilkåra, sjølv om endringa isolert sett er lita. Når naboar nå har fått høve til å uttale seg om dispensasjonstemaet, syner det seg at ein av desse ikkje ønskjer å gje samtykke med mindre uthuset som er ein del av nybygg-søknaden, får ei anna plassering. Som søkar skriv om dette vilkåret, er det heller ikkje for saksbehandlar råd å sjå at endra takvinkel har noko å seie for utsikt. (Snarare vil eit bygg med 27 grader gje mindre volum enn eitt på 22 grader, gitt same mønehøgde.) Det blei då også presisert i vedtaket ved fyrstegongsbehandlinga at det ikkje blei tatt stilling til sjølve byggesøknaden. Det må difor nå konstaterast at behandlingsmåten, der nabo fekk ein slags "utsetjande veto", var uheldig. Det er ved ei normal dispensasjonsbehandling, slik saka nå legg opp til, ikkje sakleg grunn til å kople desse tinga saman. Det må, på bakgrunn av at plasseringa av uthuset alt er kome opp som tema, minnast om at dette høyrer til sjølve byggesaka, der nabo også vil ha klagerett på plasseringsvedtaket. Slik sett bør søkar difor oppmodast til å ta ein ny runde i høve til byggplasseringane. Her vil det trass alt ligge ein viss valmogeleghet, sjølv innanfor avgrensingane 4 m frå nabogrense og 15 m frå Nisser. Samla sett er ei endring av dispensasjonsvilkåret om takvinkel grader det som lettast må kunne aksepterast, i alle fall når endringa ikkje er større enn 5 grader. Vilkår som lova sett for å kunne gje dispensasjon, jf siste ledd i faktadelen, blir også etter endringa sett på som oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet gir i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå vilkåret om takvinkel sett i sak 094/12, og godkjenner takvinkel på 27 grader for hytte på g/bnr 7/70 slik det er søkt om. Søkar blir ved innsending av byggesøknad for planlagt hytte og uthus oppmoda til nye plasseringsvurderingar, innom gitte avstandsskrankar mot naboar og Nisser. Side65

66 Hans Magnus ohansen Gjømleåsen Langesund Nissedal kommune v/plansjef Sveinung Seljås 3855 Treungen Søknad om dispensasjon formannskapssak 094/12 fra kravet om takvinkel på grader i Vi har kjøpt og ønsker å bebygge tomt på Sundsodden ved Nisser med gårds- og bruksnummer 7/70 med ei hytte som etter vår mening passer godt til tomta, omgivelsene og våre behov. Dette er en hyttetype som fra produsentens side leveres med takvinkel på 27 grader. Takvinkelen avviker fra kravet i formannskapets vedtak, alle andre krav i nevnte vedtak blir oppfylt. Vi søker med dette om dispensasjon og forhåndsgodkjenning for å oppføre hytte med 27 graders takvinkel. Ordinær byggesøknad vil følge på vanlig måte, men vi har behov for slik avklaring og godkjenning før vi setter i gang arbeidet med bestilling av hytte og byggesøknad. Tegninger og plan for aktuell hyttemodell ligger vedlagt denne søknaden. Mvh Hans Magnus ohansen Side66

67 Topp mur/pilar 0,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m Topp mur/pilar 0,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m Topp mur/pilar 0,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m Topp mur/pilar 0,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m e k e d t p tø s d e V Side67

68 Hans Magnus ohansen Gjørnleåsen Langesund tlf epost: hma -.o online.no (2`1?)(141,2, Nissedal kommune v/plansjef Sveinung Se ljås 3855 Treungen Vedr. formannskapssak 115/13. Dispensasjon for takvinkel N - 7/70 Vedlagt finner du svarene vi har fått fra naboene etter vår foresporsel om aksept for endret takvinkel. To av svarene er greie, men svaret fra sameiet Boyesen gjør oss usikre på hva vi videre kan gjore. Formannskapet har vel gitt naboene en slags vetorett mht vår takvinkel. Skal vi følge onskene fra sameiet Boyesen, foler vi at det båndlegger en stor del av eiendommen vår (ca. 40 %) for at eierne av 7/1/1 skal få uhindret utsikt fra baksiden av annekset sitt. (Fram til sommeren 2012 var området her dekket av furuskog, se flyfoto på internettkart, så vi er litt usikre på argumentet om flott utsikt mot nord). Det som i tillegg gjør meningen i brevet fra sameiet Boyesen vanskelig å forstå, er at et bygg med takvinkel 27 grader vil gi samme eller bedre utsikt enn et bygg med takvinkel 22 grader, gitt samme monehoyde. Vi ber om en vurdering fra Nissedal kommune, og spo r samtidig om det er formannskapets intensjon at vedtaket i sak 115/13 skal kunne brukes på denne måten? Vi minner samtidig på at når restriksjonene i forhold til 15 meter fra vannet og 4 meter fra nabogrense er overholdt, er det ikke mye igjen å bygge på. Dersom naboene på 7/1/1 får gjennomslag for sitt syn, vil det få som følge at hytta vår får en ugunstig plassering, slik vi ser det, og kommer kunstig nær eiendom 7/69. Legger ved noen situasjonsbilder fra tomta vår, tatt lordag som viser terrenget (Lurer på hvor bratt takvinkel det er på annekset til venstre...). Legger i tillegg ved en foreløpig skisse for onskede bygningers fasade mot nord og sor og et kartriss der vi viser vår onskede plassering av bygningene. Håper dere kan hjelpe oss med en avklaring av hva vi videre kan foreta oss. Mvh -1IAA 6a- Hans Magnus ohansen Berit oharisen Vedlegg: 1. Vårt brev til naboene 2. Svar fra naboene (3) 3. bilder (3) 4. Kartriss plassering 5. fasadetegninger for tenkte fasader mot nord og sew. Side68

69 Hans Magnusohansen Gjeimleåsen Langesund tlf epost:hma -:o online.no Til hyttenaboenepå Sundsodden. Aksept av takvinkel pa 27 grader. Hei. eg regnermed at dere harfått et brevfra Nissedalkommuneder det går fram at vi har seiktom å få byggehyttepå Sundsoddenmed takvinkel27 graderi stedetfor grader,som bestemmelsenetilsier. Formannskapethar behandletsøknadenvår, og innvilgersøknadendersomdere som naboeraksepterersliktakvinkelhos oss. eg ber derforom at dere returnerervedlagtebrevtil meg i vedlagtereturkonvolutt, dersomdere synesdetteer akseptabelt. Hvisdet er noe som er uklarteller sporsmåleller kommentarerdere måtte ha, er det fintom dere tar kontakt. Nabovarselpå byggingavil kommeseinere,på vanligmåte. Vi glederosstil å fortsetteplanleggingen,og tilfine dager på Sundsodden. Mvh Hans Magnusohansen Beritohansen Side69

70 Skien Fra Sameie: Anne Birte Bøyesen, Martin BOyesen, Gunhild Grønli, Boye M. Boyesen, 7/1/1 Ang. sak 115/13 TAKVINKELKRAV Sundsodden. Fra sameie har vi følgende svar. For oss er det viktigste med utsikten vi har mot nord. Det vil altså si grensen mellom det nordvestre og det nord østre hjørnet på tomta vår som grenser mot ohansen, altså nordover. I dette området ønsker vi vanlig takvinkel mellom grader. I området som ligger vest for vårt nordvestre hjørne, er det helt i orden med takvinkel på 27 grader. Sameie har hatt hytta på dette området i over 50 år, og har i denne perioden satt stor pris på den flotte utsikten vi har mot nord. Vi mener også at det har en verdiforringelse å miste utsikt nordover. Mvh For sameie: MARTIN BOYESEN bor Langårdvn 73, 3716 SKIEN, TLF Side70

71 Sendes i vedlagte returkonvolutt til: Hans Magnus ohansen Gjomleåsen Langesund Aksept av takvinkel på 27 grader. eg/vi er kjent med Nissedal formannskaps vedtak i sak 115/13 angående dispensasjon for takvinkel på 27 grader for ny hytte på tomt 7/70 på Sundsodden. eg/vi gir samtykke til at planlegging av ny hytte kan skje på grunnlag av dette vedtaket. Sted: '( / 67 A.. ' 2 Dato:,/, Signatur(er): _._ L-i-, '') 7 Gjenta navn med blokkbokstaver: i/4 12. f/emedl Takk for hjelpen! Hans Magnus Side71

72 ,23 Sendes i vedlagte returkonvolutt til: Hans Magnus ohansen Gjomleåsen Langesund Aksept av takvinkel ph 27 grader. eg/vi er kjent med Nissedal formannskaps vedtak i sak 115/13 angående dispensasjon for takvinkel på 27 grader for ny hytte på tomt 7/70 på Sundsodden. eg/vi gir samtykke til at planlegging av ny hytte kan skje ph grunnlag av dette vedtaket. Sted: Signatur(er):, I Dato: cz-e(a, Gjenta navn med blokkbokstaver:, E LLSC/ Takk for hjelpen! Hans Magnus Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 . o ill 7 * SO Interkommunalt plankontor for Nissedal og Kviteseid Målestokk 1:500 Side76

77 siq DEe m 07- s r3 u/pilar -,45 6,91 )Se2._ re? 457" Side77

78 Side78

79 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 045/ /28-1 Halvor Fjone Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 4/ N - Søknad om frådeling av tomt - jordlovsbehandling - 45/92 - Hagane øvre Vedlegg: 1 N - Søknad om frådeling av tomt - jordlovsbehandling Hagane øvre 2 Kart over området 3 N - Oversiktskart Haugsjåsundet sentrum(45 92 farga) Fakta i saka: Egild Gundersen søkjer om deling av ei bustadtomt på 1 daa i Haugsjåsundet som vist på vedlagte detalj og oversiktskart. Tomta vil kome nær framtidig trase for utbetra Rv 41 dersom vegen blir lagt om ved det gamle sentrumet i Haugsjåsundet. Eigedomen Hagane er på 25 dekar jordbruksareal (inkl. innmarksbeite), 3389 dekar produktiv skog og 1247 dekar anna areal, totalt 4661 dekar fordelt på fleire teigar. Viser til oversikt over Haugsjåsundet sentrum og det som høyrer til gnr. 45/92 i området. Tomta er produktiv skog og ligg i LNF-område som treng dispensasjon frå delingsforbodet i jordlova. Ei tomt på inntil 1 dekar kan normalt behandlast som fullmaktssak, men på grunn av problemstillinga rundt avkøyring til Rv 41 og eventuell vegomlegging, vert jordlovsbehandlinga også lagt fram for politisk behandling. Vurdering: Landbruksmessig er delinga driftsøkonomisk forsvarleg sett med omsyn til arealressursane på garden. Tomta ligg nære ein skogsveg og vil på den andre sida ikkje vere heilt utan ulemper for den framtidige skogdrifta med tanke på at bustaden kan bli til hinder for å nytte området til velte- eller leveringsplass for tømmer. Bestandet er som gjennomsnitt middels bonitet i skogbruksplanen. Middels og høg bonitet bør vernast for nedbygging, men i dette tilfellet tel også at tomta ligg svært nært etablert bustadområde. Problemstillinga rundt alternativ ny trase for Rv 41 og løyve til ny avkøyring vert ikkje teke opp i jordlovssamanheng fordi det vert handsama etter pbl. seinare. Etter ei landbruksmessig vurdering utan å ta vegomlegging med i vurderinga, er det ikkje tungt nok grunnlag for avslå samtykke til dispensasjon. Sett under eitt er tomta så nært etablert bustadområde at samfunnsinteresser veg sterkare enn skogbruksinteressene. Side79

80 Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune samtykker til deling av bustadtomt på inntil 1 dekar frå gnr. 45, bnr. 92 i Nissedal etter søknad av Vedtaket er gjort i medhald av 12 i jordlova, delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og Nissedal kommune sitt delegasjonsreglement. Grunngjevinga for vedtaket er at delinga er driftsøkonomisk forsvarleg for garden og at nærleiken til bustadområde og samfunnsinteresser knytt til busetjing går føre delingsforbodet i jordlova. Side80

81 G /3 L3/Hql- ac CF1 7 7 C7-4 r y c.-- <_ 4/ --c.-/ /7 3 Side81

82 35200, \ / - ( \ / -... \ \ \ \ \ 1 I \ \ ) / \ ( - I - ) / 1 1, /.,- 1,-"N l / / f.../ \\ / ( i n \ \ /i (\, ) \ \ / \ \ \ 1 ( \ \ \ 1 \ \ S \ I \ i \ / \ / \,\ \ / tl \ \ \ \ / / 1 \ / - '\, \ \ \ \.- I 't. \ I / / ' -*- \ / I l \...---, \ i \ 1 / I I I \ / l, /.4 1 ).---i'"--,..\ \ \ \ \ i \ I \ i / / z / \ \ \.. i z._...,./ I,.../,-,,- \ \ \ \ N z... \ \ \ '... / r'l \ \ \ z \ \ \ \ \ \. rt..\ 4/....12rraik' iiiiirr'- Nkikl~ir r,_,a NoinirovaMli." ribiniii I a....~4110~~~1111"1"." Illab--.~ illiri Lire"Itill."---- rillel~b-~1 11`,"\i~~ \ \ \ i.11-1~--"r&- - &111 \\ \\\\ \, -\,-/ , _-'" \ ---,--/-...,-/ ,:-/ :---. -:>-." , ' X r _, \\ r ,., sa- \ \ --.._ ---- \\ \ i 1 1 I t Side82

83 Side83

84 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 035/ /28-2 Halvor Fjone Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 5/ N - Søknad om frådeling av areal - jordlovsbehandling - 35/34 - Homsvad Vedlegg: 1 N - Oversiktkart Homsvad 2 N - Oversiktskart Georg Almelien N - Detaljkart deling Homsvad 4 N - Søknad om frådeling av areal - jordlovsbehandling Homsvad Fakta i saka: Ivar Homme søkjer om frådeling av inntil 2,5 dekar skog som tilleggsareal til nabo Georg Tore Almelien. Arealet som vert delt frå gnr. 35/34 - Homsvad, er fordelt på 2 parsellar som vist på vedlagte detaljkart frå søknaden. Almelien har behov for større areal til brøyteverksemda si. Homsvad er på 291 dekar, derav 219 dekar prod. skog før deling og arronderinga av heile teigen med dei to tilleggsareala vert vist på oversiktskartet. Eigedomen 35/14 til Almelien slik han er i dag før deling, vert også vist i separat vedlegg. Vurdering: Skogteigen Homsvad er LNF-område og treng dispensasjon frå delingsforbodet i jordlova. Arealet er også så stort at jordlovsbehandlinga må avgjerast politisk og ikkje med delegert vedtak. Området er nært bustad- og næringsverksemd i Treungen Sør og omdisponering av lågbonitet skog til næringsareal er ikkje særleg kontroversielt. Deling av dei to areala vil ikkje gje driftsulemper for Homsvad og det aktuelle arealet er heller ikkje så stort at delinga ikkje er driftsøkonomisk forsvarleg. Samfunnsinteresser og styrking av busetjing tel også i vurderinga fordi arealet vil styrke verksemda til Georg Tore Almelien Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune samtykker til deling av inntil 2,5 dekar skog frå gnr. 35/34 Homsvad i Nissedal kommune som tilleggsareal til gnr. 35/14 etter søknad av Vedtaket er gjort med heimel i 12 i jordlova, delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane og Nissedal kommune sitt delegasjonsreglement. Side84

85 Grunngjevinga for dispensasjonen frå delingsforbodet er at delinga styrkar busetjing/næringsverksemd og er driftsøkonomisk forsvarleg for gnr. 35/34 som ikkje ligg i viktig LNF-område som er svært viktig å verne frå utbygging. Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: Q / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 6/ N - Vegadresser i Nissedal kommune Vedlegg: - Bruk av stadnamn i kommunen, uttale frå namnenemnda, Namnebruk og skilting, innstilling frå namneutvalet (kommunestyrebehandla i sakene 049/96 og 058/96). Lenkar til aktuelle vegleiarar: Fakta i saka: Generelt Nissedal kommune er nå ein av få kommunar som bare har matrikkeladresser (g/bnr). Kartverkets mål er at alle skal ha vegadresser innan Kommunen er adressemynde og fastsett ofisielle adresser. Regelverket for fastsetjing av adresser ligg i Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) og matrikkelforskrifta med merknader, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) med tilhøyrande sentral forskrift for denne. I tillegg har Kartverket utarbeidd ein adressevegleiar som gir råd ved etablering og vedlikehald av eit felles adressesystem, og råd knytt til dei ulke delane av heile adresseringsprosessen. Kommunens adresse- og namnemynde er kommunestyret så lenge dette ikkje er delegert til andre vedtaksorgan i organisasjonen. Adresser og skilt skal sørge for at alle på ein lett og forståeleg måte kan identifisere og finne fram til bygningar, bustader og andre objekt eller stader det er viktig å finne fram til, og tilkomsten til desse. Offisiell adresse blir tildelt i form av vegadresse og eventuelt adressetilleggsnamn. Matrikkeladresse kan og brukast som offisiell adresse, men det er ein uttala politikk at dette er lite ønskjeleg. Vegadresse skal knytast til køyrbar gate, veg eller plass. Dersom det ikkje er mogeleg, kan vegadresse knytast til sti, gangveg eller eit eintydig avgrensa område. Det siste vil vere tilfelle der det i kommunen ikkje er noko vegsystem, men der det likevel skal tildelast adresser (t.d. hytter eller eldre hyttefelt). Side90

91 Adressenummeret blir tildelt til den vegen som er godkjent som tilkomst. Dersom ein slik ikkje er etablert, skal adressa knytast til køyrbar gate, veg eller plass. Matrikkelen er det einaste offisielle registeret for slike tilkomstadresser (offisielle adresser). Folkeregisteret, Posten og andre brukarar hentar (automatisert) dei offisielle adressene som kommunen fører inn i matrikkelen. Det er difor viktig at adressene blir ført i matrikkelen straks dei er fastsette av kommunen. Adresse skal tildelast så snart det er behov, og seinast ved igangsetjingsløyve for tiltak som skal ha adresse. Kommunen deler vegnettet opp i adresseparseller, og kvar parsell blir tildelt eit namn. Det skal ikkje vere to eller fleire like vegadressenamn i kommunen. Vegadresse kan også knytast til stiar eller eit eintydig avgrensa område (hyttefelt, øyar, fjell- og skogsområde). Namnet bør fylgje den lokale namneskikken, samstundes som det bør vere lett å skrive og å oppfatte. Også private vegar og område, riks- og fylkesvegar får tildelt namn av kommunen dersom dei er ein del av dei adresseparsellane kommunen har fastsett. Skrivemåten av adressenamna fastsetjast etter reglane i Lov om stadnamn. Før kommunen tildelar eller endrar vegadresse, skal det informerast slik at dei avgjerda får verknad for, får høve til å uttale seg. Kommunen kan krevje at uttalen skal vere grunngjeven og underskriven. Informasjonsplikta er ein naturleg del av ein demokratisk prosess, og kan gje positiv effekt i høve til forankring, medeigarskap og lokal identitetsbygging. Kommunen har ansvaret for skilting av gater, vegar, stiar og område eller plassar som er nødvendige for å oppnå god merking av adressa. Nødvendige skilt må setjast opp raskast råd etter at skrivemåten til adressenamnet er vedtatt. Oppsetting av skilt skal skje i samsvar med adressevegleiaren frå Kartverket. Tidlegare arbeid Ved behandlinga av handlingsprogram for næring, miljø og plan vedtok kommunestyret å setje ned ein komite som skulle sjå på bruken av stadnamn i kommunen. Denne komiteen, samansett av Anna Tveit Olsen (leiar), Torleif Skåli, Halvor A. Dahle, Torgeir Grimstveit og Martin ohansen, sendte innstillinga si, Bruk av stadnamn i kommunen, til formannskapet Her låg det konkrete forslag til namn og namnebruk, m.a. på skular og bustadfelt, men og eit forslag om å opprette eit rådgjevande namneutval under kulturstyret. Formannskapet sendte difor saka over til hovudutval for oppvekst og kultur (HUOK). I sak 11/96 oppnemnde HUOK eit namneutval med denne samansetjinga: Harald Valle, Asbjørn Gjøtterud, Anny Solveig Larsen, Torgeir Grimstveit og Asbjørn Nes Hansen. Namneutvalet kom med innstillinga si i notatet Namnebruk og skilting. Dette blei kommunestyrebehandla i sakene 049/96 og 058/96 (klagebehandling), der kommunestyret med små korrigeringar slutta seg til innstillinga. (Begge innstillingane ligg som vedlegg i saka her.) Sjølv om det ved behandlinga av desse innstillingane er gjort vedtak om namn og skrivemåte, har det ikkje vore råd å finne ut om desse vedtaka er sendt til statens namnekonsulentar for godkjenning av skrivemåten slik lova har hatt krav om frå Namneavklaringane er og langt frå uttømande. Det kan i tillegg slåast fast at ikkje alt av tilrådingar frå den gongen er gjennomførte. Det kan heller ikkje seiast at desse arbeida har hatt ei adressering etter dagens standardkrav for auga. Ved ei stor utbygging av høgstandard hyttefelt med veg til kvar tomt, særleg etter kommuneplanen av 1998, har behovet for ein fullstendig ny gjennomgang auka ytterlegare. Sist namneutvalet var i funksjon var likevel så seint som i 2007, ved avgjerda om kva bustadfeltet som fekk namnet Tveitsund bustadfelt skulle heite. Vurdering: Ved å etablere eit logisk oppbygd adressesystem i heile kommunen, ved vegadresser egna for dagens navigasjonsteknologi (GPS), vil eit nyttig supplement til kommunens infrastruktur falle på plass. Det seier seg sjølv at dette er svært viktig beredskapsmessig ved alvorlege hendingar der ytre assistanse er nødvendig: ambulanseteneste, AMK-sentral, brannvesen, politi. Men tiltaket vil også styrke næringslivet, særleg reiseliv/turisme ved at vegadresser lettar arbeidet for vareleverandørar, posten, drosjer, turbussar etc. Side91

92 Eit viktig, og fyrstetrekk i dette arbeidet, blir inndelinga av det av kommunens vegnett som skal omfattast av adresseringa, i adresseparsellar. Tilrådinga frå fagfolk er her å ikkje lage for korte adresseparsellar. Det blir og tilrådd å starte inndelinga med utgangspunkt i dei større vegane. Tilrådd lengde er over 2 km i spreiddbygde område, og med meir enn 2-4 adresseeiningar. Kvar adresseparsell skal tildelast ein kode. Koden skal vere eit tal mellom 1000 og Denne koden skal førast i matrikkelen, og blir ståande også ved eventuell endring av vegnamn. Parallelt med adresseparsellering må arbeidet med val av vegnamn starte opp. Dette er særleg viktig der det kan bli nødvendig å reise formell namnesak, dvs der stavemåten av namnet ikkje ligg som godkjent eller vedtatt i det sentrale stadnamnregisteret (SSR). Dette og andre tilrådingar, vil kommunen få tilbakemelding på når namneforslaga blir sendt inn til vurdering hjå statens namnekonsulentar. Kommunen skal etter det gjere vedtaka om namneval. I stor grad vil adresseringa vere oppgåver som er lov-, forskrifts- og regelstyrte, og såleis kan utførast administrativt. Politiske oppgåver i arbeidet vil vere organisering, avklaring av ressursbruken, adresseparsellering, val av namn i adressesamanheng og fastsetjing av skrivemåten av desse. Til dei tre siste oppgåvene bør det oppnemnast eit utval på inntil fire personar som saman med rådmannen får ansvaret for å legge fram sak for kommunestyret om adresseparsellering og namnevedtak. Sjølv om ein del vegnamn alt er vedtatt, bør det nye utvalet ha mandat til å føreslå nye vegnamn dersom det er føremålstenleg. Både ved adresseparsellering og ved namneval vil det kunne vere mange ulike omsyn å ta. Eit alternativ til rein vegadressering vil vere å kombinere dette med såkalla områdeadressering. Dette kan gjerast for betre å ta vare på kulturhistoria som ligg i bruks- og grendenamna. Eit anna alternativ er å supplere vegadresser med såkalla adressetilleggsnamn. Tøme på det siste kan vere; Haugen, Bråtenvegen 7, men dette kan lett bli oppfatta som tungvindt. Også nummereringa kan skje på to måtar; Fortløpande eller som avstandsnummerering. Det siste gir nr lik avstanden frå utgangspunktet dividert med 10. Vidare prosess oppsummert Registrere alle aktuelle vegar, sjekke/rette opp vegbasen Inndele i adresseparsellar, eventuelt adresseområde Føreslå namneval og stavemåte Sende liste med vegnamn til stadnamntenesta Gjere namnevedtak, eventuelt reise namnesak Avgjere prinsipp for nummereringa/tildele husnummer Bestille skiltmateriell/merking av vegane Informere oppsitjar/eigar Erstatte matrikkeladresse med vegadresse Ansvar Administrasjonen Politisk utval Politisk utval Administrasjonen Kommunestyret Administrasjonen Administrasjonen Administrasjonen Administrasjonen Økonomi/tidsbruk Innkjøp og oppsetting av skilt vil vere direkte kostnader i prosjektet. (Kjøp, oppsetting og vedlikehald av husnummer vil den enkelte huseigar ha ansvaret for.) I tillegg vil tid avsett av kommunens tilsette til å arbeide med prosjektet vere indirekte kostnader. Erfaringar frå andre kommunar viser at det trengs ca 1,5 skilt pr adresseparsell/veg. Kostnadene kan setjast til ca kr pr skilt, halvparten for oppsett og halvparten for produksjon. Der skilt kan festast på alt oppsette stolpar, vil prisen kunne reduserast. Samla vil dei direkte kostnadene kunne ligge på ca kr , og med tilsvarande for indirekte kostnader. Det er lite truleg at prosjektet kan avsluttast før hausten 2015, dvs at vedtak m.m. kan bli gjort i 2014, medan innkjøp av skilt og oppsetting av desse må skje i Ein sjølvstendig grunn for dette vil og vere at det ikkje er budsjettmessig dekning for eit slikt innkjøp i Avsluttande merknad Det er kommunestyret som er adressemynde. Denne saka burde difor vore lagt fram for kommunestyret. Sidan fyrste møte der ikkje er planlagt før i slutten av februar, blir saka lagt fram for formannskapet då det er ønskjeleg å kome i gang med arbeidet i vintermånadene. Det betyr derimot at eit eventuelt ønskje om å delegere dette myndet, ikkje let seg gjennomføre nå. Side92

93 Rådmannen si tilråding: 1. Overgang frå matrikkeladressering til vegadressering blir gjennomført for heile kommunen. 2. Det blir oppnemnd eit utval på fire personar med mandat til å legge fram sak for kommunestyret om adresseparsellering og namnevedtak innan Rådmannen oppnemner i tillegg sekretær for utvalet. 4. Adresseringsarbeidet utover pkt 2 blir utført av kommuneadministrasjonen. 5. Det blir sett av nødvendige økonomiske ressursar til ekstern kostnadsdel i prosjektet (hovudsakleg skiltmateriell) for 2015, rekna til ca kr Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /19-2 Benedikte Vonen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 7/ Debattnotat spørsmål og svar Vedlegg: 1 Debatthefte KS 2014 Fakta i saka: Kvart år gir KS ut eit debattgrunnlag i forkant av strategikonferansane i kvart fylke. Kvar kommune vert oppmoda til å kome med ein uttale til notatet, til strategikonferansen. Temaa blir så debatterte i strategikonferansen, og innspela herfrå går til KS fylkesmøtet, som sender sine vedtak til styret i KS. Dette er ei av dei koplingane KS har for å få innspel direkte frå medlemskommunane. KS har fleire gonger vist at dei tek omsyn til innspel som kjem frå organisasjonen på denne måten. I 2014 har notatet fått tittelen Tid for endring. I år er det hovudtariffoppgjer, dvs. at heile hovudtariffavtalen mellom partane i kommunesektoren vert reforhandla. Medlemmane vert gjennom debattnotatet inviterte til dialog om mål og prioriteringar, for å sikre at det er dei viktigaste temaa for kommunesektoren som pregar dei sentrale forhandlingane. Vi rår kvar enkelt til å setje seg inn i dokumentet, mellom anna for å sjå ulike definisjonar på aktuelle tema og omgrep brukt i forhandlingane. Vi gir her også eit utdrag av innhaldet: Notatet vert innleia med eit kapittel om arbeidsgivarpolitikk for framtida. KS viser til at tilgangen på arbeidskraft er ei av dei største utfordringane sektoren vert stilt overfor i tida framover. Krav til kompetanse vert auka, og det er behov for å kombinere rekruttering av kompetanse utanfrå og vidareutvikling av kompetansen hos dei tilsette vi har. I tillegg vil det vere behov for å etablere ein heiltidskultur for å utnytte arbeidskraftreserven som ligg i at tilsette i dag ikkje har fulle stillingar. Vidare er det viktig for å kunne levere gode tenester at sektoren satsar på innovasjon i organisering og oppgåveløysing, og at vi i større grad rekrutterer begge kjønn til stillingane i sektoren. KS rår kommunane til å utarbeide arbeidsgivar- og rekrutteringsstrategiar for å utvikle dette området, og vil på strategikonferansen presentere sitt nye arbeidshefte "Arbeidsgiverpolitikk for framtida". KS vil invitere til regionale/fylkesvise samlingar med dette temaet i Andre kapittel; Hovudtariffoppgjeret frontfaget og Holdenutvalet, seier litt om debatten som går kring lønsdanning i Noreg. Frontfagmodellen går ut på at lønsutviklinga i dei konkurranseutsette næringane skal vere styrande for lønsutviklinga også i andre sektorar, for å sikre ein sunn samfunnsøkonomi med eit sterkt næringsliv og høg sysselsetjing. Det er sett ned eit utval som ser på dei spenningane og utfordringane som ligg i modellen. Side101

102 Tredje kapittel ser på økonomiske anslag og føresetnader for Det blir vist til kva løns- og prisauke vi har hatt i Noreg dei siste åra. Regjeringa har i nasjonalbudsjettet lagt eit anslag for lønsveksten frå 2013 til 2014 på om lag 3,5 %. KS ynskjer å arbeide for eit ansvarleg lønsoppgjer i 2014 og legg til grunn at partane i kommunal sektor ser til den økonomiske ramma i frontfaget i I eit eige avsnitt ser KS på pensjonskostnadene. Dei forklarer korleis premien har auka svært mykje sidan år 2000 grunna høg lønsvekst i forhold til avkastning på pensjonsmidlane. Premien som del av fastløn i kommunesektoren ligg no på %. Medan premien er mangedobla sidan 1990-talet, ligg arbeidstakar sin del av premien framleis fast på 2 %. Tenestepensjonsordninga er tilpassa endringane i folketrygda gjennom levealdersjustering og ny justering (indeksering) av laupande pensjonar. Pensjonsordninga i offentleg sektor vil vere eit sentralt tema framover. Det vert peikt på behov for ei ordning som byggjer på same prinsipp som alderspensjon i folketrygda, dempar kostnadsveksten, er tilpassa arbeidslina og som legg betre til rette for mobilitet mellom offentleg og privat sektor. Det fjerde kapitlet ser på behovet for ei endring i lønssystemet. Eit partssamansett utval har sett på korleis minstelønssystemet, som blei innført i 2002, kan vidareutviklast. KS meiner at lønssystemet bør endrast frå minstelønssatsar til garantert lønsutvikling. Eit slikt system vert varsla å stille større krav til den lokale lønspolitikken. Ein overgang frå dagens til nytt lønssystem vil gi overgangskostnader, som vil måtte gå av den økonomiske ramma for oppgjeret. Dette vil gi konsekvensar for profil og prioriteringar i hovudtariffoppgjeret i Det femte kapitlet i notatet nemner to andre tema som vil kunne prege tariffoppgjeret i Det første gjeld hovudavtalen og KS si arbeidsgivarverksemd for bedriftsmedlemmane. I utgangspunktet treng ikkje dette å få direkte verknader for kommunane, men sidan KS har vedteke endringar overfor bedriftsmedlemmane, vil det vere behov for endringar i del A av hovudavtalen. Hovudavtalen skal reforhandlast på nyåret i 2014 med verknad frå Dersom partane ikkje blir einige, vil forhandlinga bli fullført i hovudtariffoppgjeret. Det andre temaet er arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet særavtalen SFS I november 2013 starta partane forhandlingar om ny arbeidstidsavtale. I forhandlingane står arbeidstakarsida sitt behov for å behalde lærarane sin autonomi og fridom til å disponere eiga arbeidstid, mot arbeidsgivar sitt ynske om eit større lokalt handlingsrom og auka fleksibilitet i disponeringa av arbeidstida til lærarane, tilpassa utviklinga i skulen og samfunnet i seinare år. Det er pause i forhandlingane i samband med jol og nyttår, men så held dei fram. Dersom det ikkje blir semje om ny avtale, går denne avtalen inn i det sentrale tariffoppgjeret. Vurdering: Det meste av dialogheftet er ei oversikt over dei sakene som KS meiner er viktige for tariffoppgjeret, og kva KS meiner om desse sakene. Dei trekkjer opp lange liner for arbeidsgivarpolitikk, overordna system for lønsdanning og økonomi. Vidare viser dei til behov for endringar i lønssystem og andre tema som vil kunne bli viktige i samband med hovudtariffoppgjeret. Til nokre av temaa har dei stilt konkrete spørsmål, som dei ynskjer svar på frå medlemmane: 1. Bør pensjonsordningane i offentleg sektor bli tema ved tariffoppgjeret 2014? Rådmannen ser at dette vil vere eit sentralt tema i tida framover, ikkje minst på bakgrunn den kraftige kostnadsveksten. Rådmannen seier seg einig med KS i at det er behov for ei ordning som byggjer på dei same prinsippa som alderspensjon i folketrygda, avgrensar kostnadsveksten, er tilpassa arbeidslina og legg betre til rette for mobilitet mellom offentleg og privat sektor. Rådmannen er også einig med KS om at det framleis skal vere tilnærma like pensjonsordningar i stat og kommune. Side102

103 Mange tilpassingar til folketrygda er allereie gjort. Kanskje det største spørsmålet er kor mykje arbeidstakarane sjølve skal betale av premien framover. Denne satsen har vore 2 % av løna heile tida, medan arbeidsgivar sin del av premien er mangedobla sidan tidleg på 90-talet. Det kan då vere lett å løyse dette gjennom ein auke i den delen arbeidstakar sjølv betalar. Då er det viktig at vi tek omsyn til om dei tilsette opplever ein meirverdi i denne pensjonsordninga i høve til i private pensjonsordningar. Dersom dei ikkje opplever nokon meirverdi, vil vi bli mindre attraktive som arbeidsgivar dersom meir av løna går til pensjon, frå ei løn som ofte heller ikkje er leiande i høve til andre delar av norsk arbeidsliv. Framlegg til uttale: Nissedal kommune meiner at nivået på arbeidstakar sin del av pensjonspremien kan takast inn i hovudtariffoppgjeret I forhandlingar om dette, må det likevel takast omsyn til kommunesektoren sin attraktivitet som arbeidsgivar. 2. Kva vurderer vi som ei realistisk og forsvarleg økonomisk ramme for tariffoppgjeret? Kommunesektoren står overfor store økonomiske utfordringar. Mange kommunar slit med å få midlane til å strekkje til, og det er difor nærliggjande å be om eit moderat oppgjer. Samstundes er det svært viktig for å rekruttere og behalde arbeidstakarar at løn i kommunen vert sett på som konkurransedyktig. Vi treng å tiltrekkje oss god kompetanse, og den må vi vere viljug til å betale for. Rådmannen seier seg einig i uttalen frå KS om at vi ynskjer eit ansvarleg lønsoppgjer og at partane i kommunal sektor held seg til den økonomiske ramma i frontfaget ved lønsoppgjeret Det er eit viktig poeng som KS viser til, at det bør vere ei felles forståing av kva denne ramma faktisk er. Framlegg til uttale: Nissedal kommune ynskjer eit ansvarleg lønsoppgjer og at partane i kommunal sektor held seg til den faktiske økonomiske ramma i frontfaget ved lønsoppgjeret Kva element i oppgjeret meiner vi KS bør prioritere (t.d. lokal pott eller generelle tillegg)? Dersom det er ein del midlar å fordele, vil det vere ein fordel om det blir sett av ein stor pott til lokale forhandlingar. Men når det i år er snakk om ei mogleg større omlegging av lønssystemet som gi ein del overgangskostnader, er det dette som bør ha høgaste prioritet i år. Det har inga meining å ha lokale forhandlingar om småpengar. Det er eit stort apparat som vert sett i gang lokalt for lokale forhandlingar, og dette bør vi ikkje gjere om det ikkje er ein del midlar å forhandle om. Det vil skape forventningar i organisasjonen som vi ikkje blir i stand til å møte. Det er usikkert korleis dette nye systemet vil slå ut for lokal lønsdanning. Her ser vi eit behov for ei avklaring frå KS si side. Det står i heftet at dette nye systemet vil stille større krav til den lokale lønspolitikken. Vi skulle gjerne ha visst meir om desse utfordringane før vi uttalar oss om prioriteringar til dette eller til lokale forhandlingar. 4. Kva lønselement meiner vi kan prioriterast ned til fordel for endringar i minstelønssystemet i hovudtariffavtalen kapittel 4? Ut frå spørsmål 3: Vi kan prioritere ned lokal pott i 2014 dersom innføring av nytt lønssystem vil gi store overgangskostnader som må gå frå ramma. Framlegg til uttale spørsmål 3 og 4: Nissedal kommune meiner at KS i 2014 bør prioritere midlar til ei omlegging av lønssystemet dersom dette vil gagne kommunane i utøvinga av deira lokale lønspolitikk. Berre dersom det blir mogleg å få ein stor lokal pott i tillegg, bør lokale forhandlingar prioriterast. 5. Korleis ser vi på omfanget av arbeidstakarar med berre lokal lønsdanning hos oss? I Nissedal kommune har vi pr. i dag ca. 20 tilsette med berre lokal lønsdanning. Dette utgjer ca. 8,5 % av totalt tal på arbeidstakarar i kommunen. Det er overkommeleg slik det er i dag. Ved ei utvikling der det blir fleire tilsette i akademikaryrke, kan det bli nødvendig å auke denne delen. Side103

104 Rådmannen vurderer det i dag som ikkje aktuelt å utvide definisjonane for kven som skal vere i kapittel 5 og 3.4. Framlegg til uttale: Nissedal kommune meiner at vi i dag har ein fornuftig del av tilsette som berre vert forhandla for lokalt. Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune gir følgjande uttale til debattheftet frå KS: Nissedal kommune meiner at nivået på arbeidstakar sin del av pensjonspremien kan takast inn i hovudtariffoppgjeret I forhandlingar om dette, må det likevel takast omsyn til kommunesektoren sin attraktivitet som arbeidsgivar. Nissedal kommune ynskjer eit ansvarleg lønsoppgjer og at partane i kommunal sektor held seg til den faktiske økonomiske ramma i frontfaget ved lønsoppgjeret Nissedal kommune meiner at KS i 2014 bør prioritere midlar til ei omlegging av lønssystemet dersom dette vil gagne kommunane i utøvinga av deira lokale lønspolitikk. Berre dersom det blir mogleg å få ein stor lokal pott i tillegg, bør lokale forhandlingar prioriterast. Nissedal kommune meiner at vi i dag har ein fornuftig del av tilsette som berre vert forhandla for lokalt. Side104

105 Tid Til debatt for endring Til Strategikonferansene debatt 2014 Strategikonferansene 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Side105

106 Invitasjon til dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 Debattgrunnlag Kommuneforlaget Side106

107 Omslag: MacDama Omslagsbilde: upiterimages/photos.com Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as Side107

108 Invitasjon til dialog om hovedtariffoppgjøret 2014 Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner Kjære medlem av KS! Våren 2014 skal KS forhandle hovedtariffavtalen og sentralt lønnsoppgjør. Medlemmene inviteres derfor til dialog om mål og prioriteringer. Utfordringene vi står overfor rekker lenger frem enn de første årene vi har foran oss. Vi må legge opp til at det blir de viktigste temaene for kommunesektoren som setter sitt preg på forhandlingene. Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene? Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektiv? Vi ønsker at spørsmålene som reises behandles av den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferanser og fylkesmøtene. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter mellom januar og mars Her vil det presenteres mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for debatt. Etter behandlingen på strategikonferansene, inngår fylkesvise oppsummeringer og vedtak som en viktig del i KS forhandlingsmandat. God lesing og debatt! Oslo, november 2013 Per Kristian Sundnes arbeidslivsdirektør Til debatt strategikonferansene Side108

109 1. Arbeidsgiverpolitikk for framtida Kommunesektoren sysselsatte i overkant av personer i 2012, omlag 20 prosent av alle sysselsatte i Norge. Befolkningsøkning kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne, samt flere nasjonale krav og standarder, vil stille sektoren overfor store arbeidskraftutfordringer fremover. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering. Ansattes kompe tanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalderen økes og sykefraværet reduseres. For å levere gode tjenester, må sektoren også satse på innovasjon i oppgaveløsning og organisering av ar beidet, og i større grad rekruttere begge kjønn. Å utvikle en heltidskultur krever et langsiktig og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En del kommuner og fylkeskommuner har satt i gang tiltak for å øke stillingsstørrelsene og få flere heltidsansatte. KS, Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Delta ble i februar 2013 enige om felles retning på arbeidet med å skape en heltidskultur. Partene oppfordrer til å vurdere lokale aktiviteter for å nå målet. For å møte kommunesektorens utfordringer på arbeidsgiverområder, må det jobbes strategisk og framtidsrettet med arbeidsgiverpolitikk. KS anbefaler derfor at kommuner og fylkeskommuner utarbeider arbeidsgiver- og rekrutteringsstrategier som oppdateres regelmessig. KS skal stimu lere til og bistå i dette arbeidet, og lanserer nå «Arbeidsgiverpolitikk for framtida». Her presenterer et oppdatert utfordringsbilde med forslag til prioriterte innsatsområder, hvor ledelse står sentralt. «Arbeidsgiverpolitikk for framtida» presenteres på strategikonferansene, og KS vil tilby regionale/fylkesvise samlinger i Hovedtariffoppgjøret - frontfaget og Holdenutvalget Frontfaget har bred tilslutning blant arbeidslivets parter. Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatte næringer. Dette for å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. Målet er å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt næringsliv og høy sysselsetting. Det er opprettet et offentlig utvalg (Holden III-utvalget) som vurderer lønnsdannelsen i Norge. Utvalget ser på erfaringer med lønnsdannelsen og drøfter makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover. Utvalget skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Frontfagmodellen medfører imidlertid enkelte spenninger og utfordringer. Fordi lønnsveksten er normgivende for den samlede lønnsutviklingen i landet, er nærings sammensetningen og hvilke overenskomster som frontfaget omfatter av stor betydning. Sentrale problemstillinger er blant annet hvor representativt frontfaget er, frontfagets faktiske økonomiske ramme og hvordan uenigheter om dette kan påvirke lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4 Til debatt strategikonferansene 2014 Side109

110 3. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 Årene siden 2000 har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt vesentlig og arbeidsledigheten har vært stabil lav. De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge. Konsumprisindeksen (KPI) viser en øken de tendens. I perioden august 2012 august 2013 har KPI steget 3,2 %. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønns vekst en til om lag 3,5 % fra 2013 til Anslaget for prisveksten fra 2013 til 2014 er 1,6 %. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Pensjon har blitt dyrere Pensjonskostnadene som utgiftsføres i kommunesektorens regnskaper følger forutsetninger gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, og kan avvike fra pre mie betalingene som hvert år skjer til pensjonsleverandørene. Over tid er det likevel premiene som bestemmer pensjonskostnadene som føres i kommuneregnskapene. En kraftig økning i regnskapsførte kostnader de senere år, reflekterer dermed den økningen det har vært i premiene over mange år etter årtusenskiftet. Høy lønnsvekst i forhold til avkastning på pensjonsmidlene er en viktig årsak til premieøkningen. Premien som andel av fastlønn i kommunesektoren ligger nå på %. Premien er mangedoblet siden tidlig på 90-tallet. Arbeidstakernes andel har hele tiden ligget fast på 2 %. I 2014 kan pensjonskostnadene øke med over 10 % eller om lag 2,3 mrd. kroner. Dette betyr en økning i pensjonskostnader på om lag 1 ¼ mrd. kroner utover antatt lønnsvekst. I tjenestepensjonsordningen i kommunal sektor er det innført de to store innsparingene fra folketrygden; levealdersjustering og ny regulering (indeksering) av løpende pensjoner. Isolert sett gir dette en betydelig reduksjon i pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Bakgrunnen for disse endringene er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Når man tar begge disse forholdene i betraktning reduserte kostnader som følge av levealdersjustering og endret regulering på den ene siden og økte kostnader som følge av økt levealder på den andre siden anslås kostnadsbildet samlet sette til å være omtrent uendret. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og pri- Til debatt strategikonferansene Side110

111 KS spør:? 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønns systemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? vat sektor. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. 4. Lønnssystemet i endring Siden 2002 har vi hatt et minstelønnssystem i HTA kapittel 4. Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem, og har tidligere vurdert at det kan prioriteres å bruke deler av den økonomiske rammen for å få dette gjennomført. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan minstelønnssystemet kan videreutvikles. KS mener lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn) til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Dette må tas med i en samlet vurdering av ønsket profil og prioriteringer innenfor disponible økonomiske rammer. 5. Andre temaer som vil kunne prege Tariff Hovedavtalen og KS arbeidsgivervirksomhet for bedriftsmedlemmene Hovedavtalen løper ut men partene starter forhandlingene i januar Hovedavtalen del B og del C gir et godt grunnlag for samhandling, utvikling og medbestemmelse og avtalen har romslige regler for frikjøp eller tjenestefri for tillitsvalgte. Det ville derfor i utgangspunktet ikke være behov for endringer ved årets revisjon. Etter vedtektene for arbeidsgivervirksomheten, har medlemmene gitt KS fullmakt til å inngå tariffavtaler. Hovedavtalen tariffestet KS som part i alle sentrale tariffav- Faktaboks! Hovedavtalen består av tre deler: Del A Forhandlingsordningen inneholder regler avtalestruktur og forhandlingsordning Del B regulerer samarbeid, medbestemmelse og tillitsvalgtordning for kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak. Del C regulerer tilsvarende del B for andre selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i KS samt energiverk organisert som kommunale foretak etter kommunelovens kapittel Til debatt strategikonferansene 2014 Side111

112 taler tariffavtaler som binder kommunene, fylkeskommunene og bedriftene. Hovedstyret i KS fattet i oktober 2013 vedtak der de anerkjenner at KS Bedrift har selvstendig rettsubjektivitet. Hovedstyret vil styrke KS Bedrift som en selvstendig forening, organisatorisk og tariffmessig og forutsetter at KS Bedrift framtidig på selvstendig grunnlag etablerer egne tariffavtaler. Å følge opp Hovedstyrets vedtak og forutsetninger krever endringer i Hoved avtalens del A. Dersom partene ikke kommer til enighet under forhandlingene, vil et utgangspunkt være at Hovedavtalen gjelder videre på ettervirkning. Siden 2002 har det imidlertid vært praksis at partene har latt uenighet om endringer i Hovedavtalen inngå som en del av hovedoppgjøret. 5.2 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i grunnskole og videregående opplæring har i mange år vært gjenstand for stort engasjement fra både arbeidsgiverog arbeidstakersiden. Arbeidstaker siden har tradisjonelt ønsket å beholde lærernes autonomi og frihet til å disponere egen arbeidstid, og dermed i stor grad utforme sitt eget arbeid og eget undervisningsopplegg. Arbeidsgiver ønsker imidlertid større lokalt handlingsrom og økt fleksibilitet når det gjelder disponering av lærernes arbeidstid. Videre uttrykkes det behov for å skape mer rom for felles refleksjon og kollegialt samarbeid mellom lærere, samt mer rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling. Faktaboks Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunn leggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold og samarbeid i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2014 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2- årige avtaleperioder fra 1.mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg.! Faktaboks forts. neste side Til debatt strategikonferansene Side112

113 Utålmodigheten blant skoleeiere og skoleledere for en modernisering av lærernes arbeidstid, tilpasset den utvikling som har vært i skolen og i samfunnet for øvrig de siste tiår, er stadig blitt større. End ringene i arbeidstidsordningen i Danmark våren 2013 har aktualisert en endring i arbeidstidsordningen også i Norge, i retning av ordinær arbeidstid med den samme mulighet for gjensidig fleksibilitet som vi finner på andre områder i arbeids livet. Faktaboks forts.! Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS De sentrale forbundsvise sær avtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. SFS 2213 regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunn - opp læring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». Disse perspektivene vil være utgangspunktet når forhandlingene starter opp i november 2013, og vil utvilsomt gjøre disse forhandlingene svært krevende. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet avviker fra øvrige særavtaler i den forstand at den kan bringes direkte inn i et hovedtariffoppgjør, uten å gå via nemnd. Dersom partene ikke skulle komme til enighet ved forhandlingene innen , vil det være naturlig at arbeidstidsavtalen vies plass på strategikonferansene Inndeling av lærernes arbeidstid: Samlet nettoårsverk (1687,5 timer) Arbeidsplanfestet tid fra 1300 til 1150 timer innenfor 38 uker og 6 dager mellom 508 og 683,5 timer utenom undervisning innenfor 38 uker + 6 dager Undervisning: mellom 741 og 466,5 timer innenfor 38 uker Selvstendig/individuell tid (ikke planfestet arbeidstid): fra 387,5 til 537,5 timer 8 Til debatt strategikonferansene 2014 Side113

114 Til debatt Strategikonferansene 2014 En god og bred dialog mellom medlemmene og KS er det beste utgangspunktet for at KS kan ivareta medlemmenes interesser. Strategikonferansene er møteplass for medlemsdialog og gir KS en god anledning til å komme i direkte møte med medlemmene over hele landet. Konferansene er en arena hvor både politisk og administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommuner møter. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter medio januar til første halvdel av mars Debattheftet er sendt medlemmene for behandling i den enkelte kommune i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. KS sine regionkontorer oversender uttalelsene til KS sentralt hvor tilbakemeldingene på debattheftet og strategikonferansene oppsummeres og framlegges for hovedstyret, blant annet som grunnlag for konsultasjonsmøtene og tarifforhandlingene. Debattheftet «Tid for endring» kan også leses og lastes ned på våre hjemmesider Vi ser frem til alle innspill og god debatt ved konferansene! KS, Kommunesektorens organisasjon Haakon VIIs gt. 9, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Telefon Side114

115 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /24-2 Kari Hagelia Olstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 8/ Disponering av inndratte løyvingar frå Nissedal kommunale næringsfond Vedlegg: 1 Notat vedr. kostnad til profilering Fakta i saka: Kommunestyret vedtek kvart år Handlingsplan for kommunalt næringsfond KRD-midlar. Punkt 1 i Handlingsplanen for 2013 lyder: "Profilering/marknadsføring/merkevarebygging; Hytteinfo, "Best på web", turistinformasjon, messer, film osb." Punkt 2 lyder: "Tilrettelegging av infrastruktur mobil/fiber." Det er ikkje sett av spesifikke beløp på dei enkelte postane. I vedtaket står følgjande : "Det bør vere eit visst handlingsrom innan dei prioriterte områda. Det bør også vere mogleg å kombinere desse midla med Nissedal kommunale næringsfond". I 2012 blei det sett av kr frå KRD-midlane til mobilmast Vik/Fjone. Kostnadsberekninga som var gjort for fleire år sidan heldt ikkje. I 2013 blei det løyvd kr frå KRD fondet for å dekke desse ekstrautgiftene. Dette påverka moglegheitene for å dekke opp profileringskostnader tatt over ansvar 1411 Reiseliv/turisme slik det blei gjort i For å dekke opp for profileringskostnadene kan ein nytte ein kombinasjon av KRD midlar og midlar frå Nissedal kommunale næringsfond. Vurdering: I formannskapsmøtet blei det lagt fram ein oversikt over løyvingar frå fonda. På KRD-fondet hadde ein sett av kr som skulle dekke nettokostnaden til "Sommar i Nissedal". Den meir eller mindre uforutsette utgifta til mobilmast påverkar moglegheitene for å dekke opp for profileringskostnadene. Ved å nytte resten av KRD-midla frå 2013 saman med inndratte løyvingar frå Nissedal kommunale næringsfond kan ein dekke opp for profileringskostnadene dette året. Sjå også vedlagte notat. Side115

116 Dei siste åra har profilering og marknadsføring av Nissedal hatt høg prioritet. Strategisk næringsplan har eigne delmål som næringsliv og politikarar har støtta opp om: " Arbeide for styrka identitetskjensle og merkevarebygging" "Vidareutvikle satsinga på reiseliv/turisme". Tiltak under desse delmåla har bl.a vore hytteinformasjon; "Sommar og Vinter i Nissedal" Sjølv om ein har store annonseinntekter på desse magasina, blir likevel nettoutgiftene ganske høge; kr på sommaravisa og kr på vinteravisa og det er særleg desse kostnadene som slår ut i forhold til budsjettet. For 2014 er det aktuelt med eit magasin, sidan næringslivet ser stor nytte av den nyoppretta nettportalen. Tiltak Kostnad/Inntekt i forhold til budsjett 1411 Merknad Profilering Avgiftspliktig sal Lønn Div. varer Avgift/lisens KRD fond Kr kr Tilbakekalla løyving Nissedal kommunale næringsfond Telemark treindustri F-sak 69/13 Tilbakekalla løyving Nissedal Kommunale næringsfond 2013 Sum Nettverkskreditt melding på mail Er inne i ein omorganiseringsprosess Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune løyver frå Nissedal kommunale næringsfond konto dei tilbakekalla løyvingane på tilsaman kr i 2013 til å dekke opp for profileringskostnadene under ansvar 1411 Reiseliv/turisme same år. Dette for å kompensere for auka utgift til mobilmast Vik/Fjone - og dermed auka bruk av KRD-midlar. Restmidlar på KRD midlane kr blir løyvd til same formål. Side116

117 Side117 file:///c:/konvertering/ephortenis/88301_fix.html Side 1 av Fra: info@nissedal.kommune.no[info@nissedal.kommune.no] Dato: :31:30 Til: Kari H Olstad Tittel: Denne e-posten ble sent fra "RNP9AEEC8" (DSm725). Skanningsdato: :31:01 (+0100) Spørsmål til: info@nissedal.kommune.no

118 Side118

119 Side119

120 Side120

121 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: / Kari Hagelia Olstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 9/ "Den lille kafeen" - søknad om tilskot til oppstart Vedlegg: 1 Søknad om eit oppstartingstilskot 2 Investeringsbydjett 3 Driftsbudjett Fakta i saka: Anja Klein søkjer om eit etableringstilskot for å starte " Den lille kafeen" i Kyrkjebygda i Nissedal. Ho har fått leige eit eigna lokale og har starta arbeidet med å tilrettelegge for oppstart av kafedrift. Investeringar som trengs for oppstart er berekna til kr Som del av finansieringa blir det søkt Nissedal kommune om kr Vurdering: Anja Klein er busett i Kyrkjebygda og ønskjer å utvikle eit godt tilbod i denne delen av bygda. Kundegrunnlaget vil vere fastbuande, hyttefolk, campingturistar og reisande langs Telemarksvegen. Kafeen er tenkt som eit konditori, med heimebakte kaker og kaffi og ev. enkle varmrettar. Opningstidene er tenkt på dagtid, slik at tilbodet ikkje konkurrerer med Subb Inn som har opningstider på ettermiddag/kveld. Val av konsept og produkt er også med tanke på å utfylle tilboda i denne delen av bygda. Anja Klein deltar i eit etablerarkurs gjennom NAV og har dessutan mottatt rettleiing frå etablerarkontoret i Vest-Telemark. Ho har erfaring frå arbeid i kafe/konditori, både i Tyskland og Noreg. Driftsbudsjettet viser eit nøkternt driftsresultat i oppstartfasen, men det er mogleg å kombinere kafedrifta med eigen handverksproduksjon og utsal. Det blir vurdert å halde ulike arrangement som t.d. quiz, strikkekafe og ev. tilby catering. Moglegheiter for inntekt vil nok helst vere i helger og feriar, og det er viktig å styre opningstidene mot dei gode periodane. Det er også viktig å legge vekt på at tilbodet skal utfylle det som alt er i Kyrkjebygda og ikkje verke konkurrerande. Her kan mykje gjerast i forhold til val av produkt og opningstider, slik det også er planlagt. Side121

122 " Den lille kafeen" er planlagt opna i januar. Det blir lagt ned svært mykje eigeninnsats for å gjere lokalet klart. Nissedal kommune ser positivt på utvikling av gode servicetilbod i denne delen av kommunen. Ved løyving av midlar får næringsfondet har ein praktisert å knytte desse mot bl.a marknadsføring, kursing og utstyr som er avgjerande for oppstart av den enkelte verksemda. Det er i liknande etableringar og ved enkeltmannsføretak, løyvd kr Rådmannen si tilråding: Nissedal kommune løyver kr til Anja Klein som etablerarstøtte til "Den lille kafeen". Løyvinga skjer på dei vilkår som er fastsett i gjeldande vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond og blir å ta frå konto Næringsfondet formannskapet. Tilskotet blir utbetalt ved framlegging av kvitteringar eller godkjent rekneskap, jfr. 6.1 i "Vedtekter for Nissedal kommunale næringsfond". Side122

123 Nissedal kommune Nissedal, Treungen Søknad om eit oppstartingstilskot. Eg skal starte opp «Den Lille Kaffeen» i Nissedal sentrum. I samband med oppstarten av kaffeen må eg kjøpe inn maskiner, utstyr, møbler og anna materiell. Dette er budsjettera til ,-. Hovudmarknaden vil vere i Nissedal kommune og dei som kjøre langs Telemarksvegen. Rett også på kunder fra Campingplassen og legg til hyttefelt i omegnen. Eg vil med dette søkje om eit oppstartingstilskot på 30000,-. Eg viser til drift- og investeringsbudjettet som eg har satt opp. Skulle vere nøvendig med fleire opplysinger, er eg villig til å møte til ein samtale om etablerarprojektet mitt. Med vennligst helsing Anja Klein 3854 Nissedal Mobil Vedlegg. Side123

124 Investeringsbudjett 2014 Tabelle1 Utgifter Beløp Sum Utstyr: Hvitvarer kr ,00 Kjøkkenutstyr kr ,00 Kaffeeutstyr kr ,00 Serveringsutstyr kr 8.000,00 Belysning kr 2.000,00 Kontorutstyr Kontorinventar og møbler kr 5.000,00 Gebyrer/kortleser og møbler kr 5.000,00 Marknadsføringstiltak Produktark/ brosjyre/ reklameskilt kr 8.000,00 Annonser Varden, VTB og Visitkort kr ,00 Bilreklame kr 3.000,00 Total investeringer kr ,00 kr ,00 kr ,00 Finansering Egenkapital egeninsats Lån Oppstartstilskot Den Lille Kaffeen Seite 1 Side124

125 Tabelle1 Total kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Seite 2 Side125

126 Driftsbudjett Tabelle1 kr/tusen/år start januar 2014 Driftsintekter Summ driftsintekter Variable kostnader Material kostnader Syke- og forsikeringordinger Variable kostnader i alt Deckningsbidrag (1-2) Telefon Strøm Husleie Forsikringer Marknadsføring, annonser, reklameskilt Faste kostnader i alt Driftsresultat (3-4) Finans / renteutgifter Driftsresultat før privat uttak (5-6) Seite 1 Side126

127 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /26-1 Anne Aarak Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 10/ Referat- og drøftingssaker a) Møtebok b) Framtidig kommunereform c) Mottak av flyktningar d) Delegerte vedtak interkommunalt plankontor, 4.kvartal Rådmannen si tilråding: Referat- og drøftingssaker vert teken til vitande Side127

128 Side128

129 Side129

130 Side130

131 Side131

132 Side132

133 Side133

134 Side134

135 Side135

136 Delegerte vedtak ephorte Seleksjon: Rapport generert: Utval: 5 - Delegert vedtak interkommunalt plankontor, Dokumentdato: 01/10/13-31/12/13, Innhald: N * Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler 9155/ /13 DS N - 34/257 - Skogbu tomt 23 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9332/ /13 DS N - 1/8 - Fleskjedalen tomt 15 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Torill Lohne 9364/ /13 DS N - 36/21 - Solheia tomt 18 - Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9448/ /13 DS N - 12/54 - Stemtjønn tomt 93 - Søknad om mellombels bruksløyve - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9496/ /13 DS N - 21/5 - Sandvik tomt 14 - Ferdigmelding - Campinghytte og anneks - Godkjent Peter Holskar 9499/ /13 DS N - 36/130 - Utsjå tomt 7 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad - Godkjent Torill Lohne 9512/ /13 DS N - 21/5 - Sandvik campingområde tomt 16 - Søknad om ferdigattest - Campinghytte og anneks - Godkjent Peter Holskar 9565/ /13 DS N - 36/131 - Utsjå tomt 26 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad og garasje - Godkjent Torill Lohne 9571/ /13 DS N - 12/55 - Stemtjønn tomt 94 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9601/ /13 DS N - 40/35 - Hausen - Byggesøknad - Garasje Torill Lohne 9621/ /13 DS N - 38/444 - Bjønntjønn tomt Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9623/ /13 DS N - 35/142 - Sundsmoen industriområde - Byggesøknad med ansvarsrett - Brakkering - Godkjent Peter Holskar 9626/ /13 DS N - 33/28 - Landvik - Byggesøknad med ansvarsrett - Riving av uthus og oppføring av nytt - Godkjent Peter Holskar 9801/ /13 DS N - 38/98 - Felehovet nord pel 55 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Tilleggsareal - Godkjenning Bjarne Underdal 9803/ /13 DS N - 38/54 - Felehovet nord pel 32 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 9822/ /13 DS N - 36/107 - Utsjå tomt 39 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9864/ /13 DS N - 41/305 - Havrefjell hyttegrend tomt A27 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9869/ /13 DS N - 12/56 - Stemtjønn tomt 95 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 9942/ /13 DS N - 36/73 - Utsjå tomt 43 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad og garasje - Godkjent Peter Holskar 9981/ /13 DS N - 33/86 og 33/253 - Tveitsund bustadfelt tomt B1 - B10 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - 10 bustadtomter - Godkjenning Bjarne Underdal 10058/ /13 DS N - 11/2/128 - Huvtjønnleiken tomt 61 - Søknad om ferdigattest - Sanitærtekniske innstallasjonar - Godkjent Peter Holskar 10076/ /13 DS N - 11/17 - Stemtjønn tomt 9 - Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10115/ /13 DS N - 7/54 - Bjønnshaug - Søknad om ferdigattest - Tilbygg av garasje på hytte - Godkjent Peter Holskar 10133/ /13 DS N - 38/139 - Bjønntjønn tomt 17 - Søknad om ferdigattest - Anneks - Godkjent Peter Holskar Side: 1 av 4 Side136

137 Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler 10165/ /13 DS N - 29/6/1 - Århus - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Godkjenning Asgeir Solberg 10342/ /13 DS N - 12/51 - Stemtjønn tomt 30 - Søknad om ferdigattest- Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10387/ /13 DS N - 38/456 - Støylsheia nord tomt 31 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10447/ /13 DS N - 15/1/5 - Kyrkjebygdheia - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10462/ /13 DS N - 12/20 - Stemtjønn tomt 19 - Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10466/ /13 DS N - 33/4 - Kåsa-Solli - Søknad om ferdigattest - Veg, vatn og kloakk - Godkjent Peter Holskar 10487/ /13 DS N - 35/29 - Åmo - Byggesøknad - Tilbygg garasje - Godkjent Peter Holskar 10504/ /13 DS N - 38/54/105 - Felehovet pel 30 - Rekvisisjon om oppmålingsforretning - Frådeling av eksisterande festetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 10506/ /13 DS N - 38/54/101 - Felehovet pel 31 - Rekvisisjon av oppmålingsforretninng - Frådeling av eksisterande festetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 10509/ /13 DS N - 38/54/12 - Felehovet pel 53 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 10548/ /13 DS N - 31/119 og 31/126 - Heggmyrdalane tomt 13 og 12 - Søknad om ferdigattest - Planering av tomter - Godkjent Peter Holskar 10556/ /13 DS N - 38/54/66 - Felehovet pel 52 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 10616/ /13 DS N - 1/8/13 - Fleskjedalen - Byggesøknad - Tilbygg hytte - Godkjent Torill Lohne 10636/ /13 DS N - 1/8 - Fleskjedalen tomt 34 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 10640/ /13 DS N - 19/1 - Heimre Rapvatn tomt 6 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Godkjenning Asgeir Solberg 10671/ /13 DS N - 31/126 - Naurak tomt 21 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10716/ /13 DS N - 41/3 - Sandtjønnlia tomt E10 - Rekvisisjon oppmålingsforretning - Godkjenning Bjarne Underdal 10770/ /13 DS N - 38/495 - Bjønntjønn tomt Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10773/ /13 DS N - 12/5/53 - Sylvtjønn tomt 53 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 10795/ /13 DS N - 35/12 - Nyland vestre - Byggesøknad - Anneks - Godkjent Peter Holskar 10846/ /13 DS N - 32/52 - Haukåsen tomt 3 - Byggesøknad med ansvarsrett - Godkjent Torill Lohne 11003/ /13 DS N - 38/34 - Felehovet pel 43 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Bjarne Underdal 11165/ /13 DS N - 32/47 - Haukåsen tomt 21 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad - Godkjent Torill Lohne 11186/ /13 DS N - 38/54/63 - Felehovet pel 45 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 11188/ /13 DS N - 38/54/55 - Felehovet pel 41 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Bjarne Underdal 11191/ /13 DS N - 38/32 - Felehovet pel 46 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Bjarne Underdal 11196/ /13 DS N - 38/45 - Felehovet pel 44 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Bjarne Underdal 11203/ /13 DS N - 38/110 - Felehovet pel 48 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Bjarne Underdal Side: 2 av 4 Side137

138 Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler 11219/ /13 DS N - 33/151 og 33/153 - Tveitsund - Søknad om ferdigattest - Tilbygg butikklokale akob Tveit AS - Godkjent Peter Holskar 11220/ /13 DS N - 38/54/2 - Felehovet nord pel 9 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Frådeling av eksisterande festetomt - Godkkjenning Asgeir Solberg 11234/ /13 DS N - 13/1/18 - Breili pel 5 - Byggesøknad - Tilbygg / ombygging fritidsbustad - Godkjent Torill Lohne 11289/ /13 DS N - 23/1 - Tveitli bustadfelt - Søknad om ferdigattest - Veg - Godkjent Peter Holskar 11306/ /13 DS N - 8/27 - Framnes - Byggesøknad med ansvarsrett - Tilbygg og ombygging einebustad - Godkjent Peter Holskar 11341/ /13 DS N - 47/2 - Flismoen - Byggesøknad - Reiskapshus - Godkjent Peter Holskar 11346/ /13 DS N - 38/99 - Felehovet pel 20 - Rekvisisjon av oppmålingsforretninng - Arealoverføring - Godkjenning Asgeir Solberg 11365/ /13 DS N - 40/49 - Vedlausfjell tomt F1/38 - Byggesøknad med ansvarsrett - Fritidsbustad med tomt - Godkjent Peter Holskar 11465/ /13 DS N - 12/54 - Stemtjønn tomt 93 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11520/ /13 DS N - 19/1/2 - Heimre Rapvatn tomt 31 - Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11521/ /13 DS N - 33/271 - Nærbødalen - Byggesøknad - Garasje _ Godkjent Torill Lohne 11527/ /13 DS N - 21/96 - Sandvik tomt 9 - Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad og garasje - Godkjent Peter Holskar 11536/ /13 DS N - 33/278 - Kåsa-Solli tomt A13 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Bustadtomt - Godkjenning Asgeir Solberg 11552/ /13 DS N - 11/27 - Stemtjønn tomt 38 - Ferdigmelding - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11593/ /13 DS N - 38/522 - Mjåvatn tomt 19 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11611/ /13 DS N - 40/51 - Vedlausfjell - Søknad om ferdigattest for delar av tiltaket - Vegar og vass- og avløpsleidningar - Godkjent Peter Holskar 11645/ /13 DS N - 1/8/26 - Fleskjedalen tomt 7 - Byggesøknad - Tilbygg fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11649/ /13 DS N - 33/8 og 33/9 - Treungen sentrum - Søknad om deling av eigedom og rekvisisjon av oppmålingsforretning - Godkjenning Asgeir Solberg 11685/ /13 DS N - 38/35 - Felehovet pel 38 - Rekvisisjon om oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Bjarne Underdal 11687/ /13 DS N - 12/66 - Stemtjønn tomt Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11689/ /13 DS N - 12/65 - Stemtjønn tomt Søknad om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 11696/ /13 DS N - 38/346 - Øverlandsheia I tomt 39 - Bekymringsmelding Peter Holskar 11697/ /13 DS N - 40/1 - Slokdalsfjellet - veg og v/a-nett - manglande avslutning - pålegg om sikring Sveinung Seljås 11719/ /13 DS N - 33/118 - Reguleringsføresegner Treungen nord - tilbygg til bustad/næringsbygg - dispensasjon Sveinung Seljås 11800/ /13 DS N - 38/19 - Felehovet nord pel 21 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Arealoverføring - Godkjenning Asgeir Solberg 11805/ /13 DS N - 35/92 - Furuvoll - Søknad om ferdigattest - Tilbygg einebustad - Godkjent Peter Holskar Side: 3 av 4 Side138

139 Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler 11816/ /13 DS N - 34/256 - Øverlandsheia II tomt 3 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt Godkjenning Torill Lohne 11821/ /13 DS N - 40/51 - Vedlausfjell tomt F1/10 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Hyttetomt - Godkjenning Torill Lohne 11987/ /13 DS N - 47/3 - Åsen - Søknad om ferdigattest - Tilbygg bustad - Godkjent Peter Holskar 11990/ /13 DS N - 38/469 - Støylsheia tomt 19 - Søkand om ferdigattest - Fritidsbustad - Godkjent Peter Holskar 12106/ /13 DS N - 1/157 - Furulia 12 - Begjæring om oppdeling i seksjonar - Vedtak Bjarne Underdal Side: 4 av 4 Side139

140 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 45/ / Sveinung Seljås Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 11/ N - 45/92 - Hagane - søknad om frådeling av tomt - dispensasjon Søkarar: Randi og Egild H. Gundersen Haugsjåsund 3855 TREUNGEN Vedlegg: - Søknad dat Høyringssvar, Statens vegvesen, dat Høyringssvar, nabo Per A. Brekke og Laila Setane v/adv. Alice ervell, dat Fakta i saka: Det er søkt om frådeling av ei om lag eitt mål stor tomt til heilårsbustad frå landbrukseigedomen Hagane, g/bnr 45/92. Tomta blir liggande like nord for rv41, i området Brekka-Høgfoss. Avkøyring frå riksvegen er planlagt i utvida bruk av eksisterande driftsavkøyrsel (skogsbilveg). Tomta blir og liggande nær ei tenkt omlegging av rv41 på denne strekninga, ved at ny riksvegtrasè kjem like vest for tomta. Søkar har her skissert to alternative trasèval i høve til det som har lege som mogeleg omlegging skissert av vegvesenet (sjå nr 1, 2 og 3 i kartvedlegget.) Tomta ligg i det som i kommuneplanen er regulert som LNF-område. Her er det eit generelt tiltaksforbod for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 og inklusiv frådeling, men unnateke tiltak knytt til stadbunden næring (landbruk). Søknaden er ein dispensasjonssøknad frå dette forbodet. Kommuneplanen har m.a. desse føringane for dispensasjonssøknader i LNF-området: Generelt. Dispensasjon for byggetiltak i LNF-område kan berre gjevast når tiltaket ikkje vil kome i konflikt med kommunen sine målsetjingar i kommuneplanen, eller i sterk konflikt med ulike sektorinteresser. Kommunen skal ha ei positiv haldning til spreidd bygging av heilårsbustader. Bumiljø Det skal visast ei svært streng haldning til tiltak som kan føre til negative konsekvensar for bumiljøet, slik som auka trafikk, støy, støv, lukt m.m. Ved bygging skal bygningane ha utforming, materialbruk og farge som er tilpassa omgivnader og byggeskikk på staden. Kulturlandskap/kulturminne Levande kulturlandskap skal takast vare på og fokuserast særleg på ved byggetiltak i eller nær slike område. Det skal visast ei streng haldning til sterke inngrep i kulturlandskapet i buområda og til inngrep som kjem i konflikt med verdifulle kulturminne. Side140

141 Før eit slikt dispensasjonsspørsmål kan avgjerast, skal det ligge føre samtykke til deling etter jordlova. Søknaden er sendt til landbrukskontoret for jordlovsbehandling, og i parallell sak til formannskapet er det tilrådd å gje delingssamtykke etter jordlova. I tillegg til jordlovsbehandlinga, skal frådeling av tomter for heilårsbustader vurderast konkret opp mot plan- og bygningslova (pbl) 26-1 om ei føremålstenleg arrondering, og mot 27-1, 27-2 og 27-4 vedkomande spørsmålet om tilfredsstillande veg-, vatn- og avløpsløysingar. Tiltaket skal også vurderast opp mot plansituasjonen for området. Søknaden er sendt på høyring til dei næraste naboane og til Statens vegvesen. Fylkeskommunen som kulturminnemynde er ikkje varsla då det ikkje er kjende kulturminne i eller nært tomtearealet. Det blir derimot her minna om det generelle lovkravet at dersom slike dukkar opp under arbeid, må arbeidet straks stanse, jf kulturminnelova 8, 2.ledd, og kulturminnemynde v/fylkeskommunen varslast. Dei to naboane som blei varsla motset seg ein dispensasjon for frådeling som omsøkt. I hovudsak er grunngjevinga at ei slik frådeling kan vanskeleggjere ei omlegging av ein trafikkfarleg del av riksvegen. Dei to alternativa for omlegging søkar har fremja, vil fordyre tiltaket, gå meir ut over dyrka mark, nærare eksisterande bustader, og, etter eitt av alternativa, gje trafikkert veg på begge sider av huset på g/bnr 44/2. Naboane meiner det finns fleire gode alternative plasseringar av bustadhus på g/bnr 45/92. Statens vegvesen vil ikkje gå i mot ei frådeling som søkt om dersom det blir sett fylgjande vilkår for dispensasjonen: Avkøyringa frå tomta må koplast til eksisterande driftsavkøyrsel som igjen må omarbeidast til ei felles avkøyrsel med avkøyrsla til nabo på g/bnr 45/122. For å kunne gje dispensasjon, skal det vere klargjort at omsyna deleforbodet skal ivareta, ikkje blir vesentleg svekka, og at fordelane er klart større enn ulempene, jf plan- og bygningslova Formannskapet avgjer søknaden med heimel i pbl Søkar blir fakturert eit behandlingsgebyr på kr 2 000, samla for jordlovs- og pbl-behandlinga, jf vedteke gebyrregulativ. Vurdering: Det må ligge føre samtykke etter jordlova. Sidan søknaden ikkje er avgjort etter denne lova, må det setjast som vilkår for eit eventuelt delingsløve at det blir gitt eit slikt delingssamtykke. Forslag til tomt synest greitt arrondert. Storleiken på ca eitt dekar, er derimot i underkant av det som er vanleg som eigartomter for heilårsbustader i spreiddbygde strøk. Kommunen har overtatt drifta av privat bygd reinseanlegg og vassverk på Høgfoss. Det blir lagt til grunn at søkar er kjent med, og aksepterer, tilkoplingsplikt til desse anlegga. Lovkrava i 27-1 og 27-2 kan difor oppfyllast. Tilkomsten vil skje via privat veg. Det må ligge føre godkjenning for utvida bruk av avkøyringa, eventuelt etter opparbeiding av felles avkøyring med nabo, før tiltak etter pbl 20-1 (deling, byggeløyve) kan iverksetjast. Søkar må ta dette opp med Statens vegvesen (SVV). Ut frå høyringsuttalen frå SVV er det derimot ikkje noko som tilseier at dette ikkje let seg gjennomføre. Det som står igjen er ei vurdering mot planstatus og om tiltaket vil kome i konflikt med andre sektorinteresser. Plansituasjonen er spreidd bustadbygging i LNF-området. Tiltaket vil ikkje bryte med slik arealbruk. Som kommunen viste til ved høyringsbrevet, og som svaret i frå naboane stadfester, vil ei plassering av tomta som søkt om, derimot kunne kome i konflikt med ei framtidig omlegging av riksvegen. Vegvesenet som den naturlege ivaretakar av denne sektorinteressa, har trass oppmoding, ikkje kommentert denne problemstillinga. Både det og at den framtidige trasèen ikkje er synt i kommuneplankartet, svekker grunnlaget for å gå mot ein dispensasjon. Når temaet likevel er kjent, bør kommunen ta eit sjølvstendig standpunkt. Sjølv om ei vegomlegging kan ligge langt fram i tid, bør det ikkje gjerast arealdisposisjonar som Side141

142 hindrar ei framtidig beste-løysing her. Det bør difor ikkje bli gitt dispensasjon slik det er søkt om. Alternativt kan det gjevast dispensasjon for ei tomt trekt lenger mot aust, bort frå den framtidige riksvegtrasèen. I tillegg til vilkåret for avkøyringsløyvet sett av vegvesenet, kunne det her vere aktuelt å knytte til eit vilkår om at også heilårsbustaden på g/bnr 45/104 og eventuelt heilårsbustaden på g/bnr 45/81 kan kople seg til ein ny felles veg og avkøyring då desse i dag har svært uoversiktlege avkøyringar frå rv41. Målsetjinga om auka bustadbygging kan såleis bli oppfylt utan at tiltaket kjem i konflikt med sektorinteressene eller andre hovudmålsetjingar i kommunedelplanen. Om ein slik dispensasjon også kan føre til at ei eller begge dei eksisterande avkøyringane frå rv41 aust for tomta, kan leggast ned, blir det endå klarare at vilkåra for å kunne gje dispensasjon, jf 19-2, er oppfylte. Rådmannen si tilråding: Formannskapet avslår å gje dispensasjon for frådeling av ei tomt til heilårsbustad ved Brekka- Høgfoss, frå g/bnr 45/92, slik det er søkt om. Som alternativt svar gjev formannskapet i medhald av pbl 19-2 dispensasjon frå dele- og byggeforbodet i kommuneplanen for ei tomt frå g/nr 45/92 trekt lenger aust enn kva søknaden syner og på desse vilkåra; - Det må ligge føre delingssamtykke etter jordlova. - Tomta skal nyttast til heilårsbustad. - Tomta må plasserast ikkje nærare ny riksvegtrasè enn 50 m. - Det skal ligge føre godkjenning frå Statens vegvesen for utvida bruk av eksisterande avkøyrsel, opparbeidd som fellesavkøyrsel også for g/bnr 45/ G/bnr 45/104 og eventuelt g/bnr 45/81 skal, mot kostnadsdeling, ha rett til å kople seg til ny veg og ny fellesavkøyrsel, om det er ønskjeleg. Side142

143 Cc r7,ac,// /3 777 / ' r-) a.z Pr' 1 34;13/ii-tql- 7)) ee_ c Cw - 9n /4-c-:c Ce C2e( 17 r C Fr? /4-%yri )2 _e.fcee_2/ czaz /-2-r-; 3 c (' 1-7 e r- c-l,gr-se Side143

144 \ '---_, Q. 1 \ \ \ '\\ / f 1 / / 1 I1 I ) N i./ / / r -- \ \ o \\ t \ i \... \ \ \ \ \ \ \, \ \\ \ \ \, \\ \ \ )). / 1 k \ \ \ \ / Ink / t \\ / ( \....,//`.. / \ \ \ '.. >< / / /,'... / / / / ----' -,--_ ----_...- z /._ il PI < let I / \ \ \ / \ / \ \ \ t \ 1 \ / \ /, I , \ \ \ \ \ \ \ \ \ Al 1 \ \ \ \ 14 1 \ \ -, \ \ \ / \ \ \ \ \ 1 \ \I; \ I / -- \ 1 \1 ki N 1 /../ = - X k 0, Side Målestokk 1:3000