AVSLUTTENDE RAPPORT FRA AUST-AGDER PROSJEKTET: INTRAVENØSBEHANDLING I SYKEHJEM

Transkript

1 AVSLUTTENDE RAPPORT FRA AUST-AGDER PROSJEKTET: INTRAVENØSBEHANDLING I SYKEHJEM FRA PROSJEKTKOORDINATOR TURID VASSENDEN Innledning Intravenøsprosjektet ble innledet med et to dagers introduksjonskurs for intravenøsprosjektet i Skien, januar Prosjekt leder Lisbeth Østby stod for kursdagene. Fra Grimstad kom Nina Haugland som skulle være prosjekt koordinator for Aust-Agder og Berit U. Jensen, ressursperson. Av personlige grunner trakk Nina Haugland seg fra koordinatorfunksjonen. Undertegnede ble tilbudt stillingen som prosjekt koordinator i 10% og takket ja til stillingen. Jeg tiltrådte 1.april I prosjekt perioden har jeg samarbeidet tett med FOU leder for undervisningssykehjemmet i Aust-Agder, Karin Pettersen. Vi har hatt regelmessige planleggingsmøter. FOU leder USH har rapportert til Helsedialog. Karin Pettersen har vært kontakten som har opprettet samarbeid med sykehuset i Arendal. Tilbudet om å delta i intravenøsprosjektet gikk ut til alle kommunene i Aust- Agder. Åtte kommuner valgte å delta. Kommunene er Arendal, Vegårshei, Gjerstad, Froland, Evje og Hornes, Valle, Lillesand og Grimstad.

2 Hva har vi gjort i Aust-Agder? Det ble opprettet en referansegruppe USH Aust-Agder, hvor de fleste ledere i pleie og omsorg fra den enkelte kommune var representert. Som tidligere nevnt var det 8 kommuner som takket ja til tilbudet om å være med på intravenøsprosjektet i sykehjem. Det ble valgt minst to ressurspersoner fra hvert sykehjem som fikk tilbud om å delta på et en dags kurs ved Feviktun bo og omsorgsenter i Grimstad. Innholdet i kurset var det samme som på kurset i Skien. Vi valgte å komprimere kurset til en dag da flere deltagere hadde lang reisevei og for å redusere kostnadene. Kurset ble avholdt 20. april og det deltok 18 sykepleiere fra de andre kommunene. Jeg, Turid Vassenden underviste i emnene: Observasjoner og vurderinger ved urinveisinfeksjoner, pneumoni, dehydrering og veskebehandling. Det ble leid inn foreleser ved teori og praktisk gjennomføring av å sette perifert venekateter. Ved den praktiske delen var flere erfarne sykepleiere til stede for å veilede. De som skulle øve på å sette venflon ble samlet i mindre grupper. Her øvet de på hverandre hovedsakelig, men stikkarmen som ble kjøpt til prosjektet ble også brukt. Kurset ble et bra utgangspunkt for videre kontakt med ressurspersonene. Kontakt var etablert. På kurset opplevde jeg deltakerne interessert og positivt innstilt til å innføre intravenøs behandling i sykehjem. Etter kurset hadde jeg telefonkontakt med samtlige før sommerferien. Det meste som skjedde i kommunene før sommerferien var informasjon til sykepleierne som skulle forberede dem på hva de skulle i gang med fra høsten. I august 09 innkalte prosjektleder Marit Skraastad til et dagsamling for alle prosjektkoordinatorene. Jeg deltok sammen med ressursperson fra Grimstad, Berit U. Jensen. Det ble både nyttig og inspirerende.

3 I september ble det opprettet et samarbeid med sykehuset om hospitering for å lære å sette venflon. Alle ressurspersonene i fylket fikk tilbud om en dag i mottakelse. Der skulle de følge en sykepleier gjennom dagen. Ressurspersonene kunne legge inn venfloner under veiledning på ikke akutte pasienter som kom inn i mottakelsen den dagen. Det kunne derfor variere hvor mange venfloner den enkelte fikk sette. Jeg hadde arbeidet med å organisere hospiteringen. Det ble en del arbeid ved at det var en del detaljer som skulle på plass. Jeg hadde kontakt med leder i akuttmottaket, Nina Smith via . I tillegg hadde jeg en samtale om hospiteringen den dagen jeg selv hospiterte. Jeg valgte å hospitere tidlig i perioden slik at jeg kunne vite hvordan hospiteringen fungerte. Personlig hadde jeg en spennende dag, men fikk bare sette to venfloner. Gjennom denne hospiteringen fikk vi gjort kjent intravenøsprosjektet vårt i f.h.t. personalet i mottakelsen. De var svært positive og støttet oss på at det var en god ide. I forbindelse med hospiteringen hadde jeg kontakt med ressurspersonene. Noe varierende var det hvor langt i prosessen i forberedelsene de var kommet. Jeg opplevde lite at de selv tok kontakt med meg for rådføring. Når jeg tok kontakt på telefon gikk samtalen på hvordan det gikk, hva var gjort og en samtale om hvordan fortsette videre Rapport fra den enkelte kommune kommer senere i rapporten. I desember bad jeg ressurspersonene skrive en sluttrapport / evaluering av prosjektet i den enkelte kommune.

4 Rapport fra kommunene i Aust- Agder: Grimstad kommune I Grimstad kommune har vi to bo og omsorgsentere. Frivolltun og Feviktun. Feviktun er knyttet til undervisningsykehjemmet. Jeg ble ressursperson på min arbeidsplass, Frivolltun sammen med en annen sykepleier. Berit U. Jensen var på Feviktun sammen med en ressursperson til. De andre var ikke så innstilt på å undervise, slik at det ble meg som tok det meste av ansvaret for å innføre inravenøsprosjektet i Grimstad kommune med støtte fra og praktisk hjelp fra ressursperson Berit U. Jensen. Kommuneoverlege Ole Møster deltok en dag på kurset for intravenøsbehandling i sykehjem, som ble avholdt i Skien, januar 09. Etter denne innføringen i prosjektet hadde kommuneoverlegen et møte med legenes samarbeidsutvalg, der tillitsvalgte var positive til prosjektet og tok saken videre inn i legerådsmøte. Jeg så det som svært viktig å få gjort legene kjent med planene om å innføre intravenøs behandling i sykehjem. Dersom vi ikke har legene med og de blir trygge på deres ansvar blir det vanskelig å gjennomføre intravenøs behandling. I løpet av mai og juni gjorde jeg avtale med legekontorene som hadde tilsynsleger for Feviktun og Frivolltun, om å komme i lunchpausen og fortelle om prosjektet. Det fungerte bra. Jeg fikk treffe dem direkte i en mindre setting. Fortalte om prosjektet, samtidig som de kom med sine spørsmål, kommentarer. Det kom flere innspill. De fleste var positive. Noen var bekymret for forsvarligheten. Enkelte fryktet mye merarbeid i en ellers presset hverdag. Behovet for ekstrablodprøvetaking i f. b. m. iv. behandling. Forslag til løsning. Avtale med transportbil fra sykehuset som henter blodprøver daglig fra legekontorene, kan komme innom sykehjemmene og hente blodprøver de dagene det er behov. Denne avtalen er ikke inngått i praksis ennå, fordi vi ikke er kommet så langt i prosessen.

5 Før sommerferien informerte jeg sykepleierne ved Feviktun på et sykepleiemøte om intravenøsprosjektet om hva vi skulle i gang med fra høsten. På Frivolltun ble sykepleierne informert på sykepleiemøte etter sommerferien. I f. b.m. intravenøsprosjektet ble det kjøpt inn en stikkarm for å øve på. Stikkarmen har vært vekselvis på sykehjemmene til øving. I september fikk alle sykepleierne ved begge sykehjemmene tilbud om et teoretisk og praktisk kurs på 3 timer for å lære å sette venflon. Underviser var den samme som for kurset til ressurspersonene. Ganske bra oppslutning og gode tilbakemeldinger. Trusselen om svineinfluensapandemi var overhengende i høst. P.g.a. denne var ledelsen ekstra velvillig og interessert i undervisningen jeg tilbød hele personalgruppa i november. Temaene var de samme som for ressurspersonene: Observasjoner og vurderinger ved U.V.I, pneumoni og dehydrering og veskebehandling, samt tilbud om å øve på å legge inn venflon. Det ble satt av to timer. Hvert arbeidssted fikk tilbud om samme kurset på to ulike dager slik at det var mulig å velge den dagen som passet best for den enkelte. Begge sykehjemmene har fått egne permer med materiell fra intravenøsprosjektet. Oppslutningen var ganske bra på Feviktun. Årsaken kan være at det ble gjort bedre kjent og snakket om. Det kom svært få på Frivolltun begge dagene. Årsaken her var den ene dagen kollisjon med et annet møte. Ledelsen ved sykehjemmene ønsket at alle nattevaktene skulle få tilbud om å hospitere på sykehuset. Begrunnelsen var å dyktiggjøre nattevaktene ekstra siden de ofte er få eller alene om ansvaret på natten. Dette førte til at alle nattevaktene og ressurspersonene fikk tilbud og hospiterte på sykehuset i mottakelsen. I Grimstad begynner sykepleierne å bli klare for å sette i gang med intravenøs behandling på sykehjem. På Feviktun har de i høst gitt en pasient veskebehandling over et døgn. Pasienten var dehydrert og kom seg etter denne behandlingen og klarte å drikke selv etterpå.

6 Det står mest på legene nå. Å gjøre dem trygge, samkjørte og klare er ikke så lett når vi ikke har fungerende kommuneoverlege ansatt som fronter dette. Dette har vi savnet og tror at det må på plass for at vi skal få legene med på laget på en god og ryddig måte. Det er nylig lyst ut stilling som ny kommuneoverlege i Grimstad kommune. Når vedkommende er ansatt, forventer vi at han/hun forbereder legene i f.h.t. intravenøsbehandling i sykehjem. I desember tok jeg kontakt med fungerende helse kommunalsjef Bente Somdal. Det var viktig for meg før jeg sluttet i prosjektet å presisere for henne at intravenøsprosjektet må forankres og følges opp videre i ledelsen ved sykehjemmene for at intravenøs behandling i sykehjem kan føres videre. Ressurspersonene er der og følger opp i det praktiske på avdelingene, men ledelsen er ansvarlig for framdriften. Bente Somdal var enig med meg i dette og ville ta dette videre til ledelsen. Erfaringer Erfaringen så langt er at ting tar tid. Man kan ikke forsere en prosess. Det er viktig å arbeide målrettet og forberede og så er man klar når man er det. Det er ulike hindringer underveis fra sted til sted. Det går lettere når personalet er positiv og kanskje i tillegg flere er fortrolig /har erfaring fra før med intravenøs behandling. Små forhold kan være en fordel fordi man kjenner hverandre og kommunikasjonen, det å nå de det gjelder går lettere. I de andre kommunene har det å trene på praktisk å legge inn venflon vært hovedfokuset. Å undervise og legge fram det teoretiske stoffet har ikke vært så naturlig for mange av ressurspersonene. Noen har samtalt rundt temaene, noe som kan fungere bra. Det er også begrenset hva ressurspersonene får gjort da det skal skje i en for de fleste hektisk hverdag.

7 Froland kommune: Kort tilbakemelding om at det ikke har vært gitt eller har vært aktuelt å gi intravenøs behandling på Froland sykehjem. Mange av sykepleierne er skeptisk til dette, men ressurspersonen mener det er en aktuell behandling på sykehjemmet. Gjerstad kommune: Gjerstad omsorgsenter, 32 beboere. Det ble gitt informasjon til sykepleierne tidlig i prosjektet. Øvingskveld på jobb sammen med Glenn Jakobsen fra Gjerstadambulansen. Han underviste litt først før alle fikk øve på å legge inn venflon. Det ble en vellykket kveld. 8 sykepleiere deltok og alle fikk prøve seg og opplevde å lykkes. Det er inngått samarbeid med ambulansepersonellet. De vil stille opp og hjelpe til med innleggelse av venflon på pasienter sykepleierne ikke får til på. Ny øvingskveld i januar og en til våren er planlagt. Alle har lyst til å holde det ved like. Ingen beboere har foreløpig hatt behov for intravenøs behandling. Tror sykepleierne begynner å bli forberedt på å ta i bruk intravenøs behandling. Legene er positive til intravenøs behandling i sykehjem og ser fordelen ved å unngå sykehusinnleggelse for pasienten. Manglende sykepleiedekning ved enkelte vakter kan bli et problem. Det er diskutert at når det kun er sykepleier som bakvakt, bør en ikke ha intravenøs behandling pågående. Hospiteringen på sykehuset var lærerik. Fikk sette 6 venfloner med 5 treff.

8 Vegårshei kommune: Vegårshei bo og omsorgsenter, 28 beboere. Vi har hatt praktisk og teoretisk undervisning for alle sykepleierne. Det er laget en intravenøsperm med diverse informasjon fra kurset for ressurspersonene. Samarbeid videre med tilsynslege gjenstår. Tilsynslege slutter over nyttår og vi venter på ny lege. Vi har hatt en vurdering ved hver aktuell tifelle om vi kan tilby behandling her på sykehjemmet. De fleste sykepleierne har erfaring med intravenøs behandling og innleggelse av venflon gjennom flere år. Det er god sykepleiedekning på alle vakter. Denne høsten har det ikke vært behov for sykehusinnleggelse på grunn av UVI og pneumoni eller dehydrering. Det har vært gitt intravenøs væske til et par beboere. Det har gått fint. Lillesand kommune: Lillesand bo og aktivitetsenter, 27 sykehjemsplasser og 8 rehabiliterings plasser. Alle tre ressurspersonene har vært på hospiteringen på sykehuset for venflonsetting. Deres hovedutfordring er i få til venflonsettingen, skriver de i sin tilbakemelding. Foreløpig er det ingen ved Lillesand bo og aktivitetsenter som har hatt behov for intravenøs behandling. De har en pasient med multitraume som har VAP-nål og som i perioder får intravenøs antibiotika behandling De har planer om å innkalle til et sykepleiemøte for å innkalle til et sykepleiemøte for å drøfte etiske dilemmaer rundt intravenøs behandling.

9 Evje og Hornes kommune: Etter introduksjonskurset for ressurspersoner i vår har vi lagt inn ca. 10 venekanyler på vårt sykehjem. Stort sett har det vært forskjellige sykepleiere på jobb hver gang. Slik ble det ikke så mye på hver. Vi har hatt et møte hvor vi har øvet på å sette venflon på hverandre. Hospiteringen på sykehuset ble heller skuffende. Vi fikk bare satt en og to venfloner. Det er jo ikke godt å gjøre noe med. Det blir jo tilfeldig hvor mange det er aktuelt for den dagen. Tror det viktigste er å øve på hverandre innimellom for å holde teknikken vedlike. Avsluttning: Jeg mangler fortsatt tilbakemelding fra Arendal og Valle kommune. Har purret og vil ettersende rapport fra dem når det kommer. Tilbakemelingene er varierende fra kommunene i f. h. t. utfyllende kommentarer og opplysninger. Kommunene er forskjellige i f. h. t. menneskelige ressurser og oppfølging fra ledelsenivå. Jeg har ikke hatt anledning innenfor denne stillingstørrelsen å gå veldig dypt i tilbakemeldingen utover det de selv rapporterer. Prosessen med å innføre intravenøs behandling i sykehjem er i gang i alle kommunene som har deltatt.

10