VEDTATT 1984" ENDRINGER 1990, 1992, 1994, 1996, 1998, 2000, 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012" " "

Transkript

1 1 VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND VEDTATT 1984 ENDRINGER 1990, 1992, 1994, 1996, 1998, 2000, 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012

2 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND er en lnsomfttene orgnissjon v kor. Norges Korforun er en prtipolitisk og religiøs nøytrl orgnissjon. Lnsmøtet er forunets øverste mynighet (jfr 4) 2: FORMÅL Norges Korforuns overornee mål, er å gi korsngen mulighet for større utreelse og høyere kvlitet. Dette skjer l ve å: Opplyse og informere om korsngens musiklske og miljøskpene verier. Utgi melemstisskriftet KORBLADET. Utvikle og utgi nøvenig stuie- og informsjonsmteriell. Arrngere korstevner, korfestivler eller liknene rrngement. Smreie me tilsvrene orgnissjoner i inn- og utln for utveksling v kunnskp og kulturverier. 3: MEDLEMSKAP 3.1. Opptk v melemmer. Det enkelte kor tegner melemskp i Norges Korforun. Ve melemskp i Norges Korforun lir koret utomtisk melem i forunets istriktsle på steet. Sngere regnes som iniviuelle melemmer kun gjennom melemskp i kor tilsluttet Norges Korforun. Dirigenter som irigerer melemskor i Norges Korforun kn søke om personlig melemskp.. Søkn om melemskp skl skje skriftlig til Norges Korforun. Melemskp innvilges ministrtivt. Ve vslg kn søkeren nke vgjørelsen inn for forunets styre.. Melemskp gjeler fr innmelingsto. Kontingent regnes fr påfølgene 1. jnur eller 1. juli Rettigheter og nsvr Melemskor og iniviuelle melemmer hr rett til e tjenester og tilu forunet gir, og plikter å følge Norges Korforuns vetekter, reglement og vetk gjort v Norges Korforuns og istriktsleets esluttene orgner. Melemskor og istriktsle kn ikke h vetekter som er i stri me Norges Korforuns vetekter Rpporteringsplikt og kontingent Melemskorene skl innen 31. esemer opptere sine melemslister på korets nettsie gjennom kor.no. Melemskorene skl innen 1. ferur etle kontingent for inneværene år me kgrunn i melemstll pr 1. jnur. Melemskorene plikter å hole korets nettsier på kor.no opptert om skifte v tillitsvlgte og irigent. 2

3 3.4. Utmeling Kor som meler seg ut v Norges Korforun skl gjøre ette skriftlig. Utmelingen vil være gylig fr påfølgene årsskifte. Ve utmeling tpes ll rett til Norges Korforuns tjenester og verier på lle nivå Suspensjon / Eksklusjon Kor som ikke hr etlt forflt kontingent i mer enn 1 (ett) år lir utomtisk suspenert og mister rettighetene til tilskusorninger gjennom Norges Korforun. Melemskp kn gjenoppts så snrt kontingenten etles. Ve ikke etlt kontingent i 1 (ett) år opphører melemskpet. Styret kn me minst 2/3 flertll suspenere et melemskor eller en tillitsvlgt fr sitt tillitsvev sentrlt eller i istriktsle. Før vetket fttes, skl istriktsleet og melemmet kunne uttle seg. Vetket kn nkes inn for første lnsmøte. Lnsmøtet kn, me minst 2/3 flertll, gjøre vetk om å ekskluere et melemskor eller utestenge tillitsvlgte sentrlt eller i istriktsle fr tillitsverv i orgnissjonen. 4: LANDSMØTET 4.1. Lnsmøtet er Norges Korforuns øverste mynighet Lnsmøteperioe og forslg til lnsmøtet. e Orinært lnsmøte holes hvert 2. år innen 1. oktoer og trer smmen etter skriftlig innklling fr styret me minst 3 (tre) måneers vrsel. Foreløpig vrsel skl gjøres kjent for istriktsle minst 8 (åtte) måneer før lnsmøtet. Ekstrorinært lnsmøte skl innklles me minst 2 (to) måneers vrsel når styret eller minst 1/3 v istriktsleene krever et. Skliste skl følge innkllingen. Lnsmøtet er eslutningsyktig når minst hlvprten v mulige elegter me stemmerett er til stee (Jfr 4.3 og ). Sker som ønskes ehnlet v lnsmøtet skl, skriftlig og egrunnet, være styret i hene minst 6 (seks) måneer før lnsmøtet. Distriktsle og styret kn fremme sker for lnsmøtet. Melemskor kn fremme lnsmøtesker kun gjennom istriktsleet Lnsmøtets smmensetning 3

4 Melemmenes representnter me følgene ntll i forhol til ktive sngere i hvert fylke pr 01.01: gir 2 elegter gir 3 elegter gir 4 elegter gir 5 elegter eretter gir hver påegynt melem 1 elegt. I fylker me flere istriktsle foreles elegtene etter vtle mellom istriktsleene. Oppnås ikke slik vtle legges følgene til grunn: Alle istriktsle som ønsker et skl uvhengig estemmelsene ovenfor sikres 1 (en) elegt. Eventuell overskytene kvote foreles etter istriktsleenes innyres størrelse. e Styrets melemmer Leer v utvlg vlgt v lnsmøtet Æresmelemmer Revisor 4.4. Forslgs- og stemmerett Delegter vlgt v Norges Korforuns istriktsle i hvert fylke i.h.h.t slik t hver elegt kn vgi 1 (en) stemme. Styrets melemmer i lle sker som ikke gjeler årsmeling og regnskp Møte- og tlerett Hr essuten: Leere v utvlg vlgt v lnsmøtet Æresmelemmer Revisor 4.6. Reiseforeling Delegtenes reiseutgifter ekkes etter en forelingspln slik t lle etler likt. Billigste / mest prktiske reisemåte enyttes. Sekretritet tr seg v reiseforelingsoppgvene. 4

5 Reiseforeling gjeler ikke for: Det istriktsle som er lnsmøtets rrngør. Representnter som er Norges Korforuns nsvr Forhnlingspln. Gokjenning v stemmeerettigee. Vlg v møteleere. Vlg v to møtesekretærer. Vlg v to protokollvitner e. Vlg v tre melemmer til reksjonskomité f. Innklling g. Skliste h. Årsmeling i. Reviert regnskp j. Behnle sker foreslått v styret / istriktsle / melemmer k. Plner for virksomheten. Hnlingspln. Veri- og Strtegipln minst ve hvert 3. lnsmøte l. Kontingent m. Busjett n. Engsjement v revisor o. Vlg 1: STYRET Styret estår v 7 melemmer. På lnsmøtet velges følgene: Velge presient for 2 år Velge visepresient for 2 år 5

6 Velge 2 styremelemmer for 4 år Velge 3 vrmelemmer for 2 år (i 2010 velges 4 styremelemmer for 4 år, hvorv 2 for 2 år. Dette gjøres ve lotrekning) 2: MUSIKKFAGLIG RÅD (MFR) Musikkfglig rå estår v 4 melemmer. På lnsmøtet velges følgene: Velge leer for 2 år Velge 2 melemmer / 1 melem for 4 år Velge 2 vrmelemmer for 2 år (i 2010 velges 3 melemmer, hvorv 2 er på vlg første gng etter to år. Dette gjøres ve lotrekning) 3: VALGKOMITÉ Velge leer for 2 år Velge 2 melemmer for 2 år Velge 1 vrmelem for 2 år (i 2010 velges 1 for 4 år. Dette gjøres ve lotrekning) 4: KONTROLLKOMITÉ Kontrollkomiteen estår v 3 melemmer. På lnsmøtet velges følgene: Velge leer for 2 år Velge 1 melem for 4 år Velge 2 vrmelemmer for 2 år (for 2010 velges 2 melemmer for 4 år, hvorv en er på vlg etter to år. Dette gjøres ve lotrekning) Generelt: 6

7 Vlgre er personer me gylig melemskp i et v forunets melemskor. Disse kn velges i inntil 12 (tolv) år for smme verv. Personer nstt ve hovekontoret / regioner eller i istriktsle i Norges Korforun er ikke vlgre. En tillitsvlgt som lir nstt i vlgperioen må trekke seg fr sitt verv Avstemningsmåter Vlg skl foregå skriftlig ersom noen krever et. Suspensjon og eksklusjon skjer ve skriftlig vstemning. I lle nre sker skjer skrift vstemning re hvis ette forlnges. Alminnelig flertll vgjør skene, unnttt i sker som omfttes v 3.5., 15, og 16. Ve stemmelikhet teller presientens stemme oelt, unnttt ve vlg, som i et tilfellet vgjøres ve lotrekning. Lnsmøtet kn me minst 2/3 flertll vsette styret smlet. Møteprotokoll føres for lnsmøteforhnlingene, og unertegnes v møtesekretærene og to representnter vlgt v lnsmøtet. 5: STYRET Styret skl lee forunet i tien mellom lnsmøtene og er smmenstt v: Presient Visepresient Fire styremelemmer Leer v MFR inngår som orinært styremelem Møter i styret lir holt så ofte presienten finner et nøvenig, eller når minst fire v styrets melemmer krever et. Styret er eslutningsyktig når minst fire v styrets melemmer er til stee, hvorv presient eller visepresient. Ve stemmelikhet teller presientens stemme oelt. Styret fstsetter ti og ste for lnsmøtet. 7

8 Norges Korforun tegnes v to styremelemmer i fellesskp, hvorv presient / visepresient må være en ene. Norges Korforun kn meele prokur. e Styret er erettiget til å stille nkgrnti verørene lotteri. Styret vetr ministrsjons- og emnningspln og nsetter nøvenig kvlifisert personle. Det utreies instruks for generlsekretær og reiseskrivelse for et øvrige personlet. 6: MUSIKKFAGLIG RÅD (MFR) e f g h i MFR er Norges Korforuns musikkfglige utvlg, og skl være rågivene overfor styret og istriktsle innen musikk- og stuieområet. MFRs overornee oppgve er å sikre et lngsiktig og ret fokus på et musikkfglige i orgnissjonen. Rået skl h et overornet, strtegisk nsvr for en musikkfglige utviklingen og forunets musiklske målsettinger. MFR estår v 1 leer og 3 melemmer. Leer for MFR velges særskilt for 2 år. Leer v MFR er fst melem v styret. Øvrige utvlgsmelemmer velges for 4 år, men slik t en/to melemmer er på vlg ve hvert Lnsmøte. 2 vrmelemmer velges for 2 år. MFR velges selv nestleer. Nestleer er personlig vr for MFR-leer i sentrlstyret. MFR reier etter retningslinjer gitt v Lnsmøtet. Det skl føres protokoll over forhnlingene i MFR. MFR skl rpportere til lnsmøtet gjennom Meling om virksomheten. 7: VALGKOMITÉ Vlgkomiteen estår v tre vlgte melemmer, me en funksjonsti på to år. Vlgkomiteen reier etter instruks vettt v lnsmøtet. 8: KONTROLLKOMITÉ Kontrollkomiteen estår v: Leer 8

9 2 melemmer 2 vrmelemmer Kontrollkomiteen reier etter instruks gitt v lnsmøtet. 9: NORGES KORFORBUNDS DISTRIKTSLEDD e f Distriktsleet estår v Norges Korforuns melemskor innen et fylke eller et nnet geogrfisk vgrenset områe. Distriktsleet er Norges Korforuns istriktsrepresentnt og er korenes representnt i Norges Korforun. Norges Korforun hr felles vetekter for hele orgnissjonen. Distriktsleene hr et eget vsnitt me mulighet for egne tillegg. Distriktsleene skl initiere og gjennomføre egne ktiviteter, smt iverksette tiltk som er estemt v Norges Korforuns orgner. Distriktsleene smreier i 4 regioner: NK Nor, NK Mit, NK Vest og NK Sør-Øst. Regionene lees v et regionstyre som estår v lle istriktsleerne i regionen. Av isse velges et reisutvlg på minimum tre melemmer. 10: ØKONOMI Norges Korforun økonomi er sert på en årlig kontingent fr melemmene, smt offentlige tilskusorninger. Felles kontingent fstsettes v lnsmøtet og foreles me en nsjonl istriktsel (innføres fr ). Presienten gis en årlig gotgjørelse tilsvrene 2,33 G v Folketrygens grunneløp. Visepresient gis en årlig gotgjøring tilsvrene 0,47 G v Folketrygens grunneløp. Lnsmøtet vetr retningslinjer for gotgjørelse i Norges Korforun Busjettpln må vise relistisk finnsiering v e utgifter som følger forunets plnlgte rift og ktivitetsnivå. Styret utreier etljusjett innenfor rmmen v fktisk isponile miler. Forunet ekker lle nøvenige reise- og iettutgifter for styrets melemmer, smt for melemmer v vlgte eller oppnevnte komiteer og utvlg. Gotgjørelsen skjer etter sttens regultiv. 9

10 e Regnskpet skl revieres hvert år. Regnskpet følger kleneråret. Norges Korforun hr felles økonomi- og rpporteringssystem. Alle juriiske enheter skl legge frem sine respektive regnskper for lnsmøtet. Kun et nsjonle skl ehnles. 11: NORGES KORFORBUND STUDIEFOND Fonet er opprettet i 1971 og grunnkpitlen vr kr , skffet til veie ve gver og rrngement. Fonskpitlen skl søkes plssert på mest etryggene måte, og kpitl inntil kr skl være urørlig. Fonets kpitl søkes økt ve nye gver og rrngement. Lnsmøtet kn gi retningslinjer for ruk v fonskpitl over kr Avkstningen v kr ør primært nyttes til forskjellige former for økonomisk støtte til irigentutnningen i vieste forstn. Avkstning v øvrig kpitl kn nyttes til nre stuie- og utnningstiltk. e f g Fonets styre er ientisk me Norges Korforuns styre. Sker som ngår fonet ehnles i orinært styremøte og føres i Norges Korforuns styreprotokoll, smt i egen fonsprotokoll. Styret hr nsvr for fonets forvltning og ministrsjon, og estemmer hvem som skl få støtte etter estemmelsene i pkt.. I Norges Korforuns årsregnskp skl et reegjøres åe for stuiefonets størrelse og hvorn vkstningen er nyttet. Norges Korforuns revisor fungerer som fonets revisor. Norges Korforuns Lnsmøte kn vet enringer v fonets sttutter til et fon som eslektet formål, hvis et er ehov for ette, og et enstemmig styre vgir slik innstilling. Enringsvetk sksl re skje ifølge 14, 1.le. 12: INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Informsjons- og kommuniksjonsreiet skl rettes mot melemmene og et offentlige, profilere forunets tjenester og ktiviteter, og ir til å skpe positive holninger for korsngens veri i smfunnet. Norges Korforuns informsjon og kommuniksjon skl være målrettet og tjenlig for hele orgnissjonen, og tjenlige informsjonsverktøy og knler skl enyttes. 10

11 Norges Korforun skl stå for utgivelsen v KORBLADET, som er forunets melemsl og tisskrift. 13: KORFESTIVALER / KORKONKURRANSER Norges Korforun er nsvrlig for t et lir rrngert Lnsfestivl for kor og NM for kor. Lnsfestivl for kor og NM for kor rrngeres etter retningslinjer gitt v styret. Ve Lnsfestivl for kor tilfller 25% v påmelingsgeyrer og eltkerkontingenter Norges Korforun. Ve et eventuelt unersku kn Norges Korforun ekke inntil 50 % v unerskuet, og egrenset til 12,5 % v eltkerkontingenter. Ve NM for kor er Norges Korforun hoverrngør. Dersom et istriktsle lir me som teknisk rrngør lges et en smreisvtle om foreling v netto oversku. Norges Korforun skl mevirke til t et lir rrngert korfestivler og korkonkurrnser på nsjonlt nivå. Styret vetr hvilke festivler og korkonkurrnser forunet involverer seg i. Ve nre festivler og korkonkurrnser hvor Norges Korforun er involvert skl 10 % v eltkervgifter tilflle Norges Korforun. 14: HEDERSBEVISNINGER Norges Korforuns heersevisninger omftter: Æresmelemskp Heerstegn Fortjenestemelje me iplom Anre priser eller heersevisninger vettt v styret 15: VEDTEKTSENDRINGER Vetektene kn re enres v lnsmøtet og me minst 2/3 flertll. For enringsforslg gjeler : OPPLØSNING 11

12 Oppløsning v Norges Korforun kn gjøres v orinært eller ekstrorinært lnsmøte, og me minst 2/3 flertll. For forslg om oppløsning gjeler Etter t lle økonomiske forpliktelser er ekket, skl eventuell resterene formue isponeres til lignene formå, jfr 2. 12