18/1 18/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/1 18/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /2 17/2453 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - FRADELING AV BOLIGTOMTER I LNF PÅ WEGGESRUD GNR 103 BNR 1 18/3 17/2909 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL I LNF TIL HYTTETOMT FRA GNR 84 BNR 3 18/4 17/1128 GNR 83 BNR 2 - BYGGING AV LANDBRUKSVEG - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVVISNING AV KLAGE PÅ TILLATELSE BYGGING AV LANDBRUKSVEI 18/5 17/3329 HORGAFONDET FOND TIL FREMME AV INNLANDSFISKE I SIGDAL KOMMUNE 18/6 17/1238 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING 18/7 17/2874 DISPENSASJON GNR 167 BNR 803 FRITIDSBOLIG MED GARASJE 18/8 17/2002 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER

2 18/9 17/2659 GNR 130 BNR 4 OG BNR 5 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN SKRIKARLIA/GVITSTEINÅSEN 18/10 17/3048 GNR 140 BNR 6 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER 18/11 18/10 DELEGERTE VEDTAK 18/12 18/71 MELDINGER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 1/18 Arkivsaknr.: 18/10-2 Løpenr.: 449/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg Møteprotokoll av SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 2/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 118/18 Arkivnr.: GNR 103/1 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/2 KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - FRADELING AV BOLIGTOMTER I LNF PÅ WEGGESRUD GNR 103 BNR 1 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opprettholder Hovedutvalget for næring og drift sitt vedtak av Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf annet ledd og 20-1 første ledd bokstav m innvilger Sigdal kommune Thomas Weggesrud sin søknad om å dele i fra to boligtomter fra eiendommen Weggesrud gnr 103 bnr 1. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Bosettingshensynet er særdeles tungtveiende og fradelinga vil ikke føre til vesentlige driftsog miljømessige ulemper. Dersom det under arbeidet skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må arbeidene straks stanses og utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Saken avgjøres av: Om hovedutvalget for Næring og drift opprettholder vedtaket fra møtet oversendes saken Fylkesmannen for videre ekspedisjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet vil oppnevne settefylkesmann for endelig klagebehandling. Vedlegg: 1. Brev fra grunneier Thomas Weggesrud, tiltakshaver Julie Nystrøm og Espen Gundersen av Brev fra Sigdal kommune vedrørende krav om oppsettende virkning av Klage på vedtak om dispensasjon fra Fylkesmannen i Buskerud av Kart over omsøkte tomter 5. Oversiktskart med kommuneplan SIDE: 4

5 Sak 2/18 I saksmappa: 1. Høringsuttale fra Statens Vegvesen av Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen av Endring i tomter 5. Høringsbrev fra Sigdal kommune av Mail fra Thomas Weggesrud vedr endring av tomter av Søknad fra Thomas Weggesrud av med vedlegg Saksutredning Konklusjon Momentene Fylkesmannen fremmer i sin klage er i hovedsak de samme som kommer fram i høringsuttalen. Gjeldende søknad om fradeling til spredt boligbygging og dispensasjon fra kommuneplanen er behandla i henhold til tidligere praksis i vår kommune. Hovedutvalget sitt vedtak av opprettholdes. Bakgrunn Fylkesmannen har i brev av påklaga hovedutvalget for næring og drift sitt vedtak av , der det gis dispensasjon jf pbl 19-2 for fradeling av to boligtomter fra Weggesrud gnr. 103 bnr. 1. I klagen ber Fylkesmannen om at klagen gis oppsettende virkning. Sigdal kommune har imøtekommet Fylkesmannen sitt ønske i brev av (Vedlegg nr. 2). Klagen er framsatt innen fristen jf forvaltningslovas 29 og tas opp til realitetsbehandling. Tidligere behandling er tatt inn under i kursiv: Søknaden gjaldt opprinnelig fradeling av tre boligtomter på Weggesrud gnr. 103 bnr. 1, men antallet tomter er i løpet av søknadsprosessen redusert til to. Det er Thomas Weggesrud som er søker og eier. De omsøkte tomtene er hver på 1 dekar. Eiendommen Weggesrud ligger om lag ei mil vest for Prestfoss, og strekker seg fra Soneren til grensa mot Rollag. I følge NIBIO sitt kart er Weggesrud gnr. 103 bnr. 1 på totalt dekar der 109 dekar er fulldyrka jord, dekar er produktiv skog og dekar er registrert som anna areal. Den dyrka marka benyttes pr i dag til grasproduksjon og leies bort. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl SIDE: 5

6 Sak 2/18 Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 12. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er begrunna ut fra at en ung barnefamilie ønsker å flytte tilbake og bosette seg i Sigdal. De omsøkte tomtene ligger vest for tunet og på skog i middels bonitet. På naboeiendommen, gnr. 104 bnr. 1 og 2, ble det i sin tid fradelt en håndfull tomter på slutten av 70-tallet. De omsøkte tomtene vil få samme avkjøring som disse. Det er gjort skriftlig avtale med grunneieren vedr dette. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. Tomtene ligger jf NIBIO sitt kart på skog i middels bonitet. Søknaden er sendt på høring til fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Fylkesmannen skriver bla.: «Fylkesmannen anbefaler at omsøkte tiltak sikres planbehandling og ikke utføres gjennom dispensasjon. Av hensyn til ovennevnte føringer, hensynet til gjeldende kommuneplan og ny kommuneplan som har vært til offentlig ettersyn, fraråder vi å innvilge dispensasjon for fradeling av omsøkte eiendommer. Videre ber vi kommunen vurdere SIDE: 6

7 Sak 2/18 presedensvirkning av et eventuelt positivt vedtak. Grunnet antall tomter som er omsøkt vil Fylkesmannen vurdere å påklage på et eventuelt positivt vedtak» Administrasjonen har hatt dialog med grunneier vedr at fylkesmannen vurderer å påklage et eventuelt positivt vedtak. Den ene av de omsøkte tomtene er påtenkt grunneiers sønn og den andre en slektning. Sistnevnte kjøper har allerede solgt leiligheta si i Kongsberg og ønsker å flytte til Sigdal med samboer og et barn på vel et år. Grunneier har et stort ønske om at planene skal kunne realiseres, og at bygging kan starte til våren. For å imøtekomme fylkesmannens uttale har han derfor valgt å trekke en av tomtene, dvs den tomta som enda ikke har noen kjøper. Det er tomta som er merka med et kryss i kartet. Tomtene som er merka med 1 og 2 blir opprettholdt. Fylkesmannen skriver også: «Det er derfor uklart hvorfor en større utbygging gjennom en dispensasjonssøknad rett utenfor arealer avsatt i kommunen er ønskelig. Området som er avsatt i kommuneplanen er også videreført i kommuneplanen som nylig har vært til offentlig ettersyn» Sigdal kommune har i gjeldene kommuneplan, som er videreført i ny kommuneplan, avsatt et større areal i Sandsbråten til boligformål. Dette området foreligger det nå konkrete planer for utvikling i. Begge de omsøkte tomtene er tiltenkt personer som har vokst opp i nabolaget. Grunneiers sønn som har vokst opp på sjølve gården, og den andre kjøperen har vokst opp i et nabohus noen meter unna. Ofte er det slik i søknader om dispensasjon at kjøperne har en nær relasjon til området. Det er derfor som oftest ikke så enkelt å finne alternativer, som eksempelvis å få de til å bygge i Sandsbråten. Til sammen er det flere boliger i dette området enn de tre kommuneplanen anbefaler i sine kriterier. Samtlige, med unntak av ei tomt, ble fradelt på 70- tallet og den siste for om lag ti år siden. Det optimale er sjølvsagt at slike utbygginger planlegges samtidig, men dette er vanskelig i Sigdal da vi har en helt anna markedssituasjon enn i mer tettbebygde områder. Området det søkes dispensasjon fra ligger om lag 200 m fra fv Ny boligbebyggelse vil bli liggende i skogsterreng og med god avstand fra fylkesveien. Vi ser av Staten vegvesen sitt støyvarselkart datert desember 2011 at bebyggelsen vil bli liggende godt utenfor de angitte støysonene, anslagvis 100 m. Støyømfintlig bebyggelse og uteoppholdsareal er dermed sikra med hensyn til vegtrafikkstøy. Det er ingen andre støykilder i området. Kommunen mottar få søknader om spredt boligbygging i løpet av året. Gjeldene og igangsatte kommuneplan ønsker begge og bygge opp under boligbygging i kommunens roer og grender. Søknaden er således i tråd med kommunens ønsker. Fylkeskommunen skriver at det jf deres register ikke er avmerka freda kulturminner fra forhistorisk eller nyere tid innenfor området som søkes fradelt til boligtomter. De har derfor ingen merknader til tiltaket, men ber kommunen gjøre grunneier oppmerksom på at det kan likevel finnes fredete kulturminner i området. Statens vegvesen skriver i sin uttale av , som er ei uke etter fastsatt høringsfrist, følgende: «Kommunen må vurdere om krav til sikker skoleveg ivaretas. Det er i dag etablert SIDE: 7

8 Sak 2/18 busslommer ved avkjørselen til gnr. 103 bnr. 1. Det må forutsettes at det etableres helårs vedlikeholdt gangveg over gnr. 103 bnr. 1 for boligene frem til disse busslommene. Det er ikke akseptabelt at denne gangtrafikken skal skje langs fylkesvegen da det her ikke er lagt til rette for det. Om kommunen gir dispensasjon fra kommuneplanen og dette tas inn i vedtaket, vil det kunne påregnes tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel for de 3 tomtene. Søknad om dette vedlagt kopi av endelig vedtak må sendes inn for behandling.» Administrasjonen har vært i kontakt med Statens vegvesen vedr deres uttale. Vegvesenet ønsker at gamleveien benyttes som gangvei, for så å gå langs jordet og ned via gårdsveien på Weggesrud der det er etablerte busslommer på begge sider av fv 287. Dette er et godt alternativ, i hvert fall sommerstid. Det vil innen kort tid være fem unger under skolealder som pr i dag sogner til Thomasjordet, og fire av de hører til nederst i veien mot fv 287. Det vil bli en stor omvei for de å gå opp Thomasjordet og via gamleveien til busslomma ved Weggesrud. Derfor vil det være et bedre alternativ å finne en løsning slik at skolebussen stopper slik den tidligere har gjort i innkjøringa til Thomasjordet og på lomme på andre sida av veien. Sigdal kommune er opptatt av at kommunens unger har sikker og trygg skolevei. Fylkesmannen ønsker også at hensynet til trafikksikker skolevei vurderes. Disse to mulighetene for av og påstigning på skolebussen gir så trygge muligheter som mulig langs fv 287. Ønsker man å bo i en distriktskommune som Sigdal vil det dessverre være et fåtall som kan benytte seg av gang og sykkelvei for å komme til skolen. Det vil også være behov for bil om man bor i Sigdal, også for de som bor i Prestfoss sentrum. Kollektivtilbudet er for dårlig til å kunne baseres seg på dette aleine. Sigdal kommune har et ønske om å øke folketallet bla gjennom økt boligbygging. Mange av de som ønsker å bosette seg i Sigdal ønsker å ha god plass rundt seg, dvs ikke å bo i et boligfelt. I kommuneplanen er det klart gitt uttrykt for at Sigdal kommune skal ha en positiv holdning til spredt boligbygging innenfor gitte lokaliseringskriterier. Det er få søknader om fradeling til spredt boligbygging i Sigdal og vi har derfor ikke angitt definerte soner for hvilke områder som kan tillate spredt boligbygging. Grunneier har i denne saken kommet fylkesmannen i møte, med å redusere antallet tomter. For Sigdal kommune er det viktig å kunne tilby attraktive tomter for ungdommer som har konkrete planer med å flytte til bygda. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Delinga skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Som tidligere, også etter lovendringa i 2013, er det lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Samtidig har bosettingshensynet fått større vekt i ny lov. SIDE: 8

9 Sak 2/18 Tomtene vil bli anlagt på skog i middels bonitet, og adkomsten vil bli via eksisterende vei fra gnr. 104 bnr. 1 og 2 og videre fra stikkvei fra gamleveien. Begge de omsøkte tomtene vil ha en god vegetasjonssone mot dyrka mark. Tiltaket vil gi svært begrensa driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte boligtomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Det er svært viktig for Sigdal kommune å øke folketallet gjennom økt boligbygging. Ut fra en total vurdering og ovenfor nevnte momenter vurderer kommunen at fordelene ved fradelinga er større enn ulempene i denne saken. Behandling/vedtak i Hovedutvalget for næring og drift den sak 88/17: Behandling: Forslag Svein Jakob Hollerud (Sp): I siste setning i 2. avsnitt, 2. setning: Bosettingshensynet er særdeles tungtveiende. Rådmannens forslag til vedtak med tillegg, enstemmig vedtatt. Klagebehandling: Fylkesmannen skriver bla i sin klage av : «Fylkesmannen påklager vedtak av 20. november 2017, sak 88/17, om fradeling av boligtomter ved Weggesrud i Sigdal kommune. Fylkesmannen vektlegger hensynet til gjeldende kommuneplan og kommuneplan som nylig har blitt avklart i mekling. Området som fradeles til bolig ligger i underkant av 50 meter fra eksisterende boligområdet avsatt i begge kommuneplanene. Fylkesmannen bemerker at en dispensasjonspraksis som i denne saken, vil undergrave nylig utarbeidet kommuneplan og være negativ ut fra nasjonale føringer. Områdets plassering er ikke i tråd med Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. En dispensasjon tett ved avsatt boligområdet vil kunne åpne for flere boliger enn det som var til vurdering i arbeidet med kommuneplan. Fylkesmannen påklager vedtaket og ber om at klagen gis oppsettende virkning.» Sigdal kommune har i gjeldende kommuneplan ( ) avsatt store deler av kommunen til spredt LNF. Samtlige søknader om fradeling i dette området behandles derfor som dispensasjonssaker og sendes statlige og regionale myndigheter på høring. Kommunen ønsker spredt boligbygging i de områdene det i dag er naturlig å ha fast bosetting i. Gjeldende bestemmelser i kommuneplanen har lokaliseringskriterier som spredt boligbygging skal være i tråd med, bla at ny bosetting skal bygge opp under eksisterende «roer og grender». SIDE: 9

10 Sak 2/18 Arealdelen til ny kommuneplan var grunnlag for mekling med Fylkesmannen i oktober Denne planen er fortsatt ikke vedtatt av kommunestyret. På søknadstidspunktet og pr i dag er det fortsatt gammel plan som gjelder. I arbeidet med ny arealdel har kommunen hatt en grundig diskusjon med Fylkesmannen om hvordan kommunen i framtida skal håndtere spredt boligbygging. Fylkesmannens klare råd var fortsatt å behandle fradelingssøknader i LNFområdet som dispensasjonssaker. Dette fordi kommunen mottar svært få slike søknader årlig. I perioden 2012 til 2017 har kommunen godkjent til sammen 9 tomter i hele kommunen. Det er hverken i gammel arealdel eller forslaget til ny angitt hvor mange spredte tomter som kan deles fra innenfor planperioden. Dette har ikke vært tema i diskusjonen med Fylkesmannen, trolig fordi tallet er svært lavt. Gjeldende søknad er behandla på lik linje med tidligere dispensasjonssaker, lokaliseringskriteriene er lagt til grunn. Vi ser at tomtene ligger svært nær et avsatt boligområde, som ikke var omtalt i saksbehandlinga, og at dette kan virke uheldig. Gjeldende søknad omhandler spredt boligbygging, med et bevisst ønske om ikke å bo i et boligfelt. Kommunen mottar 1-3 slike søknader årlig. Kriteriene for spredt boligbygging ligger til grunn for kommunens vurdering, slik at faren for negativ presedens er liten. Antallet tomter som søkes fradelt er også redusert fra tre til to i etterkant av høringsuttalen for å imøtekomme Fylkesmannen. Fylkesmannen skriver i sin klage at tomtenes plassering ikke er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportlegging. Sigdal kommune ønsker å legge til rette for spredt boligbygging, noe som ikke vil harmonere med nevnte retningslinjer. Tiltakshaverne, Julie Nystrøm og Espen Gundersen, har i brev av sammen med grunneier Thomas Weggesrud påpekt at arealet avsatt til boligformål/boligfelt rett vest for omsøkte tomter er uaktuelt som alternativ. I følge deres brev er grunneier av gnr. 104 bnr. 1 mfl ikke interessert i å utvikle området pr i dag, og om det i framtida skal tilrettelegges for boliger vil det i så fall bli som et boligfelt. Nystrøm og Gundersen ønsker ikke å bo i et boligfelt. Grunneier Asle Strand Resell bekrefter opplysningene pr telefon. Pr i dag benyttes arealet som skogsbeite for eiers sauer. Det avsatte arealet ligger også inne i ny arealdel. Sigdal kommune ser i etterkant at det burde ha vært en noe grundigere gjennomgang av områdene avsatt til boligformål i eksisterende plan, for å avklare hvor vidt de fortsatt er aktuelle for utbygging. I henhold til Rundskriv H-9/17 er det gjort endringer i vektingsregelen i forvaltningslova 34 andre ledd, slik at statlige klageinstanser skal legge større vekt på hensynet til det kommunale sjølstyret. Sigdal kommune kan ikke se at en tillatelse til fradeling av to boligtomter vil komme i konflikt med nasjonale, viktige regionale interesser eller andre interesser av stor samfunnsmessig betydning. I de søknadene Sigdal kommune mottar om spredt boligbygging er det som oftest ikke et alternativ å bosette seg i felt. Søkerne har et ønske om å ha mer plass rundt seg. Dette er ofte avgjørende for om de ønsker å bosette seg i Sigdal eller ei. Sigdal kommune sliter som kjent med folketallet, vi har store arealer og lite press på arealene. Sigdal kommune ønsker at våre innbyggere også skal ha muligheten til å bo spredt og ønsker derfor å tilby varierte botilbud. I vedtatte samfunnsdel av kommuneplanen legger kommunen opp til en vesentlig økning i folketallet. Igjennom gjeldende arealdel i kommuneplanen, og også i forslaget til ny arealdel, legges det opp til spredt bosetting styrt via lokaliseringskriteriene. Sigdal kommunes vurdering er SIDE: 10

11 Sak 2/18 at søknad om fradeling av to boligtomter i Weggesrud ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelse. Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Resultatet er økt bosetting, noe som er svært viktig i vår kommune. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 3/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 242/18 Arkivnr.: GNR 84/3 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/3 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL I LNF TIL HYTTETOMT FRA GNR 84 BNR 3 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf 11-6 andre ledd og 20-1 første ledd bokstav m avslår Sigdal kommune Henning Endeberg sin søknad om å dele i fra 1, 4 dekar fra gnr. 84 bnr. 3 som tilleggsareal til hyttetomt gnr. 84 bnr. 14. Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med kommuneplanens bestemmelser. Hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt og ulempene ved en dispensasjon er klart større enn fordelene. Det foreligger ikke spesielle grunner for å dele i fra et så stort tilleggsareal, og en dispensasjon i denne saken vil gi en uheldig presedens. Plan- og bygningslovas vilkår for å godkjenne dispensasjon er derfor ikke oppfylt. Fradeling i henhold til jordlovas 1 og 12 kan innvilges da arealet er grunnlendt og i liten grad vil redusere eiendommens ressurser eller gi drifts- og miljømessige ulemper. Med bakgrunn i avslaget etter plan- og bygningslovas gis det ikke tillatelse til fradeling i henhold til søknad. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Søknad om fradeling av tilleggsareal av med vedlegg 2. Begrunnelse pr mail av Kart over tomta 4. Oversiktskart over eiendommen Vedlegg i mappa: 1. Nabovarsel SIDE: 12

13 Sak 3/18 Saksutredning Konklusjon: Det gis ikke tillatelse til omsøkte fradeling av ei tilleggstomt på 1,4 dekar med bakgrunn i kommuneplanens bestemmelser og kommuneplanens arealdel. Om søker reduserer tilleggsarealet slik at den totale tomta blir på om lag 1 dekar, vurderes søknaden å være i tråd med bestemmelser og plan, slik at tillatelse kan gis. Det er sjelden vurderingene etter jordlova og plan- og bygningslova gir ulike utfall, slik det gjør i dette tilfellet. Det er imidlertid ulike lovverk, som ivaretar forskjellige hensyn. Resultatet blir et avslag på søknaden. OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 84 3 Endeberg Parter: Eier: Henning Endeberg, Eidalsveien 115, 3350 Prestfoss Erverver: Erik Vassnes, Stavikbakken 34, 1472 Fjellhamar Driftsenhetens arealer i henhold til Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Området bruket ligger i: LNF-område. Bakgrunn Søknaden gjelder fradeling av et tilleggsareal til hyttetomt med gnr. 84 bnr. 14. Hyttetomta er pr i dag på 0,6 dekar. Det søkes nå om å dele i fra 1,4 dekar som tillegg. Bakgrunn for det store tilleggsarealet er jf hytteeier at det er ønskelig å tilrettelegge for framtidig utbygging og oppgradering. Det er Henning Endeberg som er grunneier og Erik Vassnes som eier hytta. Vurdering etter plan- og bygningslova: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser. Søknaden gjelder fradeling i LNF- område og søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak. Det var i første omgang ikke sendt nabovarsel, og søknaden var ikke utforma som en dispensasjonssøknad. Dette er det retta opp igjen i ved innhenting av nabovarsel i etterkant. I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I SIDE: 13

14 Sak 3/18 motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. Søknaden er ikke sendt Fylkesmannen eller Fylkeskommunen på høring, da omsøkte areal ikke ansees å berøre nasjonale eller regionale interesser. Det ligger flere eldre hytter i området og på eiendommen. Tomta gnr. 84 bnr. 14 har i dag ei tomt på 0,6 dekar og det er forståelig at det er behov for et noe større areal. Tiltakshaver begrunner behovet for større areal med at han skal bygge på hytta, som pr i dag oppgis å være 35 m2. I tillegg ønsker han på sikt å oppgradere vann og avløp. Det er muntlig nevnt både muligheter for plassering av spredegrøfter og evt parkering. Det har vært dialog med både tiltakshaver og grunneier vedr størrelsen på tilleggsarealet jf bestemmelsene i dagens kommuneplan, for evt å finne alternative løsninger. Tiltakshaver er tydelig på at han ønsker et så stort areal. Saksbehandler har også vært på befaring på tomta sammen med grunneier. I henhold til gjeldende bestemmelser i LNF-sone 1 Eksisterende hyttebebyggelse som ikke er innenfor regulert område står det bla følgende: «Tomt til hytte/fritidsbolig skal ikke ha større areal enn 1 daa.» Omsøkte tomt vil til sammen få 2 dekar. Begrunnelsen som ønske om å ha hånd om egen utsikt, eie vei og evt parkering, eller arealer for spredegrøfter gir ikke grunnlag for dispensasjon. I dette tilfellet sier kommuneplanens bestemmelse at «Vann og avløp tillates der det er nødvendig infrastruktur til stede» og «Det tillates adkomst til hytta kun der tomta ligger inntil eksisterende vei nett.» Det er ikke adkomst til hytta pr i dag og i tillegg ligger hytta innenfor 100-meters grensa til Soneren. Det ligger derfor ikke til rette for hverken adkomst, vann og avløp. Det foreligger ingen spesielle grunner for å tillate ei 2 dekar stor tomt. Arealene rundt hytta er grunnlendte. Hytta ligger på et lite platå der terrenget skråner sterkt på flere kanter. Avgrensinga av tomta i nord øst er gitt ut fra at utedoen pr i dag ligger på grunneier, dvs gnr. 84 bnr. 3, og ny tomtegrense i øst ut fra behovet for tilbygg. Det vil dermed være mulig å tilpasse tomtestørrelsen til kommuneplanens bestemmelser. Om kommunen gir tillatelse til omsøkte fradeling, vil dette undergrave gjeldende bestemmelser, og gi en uheldig presedens. Omsøkte areal ligger i LNFområde der det ikke er tilrettelagt for hyttebygging, og hvor det ikke er ønskelig med nye hytter. Om grunneier endrer søknaden til fradeling av totalt et dekar stor hyttetomt, ansees dette for å være i tråd med kommuneplanens bestemmelser. SIDE: 14

15 Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: Sak 3/18 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Delinga skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Som tidligere, også etter lovendringa i 2013, er det lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Det aktuelle arealet ligger på låg bonitet skog med berg i dagen. Fradelinga vil derfor ikke redusere eiendommens ressurser i nevneverdig grad eller gi driftsmessige ulemper. Det er derfor begrensa argumenter for å gå i mot fradelinga etter jordlova. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Vest for det omsøkte arealet ligger Soneren som har registrert elvemusling. Fradeling av ei større hyttetomt vil ikke påvirke denne naturtypen. Naturmangfoldlova vil således ikke bli negativt berørt av tiltaket. SIDE: 15

16 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 4/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 443/18 Arkivnr.: GNR 83/2 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/4 GNR 83 BNR 2 - BYGGING AV LANDBRUKSVEG - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVVISNING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak om avvisning av klage opprettholdes og klagen fra Naturvernforbundet på avvisning sendes videre til Fylkesmannen for videre behandling. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg - Klage på vedtak om å avvise klagen Fra Naturvernforbundet, datert 6/ Delegert vedtak om avvisning av klage på delegert vedtak om tillatelse til bygging av landbruksveg Fra Sigdal kommune, Arkivsaknr.: 17/ Klage på delegert vedtak om godkjenning av landbruksveg Fra Naturvernforbundet, datert 17/ Delegert vedtak om tillatelse til bygging av landbruksveg Fra Sigdal kommune, arkivsaknr.: 17/ Søknad om bygging av landbruksveg - Fra Anne Ingeborg Viksbråten - Kartutsnitt Saksutredning Konklusjon Selv om klagefristen var utløpt da vi ble gjort kjent med klage på avvisning av klage, velger kommunen ikke å avvise denne. Vi opprettholder imidlertid vedtaket på avvisning av den opprinnelige klagen. Klagen på avvisning på klage sendes da videre til Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen vil da måtte vurdere om offentliggjøring av vedtak på kommunens postlister er tilstrekkelig som offentlig kunngjøring etter bestemmelsene i Forvaltningsloven. SIDE: 16

17 Sak 4/18 Bakgrunn Kommunen har mottatt søknad om bygging av landbruksveg fra Anne Ingeborg Viksbråten, datert 15/5-17. Det søkes om nyanlegg av 1000 m sommerbilveg for tømmerbil med henger (VK4). Den omsøkte vegen ligger 3,5 km nord-nordvest for Prestfoss, og vil gå fra Langetjenn til et område 250 m øst for Fisibutjenn. Hensikten med tiltaket er å bedre tilgjengeligheten til skogressursene i området. Søknaden er vurdert etter «Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier». Saken ble sendt på høring til Buskerud Fylkeskommune, som ikke hadde spesielle merknader til veibyggingen. Det er ikke registrert kulturverdier som berøres i de tilgjengelige databaser og kartverk (bl.a. Askeladden). Videre ble saken sendt på høring til Fylkesmannen i Buskerud. Søknaden har blitt vurdert i forhold til følgende offentlig tilgjengelige registre og databaser: Miljøverdier (Naturbase, Mdir og Artskart, Artsdatabanken). Registrerte bekkekløfter, Buskerud, (Lokalitetsdatabase skogområder, NINA m.fl). Miljøregistreringer i skog (MiS, Skog og landskap) Vegutbyggingen vil ikke komme i konflikt med kjente lokaliteter i de offentlige registre og databaser som er undersøkt. Fylkesmannen anså ikke sin vurdering omkring miljøverdier som fullstendig. Lokale forhold omkring kunnskapsgrunnlaget ble ikke vurdert. Det ble her vist til søkers opplysning om tiurleik i området vegen skal bygges. Fylkesmannen ba derfor kommunen, som en del av saksbehandlingen, å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert. Kommunens vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12: - 8 om kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier som berøres av tiltaket ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiSregistrering. Søker opplyser imidlertid at det finnes en tiurleik i området. Dette er hensyntatt i vedtaket. - 9 Føre var prinsippet. Tiltaket er vurdert å ha mindre betydning ut fra at det ikke er registrert forekomster i forbindelse med registreringer nevnt i behandlingen av 8 ut over tiurleiken Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Erfaring viser at en vei gjennom en storfuglbiotop har liten innvirkning på arten. Det forutsettes imidlertid at anleggsarbeidet legges utenfor leikperioden, her definert til perioden 1. mars-31. mai. Viktigere for storfuglens tilstedeværelse, er skogbehandlingen. Vi viste i sammenhengen til kravpunkt 23 i PEFC Norsk skogstandard og henvisningen til denne i Forskrift om bærekraftig skogbruk 5. SIDE: 17

18 Sak 4/18 Etter en helhetsvurdering fant kommunen at veibyggingen kunne gjennomføres som omsøkt og tillatelse ble gitt 23/8-17. Naturvernforbundet, ved Skogutvalget, påklaget i brev av 17/11-17 Sigdal kommunes vedtak. Naturvernforbundet krevde at vedtaket skulle oppheves og saken underlegges ny behandling. Kommunens godkjenning av søknad om bygging av landbruksveg er et enkeltvedtak som kan påklages, jamfør forvaltningsloven 28. Kommunen avviste imidlertid klagen med henvisning til at klagefristen på 3 uker var utløpt. Vedtaket ble kunngjort gjennom offentlig tilgjengelig postliste på Sigdal kommunes nettside. I henhold til 29 i forvaltningsloven, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble offentlig kunngjort. Klagefristen i denne saken var da altså etter kommunens vurdering, 13/9-17. I brev av 6/12-18, klager Naturvernforbundet på vedtak om å avvise klagen. De mener at klagefristen på tre uker begynte å løpe fra de ved en tilfeldighet ble gjort kjent med vedtaket den 15. november. De sendte altså inn klagen på vedtak om tillatelse til bygging to dager etter. Vurdering Kommunen skal vurdere om vilkårene for å ta klagen på avvisning av klage fra Naturvernforbundet til behandling, er oppfylt. Hvis ikke kan klagen avvises, jamfør forvaltningsloven 33 andre ledd, om saksforberedelsen i klagesak. Praktisk viktige vurderinger i denne sammenheng er om klager har rettslig klageinteresse, og om klagen er fremsatt innen klagefristen. Som interesseorganisasjon i naturforvaltningsspørsmål, er Naturvernforbundet allerede tidligere vurdert å ha rettslig klageinteresse i denne saken. Når det gjelder klagefristen på 3 uker, var imidlertid denne utløpt da kommunen ved en tilfeldighet ble gjort kjent med klage på avvisning av klagen via Fylkesmannen i Buskerud. Grunnen til dette, er Naturvernforbundet har brukt feil e-postadresse til kommunen og klagen har således ikke kommet fram til oss innen fristen. Når vi likevel velger å ikke avvise klagen på avvisning av klage, er det fordi det kan være hensiktsmessig å få en avklaring på om offentliggjøring av vedtak på postlister med mulighet for allmennheten å bestille saksdokumenter, er tilstrekkelig for å innfri kravet til bekjentgjøring av vedtak etter 29 i Forvaltningsloven. Hvis det er slik at alle lag og interesseorganisasjoner som måtte ha interesser i en sak, skal høres og varsles særskilt om vedtak, vil det måtte innebære endringer i kommunens saksbehandlingsrutiner med dertil hørende større arbeidsmengde. SIDE: 18

19 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 5/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 12916/17 Arkivnr.: 242 K60 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/5 HORGAFONDET FOND TIL FREMME AV INNLANDSFISKE I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gir følgende tilskudd fra Horgafondet for 2017: 1. Grytevassdragets fiskeforening kr til etablering av fiskeplass for bevegelseshemmede og parkering ved Rebbe. 2. Sigdal og Eggedal jeger- og fiskeforening kr til fiskekultivering på Nerdalsskauen. 3. Resterende midler med kr overføres til neste tildelingsrunde. Søkerne skal rapportere på bruken av tildelte midler innen 1. november Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg - Innkomne søknader - Vedtekter for fondet Saksutredning Bakgrunn Som en del av konsesjonsvilkårene for utbygging av Horgavassdraget av , skal Horga kraftverk innbetale en årlig konsesjonsavgift til Sigdal kommune «til opphjelp av fisk i kommunen» som det heter. Beløpets størrelse indeksjusteres av Norges vassdrags- og energidirektorat hvert femte år. For 2017 er det innbetalt kr Med overført beløp fra i fjor, er det nå kr kr tilgjengelig på fondet. SIDE: 19

20 Sak 5/18 I følge vedtektene for fondet fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning, er det viltnemda som disponerer og fordeler midlene. Med vedtaket i Kommunestyret den , sak 29/16, ble viltnemda nedlagt og saksfeltet overført til Hovedutvalg for næring og drift. I følge vedtektene er søknadsfristen 1. november. Det var ikke innkommet søknader innen fristen. Det ble satt en inn påminningsannonse i Bygdeposten 11. november med utsatt søknadsfrist 1. desember. Det er da innkommet 2 søknader: Sigdal og Eggedal jeger og fiskeforening, Fiskestellutvalget v/dag Lobben: De har i søknad av søkt om tilskudd til å erstatte tre kasserte båter på Nerdalsskauen. I tillegg skal de fortsette å sette ut fisk i vann uten gytemuligheter. Det er ikke søkt om noe eksakt beløp. Vedlagte faktura viser at det i 2017 ble kjøpt inn settefisk for i underkant av kr 8 000,-. I tillegg er det kjøpt inn årer. Det var ikke i følge søker, ikke nok tilgjengelige midler til å kjøpe inn båter. Grytevassdragets fiskeforening v/formann Roy Sjødal: Foreningen søker om kr til å legge til rette for fiske for bevegelseshemmede samt en parkeringsplass ved Rebbe. Dette vannet ligger lett tilgjengelig inntil Grytelvveien. Grunneier er i følge søker kontaktet og godkjenner planen. Vurdering Begge søknadene faller innenfor kriteriene for støtte fra fondet. I følge vedtektenes 2, skal imidlertid søknader knyttet til Horgavassdraget prioriteres om det er begrensninger i tilgjengelige midler. Det vil her i tilfelle si søknaden fra Gryteelva fiskeforening. Rådmannen vurderer tiltaket i Gryteelva som godt, og innstiller på at det tildeles omsøkt beløp, kr Sigdal og Eggedal jeger og fiskeforening legger ned en stor dugnadsinnsats rundt fiskestellsarbeidet i Nerdalen og Trillemarka. Rådmannen mener dette bør honoreres og innstiller på at det tildeles samme beløp som tidligere år, kr Det vil da, i tilfelle, gjenstå kr på fondet og som overføres til neste tildelingsrunde 1. november SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 6/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 271/18 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/6 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING Rådmannens forslag til vedtak: Veinavn presentert i tabellen vedtas med hjemmel i Matrikkellovens Bråtaveien Brukes i dagligtale, fra fv 287 til Bråtan og Baklirønningen 6029 Steinsetveien Fra Sandvasseterveien forbi Steinset til Kleiv 6027 Besserudveien Innarbeidet om gårdsveien til Besserud 6025 Åsseterveien Fra Ulbergsveien forbi Åsen til Åssetra 6026 Solliveien Vestbygda,- Kodalen til Solli 6031 Bakliveien Vei fra fv 287 Nordbygda, til 7 hytter og gården Bakli 6028 Purkekleivveien Kjent stedsnavn i området- Sole til Tjennrønningen Saken avgjøres av Hovedutvalget for næring og drift på delegert myndighet fra kommunestyret Saksutredning De foreslåtte veinavn er forslag fra grunneiere/oppsittere langs veien og er ikke brukt i kommunen fra før. Skrivemåtene er godkjent i SSR (stedsnavnregisteret). Dersom det vedtas andre navn enn foreslått, må språkrådet gi sin tilråding før navnet kan tas i bruk. Konklusjon Veinavna i tabellen vedtas med hjemmel i matrikkellovens 21. Bakgrunn I forbindelse med at kommunen går over fra matrikkeladresser til veiadresser er det behov for veinavn for at alle fastboende skal få adresse. Det vil komme sak på veier i hytteområdene senere, da det har vært mye utbygging siden adresseringsprosjektet startet i Bråtaveien Brukes i dagligtale, fra fv 287 til Bråtan og Baklirønningen SIDE: 21

22 Sak 6/ Steinsetveien Fra Sandvasseterveien forbi Steinset til Kleiv 6027 Besserudveien Innarbeidet om gårdsveien til Besserud 6025 Åsseterveien Fra Ulbergsveien forbi Åsen til Åssetra 6026 Solliveien Vestbygda,- Kodalen til Solli 6031 Bakliveien Vei fra fv287 Nordbygda, til 7 hytter og gården Bakli 6028 Purkekleivveien Kjent stedsnavn i området- Sole til Tjennrønningen SIDE: 22

23 Sak 6/18 SIDE: 23

24 Sak 6/18 SIDE: 24

25 Sak 6/18 SIDE: 25

26 Sak 6/18 SIDE: 26

27 Sak 6/18 SIDE: 27

28 Sak 6/18 SIDE: 28

29 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 7/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 12846/17 Arkivnr.: GNR 167/803 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/7 DISPENSASJON GNR 167 BNR 803 FRITIDSBOLIG MED GARASJE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på eiendommen 167/803. Det gis dermed anledning til å bygge en fritidsbolig på inntil 240m2 BYA, i tillegg til 18m2 utendørs parkering. Bygningen skal bygges i en etasje med maksimal mønehøyde 5meter over ferdigplanert terreng. Det forutsettes at fremtidig plassering av fritidsboligen i denne størrelsen kan godkjennes av administrasjonen med tanke på nødvendige terrenginngrep og øvrige planbestemmelser. Hensikten bak bestemmelsen settes ikke vesentlig tilsides og fordelene ved å gi dispensasjonen er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Saken avgjøres av Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Kart 1: Kart 1: Tegninger Saksutredning Konklusjon Administrasjonen konkluderer med at søknaden kan godkjennes på betingelser. Det er en forutsetning at tiltakets fremtidige plassering kan godkjennes iht. reguleringsplan og retningslinjer i forbindelse med nødvendige terrenginngrep. Hensikten bak bestemmelsen settes ikke vesentlig tilsides og fordelene ved å gi dispensasjonen er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bakgrunn Det er søkt om dispensasjon for planlagt tiltak på eiendommen 167/803, som ligger i reguleringsområde for Bergshammarlie, ID Det søkes om å overskride totalt tillatt SIDE: 29

30 Sak 7/18 bebygd areal for eiendommen med 22m2 BYA, fra 236m2 BYA til 258m2 BYA. Herav 240m2 til fritidsbolig og 18m2 til utendørs parkering. Vurdering Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset og pbl annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dersom vilkår i punkt 1. ikke oppfylles skal søknaden avslås på dette grunnlag. Vilkår i punkt 2. er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. 1. Administrasjonen vurderer at hensynet bak bestemmelsen begrenser størrelsen på fritidsboligen, slik at den ikke skal virke negativ på de visuelle inntrykk bygningen har i seg selv, og i forhold til omgivelsene. I det videre vil det være større utfordringer å plassere bygninger med et stort bebygd areal uten unødvendig store terrenginngrep. Overskridelsen av 5.1 innebærer for den aktuelle søknaden en bygningsmasse som er 40m 2 større enn tillatt. Dette fordi tiltakshaver ønsker å integrere garasje til en bil i fritidsboligen, og øke åpent overbygd areal over terrasse. Grunnet garasjen reduseres behovet for åpen biloppstillingsplass til 18m 2 i stedet for 36m 2 iht. planen. Dette innebærer at den totale overskridelsen er 22m2 for eiendommens utnyttingsgrad. Dersom plassering av en bygning som omsøkt ikke er i strid med øvrige planbestemmelser, vurderer administrasjonen at dispensasjonen ikke vil sette hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsides. 2. Det er søkt om dispensasjon for økt bebygd areal, fordi tiltakshaver ønsker å holde bygningen så lav som mulig og i en etasje. Av tegninger fremgår det at maksimal mønehøyde er prosjektert til nærmere 5meter. I henhold til reguleringsplanen er det tillatt oppført fritidsbolig med maksimal mønehøyde på 6,3meter. Administrasjonen anser fordelen av å redusere høyden med 1,3meter som vesentlig større enn ulempen en økning på tiltakets bebygde areal vil gi. Dette fordi den aktuelle tomta ligger øverst i dette hytteområde, og lav bebyggelse her vil gi vesentlig mindre uheldig siluettvirkning. Det forutsettes at mønelinja legges parallelt med høydekotene. Administrasjonen kommer etter en samlet vurdering frem til, at vilkår for å kunne gi dispensasjon iht. plan- og bygningslovens kap. 19 er oppfylt. Det forutsettes at tiltaket søkes iht. plan- og bygningslovens 20-3 jf og at plassering av tiltaket kan godkjennes i tråd med planbestemmelser og retningslinjer for terrenginngrep. SIDE: 30

31 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 8/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 12437/17 Arkivnr.: GNR 130/4 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/8 Kommunestyret KS-/ OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER Rådmannens forslag til vedtak: Oppheving av 5 reguleringsplaner vedtas iht plan og bygningsloven og De 5 reguleringsplanene er: - Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt Ruglandsetermark gnr 151/1 på Haglebu vedtatt Deler av Bøle og Berget i Vestbygda på gnr 173/1 og 174/4 vedtatt Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt med planid Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg 1. Kart over deler av gnr 167/2 vedtatt Kart som viser deler av Bergshammerlie vedtatt Kart over Ruglandsetermarka med dagens plansituasjon 4. Kart som viser del av Ruglandsetermarka-plan vedtatt som er gjeldende 5. Kart over Dønnhaugliseter hvor gjeldende del av deler av Bøle og Berget fra 1994 er markert med grønt 6. Dagens plansituasjon med Ådalen og Besserudseter 7. Kart over Besserudseter hytteområde hvor gjeldende del er avmerket 8. Kart over Skrikarlia/Kvitsteinåsen hvor plan vedtatt som vurderes opphevet er avmerket Saksutredning Konklusjon Det har ikke kommet merknader til opphevelse av reguleringsplanene. Planene oppheves fordi de ikke har noen hensikt og for å ikke skape forvirring med flere planer som har omtrent samme navn. SIDE: 31

32 Sak 8/18 Bakgrunn og vurdering Det ble varslet oppstart av reguleringsplaner som vurderes opphevet i Bygdeposten. Hovedutvalget vedtok å legge opphevelse av reguleringsplanene ut på offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn er gjennomført med frist for merknad Det dreier seg om små deler av gamle reguleringsplaner som ikke har blitt erstattet av ny plan fordi ny plan dekker et mindre areal enn det den gamle gjorde. For alle områdene som vurderes opphevet er det landbruk som er gjeldende arealformål i del av plan som ikke er erstattet av ny plan. Hensikten med å oppheve reguleringsplanene er å rydde i planarkivet og ikke ha gjeldende reguleringsplaner som ikke har noen funksjon. Alle hjemmelshavere innenfor områdene hvor plan vurderes opphevet er tilskrevet, og ingen har kommet med merknad til at planene oppheves. Fylkesmannen i Buskerud har også fått opphevelse av planene på høring. De har ingen merknad til at planene oppheves. Dersom reguleringsplanene oppheves er det kommuneplanen som vil gjelde. Innenfor alle 5 områdene er arealene satt av til LNFR i gjeldende kommuneplan, dvs. landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil si at bruken av områdene er lik i reguleringsplanen og kommuneplanen. Reguleringsplaner er ment å være effektive styringsverktøy. Siden det er samme reguleringsformål i reguleringsplanene og kommuneplanen, har ikke reguleringsplanene noen hensikt. Reguleringsplaner som foreslås opphevet er: 1. Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt Grunneier er Ingrid Østenfor. Det meste av området er erstattet av Bergshammerlie vedtatt Det er et område i øst som ikke dekkes av ny plan. Vedlegg 1 viser utsnitt av plan fra Arealformålet i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle tomter fra plan vedtatt er med i ny plan vedtatt I vedlegg 2 ser en plan vedtatt Her er området hvor plan fra gjelder, avmerket med grønne striper. 2. Ruglandsetermarka gnr 151/1 på Haglebu vedtatt Grunneier er Aslak Aabø. Det meste av området dekkes nå av Ruglandseter vedtatt og Haglebu skiheis sydøst vedtatt Det er et område i øst som ikke dekkes av nye planer. Arealformål i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle byggeområder er med i nye planer. I vedlegg 3 ser en dagens plansituasjon. Arealet som er gjeldende for Ruglandsetermarka vedtatt er merket med grønne striper. I vedlegg 4 ser en utsnitt av plan vedtatt Trekanten det dreier seg om er markert. 3. Deler av Bøle og Berget i Vestbygda gnr 173/1 og 174/4 vedtatt Grunneier er Vemund Frøvold og Jon Koren Bøle. Det meste av området dekkes av Dønnhaugliseter vedtatt og Heimseterfeltet vedtatt Det er områder rundt byggeområdene som ikke dekkes av de nye planene. Arealformålet her er jord og skogbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Se vedlegg 5 hvor Dønnhaugliseter og Heimseterfeltet er lagt inn. Området som er gjeldende for deler av Bøle og Berget fra er markert med grønne SIDE: 32

33 Sak 8/18 striper. Kartet fra er ikke digitalt og veldig stort og ligger derfor ikke med som vedlegg. 4. Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt Grunneier er Tone Besserud. Det meste av området dekkes nå av Ådalen vedtatt Det er et område i nordøst som ikke dekkes av ny plan. Arealformål i delen som vurderes opphevet er landbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Vedlegg 6 viser dagens plansituasjon med Ådalen vedtatt og Besserudseter vedtatt Vedlegg 7 viser del av reguleringsplan Besserudseter vedtatt Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt Åse Lene B. Eckhoff er «eier» av reguleringsplanen. Så godt som hele planen dekkes av Skrikarlia/Gvitsteinåsen vedtatt Det er kun ei stripe langs planområde mot Sole seterskog nord som på det bredeste er 4 meter som ikke dekkes av ny plan. Det viser seg at planomrisset på planen fra 2010 ikke fulgte eiendomsgrensa helt nøyaktig. Den smale stripa som nå vurderes opphevet ligger inne på naboenes grunn. Grunneiere der er Jan Ingar Ødegård og Kjell Erik Kopseng. Vedlegg 8 viser plansituasjonen hvor plan vedtatt vises med smal stripe. Plan vedtatt og har omtrent samme navn og skaper derfor forvirring. Det er derfor ønskelig å oppheve planen fra 2010 som heller ikke har noen hensikt når det dreier seg om ei så smal stripe som nesten bare består av grøntareal. Tomta som ligger vest for det lille byggeområdet (gult) er allerede fradelt uten at det gule området er med. Det lille gule området har derfor ingen hensikt. Oversiktskart hvor planområdene er avmerket fra 1 til 5; SIDE: 33

34 Sak 8/18 Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Vi kan ikke se noen grunn til at opphevelse av reguleringsplaner skal få noen innvirkning på naturen i området når både reguleringsplanene og kommuneplanen har landbruk som arealformål. I følge plan- og bygningsloven gjelder samme bestemmelser for oppheving av reguleringsplaner som for utarbeiding av ny plan når det gjelder saksgang. Saken har derfor vært på offentlig ettersyn og høring. Da det ikke har kommet merknader til opphevelse av planene, anbefaler administrasjonen at planene oppheves. SIDE: 34

35 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 9/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11783/17 Arkivnr.: GNR 130/4 Saksbeh.:hea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/9 GNR 130 BNR 4 OG BNR 5 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN SKRIKARLIA/GVITSTEINÅSEN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Skrikarlia/Gvitsteinåsen med planid Nye bestemmelser datert vedtas. Endringen består i at det i området FF43 kan bebygges med inntil to bruksenheter pr. tomt uten at bebygd areal økes pr. tomt. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg Oversiktskart Hele reguleringskartet for Skrikarlia/Gvitsteinåsen Del av reguleringskart hvor FF43 vises Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Forslag til nye bestemmelser Saksutredning Konklusjon Det er ikke merknader eller innsigelser til søknad om mindre endring av reguleringsplanen. Mindre endring av reguleringsplanen kan vedtas. Bakgrunn Grunneier i området er Åse Lene Blegeberg Eckhoff. Området ligger øst for Djupsjøen. Det er søkt om mindre endring av reguleringsplanen for området FF43 som ligger langt sør i planområdet. I gjeldende plan er det lagt opp til at det kun kan være en bruksenhet pr tomt. Dvs at et eventuelt anneks ikke kan seksjoneres. I områdene for fritidsbebyggelse er det tillatt med 300 kvm BYA på tuntomter og 200 kvm BYA på de resterende tomtene. I tillegg kommer 36 kvm til parkering. SIDE: 35

36 Sak 9/18 I området FF43 er det totalt 3 tomter og tillatt med 200 kvm pr. tomt og i tillegg 36 kvm BYA til parkering. Grunneier og hjemmelshaver ser nå at disse tomtene egner seg bedre for mindre enheter. Det er derfor ønskelig å bygge to bruksenheter pr tomt for senere å kunne seksjonere. Totalt bebygd areal ønskes ikke endret. Dersom en bygger to bruksheter pr. tomt, kommer det krav om mer parkering. Det vil si at 36 kvm av de 200 går med til parkering. Det blir da igjen 164 kvm BYA til fritidsboligene. Vurdering Markedet etterspør mindre og billigere enheter enn tidligere, og det er derfor også et godt argument for å endre bestemmelsene. Alle de tre tomtene er store. De utgjør totalt over 6 mål. På denne måten utnyttes arealet bedre. Det blir flere bruksenheter på det samme arealet. Mindre enheter er også lettere å plassere i terrenget uten å få store skjæringer og fyllinger. Administrasjonen er derfor positive til mindre endring av planen. De resterende delene av reguleringsbestemmelsene vil ikke endres. Det har ikke kommet merknader til endringen fra naboer. Fylkesmannen i Buskerud har ingen vesentlige merknader til endringen. De skriver at tomten ligger i den nedre delen av planområdet og øker ikke det bebygde preget. Endringen vil kunne øke ferdsel i området og ber kommunen vurdere sti og løypenettet i området. Det er ikke avmerket stier innenfor FF43, og ut i fra ortofoto kan en heller ikke se stier der. Ca. 100 meter nordvest for FF43 er det en liten parkeringsplass hvor skiløype starter og hvor det er stier i nærheten. Det er derfor et godt utgangspunkt for friluftsliv. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretagelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut i fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. FF43 er avsatt til bygging i gjeldende plan, så endringen av planen fører ikke til annen arealbruk av området. SIDE: 36

37 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 10/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 13579/17 Arkivnr.: GNR 140/6 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-18/10 GNR 140 BNR 6 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Frøvoldseter med planid Endringen består i at tomt 122 flyttes noen meter mot sørøst. Vedtaket betinges av at: - Møneretningen på fritidsboligen blir langsmed kotene. - Dersom det framkommer automatisk freda kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8.2. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg Oversiktskart Kart som viser ny plassering av tomt Situasjonskart som viser foreslått plassering av fritidsbolig på tomt Ortofoto som viser at området er skogkledd Enkel 3D modell Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon Forslag til mindre endring av reguleringsplan Frøvoldseter har vært på høring til naboer og Fylkesmannen i Buskerud. Naboene har ikke merknad, men Fylkesmannen i Buskerud fraråder endringen av hensyn til landskap og omkringliggende område. De mener det vil være i strid med regionale og nasjonale føringer for utbygging av fritidsboliger. Fylkesmannen har ikke innsigelse, og administrasjonen mener at ny plassering av tomta kan forsvares ut i fra at landskapsvirkningen på endringen vil bli liten. SIDE: 37

38 Sak 10/18 Bakgrunn Grunneier i området er Knut Båsen og utbygger er Gunbjørn Aasand. Området ligger ved Frøvoldseter med innkjøring fra Vestbygda i Eggedal. De ønsker å flytte byggeområdet for tomt 122 noen meter sørøst. Bygging på tomt 122 slik den ligger i dagens reguleringsplan vil føre til en del skjæring og fylling siden det er ganske bratt der. Det er flatere litt lenger sørøst, og vi har derfor mottatt en søknad om mindre endring av reguleringsplanen slik at byggeområdet/tomt 122 flyttes noen meter. Saken har vært på høring til de nærmeste naboene i området og til Fylkesmannen i Buskerud. Naboene har ikke merknad til endringen, men Fylkesmannen i Buskerud fraråder endringen av hensyn til landskap og omkringliggende områder. De ber kommunen vektlegge utbyggingsprinsippene og anbefalingene i T-1450 fritidsbebyggelse. De skriver videre at tomten er foreslått endret slik at en utbygging på toppen av høydedraget muliggjøres, og de viser til anbefalinger i kap 4.5 i T-1450 hvor topper og øverste høydedrag anbefales unngått. En flytting av tomten vil være i strid med de regionale og nasjonale føringene for utbygging av fritidsboliger. De ber kommunen utarbeide en 3D modell av ny plassering hvor det framgår hvorvidt plasseringen er ideell ut fra områdets beliggenhet og viktighet, dersom endringen allikevel er ønskelig. Vurdering Bygging på tomt 122 vil føre til store skjæringer og/eller fyllinger slik tomta ligger i gjeldende reguleringsplan. Det er betydelig flatere litt lenger sørøst i området. Tomta kommer i tilfelle høyere i terrenget, og det er dette Fylkesmannen er kritisk til. Veileder til planlegging av fritidsbebyggelse T sier at det er mål om å ta vare på mest mulig av landskap i og rundt hytteområdene. Dette oppnås ved å unngå topper og øverste høydedrag, snaufjell og områder med sparsom vegetasjon, bratte og jevne lisider og heller søke småkupert terreng. Vi ser at ny ønsket plassering av tomt 122 er øverst på høydedrag. Det er ei lang åsside med flere topper på omtrent samme høyde. Det ligger hytter på de andre høydene nordover, og vi mener at denne hytta ikke vil skille seg ut i fra de andre hyttene som allerede er bygd og at landskapsvirkningen derfor er minimal. De eksisterende hyttene er ikke godt synlig på avstand. På bildene under er hyttene nord for tomt 122. Bildene er tatt fra skiløypa som ligger vest for tomtene. SIDE: 38

39 Sak 10/18 Den nærmeste hytta for ny plassering av tomt 122, gnr 140/53, ligger på 837 moh. Hytta nord for denne igjen, gnr 140/57, ligger på 841 moh. Etter en flytting av tomt 122 vil høyeste punkt på denne tomta bli 840 moh. Det er laget en enkel modell for hvordan hyttene vil bli synlig fra området rundt med mål på hytte av samme type som er ønskelig å sette opp på tomt 122, se SIDE: 39

40 Sak 10/18 vedlegg. Modellen viser hvordan det vil se ut dersom det er snauhogget i området, noe som er svært usannsynlig. Grøntarealet er regulert til friluftsområde og i bestemmelsene står det at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad skal bevares. Åssida er skogkledd, og det er andre høyere topper på alle kanter. Toppen på Søtelifjell som ligger ca. 1,4 km unna i luftlinje, er f.eks. mer enn 220 meter høyere enn dette høydedraget. Vi mener at ei hytte på ny plassering ikke vil få silhuettvirkning både pga høyere topper i området rundt og fordi det er godt med vegetasjon i området. Dersom det hadde vært snaufjell ville situasjonen vært en annen. Ortofoto av området ligger med saken og viser at det er skogkledd i området. Foreslått plassering av hytte på tomt 122 er gjort i samråd med byggesaksbehandler for å unngå mye skjæring og fylling, og slik at den ikke legges på det aller høyeste området på tomta. Fasadene på bygg skal i følge bestemmelsene være av tjærede eller jordfargede trematerialer i mørke nyanser. Lyse farger godkjennes ikke. Disse bestemmelsene er også med på å minske sjansen for at bygg vil bli synlige på avstand. Kommunen ser at forslag til ny plassering av tomt er bedre for de som skal bygge hytte her. Solforhold og utsikt vil bli bedre på ny plassering, men i tillegg vil det kreve mindre terrenginngrep, mindre tilkjørte masser eller unngå høye murer / pilarer. Vi er også av den oppfatning at den ikke vil gi silhuettvirkning. Arealet avsatt til fritidsbolig i reguleringsplanen som ikke fradeles til fritidsbolig endres til friluftsformål på lik linje med arealet rundt dersom mindre endring vedtas. Som det framgår av bildene under, er det bra med vegetasjon rundt tomt 122 også. Administrasjonen kan ikke se at en fritidsbolig her vil ha stor innvirkning på landskapsbildet i området. SIDE: 40

41 Sak 10/18 I gjeldende reguleringsplan er tomt 122 ganske nærme skiløype. For de som går i skiløypa vil fritidsbolig på tomt 122 bli mindre synlig dersom tomta flyttes som omsøkt. NVE sine kart er sjekket, og det er ikke fare for snøskred, steinsprang eller jord og flomskred. Heller ikke flom. I forbindelse med reguleringsplanarbeiet ble det foretatt arkeologiske registreringer innenfor planområdet, og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2002 fastsetter mål for ivaretagelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket, og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. SIDE: 41