Kongelig på Bastøy. Kongelig på Bastøy

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer Kongelig på Bastøy Kongelig på Bastøy Les om: Senioravdelingen i Oslo fengsel Seniorprosjektet i kriminalomsorgen Dørum på tur Stavanger fengsel Rogaland friomsorgskontor Elektronisk samhandling i straffesakskjeden Utveksling til Danmark Det gode arbeidsmiljøet Fengselsbibliotek Samarbeidsavtale med Aetat Studie av personundersøkelser Soningskøen

2 2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no Kontaktutvalg: Organisasjonsseksjonen: Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen: Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 3/2002: 31. mai Utgivelsesplan 2002: Uke 8, 16, 24, 34, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: sekretær Merete Hauger tlf , faks Opplag: 4500 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Kronprinsparet sammen med biskop Sigurd Osberg på vei inn til jubileumsgudstjenesten. Under: fengselet på Bastøya sett fra kai Foto: Grethe R. Fodstad Nr årgang LEDER Mange av oss husker den forrige soningskøen den som preget etaten i flere år frem til Vi hadde vel håpet at vi skulle slippe å oppleve en ny soningskø, men nå er den her med alle sine ulike utfordringer. Den forsvinner ikke av seg selv dessverre. Det er vi i kriminalomsorgen som må peke på hvilke virkemidler som er mulige og nødvendige og det er vi som må gjennomføre virkemidlene innenfor de kriminalpolitiske og ressursmessige rammer som våre politiske oppdragsgivere gir oss. Vi har klart dette før når vi bare har fått realistiske handlingsrammer. Soningskøen er historien om en varslet krise. Helt fra 1994 har vi lagt frem prognoser som sa at vi rundt år 2000 ville ha behov for flere fengselsplasser ca Fremveksten av den nye køen begynte senhøstes 1999 og tilsvarer nå ca 300 plasser mer enn de 2900 vi har. Det synes som om vi har gjort en god jobb med prognosearbeidet vårt selv om vi ikke fullt ut hadde tatt høyde for økt produktivitet i politiet som følge av økt satsing på den delen av straffesakskjeden. Men dette viser også at det er vanskelig å få midler til å forberede situasjoner. Diskusjonen om ressurser tar først form når krisen er et faktum. Det er den alminnelige produksjonen foran oss i straffesakskjeden som overstiger den kapasiteten vi har. Dermed må virkemidlene logisk sett komme på noen av disse områdene: Øke fengselskapasiteten ved nybygg og ved utvidelser av eksisterende anstalter Ta unna større andel av straffedommene med andre straffealternativer enn fengsel, for eksempel promilleprogram og samfunnsstraff Dempe tilgangen av straffedommer ved å avkriminalisere Øke gjennomløpshastigheten ved å redusere straffeutmålingen eller ved å fremskynde løslatelsen Øke kapasitetsutnyttelsen ved å dublere Alle disse virkemiddelområdene har sin pris enten økonomisk eller kriminalpolitisk. Det blir en viktig diskusjon å ta for våre oppdragsgivere hvilken pris man er villig til å betale for å bli kvitt soningskøen. Og ved valg av virkemidler må vi huske på at etaten har to hovedmål: Vi skal både gjennomføre straffereaksjonene raskt og vi skal bidra til redusert tilbakefall. Vi kan ikke leve lenge med en soningskø og en mangel på varetektsplasser. Etaten taper troverdighet og kriminalitetsbekjempelsen taper kraft ved at tempoet i straffesakskjeden er for lavt. I tillegg går ekstremt høy kapasitetsutnyttelse helt klart ut over de rehabiliterende tiltakene også dette er tragisk for etaten og for kriminalitetsbekjempelsen. Vi har bygget opp en faglig standard i etaten på adferdspåvirkning, programmer, miljøarbeid, kontaktbetjent, kontrollordninger, etc og denne faglige delen bør videreutvikles, ikke bygges ned. Samtidig som vi har soningskøen som trusselbilde, skjer det mye positivt både i forhold til fagutvikling og i forhold til arbeidsmiljøfokusering. En side av det er knyttet til likestilling. Oppsummeringen fra likestillingsområdet i fjor viser at det nytter å satse. Vi må få til full likestilling i kriminalomsorgen både fordi det er viktig i forhold til faginnsatsen overfor de innsatte og fordi det er viktig i forhold til arbeidsmiljøet, jfr normalsamfunnet utenfor oss. I tillegg er likestilling et verdivalg vi har tatt. Det er flott å se at for eksempel Stavanger fengsel nå har god balanse i fengselsbetjentgruppen ved at det er 24 menn og 22 kvinner. Det er positivt å høre at de gamle diskusjonene om utrygghet når det er mange kvinner på vakt har forstummet og avgått ved en naturlig død. Virkeligheten har vel vist at dette var en fantasi. Nå er blant annet visitasjonsregelverket endret slik at vi kan dempe noen av de kjønnsbaserte diskusjonene på dette området. Det kommer helt sikkert til å gå bra. Det området vi er dårlige på, er å få jevn kjønnsbalanse på ledernivå der må vi bli bedre. Det krever ekstra innsats fra alle gode krefter å få frem kvinner i lederposisjon slik at vi etter hvert også på det område kan skrinlegge kunstige kjønnsdiskusjoner. Vi har mange kvalifiserte kvinner spørsmålet er om de vil frem og om systemet og kulturen slipper dem frem. DET SKAL VI KLARE! Vennlig hilsen Erik Lund-Isaksen A K T U E L T nr

3 Samarbeidsavtale mellom Aetat og kriminalomsorgen Torsdag 14. mars møttes arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen, Aetat og Erik Lund-Isaksen, sjef for Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning (KSF) på Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. Aetat og kriminalomsorgen inngikk en sentral samarbeidsavtale. Av rådgiverne Vigdis Endal og Rune Fjeld, Kriminalomsorgsavdelingen Bredtveit Bredtveit var et naturlig sted å velge for underskriving av avtalen. De er kommet langt i et systematisk samarbeid med Aetat. De viste oss i praksis hvor viktig dette samarbeidet er. De innsatte fortalte om sine erfaringer, der datakursene var svært nyttig. Dette ville øke deres forutsetninger både for å få og beholde jobb i framtida. Direktør Dan Strømme, Bredtveit orienterte også om andre tiltak som Aetat gjennomfører der innsatte følges opp etter løslatelsen. Han fortalte om positive erfaringer med dette. Bakgrunn Ny Start har gitt nyttige erfaringer i samarbeidet mellom etatene. Disse brukes til å videreutvikle arbeidet. Vi skal bli enda mer systematiske, og vi skal nå flere med bistand til å få eller beholde arbeid. Målet med et systematisk samarbeid er å samordne innsatsen overfor den enkelte domfelte og innsatte, og utnytte etatenes ressurser best mulig. Straffegjennomføringsloven 4 fastslår vårt ansvar for forvaltningssamarbeid. Dette er vår bakgrunn for avtalen, sammen med prinsippet om at domfelte i utgangspunktet har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig. Aetat har sine føringer bla. gjennom Rundskriv H- 28/97, som gir retningslinjer for bistand til personer som trenger en samordnet innsats fra flere etater. Tydelig ansvar I samarbeid må det være tydelig hvem som har ansvar for hva. Aetat går inn med sin innsats, og vi skal legge til rette. Den sentrale avtalen konkretiserer dette. Avtalen slår også fast at KSF og Aetat Arbeidsdirektoratet oppretter et kontaktutvalg, som sentralt skal følge opp samarbeidet. Det legges også opp til at regionalt/ fylkesnivå inngår sine avtaler. Regionalt nivå Et systematisk samarbeid krever at alle nivå i organisasjonene er med. Ulike etater har ulik organisering, noe som vises mest på regionalt nivå. Aetat har Aetat fylke som sitt mellomledd. Det betyr at for eksempel region nord har fem fylker å forholde seg til i samarbeidet. Dette er en stor utfordring. KSF vil så snart det er praktisk mulig, arrangere et dagsmøte der regionalt nivå og fylkesnivå i Aetat møtes. Vi vil Foto: Østlandssendingen legge til rette for inngåelse av regionale/ fylkesvise avtaler. Disse avtalene vil være mer konkrete, og dette nivået vil også se på behovet på lokalt nivå blant annet hvor det vil være aktuelt med lokale avtaler. Vertskap Kriminalomsorgen er vertskap for de tiltak som iverksettes, spesielt når det gjelder innsatte. Den del av vårt ansvar er derfor koordinering av de ulike tjenester samarbeidende etater utfører overfor domfelte og varetektsinnsatte. JD/ KSF vil videreutvikle samarbeidet også med andre etater. 3 Kriminalomsorgens personalhåndbok Det er under arbeid en personalhåndbok for kriminalomsorgen. Et arbeidsutkast i papirversjon er sendt regionene og KRUS, KITT, NFF og KY. Dermed kan man allerede nå få hjelp av det som er klart, fortrinnsvis avtale- og regelverket. Etter hvert kan håndboken bygges ut slik at vi også tar med materiale som har betydning for tolkningen og forståelsen av de ulike bestemmelsene. Personalhåndboken vil bli tilgjengelig på kriminalomsorgens Intranett og bli jevnlig ajourført. Vi tar for tiden ikke sikte på å distribuere en egen papirutgave av håndboken. Finner du feil, kontakt underdirektørtorkell Roar Hoel, Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, telefon , telefaks eller e-post torkell-roar.hoel@jd.dep.no.

4 Ny vår fra grasrota Senioravdeling i Oslo fengsel 4 - Dette er et positivt tiltak hvor godt voksne og erfarne betjenter kan få bruke sin kompetanse, sier en ivrig inspektør Ole Siversten ved avdeling A i Oslo fengsel. Under seg har han syv avdelingsledere. Senioravdelingen med plass til 20 innsatte ledes av førstebetjent Per Gjersø på 51 år. De 11 betjentene ved avdelingen har en gjennomsnittsalder på 55 år. De som søkte seg til avdelingen ble rangert ut fra summen av tjenestetid i kriminalomsorgen og alder. Undertegnede med en sum på 72 ville for eksempel ha blitt rangert midt i søkerbunken om utdannelsen hadde bestått av fengselsskolen. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Avdelingen forberedes Mange tjenestemenn i kriminalomsorgen blir uføretrygdet eller går av på grunn av arbeidsmiljøet før oppnådd pensjonsalder. Oslo fengsel ønsket å bli bedre på å nyttiggjøre seg eldre arbeidstakeres kunnskap, erfaring og faglige innsikt. Man ville lage gode arbeidsvilkår og rammebetingelser for tjenestemennene slik at de opplevde seg verdsatt og ivaretatt og slik at de kunne stå løpet ut i arbeidslivet. Ledelsen i fengselet ved inspektør Ole Sivertsen nedsatte i november 2000 en arbeidsgruppe. Leder for den var førstebetjent/avdelingsleder Per Gjersøe. Han fikk med seg tre kvinnelige og tre mannlige fengselsbetjenter med fra 32 til 18 års tjeneste i kriminalomsorgen bak seg og en gjennomsnittsalder på 52 år. frem forslag om å opprette en senioravdeling. Hovedhensikten var å gi seniormedarbeiderne, de fra 45 år og eldre, anledning til å bruke sin erfaring, kunnskap om fengselsdrift og håndtering av innsatte til beste for et noe eldre klientell og samtidig å gi dem en tjenestesituasjon som er litt mindre stressende enn det som kan oppnås på en ordinær fangeavdeling. Fangebefolkningen burde bestå av modne/ eldre, stabile og ikke utagerende personer som ikke bærer preg av å være for rusbelastede. Innsatte med lengre dommer skal prioriteres. Fellesarealene skulle pusses noe opp og det skulle etableres kjøkkendel slik at de innsattekunne trene på å lage noe mat selv slik det er i boenhetene i de nyere anstaltene. Forslaget ble bifalt med ett unntak. Å redusere antall innsatte fra 20 til 15 lot seg ikke gjennomføre, det skulle fortsatt være 20 innsatte ved avdelingen. 24 av de 25 seniormedarbeiderne på avdeling A kunne tenke seg å arbeide på senioravdeling som skulle ha 11 betjenter. Bedriftshelsetjenesten støtter Bedriftslegen kommenterte planene om en senioravdeling slik: Med økende alder er det påvist at det er den sosiale og den problemløsende kompetansen som forbedres. I noen yrker, inklusive fengselsansatte, er det en fordel å ha en del erfaring for å mestre oppgaven godt. Fengselsvesenet er tjent med erfarne medarbeidere som har kunnskap om bedriftens mål, formelle og uformelle strukturer samt kjennskap til etatens historikk. Gruppen brukte kort tid i tenkeboksen. Alt i januar 2001 la den Inspektør Ole Sivertsen til høyre og førstebetjent Per Gjersøe som leder senioravdelingen

5 Iverksetting Seniorer er raske og handlekraftige. Et par måneders utredningsfase, så godkjenning, oppussing sterkt preget av dugnadsånd og samarbeid og dermed klar til start. Sivertsen og Gjersøe er overbevisende entusiastiske der de forteller om opplegget. De understreker at dette ikke er en avdeling for bortplassering av utbrente betjenter. Det er motsatt - her tilføres man gnist og energi ved at man får brukt erfaringen, men slipper hele tiden å lære opp nye unge og man slipper å forholde seg til de yngste kriminelle. Dermed blir det noe lavere tempo på avdelingen og det trives både de ansatte seniorene og de godt erfarne innsatte med. Arbeidet med innsatte skal være planmessig og ha et innhold som samsvarer med den soningsdømtes forutsetninger og kriminalomsorgens målsettinger. Erfaringen viser at mange tunge kriminelle er ressurssterke. Turnus De 11 ansatte ved avdelingen, herav 4 kvinner har løst turnusproblemtikken ved å ta individuelle hensyn seg imellom. Og kabalen går opp. Alle går i turnus, men får komme med sine ønsker slik at de slipper å jobbe på kvelder med fast privat program for eksempel. Ingen av dem går mer enn 4 netter på en 9-ukers turnus. Dermed fungerer også kontaktbetjentordningen veldig godt. Karriereplanlegging - Jeg kunne selv tenke meg å avslutte arbeidslivet som betjent på denne avdelingen, sier jyplingen Ole Sivertsen på 45 som fremhever at det er viktig å ikke nedvurdere arbeidet med de innsatte. Og karriereplanlegging, muligheten for at ledere kan kan søke seg tilbake til betjentrollen er interessant, mener han. Sivertsen og Gjersø understreker at når man får yte så trives man. Trivsel i avdelingen Ute i avdelingen er det nymalt, fargerike gardiner, blomster og fristende kjøkkendel. Der er noen karer ivrig opptatt med å håndtere panner og råvarer med stor sikkert. For tiden får Oslo fengsel brakt mat fra Ullevål sykehus som har standard porsjoner som tydeligvis ikke metter disse kraftkarene. Ellers var åpne dører, samspill og god atmosfære det som preget avdelingen. På vakt denne formiddagen er betjent Anne Kristin Gjone, 50 år og 12 år i etaten, Dan Holcman, 50 år og 25 år i etaten og Rune Hasselblad tidligere førstebetjent, 58 år og 10 år i etaten i Norge og 19 år i fengselsvesenet i Sverige. At arbeidsgiver bryr seg, tar arbeidsstokken på alvor er en viktig signaleffekt, sier de og er veldig fornøyde med arbeidsforholdene og kariereutviklingen. Jeg forstår dem dit hen at enkelte ikke var helt fornøyd med arbeidssituasjonen slik den var tidligere. De fremhever entusiastisk at de stortrives. Spesielt er de fornøyd med stabiliteten i arbeidsmiljøet. De blir godt kjent med hverandre, de har lang erfaring som gir godt grunnlag for skjønnsutøvelsen, de opplever å få gjort en god jobb. De synes det er viktig at betjentene er trygge på hverandre og handler forutsigbart for de innsatte. At de etter hvert kan få brukt mer av sine interesser og hobbyer ved å sette større fokus på målrettet fritid hos de innsatte ser de som en fordel for begge parter. Det er en fin stemning på avdelingen, en god kultur, fremhever de. Åpenhet og erfaringsutveksling Mange har kontaktet denne landets første senioravdelingen før å lære av erfaringene som er gjort. I tillegg følges arbeidet ved avdelingen løpende av en hovedfagstudent i sosiologi. Denne positive oppmerksomheten er meget vel fortjent. Senioravdelingen er et ypperlig eksempel på et velfundert faglig tiltak med utspring i grasrota. 5 Ute i senioravdelingen, Rune Hasselblad, Anne Kristin Gjone og Dan Holcman som til sammen har 66 års erfaring i kriminalomsorgen

6 I forrige ugave av Akltuelt for kriminalomsorgen presenterte vi organisering, metoder og mål for seniorprosjektet. Prosjektleder Hugo Smith-Meyer redegjør for hvor langt man er kommet nå. Seniorprosjektet i Kriminalomsorgen 6 Seniorprosjektet har gjennomført kartleggingen og resultatene er drøftet i styringsgruppen og referansegruppen. Prosjektet er også presentert på konferanse i AAD sammen med de øvrige fire statsprosjektene. Kartleggingen viser de ansattes oppfatninger av kilder til belastninger i jobben, forskjeller mellom den organisasjonskulturen de har og slik de gjerne skulle sett at den var, samt innsatsfelter og tiltaksområder de ansatte anser for viktige i et seniorpolitisk perspektiv. Resultatene indikerer at skiftarbeid, både hva angår nattskiftene og helgeskiftene er en vesentlig belastningsfaktor for de som går i turnus. Dessuten rapporteres det om en del belastninger knyttet til forholdet eldre betjent yngre innsatt. Kulturforskjeller og væremåte blir så stor for enkelte at det gir ekstra slitasje. Ut over dette rapporteres det om noe ulike belastninger for de ulike rollekategoriene - skulder/nakkeplager og datatrøbbel for de merkantile, beslutningspress og rettferdighetsavveininger for ledere, klientuteblivelser og reisevirksomhet for friomsorgens ansatte og mangelfull informasjon for verksbetjenter. På spørsmål om hvilke forhold som kunne bedres, ble det fremhevet utvikling av oppgavetyper og betoning av det ønskelige med dagstillinger og reduserte stillinger. Det var også tilstrekkelig mange som fremhevet ulike sider av ledelsesfunksjoner til at det er riktig å fremheve at ledelsesutvikling må anses som et viktig forbedringsområde. Utprøvingsområder Kommunikasjon Analysen av belastninger indikerer at mangel på kommunikasjon i organisasjonen er en viktig faktor å gjøre noe med. Kulturanalysen forteller at folk ønsker en kultur hvor sannhet og redelighet blir oppmuntret, som vist ved ærlighet, åpen kommunikasjon og åpenhet. Kulturanalysen viser også at spesielt yngre medarbeidere ser flere potensielt begrensende verdier i kulturen. Da det jo er de yngre som etterhvert blir eldre, er dette viktige momenter å fokusere. Dette er tematikk som henleder oppmerksomheten mot ferdighetstrening for ledere, lederutvikling, kollegaveiledning, samt mot lederes ansvar for tilrettelegging av informasjonsrutiner og informasjonslogistikk. Teamutvikling er også tiltak som vil kunne ha positiv innvirkning på dette området og det samme kan sosiale sammenkomster ha. Tillit og respekt De ønskede kulturverdiene tillit og respekt reflekterer ønske om å bli verdsatt og stolt på. Analysen av belastninger viser at mangel på sosial støtte, mangel på innflytelse og medbestemmelse, mangel på kollegial/faglig støtte og å føle seg undervurdert er kritiske negative elementer. Kollegastøtte som en variant av kollega som lytter kan være et mulig tiltak for forbedring av slike opplevde belastninger. Benyttelse av seniorer som ressurs i opplæring/veiledning er også et interessant tiltak i et slikt perspektiv. Varianter av fadderordninger kan eventuelt utprøves. Dessuten indikerer også disse elementene at lederutvikling og høyning av kompetanse i ledelse vil være betydningsfullt. Konfliktløsning og samarbeid Forekomst av konflikter/intern rivalisering,og av mangelfull/dårlig ledelse,forteller at kulturanalysens fokusering på verdiene konfliktløsning og samarbeid er begrunnet i et opplevd behov for å fokusere på forbedring av arbeidsrelasjoner. Kulturanalysen viser at medarbeiderne i sterk grad vektlegger relasjoner. Det er også relasjoner de arbeider med i sitt daglige virke. Derfor blir det ekstra viktig at organisasjonen tar tak i det som måtte forefinnes av konflikter, samt hever sine lederes ferdigheter i å håndtere slike situasjoner. Helse At folk ønsker at organisasjonen skal gi oppmerksomhet til medarbeideres helse, viser seg også ved fremhevingen av støtte til fysisk trening,og av helsetjeneste å gå til fra de eldre medarbeidernes side. Sentrale tiltak vil være direkte støtte til fysisk trening basert på opplegg som innebærer at de som mottar støtten ikke blir personbeskattet av den. Det er også tenkelig at det vil være et gunstig tiltak å kjøpe en annen variant av bedriftshelsetjeneste for seniorene enn for de yngre, eventuelt mer fleksibel helsetjeneste service til medarbeiderne. Pilotprosjekter I første omgang tar prosjektet sikte på å iverksette tiltak som har forankring i momenter som fremkom i kartleggingen og som kan prøves ut i Region nord i løpet av første halvår. Det vil bli gjennomført evaluering av tiltakene, og erfaringene vil bli tatt med i vurderingene som kommer i prosjektets sluttrapport til høsten. Styringsgruppen har vedtatt å utprøve flere tiltak i løpet av første halvår: I. Kurs for seniormedarbeidere. KRUS inviteres til å utarbeide et opplegg. Aktuelt kurssted vil være Tromsø med deltakere både fra Tromsø fengsel og fra Troms friomsorgskontor. II. Fysisk trening. Opplegget utprøves ved Trondheim fengsel og Sør- Trøndelag friomsorgskontor. Opplegget har to delelementer. - Alle seniorer ved Trondheim fengsel blir forespurt om tilpasset treningsopplegg. - Det blir gitt tilbud om kort til treningssenter som også gir tilgang til svømmehall. III. Kollegastøtteordning. Forsøket etableres ved Bodø fengsel. IV. Individuell helsekartlegging. Samtlige seniorer ved Vadsø fengsel får tilbud om en helsekartlegging. Hver enkelt får sin egen helseprofil som gir indikasjoner for individuelle tiltak.

7 Historisk tilbakeblikk på Bastøy Basert på talen Erik Såheim, pt i permisjon fra stilling som direktør ved fengselet, holdt i anledning kronprinsparets besøk. Deres kongelige høyheter Kjære øvrige gjester Det finnes fylker med mer dramatisk natur enn vi finner i Vestfold, men fylket og dets natur har en frodighet og varme som betar oss. Vi er midt i et rikt kulturlandskap. De eldste tettsteder og bysamfunn finner vi her. Rike gravfunn vitner om at mang en stormann har hatt sete i dette fylket. Men det finnes unntak fra dette helhetsinntrykket. Bastøy betegnet som Oslofjordens perle, er bedre kjent som Djeveløya i Oslofjorden. Det er skrevet mye om Bastøy, men forsket lite. Det kan neppe herske tvil om at mange hadde det vondt på Bastøy. Det er også dokumentert at enkelte ansatte brukte metoder i sitt oppdragelsesarbeid som må karakteriseres som overgrep. Men det er samtidig viktig å være oppmerksom på at til tross for personlige beretninger og rapporter vet vi så alt for lite om dagliglivet på Bastøy. Ikke alle lærere var sadister og overgripere.vi vet at det også fantes velmenende og varmhjertete ansatte. Ikke alle elever tok varig skade av oppholdet. Noen gikk det bra med senere i livet. Uten et solid kunnskapsgrunnlag skal vi være forsiktig med å felle en definitiv og unyansert dom over alt og alle. Kanskje jeg skal tilføye at også i dag er praktisk barnevernsarbeid og kriminalomsorg forbundet med etiske dilemmaer og metodisk usikkerhet. Vergerådsloven av 6. juni 1896 blir det legale og faglige fundament for det som senere skulle bli kjent som skolehjemsordningen. Bastøy var selve juvelen i denne ordningen. Bastøy var et strengt skolehjem. Hit kom bl.a. de som hadde forsøkt rømme eller på annen måte forbrutt seg mot regelverket på de øvrige institusjonene. Skolehjemmet på Bastøy ble offisielt innviet av statsråd Wexelsen 15. september Det var det eneste av skolehjemmene som var planlagt og bygget for formålet. For gutter det i alt syv institusjoner;toftes gave, Ulfsnesøy, Lindøy og Falstad var opprettet før Vergerådsordningen ble innført. Våk skolehjem ble opprettet i 1910 og Buskerud skole i Det har blitt anslått at ca gutter passerte gjennom ordningen fram til den ble avviklet. Motivene som lå til grunn for vergerådsloven var sammensatte. Det har blitt sagt at loven forente skolefolks behov for å skille ut uønskede elever, juristenes ønske om å undergi barn og ungdom en nødvendig særbehandling i strafferettspleien og fengselsfolks ønske om å få barnegråten ut av fengslene. Innledningsvis var den nedre aldersgrense for plassering i skolehjemmet 8 år - den øvre 16 år. Begrunnelsen for plasseringen kunne være barnets egne handlinger. Det kunne være småkriminalitet, skoleskulk eller usedelighet av ulikt slag. Men ofte var også begrunnelsen foreldrenes lastefullhet eller «sædlige forkommenhet», som det var formulert i loven. Ikke sjelden var det en enslig mor som måtte stå til rette i vergerådet. Kampen for å overleve å skaffe barneflokken nødvendig utkomme var hard for mange i dette landet for et lite hundreår tilbake. Men hardest var den nok for de mange kvinner som kjempet alene. Det hendte nok at enkelte i livskampen overtrådte de rådende moralnormer. Fordømmelsen uteble ikke. Et opphold på Bastøy for eldstegutten kunne ble resultatet. De første gutter kom til Bastøy i oktober Det var plass til 150 gutter fordelt på 5 «hjem». Skolehjemmet hadde ikke vært lenge i drift før kritikken kom - fra ulikt hold. Enkelte mente at elevene ble forvent. En stortingsrepresentant uttalt frykt for at bygningene på Bastøy skulle se så innbydende ut at barn i Holmestrand skal gjøre sitt beste for å komme dit. Hvorfor Hortensbarn ble holdt utenfor debatten i Stortinget skal være usagt. Formodentlig var det for å demme opp for kritikken av statsråd Wexelsen få år etter åpningen understreket at det skulle ikke føres noe slaraffenliv i skolehjemmet: «Guttene skulle være under strengt tilsyn, få en jevn og tarvelig kost, settes i hardt arbeid og gis den skoleundervisning som folkeskolen skulle gi.» Men kritikken kom snart fra annet hold. I 1907 utga Mikael Stolpe en bok med tittelen «Under loven». Mikael Stolpe var pseudonym for Bjørn Evjen som hadde vært lærer og husfar ved Bastøy. Avsløringene rystet opinionen, og uttrykket «torturanstalter» ble brukt. Det ble innledet etterforskning, pressen engasjerte seg sterkt og stortingsdebattene var lange og mange. I 1908 ble det nedsatt en skolehjemskomité. Det var særlig de store skolehjemmenes omdømme som ble svekket, og elevtallet ved Bastøy og Toftes gave sank til det halve for noen tid. Allerede i 1915 ble Bastøy rammet av en ny stor skandale. Avisene kun den 21. mai 1915 melde om «Krig på Bastøy, 200 soldater, torpedobåter og fly satt inn mot Bastøygutter.» Guttene hadde gjort opprør og forsvarsmakten måtte mobiliseres i kampen mot småvokste opprørere utstyrt med stokker og høygafler. Ny debatt og nye kommisjoner fulgte. Enden på alle debatter og utredninger ble imidlertid at lite ble endret. Bruken av de mest brutale straffemetodene ble redusert, men for øvrig fortsatt driften omtrent i samme form på 20- og 30-tallet. Etter krigen fulgte mer kritikk, men også år med reformer og forsøk på å tilpasse ordningen til en tid med nye frihets- og oppdragelses idealer. På 60-tallet ble det etterhvert stadig klarere at skolehjemsordningen ikke var til å redde. Driften på Bastøy opphørte i Så fulgte en tiårsperiode hvor Bastøy fungerte som vernehjem for alkoholikere. Fra 1984 ble så øya tatt i bruk til fengselsformål. Jeg tror jeg tør hevde at det har blitt et godt fengsel både for innsatte og ansatte. Kjære kronprinspar: På en dag som denne skulle jeg så gjerne krydret en kort beretning som denne med noen humørfylte og oppmuntrende anekdoter fra livet på skolehjemmet. Disse finnes nok, men er neppe mange. Derfor blir en markering som dette mer til ettertanke enn til oppmuntring. La meg få avslutte med et synspunkt fra en kjent statsmann.winston Churchill var i sine yngre dager Home secretary - justisminister er vel det nærmeste vi kommer på norsk. Churchill var en liberal minister som gjorde mye for å reformere fengselsvesenet i England. I en berømt tale i Parlamentet - jeg tror det var i uttalte han : The mood and temper of the public in regard to the treatment of crime and criminals is one of the most unfailing tests of civilisation of a country. På et prosaisk og tilpasset norsk kan dette kanskje lyde: Den beste test på en nasjons egenart og kvalitet er den måten den behandler sine sosiale avvikere. Historien om Bastøy og skolehjemmene er ikke bare en historie om gutter. Den er vel så mye en historie om en nasjon og noen av dets verdier. Kjære kronprinspar: Ikke minst satt opp mot et slikt bakteppe er det vi setter så usigelig stor pris på at nettopp dere viser Bastøy og skolehjemmene slik oppmerksomhet. Dere følger de beste tradisjoner hos det norske kongehus. På vegne av de som i sin tid hårdhendt ble satt utenfor samfunnet vil jeg takke for at også de har fått kronprinsparets oppmerksomhet. 7

8 Ny organisering av Rogaland friomsorgskontor Kontorsjef Jorunn Molvær intervjuet av nestleder Brigt Mæland 8 - Hva var bakgrunnen for sammenslåing av underkontoret i Sandnes og hovedkontoret i Sandnes? Underkontoret i Sandnes ble etablert i Det var i en tid hvor det lå litt i luften å opprette underkontorer. Den geografiske avstanden mellom Stavanger og Sandnes er meget kort. Hovedbegrunnelsen for å legge ned underkontoret i Sandnes var vel en erkjennelse av at oppgavemengden er økende, noe som ikke gjelder tilsvarende for ressurstilførselen til etaten.vi mente det ville ligge en rasjonaliseringsgevinst på sikt i dette. Andre vesentlige momenter som ble vektlagt som positivt i denne prosessen var et større faglig miljø for de som arbeidet ved underkontoret på Sandnes. Kontoret i Stavanger hadde holdt Kontorsjef Jorunn Molvær flankert av nestleder Brigt Meland til høyre og underkontorleder Jan Kvalevaag til i de samme lokalene siden Disse var etter hvert blitt både for små og uhensiktsmessige.vi brukte lang tid på å utrede både positive og negative konsekvenser ved sammenslåingen av kontorene. Da det ble bestemt at vi skulle gjennomføre denne omfattende prosessen måtte vi også bruke lang tid på å forberede sammenslåingen på en hel rekke forskjellige områder. Dette har i seg selv vært både spennende, lærerikt og også meget arbeidskrevende.vi flyttet inn i nye kontorlokaler første oktober i Jeg er ikke i tvilom at det grundige forarbeidet vi har gjort er en medvirkende årsak til at nedlegging og sammenslåing har gått rimelig smertefritt, sier kontorsjefen. Mye faglig virksomhet å fortelle statsråd med følge om. Etterpå hadde de ansatte avslappende skalkefest -Hvordan fungerer det nye kontoret i Stavanger? Vi hadde mulighet for å samarbeide med arkitekt om hvordan vi ønsket disse 609 kvadratmeter kontorlokaler innredet. Det er 14 stillinger ved kontoret, så det går mange kvadratmeter til kontorer. I tillegg har vi fått to små og ett stort møterom samt et stort spiserom.vi er godt fornøyd med de nye lokalene. Hensiktsmessige og fine lokaler har mye å bety for trivsel på jobben. Jeg tror vi alle er ganske stolte av de nye lokalene våre. Jeg har også inntrykk av at de ansatte trives med å arbeide her.vi legger vekt på å ha et godt arbeidsmiljø, understreker Jorun Molvær.

9 - Hvilke utfordringer står dere overfor - på kort og på lang sikt? Utfordringene i dag er å få etablert arbeidet med samfunnsstraffen på en god måte. Informasjon til samarbeidspartnere er meget viktig. Jeg har inntrykk av at det er mye usikkerhet når det gjelder denne straffereaksjonen på mange nivåer. Det er videre en utfordring sikre en god gjennomføring av samfunnsstraffen, og å ha et tilstrekkelig antall gode oppdragsgivere for samfunnsnyttig tjeneste. Hos oss har vi siden begynnelsen av 1990 tallet drevet med grupper i forbindelse med samfunnstjenesten. Dette er ordninger vi opprettholder i forbindelse med samfunnsnyttig tjeneste. Vi arbeider nå både i Stavanger og i Haugesund med å opprette nye grupper. Vi har svært gode erfaringer med dette både fra samarbeid med Stavanger kommune og med Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland. Når det gjelder programvirksomhet har vi programmer som er tenkt benyttet som tiltak nå. Imidlertid er det viktig å gjøre seg noen erfaringer med ordningen og vurdere behov for å etablere andre programtilbud. Dette er et arbeid vi allerede er i gang med, og vil bruke inneværende år til å gjøre oss disse erfaringene og få flere programtilbud på plass. Det er også viktig å videreutvikle faglig kompetanse hos alle ansatte i arbeidet med gjennomføringen av straffen.vi ønsker å benytte oss av KRUS sitt tilbud om systemisk arbeid for hele fylkesenheten, og har konkrete planer om å ta denne metoden i bruk. Samfunnsstraffen krever også et bredt tverretatelig samarbeid. Det er viktig å informere våre samarbeidspartnere om samfunnsstraffen og legge til rette for at det gode samarbeidet som allerede er etablert kan opprettholdes også i forbindelse med denne ordningen. Arbeidet med forvaringsdømte vil også by på nye utfordringer. Det samme gjelder de som løslates fra fengsel med meldeplikt for friomsorgen. Jeg tenker da særlig på de med kort tid igjen til endt tid. Her er det viktig å få til et godt samarbeid med fengslene også i arbeidet med framtidsplaner. Det er positivt at samfunnsstraffen skal følges nøye opp med evaluering. Det blir viktig å etablere gode interne rutiner for å kvalitetssikre arbeidet lokalt. Det er viktig at det etableres en ensartet praksis på landsbasis.vi er inne i ei tid med en hel rekke utfordringer på mange områder. Det er arbeidskrevende, men også utfordrende og spennende. Det er mye nytt å sette seg inn i, og nye rutiner skal etableres. - Hvilke fordeler har den nye straffegjennomføringsloven? Jeg ser det som svært positivt at loven fokuserer på det faglige innholdet i straffegjennomføringen. Før har kritikken fra ytre etat ofte gått på at Justisdepartementet kun har ønsket å måle kvantitet. Nå vil vi bli målt på kvalitet. Det er selvsagt utfordrende, men også positivt å bli målt på kvalitet når det gjelder faglig innhold. Når vi setter sammen gjennomføringsplanen skal vi tenke både på hvilke tiltak domfelte vil kunne være i stand til å gjennomføre, og på hvilke tiltak som vil ha en kriminalitetsforebyggende effekt. For å klare dette på en god måte er det en forutsetning at det tverretatlige samarbeidet fungerer godt i praksis. Gjennomføring av samfunnsstraffen vil være ressurskrevende for friomsorgen. Dette har gått som en rød tråd gjennom både stortingsmeldingen og odelstingsproposisjonen uten at vi har fått tilført flere ressurser av den grunn. Som jeg har sagt tidligere, blir dette et prøveår. Dersom vi får like mange dommer på samfunnsstraff som vi har hatt på betinget dom og samfunnstjeneste, vil vi komme opp mot 200 dommer. Det vil bli en formidabel utfordring med det mannskapet vi har i dag. Det blir spennende å se hvor mange dommer vi får i år, og hvem som dømmes til samfunnsstraff. - Hvordan samarbeider dere med de øvrige etatene i straffesakskjeden? Vi har over tid hatt et meget godt samarbeid med de tre fengslene som ligger nærmest Åna fengsel, Stavanger fengsel og Haugesund fengsel. Videre har vi et godt samarbeid med påtalemyndigheten. Det er etablert rådgivningsgruppe for samfunnsstraffen hvor både domstolen, statsadvokatembetet og politiet er representert i tillegg til Region sørvest. Representanter for rådgivningsgruppen samarbeider nå om informasjonsopplegg til politi og lensmannskontorer. - Hvordan ser du på samarbeidet internt i region sørvest? Jeg synes vi har en god dialog og et godt arbeidsklima. Samarbeidet med regionkontoret i Sandnes er meget bra. Vi får raske tilbakemeldinger på spørsmålene vi har. Regionledelsen har lagt vekt på å etablere et godt samarbeidsklima mellom lederne i regionen. Jeg synes det er viktig å opprettholde et faglig fellesskap mellom kontorsjefene i friomsorgen. Det er veldig mange praktiske ting vi har behov for å drøfte oss imellom. Særlig er behovet stort når så mange ting er i endring. Som nevnt har vi over tid hatt et meget godt samarbeid med fengslene i Rogaland. Vi har faste møter med Aetat hvor representanter for Stavanger fengsel og Auklend overgangsbolig deltar. Vi holder også på med et samarbeidsprosjekt med Åna fengsel hvor vi ønsker å gjøre oss noen praktiske erfaringer med samarbeid i forbindelse med framtidsplaner. Slike prosjekter er spennende. 9 Fakta om Rogaland friomsorgskontor: 20 stillingshjemler: 1 kontorsjef, 1 nestleder 8 førstekonsulenter, 1merkantil konsulent 1 førstesekretær, 2 halve sekretærstillinger. Hovedkontor i Verksgata 46, Stavanger med 14 stillinger Underkontor i Skåregt. 127, Haugesund med 6 stillinger Deltatt i promilleprogram siden prøveordningen startet i 1996 Samfunnstjeneste i gruppe og enkeltvis Det ble iverksatt 306 klientsaker i De to første dommer på samfunnsstraff avsagt 5. og 6. mars 2002, på hhv 45 timer og på 120 timer

10 Seminar for friomsorgsansatte, regionansatte og samarbeidspartnere innen påtalemyndighet og domstoler Samfunnsstraffen en utfordring 10 Av seniorrådgiver Arne Nilsen, Kriminalomsorgsavdelingen 20. mars 2002 arrangerte KRUS seminar om samfunnsstraff. På tross av at invitasjonen ble gitt på kort varsel, var det omkring 130 personer som takket ja og dermed var deltakelsen nesten på høyde med Faget i fokus samlingene. Det var spesielt inspirerende å registrere at det var god representasjon fra både påtalemyndighet og domstolene. Advokatfullmektig Rita Kilvær, tidligere rådgiver i Region sør og medlem av Den sentrale rådgivningsgruppen for samfunnsstraffen, foreleste om samfunnsstraffen med utgangspunkt i lov, forskrifter og retningslinjer. Assisterende direktør Jan Erik Sandlie fra Region øst hadde innlegg om friomsorgens behov for komposisjonskompetanse, dvs. faglig kompetanse og begrunnelse for innholdet i samfunnsstraffen. Han pekte også på de ressursbehov som kommer til syne i friomsorgen hvis etaten skal klare å gjennomføre samfunnsstraffen på en effektiv og kvalitativ god måte. Leder for Kif-skolen i Steinkjer, Gudrun Halvorsen, fortalte hvordan forvaltningssamarbeid i praksis er mer enn møter, og understreket behovet for god dialog og evne til samarbeid på tvers av ansvarsområder. Samfunnsstraffen forutsetter at friomsorgen lykkes med å involvere andre, både offentlige og private samarbeidspartnere, hvis ordningen skal bli den straffereaksjon som det er lagt opp til. Kontorsjef ved friomsorgen i Rogaland, Jorunn Molvær, som også medlem i den sentrale rådgivningsgruppen, snakket om hvordan den enkelte friomsorgsenhet bør planlegge og organisere arbeidet for å sikre en god, faglig og solid etablering av samfunnsstraffen. Undertegnede holdt innlegg om friomsorgens identitet som straffegjennomføringsetat. Det var mange spørsmål og kommentarer, både fra kriminalomsorgens ansatte, påtalejurister og dommere. Dette kan tolkes som engasjement, spenning og forventning til samfunnsstraffen. Jeg tror samlingen kan ha betydning for implementering av ordningen. Spesielt tror jeg at de uformelle samtaler og kontakt som ble etablert mellom kriminalomsorgens ansatte og deltakere fra påtaleenhet og domstol, vil kunne bidra til et bedre samarbeid. Når kriminalomsorgen står ovenfor en så betydelig utfordring som samfunnsstraffen representerer, er det viktig å forsøke og sikre seg at samarbeid og dialog med øvrige ledd i strafferettskjeden ikke baserer seg på for mange ulike oppfatninger av hverandres rolle og kompetanse. Erfaring lærer oss at noe er slik eller slik - men ikke at det kan være annerledes. Det som kompliserer, er ikke hva vi ikke vet, men det vi vet,men som ikke er slik! Nytt storfengsel legges til Halden Det nye fengslet i Østfold skal ligge i Halden, nærmere bestemt på Torpum. Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 "Om kriminalomsorgen", at det skal planlegges et nytt fengsel i Østfold. Statsbygg begynte, etter oppdrag fra Justisdepartementet, arbeidet med lokaliseringsspørsmålet i februar Samtlige kommuner i fylket ble invitert til å komme med tomtealternativer. Det kom inn til sammen 19 tomtealternativer fra 10 av kommunene. I desember samme år avga Statsbygg en innstilling på de fire mest aktuelle tomtene. Senere vurderte Justisdepartementet at alternativene Kampenes i Sarpsborg og Torpum i Halden var de beste. Gjennom prosessen har det vært en omfattende dialog med ulike instanser i Østfold for å vurdere tomtene. Begge alternativene har vært relativt likt vurdert, men Statsbygg hadde en preferanse i forhold til Kampenes. Etter en totalvurdering har Justisdepartementet valgt alternativet Torpum i Halden. Det avsatte området vil nå bli konskvensutredet, etter at "Melding om konsekvensutredning" var ute på høring i perioden 1. oktober til 16. november Prosjektet er av en slik størrelsesorden at det kommer inn under forskrift om konsekvensutredning i Plan og bygningsloven. Dette arbeidet vil ventelig være ferdig i slutten av 4. kvartal i år. I meldingen ble det vist til at man vil gå for full utredning av ett alternativ. Når selve utredningen har vært ute på offentlig høring, Justisdepartementet har oppfylt utredningsplikten, og utarbeidet sluttdokumentet, kan reguleringsplanen for tomten på Torpum vedtas. Dommer på samfunnstraff Straffegjennomføringsloven trådt i kraft 1. mars 2002 Er det Sunnfjord forhørsretts to dommer av 1. mars 2002 som er de første? Dom 1 fra Ålesund gjaldt en voldssak hvor det ble idømt 30 timer med 60 dagers gjennomføringstid i samsvar med straffegjennomføringsloven kap 5, strl 28 a og 28 b Dom 2 fra Førde gjaldt 284 timer med en gjennomføringstid, tilsynstid og subsidiær fengselsstraff på ett år. Dette var en narkotikasak. Dom 3? fra Dalane 5. mars på 45 timer med 120 dagers gjennomføringstid Dom 4? også fra Dalane på 120 timer med 180 timer gjennomføringstid

11 Soningskø i Stortingets spørretime 20. februar Knut Storberget (A): - Det har over tid vært kjent at soningskøene i Norge er uakseptabelt lange. Debatten om kriminalitetsforebygging har ingen verdi så lenge idømt reaksjon ikke kan fullbyrdes raskt og effektivt. Hvordan er situasjonen i dag, hva vil statsråden gjøre for å redusere køene, og er arbeidet med å ta i bruk nedlagte forsvarsinstitusjoner i rute, f.eks. Vardåsen ved Kongsvinger? Statsråd Odd Einar Dørum: - Det er ingen grunn til å legge skjul på at den såkalte soningskøen bekymrer meg. Det er viktig at den enkelte straffedømte får en merkbar reaksjon på kriminaliteten så raskt som mulig, og det er viktig at samfunnet ser at det reageres. Soningskøen er dermed med på å svekke både effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen og troverdigheten aktørene i straffesakskjeden må ha. Den faktiske situasjonen er at soningskøen øker.ved årsskiftet var det rettskraftige dommer hvor det ikke var iverksatt soning innen tomånedersfristen.ved forrige telling, pr. 30. september 2001, var tallet økningen har altså vært 27 pst.. De fleste dommene i soningskøen er korte og har en lengde på under 60 dager. Bare en femtedel av dommene er over 90 dager. Ca. 60 pst. av soningskøen er lokalisert til østlandsområdet. Soningskø er ikke noe nytt fenomen. På slutten av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-årene hadde vi en soningskø med i underkant av dommer. Denne restansen ble sakte nedarbeidet og køen utkvittert i Deretter var det en overdekning av fengselskapasitet fram til slutten av 1999, da det oppstod nye domsrestanser fordi Oslo fengsel og Stavanger fengsel måtte redusere kapasiteten på grunn av nødvendige bygningsarbeider. Deretter har soningskøen vokst sakte fram til dagens nivå. Situasjonen i dag er at den alminnelige produksjonen av straffesaker i politi/påtalemyndighet og damstoler overstiger den fengselskapasiteten som er etablert. Det er ingenting som tyder på at straffevolumet i årene framover vil bli redusert, og Regjeringen har derfor i Sem-erklæringen fastsatt at den vil arbeide for å øke fengselskapasiteten. Det er dessverre ikke gjort i en håndvending å etablere økt fengselskapasitet. Også nye fengselsplasser skal ha tilfredsstillende standard både i forhold til sikkerhets- og kontrollutfordringer og i forhold til den rehabiliterende innsatsen for å redusere tilbakefallet og bli bemannet med fagutdannet personell. Disse forholdene gjør at det ikke uten videre er et relevant virkemiddel å overta nedlagte forsvarsanlegg eller andre institusjoner. Erfaring viser at ombygging av anlegg til fengselsformål koster like mye som å bygge nytt. Vardåsen leir vurderes nå av Statsbygg, og vi vil få en analyse av kostnader ved å omgjøre anlegget til fengsel. De foreløpige indikasjonene er at dette synes å være et godt grunnlag for et nytt Kongsvinger fengsel som vil gi en økt kapasitet. Som en forutsetning for utvidelse av fengselskapasiteten har vi lagt opp til økt opptak til Fengselsskolen.Vi tar sikte på at dette høye opptaket må vare noen år framover for å sikre kompetansen i kriminalomsorgen. For øvrig arbeider vi med et nytt stort fengsel i Østfold. Det vil jeg komme tilbake til i budsjettprosessen. I tillegg arbeider vi med å utvide kapasiteten i allerede eksisterende anstalter. Der har vi grunnlagsinvesteringer, bl.a. i infrastruktur, vi kan få god kvalitet i utvidelser med lavest mulig kostnadsnivå. Også dette vil jeg komme tilbake til i budsjettsammenheng. Knut Storberget (A): - Jeg takker for svaret. Svaret er jo godt når det gjelder beskrivelse av faktum, som er svært alvorlig. At man har en økning i løpet av det siste halvåret på 27 pst. i forhold til soningskø, og at man nå er oppe i usonede dommer, kan jo ikke betegnes som noe annet enn svært alvorlig.vi ser også at høyprofilerte domfelte i alvorlige straffesaker faktisk må gå og vente for i det hele tatt å bli innkalt til soning. Jeg må få lov til å utfordre justisministeren: Ser man ingen mulighet for å iverksette noen strakstiltak, noen midlertidige tiltak for å kunne redusere den veksten som vi nå står overfor? Statsråd Odd Einar Dørum: - La meg først kommentere den høyprofilerte dom som representanten Storberget uttalte seg om til media i går. Den saken har jeg konstatert er hos statsadvokaten. Jeg regner med at statsadvokaten meget raskt på grunn av sakens karakter sender den over til domsmyndighetene. Og da kan jeg garantere at vedkommende åker fort inn. Det er dessuten i samsvar med prioriteringene i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen.Vedkommende er på en prioritert liste og skal selvfølgelig også få oppfylt sitt ønske om å sone. Når det så gjelder situasjonen, har den utviklet seg gjennom 2000 og I disse årene hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt. Man så ikke for seg noen umiddelbare strakstiltak, men hadde et positivt arbeid, bl.a. knyttet til nytt fengsel i Østfold. Det er disse tiltakene vi jobber med. Så har det oppstått en konstruktiv dialog med Stortinget om å se på nedlagte militæranlegg. Jeg tror at det å se på disse - og da nevner jeg spesielt Vardåsen, som så langt ser ut til å være i god stand - må være et viktig tiltak som må kunne gis prioritet. Knut Storberget (A): - Man kan gjøre dette til en debatt om hva som er gjort i fjor og i forfjor. Men jeg er viss på at justisministeren er enig med meg når det gjelder hvor viktig det er i forhold til å bekjempe kriminalitet at vi får folk inn til soning, og at det vi egentlig må dreie debatten mot, er: Hva gjør vi nå? Jeg gjentar spørsmålet mitt: Ser ikke justisministeren for seg noen mulige midlertidige tiltak, noen strakstiltak? Og jeg vil tilføye: Hva slags omfang av ressurstildeling til kriminalomsorgen ser justisministeren for seg i årene framover, for at vi i det hele tatt skal kunne bøte på veksten i antall soningstrengende - for å bruke et slikt uttrykk? Statsråd Odd Einar Dørum: - Når det gjelder budsjettet, kommer vi tilbake til det senere. Når det gjelder strakstiltakene, vil Fortsetter neste side 11

12 Fortsettelse fra forrige side jeg gjerne vise til at vi nå har en kapasitetsutnyttelse som er så høy som en kan komme - opp mot 100 pst. - i norske institusjoner.vi har kjørt dubleringer der det er forsvarlig, og skal vi kjøre det lenger, vil representanten Storberget antyde et annet soningsregime. Det vil i så fall være en politikk jeg må merke meg. Jeg er i alle fall ikke kjent med at Arbeiderpartiet - så langt - har stått for det.vi har altså presset dette så langt som det er mulig. Det vi kan gjøre, men som ikke er aktuelt, er å gi generelle amnestier. Det synes jeg ikke vi skal gjøre. Da er vi nødt til å prioritere, og da er prioriteringen veldig klar:varetekt prioriteres, lange dommer og dommer der politiet gir uttrykk for at domfelte er aktive gjengmedlemmer, prioriteres - og kortere volds- eller voldsrelaterte dommer. Det vil bety at andre kan bli sittende og vente en tid, dvs. lenger enn to måneder. Det største trykket har vi her på Østlandet. Derfor er det ingen tilfeldighet at Vardåsen er en aktuell mulighet som jeg så langt har fatt beskrevet som positiv. Og derfor er det heller ingen tilfeldighet at det pågår arbeid med et nytt fengsel i Østfold. Det er rett og slett for å minske det trykket som foreligger. Representanten Storberget og jeg deler en ting:vi skal forholde oss til nåtiden, ikke til fortiden. Hvis Storberget gir meg det løftet også heretter, samarbeider man godt på det grunnlaget. Utvikling av soningskøen 12 Region Differanse øst nordøst sør sørvest vest nord Totalt Elektronisk samhandling i straffesakskjeden IT-motorvei er etablert og i produksjon i Oslo og Gudbrandsdalen Av seniorrådgiver Elisabeth Sivertsen, Justisdepartementet IT-motorvei i straffesakskjeden Behovet for elektronisk kommunikasjon mellom aktørene i straffesakskjeden har lenge vært etterspurt. I sluttrapportene for prosjekt Hurtigere straffesaksbehandling var etablering av en datamotorvei langs straffesakskjeden blant foreslåtte tiltak. Likeså ble etablering av en ITmotorvei i straffesakskjeden prioritert høyt blant tiltakene i IThandlingsplan for justissektoren Prosjektet IT-motorvei i straffesakskjeden ble startet i desember Målet for prosjektet er å etablere elektronisk samhandling i straffesakskjeden gjennom bruk av e-post for elektronisk utveksling av meldinger og saksdokumenter. Gjennom etablering av IT-motorvei er det nå opprettet elektronisk forbindelse mellom datanettene hos politiet/påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Dette er første trinn på veien mot elektronisk samhandling i straffesakskjeden som etter hvert også vil omfatte datautveksling mellom saksbehandlingssystemer og direkte oppslag i offentlige informasjonsregistre. Forventninger til IT-motorvei langs straffesakskjeden Hele kjeden må ses under ett når nytteverdien av en IT-motorvei i straffesakskjeden skal vurderes. Det er spesielt på noen områder vi forventer å hente ut gevinster ved elektronisk overføring av meldinger og dokumenter. Disse områdene er: Raskere informasjonsflyt - transporttid for dokumenter reduseres eller fjernes helt Raskere tilgang til informasjon - kan gi tidsmessige gevinster ved at behandlingen kan starte tidligere i påfølgende ledd i straffesaksjeden - kan gi tilgang til mer oppdatert informasjon Gjenbruk av informasjon - arbeidsomfanget reduseres ved redusert registrering I tillegg regner man med at kvaliteten vil øke på opplysninger som overføres elektronisk og at bruk av e-post på sikt vil erstatte mye av dagens bruk av fax og telefon for beskjeder og meldinger. Pilotinstallasjoner Utprøving av IT-motorvei i straffesakskjeden foregår hos pilotinstallasjoner i Oslo og Gudbrandsdalen. I Oslo deltar Oslo tingrett, Oslo statsadvokatembeter, Stovner politistasjon/ Oslo politidistrikt, Oslo nord friomsorgskontor og Oslo fengsel. I Gudbrandsdalen har Gudbrandsdal politidistrikt, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Oppland friomsorgskontor, Gjøvik fengsel og Kriminalomsorgen region nordøst gjennomført en seks måneders prøveperiode som ble avsluttet i mars i år. IT-motorvei og bruk av e-post i saksbehandlingen er nå en del av daglig produksjon hos virksomhetene i Gudbrandsdalen. Foruten utprøving av funksjonalitet, er det lagt ned mye arbeid hos pilotinstallasjonene med tilrettelegging av rutiner og bruksplaner for bruk av e-post i saksbehandlingen. Oslo fengsel er med i prosjektet

13 I januar 2002 ble prosjektet utvidet til også å omfatte elektronisk overføring av inngangs- og utgangsmeldinger fra anstalter til Kripos. Dette er et område hvor hurtig tilgang til oppdatert informasjon er meget viktig. I første omgang vil det være meldinger fra Gjøvik fengsel og Oslo fengsel som blir sendt elektronisk til Kripos. Erfaringer så langt i prosjektet IT-motorvei er operativ og er kommet for å bli. De mest åpenbare gevinster og nytte av ITmotorvei i straffesakskjeden som er fremkommet under testproduksjon, er raskere informasjonsflyt og gjenbruk av informasjon. Hos statsadvokatene og tingretten er elektronisk gjenbruk av informasjon i dokumenter både tids- og arbeidsbesparende. Med enkle håndgrep kan tekst kopieres fra siktelse til tiltalebeslutning og fra siktelse og tiltalebeslutning til dom.ved lange siktelser og mange detaljer i teksten, er gjenbruk spesielt nyttig med tanke på at feil lett kan oppstå under registrering. I Sør- Gudbrandsdal tingrett produseres nå for eksempel alle dommene elektronisk. Som eksempel på gevinst ved raskere informasjonsflyt, er Hedmark og Opplands statsadvokatembeter sin gjenbruk av politiets påtegning m/forslag om forhørsrett med direkte oversending til forhørsretten. Forhørsretten kan beramme rettsmøte med en gang i stedenfor å vente på at saken kommer til retten via politiet. En viktig og nyttig ekstra - gevinst ved etablering av elektronisk infrastruktur mellom aktørene i straffesakskjeden, er at samarbeidet og kommunikasjonen mellom pilotinstallasjonene i pilotperioden har økt forståelsen for de enkelte aktørers oppgaver i straffeprosessen. Kreativitet og nytenking er også et resultat av samarbeid og kommunikasjon mellom pilotinstallasjonene i prosjektet.ved Oslo nord friomsorgskontor så man hurtig nye anvendelsesområder for IT-motorvei.Tidligere ble liste over innbrakte siste døgn sendt pr. telefax fra Oslo politidistrikt til friomsorgskontorene i Oslo. Med bruk av IT-motorvei og e-post sendes nå denne listen elektronisk hvilket er både tidsog ressursbesparende for alle involverte da listen i utgangspunktet blir produsert elektronisk. Nyttige erfaringer med «IT-motorvei» i Region nordøst De første forsiktige skritt langs IT-motorveien i straffesakskjeden ble i Region nordøst tatt i september Funksjonaliteten og IT-systemene skulle utprøves i en pilotperiode fram til 1. mars Ulike straffesaksdokumenter - som fram til da utelukkende hadde foreligget i papirformat - skulle nå i tillegg behandles og registreres elektronisk. E-post til og fra øvrige aktører i strafferettspleien skulle produseres og mottas. Pilotprosjektet førte til at rutiner ble endret og nye bruksplaner for bruk av e-post i saksbehand-lingen måtte utarbeides. De første erfaringene foreligger nå i en felles evaluerings-rapport for prosjektet. Av rådgiver Johnny Bjørkli, prosjektansvarlig Kriminalomsorgen region nordøst Arbeidet med hurtigere straffesaksbehandling er et prioritert område for både Justisdepartementet, kriminalomsorgen og øvrige samarbeidende etater. Det ble således lagt ned et betydelig arbeid for å få pilotprosjektet opp å gå så rask som mulig. I Region nordøst ble Gjøvik fengsel, Oppland friomsorgskontor (hovedkontor Gjøvik og Lillehammer underkontor) ved siden av regionadministrasjonen på Lillestrøm utpekt som pilotinstallasjoner. Samarbeidsinstansene var Gudbrandsdal politidistrikt, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter og Sør- Gudbrandsdal tingrett. Elektronisk overføring av saksdokumenter erstatter ikke dagens papirbaserte saksmapper og dokumenter på nåværende trinn i prosessen med innføring av elektronisk saksbehandling i straffesakskjeden. Dette medfører naturlig nok en del dobbeltarbeid. Innføring og bruk av elektronisk signatur vil kunne bidra til å begrense dette merarbeidet. En slik løsning vil bli vurdert. Krav til og behov for papirdokumenter vurderes fortløpende etter hvert som nye bruksområder for IT-motorvei tas i bruk. Elektronisk overføring av liste over innbrakte i Oslo erstatter allerede papirutgaven. Likeså ser man for seg at papirutgaven av inngangs- og utgangsmeldinger fra fengsel til Kripos vil forsvinne når meldingene blir overført elektronisk. Fra pilot til utplassering i sektor Utprøving av IT-motorvei i Gudbrandsdalen er avsluttet og evaluering av prosjektet foregår i disse dager. I Oslo er det ikke satt noen sluttdato enda. Fra medio april vil utprøvingen i Oslo bli utvidet til alle politistasjoner og enheter i Oslo politidistrikt samt alle enheter i friomsorgen i Oslo. Tidsplan for utplassering i sektor må ta hensyn til politireformen som skal gjennomføres i løpet av I tillegg må domstolene ha installert ny elektronisk infrastruktur lokalt for å kunne ta i bruk IT-motorvei og e-post i straffesaksbehandlingen. Prosjektets arbeidsform I kriminalomsorgen ble det nedsatt en arbeidsgruppe tilknyttet prosjektet bestående av Grethe Kristensen og Harald Kristensen fra Gjøvik fengsel, May Viflat og Einar Fæste fra Oppland friomsorgskontor (Gjøvik) og Egil Brustuen fra underkontoret på Lillehammer. Endre Pedersen fra regionkontoret har bistått prosjektet med tekniske innspill underveis. Arbeidsgruppen har hatt fem møter og er blitt ledet av undertegnede som har vært kriminalomsorgens representant i prosjektets koordineringsgruppe. I koordineringsgruppen møttes representanter fra etatene for å utveksle erfaringer underveis i prosjektet. Systemtekniske tilpasninger og endring av arbeidsprosesser Elektronisk samhandling i straffesakskjeden ved etablering av ITmotorvei krever implementering av nødvendig IT-sikkerhet i datanett og systemer. I kriminalomsorgen måtte e-post-systemet tilpasses til felles system. Kriminalomsorgen bruker Mailmax og dette krevde tekniske endringer for å samhandle med politi/påtalemyndighet og domstol. Friomsorgen gikk i prosjektperioden over til Outlook for lettere å kunne utveksle dokumenter med øvrige aktører. Likevel har det vært en del innkjø- Fortsetter neste side 13

14 14 Fortsettelse fra forrige side ringsproblemer. Blant annet var det i en periode ikke teknisk mulig for friomsorgen å motta og/eller sende e-post til/fra Gudbrandsdal politidistrikt. Noen tid etter at serverne hos Kriminalomsorgens IT- Tjeneste (KITT) i Horten ble skiftet ut, fungerte systemene tilfredsstillende. Ulike straffesaksdokumenter Innledningsvis ble det lagt ned mye arbeid for å identifisere aktuelle dokument- og meldingstyper. Målet var å kartlegge tilknytningspunkter mellom etatene hvor e-post kunne være aktuelt som meldingsmedium. I prosjektet har en rekke dokumenter blitt utvekslet: Påtegninger med anmodning om soningsplass, søknader om soning i institusjon ( 12-soning), meldinger med anmodning om varetektsplass etter rettens kjennelse, anmodninger om etablering av tilsyn og utarbeidelse av personundersøkelse, retur av ferdig personundersøkelse, anmodning om iverksettelse av samfunnstjeneste, melding om iverksatt samfunnstjeneste, sluttrapport etter fullført samfunnstjeneste, bruddmeldinger (brudd på vilkår om tilsyn eller samfunnstjeneste), overføring av tilsyn, klientoversikter, påtegning vedlagt dom hvor domfelte ble ilagt tilsyn osv. Dessuten er e-post brukt for ulike meldinger og beskjeder hvor telefaks og telefon tradisjonelt har vært benyttet. I januar ble prosjektet utvidet til å omfatte elektronisk overføring av inngangs-, endrings- og utgangsmeldinger fra Gjøvik fengsel til Kripos. Disse meldingstypene ligger nå klare som vedlegg i e- mail til Kripos. Kriminalomsorgen er blitt underrettet om at utvidelsen er blitt forsinket på grunn av tekniske forhold, men at utvidelsen vil skje så raskt som mulig. Hurtigere saksbehandling Prosjektperioden har vist at det er mulig at saksbehandlingen på visse områder kan starte tidligere når e-post tas i bruk. Et eksempel er utfer-digelse av personundersøkelse hvor det erfaringsmessig går en viss tid fra friomsorgen mottar anmodning fra påtalemyndighet/ retten til oppdraget formelt mottas.ved elektronisk oversendelse av nødvendige dokumenter som siktelse, personaliaopplysninger og avhør av siktede, kan friomsorgen sette i gang arbeidet umiddelbart. Dermed har den samlede saksbehandlingstiden blitt redusert. Raskere tilgang til informasjon Erfaringen er at elektronisk overføring av meldinger har potensiale til å gi større effektivitet i saksbehandlingen ved at oversendelsestiden reduseres eller fjernes helt. Eksempelvis vil bruddmeldinger ha større effekt idet reaksjoner raskere kan iverksettes, f eks i saker om gjeninnsettelse i fengsel ved brudd på vilkår ved prøveløslatelse. Prosjektet viser at tiltak etter brudd på vilkår ved betinget dom, samfunnstjeneste og sikring kan iverksettes tidligere ved hurtig underretning.tilsvarende vil det framover også være viktig med gode meldingsrutiner ved brudd på vilkår for gjennomføring av straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven 16, brudd på vilkårene for samfunnsstraff og brudd på vilkårene for prøveløslatelse for forvaringsdømte. Gjenbruk av informasjon Når kriminalomsorgen mottar dommer elektronisk, vil man kunne registrere sakene umiddelbart i KOMPIS. Det vil da også være mulig å «klippe og lime» fra dommen - f eks når lokalt eller regionalt nivå fatter vedtak i forbindelse med straffegjennomføringen. På samme måte melder domstolen om en vesentlig lettelse for dommerne, som skal gjengi siktelse eller tiltalebeslutning i dommen. I stedet for den gamle «klipp- og lim-metoden» kan dommerne nå «klippe» elektronisk fra oversendelsen fra påtalemyndigheten hvor oversendelsesskriv, bevisoppgave og siktelse/tiltalebeslutning er oversendt per e-post. En sideeffekt av prosjektet som bør trekkes fram er at det har vært en bedret generell kommunikasjon og samhandling blant aktørene i straffesakskjeden tilknyttet prosjektet. Det har generelt vært en bedret forståelse for og kunnskap om de andre aktørenes funksjon og rolle i straffesakskjeden. Alle parter synes dette har vært positivt. Framtiden I prosjektet har all kommunikasjon med øvrige aktører fortsatt skjedd på gammelmåten - i tillegg til elektronisk. I så måte har endringene foreløpig ført til merarbeid. Selv om prosjektperioden er over, vil aktørene fortsette å kommunisere gjennom bruk av elektronisk post. Neste skritt er et integrasjonsprosjekt som bl a skal utrede informasjonsutveksling mellom fagsystemene. På sikt vil det føre til at dommer kan overføres fra LOVISA, som er domstolenes nye saksbehandlingssystem til KOMPIS og til politiets fagsystem BL.Videre vil det i framtiden være mulighet for direkte tilgang til sentrale registre (løsøre, folkeregister, bøteog strafferegister etc.) som er knyttet opp mot kriminalomsorgens data-baser/arbeids-verktøy. Dette behovet er aktualisert ved straffegjennomføringsloven som pålegger kriminalomsorgen å varsle fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte om tidspunkt for løslatelse, permisjoner og eventuelle straffeavbrudd under straffegjennomføringen dersom det er av betydning å få kjennskap til dette. Når dokumenter foreligger med elektronisk signatur, vil det ikke være nødvendig med oversendelse av dagens papirbaserte sakskomplekser. Kriminalomsorgen vil da være i stand til å realitetsbehandle f eks anmodninger fra politiet om soningsplass ved mottak av påtegning, rettskraftig dom, fullbyrdelsesordre og personaliadokumenter. Dette antas å gi gevinster, men det er grunn til å tro at det blir på noe lengre sikt. På kortere sikt vil det være konkrete gevinster knyttet til kortere saksbehandlingstid ved at domfelte raskere kan fordeles til riktig fengsel med tilpasset sikkerhetsgrad og soningstilbud tilpasset dommen og domfeltes individuelle behov. Gjenbruk av tekst i dom/tiltalebeslutning og raskere tilgang til informasjon gjør at saksbehandlingstiden totalt sett kan effektiviseres. Kontorsjef Einar Fæste, Oppland friomsorgskontor, her foran til høyre sammen med sitt mannskap, er også med i arbeidsgruppen Inspektør Harald Kristensen, her foran Gjøvik fengsel, er med i arbeidsgruppen

15 IT motorvei til Oslo nord friomsorgskontor Av Gunleik Kristensen, saksbehandler - Oslo Nord friomsorgskontor Vroooom Vroooom. På Oslo nord friomsorgskontor er vi glade for at dette er en norsk motorvei uten hastighetsbegrensninger. (Tidligere feilformuleringer om at vi er glade for at dette er en motorvei uten U.P. er herved bortvist). Lysten på en raskere (og bedre) dokumentbehandling/saksbehandling gjennom hele justissektoren gjør at (nesten) alle er ivrige etter å finne muligheter for forenklinger. En raskere og sikrere saksbehandling gir håp om tidsbesparing, - tid som kan brukes til å bli kvalitativt bedre og gir oss muligheter til å arbeide mer med de interessante delene av arbeidet. Nåja kanskje ikke alt er like rosenrødt, men i friomsorgen har den enkelte medarbeider lite angst for forandringer bare en vet at det er forsvarlig og godt funderte rutiner det legges opp til. - Pr i dag kan vi motta rekvissjoner på personundersøkelser fra Stovner politistasjon. - Vi kan sende ferdige Personundersøkelser til Stovner politistasjon - Den daglige døgnrapporten fra politiet kommer nå på e-post og de elektroniske rutinene for behandling av denne er på plass (på alle tre friomsorgskontorene i Oslo). - Kommunikasjon mellom friomsorg og fengsel kan foregå elektronisk. Det gjenstår kun en bestemmelse om når dette skal starte opp. - Det gjenstår vel også et arbeide for KITT å finne løsninger på hvordan vi kan sende dokumenter direkte fra fagsystemet. Fra undertegnedes ståsted så er vi klare for en fullskalaprøving av e- postsendinger av dokumenter mellom etatene. Får vi all dokumentflyt (som er mulig) til å»flyte» elektronisk så er vi inne i en helt ny tidsregning for saksbehandling. I og med at det bare er noen få utvalgte prosjektkontorer så er det nødvendig for etatene å legge tilrette for en parallellkjøring av dokumenter som både kommer elektronisk og pr. post og dokumenter som bare kommer pr. post. Dette blir et ekstraarbeide som vil forsvinne den dagen alt går pr. e-post. Likeledes får vi en tålmodighetstest når vi i praksis ser hvor forenklende det er med elektroniske dokumenter og samtidig så er det fremdeles papirdokumentene som utgjør hverdagen. Det ligger noen utfordringer også i å lage elektronisk arkiv for lagring/mellomlagring av dokumentene. Her er det nok en fordel at alle like enheter har like oppsett, og/eller at fagsystemene tilrettelegges for dette. Alternativt og en mye mer spenstig løsning - er oversendelse/deling av dokumenter gjennom oppslag. Det vil si at alle enheter laster opp dokumentene som skal videreformidles til en server hvor tilgangen til dokumentene er styrt av passord/koder/kort for tilgang til serveren. Når dokumentet er lastet opp sendes en e-post med»sti» og kodeord til stedet hvor dokumentet ligger. Dokumentet kan/skal deretter kopieres rett inn i saken (fagsystemet). Ved oppslagmetoden vil det være en rekke dokumenter som er fellesdokumenter for de forskjellige enheter på en felle lagringsplass på en server, og det vil alltid ligge en original av dokumentene som er tilgjengelig for alle impliserte. Undertegnede har fra sitt ståsted i friomsorgen Oslo Nord en mening om at vi har kort (It-motor)vei til å komme oss enda et stykke videre på veien til en papirløs justissektor. 15 Livets forunderlige, men nyttige mangfoldighet! Anne Juberg var ansatt ved friomsorgen i Sør Trøndelag fra Hun arbeider nå ved Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget. Som utgangspunkt for sin hovedfagsoppgave høsten 2001 i sosialt arbeid ved NTNU, valgte hun å se på innholdet i personundersøkelser. Her kommer hun med noen betraktninger med utgangspunkt i denne studien. Hovedfagsoppgaven har tittelen Livet selv kan gi det rette svar - Kriminalitet i et livshistorieperspektiv. En studie av personundersøkelser ved Kriminalomsorg i frihet. Om bakgrunnen for valg av tema, problemstilling og framgangsmåte Personundersøkelser var et tema som alltid hadde fenget meg, og som også ledelsen ved friomsorgen i Sør- Trøndelag ønsket at jeg skulle se nærmere på. Den mer spesifikke problemstillingen vokste fram etter hvert. Jeg bruker i fortsettelsen forkortelsen PU. Jeg plukket ut 18 PU-er som var gjennomført ved friomsorgen i Sør- Trøndelag i Jeg analyserte tekstene i dem, etter først å ha intervjuet 4 ansatte og 3 klienter blant annet om deres erfaringer fra den prosessen som pågår når en PU blir til. Jeg valgte ut PU-er som handlet om personer som var mest mulig forskjellige, f.eks. med hensyn til tidligere straffbelastning, derved mente jeg at jeg ville få mer informasjon ut av studien. Jeg utelot PU-er der promilleprogram var på tale, PUer jeg selv hadde skrevet, eller som handlet om klienter jeg selv hadde vært tilsynsfører for. Jeg var klar over at det å forske på eget felt kan være en trussel mot studiers pålitelighet og gyldighet. Gjennom å følge en del forsiktighetsregler underveis, og med støtte i litteratur om kvalitativ forskning (bl.a. Fog 1994, Kvale 1997) mener jeg at bakgrunnen min som praktiker på det feltet jeg studerte, ga meg visse forskningsmessige fortrinn, og en særlig innsikt i materialet. Den forskerholdningen jeg valgte, kalles refleksiv. Dette innebar at jeg tolket og reflekterte og leste litteratur i samspill med de dataene som kom fram under gjennomføringen. Å være i så mange prosesser samtidig var arbeidsomt, men interessant. Fortsetter neste side

16 Fortsettelse fra forrige side Anne Juberg 16 Nærmere om problemstillingen Jeg valgte å finne et utgangspunkt for studien som ikke var alt for sterkt knyttet til PU som et straffeprosessuelt dokument, siden det hadde kommet signaler om at bruken av PU skulle tones ned. Jeg valgte å se på PU først og fremst som en kilde til informasjon omkring forhold som kan hindre ny kriminalitet og bidra til straffegjennomføring på en mer ansvarskrevende måte for den straffedømte( Ot. prp. nr ). Hovedproblemstillingen kom til bli nokså generell : Livshistorier til siktede i straffesaker: I hvilken grad kan de bidra til å belyse individuelle og kontekstuelle faktorer for bl.a. å hindre ny kriminalitet? Personundersøkelse som livshistorie Begrepet livshistorie ble viktig for meg mens jeg holdt på med studien. Etter mitt skjønn ville livshistorier slik de framstår i PU gi informasjon ut over rene biografiske data. Jeg kom til at livshistoriene og ikke minst måten de var utformet på kunne være nøkkel til kunnskap om mange forhold: Samhandlingen mellom siktede og skriver, samhandlingen mellom siktede og kildene, hva som var aktuell kriminalpolitikk, hva skriveren oppfattet som formålet med PU-en, hva friomsorgskontorets policy var, i tillegg til at teksten også sa noe om skriverens måte å forholde seg til sin yrkesfaglige praksis på. På den måten blir PU også et historisk og yrkesfaglig dokument. For å sette mitt eget utvalg av PU-er i et visst historisk, kriminalpolitisk og yrkesfaglig perspektiv, brukte jeg i tillegg til intervjuene med klienter og ansatte også britisk litteratur om PU (May & Vass 1996), og eksempler på PU-er fra noen andre land. PU var relativt lite belyst i forskningen, så langt jeg fikk oversikt over. Motsetninger mellom måter å forholde seg til straffedømtes livshistorier på Ut fra et syn på tekst som et produkt av samhandling og samfunnsmessige sammenhenger, blir aldri PU en korrekt og objektiv beretning om livet til den det gjelder. Innenfor det som i sosiologien kalles Chicagoskolen prøvde en å forstå alt ved den enkeltes kriminelle karriere og foranledningene til forsatt kriminalitet. Hele livet ble forsøkt lagt under lupen - gjennom intervjuer, deltakende observasjon, laboratorieobservasjon, osv. Optimismen var stor både i dette og andre miljøer i forhold til å skulle kunne identifisere årsaker og kontrollere dem, for dermed å kunne forebygge kriminalitet mer effektivt. Senere eksponenter for Chicagoskolen har i ettertid pekt på det umulige i dette (Denzin 1992). Ikke minst blir en slik målsetting om full kontroll meningsløs dersom en oppfatter mennesket som et grunnleggende sosialt vesen som kontinuerlig justerer selvoppfattelse og egne handlinger i et nært samspill med andre, i ulike kulturelle settinger. Blant andre har Jürgen Habermas (1999), pekt på at sannheter om enkeltmennesker først og fremst er et produkt av forhandling. En form for kompromiss er nødvendig mellom alt vi er, og den vi framstår som.vi og livshistorien vår blir til i samhandling. Restorative justice ( Peters 2000) bringer slik jeg ser denne type tenkning inn i strafferettssystemet. Ifølge den nylig avdøde franske sosiologen Bourdieu (1994) er forøvrig begrepet livshistorie meningsløst. Begivenhetene skjer ikke i en slik logisk og rettlinjet orden som det tradisjonell historiefortelling krever. Mangfold på en måte som alltid blir uoversiktlig tross alle forsøk på å forklare, sortere og velge ut, er rett og slett karakteristisk for livet, hevder Bourdieu. En rettlinjet historiefortelling begrenser mangfoldet. Samtidig som jeg fant grunnlag for å akseptere disse forutsetningene om kompromisset, og livshistorie som noe av en illusjon, ga deler av materialet mitt holdepunkt for at det være et poeng i en rehabiliteringssammenheng å få fram flest mulig sider ved en selv. En av de klientene jeg intervjuet sa om det som var skrevet om fritidsinteressene hans i hans PU: Men det kunne vel ha stått så mye mer der da, egentlig... det er vanskelig å si for hver dag, liksom.. en uke kan jeg interessere meg for det... og en annen uke kan jeg interessere meg for...det er ikke at jeg interesserer meg for én ting... jeg vet ikke jeg... For klientinformanten ble det frustrerende at forsøket i PU-en på å skildre livssituasjonen hans ble svært snevert i forhold til de bildene han faktisk satt med i hodet av hvor mangesidig tilværelsen hans var. Noe av mangfoldet hadde blitt ofret underveis. Å se livshistorier i et samhandlingsperspektiv er ingen selvfølge. Etter mitt skjønn finnes en tendens bl.a. i faglitteraturen til å omtale straffedømte ut fra bestemte kategorier, og se deres livshistorier som resultatet av visse iboende særtrekk som skiller dem fra ikke-kriminelle, grovt sett. I et slikt perspektiv blir ikke det å se på alle livssammenhenger nødvendigvis interessant - livsløpsfaktorer blir interessante bare i den grad de belyser årsakene til kriminaliteten, eller bidrar til å bekrefte visse hypoteser. Det som f.eks. Hauge (1996) kaller prediksjonsforskning bruker livshistorier for å forfølge et helt spesielt tema fra livsløpet som f.eks. tegn på asosialitet. En slik tenkning forutsetter bestemte oppfatninger om hvordan kriminalitet utvikles, at de forholdene en er ute etter å forandre er lett identifiserbare og at det dermed også blir mulig å finne rimelig presise verktøy i forebyggingen av nye lovbrudd. Deler av faget sosialt arbeid har røtter i en slik tradisjon, som jeg vil kalle sosialanamnetisk Hvis en mener at kriminelle har særtrekk en ikke finner hos andre, vil et utsagn som det som er referert ovenfor kunne bli tolket som tegn på risiko: Interesseløshet, mangel på ambisjoner, stabilitet, målrettethet og utholdenhet, osv. I et vekstperspektiv ville utsagnet derimot kunne bli tolket som et utslag av kreativitet, nysgjerrighet og allsidighet og som faktorer som evt. i sin tur kan motvirke kriminalitet. Hvilket perspektiv en har, avgjør. Jeg kom til at livshistorie i en individualpreventiv, strafferettslig sammenheng kan sorteres etter to hovedprinsipper: 1) Seleksjonsprinsippet: Bare opplysninger fra livsløpet en mener er relevant for kriminaliteten velges ut i framstillingen av en livshistorie 2) Universalprinsippet: Alle hverdagssammenhenger som klienten går inn i, er av interesse når det gjelder å forstå den enkeltes forhold til kriminalitet Den litt upresise (og litt spøkefulle) tittelen på oppgaven livet selv

17 kan gi det rette svar, henspiller på det siste prinsippet. Både seleksjons- og universalprinsippet er identifisert også i andre sammenhenger (May og Vass 1996, Bottoms & Stelman 1988). De to prinsippene levde side om side i mitt materiale, og overlappet tildels hverandre, akkurat som vekst og risikoperspektivene viste seg å kunne være to sider av samme sak. Gjennom praksis i friomsorgen hadde jeg et inntrykk av at spørsmål knyttet til hvorfor noen blir kriminelle og andre ikke, og hvorfor noen fortsetter mens andre slutter, var vanskelig å ha noe klart forhold til. Sjelden holdt forsøk på generaliseringer stikk i praksis, og ikke sjelden så en eksempler på at kriminaliteten i seg selv skapte betingelser for fortsatt kriminalitet (Fridhov 1992). Jeg erkjente at min oversikt over livet til klientene var relativt begrenset når det kom til stykket. En av de kollegene jeg intervjuet, påpekte dette på denne måten:... en person som du har hatt tilsyn med over lang tid, og det liksom ser ikke ut som om det er noe som virker, og så plutselig... så er det akkurat som om de bestemmer seg... at nu er det nok(...) og da er det kanskje det underveis som er med på å gjøre at den personen begynner å se sin egen rolle oppe i det, og begynner å ta mer ansvar for eget liv. Før jeg gikk systematisk løs på utvalget mitt av PU-er med et visst utenfrablikk,var det ikke helt klart for meg hva jeg forventet meg som totalbilde. Jeg visste f.eks. ikke om PU-er jevnt over ville være et forsøk på å skulle forklare klientens livsmønster, eller om de ga rom for å mest mulig uredigert å peke på motsigelser, overraskelser og mangfold i livsløpet. Jeg visste heller ikke om framstillingene vanligvis var sentrert rundt risikofaktorer i eller omkring siktede, eller om de var sentrert rundt siktedes muligheter til vekst. Selv om jeg ikke sikkert visste, hadde jeg en viss forutanelse om at framstillingene var problemorienterte, ut fra det jeg så som en sosialanamnetisk tradisjon. Verdien av et sammensatt teoretisk bakteppe: Ved å skaffe meg et visst overblikk over litteratur på tvers av fagområder og tradisjoner, mente jeg å få belyst problemstillingen min på en fruktbar måte, selv om jeg kunne være uenig i grunnforutsetningene for slik litteratur. Jeg tok for meg en avvikssosiologisk litteraturstudie (Rubington og Weinberg 1995). Denne så jeg i forhold til en litteraturstudie om internasjonal statistisk basert kriminalitetsforskning ( Kyvsgaard 1998) og det omfattende arbeidet The Psychology of Criminal Conduct av Andrews & Bonta (1994). Alle disse forfatterne har erkjent at et enkelt fagområde ikke kan eie forklaringene på hvorfor kriminalitet varierer fra individ til individ, eller løsningene på hvordan kriminalitet kan forebygges. Andrews og Bonta har for eksempel gjort et betydelig arbeid med hensyn til å forene teorier og modeller fra forskjellige fagområder. Deres utgangspunkt har imidlertid vært å kunne forutsi atferden hos den enkelte straffedømte mer presist, for dermed å tilpasse kriminalomsorgstiltak til den enkeltes behov. De bygger etter mitt skjønn derfor på seleksjonsprinisppet for å oppnå bedre instrumentnøyaktighet. Mange teorier om kriminalitet fokuserer på sammenhengen mellom personlighetsfaktorer, relasjonsfaktorer og situasjonsfaktorer, for å finne tiltak som treffer bedre. Andrews og Bonta (1994) mener kognitiv psykologi har lykkes best i dette i alle fall tyder forskning av tiltak innenfor denne tradisjonen på god kriminalitetsreduserende effekt.trekk ved det en mener er et særegent tankemønster hos straffedømte, bidrar til at kriminalitet i gitte situasjoner oppstår. Fokus på tenkning og atferd i situasjonen blir sentralt (Vennard, Sugg og Hedderman1997). En slik konklusjon er slik jeg ser det også langt på vei lagt til grunn for kriminalomsorgspolicy i Norge de siste årene. Etter mitt skjønn blir de forsøkene som er vist i litteraturen på å skape individualpreventive instrumenter som bygger på ulike faktorer og perspektiver relativt kompliserte og uoversiktlige. En erkjenner at et mangfold av innfallsvinkler er nødvendig for å forstå hvordan enkeltindivider utvikler og forebygger kriminalitet, men er likevel sterkt optimistiske med hensyn til å kunne få til instrumentnøyaktighet i tilnærmingen. Slik jeg ser det, ikke minst etter å systematisk ha gjennomgått materialet mitt, er dette et paradoks. Frønes og Brusdal (2000) har blant flere andre påpekt hvordan vi i en tid som er preget av raske skiftninger, og usikkerhet om framtida, likevel klamrer oss til en tro på framskrittet, profesjonene og de eksakte vitenskapene ut fra en type rettlinjet logikk. Grunnlaget for en slik logikk opphørte imidlertid med industrisamfunnet, hevder forfatterne. Forskjellen mellom individer har ofte vært i fokus for forskningen, men er kanskje ikke interessant i en individualpreventiv sammenheng. Det som er rett for en, trenger ikke være rett for en annen, selv om kunnskap om visse fellesfaktorer likevel kan være viktig. Slik jeg ser det i lys av mine data, er Andrews og Bontas (ibid) fremste bidrag til individualprevensjon et begrep som de kaller intraindividuell variasjon det vil si den variasjonen som kan registreres innenfor den enkeltes liv. Kriminelle er ikke kriminelle alltid, sier også statistisk forskning. Som jeg skal komme inn på nedenfor, var sterke variasjoner i de enkeltes livsløp mellom kriminalitet og ikke-kriminalitet et sterkt trekk ved PU-tekstene da jeg første gangen gikk gjennom dem med så åpent blikk som mulig. Samtidig som kriminalitet og rusmisbruk kunne synes å ha en periodevis karakter, gikk det også fram at hver enkelt i samme livsfase kunne være i sammenhenger som representerte risiko for ny kriminalitet, og i sammenhenger som representerte det motsatte. Litt om mitt eget teoretiske bakteppe og utvalgte data sett i forhold til dette Virksomhetsteorien (Enerstvedt 1982,Vygotskij 1987, Broch m.fl.1994, Minken 1998, Hammerlin og Larsen 1999, Møller 2000) kom etter hvert som jeg dukket ned i dataene mine til å bli sentral. Jeg fant en sammenheng mellom Andrews og Bontas begrep intraindividuell variasjon og en virksomhetsteorisk tese om at det motsetningsfulle er grunnleggende ved tilværelsen. Livet er variabelt fordi mennesket i seg selv er motsetningsfylt og ikke alltid handler rasjonelt, og fordi det lever i et indre og ikke utvendig forhold til sine nærmeste omgivelser, til storsamfunnet og til de materielle betingelsene i og utenfor seg selv. Mennesket blir påvirket av samfunnet fordi det har tatt samfunnet opp i seg, og påvirker derfor samfunnet på samme tid. Bevissthet om behov og opplevelse av mening oppstår i virksomhet sammen med andre omkring konkrete oppgaver eller gjenstander på en rekke livsområder. Både kriminalitet og rusmisbruk kan være en virksomhet, på samme måte som arbeidsliv, familieliv og ulike typer fritidsliv kan være det. På et hvert tidspunkt opptrer vi i ulike virksomheter som bidrar ulikt til selvoppfattelsen og handlingene våre. Dette blir det temmelig mangslungne livshistorier ut av hvis en har blikk for det! Personlighet er slik sett ikke noe konstant, selv om vi alle har våre særegne måter å opptre på i ulike sammenhenger. Virksomhetsteorien byr på mange utfordringer for fagfolk, fordi vi er flasket opp med troen på at vi kan forklare og kontrollere vitale sider ved tilværelsen. For å illustrere det motsigelsesfulle i de livshistoriene PU-ene trekker opp, henter jeg opp noen få utsagn fra PU-ene. Så langt som mulig er tekstene anonymisert: Tiltalte oppgir å ha hatt en bra barndom og oppvekst, uten særskilte traumatiske opplevelser. Hun opplyser at hun allerede i 12- årsalderen begynte med sniffing, Fortsetter neste side 17

18 18 Fortsettelse fra forrige side og gikk etterhvert over til hasjrøyking, tablettmisbruk, sterkere narkotiske stoffer og alkoholmisbruk. Han hadde blant annet ansvar for en vanskeligstilt gutt(...)han oppnådde resultater med gutten som ingen andre hadde gjort. Om samme person heter det litt seinere: Han opplyser selv å ikke ha klart å ivareta seinere arbeidsforhold og skoler på grunn av omfattende rusmisbruk Han likte ikke matte, som han fikk dårlige karakterer i. Sløyd, derimot og praktisk arbeid likte han godt(...) elevens karakterer var under middels, men det var ikke evnene det var noe i veien med..(lærer) anser at eleven har store ressurser, som ikke ble brukt. På spørsmål om skulking forteller siktede at han tidligere skulket en del på skolen,...men at han aldri har skulket arbeidet. Det henger sammen med trivselen og følelsen av å mestre oppgaver, forteller han. NN opplyser at hennes venner er personer som ikke bruker narkotika.det er vanlige familiefolk, som hun har truffet i sosiale sammenhenger. Når hun har vært på besøk i xx har hun hatt kontakt med rusmiljøet Hun sier at tilværelsen hjemme var svært forskjellignår bare mor var hjemme, og når faren også var der. Tekstens betydning for forståelsen av innholdet i PU Tekstene i PU-ene mine var lite preget av styring, verken fra den ansatte i friomsorgen, klienten selv eller de andre kildene, til tross for at hensikten både fortellere og skrivere hadde hatt, ofte var å være sterkt selektive. Oppfatningen om at PU-en er til for retten, først og fremst, var den rådende. Jeg analyserte formuleringer og innhold både i PU-enes vurderingspunkt og i det jeg kaller fortellerpunktene, der stemmene til klienten og de som ellers har bidratt kommer klarest fram. Ønsket om å ikke styre innholdet for mye, så ut til å ha sammenheng med at skriverne gjerne ville virke troverdige i retts-sammenheng. De tilstrebet partsnøytralitet, de var redde for å uttale seg om noe de ikke hadde skikkelig greie på, eller for å trekke slutninger på et for spinkelt grunnlag. Saksbehandlers vurderinger var preget av forbehold, og PU-ene som helhet var som regel holdt i et nøytralt språk. Måten livshistoriene ble framstilt på, bar etter mitt skjønn ikke særlig preg av å skulle være forklarende og hypotesebekreftende, og verken risikoperspektivet eller vekstperspektivet hadde dominans. Kronologi var likevel en type ordnende prinsipp som gikk igjen. Selv om PU-ene nødvendigvis representerte utsnitt av en virkelighet, beskrev de på en balansert måte både forhold i klientens liv som røpet både vellykkethet og mislykkethet hos klienten, for å si det litt upresist. Den rettslige sammenhengen gjorde at de ansatte ter mitt skjønn mer opptrådte som forsker enn sosialarbeider når de gjennomførte PU. Denne posisjonen bidro til at variasjonene, motsigelsene, og dermed også vekstmulighetene til de siktede kom klarere fram. Forskerens rolle er i større grad enn sosialarbeiderens tradisjonelle rolle å belyse uten å bedømme. At sammenfall mellom forskerrolle og sosialarbeiderrolle kan bidra til økt myndiggjøring av klienter er påpekt i andre sammenhenger (Sagvaag 2000). Et annet forhold jeg fant kunne påvirke historienes mangfold, var bruken av komparentopplysninger folk fra mange av de livsarenaene klienten hadde deltatt på, skulle uttale seg om siktedes liv og muligheter. I PU blir synet på livshistorie som samhandlingshistorie dermed tydeliggjort. En kan også spørre seg om ikke tidsånden slår inn i teksten. Vi er ikke så opptatt av å forklare lenger. Med basis i virksomhetsteori og dataene mine vil jeg også trekke en forsiktig konklusjon om at livets mangfoldighet også på sin side skaper teksten. Forfatterens eventuelle intensjoner om å være sterkt utvelgende overvinnes av livskraften, så å si. Eventuelle konse-kvenser for praksis Teksteksemplene ovenfor viser dagligdagse, trivielle sammenhenger som alle fagfolk og alle klienter i kriminalomsorgen vil kjenne igjen. Utfordringen det ville være å bli kjent med disse sidene av klientens verden, og klientens samfunnsmessige plassering, kan virke nærliggende, men så langt jeg har registrert, har ikke kriminalitetsforskning og litteratur vært særlig opptatt av dette, av grunner som antydet foran. Mye kan også tyde på at forskningsfeltet og praksisfeltet ikke tidligere har vært i reell dialog. Bruken av PU har bidratt til å se livshistorie som samhandlingshistorie i kriminalomsorgssammenheng, men mulighetene er kanskje ikke benyttet fullt ut.tradisjoner som bygger på at det først og fremst er klientens innenfraperspektiv som er drivkraften i endringsarbeidet er etter mitt skjønn like uhensiktsmessige som den mer instrumentelle tilnærmingen. Et utenfrablikk må også til for å danne et mest mulig sant bilde. Et slikt bilde må den straffedømte skape i samspill med andre, slik jeg ser det. Kanskje trengs argumentasjon og forhandling mellom mange slags parter og mange ulike synspunkter for å få dette til. Det er gjennom virksomhet med andre vi forandrer oss, iflg. virksomhetsteori. Litteratur Andrews, D.A. & Bonta, James (1994): «The Psychology of Criminal Conduct» Anderson Publishing, Cincinatti, Ohio Bourdieu, Pierre (1994): «Ragioni pratiche» Società editrice di Mulino, Bologna. Bottoms, Anthony & Stelman, Andrew (1988): Social Inquiry Reports - Community Care Practice Handbooks Wildwood House, England Broch, Enerstvedt, Haaland, Hammerlin m.fl. (1991): «Fra Virksomhetsteorien - en innføring og eksempler» - A/S Falken Forlag, Oslo Cole, Michael, et Scribner, Sylvia (1987): «Il processo cognitivo». Lev. S. Vygotskij Serie Scientifica Universale Bollato Boringhieri, Italia Denzin, Norman K. (1992): «Symbolic Interactionism and Cultural Studies». The Politics of Interpretation. Blackwell Publishers, Oxford. Enerstvedt, Regi Th. (1982): Mennesket som virksomhet : Innledning til en teori. Grunnleggende begreper i samfunnsvitenskapene. Tiden Norsk Forlag, Oslo Fog, Jette (1994): Med samtalen som udgangspunkt.jette Fog og Akademisk forlag Fridhov, Inger Marie (1993): Inger Marie Fridhov: Klient i friomsorgen 1992.KRUS Dokumentasjon og debatt, Oslo Frønes, Ivar og Brusdal, Ragnhild (2000): På sporet av den nye tid : Kulturelle varsler for en nær framtid- Fagbok forlaget, Bergen Hammerlin, Yngve og Larsen, Egil (1999): MENNESKESYN i teorier om mennesket Klim pædagogiske linjer, Århus. Hauge, Per (1996): Blindvegar, omvegar, utvegar : Om kriminalitetsførebyggjande teori og praksis. Kriminalitetsforebyggende råd, Oslo Kvale, Steinar (1977): Det kvalitative forskningsintervju.ad Notam Gyldendal AS Kyvsgaard, Britta (1998a): Den kriminelle karrirere.jurist og økonomiforbundets Forlag, Danmark. May, Tim og Vass, Antony A. (1996): «Working with Offenders: Issues, Contexts and Outcomes.» Sage Publications, London. Minken, Anders (1998): Alvorlig moro. Idé og virksomhet ved motorsportstiltak 2/4,Oslo kommunes rusmiddelteam, Oslo Møller, Mogens (2000): I fars vold Kommuneforlaget, Oslo Peters, Tony (2000): Restorative Justice,foredrag på Faget i fokus juni: KRUS, Oslo Rubington, Earl & Weinberg, Martin S. (1995): «The study of social problems. Seven Perspectives». 5 th. ed. Oxford University Press Sagvaag, Hildegunn (2000): Samtalen som verktøy i sosialt arbeid,artikkel i Tidvise skrifter samfunn og helse nr. 37 Konstruktivisme og sosialt arbeid (Sverre Moe red.)- Høgskolen i Stavanger Vennard, Julie, Sugg, Darren og Heddeman, Carol (1997): The influence of cognitive approaches: Asurvey of probation programmes. (From Changing Offenders attitudes and behaviour: What Works) Home Office Research and Statistics Directorate, London Odeltingsproposisjon nr. 5 : 2000: «Om lov om gjennomføring av straff mv.» (straffegjennomføringsloven). Det kongelige Justis- og politidepartement, Oslo

19 Fengsels- og friomsorgens Idrettsforbund FIF var tidligere fengselsvesenets idrettsforbund, men etter omorganiseringen i kriminalomsorgen er navnet endret og friomsorgen inkludert i forbundet. På siste forbundsting ble det besluttet at friomsorgen skal ha en representant i styret. Finn Augdal og Ingebjørg Dahle, Buskerud friomsorgskontor deler vervet i inneværende periode. Vi håper på tilbakemeldinger og innspill om hvordan vi kan nyttegjøre oss tilbudet. Formålet med FIF er å aktivisere flest mulig arbeidstakere i kriminalomsorgen til organisert idrettslig virksomhet, kameratskap og samhold, samt fremme mosjonsaktiviteter og mosjonsidrett innen alle idrettsgrener. Det arrangeres NM i fotball, håndball, innebandy, golf, bowling, skyting og terrengløp. FIF er aktivt med i Sykle til jobben-aksjonen også. FIF er tilsluttet Norges mosjonsog bedriftsidrettsforbund. Etter vedtektenes 6 skal driftsenheter som ikke har eget idrettslag oppnevne en kontaktperson for idrett. Denne personen skal være de tilsattes bindeledd og kontaktformidler til all informasjon fra FIF.Vi ber hver driftsenhet innen friomsorgen snarest om å oppnevne en kontaktperson og gir beskjed til Ingebjørg (gjerne på E-post) hvem det er snarest mulig. For de enheter som har en anstalt i nærheten, vil det være naturlig å bli en del av deres idrettslag, i hvert fall når det gjelder lagidrettene. Det er ikke noe i veien for at flere enheter i friomsorgen samarbeider om å stille lag i de ulike mesterskapene. Når det gjelder individuelle idretter kan en delta fra sin enhet. Av Ingebjørg Dahle styrerepresentant FIF Gull til Langås Nå pensjonert avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsavdelingen, Asbjørn Langås, ble 6 mars 2002 tildelt kongens fortjenestemedalje i gull av assisterende fylkesmann i Oslo og Akershus Ranveig Bjerkmo. Han fikk den for mangeårig engasjert og omfattende innsats i kriminalomsorgen. 19 Tilsettinger Kriminalomsorgen region sørvest Regionadministrasjonen Jacob Chr. Rørdam, rådgiver Karl H. Karlsen, rådgiver vikar Stavanger fengsel Fengselsbetjentene Jarle Eriksen, John Egil Skaaren, Sigbjørn Asmundsen, Arnt Inge Førland og Ingunn Bakken Kriminalomsorgsavdelingen Organisasjonsseksjonen Arnfrid Arthur, rådgiver, vikar Straffegjennomføringsseksjonen Sarah Elise Cappelen Skovholt, engasjement som førstekonsulent Aktuelt å lese Årbok kriminalomsorgen 2001 Utgitt av Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen Bestillingsnr G-0328 Endringsarbeid i åpne fengsler Bastøy fengsel, Hassel fengsel, Berg fengsel, Bergen fengsel - Osterøy avdeling Red. Wilhelm Meek Hansen Utgitt av KRUS Småskrift nr. 1/2002 Barne- og ungdomskriminalitet i Norge på nittitallet Av Sturla Falch Utgitt av KRÅD 2002 Rettelse Riktig telefaksnummer for å bestille personalreglementet se forrige Aktuelt - skal være

20 Utveksling til Direktoratet for kriminalforsorgen, Danmark 20 Av rådgiver Jan Pedersen, Kriminalomsorgsavdelingen Fengselsvesenet i Norge har siden 1990-tallet gjennomført mange moderniseringstiltak på fengselsvesenets bygningsmasse, hvor de eldste anleggene er fra I tillegg er det bygget 2 nye fengsler, Bergen og Ringerike. I forbindelse med moderniseringstiltakene har det vært nødvendig med nøye planlegging fordi mange av fengslene er så gamle at de har status som verneverdig eiendom, da står man ikke fritt til å endre blant annet fasader. De nye fengslene er forsøkt tilpasset den nye kriminalpolitikken som krever større arealer til aktiviteter for innsatte på dagtid og fritiden. Under utarbeidelse av romprogrammet for de nye fengslene var det naturlig og nødvendig å kontakte de øvrige nordiske land for å hente erfaringer fra deres byggeaktiviteter. Det har til tider vært utveksling av erfaringer med Sverige, men i mindre omfang med Danmark. Gjensidig erfaringsutveksling mellom de nordiske land ansees som meget viktig for kriminalomsorgen. I forbindelse med planleggingen av nytt fengsel i Danmark var en delegasjon fra Direktoratet for Kriminalforsorgen (DFK) på studiebesøk hos oss senhøsten i De nyeste fengslene, Ringerike og Bergen ble besøkt. Formålet med besøket var om mulig å dra nytte av og få innspill/forklaringer til de fengselsfaglige løsninger vi har valgt. Under dette besøket antydet jeg at et opphold i DFK var av stor interesse for meg. Det ville bidra til en mer konkret utveksling av erfaringer, samt styrke det nordiske samarbeidet. Etter at min søknad om Nordisk utveksling ble innvilget la DFK forholdene til rette for et opphold. Det ble avviklet i månedene oktober og november Under oppholdet hadde jeg eget kontor i anleggsenheten i direktoratet, som for øvrig bestod av 1 leder og 3 medarbeidere. Enheten er opprettet for å gjennomføre byggingen av det nye fengslet i Horsens som skal ha plass til 180 innsatte, og erstatte det gamle fengslet som skal selges. Enheten har også ansvaret for noen andre større byggeprosjekter i eksisterende fengsler. Jeg fikk anledning til å sette meg inn i de daglige oppgavene til enheten gjennom å delta i ledermøte, budsjettmøte, styringsgruppemøter, prosjektmøter og andre mindre orienteringsmøter i enheten. I tillegg fikk jeg utlevert skriftlig informasjon om DFK. Det falt naturlig å sammenligne vårt byggeprosjekt av nytt fengsel i Østfold med plass til 250 innsatte og danskenes prosjekt. I prinsippet er planløsningen den samme i Danmark som hos oss. Fengslet skal ha boenheter, lokaler til arbeidsdrift og undervisning. Det som skiller seg ut fra vår løsning er at vi opprettholder eget storkjøkken, mens det i Danmark har vært selvforpleiningssystem i mange år. Det vi si at den innsatte mottar kostpenger/arbeidspenger, går i fengslets butikk og kjøper de varer som må til for å lage mat i avdelingskjøkkenet. Maten tilberedes enten i fellesskap med medinnsatte, eller hver for seg.videre må de innsatte vaske og holde sitt eget tøy i orden. I Danmark har arbeidsdriften vært hovedbeskjeftigelsen for innsatte. De produserer varer for eget bruk, men også for lager som enhver borger kan kjøpe fra til markedspris. Det er 2 store lagre i Danmark. I det nye fengslet vil det i tillegg til arbeidsdriften bli lagt til rette for andre aktiviteter som er mer grupperelatert.vi har en redusert arbeidsdrift i forhold til Danmark, og fokuserer nok noe mer på undervisning og programvirksomhet/atferdspåvirkning. Ellers har man de samme mål, hindre den innsatte i å gjøre nye kriminelle handlinger etter løslatelse. Sikkerhetstenkningen er i hovedsak den samme i begge landene. Rundt det nye fengslet i Horsens vil det bli bygget ringmur, tilsvarende for vårt prosjekt i Østfold. I tillegg vil det i Østfold bli bygget et kulvertsystem.tenkningen om å legge forholdene til rette for minst mulig trafikk på indre fengselsområde av andre enn fengslets tilsatte, er den samme. Et annet viktig område er hvordan adgangskontrollen skal etableres. Det bør bestrebes å ha bare ett hull i ringmuren som all inn- og utpassering foregår gjennom. I Danmark planlegges oppført personalhus utenfor ringmuren. Huset skal inneholde garderober for ansatte, treningslokaler, rom for overnatting, undervisningsrom, møterom o.s.v. Vi planlegger åpen avdeling og hovedlager utenfor muren. Når det gjelder de tekniske anleggene, vil de bli utført tilnærmet likt. Kravet til teknisk sikkerhet oppfattes som sammenfallende for begge land. Den dynamiske sikkerhet sammen med den tekniske, danner det totale sikkerhetsnivået i fengslet. I denne sammenheng faller det naturlig å berøre bemanningen. I Danmark er det problemer med å beholde utdannet fengselspersonell. Mange slutter i yrket etter forholdsvis kort tid etter avsluttet fengselsskole. Det er ingen pliktårsordning i Danmark. Når det gjelder bemanningsfaktoren, er det slik at tjenestemannsorganisasjonene gjerne vil ha den så høy som mulig, mens det virkelig behovet muligens er noe lavere.vi har for så vidt den samme problematikken. Forskjellen mellom landene er at vi har pliktårstjeneste. Det innebærer at nyutdannede fengselsbetjenter forplikter seg til å gjøre tjeneste ett år etter avsluttet fengselsskole. Under oppholdet fikk jeg innsikt i DFKs økonomi. Jeg deltok i møte hvor alle parter var tilstede (ledelsen og tillitsvalgte) hvor den økonomiske situasjonen ble gjennomgått. Budsjettansvaret innen Kriminalforsorgen er knyttet til resultatkontrakter mellom Justisministeriet, DFK og underliggende etater. Det vil si at direktøren for DFK har inngått resultatkontrakt med Justisministeriet. Resultatkontrakten inneholder hovedmålene som DFK skal arbeide etter. DFK inngår så resultatkontrakter med lederne av underliggende etater. I praksis vil det si at DFK inngår resultatkontrakt med fengselsinspektøren/direktøren for et fengsel. Resultatkontrakten, som er bindende for ett år, inneholder målene til for eksempel kapasitetsutnyttelse, produksjon, innsparingstiltak, undervisning. Ledelsen rapporterer til DFK på angitte tidspunkter i løpet av året om resultatoppnåelsen. Dersom det er avvik må det forklares, men målene man