Nasjonalt råd for lærerutdanning - arbeidsutvalget

Transkript

1 Nasjonalt råd for lærerutdanning - arbeidsutvalget Medlemmer: Leder prorektor Svenning Bjørke (NLA Høgskolen) Nestleder undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien (UiO) Dekan Morten Ørbeck (HInn) Dekan Asle Holthe (HVL) Dekan Kjersti B. Jacobsen (HiØ) Studentrepresentant Hedda Eia Vestad (NSO) Studentvararepresentant Frank Bræin (NSO) Fra UHRs sekretariat: Seniorrådgiver Trine Grønn Seniorrådgiver Dagny Johnson Hov Seniorrådgiver Karen Oldervik Golmen Møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning arbeidsutvalget, 8/2017, fredag 1. desember 2017 Sted: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Tid: kl NRLU- AU sak 83/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 83/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 84/17 Årsplan med tiltak for 2018 NRLU-AU sak 85/17 Møteplan 2018 NRLU-AU sak 86/17 Skandinavisk samarbeid 2018 NRLU-AU sak 87/17 NRLUs samarbeidsarenaer nyoppnevninger i forbindelse med konstituering av nytt arbeidsutvalg NRLU-AU sak 88/17 UHRs karakterarbeid - videre arbeid med karaktersetting i lærerutdanning NRLU-AU sak 89/17 Ny modell for nasjonal deleksamen i matematikk NRLU-AU sak 90/17 Forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen til godkjenning før høring NRLU-AU sak 91/17 Forslag til fellestekst for nasjonale retningslinjer NRLU-AU sak 92/17 Status og planer for retningslinjearbeidet NRLU-AU sak 93/17 Forslag til navneendringer for praktisk-pedagogiske utdanninger og kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i barnehagelærerutdanningen NRLU-AU sak 94/17 Oppfølgingssaker NRLU NRLU-AU sak 95/17 Orienteringssaker NRLU-AU sak 96/17 Eventuelt 1

2 Vedtaksforslag: Nasjonalt råd for lærerutdanning-au godkjenner innkalling og forslag til saksliste 2

3 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 84/17 Årsplan med tiltak for NRLU 2018 Saksbehandler: Karen Oldervik Golmen og Dagny Johnson Hov Saksdokumenter: Handlingsplan for NRLU (vedlagt) UHRs nåværende strategi: Oversikt over sakslistene til NRLU-AU det siste året (vedlagt) Bakgrunn NRLU startet høsten 2014 opp arbeidet med å lage en handlingsplan for NRLU for perioden Dette arbeidet stoppet imidlertid opp i 2016, fordi arbeidet med blant annet nye retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene ble prioritert. Et første utkast til handlingsplan ble presentert på NRLU og ble diskutert og behandlet på NRLU NRLU vedtok med mindre endringer handlingsplan for NRLU (NRLU-sak 30/17). Handlingsplanen er nå på kun to sider og er inndelt i to hovedmål: 1) Kvalitet i lærerutdanningene og 2) NRLU som faglig og politisk premissleverandør. Det er videre tydeliggjort at NRLU skal være 1) en arena for erfaringsutveksling og koordinering, 2) en dialogpartner og en premissleverandør i politiske prosesser knyttet til lærerutdanningene og 3) et lederstøtteorgan. Handlingsplanen slik den foreligger nå gjelder for hele fireårsperioden og lister opp en rekke mål for arbeidet i NRLU under hvert av de to hovedmålsetningene. Formatmessig er handlingsplanen lagt opp til å fungere som en strategi for lærerutdanningsområdet i UHR. Handlingsplanen er på et overordnet nivå, og det skal utformes årsplan med prioriterte temaer fra handlingsplanen, og konkrete tiltak til hvert tema. Det er ønskelig at årsplanen både angir hvilke temaer rådet ønsker å arbeide med i 2018, og på hvilke måter vi kan arbeide med dem. Tiltakene og arbeidsoppgavene i planen skal knyttes 3

4 opp til rådsmøtene og legge grunnlaget for sakene der. Et generelt spørsmål er hva NRLU kan gjøre på nasjonalt nivå, og hva som er institusjonenes oppgaver. Et viktig fokusområde for NRLU i 2018 er å ha en helhet og sammenheng i hvordan vi jobber på alle samarbeidsarenaene, knyttet til en overordnet prioritering av faglig-strategiske mål for Vurdering: 1. Arbeidsutvalget bes drøfte følgende forslag til tillegg i handlingsplanen, som kom i rådsmøtet 27. oktober: nytt punkt 1 B: NRLU skal bidra til at lærerutdanningene samlet dekker kompetansebehovene i alle skolens og opplæringens fag. 2. Arbeidsutvalget bes drøfte foreslåtte prioriterte områder/oppgaver knyttet til mål 1 og mål 2 i handlingsplanen. NB: dette er forslag til prioriteringer. Innspill om endringer ønskes, ettersom dette er NRLU-AUs årsplan for NRLUs arbeid. Mål 1: Høy kvalitet på alle landets lærerutdanninger Handlingsplan-punkt Aktuelle oppgaver i 2018 Arena a. Gjennom arbeidet med de BLU-retningslinjer ferdig Programgrupper og nasjonale retningslinjene for PPUY-retningslinjer ferdig faggrupper alle lærerutdanningene YFL-retningslinjer ferdig Lærerutdanningskonferansen utvikle felles standarder for hva som er god Felles introduksjonskapittel 25. og 26. april 2018 lærerutdanning, samt retningslinjedokumenter kvalitetssikre Fagspesifikke retningslinjer retningslinjearbeidet for duodji og samisk språk i samiske grunnskolelærerutdanninger ferdig Forslag til videre aktivitet: -Evaluering av retningslinjearbeidet -Vurdering og læringsutbyttebeskrivelser -Følge opp implementering av retningslinjene b. Være en møteplass for kunnskaps- og erfaringsdeling om forskningsbasert, praksisnær og profesjonsrettet utdanning. Drøfte fagfornyelsen i grunnopplæringen hvilke følger får dette for lærerutdanningene? Se i sammenheng med arbeidet i videregående opplæring. Forslag til sak på NRLU NRLU er representert i referansegruppen og arbeidsgruppen for fagfornyelsen samt referansegruppen for offentlig utvalg for videregående opplæring 4

5 b. Være en møteplass for kunnskaps- og erfaringsdeling om forskningsbasert, praksisnær og profesjonsrettet utdanning. c. Bidra til å øke kompetansen hos lærerutdanningslederne om digitalisering av lærerutdanningene og profesjonsfaglig digital kompetanse. f. Utvikle strategier for og dele erfaringer med internasjonalisering og utveksling i lærerutdanningene. k. Ta initiativ til og støtte opp under samarbeid mellom norske lærerutdanningsinstitusjoner og lærerutdanninger, samt andre relevante aktører i Skandinavia og verden for øvrig. l. Lage arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling om partnerskapsmodeller og andre hensiktsmessige strategier for samarbeid med praksisfeltet. UHRs arbeid med karakterharmonisering: tverrinstitusjonelt samarbeid om kvalitet i vurderingsformer og karaktersetting, inkludert arbeidet med nasjonal deleksamen. Bidra til utvikling av nasjonale kriterier for utforming av sensorveiledninger? Følge opp NRLUs innspill til KD om lik fordeling av IKT-midler i 2017? Forslag til tema skandinavisk konferanse: Internasjonalisering i lærerutdanningene? Internasjonalisering som mer enn studentutveksling: forskningssamarbeid, lærerutveksling, internasjonal forskning på pensum. Følge opp arbeidet med nasjonale rammer for partnerskap, som en viktig arena for styrking av kvalitet i praksisdelen av utdanningene. Videre oppfølging av etablering av et eventuelt nytt nasjonalt forum jf. NRLU-sak i Stavanger? Følge opp desentralisert ordning for Forslag til sak på NRLU Studietur Brussel med Forslag om ekskursjon til Future classroom lab NRLU er representert i Referansegruppen for Mooc om profesjonsfaglig digital kompetanse Skandinavisk konferanse Studietur Brussel (informasjon om aktuelle EU-programmer for internasjonalisering av forskning og utdanning Skandinavisk konferanse Studietur Brussel Forslag til saker på NRLU ? NRLU er representert i GNIST og GNIST-AU NRLU er representert i samarbeidsforum med KS, KD og Udir 5

6 kompetanseutvikling og FoU-samarbeid med praksisfeltet særlig mtp. masteroppgaver i nye GLU? Mål 2: NRLU som faglig og politisk premissleverandør Handlingsplanpunkt Aktuelle oppgaver i 2018 Arena a. Synliggjøre og sette Forslag: Fortsette å UHRs ledelse i møter med viktige fremheve budskapet i KD og politisk ledelse kunnskapspolitiske tidligere innsendte spørsmål for lærerutdanningene på budsjettinnspill om dagsorden, både lokalt og kategoriheving for de nasjonalt, og delta aktivt femårige lærerutdanningene i faglige og politiske samt flere studieplasser for å prosesser som omhandler finansiere det femte året i lærerutdanning, barnehager og skoler. GLU b. Drive påvirknings- og opplysningsarbeid med Delta i høringer mål om at alle landets lærerutdanninger skal ha solid finansiering, strategisk handlingsrom og gode og likeverdige rammevilkår. e. Sørge for å utnytte alle arenaer NRLU deltar på til å fremme våre prioriterte saker og målsetninger, og ha et aktivt, strategisk og godt samarbeid med alle relevante aktører innenfor vårt fagområde. Rådet skal bygge allianser i viktige spørsmål og prosesser med andre organisasjoner som deler våre målsetninger. f. Ha tett kontakt og løpende dialog med myndigheter og politisk ledelse særlig i Kunnskapsdepartementet med mål om mer påvirkning og politiske gjennomslag. g. Bruke UHR aktivt som kanal for å løfte problemstillinger og viktige krav om lærerutdanningene. a. Synliggjøre og sette viktige kunnskapspolitiske Diverse samarbeidsarenaer: Samarbeidsgruppen Kompetanse for kvalitet, 6

7 spørsmål for lærerutdanningene på dagsorden, både lokalt og nasjonalt, og delta aktivt i faglige og politiske prosesser som omhandler lærerutdanning, barnehager og skoler. a. Synliggjøre og sette viktige kunnskapspolitiske spørsmål for lærerutdanningene på dagsorden, både lokalt og nasjonalt, og delta aktivt i faglige og politiske prosesser som omhandler lærerutdanning, barnehager og skoler. h. Videreutvikle og forbedre NRLU for å sikre en mest mulig hensiktsmessig organisering. Et viktig mål for perioden er å se på hvilke eventuelle underliggende organ rådet trenger for å løse sine oppgaver i tråd med UHRs omorganisering. Følge opp aktuelle lærerutdanninger knyttet til politiske prosesser et mulig forslag til fokus i 2018 er lærerutdanningene for yrkesfag Utrede muligheten for å etablere underenheter i NRLU nye fagorganer for eksempel knyttet til GLU, BLU og 8-13 utdanningene. Arbeidsgruppe for lærerspesialistordningen, Referansegruppe for statlige utviklingstiltak, Referansegruppen for ekspertgruppen for barn og unge med særskilte behov, styringsgruppen for matematikk-mooc, Referansegruppen for ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, Arbeidsgruppe om nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Lærerutdanningskonferansen Forslag til sak på NRLU 1: Nedsette en arbeidsgruppe med mandat å lage et forslag til understrukturer. Forslaget kan behandles på NRLU 2. Nb: Blu vente til ekspertgruppen er ferdig Praktisk-estetiske fag? Vedtaksforslag 1. Handlingsplanen justeres i hht. fremlagte forslag om nytt punkt 1 B, i tråd med diskusjonen i møtet. 2. Sekretariatet ferdigstiller årsplanen i tråd med diskusjonen i møtet. Planen legges frem for endelig vedtak på møte i arbeidsutvalget

8 NRLU-AU-sak 84/17 - Vedlegg 1 Handlingsplan for Nasjonalt råd for lærerutdanning Universitets- og høyskolerådets (UHR) Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) er en sentral arena for samarbeid om kvalitetsutvikling, faglig arbeidsdeling og koordinering for norske lærerutdanningsinstitusjoner. Overordnet mål for NRLU er å være en faglig og politisk premissleverandør som arbeider for høy kvalitet på alle landets lærerutdanninger. NRLUs handlingsplan er forankret i UHRs strategi med følgende hovedmål for : å være en sterk faglig og politisk drivkraft i samspillet mellom UH-institusjonene, myndighetene og andre samfunnsaktører, gjennom å sette agendaen i viktige kunnskapspolitiske spørsmål å arbeide for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning, med utvikling av flere norske fagmiljøer på internasjonalt nivå å bidra til å videreutvikle det norske UH-landskapet, med akademisk frihet og institusjonell autonomi som kjerneverdier å gi effektive tjenester til medlemsinstitusjonene, med vekt på gode fellesløsninger Mål 1: Høy kvalitet på alle landets lærerutdanninger NRLU skal bidra til institusjonenes arbeid med å utvikle profesjonsrettede, forskningsbaserte, faglig krevende og praksisnære lærerutdanninger over hele landet. Rådet skal innhente, utvikle og dele kunnskap og erfaringer og jobbe aktivt for å koble sammen ulike ressursmiljø og aktører også på tvers mellom de ulike lærerutdanningene. NRLU skal: a. Gjennom arbeidet med de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanningene utvikle felles standarder for hva som er god lærerutdanning, samt kvalitetssikre retningslinjearbeidet. b. Være en møteplass for kunnskaps- og erfaringsdeling om forskningsbasert, praksisnær og profesjonsrettet utdanning. c. Bidra til å øke kompetansen hos lærerutdanningslederne om digitalisering av lærerutdanningene og profesjonsfaglig digital kompetanse. d. Dele og diskutere metoder og best practice for god organisering av de ulike typene lærerutdanning, herunder hvordan man best samarbeider med praksisfeltet og hvordan god ledelse kan utøves i lærerutdanningene særlig i omstillingsprosesser. e. Bistå lærerutdanningsinstitusjonene med å øke rekrutteringen til sine utdanningstilbud, med særlig fokus på trinn, en jevnere kjønnsbalanse og flere lærere med flerkulturell kompetanse i barnehage og skole, f. Utvikle strategier for og dele erfaringer med internasjonalisering og utveksling i lærerutdanningene. g. Samarbeide tett med profesjonen lærerutdanningene utdanner til og lærerstudenene samt deres respektive organisasjoner i den kontinuerlige utviklingen av lærerutdanningene. 8

9 h. Være en arena for nasjonal samhandling, kunnskapsspredning, samarbeid og arbeidsdeling om forskning og utviklingsarbeid, master- og Ph.d.-utdanninger innenfor norsk lærerutdanning, samt dele erfaringer om hvordan forskningskvaliteten i lærerutdanningene kan styrkes gjennom bl.a. organiseringen av forskningen og tilrettelegging av de ansattes forskningsmuligheter. i. Spre kjennskap til relevante forskerskoler og forskningsprogrammer innen bl, a. NordForsk, NFR og EU, samt samarbeide med disse. j. Bidra til byggingen av en samlet kunnskapsbase innen norsk lærerutdanning. k. Ta initiativ til og støtte opp under samarbeid mellom norske lærerutdanningsinstitusjoner og lærerutdanninger, samt andre relevante aktører i Skandinavia og verden for øvrig. l. Lage arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling om partnerskapsmodeller og andre hensiktsmessige strategier for samarbeid med praksisfeltet. Mål 2: NRLU som faglig og politisk premissleverandør NRLU skal styrke sin posisjon som premissleverandør og viktig partner i arbeidet med utviklingene av norske lærerutdanninger, i samarbeid med myndigheter, praksisfeltet og andre relevante aktører og organisasjoner. NRLU skal: a. Synliggjøre og sette viktige kunnskapspolitiske spørsmål for lærerutdanningene på dagsorden, både lokalt og nasjonalt, og delta aktivt i faglige og politiske prosesser som omhandler lærerutdanning, barnehager og skoler. b. Drive påvirknings- og opplysningsarbeid med mål om at alle landets lærerutdanninger skal ha solid finansiering, strategisk handlingsrom og gode og likeverdige rammevilkår. c. Påvirke nasjonal forskningspolitikk for å styrke utviklingen av forskningskompetanse i lærerutdanningene og skaffe mer midler til forskning innenfor lærerutdanning. d. Jobbe for flere øremerkede rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene. e. Sørge for å utnytte alle arenaer NRLU deltar på til å fremme våre prioriterte saker og målsetninger, og ha et aktivt, strategisk og godt samarbeid med alle relevante aktører innenfor vårt fagområde. Rådet skal bygge allianser i viktige spørsmål og prosesser med andre organisasjoner som deler våre målsetninger. f. Ha tett kontakt og løpende dialog med myndigheter og politisk ledelse særlig i Kunnskapsdepartementet med mål om mer påvirkning og politiske gjennomslag. g. Bruke UHR aktivt som kanal for å løfte problemstillinger og viktige krav om lærerutdanningene. h. Videreutvikle og forbedre NRLU for å sikre en mest mulig hensiktsmessig organisering. Et viktig mål for perioden er å se på hvilke eventuelle underliggende organ rådet trenger for å løse sine oppgaver i tråd med UHRs omorganisering. 9

10 - Vedlegg 2 - NRLU AU sak Tiltaksplan Disse sakene ble behandlet 2. desember 2016: NRLU-AU sak 70/16 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 71/16 Referat fra NRLU-AU-møte 5/2016, 4. oktober NRLU-AU sak 72/16 Møte med KD 2. desember kl NRLU-AU sak 73/16 Status arbeidet med nasjonale retningslinjer møte med programgruppelederne NRLU-AU sak 74/16 Forslag til retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning NRLU-AU sak 75/16 Lærerutdanningskonferansen 20 (og evt. 21) april 2017 NRLU-AU sak 76/16 Programgruppe retningslinjer samisk grunnskolelærerutdanning gruppesammensetning, mandat og prosess NRLU-AU sak 77/16 Kunnskapsområdegrupper for barnehagelærerutdanningen (BLU) gruppesammensetning og prosess NRLU-AU sak 78/16 Nasjonale fora for lærerutdanningsfagene NRLU-AU sak 79/16 Program for NRLU-arrangementer våren 2017 NRLU-AU sak 80/16 Innspill til KD strategi for utvikling av lærerutdanningene NRLU-AU sak 81/16 Høring om ny rammeplan for barnehage NRLU-AU sak 82/16 Høring om Bedre læring NOU 2016:14 NRLU-AU sak 83/16 Høring om studietilsynsforskriften NRLU-AU sak 84/16 Orienteringssaker NRLU-AU sak 85/16 Eventuelt Disse sakene ble behandlet 19. januar: NRLU-AU sak 1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 2/17 Referat fra NRLU-AU-møte 7/2016, 2. desember NRLU-AU sak 3/17 Rapporten om planlagte masterfordypninger i BLU og GLU NRLU-AU sak 4/17 Retningslinjeprosjektet NRLU-AU sak 5/17 NRLUs arbeid med kvalitet i barnehagen NRLU-AU sak 6/17 Program for rådsmøtet februar NRLU-AU sak 7/17 Ad hoc gruppe om rekrutteringstiltak til praktisk-estetiske fag mandat NRLU-AU sak 8/17 Møte med Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk utdanning og forskning kl NRLU-AU sak 9/17 Arbeidsplan for NRLU NRLU-AU sak 10/17 Møteplan for arbeidsutvalget og NRLU NRLU-AU sak 11/17 Forslag valgkomite NRLU NRLU-AU sak 12/17 Orienteringssaker NRLU- AU 15. februar: NRLU-AU sak 14/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 15/17 Referat fra NRLU-AU-møte 1/2017, 19. januar NRLU-AU sak 16/17 Gjennomgang av programmet for NRLU NRLU-AU sak 17/17 Faggrupper for retningslinjer samisk grunnskolelærerutdanning forslag til mandat og prosess NRLU-AU sak 18/17 Karakterkrav for barnehagelærere som søker videreutdanning som kvalifiserer dem for jobb på barnetrinnet i skolen NRLU-AU sak 19/17 Møte med FUG NRLU-AU sak 20/17 Orienteringssak: fremdriftsplan for arbeidet med nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning NRLU-AU sak 21/17 Svar fra KD om digitalisering av lærerutdanningene 10

11 NRLU-AU sak 22/17 Eventuelt NRLU- AU 17. mars: NRLU-AU sak 23/17 NRLU-AU sak 24/17 NRLU-AU sak 25/17 NRLU-AU sak 26/17 NRLU-AU sak 27/17 NRLU-AU sak 28/17 NRLU-AU sak 29/17 NRLU-AU sak 30/17 NRLU-AU sak 31/17 NRLU-AU sak 32/17 NRLU-AU sak 33/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRLU-AU-møte 2/2017, 15. februar Oppfølging av møtet med FUG Skandinavisk lærerutdanningsledernettverk program konferansen 1. juni, og videre arbeid Forberedelse av sak til UHR-styret AU-godkjenning av forslag til retningslinjer for samiske grunnskolelærerutdanninger og retningslinjer for treårige faglærerutdanninger for praktiske og estetiske fag Styrking av praktiske og estetiske fag i skole og lærerutdanning NRLUs oppfølging av prosesser på barnehagefeltet Innspill fra NRLU til UHRs omorganiseringsprosess Orienteringssaker Eventuelt NRLU- AU 5. mai: NRLU-AU sak 34/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 35/17 Referat fra NRLU-AU-møte 3/2017, 17. mars NRLU-AU sak 36/17 Videre program for NRLU i 2017 NRLU-AU sak 37/17 NRLUs arbeidsgruppe om barnehage NRLU-AU sak 38/17 Sak til UHR-styret budsjettinnspill NRLU-AU sak 39/17 Utkast til NRLUs høringssvar - høring på generell del av læreplanverket NRLU-AU sak 40/17 Arbeidsgruppe praktiske og estetiske fag gruppesammensetning NRLU-AU sak 41/17 Sak fra NTNU om Kfk-strategien NRLU-AU sak 42/17 Oppstart av samarbeid om en felles og profesjonsdefinerende tekst på retningslinjenivå for alle dagens lærerutdanninger NRLU-AU sak 43/17 Faggrupper for retningslinjer for samisk språk og duodji revidert fremdriftsplan, forslag til gruppesammensetning NRLU-AU sak 44/17 NRLUs innspill til UHRs notat til KUF-høringen om Humaniorameldingen NRLU-AU sak 45/17 Nominering til nivå 2 - publiseringskomité for fagfeltet pedagogikk og utdanningsvitenskap NRLU-AU sak 46/17 NRLU-AU sak 47/17 NRLU-AU sak 48/17 Forespørsel fra Info-Ted Orienteringssaker Eventuelt NRLU-AU sak 53/17 NRLU-AU sak 54/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Orientering fra NOKUT om den internasjonale ekspertgruppas (APT-gruppen) arbeid ved Erika Kvistad NRLU-AU sak 55/17 Handlingsplan for NRLU NRLU-AU sak 56/17 Møteplan NRLU

12 NRLU-AU sak 57/17 Oppfølging Örebro-konferansen og det skandinaviske lærerutdanningsledernettverket NRLU-AU sak 58/17 Studietur for NRLU i 2018? NRLU-AU sak 59/17 NRLUs samarbeidsarenaer kriterier for representasjon ved nyoppnevning NRLU-AU sak 60/17 Retningslinjearbeidet status per dato og innspill til diskusjon om det videre arbeidet NRLU-AU sak 61/17 Ny versjon retningslinjer for YFL NRLU-AU sak 62/17 NRLU og 27. oktober utkast saksliste/program NRLU-AU sak 63/17 Oppfølging av rapporten fra NRLUs barnehagearbeidsgruppe NRLU-AU sak 64/17 Digitalisering av lærerutdanningene NRLU-AU sak 65/17 NRLU-AU sak 66/17 NRLU-AU sak 67/17 NRLU-AU sak 68/17 NRLU-AU sak 69/17 Søknad fra PBL om medlemskap i NRLU Innspill til UHRs høringsuttalelse om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner Henvendelse om nynorsk i lærerutdanningene Orienteringssaker Eventuelt NRLU-AU 7/2017, onsdag 4. oktober NRLU-AU sak 71/17 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-AU sak 72/17 Henvendelse fra KD om alternative opptakskriterier til grunnskolelærerutdanningene innhenting av synspunkter fra NRLU NRLU-AU sak 73/17 Henvendelse fra KD om rekruttering til grunnskolelærerutdanningene, med særlig fokus rettet mot underrepresenterte grupper NRLU-AU sak 74/17 Henvendelse fra KD om masterfordypninger i GLU kartlegging NRLU-AU sak 75/17 Handlingsplan for NRLU NRLU-AU sak 76/17 Møteplan og studietur 2018 NRLU-AU sak 77/17 Sak fra DMMH om samordning av rekrutteringsstrategier for barnehagelærerutdanningene NRLU-AU sak 78/17 Henvendelse til KD NRLU-AU sak 79/17 Program for NRLU NRLU-AU sak 80/17 Retningslinjearbeidet: Status for pågående og aktuelle tiltak og prosesser. NRLU-AU sak 81/17 Orienteringssaker NRLU-AU sak 82/17 Eventuelt 12

13 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 85/17 Møteplan 2018 Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Saksdokumenter: Bakgrunn Forslag møteplan 2018 i hht. møtehyppighet anbefalt i forslag til nye retningslinjer for UHR, med fire ordinære arbeidsutvalgsmøter, hvorav ett er på skype. I tillegg foreslås ett kort AUmøte som forberedelse av rådsmøte 21. og 22. mars. VÅR Fredag 12. januar heldagsmøte i UHRs lokaler med middag. Tidsrom Onsdag 21. og torsdag 22. mars. NRLU AU-møte i tilknytning til dette, forslagsvis tirsdag 20 mars kl Påfølgende middag. Lærerutdanningskonferansen 25. og 26. april. Fredag 11. mai. Skypemøte. Skandinavisk konferanse i København 31. mai kl juni kl HØST Torsdag 30. august - heldagsmøte UHRs lokaler. Tirsdag 16. oktober fredag 19. oktober. Studietur til Brussel med heldagsrådsmøte. Torsdag 29. november AU-heldagsmøte UHRs lokaler Vurdering 13

14 Arbeidsutvalget bes drøfte følgende spørsmål med bakgrunn i tidligere erfaringer: 1. Hvordan opplever arbeidsutvalget at rådsmøtene i 2017 har fungert? Har dere innspill til endringer i form, prioritering av saker, og andre rammer for møtene? 2. Har arbeidsutvalget synspunkter på tilsvarende spørsmål knyttet til AU-møtene? Vedtaksforslag Sekretariatet ferdigstiller møteplan i tråd med diskusjonen i møte. 14

15 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 86/17 Skandinavisk samarbeid 2018 Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Saksdokument: Nordplus-søknaden fra 2015 (vedlagt) Nordplus Høyere Utdanning: Bakgrunn Et samarbeid mellom de skandinaviske lærerutdanningslederorganisasjonene Læreruddannelsens ledernetværk, Lärarutbildningskonventet og Nasjonalt råd for lærerutdanning ble igangsatt i Deretter var det et opphold, før det i 2015 igjen ble innledet et samarbeid og arrangert en konferanse på Schäffergården i København med tema felles utfordringer for skandinaviske lærerutdanninger. En tilsvarende konferanse ble arrangert på Lysebu i Oslo i 2016, da med tema migrasjon og mangfoldsproblematikk i lærerutdanningene. Tema for årets konferanse i Örebro i Sverige var det 21. århundrets kompetanser og betydning for lærerutdanningene, med særlig vekt på digitalisering og ny teknologi. I 2015 ble det sendt en Nordplus-søknad om midler til videre nettverksbygging mellom de tre organisasjonene. Søknaden ble avvist på bakgrunn av at organisasjonene stod som søkere, mens det innenfor det aktuelle Nordplus-programmet på daværende tidspunkt var ett kriterium at institusjoner står som søker. Antatt søknadsfrist for Nordplus Høyere Utdanning i 2018 er 1. mars. 15

16 Vurdering Det skandinaviske samarbeidet vil være et sentralt element i realiseringen av handlingsplanens punkt om internasjonalisering, som er et prioritert område i 2018 (NRLU- AU sak 84-17). Det planlegges nå en ny skandinavisk konferanse for LUK, LLN og NRLU i København fra kl mai-til kl fredag 1. juni. Denne konferansen må ha karakter av workshops/ seminarer med reell dialog mellom lederne fra de ulike landene. Det er viktig å ha en klar begrunnelse og hensikt med en ny konferanse. Skandinavia er språklig og kulturelt en region med store fellestrekk, og lærerutdanningene har mange felles utfordringer, som feks relevans og styrke sammenhengen mellom campusundervisning og praksisstudium, og styrking av forskningskompetansen hos lærerutdannerne og kunnskaps- og forskningsbasen for utdanningene. I en større samfunnskontekst har lærerutdanningene sammenfallende utfordringer knyttet til eksempelvis digitalisering og ny teknologi; økt mangfold og demografiske endringer, og miljø- og klimautfordringer. Hensikten med å møtes i en skandianvisk kontekst må være å dele erfaringer om disse problemstillingene og gode måter å møte dem på. Arbeidsutvalget bes komme med synspunkter på formål, innhold og organisering av konferansen i København. Hva er interessante temaer og felles problemstillinger å diskutere med skandinaviske kolleger? Hvordan bør de praktiske rammene for møtet være for et godt utbytte av konferansen? Forslag til temaer for konferansen: 1. Orientering om utdanningssystemet og lærerutdanningene i de ulike landene likheter og forskjeller. Utfordringer og løsninger. 2. Internasjonalisering av utdanning og forskning i lærerutdanningene utfordringer og løsninger. 3. Profesjonsretting og praksisnærhet - hvordan jobber vi med det i utdanning og forskning? 4. Lærerutdanningenes rolle i å styrke skandinaviske språk, og språkforståelse mellom skandinaviske land. Vedtaksforslag Kontaktperson Asle Holthe i arbeidsutvalget og sekretariatet kontakter LUK og LLN for videre planlegging av konferansen. 16

17 NRLU-AU-sak 86/17 - Vedlegg 1 Arbeidsplan for konsortiet: Utvikle nettverk for å identifisere felles utfordringer for lærerutdanning i Skandinavia Det søkes midler til tre aktiviteter i første fase Mars, april 2015 (forut for søknadsperioden): Planlegging av konferanse for alle medlemmer av LLN, LUK og NRLU 27. mai Arbeidstittel: Felles utfordringer for nordisk lærerutdanning. I konferansen nedsettes en styringsgruppe bestående av to medlemmer og ett sekretariatsmedlem fra hvert land. 1. To styringsgruppesamlinger i Göteborg i perioden juni til september2015, for å planlegge nettverksaktivitet/workshops i november eller desember Juni 2015: Styringsgruppesamling i Göteborg, konstituering av styringsgruppen, oppsummere konferanse, utarbeide av skisse til opplegg for workshops. Bestemme målgruppe/invitasjon til workshops. August 2015: Første informasjonsspredning/invitasjon om workshops i november/desember. September 2015: Styringsgruppesamling i Göteborg, planlegge program/opplegg for workshops. 2. Workshops i Oslo over to dager November/desember 2015: identifisere felles utfordringer og oppgaver for skandinavisk lærerutdanning, og mulige tiltak for å møte utfordringene. Gjenstand for en prosjektsøknad til NordPlus 1. mars Bredt sammensatte grupper, forslagsvis seks workshops/grupper, knyttet til ulike sider av lærerutdanning i de tre landene både ledere og vitenskapelig tilsatte, hver med fire personer fra hver av de tre landene, til sammen 12 deltakere per gruppe/workshop. Gruppene settes sammen ut fra kompetanse, og får hver sin problemstilling/ansvarsområde. Hvert land stiller med en delegasjon på 24. personer + 1 sekretær (fra styringsgruppen) Forslag til problemstillinger for diskusjon i workshops: - Målstyring og lærerutdanningens relevans i et samfunnsperspektiv - Profesjonsretting og praksisnærhet av lærerutdanning - Forskningsbasering av utdanning og sammenheng mellom forskning og utdanning - Lærerutdanningens rolle i det å styrke skandinaviske språk, og språkforståelse mellom skandinaviske landkvalitet i barnehage/førskole, skole og lærerutdanning - Har vi i Skandinavia et kunnskapsgrunnlag som kan belyse og bidra til å møte de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor? - Demokrati og ytringsfrihet 3. To styringsgruppesamlinger i København i perioden desember til februar for å sammenfatte og følge opp workshops, og skrive søknad til NordPllusprosjekt Desember 2015 eller januar 2016: Styringsgruppesamling i København for å oppsummere workshops, begynne å planlegge arbeidet med å skrive søknad til NordPlus 17

18 Februar 2016: Styringsgruppesamling i København for å skrive NordPlus prosjektsøknad for Første mars 2016: Frist for søknad om NordPlus prosjektmidler. April 2015: Rapportering for midler tildelt i Ansvarsfordeling i konsortiet: Alle: Bidrar med faglig innhold og eksempler fra eget land i konferanse. Oppnevner to medlemmer til styringsgruppen og en person til styringsgruppens sekretariat til sammen seks styringsgruppemedlemmer og et sekretariat bestående av tre personer. Sprer informasjon om fellesarrangementer (konferanse og workshops) i sine respektive nettverk. Bidrar i forberedelse og gjennomføring av alle aktiviteter. LNN: Teknisk arrangør og tilrettelegger for konferanse i København 27. mai 2015, og for styringsgruppesamlinger om oppfølging av workshops, og søknadsskriving, desember 2015/februar LUK: Teknisk arrangør og tilrettelegger for styringsgruppesamlinger i Göteborg juni/september NRLU: Koordinere påmelding til konferanse 27. mai Nettverkskoordinator, teknisk arrangør og tilrettelegger for workshops i november/desember

19 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 87/17 NRLUs samarbeidsarenaer - nyoppnevninger i forbindelse med konstituering av nytt arbeidsutvalg Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Bakgrunn Nasjonalt råd for lærerutdanning blir jevnlig forespurt om å representere i ulike samarbeidsfora. På bakgrunn av valg av ny leder, nestleder og ett AU-medlem 27. oktober 2017 (NRLU-sak 29/17), er det nå behov for nyoppnevninger til en rekke av disse foraene. NRLU-AU vedtok i høst følgende kriterier for nyoppnevninger (NRLU-AU sak 59/17): a) Fora av særlig strategisk betydning: NRLU-AU medlem. b) Andre fora: Representant eller vararepresentant fra NRLU. Ved behov for spesiell fagkompetanse som ikke fins i NRLU, ser man bort fra dette kriteriet. c) Vervene bør spres på så mange institusjoner som mulig for å unngå sårbarhet, og slik at flere fagmiljøer er representerte. Foraene er opprettet uavhengig av hverandre på ulike tidspunkt, inkluderer til dels mange av de samme nasjonale aktørene, og mange av foraene kan sies å ha som overordnet mål å styrke den helhetlige nasjonale samhandlingen i arbeidet med koordinering og implementering av tiltak som skal fremme kvalitet og relevans i alle deler av lærerutdanning, både UH og praksisfelt. De er dermed av strategisk betydning for lærerutdanningene, og er arenaer der NRLU kan arbeide for å påvirke viktige aktører, for å få gjennomført sine mål. Per november 2017 er NRLU representert i følgende samarbeidsfora: GNIST og GNIST-AU: Ledes av kunnskapsministeren/ Kunnskapsdepartementet. Utdanningsforbundet, NSO, NRLU, KS. Partnerskap for en helhetlig lærerutdanning. Målet er å styrke skolens faglige plattform og læreryrkets anseelse, og gjennom det bidra til god rekruttering og profesjonell yrkesutøvelse. Samarbeidsforum for utvikling av lærerutdanningene og kompetanseutviklingstiltak for ansatte i barnehage og skole (NRLU, Utdanningsdirektoratet, KS og Kunnskapsdepartementet): Opprettet i 2014 fordi man så behov for et mer forpliktende samarbeid mellom partene. To møter i året, møteledelse rulleres Udir NRLU. Siste 19

20 møte ble avholdt april Utdanningsdirektoratet har ansvar for å initiere og innkalle til neste møte. Mandat ligger vedlagt. (NRLU-sekretariatet har hatt dialog med Tove Thommesen i Utdanningsdirektoratet om at de skal kalle inn, sist i juni 2017). Samarbeidsgruppen Kompetanse for kvalitet: Utdanningsdirektoratet organiserer. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, NRLU, KS, Skolelederforbundet, KD. Informasjons- og erfaringsdeling knyttet til gjennomføring av strategien Kompetanse for kvalitet. Referansegruppen for fagfornyelsen: Opplæringsavdelingen, Kunnskapsdepartementet. Utdanningsforbundet, KS, NRLU, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Elevorganisasjonen, Sametinget. gi-for-fagfornyelsen2.pdf Arbeidet med fagfornyelsen er en omfattende fornying av innholdet i grunnopplæringen i oppfølgingen av Ludvigsen-utvalget, med vekt på dybdelæring, mer sammenheng i læreplanverket, progresjon i fag og sammenheng mellom fag, kreativitet og innovasjon, samt de sentrale tverrgående temaene demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring/folkehelse. Arbeidsgruppe/kontaktpersongruppe i Utdanningsdirektoratet for styrket samarbeid med partene i strategi for fagfornyelsen: Avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet. Medlemmer Utdanningsforbundet, KS, Lektorlaget, NRLU, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Sametinget. Hensikt: følge opp Mld.Stt. 28s målsetting om at fagfornyelsen skal være en bred og involverende prosess som gir god forankring i målgruppene. Aktuell oppgave: arrangerer en dialogkonferanse om fagfornyelsen 14. september. Arbeidsgruppe for Lærerspesialist-ordningen: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsforbundet, NRLU, Kunnskapsdepartementet, KS, KD startet ordningen med lærerspesialist for to år siden innen realfag og norsk med vekt på skrive- og leseopplæring. Ordningen skal videreføres og utvides fra Arbeidsgruppe om nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Referansegruppen for statlige utviklingstiltak i barnehage- og skolesektoren: Utdanningsdirektoratet organisator. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, KS, Psykologforeningen, NRLU, Fagforbundet, Fylkesmannsembetet, PBL, KD, Statped, KS. Referansegruppen for implementering av ny rammeplan for barnehagen/revidering av kompetansestrategi for barnehagen: Kunnskapsdepartementet. PBL, KS, FUB, Utdanningsforbundet, Følgegruppen BLU, Sametinget, FM AU, NRLU, Fagforbundet, Storbynettverket, Utdanningsdirektoratet medlemmer. Gruppen er ikke lenger aktiv. Referansegruppen for ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging: Utdanningsdirektoratets nedsatte referansegruppe for ekspertgruppen for barn og unge med behov særskilt tilrettelegging. Formålet med ekspertgruppen er 20

21 å bidra til at barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. NRLU er representert av en fagperson ved UiS som ikke er NRLU-medlem. Referansegruppen for Mooc i profesjonsfaglig digital kompetanse. Senter for IKT i utdanningen. Nordisk Forum: Organiseres av Nordisk Ministerråd. Referansegruppe for et prosjekt om kunnskapsdeling for praktikere i grunnskole og barnehage. Løper ut Styringsgruppen for matematikk-mooc: Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap (NFU): et UHR-organ under Fakultetsmøte for humaniora og samfunnsvitenskap. Tar opp saker knyttet til utdanningsvitenskap. NRLU og NFU har en felles publiseringskomite for vurdering av aktuelle publiseringskanaler under fagfeltet pedagogikk og utdanning til nivå 2. NRLUs representanter i gruppen er Sølvi Mausethagen og Knut Steinar Engelsen. Referansegruppe for offentlig utvalg om videregående opplæring. Nylig nedsatt. Skal se på strukturen i videregående opplæring. Referansegruppe for ekspertgruppen om barnehagerollen. Nylig nedsatt. Ekspertgruppen skal gi kunnskapsgrunnlag for videre politisk utvikling av barnehagelærerrollen. Vurdering NRLU-AU bes om å diskutere følgende problemstillinger: 1. Hvilke fora vurderer AU er av strategisk størst betydning for NRLU? 2. Er det fora som NRLU-AU vurderer som mindre aktuelle for NRLU å videreføre representasjon i? 3. Er det fora der NRLU-AU ser at NRLU burde vært representert, men der de per i dag ikke er representert? 4. Hvordan ønsker arbeidsutvalget å fordele vervene? Jf. kriteriene for nyoppnevning: a) Fora av særlig strategisk betydning: NRLU-AU medlem. b) Andre fora: Representant eller vararepresentant fra NRLU. Ved behov for spesiell fagkompetanse som ikke fins i NRLU, ser man bort fra dette kriteriet. c) Vervene bør spres på så mange institusjoner som mulig for å unngå sårbarhet, og slik at flere fagmiljøer er representerte. 21

22 Vedtaksforslag Sekretariatet informerer de ulike samarbeidsforaene om endringer i representasjon. Tabell: Oversikt over samarbeidsarenaer der NRLU er representert per november 2017 Representantnavnene i rødt er avtroppende og man trenger forslag til nye kandidater. Samarbeidsarena Skandinavisk samarbeid GNIST-AU GNIST Samarbeidsforum NRLU Udir KD KS Samarbeidsgruppen Kompetanse for kvalitet Utdanningsdirektoratet: Referansegruppen for statlige utviklingstiltak Nordisk Forum Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap Styringsgruppen for matematikk-mooc Referansegruppen for fagfornyelsen Arbeidsgruppen for fagfornyelsen Referansegruppen for Mooc i profesjonsfaglig digital kompetanse. Senter for IKT i utdanningen. Referansegruppen for implementering av ny rammeplan for barnehagen/revidering av kompetansestrategi for barnehagen Referansegruppen for ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Arbeidsgruppe om nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Representant fra NRLU Asle Holthe, HVL Kristin Barstad, HSN Kristin Barstad, HSN Elaine Munthe, HSN Kristin Barstad, HSN Elaine Munthe, UiS Kristin Barstad, HSN Odd Arne Thunberg, UiT Svenning Bjørke, NLA Kristin Barstad, HSN Elaine Munthe/Kristin Barstad Elaine Munthe, UiS Hege Hansson, HSN Stein Solbø Ohna, UiS Svenning Bjørke, NLA 22

23 Referansegruppen for Lærerspesialistgruppen - Utdanningsdirektoratet Referansegruppe for offentlig utvalg om videregående opplæring Referansegruppe for ekspertgruppen om barnehagerollen Kristin Barstad, HSN Kirsti Lyngvær Engelien, UiO Helene Lund, DMMH 23

24 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 88/17 UHRs karakterarbeid - videre arbeid med karaktersetting i lærerutdanning Saksbehandler: Dagny Kristine Johnson Hov Saksdokumenter: Hamberg, S., Holm, S. og Strand Hauge, M. (2017): Konsistente karakterer Er en A en A? Holm_Hauge_Konsistente_karakterer_2017.pdf UHRs karakterrapport 2014: Rapport fra NRLUs arbeidsgruppe om karaktersetting i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanning: UHRs Karakterrapport 2016, Karakterbruk i UH-sektoren Generell rapport. Se kapittel 3. sluttversjon.pdf UHRs Veiledende retningslinjer for sensur (styrevedtak i desember 2015): Kunnskapsdepartementet, frist : Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven. her: se pkt 1 om eksamen og sensur. (Tilleggstema: forslaget til lovendring åpner for lokal fastsetting av spesielle opptakskrav/strengere krav) Bakgrunn Høsten 2017 har det blitt satt fornyet fokus på karakterer som kvalitetsindikator, blant annet på grunn av NOKUT-rapporten Konsistente karakterer - Er en A en A? som analyserer resultatene fra nasjonal deleksamen i sykepleie, revisor og grunnskolelærerutdanning og avdekker at bruken av karakterer varierer mye mellom institusjonene. Også tidligere har ulike undersøkelser og rapporter vist at bruken av bokstavkarakterskalaen varierer mellom fagmiljøer og institusjoner. I 2013 kom SØF-rapporten, som blant annet viste at karaktersettingspraksisen varierer så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakterer i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenliknes på tvers av institusjonene. I følge SØF-rapporten er det ikke samsvar mellom inntakskarakterer og karakterer ved uteksaminasjon. Når det gjelder grunnskolelærerutdanning har blant andre 24

25 Følgegruppen for lærerutdanningsreformen påpekt ulik praksis omkring karaktersetting, og at det er relativt store forskjeller i karakterfordelingen mellom de ulike lærestedene. UHR arbeider for å få til en felles forståelse av bruken av bokstavkarakterskalaen A-F. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under UHRs utdanningsutvalg, som blant annet leder arbeidet med årlige karakterundersøkelser. I 2014 var lærerutdanningene gjenstand for undersøkelse, og Nasjonalt råd for lærerutdanning nedsatte en gruppe som utarbeidet og gjennomførte et opplegg for karakterundersøkelser i matematikkfaget. I gruppens mandat inngikk i tillegg til karakterundersøkelse, å utarbeide forslag til retningslinjer for karaktersetting. NRLUs arbeidsgruppe om karaktersetting i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanning leverte sin rapport 1. februar De anbefalte at gruppens forslag til retningslinjer for karaktersetting, med begrunnelser for valg og utarbeidelse, skulle sendes ut på høring i fagmiljøet. Innstillingen fra matematikkgruppen ble behandlet i UHRs analysegruppe og i karakterrapporten for 2014 (presentert i oktober 2015). I rapporten ble det anbefalt at NRLU bør nedsette en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utrede hvorvidt tilsvarende karakterbeskrivelser kan utvikles og innføres på en enhetlig måte innenfor andre fagområder i lærerutdanningen. Viktige spørsmål som en tverrfaglig arbeidsgruppe bør se på, er ifølge rapportens anbefaling utfordringer i grensesnittet mellom læringsutbyttebeskrivelser og generelle karakterbeskrivelser, samt at fagmiljøene bør vurdere økt bruk av ekstern sensor og av tilsynssensor for å fremme en felles forståelse av karaktersystemet. NRLU-AU (sak 80-15) vedtok å nedsette en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av fagpersoner som er involvert i GLU-faggruppene. Det ble foreslått at gruppen skulle settes sammen av seks personer fra følgende felt: språk/litteratur; realfag; samfunnsfag/rle; praktiske fag; estetiske fag; og pedagogikk. Følgende momenter til et mandat for arbeidsgruppen ble skissert: - utrede hvorvidt tilsvarende karakterbeskrivelser som for matematikkfaget kan utvikles og innføres på en enhetlig måte innenfor andre fagområder i lærerutdanningen - utfordringer i grensesnittet mellom læringsutbyttebeskrivelser og generelle karakterbeskrivelser - vurdering av økt bruk av ekstern sensor og av tilsynssensor for å fremme en felles forståelse av karaktersystemet. Arbeidsgruppen skulle ifølge vedtaket ha som oppgave å utrede videre oppfølging av anbefalingene fra UHRs analysegruppe, herunder hvordan karakterbeskrivelser kan utvikles og innføres på en enhetlig måte i lærerutdanningen, og kriterier for ekstern sensur. Nedsetting av ovennevnte arbeidsgruppe ble behandlet av NRLU-AU i august 2016 (sak 45/16, utsatt fra mars 2016). I behandlingen av sak 45/16 vurderte arbeidsutvalget at det kunne være hensiktsmessig å avvente arbeidet i UHR-arbeidsgruppen som ble oppnevnt i Gruppens mandat er å vurdere behov for og eventuelt foreslå endringer i de generelle karakterbeskrivelsene på bakgrunn av erfaringer med de nåværende beskrivelsene, innføringen av et nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbyttebeskrivelser. I diskusjonen i NRLU-AU ble det påpekt at å utvikle tverrfaglige retningslinjer for karaktersetting i lærerutdanningene kanskje ikke er den mest hensiktsmessige måten å styrke 25

26 kvalitet og kalibrering i karakterarbeidet, og man ønsket istedenfor å bidra til at andre virkemidler for å styrke kvalitet og kalibrering i karaktersetting i lærerutdanning blir satt på dagsorden i NRLU. Eksempler på virkemidler er etablering av gode rutiner for samsensur, fellessamlinger for sensorer, utvikle gode sensorveiledninger etc. Vurdering Arbeidet med kvalitet og kalibrering i karaktersetting er særlig aktuelt nå av fire ulike grunner: 1. NSO har med bakgrunn i NOKUTs tidligere nevnte rapport fra i år, begynt å jobbe med tema karakterkalibrering på tvers av institusjoner. I et innspill datert til UHRs fagstrategiske enhet for helse- og sosialfag, sier NSO at det er viktig at UHRs fagstrategiske enheter og råd tar fatt i denne problemstillingen på nasjonalt nivå. Et virkemiddel som fremheves av NSO som særlig relevant, er å utarbeide nasjonale standarder for gode og klare sensurveiledninger. 2. UHRs arbeidsgruppe for revidering av de generelle karakterbeskrivelsene sender sin rapport på høring på nyåret Rapporten er ikke klar, men det som kan sies allerede nå er at arbeidsgruppen vil foreslå å fjerne alle skjønnsbaserte ord fra karakterbeskrivelsene. Det vil bli lagt vekt på at det er læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne som skal prøves ved en eksamen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene må dermed være tilstrekkelig presise, slik at karaktergivingen kun skal angi i hvilken grad studenten har oppnådd forventet læringsutbytte. Dette vil da gjelde både for karakterskala A-F og for skalaen bestått ikke bestått. 1 Det betyr at vurderbare læringsutbyttebeskrivelser i nasjonale retningslinjer blir mest vesentlig for kvalitet og kalibrering i karaktersetting. 3. Nasjonal deleksamen i matematikk skal videreføres som permanent ordning. Da nasjonal deleksamen ble igangsatt som pilot i 2014 var formålet at det skulle bidra til å måle studentenes kunnskapsnivå og til rettferdig eksamen og sensurpraksis (kalibrering). Hvordan kan dette formålet på best mulig måte ivaretas i ordningen videre? (se NRLU-AU sak 89-17). 4. UHRs analysegruppe oppsummerte i rapporten fra 2016 de fem siste årene med karakterarbeid. Gruppen gir følgende anbefalinger for det videre arbeidet (kapittel 4): Karakterarbeidet må forankres både ved institusjonene og i de fagstrategiske enhetene og rådsorganene. UHR bør fortsatt ha rollen som nasjonal pådriver. Institusjonenes ansvar er fastlagt i Universitets- og høgskoleloven 3.9 der det heter at universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Forpliktelsen til å delta i arbeidet med nasjonal samordning følger av studietilsynsforskriften, jamfør kapitel Institusjonene bør foreta egne analyser av karakterbruken, delta i den 1 UHR anbefalte i 2016 at kravet til bestått karakter ikke skal knyttes til et trinn i bokstavskalaen, men knyttes til følgende krav: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. 26

27 nasjonale samordningen og følge opp problemstillinger og anbefalinger fra karakterrapporter og andre utredninger innen feltet. UHRs fagstrategiske enheter, fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd, har stor betydning i arbeidet med samordning av karakterbruken. Erfaringene og resultatene når det gjelder masteroppgaver, viser at analyser og initiativ på dette nivået har stor betydning. Analyser av karakterbruken og vurdering av tiltak for bedre samordning bør være faste oppgaver for disse enhetene. UHR bør fortsatt ha rollen som pådriver og analysere data om karakterutviklingen. Hvorvidt det skal skje i en egen arbeidsgruppe må vurderes av UHR. Det er viktig at UHR sikrer kontinuitet i karakterarbeidet og at UHR har kapasitet til å følge opp. Nasjonale sensor- og karaktersamlinger bør arrangeres årlig. Analysearbeidet bør også omfatte andre aspekter ved vurdering, særlig bør rapporten om sensurordningene og forholdet mellom karakterbeskrivelsene og kvalifikasjonsrammeverket følges opp. Analysegruppens forslag til temaer og problemstillinger for det videre karakterarbeidet i : Karakter- og sensurarbeidet ved institusjonene For å skaffe et godt grunnlag for det videre karakterarbeidet bør UHR innhente korte rapporter fra alle medlemsinstitusjonene om hvordan karakter- og sensurarbeidet er organisert og hvilke tiltak som er gjennomført. Skreddersydde DBH-rapporter som støtte for karakterarbeidet UHR bør ta initiativ overfor DBH og CERES med sikte på å få laget skreddersydde rapporter slik at data som skal inngå i nasjonale og lokale karakterrapporter kan hentes direkte fra DBH. Erfaringene med nasjonale deleksamener UHR i samarbeid med NOKUT, bør analysere data fra de nasjonale deleksamenene som er arrangert. Rapport om erfaringene bør være tema på sensor- og karaktersamling i 2018 eller Initiativ til ny SØF-rapport UHR bør ta initiativ til og utarbeide forslag til opplegg for en ny forskningsrapport om karakterbruk i høyere utdanning. Rapporten bør være ferdig i god tid før en av de årlige sensor- og karaktersamlingene slik at forslag til tiltak for oppfølging av rapporten kan presenteres samtidig med rapporten. Karaktertema på NOKUT-konferanse UHR bør ta initiativ til å få presentert viktige problemstillinger i karakterarbeidet på NOKUT-konferansen i 2019 eller Sammenhenger mellom arbeidsinnsats og karakterer UHR bør ta initiativ til en undersøkelse av sammenhengen mellom arbeidsinnsats og karakterer i høyere utdanning. Undersøkelsen skal være et supplement til NOKUTs studiebarometer, og resultatene bør presenteres på sensor- og karaktersamling i 2019 eller Oppfølgingen av karakterundersøkelsene De strategiske fagenhetene inviteres til å utarbeide korte rapporter om erfaringer og oppfølging av karakterundersøkelsene innen sine områder. 27

28 NRLU-arbeidsutvalget inviteres til å komme med synspunkter på hvordan NRLU skal følge opp arbeidet med karaktersetting og anbefalingene fra analysegruppen, for eksempel som innspill til NRLUs årsplan for Aktuelle problemstillinger for diskusjon kan for eksempel være: a. Hva oppleves som særlige utfordringer for lærerutdanningene knyttet til læringsutbyttebeskrivelser, bruk av karakterskalaer, sensurordninger, sensorveiledninger mm.? b. Hvilken rolle kan og bør NRLU ha når det gjelder samordning av karaktersetting og hvordan bør denne oppgaven organiseres? Vedtaksforslag Formuleres i møtet. 28

29 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 89/17 Ny modell for nasjonal deleksamen i matematikk Saksbehandler: Karen Oldervik Golmen Saksdokumenter: NRLU-sak 31/16 Nasjonal deleksamen i matematikk (vedlegg 1) UHRs brev til KD om videreføring av nasjonal deleksamen i matematikk for GLU (vedlegg 2) Brev fra KD til NOKUT om at ordningen med nasjonale deleksamener gjøres permanent: Brev fra NOKUT til KD om videreføring av ordningen med nasjonale deleksamener: 15_angaende_videreforing_av_nasjonale_deleksamener_384335_3_0.pdf Svarbrev fra KD til NOKUT om at de likevel ikke skal gjennomføre nasjonal deleksamen i matematikk høsten 2017: 4.docx.pdf Nasjonal deleksamen et pilotprosjekt og en mulighetsstudie (NOKUT-rapport, mars 2017): er/h%c3%b8yere%20utdanning%20%e2%80%93%20oppsummeringer/2017/nasjona l_deleksamen_et_pilotprosjekt_og_en_mulighetsstudie_2017.pdf Alle NOKUTs rapporter om nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen (under fanen Dokumenter): utvikling/nasjonal-deleksamen/ Brev fra UHR til KD om å gjøre nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen tellende på vitnemålet: nnskolel_rerutdanningen L 55306_.pdf Pressemelding om at NOKUT fortsatt skal ha ansvar for nasjonale deleksamener: 29

30 Khrono-sak om hastemøte om nasjonal deleksamen i matematikk for GLU: Khrono-sak om at departementet snur i saken om nasjonal deleksamen høsten 2017: Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) gav høsten 2014 NOKUT i oppdrag å gjennomføre et pilotforsøk med nasjonale deleksamener i grunnskolelærer-, sykepleie- og regnskap og revisjonsutdanningene. Målet med disse eksamenene var å: 1. gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå 2. gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, og som igjen skal gi miljøene grunnlag for utvikling 3. bidra til økt tillit til utdanningene i samfunnet 4. virke kalibrerende på karaktersetting (se også NRLU-AU sak 88/17). Den første nasjonale deleksamenen i matematikk for GLU ble gjennomført høsten 2015, og har så langt blitt gjennomført en gang i semesteret til sammen fire ganger. Fra og med høsten 2016 ble eksamenen gjort tellende på vitnemålet for studentene, og i statsbudsjettet for 2018 er det foreslått at ordningen med nasjonale deleksamener nå skal bli permanent. NOKUT konkluderer i sin siste rapport etter eksamenen våren 2017 (se saksdokumenter) at både gjennomføringen av eksamen og sensuren har fungert svært godt. De skriver at nasjonale deleksamener i prinsippet kan fungere som et godt virkemiddel i sektorens kvalitetsarbeid, og mener at resultatene nå gir et mer korrekt bilde av studentenes kunnskapsnivå etter at eksamenen ble gjort tellende og at at nasjonale deleksamener kan nå målene om å gi viktig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, at det gir fagmiljøer mulighet til å sammenligne seg selv med andre, at det kan bidra til økt tillit til utdanningen og at det gir mulighet til å kalibrere karaktersettingen på tvers av institusjoner. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har ved en rekke anledninger kommet med kritiske synspunkter overfor KD og NOKUT om innføringen, gjennomføringen og organiseringen av den nasjonale deleksamenen i matematikk. De sentrale argumentene fra NRLU har vært at arbeid med kvalitetsutvikling forutsetter langsiktige og bredt forankrede prosesser med forankring i fagmiljøene, og at nasjonale deleksamener ikke fremstår som et hensiktsmessig kvalitetstiltak. Ordningen griper dessuten inn i organiseringen av grunnskolelærerutdanningene på en uønsket måte og kan dermed utfordre institusjonenes autonomi og fagmiljøenes integritet. NRLU var også sterkt kritisk til at deleksamenen ble gjort tellende for lærerstudentene det vil si tap av vitnemål ved stryk midt i et semester (se brev i saksdokumenter). I NOKUTs rapport med oppsummeringen av erfaringene med å gjennomføre nasjonal deleksamen fra mars i år (se saksdokumenter) anbefaler de at ordningen videreføres og innføres som en fast ordning, etter at en rekke problemstillinger og utfordringer er avklart. For GLU vil de viktigste avklaringene gjelde: Faglig frihet til å organisere egen utdanning vs. politisk og samfunnsmessig kontroll Om eksamenene må være tellende og studiepoenggivende for at de skal prioriteres 30

31 Unngå å måle startkompetansen i stedet for studentenes læringsutbytte og institusjonenes bidrag til studentenes læring i løpet av studiet bør legge de nasjonale deleksamenene til et senere tidspunkt Tidspunktet for nasjonal deleksamen bør være det samme for studentene, noe som ikke har vært mulig for grunnskolelærerstudentene i prosjektperioden GLU 1 7 og GLU 5 10 bør holdes fra hverandre, da de stiller med ulike forutsetninger og ulik motivasjon, men blir vurdert etter de samme kriteriene Konklusjonen til NOKUT i denne rapporten er at de greier å oppnå formålene med å innføre nasjonal deleksamen, men understreker at den midlertidige ordningen som har vært gjennomført nå er sårbar, ressurskrevende og lite effektiv. Dersom dette skal videreføres og videreutvikles som en varig ordning, er det flere utfordringer som må løses først. Etter å ha mottatt NOKUTs rapport og holdt et møte med involverte aktører i departementet 23. august i år, varslet KD i et brev datert 15. september at nasjonale deleksamener skulle innføres som en permanent ordning, og at nasjonal deleksamen i matematikk for GLU i den sammenheng skulle videreføres og en ny eksamen gjennomføres inneværende høst. Denne beskjeden utløste en rekke protester fra bl.a. NRLU (se vedlegg 2) og studentene, og resulterte i at NOKUT 20. september svarte KD med et brev hvor de skrev at «(..) det ikke vil være forsvarlig å gjennomføre nasjonale deleksamener i matematikk for de nye grunnskolelærerutdanningene høsten Basert på dette oppfordrer vi Kunnskapsdepartementet til å utsette disse eksamenene.» De oppfordret videre KD til å heller gi NOKUT ansvaret for å utvikle en permanent ordning for nasjonal deleksamen som skal sørge for at alle studenter som har matematikk i grunnskolelærerutdanningen får gjennomført en nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. Et slikt oppdrag vil gi sektoren et virkemiddel som kan brukes til å videreutvikle lærerutdanningene, mente de. Etter henvendelsen fra NOKUT og motstanden i sektoren, sendte KD et nytt brev til NOKUT den 29. september, hvor de skrev at «etter en nærmere vurdering av kompleksiteten knyttet til organiseringen av matematikkundervisningen i grunnskolelærerutdanningene, ser departementet at det ikke er grunnlag for å gjennomføre nasjonal deleksamen for lærerutdanningene høsten 2017.» De gav her følgende bestilling til NOKUT: «Med utgangspunkt i de nye masterutdanningene for lærerutdanningen ber departementet NOKUT, sammen med fagmiljøene, om å starte en kartlegging av hvilke matematiske emner studentene bør testes i, herunder også om eksamensoppgavene skal være forskjellig for GLU 1-7 og GLU Departementet legger til grunn at nasjonale deleksamener blir en varig ordning som gir institusjonene muligheter til å sammenlikne seg med andre institusjoner. Departementet ber NOKUT sørge for at nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningene kan gjennomføres halvårlig/årlig så snart det virker hensiktsmessig.» Vurdering NOKUT sendte 11. oktober en invitasjon til NRLU for å diskutere arbeidet med en framtidig nasjonal eksamen i matematikk for GLU og hvordan fagmiljøet kan involveres på en konstruktiv måte. Her deltok Svenning Bjørke, og han orienterte fra dette møtet på det forberedende møtet i NRLU-AU før NRLU 3 i Stavanger. Der ble AU enige om at NRLU må påvirke prosessen med å utvikle en ny modell for nasjonal deleksamen i matematikk, og at saken måtte opp igjen på dette møtet. Saken legges dermed fram for drøfting og behandling i 31

32 AU, og det foreslås at det settes ned en arbeidsgruppe som skal følge opp saken videre. AU bes om å komme med forslag til mandatpunkter og sammensetning på gruppen. Vedtaksforslag: NRLU-AU oppnevner en arbeidsgruppe bestående av representanter fra AU og rådet, som skal samarbeide med NOKUT i utviklingen av den nye modellen for nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene. 32

33 NRLU-AU-sak 89/17 - Vedlegg 1 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 27. og 28. oktober Saksnr. NRLU-sak Nasjonal deleksamen i matematikk Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Saksdokumenter: Innst. 341 L : NOKUTs nettside om nasjonal deleksamen: Rapport fra første deleksamen i matematikk i GLU: Rapport fra andre deleksamen i matematikk i GLU: 3%b8yere%20utdanning%20%e2%80%93%20oppsummeringer/2016/Nasjonal_deleksamen_ matematikk_for_glu_delrapport_2_ pdf UHRs høringsuttalelse på forslag til endring i Universitets- og høgskoleloven: og_h_gskoler_det_p forslag_ til_endring_av_universitets og_h_yskoleloven_og_forslag_til_endring_i_egenbetalingsforsk riften L 45571_.pdf UHRs høringsuttalelse om nasjonale deleksamener: _.pdf NRLU/UHRs høringssvar til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger: olel_rerutdanninger H_ringssvar_fra_Na_1_.pdf 33

34 Bakgrunn Høsten 2014 ga Kunnskapsdepartementet NOKUT i oppdrag å gjennomføre en pilot med nasjonale deleksamener i matematikk i lærer-, sykepleie og revisorutdanningene. Bakgrunnen for dette var blant annet en mediesak om strykprosenten i matematikk ved grunnskolelærerutdanningene ved HiOA høsten 2012, og GLU-følgegruppens rapport nr. 2 som pekte på ulikheter i karakterpraksis ved institusjonene. Ifølge NOKUT er formålet med nasjonal deleksamen å få nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, og bidra til økt tillit til utdanningene i samfunnet. Nasjonalt råd for lærerutdanning har ved en rekke anledninger fremført kritiske synspunkter på nasjonal deleksamen overfor Kunnskapsdepartementet og NOKUT. De sentrale argumentene fra NRLU har vært at arbeid med kvalitetsutvikling forutsetter langsiktige og bredt forankrede prosesser. Nasjonale deleksamener fremstår i denne forbindelse ikke som et hensiktsmessig tiltak. Tiltaket griper også inn i organiseringen av lærerutdanning på en uønsket måte. I dag er det opp til den enkelte institusjon hvordan matematikkfaget organiseres det vil si at det er ikke samsvar i oppstarts- eller eksamenssemester mellom institusjonene, eller hvilke emner som vektlegges i hvilken fase av utdanningen. En standardisert eksamen som skal være lik uansett institusjon, reduserer denne akademiske friheten. En endring i forskrift til rammeplan for grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 ble sendt på høring våren I høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet datert uttales følgende: «UHR tar til etterretning at KD har bestemt at NOKUT skal gjennomføre en pilot og mulighetsstudie med nasjonal deleksamen innen revisjon, sykepleie og lærerstudie, men ser ikke at nasjonal deleksamen vil være det viktigste kvalitetsfremmende tiltak i profesjonsutdanninger med rammeplan. UHR mener at mange andre tiltak, som bl.a. utvikling og ivaretakelse av nasjonale retningslinjer for læringsutbyttebeskrivelser og arbeid med karakterharmonisering er viktigere aktiviteter for kvalitetsutvikling.» I høringsuttalelsen reises det spørsmål ved om nasjonal deleksamen utfordrer prinsippet om faglig autonomi fordi tiltaket går inn i utøvelsen av utdanningen på et høyt detaljnivå, og det problematiseres at tiltaket ikke ivaretar prinsippene om forskningsbasert utdanning og sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og vurdering. Dette synspunktet ble også fremmet i UHRs høringsuttalelse på forslag til endring av universitetsog høgskoleloven datert UHR støttet ikke forslaget om å innføre en ny 3-2 tredje ledd i UH-loven som gir departementet generell hjemmel til å pålegge institusjoner eller fagmiljø å avholde nasjonale deleksamener i enkelte fag i høyere utdanning. I de nye rammeplanene for grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10, er det forskriftsfestet at departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet. Se NRLUs høringssvar til forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger s. 5. Det er nå avholdt to nasjonale deleksamener i matematikk i grunnskolelærerutdanningene. I juli 2016 kom NOKUT-rapporten om deleksamenen vår Til forskjell fra deleksamen høst 2015, hadde den andre svake resultater og meget høy strykprosent. Rapporten peker på ulike mulige forklaringer på dette, en forklaring er at studentene har nedprioritert nasjonal 34

35 deleksamen fordi den ikke er tellende. På denne bakgrunn mener NOKUT at eksamenen bør bli tellende. Ifølge brev fra Kunnskapsdepartementet datert er nasjonal deleksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanningen gjort tellende fra høsten Dette blir begrunnet med at NOKUTs analyser tyder på at mange lærerstudenter har nedprioritert eksamen fordi de får utstedt vitnemål uavhengig av resultatet på deleksamen. Hensikten er derfor å sikre at studentene yter sitt beste på denne eksamenen. Neste deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen avholdes 1. desember UHR sendte et brev til Kunnskapsdepartementet 16. oktober, der de med utgangspunkt i NRLU-AUs behandling av saken 4. oktober peker på at beslutningen om å gjøre deleksamen i matematikk tellende allerede i inneværende semester, har negative konsekvenser for studentenes vilkår og læringsmiljø og bryter med etablert praksis i sektoren. UHR henstiller til KD at nasjonal deleksamen i matematikk ikke blir tellende før tidligst høsten Vurdering Kunnskapsdepartementet har bestemt at nasjonal deleksamen i matematikk er etablert som en ordning som skal videreføres. Hvilke utfordringer ser rådet for institusjonene med ordningen, og hvordan kan disse løses? Vedtaksforslag Ingen vedtak 35

36 NRLU-AU-sak 89/17 - Vedlegg 2 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/ Angående videreføring av nasjonal deleksamen i matematikk Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for lærerutdanning viser til brev 15. september 2017 om videreføring av nasjonale deleksamener i matematikk i grunnskolelærerutdanningene. Vi er også blitt gjort kjent med brev fra Kunnskapsdepartementet til NOKUT 15. september 2017 der det forutsettes at nasjonal deleksamen i matematikk arrangeres høsten 2017, og NOKUTs brev til Kunnskapsdepartementet datert 20. september Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning støtter NOKUTs vurdering av at nasjonal deleksamen i matematikk ikke kan gjennomføres høsten UHR/NRLU vil påpeke at et viktig hensyn som må ivaretas er studentenes rett til en forutsigbar studiesituasjon, og adekvat informasjon om eksamensavvikling i god tid før semesterstart. Vennlig hilsen Alf Rasmussen generalsekretær Elaine Munthe leder av NRLU Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Dagny Kristine Johnson Hov NO-0155 Oslo 36 dagny.kristine.j.hov@uhr.no Org.no: Telefon:

37 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 90/17 Forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen til godkjenning før høring Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Saksdokumenter: Informasjon om programgruppens arbeid: ererutdanningene/nrlus_arbeid_med_nasjonale_retningslinjer_for_lererutdanning/programgru ppene_for_de_enkelte_utdanningene/barnehagelererutdanning_blu_ KO-gruppene: retningslinjer_blu nettversjon.pdf Mandat for programgruppene: ererutdanningene/nrlus_arbeid_med_nasjonale_retningslinjer_for_lererutdanning/mandat Vedlegg: Forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen Bakgrunn Arbeidsutvalget i NRLU skal ifølge overordnet plan for nasjonale retningslinjer bli forelagt retningslinjene til gjennomsyn og godkjenning i forkant av høringsrunde. Forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen legges med dette frem for arbeidsutvalget før utsendelse på høring. AU har anledning til å komme med tilbakemelding på utkastet til programgruppen, som deretter vil ferdigstille utkastet på et møte i januar Retningslinjene planlegges sendt på høring i februar Høringsperioden vil være 3 måneder. Etter høringsfrist bearbeides høringssvarene i programgruppen, ved behov i samarbeid med KO-gruppelederne, for endelig behandling og godkjenning i NRLU-møtet i oktober Prosessen 37

38 Programgruppen for retningslinjer for barnehagelærerutdanningen har hatt to møter i året I tillegg har de møttes i fbm. Lærerutdanningskonferansene. KO-gruppene ble nedsatt høst/vinter 2017 etter forslag fra institusjonene, og hadde 3 møter våren Programgruppen har arbeidet mye med samskriving mellom møtene. Utkastet til retningslinjer ble i oktober forelagt tidligere nestleder i NRLU Kristin Barstad for en uformell gjennomlesnings- og tilbakemeldingsrunde før gruppens siste møte. Hvert enkelt delkapittel i kapittel 6 har vært til 2.gangs høring hos de aktuelle KO-gruppene før programgruppen foretok en siste revisjon. Vurdering Arbeidsutvalget bes vurdere om forslag til reviderte retningslinjer for barnehagelærerutdanning er klare til å sendes på høring. Vedtaksforslag Sekretariatet administrerer høring på nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen i tråd med arbeidsutvalgets synspunkter i møtet 38

39 Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning 1 39

40 Innhold 1 Forord 3 2 Innledning 3 3 Institusjonelt ansvar Overgangsordninger/Innpass Fra nasjonale retningslinjer til programplan 4 4 Kunnskapsområdene i programmet Struktur Innhold Pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag Ledelse Tverrfaglighet Gjennomgående tema Forskningsforankring Praksis Avtaleverk om samarbeid om praksis Arbeidsformer og vurdering Internasjonalisering 8 5 Praksisstudiet Progresjonstrapp for ledelse og praksis 8 6 Kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring Samfunn, religion, livssyn og etikk Språk, tekst og matematikk Kunst, kultur og kreativitet Natur, helse og bevegelse Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Fordypning Bacheloroppgaven

41 1 Forord [skrives av NRLU og undertegnes av NRLU-leder og leder av programgruppen] 2 Innledning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, heretter kalt Forskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012, gir de overordnede føringene for utdanningen og ligger til grunn for nasjonale retningslinjer. Retningslinjene utfyller Forskriften og skal sikre en nasjonalt koordinert barnehagelærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i utdanningen. Dette er faglige retningslinjer som skal være førende for utdanningsinstitusjonenes programplaner og emneplaner. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplan med bestemmelser om faglig innhold, praksisstudium, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas i institusjonens styre. Institusjonenes planer skal ikke reprodusere retningslinjene, men åpne opp for tolkningsrom mellom retningslinjene og det lokale planverket med mulighet for nyskaping og institusjonell tilpasning. 3 Institusjonelt ansvar Organiseringen av utdanningen skal sikre helhetlige studieprogram gjennom ledelse og organisering som involverer alle relevante fagmiljøer. Utdanningen skal integrere teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Institusjonene skal sikre varierte arbeids- og vurderingsformer. Fagmiljøet som er tilknyttet studiet skal ha oppdatert og relevant kunnskap fra praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere på studiestedet og i praksisfeltet. Innenfor rammen av en avtale mellom barnehagelærerutdanning og barnehage skal programplanen koordinere opplæringen på de to læringsarenaene. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for barnehagelærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil forega gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For a nå målet om gjennomgående forskningsforankring, skal alle kunnskapsområder være forankret i et forskningsmiljø med relevans for utdanningen. 3 41

42 3.1 Overgangsordninger/Innpass Forskriftens 5 fastsetter regler for fritak fra og innpassing av fag og fagområder. 3.2 Fra nasjonale retningslinjer til programplan Utdanningsinstitusjonenes programplaner skal utarbeides pa bakgrunn av det som angis i Forskriftens 1-4 og i de nasjonale retningslinjene kapittel 1 til 6. Retningslinjene angir hvordan institusjonenes programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, tverrfaglige emner, gjennomgående tema, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Retningslinjenes læringsutbyttbeskrivelser tar utgangspunkt i et omfang på 20 studiepoeng. Disse må operasjonaliseres ved at institusjonene tilpasser dem sin egenart og valgte forsterkninger, jf. kap. 2 om mulighet for nyskaping og institusjonell tilpasning. Programplanen må beskrive tydelig progresjon knyttet til undervisning, vurdering og praksis, jf. kap Kunnskapsområdene i programmet 4.1 Struktur Det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen er organisert i seks kunnskapsområder der fem av dem legges til de to første studieårene i en treårig heltidsutdannelse. Dette muliggjør at studentene etter de to første årene kan ta det tredje studieåret ved en annen utdanningsinstitusjon. Kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 studiepoeng), fordypning (30 studiepoeng) og bacheloroppgaven (15 studiepoeng) legges til det tredje året. De fem første kunnskapsområdene er i utgangspunktet hver på 20 studiepoeng. Ett eller to av disse skal forsterkes med til sammen 20 studiepoeng. Det er også mulig å dele et kunnskapsområde i to, men hver del må ikke være på mindre enn 15 studiepoeng. Det betyr at kunnskapsområdet må være forsterket med minst 10 studiepoeng for at det skal kunne deles. For deltidsutdanninger gjelder muligheten for å skifte studiested etter å ha gjennomført de fem første kunnskapsområdene. 4.2 Innhold Barnehagelæreryrket krever en etisk bevissthet om både samfunnsoppdraget og hvordan utøve yrket i møte med barn, kolleger, foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Utdanningen må derfor synliggjøre og drøfte profesjonsetiske aspekter i alle deler av utdanningen. 4 42

43 Alle kunnskapsområdene må legge lik vekt på de yngste og de eldste barna i barnehagen. Kunnskapsområdene i utdanningen skal være profesjonsrettede og bestå av forskningsbaserte lærerutdanningsfag. Integrert i alle kunnskapsområdene er solide faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kunnskaper. Det samme gjelder bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer. Utdanningen skal ivareta internasjonaliseringsperspektivet i studiet og legge til rette for internasjonal studentutveksling. Praksisstudiet er integrert i kunnskapsområdene. Alle kunnskapsområdene i utdanningen skal inngå i studentens danningsprosess og sikre studentens evne til a se en sak fra ulike sider og å utforske profesjonsutøvelsen fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til a analysere egne holdninger og egne og andres handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å ta egne valg. Studentene har ansvar for egen læring og for å framstå som ansvarlige og selvstendige barnehagelærere etter endt studium. Innholdet i utdanningen konkretiseres i utdanningsinstitusjonens programplaner i tråd med Forskriftens 1 og 2 og de nasjonale retningslinjene. Det er institusjonens ansvar gjennom kvalitetssikring å påse at læringsutbyttbeskrivelsene for kunnskapsområdene, praksis, fordypning og bacheloroppgave som helhet samsvarer med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsenene for studiet Pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag Forskriften 3 sier at «pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen». Pedagogikkfaget er et dannings- og refleksjonsfag som blant annet bygger på psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idéhistorie. For at pedagogikk skal fungere som sammenbindende fag i utdanningen som helhet, må institusjonen sikre at det akademiske faget pedagogikk er tydelig og får stor nok tyngde hvert studieår. Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for studentens profesjonsfaglige utvikling og må ses i sammenheng med progresjon i praksisopplæringen Ledelse Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning. Ledelsesaspektet må derfor være tilstede gjennom hele studieforløpet som både teori og praksis. Ledelse må være integrert på en profesjonsrettet måte som fag og tema, både innad i og på tvers av alle kunnskapsområdene og i praksisperiodene. Det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår, jf. progresjonstrappa i kap

44 4.2.3 Tverrfaglighet Studenten skal få tverrfaglig innsikt gjennom barnehagelærerutdanningens flerfaglige struktur. Kunnskapsbasen for utdanningen er hentet fra etablerte akademiske fag. Programplaner og emneplaner må søke å kombinere enkeltfagenes styrke med en profesjonsnær tilnærming hvor flere faglige innsteg kombineres Gjennomgående tema Studiet har flere tema som kan betegnes som gjennomgående. De berører hvert studieår i utdanningen, men kan ha ulik vekting i de ulike kunnskapsområdene. Her inngår tema som: Mangfold og likeverd Urfolksperspektivet og samisk kultur Barn med særskilte behov Barns livsmestring og helse Profesjonsfaglig digital kompetanse Forskningsforankring I henhold til lov om universiteter og høgskoler skal utdanningen være forsknings- og utviklingsbasert (FoU). Utdanningens forskningsforankring skal være både implisitt og eksplisitt. Det innebærer at utdanningen skal formidle og engasjere studenten i forskningsbasert kunnskap, kritisk tenkning og vitenskapelige arbeidsformer, slik at de som barnehagelærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene bør tidlig i studiet introduseres for forskningsmetoder og etiske problemstillinger knyttet til forskning. Programplanen bør ha en progresjonsplan i akademisk lesing og skriving som forbereder studenten fram mot arbeidet med bacheloroppgaven. Utdanningsinstitusjonen må prioritere ressurser og stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid gjennom aktivt samarbeid med praksisfeltet og FoU-miljø nasjonalt og internasjonalt og oppmuntrer til at studenter involveres i FoU-arbeid Praksis Forskriften fastsetter at praksis skal omfatte minst 100 dager. Fem dager skal ha fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Ved heltidsstudium skal de 100 dagene fordeles med 75 dager på de to første studieårene og 25 dager på det tredje året. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke telles inn i de 100 dagene. Det kreves 100 % deltagelse i praksis for å få en praksisperiode bestått. Fravær, uansett årsak, må tas igjen. Dette kan skje utenfor praksisperioden om nødvendig. 6 44

45 Så langt det er mulig, skal studentene gis mulighet til å ha kontakt med praksisfeltet utover det obligatoriske, samt ha en praksislærer av samme kjønn i løpet av studiet. Praksisperiodene kan knyttes til kunnskapsområdet enkeltvis eller ved at praksisperiodene for studieåret knyttes til kunnskapsområdene samlet. Praksis skal ivareta det profesjonsrettede ledelsesperspektivet, jf. progresjonsplanen pkt Særskilt tilrettelegging av praksis kan være aktuelt for studenter som velger internasjonalt semester Avtaleverk om samarbeid om praksis Utdanningsinstitusjon og barnehage er likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Partene skal etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisstudiet og innhold i studiet. Praksislæreren skal ha 15 studiepoeng videreutdanning i veiledning. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å utarbeide en plan som sikrer at alle praksislærere kan ta slik videreutdanning. Programplanen skal enten inneholde gjeldende avtaler mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedene, eller henvisninger til slike avtaler som er lett tilgjengelige. Avtalene skal minst inneholde følgende punkter: Omfang Formål Rammer fundert på aktuelle styringsdokumenter på lokalt og nasjonalt nivå Ansvaret til praksisstedet o o o o Ansvar og oppgaver til praksisstedets eier, leder og praksislærer Organisering av praksisstudiet ved det enkelte praksisstedet Deltakelse i samarbeidsfora og bidra til gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet Tidsbruk knyttet til ansvar og oppgaver Ansvaret til utdanningsinstitusjonen o o o o o Rolle og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Etablering av samarbeidsfora for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet Godtgjøring for praksisopplæringen 4.3 Arbeidsformer og vurdering Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studentene møter varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer som sikrer både selvstendige arbeidsformer og samarbeid med andre. 7 45

46 Gjennom studiet skal studentene få erfaringer med muntlige, skriftlige (bokmål og nynorsk) og sammensatte kommunikasjonsformer, der også digitale verktøy inngår og bidrar til å fremme deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Oppgaver, vurderings- og dokumentasjonsformer skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiver for å oppnå helhet, sammenheng og relevans i utdanningen. Obligatorisk undervisning og arbeidskrav skal gå tydelig fram i de enkelte programplanene. Studentene skal få erfaring med akademisk lesing og skriving og profesjonsrelevante arbeids- og vurderingsformer. Vurderingsformene skal hjelpe studentene til å se sammenheng mellom praksis og teori og mellom de ulike kunnskapsområdene, samt bidra til læring og personlig utvikling. 4.4 Internasjonalisering Programplaner og undervisning skal legge til rette for et internasjonalt semester, men og internasjonalisering ved utdanningsinstitusjonen, for eksempel i form av, utenlandspraksis og internasjonale, globale og flerkulturelle perspektiver i studiet. Internasjonalisering omfatter i tillegg bruk av utenlandske gjesteforelesere og -forskere, læringsressurser på andre språk enn norsk og/eller litteratur som tematiserer etnosentriske skjevheter. 5 Praksisstudiet Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet må derfor ha økte forventninger og krav til studenten gjennom studieforløpet. Det skal helt fra studiestart være tydelig for studenten at det å bli barnehagelærer innebærer å bli leder. Å bli en leder med alle de roller og ulike aspekter det medfører, er en prosess som krever både faglig kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal derfor øves i å reflektere over både hvordan teori og praksis samspiller og hvilke etiske utfordringer barnehagehverdagen kan by på. Studenten skal oppmuntres til selv å være pådriver for utvikling av egen ledelseskompetanse i praksisperiodene. Det skal være tydelige krav til gjennomføring av ledelsesoppgaver i praksisperiodene. Ledelsesoppgavene skal ha en naturlig progresjon gjennom studieløpet, slik modellen i kapittel 5.1 viser og utdyper. 5.1 Progresjonstrapp for ledelse og praksis Institusjonen skal innarbeide læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte kunnskapsområdet i tråd med progresjonstrappen for ledelse og praksis. Det innebærer en progresjon knyttet til tre hovedfokus for ledelse fordelt på de tre studieårene: 8 46

47 1.studieår: Ledelse av seg selv og barn Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i både formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner med barna. Praksislærer skal være rollemodell. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å: - vise evne til ledelse av seg selv i møte med praksisbarnehagen - planlegge og gjennomføre faglige aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen ledelse og praksis - ta i bruk observasjon som redskap for refleksjon over barns væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov - utvikle gode samspillsmønstre sammen med barn - reflektere over hva ledelse er i møte med barn og barnegrupper innebærer 2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for 9 47

48 barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å: - framtre som en reflektert leder og fagperson - lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper og kritisk vurdere egen ledelse og praksis - samarbeide med foresatte - kritisk reflektere over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og barnehagepersonalet - reflektere over barnehagen som lærings- og danningsarena 3.studieår: Ledelse av barn og barnehagen Studenten skal i tredje studieår utvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, som å: - i stor grad fremstå som barnehagelærer og kunne reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen - kunne lede barnehagen som lærende organisasjon - øke sin generelle lederkompetanse og spesialisere seg faglig gjennom fordypningen - balansere mellom målstyrt ledelse og dialog med medarbeidere, og mellom å ta hensyn til egne behov og være andreorientert. 6 Kunnskapsområdene Forskriftens 2 beskriver de læringsutbyttene som studentene skal tilegne seg i løpet av studiet. Disse skal inngå i programplanens generelle del. Læringsutbyttebeskrivelser i de nasjonale retningslinjene skal finne sin form i kunnskapsområdenes emneplaner. Læringsutbyttene beskriver sluttresultatet av hva studentene skal ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter fullført studium. Dette må ikke være til hinder for å formulere læringsutbytter som det er viktig at en ferdigutdannet barnehagelærer har, men som det er vanskelig å måle. Arbeids- og vurderingsformene må være varierte og tilpasses det enkelte kunnskapsområde

49 Læringsutbytter og undervisning må være slik at profesjonsinnretningen ivaretas i alle kunnskapsområdene. Profesjonsinnretningen sikres gjennom å ta hensyn til hvilke oppgaver en barnehagelærer har ifølge Lov om barnehagen og Forskrift for rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, det siste innen forskning på barnehagefeltet og det ved den samfunnsmessige utviklingen som berører barnehagehverdagen i overskuelig framtid. Samtidig må læringsutbyttebeskrivelsene og undervisningsinnholdet være tilpasset omfang og plassering av kunnskapsområdet i studieforløpet. I det følgende gjennomgås alle kunnskapsområdene, fordypningen, bacheloroppgaven og praksisstudiet. 6.1 Barns utvikling, lek og læring Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Kunnskapsområdet omfatter barnehagepedagogiske temaer som kan bidra til å skape et inkluderende fellesskap preget av omsorg, trygghet, anerkjennelse, medvirkning og utforsking. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske, nåtids- og framtidsperspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Kunnskapsområdet tematiserer samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelser og bidrar til utvikling av kritisk og demokratisk tenkning. Kunnskap om mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering og likestilling er en forutsetning for å lede det pedagogiske arbeidet. Kunnskapsområdet tematiserer barn som selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og barns rett til å påvirke barnehagens innhold og medvirke i lærings- og utviklingsprosesser. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Kunnskapsområdet integrerer teori og praksis i tematiseringen av barns omsorg, lek, danning og læring og barns behov for omsorg. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på emner i lærerutdanningsfaget pedagogikk. Den generelle pedagogikken og den profesjonsrettede barnehagepedagogikken henter temaer, teorier og begreper fra tilstøtende vitenskapsfag som filosofi, didaktikk, psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens formål, innhold og arbeidsformer. Undervisningen tydeliggjør en barnehagepedagogisk tilnærming og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Praksis inngår som en integrert del av undervisningen

50 Læringsutbyttebeskrivelser for kunnskapsområdet barns utvikling, lek og læring KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning, og om sammenhenger mellom disse - har kunnskap om lek som fenomen i barndommen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn - har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk arbeid - har kunnskap om barns væremåter, leke- og læringslyst og behov for omsorg, og om hvordan dette har sammenheng med deres interesser, forutsetninger og livserfaringer - har kunnskap om barn i forskjellige livsfaser deriblant overgang til barnehage, overganger innad i barnehagen og overgangen barnehage-skole - har kunnskap om samiske perspektiver på barndom FERDIGHETER Kandidaten - kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise evne og vilje til innlevelse i og anerkjennelse av hvert enkelt barn - kan planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning, og inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet - kan analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag og spørsmål som gjelder mangfold - kan lede pedagogiske prosesser, støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, og bidra til trivsel og glede i et trygt og utfordrende leke- og læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan utøve begynnende profesjonelt skjønn - kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn uavhengig av alder, kjønn, rase, funksjonsevne, seksualitet, sosial-, kulturell-, religiøs- eller livssynsbasert tilhørighet - kan analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk praksis - kan analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte, og vise evne til å formulere, formidle og videreutvikle sin pedagogiske kunnskap 12 50

51 6.2 Samfunn, religion, livssyn og etikk Kunnskapsområdet omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold. Verdiene i barnehagens formålsparagraf er bredt forankret i samfunnet og skal legges til grunn for alt arbeid i barnehagen og bidra til barnehagens forebyggende funksjon. Gjennom arbeid med kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg innsikt i samfunnet som omgir barnehagen fra lokalt til globalt nivå, barnehagens plass i samfunnet, barnehagen som organisasjon og som pedagogisk virksomhet. Med utgangspunkt i barnehagens arbeid for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn, utgjør forståelse av forholdet mellom individ og samfunn, politiske strukturer, internasjonale konvensjoner, lovverk, mangfold og likestilling grunnleggende tyngdepunkter. Blant de sentrale temaene i kunnskapsområdet er barns oppvekstvilkår og stilling i samfunnet, familiestrukturer, sosial ulikhet og barns rettigheter samt personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner. Kunnskapsområdet fokuserer på etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og ulike kulturers fortellinger og tradisjoner. Kunnskap om og holdninger til ulike samfunn, kulturer, religioner og livssyn utgjør et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker med ulik bakgrunn. Kunnskapsområdet skal bidra til kunnskap om samenes historie som urfolk, og gi kjennskap til ulike samiske kulturer og hverdagsliv. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn, foresatte og ansatte. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, RLE, og pedagogikk. Undervisningen skal anvende relevant forskning for kunnskapsområdet og tydeliggjøre en barnehagepedagogisk og fagdidaktisk tilnærming. Praksis er integrert i kunnskapsområdet. Læringsutbyttebeskrivelse for kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske kulturer og urfolks rettigheter - har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv - har kunnskap om barns reaksjoner i vanskelige livssituasjoner, de voksnes ansvar og om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser 13 51

52 - har kunnskap om kristen tro og kulturarv, om de øvrige verdensreligionene, andre livssyn og filosofi, etisk teori, grunnlagstenkning og etisk veiledning - har kunnskap om barns rettigheter og lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner som regulerer arbeidet i barnehagen FERDIGHETER Kandidaten - kan praktisere, begrunne og formidle innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag - kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse - kan formidle fortellinger fra ulike kulturer og i samarbeid med hjemmene tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen. - kan samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål - kan legge til rette for barns medvirkning og demokratiske danningsprosesser - kan gi barn opplevelser knyttet til tradisjoner og læringsmuligheter i lokalsamfunnet og fremme etisk bevissthet om miljø og bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan identifisere etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne sine handlingsvalg - har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen - kan samarbeide med barn og barns foresatte - kan gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn med sikte på å skape inkluderende fellesskap - har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis 6.3 Språk, tekst og matematikk Kunnskapsområdet omfatter barns matematiske og språklige utvikling, utvikling av dialogiske ferdigheter, barnelitteratur, barns medie- og tekstkultur, deres språklige uttrykk, meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Overgangen barnehage/skole belyses også. Elementer ved språk, tekst og matematikk er til stede i barns lek og utforskning og framtrer gjennom et mangfold av kommunikasjonsformer og kroppslige uttrykk. Arbeid med språk, tekst 14 52

53 og matematikk skal støtte opp om alle barns lek, læring og identitetsskaping i utviklingen av relasjoner og deltakelse i et demokrati. Kunnskapsområdet kombinerer forskningsbasert og praksisnær kunnskap. Dette skal bidra til kompetanse i å lede og skape varierte språk-, tekst- og matematikkmiljø som ivaretar barnehagens rolle som kultur- og tradisjonsformidler. Kunnskapsområdet skal også ivareta barns rett til kulturskaping og medvirkning i utvikling av barnehagens innhold. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk og pedagogikk og er forbundet med estetikk og filosofi. Praksis er integrert i kunnskapsområdet. Læringsutbyttebeskrivelse for kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om barns matematiske utvikling, barns muntlige og skriftspråklige språkbruk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv - har kunnskap om hvordan barn tilegner seg dialogferdigheter og hvordan de skaper mening med og uttrykker seg gjennom ulike tegnsystemer - har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, moderne tekst- og mediekulturer og sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner med særlig vekt på samisk fortellertradisjon - har grunnleggende kunnskap om språk-, tekst- og matematikkmiljøets betydning for alle barns lek og deltakelse i hverdagsaktiviteter - har grunnleggende kunnskap om lekens og samtalens betydning for barns teksterfaringer, språk- og matematikkutvikling og hvordan språk og matematikk brukes som verktøy for utforsking og tenking - har kunnskap om estetiske og kroppslige aspekter ved barns språklige og matematiske utvikling FERDIGHETER Kandidaten - kan observere, vurdere, legge til rette for og støtte barns språklige-, tekstlige- og matematiske utvikling i lys av barnehagens pedagogiske virksomhet - er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning - kan skape et inkluderende og variert leke- og læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing og sikre mangfold i barns tekstopplevelser og lesefellesskap, også i et flerkulturelt perspektiv - kan veilede, lede og kritisk reflektere over arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen - mestrer digitale verktøy for didaktiske og kommunikative formål og utviser digital dømmekraft 15 53

54 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan delta aktivt og kritisk i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk, samt drøfte etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere - kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige, tekstlige og matematiske erfaringer - er bevisst leke- og læringsmiljøets betydning for arbeid med danning og demokrati - mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng 6.4 Kunst, kultur og kreativitet Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Barnehagen utvikler sin kultur i nært samspill med ulike aktører i kunst- og kulturfeltet i lokalmiljøet, og kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Barnehagelæreren har ansvar for at alle barn utvikler et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon. Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Kunnskapsbasen bygger på barnehagepedagogisk kunnskap og i hovedsak lærerutdanningsfagene musikk, drama og forming, og på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning med relevans for kunnskapsområdet. Praksis er integrert i kunnskapsområdet. Læringsutbyttebeskrivelser for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet KUNNSKAP Kandidaten - har innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bidrar til barns lek, opplevelser, uttrykksformer, læring og danning - har kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv, og forståelse for hvordan kultur påvirker barns uttrykksformer - har kunnskap om kommunikasjon, dramatisk lek, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid 16 54

55 - har kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming FERDIGHETER Kandidaten - kan anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner - kan stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape gjennom digitale uttrykksformer - kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og skapende prosesser - kan legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk fra fortid og nåtid - kan lede estetiske læringsprosesser med og for barn og medarbeidere, og ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering - kan skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og sikrer barns ytringer og demokratiske rettigheter ved å fremme deres estetiske språkformer - kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser - kan stimulere barns musiske væremåte og livsmestring - kan bygge på utviklingsarbeid og forskning i kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen 6.5 Natur, helse og bevegelse Kunnskapsområdet omfattar natur, bærekraft, mat, rørsle og helse i vid forstand. Undring og førstehandserfaringar med ulike naturfenomen og naturens mangfald vil være sentralt samt barns livsmeistring og danning. Opplevingar og erfaringar i naturen er viktige. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte og dette dannar utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, leik og læring. Sosiale relasjonar mellom barn, og mellom barn og vaksne i barnehagen, heng mellom anna saman med leik, måltidssituasjonar og rørslemessige erfaringar. Ein viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklinga og kroppslege leikekulturar hos barn, og å bruke dette til å inspirere og motivere barn. Barnehagelæraren må være trygg i naturen, og sjå og meistre dei moglegheitene som ligg i pedagogisk arbeid utandørs. Arbeidet med kunnskapsområdet skal bidra til at studentane får eit grunnlag for å bli medvetne rollemodellar. Barnehagelæraren skal kjenne til 17 55

56 folkehelseutfordringar og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir godt ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede, og ei forståing av matens opphav. Vidare omhandlar kunnskapsområdet korleis barn gjennom eksperimentering, undring og utfordrande leik i ulike miljø, kan ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen, slik at dei får eit grunnlag for å bidra til berekraftig utvikling. Norske tradisjonar innan natursyn, matkultur og fysisk aktivitet kan virke framande på mange. Difor må utdanninga legge vekt på korleis ein kan få til gode møter mellom ulike kulturar. Samisk kultur er ein del av den nasjonale kulturen og skal vere synleg i utdanninga. Kunnskapsbasen bygger i hovudsak på lærarutdanningsfaga naturfag, fysisk fostring og pedagogikk. Undervisninga skal være forskingsbasert og profesjonsretta der praksis inngår som ein integrert del. Læringsutbyttebeskrivelse for kunnskapsområdet natur, helse og rørsle KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om barns læring gjennom kropp og sansar, og om korleis ein kan legge til rette for barns eigeninitierte læringsprosessar - har kunnskap om tydinga av friluftsliv og naturopplevingar - har kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfald, samanhengane i naturen og berekraftig utvikling og om korleis dette kan arbeidast med i barnehagen - har kunnskap om menneskekroppen, motorikk, helsefremjande arbeid og barns fysiske og psykiske helse - har kunnskap om mat, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs - har kjennskap til nasjonale føringar for helsefremjande og førebyggande tiltak, FERDIGHEITER Kandidaten - kan utforske naturen og eksperimentere og reflektere saman med barn - kan velje og bruke materialar, råvarer, teknikkar og reiskapar i praktisk arbeid med barn og gjere nytte av lokale naturressursar - kan legge til rette for varierte måltid, god hygiene, fysisk aktivitet og kvile for barn i barnehagen - kan skape og bruke ulike rom saman med barn og vurdere risiko av leikemiljø, samt leggje til rette for barns risikovurdering og mestring - kan orientere seg i og bruke nærmiljøets mogelegheiter for naturfagleg utforsking og rørsle saman med barn - kan utføre grunnleggjande førstehjelp 18 56

57 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan reflektere over og ta omsyn til ulike kulturelle perspektiv, mellom anna samiske, i arbeidet med mat, helse, natur og rørsle - er medverkande og inspirerande saman med barn i deira rørsleleik, naturopplevingar og måltida - kan drøfte etiske problemstillingar knytt til kunnskapsområdet - kan hjelpe barn til å få ei gryande forståing av balansen mellom naturens nytteverdi og eigenverdi 6.6 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kunnskapsområdet omfatter ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon, samt samarbeid med barn, kolleger, foresatte og eksterne instanser til barns beste. Kunnskapsområdet vektlegger pedagogisk ledelse og hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena. Kunnskapsområdet tematiserer også personalledelse og utvikling av egen lederrolle. Det sentrale i kunnskapsområdet er veiledning og ledelse av læringsprosesser, samt bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å planlegge, igangsette og lede utviklingsarbeid. Kunnskapsområdet skal gi kompetanse i å reflektere over profesjonsetiske spørsmål, maktforhold og barnehagens organisatoriske forhold. Kandidaten skal kunne vurdere hvorvidt veivalg, arbeidsmåter og tiltak bidrar til å nå barnehagens mål innenfor et mangfoldig barnehagemiljø. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og samfunnsfag. Læringsutbyttebeskrivelse for kunnskapsområdet ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid KUNNSKAPER Kandidaten - har kunnskap om ulike ledelses- og organisasjonsteorier - har kunnskap om lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner med relevans for barnehagen - har kunnskap om hvordan politiske prosesser kan påvirke barnehagens virksomhet og mandat - har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelse, læring og utviklingsarbeid - har kunnskap om profesjonsetikk og maktforhold innenfor et mangfoldig barnehagemiljø - har kunnskap om hvordan egen ledelse påvirker samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte, kolleger og eksterne instanser 19 57

58 FERDIGHETER Kandidaten - kan analysere, bruke og kritisk reflektere over lovverk og styringsdokumenter som grunnlag for begrunnelser og beslutninger innenfor et mangfoldig barnehagemiljø - kan identifisere etiske dilemmaer og foreta valg som ivaretar barns beste - kan lede, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et avgrenset utviklingsarbeid i barnehagen selvstendig og i samarbeid med andre - kan motivere, veilede og kritisk reflektere over utviklings- og læringsprosesser i barnehagen - kan samarbeide med kolleger, foresatte og eksterne instanser til barns beste GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - har innsikt i og kan anvende forskningsbasert kunnskap og profesjonsetikk i utvikling av egen lederrolle - kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagen som lærende organisasjon - kan vurdere hvordan strukturelle og kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid - utviser relasjonskompetanse og etisk bevissthet både i forbindelse med ledelse og i samarbeid med barn, foresatte, kolleger og eksterne instanser 6.7 Fordypning Fordypningen på 30 studiepoeng siste studieåret skal bygge på kunnskapsområdene og gi studenten muligheter for videreutvikling av kompetanse. Fordypningen skal være relevant og profesjonsrettet for arbeid i barnehagen Utdanningsinstitusjonene utarbeider emnebeskrivelser med læringsutbytter etter tredeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som synliggjør relevant fordypning. 6.8 Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven er lagt til siste studieår. Oppgaven skal være rettet mot barnehagehverdagen og være til nytte for framtidig profesjonsutøvelse som barnehagelærer. Oppgaven skal være forskningsforberedende slik at studenten får kunnskap om relevante forskningsetiske problemstillinger og forskningsmetoder, som også vil være nyttige for barnehagelærerens ferdighet i å formidle faglig holdbare kunnskaper og innsikter slik yrkesutøvelsen krever

59 Bacheloroppgaven skal ta utgangspunkt i ett eller flere kunnskapsområder og/eller fordypningen. Institusjonene formulerer læringsutbytter for bacheloroppgaven etter tredelingen kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, jf. kvalifikasjonsrammeverkets 1.syklus. Arbeidet med oppgaven skal være rettledet, og omfanget skal gå fram av programplanen. Karakteren på bacheloroppgaven skal stå på vitnemålet

60 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 91/17 Forslag til høringsklar versjon av felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjedokumentene for norske lærerutdanninger Saksbehandler: Trine Grønn Saksdokument: Forslag til felles kapittel for lærarutdanningane. Vedlagt Bakgrunn I den 2013-versjonen av nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanninger for trinn 8-13 som nå blir revidert, var det en felles første del der felles kjennetegn ved og krav til lærerutdanningene og læreren ble løftet fram. På Lærerutdanningskonferansen i april 2017 ble det enighet om at det var ønskelig å utarbeide et forslag til en tekst som kan inngå som et felles introduksjonskapittel i alle nye eller reviderte retningslinjedokumenter, og da også de nasjonale retningslinjene for barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. En arbeidsgruppe ble oppnevnt, ledet av Kristin Barstad fra AU. Gruppen legger nå fram sitt forslag til høringsklar fellestekst. Til AU fra arbeidsgruppens leder, Kristin Barstad: Vedlagt er forslag til felles kapittel for lærarutdanningane. Arbeidsgruppa har hatt eitt møte, og relativt stor korrespondanse per epost på dei ulike utkasta. Siste utkast vart sendt på intern høyring til leiarane frå programgruppene. Det var relativt få kommentarar som kom inn i den interne høyringa. Oppfølging av dei respektive innspela frå programgruppeleiarane: Frå GLU: «Personlig har jeg, utover at jeg synes det er litt langt, vanskelig for å forstå at det som kommer etter Dei ulike lærarutdanningane, med referanse til de enkelte lærerutdanningene, skal inngå i de nasjonale retningslinjene for GLU, trinn 1-7 ( som eksempel).» Kommentar: Formålet med felleskapitlet er å beskrive kva dei ulike utdanningane har felles og dei ulike vegane inn i læraryrket. Dei ulike lærar(utdannings)kategoriane skal ha kjennskap til kvarandre, håpet er at det kan bidra til kunnskap om overgangar og heile opplæringssystemet. I tillegg skal det vere enkel tilgang til forskriftene for den enkelte utdanning. Frå PPU: «PPU kan også organiseres som studium over to år» Kommentar: Alle utdanningane kan takast på deltid, så det er det ingen grunn til å nemne her spesielt for PPU Frå PPU-Y: Har fleire kommentarar, bl a etterlyser tekst som ivaretar yrkesfeltet til yrkesfaglæraren på ein betre måte. Foreslår endring namn på PPU og PPU-Y. 60

61 Kommentar: Har forsøkt å bake inn i teksten element som ivaretar yrkesfaglærarutdanningane på ein bedre måte. Til kommentarar vedr tittel på lærarutdanningane i slutten av dokumentet, der brukar eg dei sammen namna som står i forskrifta (dvs Praktisk-pedagogisk utdanning (tar ikkje med for allmennfag i overskrifta men i teksten) Det samme i PPU-Y tar med for trinn som det står i forskrifta. Frå faglærarutdanningane: «Jeg kunne ønske en noe tydeligere beskrivelse av både deltakelse i praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer da dette er viktige egenverdier, men også viktig for kunnskapsutviklingen. I utkastet heter det at Dei som arbeider i lærarutdanningane må vere oppdatert på internasjonal forsking og bygge utdanninga på den samla kunnskapen på feltet. Jeg synes vel også at norsk forsking bør være med. Når det gjelder beskrivelse av de enkelte utdanningene vil jeg påpeke at faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for undervisning både i grunnskolen og i videregående opplæring, altså 1 13 og ikke bare grunnskolen slik det nå står.» Foreslår ny tekst til omtale av faglærerutdanningane. Kommentar: alle forslag tatt inn Frå Yrkesfaglærarutdanning: Har fleire kommentarar frå ulike personar i fagmiljøet der dei diskuterer ulike formuleringar, men foreslår ingen nye ting. Vurdering AU bes ta stilling til om utkastet til fellestekst vil fungere godt som et felles introduksjonskapittel på tvers av de åtte nasjonale retningslinjedokumentene som nå er/blir revidert eller nyutviklet. AU bes også om å gi innspill til hvor omfattende listen over høringsinstanser skal være i denne saken. Vedtaksforslag AU ber sekretariatet ferdigstille forslaget til tekst i et felles introduksjonkapittel i alle nasjonale retningslinjedokumenter for lærerutdanninger i tråd med innspillene i møtet. Forslaget sendes på høring med sikte på sluttbehandling og godkjenning i NRLU-møtet i mars

62 Vedlegg til sak 91/17: UTKAST PER 21.NOVEMBER FELLESKAPITTEL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR LÆRARUTDANNINGANE Lærarutdanningane skal kvalifisere kandidatane for dei mange ulike oppgåvene som læraryrka byr på og har som formål å danne og utdanne lærarar for arbeid i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring. Nesten alle barn i Noreg går i barnehagen og alle går på skole. Det store fleirtalet går også i vidaregåande opplæring. Våre lærarar i ulike deler av opplæringssystemet vil vere blant dei viktigaste personane i barn og unges liv. Gjennom omsorg, oppseding og opplæring skal dei bidra til at barn og unge utviklar seg og lærer til beste for seg sjølv og samfunnet dei er ein del av. Lærarutdanningane skal kvalifisere framtidige lærarar til å skape eit fellesskap der barn og elevar trygt kan utfolde seg og bli bidragsytarar inn i eit felles demokratisk samfunn. Ein lærar skal vere i stand til å tilrettelegge for utvikling og læring, å bistå barn og unge i å møte livets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og til å hjelpe kvart barn og kvar elev til å ta vare på seg sjølv, kvarandre og naturen. Lærarutdanningane skal bygge verksemda si på dei verdiar som vi kan finne i formålsparagrafane i barnehagelova og opplæringslova. Menneskeverdet og dei verdiane som støttar opp om det skal ligge til grunn; respekt for naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet. Innsikt i historie og kultur - også barne- og ungdomskultur - er viktig for utvikling av identiteten til barn og unge og gjer at dei kan oppleve å høyre til. Den samiske kulturarven er ein del av kulturarven i Noreg. Dei norske lærarutdanningane skal formidle kunnskap om det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettar. Lærarutdanningane skal fremje likestilling mellom kjønna og solidaritet på tvers av grupper og grenser og vise at kunnskap kan vere ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samværsformer. FNs barnekonvensjon slår fast at barndommen har eigenverdi. Lærarutdanningane skal følgje opp barnekonvensjonen og bidra til å sikre barns rett til omsorg og ein trygg oppvekst, og følgje opp FNs bærekraftsagenda i Noreg ved å sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje muligheiter for livslang læring for alle. Ein lærar skal kunne skape gode, motiverande omsorgs- og læringsmiljø og arbeide for inkluderande fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Barnehagen og skolen skal bidra til utvikling av identitet, skaparglede og engasjement hos barn og unge. Barn og elevar skal få utvikle utforskartrong, vitskapleg og kritisk tenking, få innsikt i kulturelt mangfald og utvikle respekt for den enkelte sin overtyding. Deltaking i praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer er viktige egenverdier, og også viktig for læring. Eit godt læringsmiljø skal vere tillitsskapande, trygt og bidra til kjensla av å høyre til og å delta i meiningsskapande aktivitetar. Ein lærar må kunne skape gode relasjonar til alle i barnegruppa/elevgruppa, tilrettelegge for estetisk skapande prosessar og fagleg lærdom, foreta etisk begrunna vurdering av og tilrettelegging for det enkelte barn/ den enkelte ungdoms utvikling og læring. Kommande lærarar i barnehage og skole må derfor gjennom utdanninga utvikle både fagleg- og relasjonell kompetanse slik at dei som yrkesaktive kan vere den som skaper læringsmiljø som realiserer desse ambisjonane. Ein lærar skal kunne delta i kollegial fagutvikling på eigen arbeidsplass og bidra til eit godt arbeidsmiljø og samarbeide med foreldre/føresette om barn og unges læring og utvikling. Ein lærar må også kunne formidle innsikt, arbeidsmåtar og haldningar om kunnskapsfeltet barnehage- og skole til foreldre/føresette. Viktige arbeidsoppgåver til ein lærar vil også vere å samarbeide med ulike instansar utanfor barnehagen/skolen og å ha kjennskap til ulike hjelpeinstansar når det er bruk for det. Lærarutdanninga må derfor ha fleire ulike møteplassar for samhandling og kunnskapsdeling for tilsette, studentar og yrkesfeltet på tvers av profesjonsgrensene, og dei må skape arenaer der studentane får utforske og øve på slik samhandling. Høgre utdanning og forsking skal bidra til å skape sjølvstendig tenkande, opne og kunnskapsorienterte og emosjonelt modne menneske som deltar i demokratiet. Som del av høgre utdanning er alle 62

63 lærarutdanningane underlagt lov om universitet og høgskolar. Med basis i forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid og i tett samarbeid med yrkesfeltet skal lærarutdanningane kvalifisere framtidige lærarar for arbeid i skole og barnehage, og tilrettelegge for opplæring i bedrift. Lærarutdanningane skal formidle kunnskap om korleis ta i bruk vitskaplege og kunstnarlege metodar og resultat både i utdanninga og i samfunnet elles. Lærarutdanningane og lærarutdanningsforsking er med på å forme framtida. Personane og institusjonane både i og rundt utdanningssektoren er viktige aktørar i å bygge gode samfunn for dagen i dag og for komande generasjonar. Lærarutdanningane har ansvar for at framtidige lærarar får ei solid, forskingsbasert og profesjonsretta grunnutdanning. Dei som arbeider i lærarutdanningane må vere oppdatert på norsk og internasjonal forsking og bygge utdanninga på den samla kunnskapen på feltet. Undervisinga og læringsaktivitetane i lærarutdanninga skal vere basert på forsking om kva som er god undervisning og kva som gir god læring. Dei som arbeider i lærarutdanninga må ha positiv interaksjon med studentane og høge forventningar til dei. Studentane skal oppleve at dei er ansvarlege deltakarar i sin eigen læring og utvikling og dei skal vere integrert i det akademiske fellesskapet. Praksisstudiar er likeverdig med studiar på campus og er ein sentral del i alle lærarutdanningar. Lærarutdanningsinstitusjonen skal saman med fagpersonalet i praksisfeltet tilrettelegge for ein studiesituasjon med heilskap og samanheng. Etter fullført utdanning skal kandidatane ha eit profesjonelt fagleg grunnlag basert på forskings- og utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som kvalifiserer dei til å arbeide som lærar for barn og unge. UH-institusjonen og yrkesfeltet må samarbeide om å tilrettelegge for at studentane skal tilegne seg slike kvalifikasjonar. Dei skal ha utvikla ei profesjonsetisk plattform og sin relasjonskompetanse, og dei skal ha utvikla sine sosiale og emosjonelle eigenskaper og evne til sjølvrefleksjon. Lærarutdanninga er med på å forme samfunnet gjennom utdanning av nye lærarar. Studentane skal få ei solid, forskingsbasert og profesjonsretta utdanning for notid og framtid og skal oppleve at dei etter fullført utdanning er rusta til å gå inn i samfunnets viktigaste oppgåver Dei ulike lærarutdanningane Dei ulike lærarutdanningane er styrt av forskrifter om rammeplan for kvar enkelt utdanning der omfang, fagsamansetting, tal på praksisdagar og opptaksgrunnlag er fastsett. Alle lærarutdanningane skal foreta vurdering av om studentane er skikka for arbeid med barn og unge. Det er utvikla nasjonale retningsliner for alle utdanningane. Dei nasjonale retningslinene er utfyllande i forhold til forskriftene og skal vere førande for institusjonane. Barnehagelærarutdanning/Samisk barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning er ei treårig integrert profesjonsretta utdanning på bachelornivå som kvalifiserer for barnehagelæraryrket. I utdanninga er det seks fleirfaglege kunnskapsområder og minimum 100 dagar praksis Grunnskolelærarutdanning for trinn/samisk grunnskolelærarutdanning for 1.-7.trinn Grunnskolelærarutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid i grunnskolens 1.-7 trinn. I utdanninga inngår 3-4 ulike skolefag og minimum 100 dagars praksis

64 Grunnskolelærarutdanning for trinn/samisk grunnskolelærarutdanning for trinn Grunnskolelærarutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid i grunnskolens trinn. I utdanninga inngår 2-3 ulike skolefag og minimum 100 dagars praksis. Faglærarutdanning i praktiske og estetiske fag Faglærarutdanningane er treårig integrert profesjonsretta utdanningar på bachelornivå som kvalifiserer for arbeid både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Utdanningane kvalifiserer også for arbeid i kulturskolen. I utdanningane er desse fagkombinasjonane mogleg; Dans, Design, kunst og handverk, Drama/Teater, Kroppsøving og idrettsfag og Musikk. Det er minimum 70 dagar praksis. Yrkesfaglærarutdanning for trinn Yrkesfaglærarutdanning er treårig integrert profesjonsretta utdanningar på bachelornivå som kvalifiserer for arbeid grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. I utdanningane inngår profesjonsfag og yrkesfag og minimum 130 dagar praksis, der 70 dagar er yrkespedagogisk praksis i skolen og 60 dagar knytt til arbeidslivet. Lektorutdanning for trinn Lektorutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid på grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. I utdanninga inngår to ulike skolefag og minimum 100 dagars praksis. Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk -pedagogisk utdanning for allmennfag er ei eittårig profesjonsretta utdanning som bygger på ei mastergrad med minst eitt relevant fag for undervisning, eller ei bachelorgrad i utøvande eller skapande kunstfag, eller bachelorgrad i idrett. I utdanninga inngår 60 dagars praksis. pedagogisk Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er ei eittårig profesjonsretta utdanning som kvalifiserer for arbeid på grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. Utdanninga bygger på fullført treårig relevant profesjonsretta bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis, eller fag- /sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande opplærings nivå og fire års yrkespraksis. I utdanninga inngår 60 dagars praksis. pedagogisk 64

65 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 92/17 Status og planer for retningslinjearbeidet i NRLU-regi Saksbehandler: Trine Grønn Saksdokumenter: Mandatet for programgruppene: er_for_lererutdanningene/nrlus_arbeid_med_nasjonale_retningslinjer_for_lererutdanni ng/mandat Overordnet plan for retningslinjearbeidet : Bakgrunn UHR, ved NRLU, har siden 2014 hatt ansvaret for retningslinjearbeidet for alle åtte lærerutdanningstypene, ivaretatt av 8 programgrupper oppnevnt for perioden I mandatet for programgruppenes arbeid står det: Formålet med gruppens arbeid er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene. Retningslinjene skal: bidra til å bringe fagmiljøene sammen i konstruktiv utvikling av utdanningene gå ut over teksten i forskriften og presisere denne, men ikke være detaljstyrende gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg Arbeidet i perioden følger en overordnet plan vedtatt i juni Denne saken handler om å gi AU en oppdatering om status for det pågående arbeidet og forslag til videre arbeid. Punkter som skal gjennomgås i det følgende: 1. Status for programgruppenes arbeid med revidering eller nyutvikling av nasjonale retningslinjer 2. Plan for Lærerutdanningskonferansen i april Forslag om ekstern evaluering av opplegget for retningslinjearbeidet i perioden Budsjett og regnskapsstatus for retningslinjearbeidet 5. Oppspill til diskusjon om nye tiltak , i tråd med intensjonene bak de årlige tildelingene til UHR som er øremerket retningslinjearbeidet i regi av NRLU 65 1

66 1. Status for programgruppenes arbeid med revidering eller nyutvikling av nasjonale retningslinjer for åtte lærerutdanninger Av det åtte programgruppene som ble oppnevnt i 2014, har følgende grupper nå fullført nyutvikling eller revidering av nasjonale retningslinjer, og fått disse godkjent i NRLUs rådsmøter: Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7 og GLU 5-10 høsten 2016, for PPU-A og samisk GLU (fellesdelen) våren 2017, og for FALU og Lektorutdanning høsten Nasjonale retningslinjer for PPU-Y har vært på høring høsten Innspillene var mange og viktige, så programgruppen fikk forlenget frist for innarbeiding av disse. Endelig forslag til nasjonale retningslinjer for PPU-Y skal være oversendt NRLU per , og skal til godkjenning i NRLU-møtet i mars I august-møtet 2017 kom AU til at det var nødvendig med en ekstra runde på forslaget til nasjonale retningslinjer for YFL før det igjen legges fram for AU for beslutning om å sende retningslinjene på høring. En liten arbeidsgruppe sa ja til oppdraget, og deres forslag til noe justert versjon er nå oversendt YFL-gruppen. Planen er at programgruppen selv skal ta stilling til det som er gjort og om et forslag til høringsklar versjon av retningslinjer for YFL kan leveres innen Da kan AU i møtet i januar 2018 ta stilling til om forslaget kan sendes på høring. Målet er å kunne legge fram forslag til nasjonale retningslinjer for YFL-utdanninger til endelig godkjenning i NRLU-møtet i mars Vurdering: Viser til de to siste prikkpunktene over: Slik progresjonen nå er blitt for arbeidet med PPU-Y og YFL, åpner det seg en interessant mulighet for AU til å se samlet på de nasjonale retningslinjene for disse lærerutdanningstypene før begge skal legges fram for NRLU-møtet i mars til endelig godkjenning. De har begge betydning for hvordan UH-sektoren møter kravet fra politikere og yrkesliv om flere fagarbeider gjennom bedre rekruttering til yrkesfag og flere og bedre yrkefaglærere. Foreslår at tema tas opp i AU-møtet i januar, gitt at begge programgruppene da har levert retningslinjeforslag i hht plan. I forrige versjon av nasjonale retningslinjer for alle lærerutdanninger for trinn 8-13, var det en felles første del der felles kjennetegn ved og krav til lærerutdanningene og læreren ble løftet fram. På Lærerutdanningskonferansens dag 2 i april 2017 ble det enighet om at det var ønskelig å utarbeide et forslag til en tekst som kan inngå som et felles introduksjonskapittel i alle nye eller reviderte retningslinjedokumenter, og da også de nasjonale retningslinjene for barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. En arbeidsgruppe ble oppnevnt, ledet av Kristin Barstad fra AU. Gruppen legger nå fram sitt forslag til høringsklar fellestekst. Se egen sak. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (BLU) skal sendes på høring på nyåret 2018, og skal legges fram til godkjenning i NRLU-møtet høsten Våren 2018 vil programgruppen invitere til en høringskonferanse 26. april, som dag 2 av Lærerutdanningskonferansen Det er planlagt igangsatt to arbeidsgrupper som skal utvikle egne retningslinjer for fagene samisk språk og duodji i samisk grunnskolelærerutdanning. Duodjiarbeidsgruppen er nå i gang, mens arbeidsgruppen for samisk språk trolig vil være fylt 66 2

67 opp og i gang på nyåret Etter planen skal gruppene samarbeide med programgruppen for samisk GLU, som så skal legge fram et helhetlig forslag til nasjonale retningslinjer for samisk GLU for NRLU senest høsten Alle programgruppelederne inviteres til å møte AU i AU-møtet 12. januar Plan for Lærerutdanningskonferansen i april 2018 Lærerutdanningskonferansen 2017 fikk mange godord for opplegg og faglig innhold. Alle programgrupper og mange av arbeidsgruppene var i aksjon de to dagene. Retningslinjebudsjettet dekket alle kostnader for disse gruppene. Totalt sett viser regnskapet at arrangementet kostet ca kroner. Det er nå bestemt at konferansen blir 25. og 26. april 2018 på Gardermoen, og at de ytre rammene skal være noe tilsvarende som i fjor: En åpen dag 1, den 25.4., med retningslinjerelevant tematikk som angår alle lærerutdanninger, mens dag 2, den 26.4., er forbeholdt de retningslinjegruppene som er i høringsprosess eller har behov for å invitere til seminar på tema som angår sammenhengen mellom retningslinjearbeid og aktuelle utfordringer for en eller flere av lærerutdanningene. Vurdering: BLU-programgruppen planlegger allerede for en høringskonferanse den på de nasjonale retningslinjene for BLU som da er på høring (frist ca ) AU bes ta stilling til om også de andre programgruppelederne skal oppfordres til å bruke til å invitere til seminar enten hver for seg eller (noen) sammen, på tema som enten trengs å løftes mer fram, eller tema det er stor politisk oppmerksomhet omkring, slik at utdanningene forventes å agere. Gitt at hotellet har romkapasitet, er det budsjettmessig fullt mulig å la alle grupper lage seminarer på dag 2, jf. budsjettpunktet lenger ned. Når det gjelder tematisk innretting av programmet for dag 1, ga AU i oktobermøtet støtte til forslag om programmet tar for seg utfordringene for lærerutdanningene i kjølvannet av KDs strategi Yrkesfaglærerløftet. Stikkord er rekruttering, kvalitet og modeller for gjennomføring av utdanningsløp. Herunder også forholdet mellom dagens faglærerutdanninger. For å skape interesse for temaet i alle lærerutdanningsmiljøene, og dermed få mange deltakere på konferansen, foreslo NRLU-møtet i Stavanger i oktober at man utvikler programmet på en måte som løfter fram utfordringene for yrkesfagene og faglærerutdanningene i sammenheng med overganger: Overganger fra barnehage og BLU, via skole, GLU og FALU, til yrkesfag i videregående og 8-13-utdanningene. I tråd med AU-vedtak er det nå opprettet en bredt sammensatt programkomité for konferansen 25. april. Komiteen har deltakere fra PPU-Y/YFL-utdanning, GLU og BLU, samt fra NSO og Utdanningsforbundet. Komiteen skal ha sitt første møte 30. november. Målet for diskuksjonen i første møte er to-delt: Først hva som bør være tematisk hovedlinje i konferansen, og hvilken overskrift eller tittel konferansen da skal ha når vi går ut med tidlig påmelding rett før eller etter jul. Og ut fra det: hvilke hovedtema skal vi finne de beste innnlederne til, for å sikre at vi får opp de viktige debattene på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og innenfor de tidsrammene vi har den

68 3. Forslag om ekstern evaluering av opplegget for retningslinjearbeidet i perioden I punkt 7 i Overordnet plan for arbeidet med nasjonale retningslinjer står det at Ordningen evalueres i Med ordningen forstår sekretaritet helheten av mandat, plan, organisering og gjennomføring av retningslinjearbeidet i NRLU-regi i perioden Det er altså ikke snakk om å evaluere selve implementering av vedtatte, nasjonale retningslinjer på alle UH-institusjoner med lærerutdanninger, og hvilken nytteverdi de har for diskusjonene i og mellom fagmiljøene. Det kan eventuelt være noe AU kan vurdere å iverksette som et eget evalueringsprosjekt for , gitt de midlene NRLU har til rådighet til retningslinjearbeidet (se pkt 6). Selv om det er gjort mye godt arbeid i programgruppene når det gjelder nyutvikling og revidering av nasjonale retningslinjer disse årene, mener sekretariatet det er behov for en grundig gjennomgang av både hensikt, organisering og ledelse av hele retningslinjearbeidet i NRLU-regi i perioden Sekretariatet la fram et første forslag til innretting av evalueringen av retningslinjearbeidet i AU-møtet i oktober Det ble ikke tid til å gå inn saken i det møtet, men AU understreket betydningen av å bruke en evaluering til også å løfte fram for UH-institusjonene og fagmiljøene hvilket mulighetsrom ansvaret for og arbeidet med nasjonale retningslinjer gir. Som det vil framgå av punktet lenger ned om budsjettsituasjonen for RL-arbeidet, står ikke tildelingene av budsjettmidler for årene 2017 og 2018 i forhold til den aktiviteten som er satt i gang. Det er heller ikke umiddelbart gitt hvordan flere prosesser og prosjekter skulle vært igangsatt, om hva, av hvem og når. Noe av årsaken til avgrenset aktivitet kan forklares av at det skjedde vesentlige endringer i sammensetningen av NRLU-sekretariatet i Men dette rokker ikke det ved det faktum at gjeldende mandat og plandokument når det gjelder ansvar, roller, styring og kvalitetssikring av hele retningslinjearbeidet i NRLU-regi, kan oppfattes som uklart. Dette er også kommet til uttrykk fra noen av programgruppelederne, som også vil være en viktig målgruppe i en evaluering. Sekretariatet vil derfor foreslå for AU, som i UHR-sammenheng fungerer som styringsgruppe for det nasjonale retningslinjearbeidet, at det nå legges opp til en ekstern evaluering av opplegget for retningslinjearbeidet Det vil gi AU grunnlag for en prinsipiell diskusjon om hvordan ta dette ansvaret videre etter Sekretariatet har bedt om et møte med NIFU om et mulig evalueringsoppdrag for NRLU våren Et møte hos NIFU er avtalt 29. november. Hensikten med møtet er å få en dialog om en realistisk ramme og innretting av en slik evaluering, som grunnlag for å antyde en kostnadsramme for oppdraget. Utfallet av møtet vil bli orientert om, som grunnlag for videre diskusjon i AU. Vurdering: AU bes ta stilling til om NIFU skal få i oppdrag å samarbeide med sekretariatet og AU om en relativt enkel evaluering av selve opplegget for retningslinjearbeidet Start for dette vil være på nyåret, med sikte på framlegging av resultater i mars

69 4. Budsjett og regnskapsstatus for retningslinjearbeidet. Rammer for 2018 og Budsjettprosessen i Staten fører til at man søker om midler fra KD 1½ år før det budsjettåret midlene skal brukes. Høsten 2015 søkte UHR KD om 4 mill kroner til retningslinjearbeidet i KD tildelte UHR 6 mill kr, 2 mill kr mer enn det var søkt om. Ved oppstart av 2017 var derfor budsjettrammen for NRLUs retningslinjearbeid i 2017 ca 8,4 mill kroner, fordi ca 2,4 mill kr i udisponerte midler til retningslinjearbeidet i 2016 ble overført til 2017-rammen for retningslinjearbeidet. Per august 2017 var regnskapsstatus at det står vel 5 mill kr. på kontoen øremerket retningslinjearbeidet i NRLU-regi. Ut fra det budsjettet som var satt opp for 2017, burde det per nå vært disponert vel 3 mill kr mer enn det regnskapet viser. At dette ikke er tilfellet, skyldes romslige anslag på kostnader knyttet til møtevirkesomhet i alle programgrupper, men primært at programgruppedeltakerne ikke sender inn honorarkrav i tråd med avtalt møtevirksomhet og arbeid, slik at avtalt honorar kan utbetales. Det gjelder ikke bare for i år, men også flere år tilbake. Sekretariatet har sendt purringer, og vil gjøre det igjen. Det må her bemerkes at den administrative driftingen av alle program- og arbeidsgruppene i retningslinjearbeidet under NRLU har vist seg å bli svært ressurskrevende for UHR-sekretariatet. Høsten 2016 søkte UHR igjen KD om 4 mill kr til retningslinjearbeidet i Og igjen ble UHR tildelt 2 mill kroner mer enn søkt om. Det kommer da 6 mill kroner til utbetaling på nyåret UHR har henvendt seg til KD med spørsmål om det ligger noen nye føringer bak tildelingen av 2 mill kr mer enn det ble søkt om både i 2015 og 2016, og svaret var at det er det ikke. Dette betyr at NRLU vil ha et sted mellom 8 og 10 millioner kroner øremerket retningslinjearbeid i Og i oktober 2017 støttet AU at UHR søkte KD om tildeling av 4 mill kr også for Et forenklet oppsett over status og rammer per dato kan se slik ut: Status budsjett og regnskap per oktober 2017 tilskudd fra KD for ,00 overført udisponert fra ,00 Ramme for ,00 utbetalt jan-oktober ,00 På konto per oktober ,00 forventete krav på honorar og reiseutlegg for perioden : ca ,00 Til disposisjon per dato for nye tiltak, ca ,00 Antatt nytt tilskudd fra KD i ,00 antatt ramme for aktivitet i ,

70 Vurdering: NRLU har nå så mye øremerkede midler til rådighet for retningslinjerelatert arbeid at arbeidsutvalget, som styringsgruppe, aktivt må se på hvilke kvalitetsfremmende prosjekter og prosesser disse midlene kan benyttes til i Noen forslag til mulige tiltak det kan planlegges for følger i neste punkt. 5. Oppspill til diskusjon om nye kvalitetsfremmende tiltak I lys av budsjettsituasjonen det er redegjort for i pkt 4 over, er det grunnlag for å planlegge for flere aktiviteter i 2018 enn det som er kjent per nå. Følgende aktiviteter vil trekke midler fra budjettet 2018 (budsjettforslag vil bli satt opp når tilskuddsbrev 2018 til UHR er mottatt): o program- og arbeidsgruppearbeid knyttet til ferdigstillelsen av div retningslinjedokumenter (PPU-Y, YFL, BLU og samisk): dekning av honorar og reiser. o Lærerutdanningskonferansen 2018: I fjor kostet denne ca 1 mill kroner, men det kom inn ca kr i deltakeravgift fra deltakere som ikke var medlem i noen program- eller arbeidsgruppe. Et tilsvarende opplegg for 2018 vil da koste noe i samme størrelsesorden eller noe mer, gitt at alle programgruppene tar imot et evt tilbud om å lage egne seminar på dag 2. o Ut over det som her er nevnt, ligger det ikke an til at programgruppene vil ha aktivitet som trekker midler: det må gå tid til implementering og bruk av nylig vedtatte retningslinjedokumenter før det er aktuelt å vurdere endringer av disse. Ut fra denne oversikten er det nå et stort økonomisk handlingsrom for NRLU til å vurdere iverksetting av nye typer tiltak. Et viktig utgangspunkt for en diskusjon om dette er budskapet og føringene i teksten i tilskuddsbrevet fra KD til UHR for 2016: «Nasjonalt råd for lærerutdanning Midlene til nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) er del av regjeringens innsats for å styrke kvaliteten i norsk lærerutdanning. Det vises også til Kunnskapsdepartementets brev av 5. mai Nasjonale retningslinjer skal gi forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning og skal revideres i tråd med kunnskapsfeltets utvikling. For å bidra til å sikre nødvendig sammenheng mellom utvikling av innhold og kompetansebygging i skolen og i lærerutdanningene, ber departementet om at Utdanningsdirektoratet involveres i arbeidet gjennom deltakelse i relevante programgrupper. NOKUT vil opprette en gruppe med internasjonal representasjon som bl.a. skal gi råd om det videre utviklingsarbeidet med femårig grunnskolelærerutdanning. Departementet legger til grunn at denne gruppens vurderinger tas inn i arbeidet med å utforme en lærerutdanning på høyt internasjonalt nivå. Det vil også være hensiktsmessig at det opprettes en nær dialog mellom denne gruppen og NRLU, bl.a. 70 6

71 knyttet til arbeidet med retningslinjene. Midlene skal sees i lys av implementeringen av femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå.» Sekretariatet tolker denne teksten dit hen at midlene kan brukes til å iverksette også andre kvalitetsfremmende tiltak og prosesser enn de som er knyttet direkte til revisjon og nyutvikling av nasjonale retningslinjer. Mulige tema for nye tiltak for disponering av tildelte midler: Følge opp implementeringen lokalt av retningslinjene for GLU-master: et aktuelt følgeforskningstema? Tiltak som følge av arbeidet gjort i NOKUT/den internasjonale gruppen? Oppfølging og nasjonal koordinering og harmonisering av nye forskriftsfestete krav til sensorveiledning for alle eksamener mm. Aktuelt å utarbeide nasjonale retningslinjer for sensorveiledninger? Harmoniserings- og kalibreringsutfordringer når det gjelder karaktersetting: evt nedsette en arbeidsgruppe som ser på forholdet mellom læringsutbytteformuleringer i lokale programplaner, valg av vurderingsordninger og karakterskala. (Utdanningsutvalget anbefalte nye retningslinjer for skalaen bestått-ikke bestått i 2016, og forslag til nye utbytteformuleringer for skala A-F er til behandling nå, trolig klar innen nyttår 2017) ANNET?? Vurdering: AU inviteres med dette til å tenke høyt og fritt om hva som er ønskelig, mulig og realistisk å iverksette av tiltak og prosesser for å styrke NRLUs bidrag til arbeidet med kvalitetsutvikling av alle lærerutdannningene. Videreutvikling av de nye masterutdanningene nevnes spesielt. Vedtaksforslag i sak 92/17 1) AU tar orienteringen om status for programgruppenes arbeid med revisjon og nyutvikling av nasjonale retningslinjer til etterretning 2) AU støtter forslaget om at alle programgruppene gis mulighet til å planlegge egne temaseminar 26. april 2018, som er dag 2 av Lærerutdanningskonferansen 3) AU ønsker å inngå avtale med NIFU om ekstern evaluering av opplegget for retningslinjearbeidet Avtalens innhold og rammer utvikles i dialog med AU 4) AU tar redegjørelsen for budsjett- og regnskapsstatus per dato for retningslinjearbeidet til etterretning 5) I tråd med føringene i øremerket tilskudd fra KD til NRLU, vil AU oppnevne en arbeidsgruppe som ser på mulighetene for nye kvalitetsfremmende tiltak som vil styrke kvalitetsarbeidet i lærerutdanningene 71 7

72 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 93/17 Forslag til navneendringer for praktisk-pedagogiske utdanninger og kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i barnehagelærerutdanningen Saksbehandler: Trine Grønn og Dagny Johnson Hov Saksdokumenter: Gjeldende forskrifter og retningslinjer for alle lærerutdanningene: Bakgrunn 1. Forslag fra programgruppen for praktisk-pedagogisk lærerutdanning innen yrkesfag (PPU-Y): Leder for programgruppen for PPU-Y har sendt inn følgende forslag: «PPU- Y programgruppa jobber nå med nødvendige endringer av retningslinjene etter omfattende tilbakemeldinger fra høringsinstansene. I tillegg har som kjent en gruppe utviklet et forslag til felles kapittel som skal gjelde for alle lærerutdanningene. I den forbindelse har vi undret oss over at PPU er den den eneste lærerutdanninga som ikke har ordet lærer (eller lektor) i sin tittel. Vi opplever dette som uheldig fordi utdanninga misforstås ofte i retning av at dette er et kurs, fag, enkeltstudium osv., og ikke en profesjonsutdanning som skal føre frem til en lærerkompetanse. Dette oppleves som uheldig i det omfattende arbeidet vi gjør for å oppnå målet om en helhetlig lærerutdanning. På PPU-Y gruppa ønsker med dette å fremme et forslag til navneendring til: Praktisk-pedagogisk lærerutdanning for yrkesfag.» 2. Programgruppen for barnehagelærerutdanningen har fått et innspill fra kunnskapsområdegruppen for Natur, helse og bevegelse som videresendes til AU: «KO-gruppa NHB tilrår at man på sikt endrer Forskriften, slik at navnet på kunnskapsområdet blir : Kropp, rørsle, mat og helse. Jamfør fagområdet i Rammeplan for barnehagen, og at man vurderer å inkludere lærerutdanningsfaget Mat og helse i de faga kunnskapsområdet skal bygge på.» Vurdering Sekretariatet ber NRLU-AU ta stilling til a) om NRLU skal innføre konsekvent bruk av den foreslåtte betegnelsen for PPU-Y og PPU-A i retningslinjedokumentene og ellers i NRLU-sammenheng, og 72

73 b) om UHR ved NRLU, skal fremme et begrunnet forslag til KD om navneendring som foreslått, i forhold til tekst i gjeldende forskrifter og andre offentlige dokumenter for både PPU-Y og PPU-A. c) om UHR/NRLU skal la spørsmålet om navneendring på KO-området Natur, helse, bevegelse til Kropp, bevegelse, mat og helse være et høringsspørsmål når forslag til reviderte retningslinjer for barnehagelærerutdanningen sendes på høring februar Vedtaksforslag: 1. AU støtter forslaget til navneendring til praktisk-pedagogisk lærerutdanning innen yrkesfag (PPU-Y) og allmennfag (PPU-A), og ber sekretariatet avklare med KD hvordan dette også kan innarbeides i forskriftstekstene og andre offentlige dokumenter 2. AU støtter at forslaget til navneendring for kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse er et av spørsmålene i høringen på forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. 73

74 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 94/17 NRLU og 27. oktober saker til oppfølging Saksbehandler: Dagny Johnson Hov og Karen Oldervik Golmen Saksdokumenter: Referat fra NRLU : Strategien Lærerutdanning 2025: -strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf Bakgrunn NRLU-sak 24/17: Etter initativ fra KD diskuterte rådet innsatsområde F i strategien Lærerutdanning2025, Arenaer for samarbeid og kvalitetsutvikling. Det oppgis her at det skal vurderes om det er et behov for et nasjonalt forum for dialog om lærerutdanningene der nasjonale myndigheter, lærerutdanningsinstitusjoner, eiere, ledere og lærere skal være representert, og diskutere og delta i utviklingen av lærerutdanningene sammen. Et utgangspunkt for forslaget er anbefalinger fra ekspertgruppen om lærerrollen, som pekte på at det kan være hensiktsmessig med et nasjonalt forum der lærerprofesjonen og representanter fra praksisfeltet er likeverdig representert sammen med eiere, lærerutdanninger og nasjonale myndigheter, og der aktørene sammen kan arbeide med å fremme kvalitet i lærerutdanning, skole og barnehage. I diskusjonen i rådet om dette ble det vektlagt at selv om intensjonen i forslaget er god, er det en utfordring at det allerede er etablert mange nasjonale fora med lignende målsettinger, og med de samme aktørene representert, deriblant NRLU. Et eventuelt nytt nasjonalt forum bør ha et klart mandat og en tydelig målsetting, og så kan sammensetningen av forumet og fastsettelse av relevante temaer bestemmes på grunnlag av mandatet. Rådet stilte spørsmål om hva et eventuelt nytt forum skal bidra til som ikke de etablerte fora ivaretar. Flere mente at det kan være en fordel om oppgavene til et slikt forum kan ivaretas i tilknytning til, eller innenfor, NRLU. Når det gjelder å styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet er partnerskapsstrategien det viktigste arbeidet for kvalitetsheving. Som 74

75 mulighet ble det foreslått at et nasjonalt forum kan jobbe videre med nasjonale rammer for partnerskap. NRLU-sak 26/17: På møte i NRLUs arbeidsutvalg (NRLU-AU sak 72/17) ville KD ha tilbakemeldinger på et anmodningsforslag fra Stortinget om å vurdere og prøve ut alternative/supplerende opptaksordninger til grunnskolelærerutdanningen. AU bestemte seg for å legge det frem for rådet, som i diskusjonen på møtet stort sett var positive til å prøve ut alternative opptakskrav til GLU, men hvor flere mente 40 skolepoeng sannsynligvis var for lavt og at det burde kreves et høyere snitt for opptak. Studentrepresentantene var uenige og viste til vedtatt politikk på at det kun skal være karaktersnittet (40 skolepoeng) som skal telle ved opptak, og at dette handlet om å anerkjenne breddekompetanse hos søkerne. Det ble også pekt på at en eventuell endring i opptakskravet for GLU prinsipielt sett også bør gjelde for opptak til Lektorutdanning NRLU endte opp med å anbefale at KD skulle utrede saken videre med henblikk på hvilken poenggrense som kan tydeliggjøre om søkerne har tilstrekkelig god kompetanse i basisfagene, et vedtak KD har bekreftet at de mener er fornuftig. I etterkant av NRLU 3/2017 fikk sekretariatet omsider tilbakemelding på henvendelsen sendt til Samordna Opptak i forbindelse med saksforberedelsen. Der viser de at det er ingen søkere som har både minimum 40 skolepoeng og både 2 i norsk og 2 i matematikk (se vedlegg). Rådet drøftet også forslagene om å gi et ekstra poeng til mannlige søkere samt søkere med flerkuturell bakgrunn i samme sak. I diskusjonen var det bred enighet om at det er viktig å rekruttere flere søkere med minoritetsbakgrunn til læreryrket, men flere hadde innvendinger til bruken av tilleggspoeng for å oppnå det og pekte heller på rekrutteringskampanjer og annet holdnings- og informasjonsarbeid. Det ble vedtatt at at rådet skal arbeide videre med denne tematikken. Rådsmedlemmene var mer delt til å prøve ut kjønnspoeng til menn, men de aller fleste som tok ordet var positive til det. Det ble foreslått at en slik ordning i så fall bør gi to tilleggspoeng, slik praksis er i de studiene hvor det allerede gis ekstrapoeng til søkere av det underrepresenterte kjønn. Rådet vedtok å ta forslaget og innspillene fra diskusjonen med i det videre arbeidet med rekruttering til lærerutdanningene. NRLU-sak 32/17: Situasjonen for de praktisk-estetiske fagene i skole og lærerutdanning har vært diskutert ved en rekke anledninger de siste årene, blant annet på bakgrunn av en bekymring for fremtidig underskudd på kvalifiserte lærere i fagene. På møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning ble det etter forslag fra et rådsmedlem vedtatt å opprette en ad hoc gruppe for å se på rekruttering til de praktisk-estetiske fagene i lærerutdanningene. Gruppen ble gitt følgende mandat (NRLU-AU sak 29-17): Lærerutdanningene har et ansvar for å tilby praktiske og estetiske fag, og ha rekrutteringsstrategier til disse. Ad hoc-gruppen bes kartlegge hvilke studietilbud i praktiske og estetiske fag som fins på lærerutdanningene som utdanner for grunnskolen (kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving), og undersøke hvilke 75

76 rekrutteringsstrategier som foreligger for å rekruttere studenter til disse fagene. Gruppen bes lage en rapport som presenteres på NRLU 3, oktober 2017, Universitetet i Stavanger. Leder for arbeidsgruppen instituttleder Geir Salvesen, HSN, presenterte gruppens rapport for NRLU. Rådet gjorde følgende vedtak: NRLU takker arbeidsgruppen for rapporten og ber om at NRLU-AU arbeider videre med å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne anbefale tiltak som øker lærerkompetansen i praktiske og estetiske fag herunder oversikt over PPU og lektorutdanningen. Vurdering AU bes ta stilling til hvordan disse sakene fra rådsmøtet kan følges opp i Det er hensiktsmessig å se oppfølgingen av denne saken i sammenheng med tiltaksplanen for 2018 (NRLU-AU sak 84-17). NRLU-sak 24/17: Denne saken kan ses i sammenheng med NRLU-AU sak om NRLUs samarbeidsarenaer. Hvordan ønsker AU å følge opp denne diskusjonen på NRLU ? NRLU-sak 26/17: Skal NRLU-AU la KD utrede saken på egen hånd, eller allerede nå gå i dialog med KD for å finne noen institusjoner som kan prøve ut alternative opptaksordninger til grunnskolelærerutdanningen? Skal denne i så fall være på 40 skolepoeng eller høyere, ref. tilbakemeldingen fra Samordna Opptak? Og bør samme alternative opptaksordning prøves ut på Lektorutdanningen 8-13? Hvordan mener NRLU-AU at rådet skal arbeide videre med å rekruttere flere søkere med minoritetsbakgrunn til læreryrket? Skal dette prioriteres i det kommende arbeidsåret? Hvordan bør forslaget om ekstra kjønnspoeng til mannlige søkere tas med i det videre arbeidet med rekruttering til lærerutdanningene? Skal dette prioriteres i det kommende arbeidsåret? NRLU-sak 32/17: Vurderer NRLU-AU at dette bør prioriteres i NRLUs arbeid i 2018, eventuelt når? Vedtaksforslag Sekretariatet følger opp sakene i tråd med diskusjonen i møtet. 76

77 NRLU-AU-sak 94/17 - Vedlegg Antall og andel søkere som hadde lærerutdanning som 1.prioritet i 2017 som dekker nye opptakkrav om 40 skolepoeng eller kombinasjon av 40 skolepoeng og enten 2 i norsk eller 2 i fellesfaget eller programfaget matematikk på det elektroniske vitnemålet Søkeår 2017 UTDANNINGSOMRÅDE OG TYPE LEKTOR GRUNNSKOLELÆRER 1-7 GRUNNSKOLELÆRER 5-10 Uten evm Med evm Totalt Uten evm Med evm Totalt Uten evm Med evm Totalt Totalt alle Antall 1.prioritetssøkere Antall 1.prioritetssøkere med minst 40 skolepoeng Andel 1.prioritetssøkere med minst 40 skolepoeng 84 % 56 % 65 % Antall 1.prioritetssøkere med minst 40 sp og enten 2 i norsk eller 2 i ff.mat el. bestått pf. mat Andel 1.prioritetssøkere med minst 40 sp og enten 2 i norsk eller 2 i ff.mat el. bestått pf. mat. 0,3 % 0,1 % 0,2 % 77

78 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Nasjonalt råd for lærerutdanning Møtedato 1. desember 2017 Saksnr. NRLU-AU-sak 95/17 Orienteringssaker Saksbehandler: Dagny Johnson Hov Fra UHR/NRLU: Nasjonalt råd for lærerutdanning neste møte: mars. Teknisk arrangør: Høgskolen Innlandet. Referat og presentasjoner fra NRLU samt presentasjoner fra seminaret Læringsmiljø, inkludering og mobbing: Modernisering av Universitets- og høgskolerådet (UHR): Universitets- og høgskolerådets (UHR) representantskap, som består av rektorer og direktører ved medlemsinstitusjonene, vedtok UHRs reviderte vedtekter og forslag til fremtidig organisering av UHR på representantskapsmøtet 15. november Prosessen sluttbehandles i UHR-styret 14. desember Mer informasjon: Arbeidsutvalget vil få en bred orientering om nye UHR og omorganiseringen på AU-møtet 12.januar Fra regjeringen/kunnskapsdepartementet: Henvendelse fra NMBU: Vedkommende spør om dette brevet betyr at KD mener noen kan bli lærere uten lærerutdanning fordi de blir godkjent som lærere via rektorer ved de private skolene. Etter det vi kan se har det skjedd en endring i forskriften til friskolene siden april 2014 ( 8). Hvordan skal vedlagte brev tolkes i lys av endringene? (brev vedlagt) Svar fra KD: Det kan se ut som om den som har tatt kontakt med deg, blander kravene for å bli ansatt som lærer med kravene for å kunne undervise i ulike fag. Det vedlagte brevet gjelder ikke reglene for ansettelse (opplæringsloven 10-1 med forskrifter). Mer informasjon om forskjellen på krav til ansettelse og krav for å undervise i fag, kan dere finne på Udirs nettsider (lenke her). Adgangen til å godkjenne alternative kompetansekrav som tidligere sto i forskriftens 8A-1, er flyttet til friskolelovens 78

79 4-2 tredje ledd. Det som står i det vedlagte brevet om alternative krav, stemmer fremdeles, dvs. at departementet for godkjente steinerskoler har godkjent alternative kompetansekrav til de som følger av opplæringsloven 10-2 med forskrifter. Statsbudsjettet for 2018 ble lagt fram 12. oktober: /id / og Kunnskapsdepartementets budsjettforslag kan leses her: Noen hovedsatsinger innenfor NRLUs område er: - Fortsatt satsing på videreutdanning av lærere: Regjeringen bevilger 1,5 milliarder kroner til videreutdanning av lærere og skoleledere. Det vil gi om lag 5500 lærere tilbud om videreutdanning i Oppdaterte yrkesfaglærere og flere læreplasser: Regjeringen foreslår i overkant av 40 millioner kroner til å videreføre satsingen på yrkesfag. Tildelingen skal blant annet gå til å styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærerne. Regjeringen bevilger 10 millioner til å styrke den fleksible og desentraliserte yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. Sistnevnte inkluderer 30 studieplasser til den treårige utdanningen og 5 rekrutteringsstillinger. I tillegg gis det i en oppstartsfase midler til utvikling av fagtilbudet, utstyr og koordinering av tilbudet. - Tidlig innsats i barnehagen og skolen: Regjeringen foreslår en økning på 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehagen og skolen. Videre får kommunene 200 millioner kroner gjennom de frie inntektene til dette arbeidet millioner til flere lærarspesialister: Regjeringen vil styrke satsingen på lærarspesialister med 40 millioner kroner. Ordningen med lærarspesialister skal bidra til at dyktige lærarer får mulighet til profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter med arbeidet i klasserommet. Den endelige budsjettavtalen mellom regjeringen og Krf og Venstre kan finnes her: ale_2018.pdf. Denne inkluderer bl.a. penger til en lærernorm som skal innrettes slik: Det settes som mål at det skal være maks 16 elever pr. lærer i trinn og maks 21 elever pr. lærer i trinn fra høsten UHRs pressemelding om statsbudsjettet for 2018 kan leses her: UHRs samleside om statsbudsjettet og reaksjoner fra sektoren: Tillegg til Universitets- og høgskolerådets innspill til statsbudsjettet for 2018: og_h_gskoler_dets_innspill_ til_statsbudsjettet_for_2018 L 60112_.pdf 79

80 Fra Pedagogstudentene: Resolusjon om nynorsk i lærerutdanningene (vedlegg) Resolusjon om praksis (vedlegg) Fra Utdanningsdirektoratet: Om fagfornyelsen: Utdanningsdirektoratet har opprettet en blogg for innspill til innholdet og prosessen rundt fagfornyelsen: Fra Utdanningsforbundet: Ny handlingsplan om det grønne skiftet: Fra NOKUT: Informasjon om APT-gruppen Fra Senter for IKT i utdanningen: Det ferdige Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse ble lansert 2. mai: Møtearenaer og konferanser der NRLU har vært representert siden NRLU : 14. februar: NOKUTs arbeidsseminar om APT-gruppen. Kristin Barstad repr. 23. februar: GNIST-samarbeidsmøte. Kristin Barstad repr. 23. februar: Referansegruppen for statlige utviklingstiltak, Utdanningsdirektoratet 28. februar: NRLU-AU i møte med Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet om den kommende strategien for lærerutdanningene, LU mars: Konferanse om inkludering og spesialpedagogikk. Dagny Hov repr. 29. og 30. mars 2017: Konferenz zur Internationalisierung und Anerkennung der Lehrerbildung in Europa. Frankfurt. Elaine Munthe repr. 4. april: Innspillskonferanse om revidering av kompetansestrategi for barnehage. Asle Holthe og Hege Hansson (HSN) repr april: UHR/NRLUs Lærerutdanningskonferanse på Gardermoen. Sekretariatet, Kristin Barstad, Asle Holthe, Odd Arne Thunberg repr. 25. april: UHRs Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap, Bergen. Dagny Hov repr.. 80

81 28. april: Workshop om fagfornyelsen i Utdanningsdirektoratet. Kristin Barstad og sekretariatet repr april Pedagogstudentenes landsmøte. Morten Ørbeck repr. 24. april: OECD-undersøkelsen Initial Teacher Preparation Norge sitt landbesøk i Norge. Elaine Munthe repr. 2. mai: Møte i KD om nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Svenning Bjørke repr. 2. mai: Senter for IKT frokostseminar om profesjonsfaglig digital kompetanse. Dagny Hov repr. 3. mai: Forskerforbundet arrangerer konferanse: Lærerutdanninger i et nytt landskap. NRLU-sekretariatet repr. 4. mai: KUF-komiteens høring på Stortinget om Meld.St. 21 Lærelyst. Kristin Barstad presenterte NRLUs innspill. 11. mai: møte i samarbeidsgruppe Kfk, Utdanningsdirektoratet. Kristin Barstad og Dagny Hov repr. 12. mai: Hvem er lærerutdanneren? ProTed arrangerte Kunnskapsparlament i samarbeid med Kunnskapssenter for utdanning og Utdanningsforbundet. NRLUsekretariatet møtte. Sekretariatet repr. 15. mai: Referansegruppen for fagfornyelsen, Utdanningsdirektoratet. 23. mai: GNIST-samarbeidsmøte, Utdanningsforbundet. Morten Ørbeck repr. 29. mai: KD/UiT inviterte til konferanse om ny lærerutdanning: Karen Oldervik Golmen repr. 2. juni: KD-workshop i Tromsø om rekruttering til samiske grunnskolelærerutdanninger. UHR repr. 6. juni: lansering av LU2015. Morten Ørbeck representerte NRLU. Karen Oldervik Golten repr. 6. juni: møte i KD om IKT-strategi for grunnopplæringen. Kristin Barstad repr. 6. juni: KD arrangerer et miniseminar om FNs nye bærekraftsmål for utdanning. Dagny Hov repr. 14. juni: møte i KD om Kompetanse for kvalitet-strategien. Kristin Barstad repr. 19. juni: NOKUT - konferanse /2017/Juni/Enhancing-the-role-of-teaching-and-learning-in-highereducation/?date=05/15/2017#.WRm6Bme1uUl Dagny Hov repr. 21. juni: møte i KD om IKT-strategi for grunnopplæringen. Elaine Munthe og Dagny Hov repr. Referansegruppen for fagfornyelsen onsdag: 23/8-17 kl. 12:00-13:30 i KD. Elaine Munthe repr. 14. september: dialogkonferanse om fagfornyelsen. Kristin Barstad repr. 19. september: NOKUT-seminar om Studiebarometeret og Underviserundersøkelse. 27. september. Arbeidsgruppe for nasjonale rammer for utvikling av nyutdannede lærere. Svenning Bjørke repr. 28. september. Samarbeidsgruppa for KFK. Kristin Barstad repr. 29. september. KS: seminar om læremidler. Kristin Barstad repr. 19. oktober: konferanse i Bergen - BLU-følgegruppens siste rapport presenteres. 81

82 25. oktober: NRLU-seminar om mobbing, inkludering og læringsmiljø. Arrangeres i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskole og barnehage (FUG og FUB) og Læringsmiljøsenteret, UiS. Sted: Stavanger. 26. og 27. oktober: NRLU 3/2017, Universitetet i Stavanger. 1. november: Utdanningsdirektoratet inviterer til seminar og workshop om endringer i læreplanstruktur. Kirsti Engelien repr. 6. november: styringsgruppe for Mooc om profesjonsfaglig digital kompetanse. Elaine Munthe repr. 9. og 10. november. Lektorutdanningskonferansen Tønsberg. Kirst Engelien repr. 9. november: Forskningsrådet inviterer til formidlingsseminar 9. november fra prosjektene i Lærertetthet og læringseffekt. Sekretariatet repr. 15. november: KD inviterer til møte om anmodningsvedtak nr. 609 om Opptrappingsplan mot vold og overgrep. Morten Ørbeck repr. UHR/NRLU. 23. november: Møte i Samarbeidsforum for kompetanse for kvalitet, Utdanningsdirektoratet. Dagny Hov repr. 28. november. Møte i arbeidsgruppa for partene i referansegruppen for fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet. Dagny Hov repr desember: Utdanningsdirektoratet inviterer til fagseminar om oppfølging av barn og unge som har blitt utsatt for mobbing desember: Utdanningsdirektoratet inviterer til en samling for UH-institusjoner og nasjonale sentre på Gardermoen med formål å dele erfaringer og etablere nettverk rundt innføringen av ny modell for kompetanseutvikling. 7-8 desember. APT-gruppen regionseminar GLU i Drammen. Dagny Hov repr. dag mars 2018: NRLU Arr. Høgskolen Innlandet mai 2018: Nasjonal samling for GLU-miljøene og NOKUTs APT-gruppe. 31. mai kl juni kl Skandinavisk konferanse for lærerutdanningsledere i København. NRLU i samarbeid med LLN og LUK. 82

83 83 NRLU-AU-sak 95/17 - Vedlegg 1

84 NRLU-AU-sak 95/17 - Vedlegg 2 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein interesseorganisasjon for lærar- og pedagogstudentar, med over medlemmer. Vi sett fokus på kvaliteten i våre utdanningar og tek ansvar for framtidas utdanningssystem. Kontakt: Leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Hedda Eia Vestad, /hedves@udf.no Resolusjon vedteke av Pedagogstudentene landsstyremøte november 2017 Gje lærarstudentane nynorskkompetanse! I Noreg har vi to sidestilte skriftspråk, nynorsk og bokmål. Om lag 12 % av alle elevar i grunnskulen har nynorsk som sitt opplæringsmål, og har dermed krav på å få undervising på nynorsk. Den viktigaste føresetnaden for at dei får det, er at læraren deira meistrar språket. Vi veit diverre at dette ofte sviktar. I ein Proba-rapport frå 2014 rapporterer elevar med nynorsk som hovudmål i vidaregåande skule, at lærarane deira har svært låg nynorskkompetanse, og at dei sjeldan møter hovudmålet sitt i andre fag enn norsk. Sjølv om det er forventa at ein etter vidaregåande opplæring meistrar båe skriftspråka, veit vi at dette ikkje er tilfelle. I ei undersøking gjort av Språkrådet og TNS Gallup, seier berre 24 prosent av bokmålsbrukarane at dei har god kompetanse i nynorsk. I motsetnad rapporterer dei fleste nynorskbrukarane om god bokmålskompetanse. Dette viser at det er viktig at lærarutdanningsinstitusjonane sikrar at framtidige lærarar får god opplæring på båe skriftspråk, med spesiell vekt på nynorsk. I forskrift for rammeplan for grunnskulelærarutdanninga for og trinn står det at kandidaten etter endt utdanning mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Den same formuleringa finn ein òg i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Fleire rapportar, mellom anna frå Proba (2015) og Ressursgruppa for nynorsk som hovudmål (2013), peiker på at institusjonane ikkje sikrar at studentane oppnår denne kompetansen. Ein finn ikkje tilsvarande krav i forskrift om rammeplan for lektorutdanning trinn, men Pedagogstudentene meiner det er viktig at nynorskopplæringa vert ivareteken for studentane som skal verte lærarar på desse trinna òg. For at norske elevar skal få god opplæring i både hovudmålet og sidemålet sitt, må ein sikre kompetente lærarar på alle trinn. Det er ikkje berre dei som skal verte norsklærarar som må ha kompetanse i både bokmål og nynorsk. Elevar med nynorsk som opplæringsmål må få møte hovudmålet sitt i alle fag. Det er difor viktig å sikre god nynorskopplæring for alle lærarstudentar, uavhengig av kva slags klassetrinn og fag dei tek sikte på å undervise i. Elevar med nynorsk som hovudmål finn ein dessutan over heile landet, slik at god nynorskopplæring er viktig òg for dei lærarstudentane som ser for seg å arbeide i eit typisk bokmålsområde. Det er opp til institusjonane kva slags arbeidsog vurderingsformer dei ønskjer å nytte, men Proba (2015) peiker på at det er viktig at studentane får god opplæring og tid til å arbeide med eigen skriftleg kompetanse på nynorsk. 84

85 Dersom ein skal ivareta elevane si rett til å få opplæring på eige hovudmål, må lærarane vere rusta til å undervise på båe skriftspråka! Pedagogstudentene krev at: utdanningsinstitusjonane sikrar at studentane får tilstrekkeleg opplæring i båe skriftspråka utdanningsinstitusjonane sørger for vurderingsformer som sikrar studentane sin skriftlege kompetanse i båe skriftspråka Kjelder: Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning /forskrift_rammeplan_barnehagelaererutdanning.pdf(november 2017) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. (november 2017) Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn nning.pdf (november 2017) Proba (2014): Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. (november 2017) Ressursgruppa for nynorsk som hovudmål (2013) Sluttrapport. Hovudmaal.pdf (november 2017) Språkrådet og TNS Gallup (2015): Undersøkelse av bruken av bokmål og nynorsk rapport til KUD. ogundersokelser/undersokelse-av-bruken-av-bokmal-og-nynorsk---rapport-til-kud pdf. (november 2017) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Postboks 9191, Grønland OSLO ps@utdanningsforbundet.no