Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE PROSJEKTS MÅL Samfunnsmål Effektmål Resultatmål og prioritering KONSEPTVALG ALTERNATIVENE Ullandhaug Våland Stokka alternativet PROSJEKTETS ORGANISERING Prosjektets organisasjonskart FREMDRIFTSPLANER Prosjektets koseptfase, høsten GJENNOMFØRING AV USIKKERHETSANALYSEN MÅLET FOR ANALYSEN USIKKERHETSSEMINAR Program for usikkerhetsseminaret Deltakere på usikkerhetsseminaret GRUNNLAGET FOR USIKKERHETSANALYSEN FORUTSETNINGER FOR USIKKERHETSANALYSEN Generelle forutsetninger analysemodell Kostnadsanalysen, grunnlagsdata Kostnader som ikke er inkludert i estimatet Alternativenes arealrammer BT1 og BT Kostnadsoppsett beregningsmetodikk Beskrivelse av konto 1 til INTERESSENTER VIKTIGE UTFORDRINGER OG USIKKERHETER I PROSJEKTET RESULTATER FRA USIKKERHETSANALYSEN. BYGGETRINN BYGGETRINN 1. SAMMENSTILLING AV KOSTNADSESTIMAT ALLE ALTERNATIVER ALTERNATIV ULLANDHAUG BYGGETRINN Kostnadsestimat alternativ Ullandhaug byggetrinn ALTERNATIV VÅLAND BYGGETRINN Kostnadsestimat alternativ Våland byggetrinn ALTERNATIV STOKKA BYGGETRINN Kostnadsestimat alternativ Stokka byggetrinn ALTERNATIVET Kostnadsestimat 0-alternativet RESULTATER FRA USIKKERHETSANALYSEN. BYGGETRINN BYGGETRINN 2. SAMMENSTILLING AV KOSTNADSESTIMAT ALLE ALTERNATIVER ALTERNATIV ULLANDHAUG BYGGETRINN Kostnadsestimat alternativ Ullandhaug Byggetrinn ALTERNATIV VÅLAND Kostnadsestimat alternativ Våland Byggetrinn ALTERNATIV STOKKA BYGGETRINN Kostnadsestimat alternativ Stokka Byggetrinn KOSTNADSESTIMATER BYGGETRINN 1 OG 2 SAMLET REFERANSELISTE VEDLEGG I PROSJEKTETS MILJØMÅL Miljømål Side II

3 Momenter, miljø VEDLEGG II GRUNNLAGSDATA ALLE ALTERNATIVER STRUKTUR PÅ GRUNNLAGSDATA GRUNNLAGSDATA ULLANDHAUG BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER ULLANDHAUG BT GRUNNLAGSDATA VÅLAND BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER VÅLAND BT GRUNNLAGSDATA STOKKA BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER STOKKA BT GRUNNLAGSDATA ULLANDHAUG BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER ULLANDHAUG BT GRUNNLAGSDATA VÅLAND BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER VÅLAND BT GRUNNLAGSDATA STOKKA BT GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER STOKKA BT GRUNNLAGSDATA 0-ALTERNATIVET GRUNNLAGSDATA; INDRE/YTRE FAKTORER 0-ALTERNATIVET VEDLEGG III ALTERNATIV ULLANDHAUG. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG SENGEFLØYER TEKNISK SENTRAL OG FORSYNINGSBYGG TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) HELIKOPTERLANDINGSPLASS UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE OMBYGGING VÅLAND SPESIALTILTAK GENERELLE KOSTNADER SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR SPESIELLE KOSTNADER TOMT SPESIELLE KOSTNADER 99B GRUNNERVERV (VEIANLEGG) SPESIELLE KOSTNADER 93BDELFINANSIERING SPESIELLE KOSTNADER EKSTERN FINANSIERING PARKERING SPESIELLE KOSTNADER ANLEGGSBIDRAG 99A SPESIELLE KOSTNADER KUNSTNERISK UTSMYKNING 99C VEDLEGG IV ALTERNATIV VÅLAND. USIKKERHET I BASISESTIMAT (AVVIK FRA ULLANDHAUG) AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG (BASE) SENGEFLØYER TEKNISK SENTRAL OG FORSYNINGSBYGG TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) NYBYGG - "LETTE FUNKSJONER" RIVING HELIKOPTERLANDINGSPLASS UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE OMBYGGING SPESIALTILTAK GENERELLE KOSTNADER SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR 91B SPESIELLE KOSTNADER TOMT SPESIELLE KOSTNADER; DELFINANSIERING 93B SPESIELLE KOSTNADER; ANLEGGSBIDRAG 99A SPESIELLE KOSTNADER GRUNNERVERV 99B SPESIELLE KOSTNADER 99C KUNSTNERISK UTSMYKNING VEDLEGG V ALTERNATIV STOKKA. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG (BASE) Side III

4 SENGEFLØYER TEKNISK SENTRAL OG FORSYNINGSBYGG TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) HELIKOPTERLANDINGSPLASS UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE OMBYGGING SPESIALTILTAK GENERELLE KOSTNADER SPESIELLE KOSTNADER TOMT SPESIELLE KOSTNADER EKSTERN FINANSIERING P-HUS SPESIELLE KOSTNADER MVA SPESIELLE KOSTNADER ANLEGGSBIDRAG SPESIELLE KOSTNADER GRUNNERVERV VEIANLEGG 99B SPESIELLE KOSTNADER KUNSTNERISK UTSMYKNING VEDLEGG VI 0-ALTERNATIVET. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG (BASE) SENGEAREALER TEKNISK SENTRAL OG FORSYNING TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) RIVING HELIKOPTERLANDINGSPLASS UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE OMBYGGING GENERELLE KOSTNADER SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR 91B SPESIELLE KOSTNADER ANLEGGSBIDRAG 99A SPESIELLE KOSTNADER GRUNNERVERV 99B (VEIANLEGG) SPESIELLE KOSTNADER 99C KUNSTNERISK UTSMYKNING VEDLEGG VII ALTERNATIV ULLANDHAUG BT1. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG OG DRIFT MARKED ANSATTE OG BRUKERMEDVIRKNING REGULERING (PARKERING OG VEI) FREMDRIFTSPLAN MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER VÆRFORHOLD BYGG/ANLEGG I DRIFT, NABOER MILJØSANERING VALUTAUSIKKERHET VEDLEGG VIII ALTERNATIV VÅLAND BT1. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG MARKED BRUKERMEDVIRKNING REGULERING FREMDRIFT MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER VÆRFORHOLD BYGG/ANLEGG I DRIFT, NABOER MILJØSANERING Side IV

5 VEDLEGG IX ALTERNATIV STOKKA BT1. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG OG DRIFT MARKED BRUKERMEDVIRKNING REGULERING FREMDRIFT MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER VEDLEGG X ALTERNATIV ULLANDHAUG FASE 2. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG SENGEFLØYER TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) NYBYGG - "LETTE FUNKSJONER" UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR SPESIELLE KOSTNADER TOMT SPESIELLE KOSTNADER EKSTERN FINANSIERING PARKERING SPESIELLE KOSTNADER ANLEGGSBIDRAG 99A VEDLEGG XI ALTERNATIV ULLANDHAUG FASE 2. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER. 109 RIGG OG DRIFT MARKED ANSATTE OG BRUKERMEDVIRKNING PROGRAM REGULERING (PARKERING OG VEI) FREMDRIFTSPLAN BYGGELEDELSE MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER BYGG/ANLEGG I DRIFT, NABOER VALUTAUSIKKERHET IFT. BRUKERUTSTYR/ STØRRE UTSTYR VEDLEGG XII ALTERNATIV VÅLAND FASE 2. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG SENGEFLØYER TEKNISK SENTRAL OG FORSYNINGSBYGG TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) NYBYGG - "LETTE FUNKSJONER" RIVING UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE OMBYGGING SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR VEDLEGG XIII ALTERNATIV VÅLAND FASE 2. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG OG DRIFT MARKED ANSATTE OG BRUKERMEDVIRKNING PROGRAM REGULERING FREMDRIFTSPLAN BYGGELEDELSE MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON Side V

6 GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER BYGG/ANLEGG I DRIFT MILJØSANERING VALUTAUSIKKERHET VEDLEGG XIV ALTERNATIV STOKKA FASE 2. USIKKERHET I BASISESTIMAT AKUTT OG BEHANDLINGSBYGG SENGEFLØYER TVERRGÅENDE TEKNIKK TVERRGÅENDE KOMMUNIKASJON (INKL. KULVERTER OG BRUER) NYBYGG - "LETTE FUNKSJONER" UTOMHUS OG PARKERING OVERORDNET INFRASTRUKTUR - KOLLEKTIV, VEI, SYKKEL, GÅENDE SPESIELLE KOSTNADER BRUKERUTSTYR SPESIELLE KOSTNADER TOMT SPESIELLE KOSTNADER 99B GRUNNERVERV (VEIANLEGG) SPESIELLE KOSTNADER EKSTERN FINANSIERING PARKERING SPESIELLE KOSTNADER ANLEGGSBIDRAG 99A VEDLEGG XV ALTERNATIV STOKKA FASE 2. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG OG DRIFT MARKED ANSATTE OG BRUKERMEDVIRKNING PROGRAM REGULERING (PARKERING OG VEI) FREMDRIFTSPLAN BYGGELEDELSE MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT BT ANDRE INTERESSENTER BYGG/ANLEGG I DRIFT, NABOER MILJØSANERING VALUTAUSIKKERHET VEDLEGG XVI 0-ALTERNATIVET. USIKKERHET I INDRE/YTRE FAKTORER RIGG MARKED BRUKERMEDVIRKNING PROGRAM REGULERING FREMDRIFT BYGGELEDELSE MYNDIGHETER/OFFENTLIGE PÅLEGG PROSJEKTORGANISASJON GRENSESNITT ANDRE PROSJEKTER ANDRE INTERESSENTER VÆRFORHOLD MILJØSANERING VALUTAUSIKKERHET Side VI

7 1 Innledning Faveo har på oppdrag fra Helse Stavanger HF gjennomført usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene for Prosjekt sykehusutbygging. Prosjektet er inne i konseptfase som inkluderer kvalitetssikring av konseptvalg (KSK), se prosessmodell nedenfor. Ved avsluttet konseptfase skal ett konsept og en tomt videreføres til forprosjektfasen. Figur 1-1 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp, ref. Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Det er lagt opp til en omfattende høringsprosess før endelig konseptvalg besluttes. Gjennom usikkerhetsanalysen er relevant usikkerhet i prosjektets to byggetrinn kartlagt. Usikkerhetsanalysen er basert på gitte forutsetninger og rammebetingelser. Faveo har benyttet standardiserte metoder og verktøy ved gjennomføring av analysen. Oversikt over forkortelser som benyttes: Forkortelse Betydning Forkortelse Betydning HFP Hovedfunksjonsprogram SPR Skisseprosjekt DFP Delfunksjonsprogram FP Forprosjekt RFP Romfunksjonsprogram DPR Detaljprosjekt HPU Hovedprogram utstyr OTP Overordnet teknisk program BUP Brutto utstyrsprogram TP Teknisk program NUP Netto utstyrsprogram KSK Kvalitetssikring konseptvalg B1-B4 Beslutningspunkt 1-4 Figur 1-2 Forkortelser Side 1 av 126

8 2 Prosjektbeskrivelse Her gis en kort beskrivelse av prosjektet Sykehusutbygging Stavanger. Det henvises for øvrig til prosjektets underlagsdokumentasjon (se kapittel 9 Referanseliste) for mer informasjon om prosjektet. 2.1 Prosjekts mål Prosjektets målstruktur vises i figur nedenfor. Kritiske suksessfaktorer Prosjekteiers perspektiv Pasienters- og ansattes perspektiv Prosjekt perspektiv Samfunnsmål (se hensikt) Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Figur 2-1 Prosjektets målstruktur ressurser ressurser ressurser Prosjektets mål inngår som en del av grunnlaget for usikkerhetsanalysen. Prosjektets mål på ulike nivåer beskrives derfor nedenfor Samfunnsmål Samfunnsmålet for Prosjekt sykehusutbygging er at det på sikt oppnås et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i opptaksområdet for Helse Stavanger HF. Prosjektet skal sikre at en bygger på bærende element for et fremtidig og kvalitetsmessig godt tilbud i spesialisthelsetjenesten - i tråd med lover og forskrifter, planer og strategier på nasjonal og regionalt nivå Prosjektet skal bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestens hovedformål som er å tilby befolkningen helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt Prosjektet skal bidra til å understøtte at spesialisthelsetjenestens oppgaver i forhold til utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende samt forskning, ivaretas på en god og fremtidsrettet måte. Sykehuset er en av de største arbeidsplassene i regionen, og har en viktig funksjon i samfunnet også utover det å sørge for helsetjenester til befolkningen. Et nytt sykehus skal bygges i tråd med gjeldende miljøkrav, og bl.a. bidra til å nå mål om reduksjon av CO2-utslipp. Nullvekst i biltrafikk er et eksempel på et slikt mål, som også et nytt sykehus skal bidra til, ved å legge til rette for kollektivtilbud og gang-/sykkelmulighet for ansatte. Oljenæringen har over mange år vært viktig i Stavangerregionen. I en tid der det skjer en omstilling i denne sektoren, ligger det et potensiale til økt næringsutvikling og verdiskaping for samfunnet ved et bedre samarbeid mellom næring, universitet og sykehus innen helserelatert virksomhet. En slik satsing vil også være i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets strategi for forskning og innovasjon (HelseOmsorg21) Effektmål Effektmålene beskriver effekten tiltaket vil ha for bruker altså pasienter, pårørende, ansatte, elever, studenter og andre samarbeidspartnere som f.eks. kommunehelsetjeneste, universitet og næringsliv. Mål for Helse Stavanger HF beskrevet i «Strategiplan for Helse Stavanger HF » og er identiske med regionale mål beskrevet i regional mål- og strategiplan «Helse2020». Disse er: Trygge og nære sykehustjenester Side 2 av 126

9 Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon I arbeidet med å nå målene er det utpekt 6 strategiske satsningsområder hvorav ett kan knyttes direkte til Prosjekt sykehusutbygging. Dette er «Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk og behandling». Overordnet effektmål for Prosjekt sykehusutbygging er at «Helse Stavanger HF i perspektivet skal ha et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud for sin befolkning». Effektmål er beskrevet ved etableringen av Prosjekt sykehusutbygging (Styresak 132/11B Sykehusutbygging i Helse Stavanger HF prosess og innhold for det videre arbeidet). Her står: «Framtidig bygningsmasse må være tilpasset de helsetjenester som skal utføres, og må derfor støtte opp og ivareta følgende: Ha lagt til rette for at bygget inviterer til organisatorisk nytenking som støtter opp om verdiene kvalitet, trygghet og respekt, samtidig som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innenfor gitte rammer Framtidsrettede områder for diagnostikk, behandling og rehabilitering mht. størrelse, driftsøkonomi og funksjonalitet God logistikk (pasienter og pårørende, ansatte og varer) Tilstrekkelig bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) kombinert med god bygg- økonomi Mulighet for fleksible driftsformer og fleksibel utnyttelse av lokaler og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forskning Tilrettelagt for at gode medisinsk-faglige funksjoner kan videreutvikles Tilrettelagt for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring (i samspill med pårørende) Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak, inneklima og arbeidsmiljø Tilrettelagte arealer for intern økt samhandling mellom fagmiljøer Resultatmål og prioritering Rangering av målparametrene i «jerntrianglet» er i denne fasen i prosjektet 1 : 1. Kostnad Gjennomføring av byggetrinn 1 innenfor kostnadsrammen (P85-verdi) på 8,0 Mrd. inkl. mva, eksklusiv prisstigning og finansieringskostnader. Prisdato er juni Kvalitet Kvaliteten i henhold til gitte spesifikasjoner. 3. Tid. Gjennomføring i henhold til prosjektets fremdriftsplan og milepæler for byggetrinn Konseptvalg Usikkerhetsanalysen bidrar med deler av underlaget for endelig valg av lokaliseringsalternativ. I dette valget vil totaløkonomi og en rekke kvalitative evalueringskriterier legges til grunn for beslutningen. 1 I kvalitetssikringsregimet som prosjektet er underlagt skal disse målparametrene rangeres. Det tilføyes for øvrig at ytelse i nasjonale og internasjonale fagmiljøer i stadig større grad benyttes som målparameter til erstatning for kvalitet. Årsaken til denne utviklingen er ønsket om sterkere vektlegging av livsløpsperspektivet. Det refereres her til prosjektets effekt- og samfunnsmål. 2 Fremdriftsplanen for byggetrinn 2 foreligger foreløpig som en grov skisse og er i nåværende fase lite styrende Side 3 av 126

10 2.3 Alternativene Usikkerhetsanalysen omfatter 4 alternativer knyttet til ulike lokasjoner/tomter. Tomtealternativene er Våland (BT1 og null-alternativet) og Ullandhaug i Stavanger og Stokka i Sandnes. Se kartskisser nedenfor. Konseptanalysen omfatter også 0-alternativet. Separate møter er avholdt for dette alternativet. Figur 2-2 Lokaliseringsalternativer Overordnede løsningsskisser for alternativene vises nedenfor. For detaljerte beskrivelser henvises til prosjektets konseptrapport og andre underlagsdokumenter (se Referanseliste). Side 4 av 126

11 2.3.1 Ullandhaug Nedenfor vises et oversiktsbilde over utbyggingsområdet Figur 2-3 Utbyggingsområdet Ullandhaug Våland Nedenfor vises et oversiktsbilde over utbyggingsområdet på Våland, som er lokaliseringen for eksisterende sykehus i Stavanger. Figur 2-4 Utbyggingsområdet Våland Stokka Stokka ligger i Sandnes kommune. Løsningsskissen vises nedenfor. Side 5 av 126

12 Figur 2-5 Utbyggingsområdet Stokka For plandetaljer bygg og utomhus henvises til konseptrapport og øvrige grunnlagsdokumenter alternativet Oversiktsbilde av 0-alternativet Figur alternativet Våland alternativet definisjon og metodikk for utarbeidelse 0-alternativet er utarbeidet ut fra følgende forutsetninger hentet fra Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging: 0-alternativet skal vise konsekvenser av å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten og bygg over byggets resterende levetid, med minst mulig kostnader. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres. Kalles også et referansealternativ eller et utsettelsesalternativ. Side 6 av 126

13 0-alternativet skal fremstilles sammenlignbart med de øvrige alternativene når det gjelder planhorisont og hvilke konsekvenser det har for investering og drift. Det vises også til veileder nr alternativet, datert utgitt av Finansdepartementet. Det er ikke entydig hvordan begrepet opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten skal tolkes. Prosjektet har tatt som utgangspunkt at 0-alternativet i forhold til funksjonalitet ikke forbedrer dagens situasjon ut over å legge til rette for økt aktivitet. I forhold til å opprettholde akseptabel ytelse for bygg har prosjektet lagt til grunn at det gjennomføres en full teknisk oppgradering av eksisterende bygningsmasse i henhold beregninger av teknisk oppgraderingsbehov slik det fremkommer i Multimap-rapport fra Multiconsult alternativet arealer Basert på tilnærmingen beskrevet i kapitlet over vil 0-alternativet ha et behov for arealutvidelse på m2 netto funksjonsareal. Med en forventet brutto/nettofaktor på 2,0 gir dette et nybygg på ca m2. (inkl. apotekbygget). Hovedtyngden av arealutvidelsen vil være knyttet til senger og poliklinikker Fremdriftsplan 0-alternativet Hovedaktiviteter og milepæler i fremdriftsplanen for 0-alternativet vises nedenfor Figur 2-7 Fremdriftsplan 0-alternativet 2.4 Prosjektets organisering Prosjektstyringen ivaretas av styringsgruppa som er oppnevnt av sykehusledelsen og har følgende sammensetning: Adm. direktør Divisjonsdirektør Divisjonsdirektør Divisjonsdirektør Divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne Hans Tore Frydnes Svein Skeie Emma H Manin Inger Kari Nerheim Side 7 av 126

14 Divisjonsdirektør Klinikkdirektør Personaldirektør Fagdirektør Økonomidirektør Informasjonssjef Konsulent Tillitsvalgt Foretaksverneombud Repr. fra brukerutvalget Sverre Uhlving Henning Garsjø Maiken H Jonassen Stein Tore Nilsen Bjørn Munthe Gottfred Tunge Egil Olsen I skisseprosjektfasen fra januar juni 2015 har følgende brukergrupper vært engasjert: Brukergruppe Teknikk: Jan Åge Moen, leder Oskar Moen Lasse Husebye Ivar Terje Solberg Yngvar Skard, Helse Vest IKT Rolf Helge Næsheim Tom Ståle Lyngøy Birte Helland Arnfinn Arnesen (DVO) Egil Olsen/Sigve Romslo (Fagforbundet) Marit S. Myrland (prosjektledelsen) Brukergruppe Klinikk medisin : Henning Garsjø, leder Reidun L. N. Johansen Geir Lende Svein Skeie Kjetil Hustoft/Jan Erik Nilsen Astrid Rygh Wenche Undheim (DVO) Aud H. Riise (NSF) Marit Qvam (prosjektledelsen) Brukergruppe Klinikk Støttefunksjoner: Hans Tore Frydnes, leder Gunn S Dale Susanne Buhr-Wildhagen Ragnar Thu Terje Bakkelund Jan Petter Larsen Vigdis Holst-Jæger (HVO) Janne Kristine Bethuelsen (legeforeningen) Eli Rostrup (prosjektledelsen) Det ble etablert en prosjektorganisasjon på seks personer fra januar Prosjektdirektør rapporterer til AD, som er prosjekteier. I tillegg ble det under arbeidet med skisseprosjektet (januar-juni 2015) jobbet på tvers mellom prosjektet, arkitekt/ingeniørgruppe, brukergrupper (se over) og ledelsen. Side 8 av 126

15 Det er etablert en ekstern referansegruppe med de viktigste interessentene (se lenger bak), disse møtes månedlig for informasjon om prosjektet, og for å gi innspill og råd. Referansegruppen hadde sitt siste møte i juni 2015, se kapittel 4.2 for deltakere i denne gruppen. Nedenfor vises prosjektets organisasjonskart Prosjektets organisasjonskart Prosjektets organisasjonskart i konseptfasen vises nedenfor. Figur 2-8 Organisasjonskart Sykehusutbygging Stavanger 2.5 Fremdriftsplaner Prosjektets koseptfase, høsten 2015 Prosjektets fremdriftsplan for konseptfasen vises nedenfor: Side 9 av 126

16 Figur 2-9 Prosjektets fremdriftsplan med beslutningsmilepæler Side 10 av 126

17 3 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen Fokuset i analysen skal være helheten, det vil si både grunnkalkylen 3, basisestimatet 4, indre/ytre faktorene og den innvirkning disse har på kostnadsestimatet. Samlet gir dette estimatet for totale kostnader. Figur 3-1 Illustrasjon av analysemodell med grunnkalkyle og indre/ytre faktorer 3.1 Målet for analysen Hovedmålet med usikkerhetsanalysen er å: Fremskaffe et realistisk grunnlag for kostnadsestimatene Beskrive forutsetninger for analysen Identifisere relevant usikkerhet Stikkordsmessig beskrive prosjektets største utfordringer Etablere grunnlaget for en tiltaksplan for å styre usikre forhold og konsekvenser av disse 3.2 Usikkerhetsseminar En vesentlig del av grunnlaget for kostnadsestimatet ble innhentet gjennom et arbeidsmøte/seminar. Hovedformålet med usikkerhetsseminaret var å gi økt kunnskap og felles forståelse for prosjektets investeringskostnader ved å kombinere innsikt fra ulike bidragsytere og fagdisipliner. På seminaret ble grunnkalkylen for prosjektene gjennomgått og usikkerhetsnivåer vurdert gjennom å: Definere usikkerhet i kostnadselementene i grunnkalkylen. Utfallsrommet beskrives ved å angi maksimal, minimal og sannsynlig innvirkning på basisestimatet (3-punkts estimat). Beskrive årsaker til denne usikkerheten Identifisere, prioritere og beskrive indre/ytre faktorer som kan påvirke kostnadene for prosjektet Kvantifisere innvirkning av indre/ytre faktorer på kostnadene ved 3-punkts estimater Program for usikkerhetsseminaret Program for usikkerhetsseminaret 10. juni 2015, 5. oktober og deltakere vises nedenfor. 3 Basiskalkyle er konkrete kostnadsbærere med tilsvarende poster i budsjettet. Defineres som sum av mest sannsynlige verdier ekskl. innvirkning av indre/ytre faktorer/påvirkninger. 4 Basisestimat er basiskalkyle med usikkerhet Side 11 av 126

18 AGENDA Dag 1 08:30 Innledning Introduksjon Analysemetode 09:00 Presentasjon av prosjektet Omfang, fremdriftsplaner Forutsetninger, rammebetingelser for analysen, grensesnitt Alternativer Spesielle utfordringer, viktigste usikkerhetsforhold (runde rundt bordet) 09:45 Gjennomgang av alternativ Ullandhaug, utbygging i flere trinn Entreprisekostnader (kto. 1-7) 11:30 Lunch 12:15 Alternativ Ullandhaug, forts. Generelle, spesielle kostnader og uspesifiserte kostnader (kto. 8, 9, 0) 12:45 Indre/ytre kostnadsfaktorer Brukermedvirkning, myndigheter/offentlige pålegg etc. 13:30 Gjennomgang av øvrige alternativer (Våland og Stokka-Sandnes) Endringer sammenliknet med referansealternativet 16:30 Tiltak/utsjekk 17:00 Oppsummering AGENDA Dag 2 0-alternativet, Usikkerhet og ROS 08:30 Innledning Formål usikkerhets- og ROS-analyse Kort om gjennomføring av analysene (metodikk og grunnlag) 08:45 Presentasjon av 0-alternativet Tilstand bygg og anlegg Tiltak som inngår i 0-alternativet (nødvendige tiltak for å gjøre 0-alternativet realistisk) Tidsspenn/fremdriftsplaner for tiltakene Forutsetninger, rammebetingelser for analysen, grensesnitt 09:30 I: Usikkerhetsanalyse investeringskostnader Spesielle utfordringer, viktigste usikkerhetsforhold (kostnader) Entreprisekostnader (kto. 1-7) Generelle-, spesielle- og uspesifiserte kostnader (kto. 8, 9, 0) 11:30 Lunch 12:15 Indre/ytre kostnadsfaktorer Brukermedvirkning, myndigheter/offentlige pålegg etc. 13:30 II: ROS-analyse (kvalitativ analyse) Spesielle utfordringer, viktigste risikoforhold Definisjon av risikoforhold; sannsynlighet og konsekvens, alternativt utfallsrom Prioritering av risikoforhold og styrbarhet Aktuelle tiltak 15:45 Videre arbeid; utsjekk, rapportering 16:00 Møteslutt Pauser ved behov Deltakerne på usikkerhetsseminaret vises nedenfor Side 12 av 126

19 3.2.2 Deltakere på usikkerhetsseminaret Deltakere ved usikkerhetsseminaret 10. juni 2015 (US) og 5. oktober (US1). Samme tabell viser også deltakere i de to ROS-analyse-seminarene som ble avholdt 1. september (ROS) og 5. oktober 2015 (ROS1). Fornavn Etternavn Firma Funksjon Mobil E-post US US2 ROS ROS2 Kari Gro Johanson Helse Stavanger HF Prosjektdirektør kari.gro.johanson@sus.no Halvor Seyffarth Karlsen SUS Senior rådgiver halvor.seyffarth.karlsen@sus.no X X X X X X X X Alvin Wehn COWI Oppdragsansvarlig PG wea@cowi.no X X X X Beate Ekornes SUS Administrasjonskonsulent beate.ekornes@sus.no X X Sverre Uhlving SUS Fagdirektør sverre.uhlving@sus.no X X Hans Frydnes SUS Divisjonsdirektør hans.tore.frydnes@sus.no X Geir Sverre Braut SUS Fagressurs samfunnssikkerhet Geir.Sverre.Braut@sus.no X X Divisjonsdirektør. X X Svein Skeie SUS Medlem Brukergruppe Klinikk medisin svein.skeie@sus.no Jan Åge Moen SUS Brukerrepr. teknikk jan.age.moen@sus.no X X Oskar Moen SUS Brukerrepr. teknikk oskar.moen@sus.no X Karen Marie Sollid SUS Beredskap karin.marie.sollid@sus.no X Ingve Sandvold SUS Seksjonsleder / Sikkerhetsansvarlig SUS X Jan S. Torgersen SUS Representant Brukerutvalget X Egil Olsen SUS Tillitsvalgt (HTV) egil.olsen@sus.no X X Linda Marie Schouw SUS HVO linda.marie.schouw@sus.no X Øyvinn Gullvåg COWI Disiplinleder elektro RIE og@cowi.no X X X Olav Steinsmann COWI Disiplinleder VVS RIV ost@cowi.no X X Bjørn Rønne Lindholdt COWI Leder for beregning av entreprisekostnader X X Bjørn Munthe SUS Økonomidirektør bjorn.munthe@sus.no X Lars Hamre COWI Disiplinleder RIB lhha@cowi.no X Jostein Solberg Bygganalyse Kalkyle jostein@bygganalyse.no X Side 13 av 126

20 Fornavn Etternavn Firma Funksjon Mobil E-post US US2 ROS ROS2 Henning Garsjø SUS Divisjonsdirektør, Klinikkdirektør Kvinnebarn. Leder Brukergruppe Klinikk medisin Inger Cathrine Bryne SUS Konstitusjonert Adm. Dir Marit S Myrland SUS Senior Rådgiver msmyrl@sus.no X Eli Rostrup SUS Prosjektleder eli.rostrup@sus.no X X X X Marit Qvam SUS Prosjektleder quma@sus.no X X X X Johannes Eggen Nordic Arkitekt je@nordicarch.com X X X X Tom Høiland Faveo Datastøtte/dokumentasjon tom.hoiland@faveoprosjektledelse.no X X X X Ingemund Jordanger Faveo Prosessledelse ingemund.jordanger@faveoprosjektledelse.no X X X X X X X Side 14 av 126

21 4 Grunnlaget for usikkerhetsanalysen 4.1 Forutsetninger for usikkerhetsanalysen Her gis en opplisting av de viktigste forutsetninger som analysen er basert på Generelle forutsetninger analysemodell Grunnlagsdata for kostnadsestimatene defineres ved trepunkts-estimater: Minimum kostnad ( i beste fall ) defineres i beregningene som P10, dvs. det er 10 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere og dermed 90 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir høyere enn denne verdien. Maksimum kostnad ( i verste fall ) defineres tilsvarende som P90, dvs. det er 90 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere og 10 % sannsynlighet for et sluttresultat høyere enn denne verdien. Mest sannsynlig kostnad er den kostnaden ressursgruppen har mest tro på, basert på gitte forutsetninger Kostnadsanalysen, grunnlagsdata Prisdato er juni 2014 Tomtekostnader skal inkluderes Analysen omfatter ikke en kvalitetssikring av basisestimater. Definert kvalitet og omfang legges til grunn. Tillegg til forutsatt omfang i basisestimat må tilleggsfinansieres. Analysen dekker ikke større premissendringer. Analysen omfatter analyse av prosjektets investeringskostnader, ikke totaløkonomi Hendelser og mulige utfall med meget lav sannsynlighet (ekstremhendelser/ekstreme scenarier, force majeure-situasjoner) inngår ikke selv om konsekvensene kan være store. Prisstigning skal inkluderes? Nei Finansieringskostnadene skal inkluderes? Nei Alle påløpte kostnader til nå skal inkluderes? Nei («sunk cost») Brukerutstyrskostnader rammestyrt? Ja Kostnader som ikke er inkludert i estimatet Det presiseres at følgende kostnader ikke er inkludert i kostnadsestimatet: Prisstigning fra juni 2014 Finansieringskostnader/byggelånsrente Alternativenes arealrammer BT1 og BT2 Arealrammene som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen gjengis nedenfor. Side 15 av 126

22 Byggetrinn alternativet Våland Ullandhaug Stokka Areal Areal Areal 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Sengefløyer / arealer Delsum Teknisk sentral og forsyningsbygg Tverrgående Teknikk Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) Delsum Nybygg - "lette funksjoner" Riving Helikopterlandingsplass Utomhus og parkering Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående 11. Overordnet infrastruktur - Teknikk og forsyning Side 16 av Ombygging Spesialtiltak SUM BT1 (BTA/BYA) Tabell 4-1 Arealer per delprosjekt, byggetrinn 1 (BT1) samt 0-alternativet Arealene som er lagt til grunn for byggetrinn 2: Byggetrinn Våland Ullandhaug Stokka Areal Areal Areal 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Sengefløyer Delsum Teknisk sentral og forsyningsbygg Tverrgående Teknikk Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) Delsum Nybygg - "lette funksjoner" Riving Helikopterlandingsplass Utomhus og parkering Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående 11. Overordnet infrastruktur - Teknikk og forsyning Ombygging Spesialtiltak SUM BT2 (BTA/BYA) Tabell 4-2 Arealer per delprosjekt, byggetrinn 2 (BT2)

23 4.1.5 Kostnadsoppsett beregningsmetodikk Beregningen av investeringskostnadene er basert på kostnadsdata fra erfaringsprosjekter og prisdatabanker hos COWI og Bygganalyse. Gjennom arbeidet med kostnadsberegning av nytt sykehus i Østfold, St. Olav Hospital i Trondheim og AHUS, sitter prosjekteringsgruppen inne med bred erfaring med beregning av huskostnader (Bygningsdel 1-6) for sykehus. Ansvaret for de ulike kostnadsbærere på 2-siffret nivå er definert i en grensesnittmatrise som er utarbeidet for prosjektet. Kostnadsestimatene i den deterministiske kalkylen vil i et skisseprosjekt inneha relativt store usikkerheter. Den deterministiske kalkylen synliggjøres som basiskostnad (grunnkalkyle med tillegg for uspesifiserte kostnader), og vil gjennom en usikkerhetsanalyse danne grunnlaget for beregning av forventet kostnad (P50-verdi) med tilhørende usikkerhetsprofil. Dette benyttes som underlag for utarbeidelse av en grunnkalkyle med styringsmål og marginer/reserver på de ulike nivå. Kostnadsestimatets struktur hentet fra Finansdepartementets veileder nr. 2 vedrørende KS av konseptvalg viser resultat av kostnadsestimering og formelle styringsnivåer: Figur 4-2. Kostnadsestimatets struktur Uspesifiserte kostnader ligger i denne analysen ikke som en eksplisitt post, men er inkludert i estimatet for delprosjektene. For å bedre kunne sammenlikne kostander for de ulike konseptene har kalkylen blitt delt inn i følgende 13 delprosjekter: 1. Akutt- og behandlingsbygg 2. Sengebygg 3. Teknisk sentral og forsyning. I dette delprosjektet inngår kostnader for selve bygget Teknisk sentral og tekniske grunninstallasjoner. Systemer/anlegg som skal forsyne sykehuset inngår i delprosjekt 4 Tverrgående teknikk. 4. Tverrgående teknikk. I dette delprosjektet inngår produksjon og forsyning av termisk energi, høyspent forsyning, elkraft med hovedtavler, reservekraft- og UPS-forsyning, samt AGV, avfallssug og rørpost. 5. Tverrgående kommunikasjon. Her inngår bygningsmessige arealer som ligger utenfor de ulike bygningenes fotavtrykk, og består i all hovedsak av kulverter og broer. Teknisk grunninstallasjon inngår. Side 17 av 126

24 Ullandhaugalternativet har et betydelig større areal ift. de øvrige alternativene på dette delprosjektet og det skyldes for en stor del spredt bygningsmasse og broer over flere plan. 6. Nybygg "lette funksjoner". For Våland- og 0-alternativet inngår m² nybygg bestående av m² erstatningsareal for Psykiatribygg som rives, samt m² bygg for å ivareta andre funksjoner som mister arealer i forbindelse med frigjøring av tomt til nybygg. 7. Riving. Dette delprosjektet innbefatter riving av eksisterende bygningsmasse for å gjøre plass til nybygg på Våland. 8. Helikopterlandingsplass. Etablering av helikopterlandingsplass samt all tilhørende teknikk. Dette delprosjektet vil muligens delfinansieres fra det pågående plattformoppgraderingsprosjektet relatert til innfasing av nye redningshelikoptre. 9. Utomhus og parkering. Her inngår alle kostander relatert til utomhusarbeider, (med unntak av kostnader i delprosjekt 10), all bakkeparkering samt parkeringshus/-plan. 10. Overordnet infrastruktur kollektiv, vei, sykkel, gående. Her ivaretas kostnader relatert til tiltak for kollektiv- og biltrafikk samt syklende og gående med tilknytninger mot omkringliggende infrastruktur. Enkelte kostnadselementer innenfor dette delprosjektet må avklares om de kan delfinansiert gjennom andre finansieringskilder som f.eks. bypakke. 11. Overordnet infrastruktur Teknikk og forsyning. Dette delprosjektet ivaretar ekstern forsyning av termisk energi, vann og avløp, høyspent og IKT til sykehusområdet. I hovedsak anleggsbidrag til tjenesteleverandør. Alle kostander tilhørende dette delprosjektet er anleggsbidrag og skal inngå i konto 9, se tabeller i kapittel Ombygging. Dette innbefatter ombygginger av eksisterende bygningsmasse (ca m²) på Våland i byggetrinn 1 for å tilpasse for effektiv drift i ny situasjon. Hoveddelen av dette er teknisk oppgradering og delvis ombygging av Sydbygget til bruk som elektivt senter. I byggetrinn 2 er det kun for Vålandalternativet at det er relevant med ombygginger av eksisterende bygningsmasse. For 0-alternativet utgjør ombygging en stor andel av estimatet. Formålet er å øke kapasitet midlertidig ved nybygg fram til 2020 for deretter gjøre større og mindre tilpasninger av eksisterende bygningsmasse i perioden 2020 til I denne posten inngår estimater for ombygginger etter at nybygget er ferdig. 13. Spesialtiltak. I dette delprosjektet inngår etablering av gang-/sykkeltunnel i Våland- og 0-alternativet, mens for Ullandhaug er det kostnader relatert til et dekke/lokk over varemottaket som er lagt inn. Gangtunnelen på Våland har i tillegg til entreprisekostnaden en betydelig grunnervervskostnad. Det må avklares om gangtunnelen kan del- eller fullfinansiert gjennom andre finansieringskilder som f.eks. bypakke Beskrivelse av konto 1 til 7 Kostnadsestimatene for de 13 delprosjektet er basert på estimater i hht. bygningsdeltabellens kostnadsstruktur. Bygningsdel 1: Felleskostnader Rigg og drift er splittet i egne poster for henholdsvis konto 2+7 og konto 3-6 og beregnet som prosentandeler av sine respektive kontoer basert på erfaringstall for andre større byggeprosjekter, deriblant større sykehusutbygginger. Valg av entreprisestrategi vil kunne påvirke omfanget av felleskostnader. Inndelingen av rigg og drift kostnadene er i henhold til NS utgave (201401): Rigging av byggeplass Drift av byggeplass Entrepriseadministrasjon og andre felleskostnader Forsikringer og sikkerhetsstillelse Administrasjon av byggeplass for eget arbeid og som hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven Avsluttende byggrengjøring og overflatebehandling av gulv Side 18 av 126

25 Koordinering og fremdriftsansvar HMS FDV dokumentasjon RTB (Rent Tørt Bygg) Hjelpearbeid for tekniske fag (bygningsdel 3-6) er medtatt i konto 1.8. Branntetting er skilt ut som eget punkt kalkylens konto 1.8. Kostnadene i forbindelse med prosjekt- og byggeplassledelse samt administrering av entrepriser er forutsatt medtatt i konto 8. Av felles rigg- og driftsytelser som inkluderes nevnes eksempelvis: Klargjøring av byggeplass og tomt Administrasjon av byggeplass Rigg og drift av provisoriske tekniske installasjoner (strøm, varmeanlegg, vann og avløp). Det er forutsatt at teknisk infrastruktur er ført frem til tomtegrense, entreprenør tar ansvaret fra tomtegrense Tiltak i forhold til vinterarbeid Rigg og drift av byggegjerder, porter og adgangssystem. Tiltak og oppfølging av trafikkavvikling inne på tomten Tiltak for sikring av skade på kontraktsarbeid og omgivelser Rigg og drift av parkeringsplasser, forlegning, kontorer, og lager som hovedbedrift Rigg og drift av stillas, heiser, kraner og mobilkraner Rigg og drift av anleggsveier og byggeheiser. Det forutsettes at enkelte av bygningenes permanente heiser idriftsettes som byggeheiser Tiltak for fuktsikring av konstruksjoner/byggematerialer og tiltak for avfuktning av bygningene Rigg og drift for byggrenhold, avfallshåndtering, tiltak for støv- og støyreduksjon. Utarbeide og samordne overordnede HMS- og Avfallsplaner Løpende renhold, utarbeidelse og oppfølging HMS- og Avfallsplaner Det anbefales en revisjon av kalkylen for konto 1 Felleskostnader når entreprisestrategi er endelig valgt, da dette vil påvirke kostnadsfordeling mellom konto 1 Felleskostnader og konto 8 Generelle kostnader. Bygningsdel 2: Bygning Bygningsmessige arbeider er kostnadsberegnet basert på oppmålt hovedgeometri på tegningsgrunnlaget (fotavtrykk BYA, bruttoareal BTA, og ytterveggsmengder over og under mark (YOM/YUM). Innerveggsmengder (INV) er estimert basert på erfaringstall fra andre sykehus og bygningsform. Beregnet hovedgeometri er benyttet opp mot erfaringer fra andre sykehusprosjekter og dette prosjektets uttalte mål. Bygningsmessig Som utgangspunkt for prosjektet er det lagt til grunn samme blanding av materialkvaliteter for alle alternativer. Dette gir dog ikke like priser per kvadratmeter BTA da formen på de forskjellige byggene er ulike. Materialene som benyttes er kjente, robuste og med lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov. I synlige overflater etterstrebes et godt arkitektonisk utrykk, med et visst spillerom i tilgjengelige materialer. Utvendige fasader er budsjettert utført i en kombinasjon naturstein, tegl, glass og glassfiberarmert polykarbonat som alle er materialer med svært lave vedlikeholdsbehov. På de innvendige bygningsdeler er det tatt hensyn til hensiktsmessig drift og vedlikehold, renholdsvennlighet og sklisikkerhet. Lyd og brannskiller er ivaretatt i form av robuste gjennomsnittspriser for innvendige vegger, dører og glassfelt. Det er således her tatt med kostnader for, yttervegger, vinduer, fasadesystemer, innervegger, dører, gulvbelegg, himlinger, taktekking, gesimser, glasstak, fast inventar, trappebelegg, rekkverk, prefabrikkerte betongtrapper og malerarbeider. Side 19 av 126

26 Bygningsteknisk Her er medtatt alle bygningsdeler i henhold til Bygningsdelstabellen på konto 2 for råbygget. Mengder og enhetspriser er summert opp til 2-siffernivå iht. bygningsdelstabellen. Det er således medtatt kostnader for grunnarbeider, fundamenter, bæresystem (søyler, bjelker etc.), bærende ytter- og innervegger av betong, bærende dekker (plasstøpt og elementer), gulv på grunn, påstøp og tekniske rom på tak som lette konstruksjoner. Kalkylen er basert på erfaringstall fra Nytt østfoldsykehus, Norsk Prisbok utarbeidet av Bygganalyse og egne erfaringstall basert på andre store prosjekter av nasjonal betydning. Bygningsdel 3: VVS-installasjoner Kalkylen er basert på kvadratmeterkostnader med erfaringstall i hovedsak knyttet til St. Olavs Hospital fase1 og fase 2 (ca m2), Nytt Østfoldsykehus (ca m²), BUSP 1 Bergen (ca m²) og gjennomførte kalkyler for BUSP 2 Bergen (ca m²). I tillegg er kostnader vurdert opp mot Holthe kalkulasjonsnøkkel og Norsk Prisbok. Omfang VVS-tekniske installasjoner fremgår av notat NO-RI-004-Teknisk beskrivelse samt notat NO-RI- 002-Teknisk infrastruktur. Bygningsdel 4: Elkraft Kalkylen er basert på kvadratmeterkostnader med erfaringstall i hovedsak knyttet til St. Olavs Hospital fase 2 (ca m2), Nytt Østfoldsykehus (ca m²), og gjennomførte kalkyler for BUSP 2 Bergen (ca m²). I tillegg er kostnader vurdert opp mot Holthe kalkulasjonsnøkkel og Norsk Prisbok. For større enkeltkomponenter er det beregnet enhetspriser. Omfang Elkraft-tekniske installasjoner fremgår av notat NO-RI-004-Teknisk beskrivelse samt notat NO-RI- 002-Teknisk infrastruktur. Bygningsdel 5: Tele og Automatisering Kalkylen er basert på kvadratmeterkostnader med erfaringstall i hovedsak knyttet til St. Olavs Hospital fase 2 (ca m2), Nytt Østfoldsykehus (ca m²), og gjennomførte kalkyler for BUSP 2 Bergen (ca m²). I tillegg er kostnader vurdert opp mot Holthe kalkulasjonsnøkkel og Norsk Prisbok. For større enkeltkomponenter er det beregnet enhetspriser. Omfang Tele og automatisering fremgår av notat NO-RI-004-Teknisk beskrivelse samt notat NO-RI-002- Teknisk infrastruktur. Innen IKT er det medtatt nettverksutstyr og installasjoner etter samme grensesnitt som gjennomført ved BUSP 2. Bygningsdel 6: Andre installasjoner Kalkylen er basert på erfaringstall fra Nytt Østfoldsykehus (ca m²), og gjennomførte kalkyler for BUSP 2 Bergen (ca m²). For større enkeltkomponenter er det beregnet enhetspriser. Omfang Andre installasjoner fremgår av notat NO-RI-004-Teknisk beskrivelse samt notat NO-RI-002-Teknisk infrastruktur. Bygningsdel 7: Utendørs Her er medtatt alle ytelser i forhold til opparbeidelse av utomhusanlegg og tilknytning av tekniske installasjoner til offentlige/kommunal infrastruktur inkludert anleggsbidrag. Posten omfatter både interne tiltak på sykehustomta samt eksterne tiltak. Interne tiltak omfatter bl.a.: Interne hovedveier for bil, buss, ambulanse og vare- og godstransport, inkludert kryss og snuplasser. Interne sekundære driftsveier rundt bygninger. Interne fortau, gang- og sykkelveier - turveier. Side 20 av 126

27 Parkeringsplasser (bil og sykkel (med mulighet for avlåsing og under tak)) inkl. P-hus (innendørs parkering bil, sykkel). Områder for av- og påstigning for privatbil, taxi og buss (shuttlebussterminal, evt. helseekspress) + nye bussholdeplasser for evt. gjennomgående rutebusser. Varemottak, ambulansemottak, helikopterlandingsplass etc. I tillegg kommer eksterne tiltak som ansees som nødvendige for tilknytning til ekstern transportinfrastruktur som: Adkomstkryss mellom interne adkomstveier og eksternt veinett. Tilkoblinger til sykkelstamveien og andre omkringliggende gangsykkelveier. Enkelte eksterne tiltak er allerede planlagt (f.eks. i bypakken), men kan bli forskuttert eller endret pga. sykehuset, og er foreløpig medtatt i kostnadsoverslaget. Fagansvarlig for Veg har beregnet kostnadene for de ulike vegtiltakene, men med kvalitetssikring fra fagansvarlig på konstruksjoner. Kostnadsoverslaget er bygget opp med kostnadselementer for de ulike vegstrekninger, kryss og konstruksjoner med angivelse av løpemeterpriser, rund sum eller m²-priser. Veipostene inkluderer, i tillegg til opparbeidelse av vei også nødvendig omlegging/nyanlegg av VA/drenering, kabler, belysning, skilt, rekkverk, gjerder, grøntrabatter og mindre tørrsteinsmurer samt andre tiltak mot naboeiendommer. Trafikkavviklingskostnad for bygging av veien, samt miljøtiltak pga. forurenset grunn er også inkludert i kostnadsoverslaget. I tillegg til usikkerhet vedrørende hvilke eksterne tiltak som skal bekostes av sykehusutbyggingen, er det stor usikkerhet i en del poster. Posten med størst usikkerhet er gang/sykkel-tunnelen ved Våland, da utforming og lengde på denne er svært usikker. I tillegg er det det usikkerhet knyttet til dårlige grunnforhold på Stokka-alternativet. Grunnervervspost for erverv utenfor sykehusområdet har og svært stor usikkerhet. For ytterligere detaljer henvises det til notat Trafikkvurderinger. Generelle og spesielle kostnader Generelle kostnader (konto 8) og spesielle kostnader (konto 9), samt utstyrsbehovet for prosjektet kostnadsberegnes av Helse Stavanger, og med bistand fra COWI. Ved utarbeidelse av kalkylene er det foretatt sammenligning med nylig gjennomførte prosjekter Konto 8 generelle kostnader skal normalt dekke gjenstående programmering, plan- og reguleringsarbeid, prosjektering, byggherrens administrasjon, forsikringer etc. og produksjonsoppfølging. Dette er kostnader som bl.a. påvirkes av gjennomføringsstrategi og entreprisemodeller, og blir ofte i tidlig fase fastsatt som en % -andel av entreprisekostnader. Vi har erfaringstall fra andre sykehusprosjekter hvor disse kostnadene har vært estimert fra 27,7 % (FP for BUSP 2) til 33,7 % (FP for NØS) av entreprisekostand (konto 1-7). Det er og benyttet erfaringstall fra St.Olavs hospital fase 2, (24,8 %) Konto 9 spesielle kostnader skal bl.a. dekke inventar og utstyr, tomtekostnader, merverdiavgift og kunstnerisk utsmykking. Anleggsbidrag er kalkulert i delprosjekt 11, og grunnerverv er vurdert i delprosjekt 10. Disse kostnadene er ikke medtatt i konto 1-7, men spesifiseres særskilt under konto 9. Utstyrskostnader baseres på programmet for brutto- og netto utstyrsbehov for et nytt sykehus. På sykehusprosjekter er erfaringen at disse kostnadene blir budsjettert ulikt. Her foreligger erfaringstall på kr ,- pr. m² BTA (FP for BUSP 2) og kr (FP for NØS). Sykehusbygg HF har i tillegg bidratt med data fra Vestre Viken (i konseptfasen) og NØS. Forventede tillegg estimeres og kvantifiseres i usikkerhetsanalysen, og synliggjør differansen mellom forventede kostnader (P50-verdi) og grunnkalkylen. Side 21 av 126

28 I beskrivelse av delprosjekt 10 og 13 i kapittel 2 er det angitt at enkelte kostnadselementer vil kunne bli deleller helfinansiert gjennom andre finansieringskilder. Estimert omfanget av disse fremgår av nedenstående tabell. Ekstern finansiering som eventuelt kan trekkes fra kalkylen (Millioner krnoer)* Null-alternativ Våland Ullandhaug Stokka Bypakke 177,3 46,2 Parkeringshus 110,0 110,0 Tabell 6. Oversikt over antatt finansiering via bypakke. Tall ikke verifisert med Statens vegvesen. * Beløpet for Ullandhaug utgjør 70 % av kollektivtrase med fortau og sykkelveg. Beløpet for Våland og 0-alternativet gjelder gang-/sykkeltunnel (hele kostanden er lagt og trukket ut igjen lenger nede, da fylket finansierer denne. Prosjektet har foretatt en interessentanalyse. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste interessentene. 4.2 Interessenter Prosjektet har identifisert følgende interessenter: Medl. Interessent Oppover i linje Helse Vest RHF Helse og omsorgs-departementet Ståsted Bistå ved finansiering og ramme Godkjenne faglig og samlet/økonomisk Innflytelse i prosjektet Sterk Sterk Tiltak Tett kontakt, medvirkning og styringsdialog Årlige meldinger samt supplerende informasjon Ref. Ref. Ref. Ref. Ref. Andre offentlige instanser Vil kunne legge føringer på lokalisering, Fylkesmannen ev omdispone- ring/omregulering Sterk påvirkning Vil ha synspunkter og kan legge føringer på lokalisering, ev trafikale spørsmål, omdisponering/omregulering av arealer. Stor grunneier på universitetsområde. Fylkeskommunen Representert Sterk på- i Universitetsfondet virkning Fylkesmannen v/fylkeslegen Faglig viktig aktør Påvirker Statens Vegvesen, Viktig premissgiver for trafikale Rogaland løsninger Påvirker Kommunen er i dag vertskommune. Den er den største og Stavanger kommunkommunale viktigste i det regionale inter- Sterk påvirkning samarbeidet Sandnes kommune Stor kommune med gjennomslagskraft. Mulig lokalisering Sterk påvirkning Siden fylkeskommunen har viktig rolle i planprosessene (jf. Regionalplan Jæren) og kollektiv-trafikken vil en kunne legge viktige føringer i lokaliseringen Utreder og prosjekterer også for fylkeskommunen Var opprinnelig mest opptatt av Våland-alternativet. Har siden uttalt og vist vilje for tilrettelegging. Har foreslått Stokka Soma som aktuell lokalisering. God dialog om alternative lokaliseringer mm. Side 22 av 126

29 Medl. Interessent Ref. Ståsted Innflytelse i prosjektet Rimelig sterk påvirkning Tiltak Deler av universitetsområde er i Sola. Har gitt signaler om at lokalisering der uavhengig av kommune Klepp interessant og relevant lokalisering Mellomstor kommune. Mulig Sola kommune lokalisering Jær-kommunene Kan være relevante Påvirker Ryfylke-kommunene Dalane-kommunene Kan ha en viss interesse i lokaliseringsdiskusjonen fordi det er rimelig lett tilgjengelig i dag De sørlige kommunene benytter mye Sørlandet sykehus HF Påvirker Påvirker Utenfor tyngdepunktet, vil derfor generere mye biltrafikk Neppe aktuelle for lokalisering, men relevante, jf. Dalane lokalmedisinske senter Ref. Ref. Ref. Ref. Meningsbærere/-Stakeholders Forus Næringspark Universitetsfondet AS Universitetet i Stavanger Ipark og Ipark Eiendom Greater Stavanger Næringsforeningen IRIS Sykehuset i våre hender Interkommunalt selskap med en aktiv rolle utover bare Forus-området. Etablert i 1998 for å sikre tilbudet på undervisning og forskning. Styret består av sentrale politikere i regionen Nær samarbeidspartner om forskning og undervisning Aktuell for utbygging på universitetsområdet Interkommunal organisasjon med et regionalt perspektiv på store prosjekter Påvirker Rimelig sterk påvirker Påvirker Påvirker Påvirker En regional aktør av stor betydning. Ser offentlige prosjekter i en større regional sammenheng Påvirker Avholdt møter Har arbeidet mye med prognoser og scenarier. Kan være «kvalitetssikrer» av våre beregninger og vurderinger Viser stort engasjement for utvikling av sykehusets virksomhet Påvirker Påvirker Aktiv medspiller og bidragsyter i utredninger Innsigelsesmyndighet på reguleringsspørsmål innenfor universitetsområdet Var avventende. Har kommet på banen Viser stort engasjement for sykehuset Media Aftenbladet og RA, samt TV Vest og NRK Kjenner saken gjennom styresaker og presentasjoner i styremøter. Antall oppslag i media har økt i prosjektet. Disse oppslagene kjennetegnes ved sterk interesse for prosjektet Andre Naboer Pasient-organisasjoner Vil bli informert gjennom reguleringsarbeider, samt byggesaker Påvirker Eget informasjonsmøte? Brukerutvalget blir informert løpende Påvirker Ref. Eldrerådet Påvirker Regionalt eldreråd Ansattes organisasjoner Blir informert løpende, deltar på mange nivåer i prosjektorganiseringen Påvirker gjennom deltakelsen Vises til kommunikasjonsplan Side 23 av 126

30 Medl. Interessent Ref. Ref. Ståsted Innflytelse i prosjektet Lokale partier med direkte innflytelse Øvrige organisasjoner Generell stor interesse Brannvesen og Generell stor interesse, samfunnssikkerhet Politi Påvirker Pasientombudet Representerer brukere, viktig Påvirker Tiltak Stavanger AP har fått en presentasjon Kom med i referansegruppen Kom med i referansegruppen Interessentenes potensielle påvirkning på prosjektet og prosjektets faktiske og potensielle påvirkning på interessentene er en del av prosjektets risikobilde. Prosjektets risikoeksponering overfor interessentene skal minimaliseres ut fra en helhetlig samfunnsmessig nyttevurdering Side 24 av 126

31 5 Viktige utfordringer og usikkerheter i prosjektet Den innledende kvalitative analysen på usikkerhetsseminaret omfattet bl.a. å få listet opp det som ble oppfattet som de største usikkerheter og utfordringer i prosjektet. Runden rundt bordet ga følgende resultater (ikke rangert): Vurderinger av viktige usikkerhetsforhold på fellesmøtet 10.juni: Markedssituasjon Grunnforhold Kostnader infrastruktur på tomta (Ullandhaug) Arealusikkerhet Forhold til eksisterende bygningsmasse Våland Offentlige pålegg /regulering Marked Entreprisekostnader Prosjektutvikling Grensesnitt BT2 (byggetrinn 2) Våland/Stokka; endrede brukerkrav Hensyn til sykehus i drift spes. Våland Samkjøring med utvikling på Ullandhaug (infrastruktur) Driftskostnader Politiske føringer Fremdrift Entreprisemodell Politiske valg Prognose befolkningsvekst Grunnforhold Stokka (dypt til berg) Grunnforhold - Vibrasjoner Våland ved sprenging. Arealramme ift. program/behov Estimater trinn 0 Våland Infrastruktur Våland Involvering av Sykehusbygg HF Parkeringssituasjonen Infrastruktur Stokka Standardisering ift. driftsmodell, nasjonale føringer Politisk situasjon lokalt ref. bl.a. byutvikling Jordvern Stokka/Ullandhaug Behov for fleksibilitet Kompleksitet ved utbygging på Våland (suboptimal) Ullandhaug: Infrastruktur og samkjøring mot prosesser som går i området (energiforsyning) Drift på to steder samtidig (ved valg ny tomt) Verdirealisering Våland ved bygging på ny tomt Regulering, ulike trusler og muligheter. Ulik fremdrift Rekkefølgetiltak ift. regulering. Ulik risiko Parkering på bakken i første byggetrinn (evt. krav om parkering i parkeringshus) Tomtekostnader, varierer mellom alternativene Arealusikkerhet tomt Rammebetingelser Nok prosjektressurser, grundighet i beslutningen Budsjettbeslutning nå Brukermedvirkning «etterrakst» ift. kutt IKT, velferdsteknologi (oppside) Side 25 av 126

32 Momenter ift. 0-alternativet fra seminar Fra tidligere usikkerhetsseminar: Arealusikkerhet Prosjektutvikling Hensyn til sykehus i drift spes. Våland Driftskostnader Grunnforhold - vibrasjoner Våland ved sprenging Infrastruktur Våland Standardisering ift. driftsmodell, nasjonale føringer Behov for fleksibilitet Regulering, trusler og muligheter Rekkefølgetiltak ift. regulering. Tomtekostnader Rammebetingelser Nye punkter Hva finner vi når det gjelder teknikken i gamle hus? Pålegg fra arbeidstilsynet Arealberegning Avgrensning, kan bli større omfang Forskriftskrav Fremdriftsplan, evt. senere i drift enn i alternativene. Oppgradering etter nybygg (2022) Oppgradering i sykehus i drift, stort areal som skal oppgraderes, mangel på areal Logistikk, sammenkobling gammelt og nytt Funksjoner i støttearealer, evt. økt arealbehov Plassering av helikopterlandingsplass ift. øvrig logistikk Krav om funksjonsendringer som følge av ombygging, kan bli større ombygging Uhensiktsmessig drift, to tekniske anlegg Side 26 av 126

33 6 Resultater fra usikkerhetsanalysen. Byggetrinn 1 Resultatene fra usikkerhetsanalysen omfatter: Kostnadsestimat samlet for alle alternativer For hvert byggetrinn og alternativ o Kvantitative kostnadsestimater på ulike nivåer o Anbefalt kostnadsmessig styringsgrunnlag o Beskrivelse av usikkerhet per kostnadselement i basisestimat (vedlegg) o Beskrivelse av usikkerhet per usikkerhetsdriver (vedlegg) 6.1 Byggetrinn 1. Sammenstilling av kostnadsestimat alle alternativer Grunnkalkylene og kostnadsestimatene for alternativene i byggetrinn 1 er som følger: Sykehusutbygging Stavanger. Byggetrinn 1. Alle alternativer Grunnkalkyler Post Kostnadselement Ullandhaug BT1 Våland BT1 Stokka BT1 0- alternativet Ullandhaug BT1 Våland BT1 Stokka BT1 0- alternativet 1 1. Akutt og behandlingsbygg Sengefløyer Teknisk sentral og forsyningsbygg Tverrgående Teknikk Tverrgående kommunikasjon (kulverter og bruer) Nybygg - "lette funksjoner" Riving Helikopterlandingsplass Utomhus og parkering Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående Overordnet infrastruktur - Teknikk og forsyning Ombygging Spesialtiltak Entreprisekostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader Uspesifisert Prisstigning Finansieringskostnader BASISESTIMAT Indre/ytre faktorer totalt Kostnadsestimat totalt; Forventningsverdi P Sannsynlighet for sluttkostnad høyere enn 8 Mrd 9,9 % 13,0 % 24,9 % 0,0 % Avsetning for usikkerhet Tabell 6-1 Kostnadsestimater alle alternativer. Overordnet nivå Simulerte forventningsverdier Kostnadsestimatene vises på delprosjektnivå og totalt med forventningsverdier 5 og P85-verdier. I tillegg vises sannsynligheten for overskridelse av helseforetakets økonomiske bærekraft på 8 Mrd. Den økonomiske bærekraften skal tilsvare kostnadsestimatets P85-verdi. Som vist innfrir ikke alternativ Stokka dette kravet. P85-verdien for dette alternativet ligger i underkant av 300 MNOK for høyt. Dette betyr at hvis dette alternativet skal kunne realiseres må ytterligere kutt gjennomføres. Kuttene må videre ikke gå på bekostning av oppfyllelse av absolutte krav som stilles til aktuelle alternativer. Kumulativ fordeling for alternativene med forventningsverdier og P85-verdier vises nedenfor. Dette for bedre å vise forskjellen i alternativenes kostnadsestimater. 5 Forventningsverdier avviker normalt ikke signifikant fra P50-verdier. Side 27 av 126

34 Figur 6-1 Kostnadsestimater per alternativ, byggefase 1. Kumulative fordelinger Videre vises kostnadsestimatene per alternativ på et mer detaljert nivå. Side 28 av 126

35 6.2 Alternativ Ullandhaug byggetrinn Kostnadsestimat alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Ved analyse av prosjektets kostnader er Faveos verktøy for usikkerhetsanalyse benyttet. Dette verktøyet er basert på Monte Carlo-simulering som analyseteknikk. Estimatet for sluttkostnaden fremstilles som en kumulativ fordeling. På denne kurven kan lese av sannsynlighet for at kostnaden vil bli mindre eller lik en gitt verdi. Disse resultatene vil bl.a. gi grunnlag for beslutning om prosjektets/alternativets finansieringsramme, avsetning for usikkerhet, kostnadsmessige styringsmål, styringsreserver med mer. Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 fremstilt som en kumulativ fordeling. På høyre siden vises en prosentiltabell som på ulike trinn, kvantitativt viser sannsynligheten for at kostnaden skal bli mindre eller lik gitte verdier. Figur 6-2: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK, dvs. det er også 50 % sannsynlighet for at kostnaden blir høyere enn denne verdien. Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK 6. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P P30-verdi vil endres i prosjektets videre utviklingsfaser Side 29 av 126

36 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015 Avsetning for usikkerhet 822 P Std.avvik gjenst. (MNOK / %) 773,1 11,0 % Tabell 6-2: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 11,0 %. Usikkerhetsnivået vurderes å ligge på et rimelig nivå sett i lys av alternativets modenhet og karakteristika. Post Avsetning for usikkerhet er som vist 817 MNOK. Størrelsen på denne posten beregnes som differansen mellom P85 og kostnadsestimatets forventningsverdi. Denne posten disponeres ikke av prosjektet Usikkerhetshistogrammer alternativ Ullandhaug, BT1 Rangering av usikkerhetsområdene fremstilles grafisk som histogrammer. Det grønne området av søylene viser potensialet for kostnadsreduksjoner, og den røde delen viser risikoen for kostnadsoverskridelser. Usikkerhetshistogrammet viser 80 % konfidensnivå 7. Nedenfor vises rangering av usikkerhetsforholdene i henhold til kostnadselementene i basisestimatet og indre/ytre faktorer. 600 Kostnadsusikkerhet Alternativ Ullandhaug BT1 1(2) Juni Marked Prosjektorganisasjon 1. Akutt og behandlingsbygg 2. Sengefløyer 91b Brukertstyr (medisinteknisk) Figur 6-3: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Ansatt- og brukermedvirknin g Myndigheter/ offentlige pålegg Min -592,9-359,1-298,6-193,9-92,5-71,0-70,8 Maks 392,3 283,2 283,3 147,6 92,4 71,0 71,4 Forv. -84,5-30,6-6,0-19,1-0,4 0,1 0,3 Usikkerhetsområder Det grønne området av søylene viser potensialet for kostnadsreduksjoner, og den røde delen viser risikoen for kostnadsoverskridelser. Som figur ovenfor viser representerer Marked, Prosjektorganisasjon og Akutt og behandlingsbygg de største usikkerhetene i prosjektet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. Som det fremgår er usikkerheten her marginal. 7 Dvs. det er 80 % sikkerhet for at kostnadspåvirkningen for hvert usikkerhetselement vil være innenfor intervallet fra topp rød søyle til bunn grønn søyle Side 30 av 126

37 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Kostnadsusikkerhet Alternativ Ullandhaug BT1 2(2) Juni Tverrgående Teknikk 10. Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående Andre interessenter (UiS, IPARK, ) 5. Tverrgående kommunikasjon (kulverter og bruer) Figur 6-4: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. Nedenfor vises også kostnadsestimatene for entreprisekostnader og estimatene for effekten av usikkerhetsdrivere (ref. indre/ytre faktorer) Entreprisekostnader alternativ Ullandhaug, BT1 3. Teknisk sentral og forsyningsbygg 12. Ombygging 9. Utomhus og parkering Min -56,9-51,5-70,3-27,9-27,4-24,8-30,3 Maks 42,8 50,9-0,1 28,2 27,4 30,1 30,1 Forv. -5,9-0,1-30,3 0,2 0,0 2,4 0,0 Usikkerhetsområder Figur 6-5 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Ullandhaug, BT1 Usikkerheter knyttet til markedet, byggetekniske forhold, organisatoriske forhold, etc. inngår i usikkerhetsanalysen som såkalte indre/ytre faktorer. Side 31 av 126

38 Figur 6-6 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Ullandhaug byggetrinn 1 Indre/ytre faktorer gir en forventet reduksjon i alternativets sluttkostnad på 101 MNOK. Faktorene gir også et vesentlig bidrag til alternativets kostnadsusikkerhet, ref. usikkerhetshistogrammene. 80 % konfidensnivå dekker intervallet -705 til +487 MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Ansatt- og brukermedvirkning Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Andre interessenter (UiS, IPARK, ) Valutausikkerhet Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Program Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Værforhold Bygg/anlegg i drift Miljøsanering Areal Se vedlegg for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen. 6.3 Alternativ Våland byggetrinn Kostnadsestimat alternativ Våland byggetrinn 1 Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ Våland byggetrinn 1 fremstilt som en kumulativ fordeling. På høyre siden vises en prosentiltabell som på ulike trinn, kvantitativt viser sannsynligheten for at kostnaden skal bli mindre eller lik gitte verdier. Side 32 av 126

39 Figur 6-7: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Våland byggetrinn 1 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK. Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK 8. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P Avsetning for usikkerhet 834 P Std.avvik gjenst. (MNOK / %) 793,3 11,2 % Tabell 6-3: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Våland byggetrinn 1 Alternativets usikkerhetsnivå er 11,2 %. Avsetning for usikkerhet er som vist 834 MNOK. Størrelsen på denne posten beregnes som differansen mellom P85 og kostnadsestimatets forventningsverdi Usikkerhetshistogrammer alternativ Våland, BT1 Usikkerhistogrammene for alternativ Våland vises nedenfor. 8 P30-verdi vil endres i prosjektets videre utviklingsfaser Side 33 av 126

40 MNOK MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Kostnadsusikkerhet Alternativ Våland BT1 1(2) Juni Marked Prosjektorganisasjon 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Myndigheter/ offentlige pålegg Figur 6-8: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Våland byggetrinn 1 Som vist representerer Marked og Prosjektorganisasjon de største usikkerhetene i prosjektet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. 2. Sengefløyer Bygg/anlegg i drift 9. Utomhus og parkering Min -600,1-352,3-269,0-70,6-123,3 0,0-78,1 Maks 398,1 283,6 258,9 173,4 94,5 175,1 77,3 Forv. -87,1-29,8-5,3 43,2-12,7 74,7 0,0 Usikkerhetsområder 600 Kostnadsusikkerhet Alternativ Våland BT1 2(2) Juni Nybygg - "lette funksjoner" 4. Tverrgående Teknikk 12. Ombygging 10. Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående Figur 6-9: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Våland byggetrinn Spesialtiltak Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. Andre interessenter (UiS, IPARK, ) 5. Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) Min -72,5-46,6-44,8-18,8-21,2 0,0-16,5 Maks 64,1 61,7 54,3 25,0 21,2 35,1 16,5 Forv. -3,5 6,4 4,0 2,6-0,1 15,0 0,0 Usikkerhetsområder Side 34 av 126

41 Entreprisekostnader alternativ Våland, BT1 Figur 6-10 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Våland byggetrinn 1 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet ca MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Våland, BT1 Effekten av usikkerhetsdriverne i dette alternativet vises nedenfor. Figur 6-11 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Våland byggetrinn 1 Indre/ytre faktorer gir en forventet økning i alternativets sluttkostnad på 68 MNOK. 80 % konfidensnivå dekker intervallet ca til +654 MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Ansatt- og brukermedvirkning Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Andre interessenter Bygg/anlegg i drift Valutausikkerhet Side 35 av 126

42 Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Program Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Værforhold Miljøsanering Areal Se Grunnlagsdata og vedlegg IV for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen. 6.4 Alternativ Stokka byggetrinn Kostnadsestimat alternativ Stokka byggetrinn 1 Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ Stokka byggetrinn 1. Figur 6-12: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Stokka byggetrinn 1 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK. Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK 9. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: 9 P30-verdi vil endres i prosjektets videre utviklingsfaser Side 36 av 126

43 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015 Estimatets nøkkeltall Grunnkalkyle Forventningsverdi P30 P50 Avsetning for usikkerhet P85 MNOK Std.avvik gjenst.(mnok / %) 836,8 11,3 % Tabell 6-4: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Stokka byggetrinn 1 Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 11,3 %. Usikkerhetsnivået vurderes å ligge på et rimelig nivå sett i lys av alternativets modenhet og karakteristika. Post Avsetning for usikkerhet er som vist 881 MNOK. Størrelsen på denne posten beregnes som differansen mellom P85 og kostnadsestimatets forventningsverdi. Denne posten disponeres ikke av prosjektet Usikkerhetshistogrammer alternativ Stokka, BT1 Rangering av usikkerhetsområdene vises nedenfor. 600 Kostnadsusikkerhet Alternativ Stokka BT1 1(2) Juni Marked 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Prosjektorganisasjon 2. Sengefløyer Figur 6-13: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Stokka byggetrinn 1. Som figur ovenfor viser representerer Marked, Akutt og behandlingsbygg (base) og Prosjektorganisasjon også her de største usikkerhetene i prosjektet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. 91b Brukertstyr (medisinteknisk) Myndigheter/ offentlige pålegg 10. Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående Min -603,9-304,7-372,8-203,5-92,2-74,1-56,6 Maks 403,9 400,3 298,7 152,0 91,8 74,9 64,7 Forv. -83,7 41,1-30,4-22,1 0,4 0,0 3,4 Usikkerhetsområder Side 37 av 126

44 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Kostnadsusikkerhet Alternativ Stokka BT1 2(2) Juni Tverrgående Teknikk 9. Utomhus og parkering 3. Teknisk sentral og forsyningsbygg Figur 6-14: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Stokka byggetrinn 1 Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene Entreprisekostnader alternativ Stokka, BT1 5. Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) 12. Ombygging 99a Anleggsbidrag 99c Kunstnerisk utsmykking Min -55,6-41,9-27,2-28,7-24,5-16,6-4,1 Maks 42,0 47,8 31,0 29,4 30,4 22,2 4,5 Forv. -5,5 2,5 1,7 0,2 2,5 2,5 0,2 Usikkerhetsområder Figur 6-15 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Stokka byggetrinn 1 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Stokka, BT1 Kostnadsvirkningen av indre/ytre faktorer i dette alternativet vises nedenfor. Side 38 av 126

45 Figur 6-16 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Stokka byggetrinn 1 Indre/ytre faktorer gir en forventet reduksjon i alternativets sluttkostnad på 79 MNOK. 80 % konfidensnivå dekker intervallet ca til +510 MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Ansatt- og brukermedvirkning Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Valutausikkerhet Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Program Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Andre interessenter (UiS, IPARK, ) Værforhold Bygg/anlegg i drift Miljøsanering Se Grunnlagsdata og Vedlegg V for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen alternativet Kostnadsestimat 0-alternativet Ved analyse av prosjektets kostnader er Faveos verktøy for usikkerhetsanalyse benyttet. Dette verktøyet er basert på Monte Carlo-simulering som analyseteknikk. Estimatet for sluttkostnaden fremstilles som en kumulativ fordeling. På denne kurven kan lese av sannsynlighet for at kostnaden vil bli mindre eller lik en gitt verdi. Disse resultatene vil bl.a. gi grunnlag for beslutning om prosjektets/alternativets finansieringsramme, avsetning for usikkerhet, kostnadsmessige styringsmål, styringsreserver med mer. Side 39 av 126

46 Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ 0-alternativet fremstilt som en kumulativ fordeling. På høyre siden vises en prosentiltabell som på ulike trinn, kvantitativt viser sannsynligheten for at kostnaden skal bli mindre eller lik gitte verdier. Figur 6-17: Kostnadsestimat totalt; Alternativ 0-alternativet Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK, dvs. det er også 50 % sannsynlighet for at kostnaden blir høyere enn denne verdien. Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK 10. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P Avsetning for usikkerhet P Std.avvik gjenst.(mnok / %) 1 245,0 27,3 % Tabell 6-5: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ 0-alternativet Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 27,3 %. Dette er et ekstremt høyt usikkerhetsnivå. Post Avsetning for usikkerhet er som vist MNOK. Størrelsen på denne posten beregnes som differansen mellom P85 og kostnadsestimatets forventningsverdi. Denne posten disponeres ikke av prosjektet. 10 P30-verdi vil endres i prosjektets videre utviklingsfaser Side 40 av 126

47 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Usikkerhetshistogrammer 0-alternativet Rangering av usikkerhetsområdene fremstilles grafisk som histogrammer. Det grønne området av søylene viser potensialet for kostnadsreduksjoner, og den røde delen viser risikoen for kostnadsoverskridelser. Usikkerhetshistogrammet viser 80 % konfidensnivå 11. Nedenfor vises rangering av usikkerhetsforholdene i henhold til kostnadselementene i basisestimatet og indre/ytre faktorer Kostnadsusikkerhet 0-alternativet 1(2) Oktober SUM Generelle Prosjektorganisasjon 12. Ombygging Marked Program kostnader Fremdriftsplan Rigg og drift Min Maks Forv Usikkerhetsområder Figur 6-18: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ 0-alternativet Det grønne området av søylene viser potensialet for kostnadsreduksjoner, og den røde delen viser risikoen for kostnadsoverskridelser. Som det fremgår er usikkerheten størst for område 12 Ombygging. Videre representerer Marked, Prosjektorganisasjon og Akutt og behandlingsbygg de største usikkerhetene i prosjektet i tillegg. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. 11 Dvs. det er 80 % sikkerhet for at kostnadspåvirkningen for hvert usikkerhetselement vil være innenfor intervallet fra topp rød søyle til bunn grønn søyle Side 41 av 126

48 MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Kostnadsusikkerhet 0-alternativet 2(2) Oktober Andre interessenter (UiS, IPARK, primærhelsetjen esten, ) 1. Behandlingsavdelinger Ansatt- og Myndigheter/ offentlige pålegg 2. Sengearealer brukermedvirkning Figur 6-19: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ 0-alternativet Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. Nedenfor vises også kostnadsestimatene for entreprisekostnader og estimatene for effekten av usikkerhetsdrivere (ref. indre/ytre faktorer) Entreprisekostnader alternativ 0-alternativet Miljøsanering 91b Brukertstyr (medisinteknisk) Min Maks Forv Usikkerhetsområder Figur 6-20 Estimat entreprisekostnader. Alternativ 0-alternativet Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet MNOK Indre/ytre faktorer alternativ 0-alternativet Usikkerheter knyttet til markedet, byggetekniske forhold, organisatoriske forhold, etc. inngår i usikkerhetsanalysen som såkalte indre/ytre faktorer. Side 42 av 126

49 Figur 6-21 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ 0-alternativet Indre/ytre faktorer gir en forventet økning i alternativets sluttkostnad på 265 MNOK. Faktorene gir også et vesentlig bidrag til alternativets kostnadsusikkerhet, ref. usikkerhetshistogrammene. 80 % konfidensnivå dekker intervallet -296 til +827 MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Program Ansatt- og brukermedvirkning Regulering Fremdriftsplan Byggeledelse Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Andre interessenter (UiS, IPARK, ) Valutausikkerhet Miljøsanering Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Grensesnitt andre prosjekter Værforhold Bygg/anlegg i drift Miljøsanering Areal Se vedlegg for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen. Side 43 av 126

50 7 Resultater fra usikkerhetsanalysen. Byggetrinn 2 Resultatene fra usikkerhetsanalysen omfatter, tilsvarende byggetrinn 1: Kostnadsestimat samlet for alle alternativer For hvert alternativ: o Kvantitative kostnadsestimater på ulike nivåer o Anbefalt kostnadsmessig styringsgrunnlag o Dokumentasjon av kvantitativt underlag (vedlegg) o Beskrivelse av usikkerhet per kostnadselement i basisestimat (vedlegg) o Beskrivelse av usikkerhet per usikkerhetsdriver (vedlegg) Estimatet for 0-alternativet er ikke splittet opp etter byggetrinn. Det forutsettes riktignok to trinn; første trinn med nybygg og deretter en serie med større og mindre ombygginger av eksisterende bygningsmasse. Tiltakene som inngår i 0-alternativet (se og 6.5) kan reelt kun sammenliknes med øvrige alternativer i byggetrinn Byggetrinn 2. Sammenstilling av kostnadsestimat alle alternativer Oppsummering av kostnadsestimatene for byggetrinn 2, alle alternativer unntatt 0-alternativet: Beskrivelse Sykehusutbygging Stavanger. Byggefase 2. Alle alternativer Grunnkalkyler Simulerte forventningsverdier Ullandhaug Våland BT2 Stokka BT2 Ullandhaug Våland BT2 Stokka BT2 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Sengefløyer Teknisk sentral og forsyningsbygg Tverrgående Teknikk Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) Nybygg - "lette funksjoner" Riving Helikopterlandingsplass Utomhus og parkering Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående Overordnet infrastruktur - Teknikk og forsyning Ombygging Spesialtiltak Entreprisekostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader Uspesifisert Prisstigning Finansieringskostnader BASISESTIMAT Indre/ytre faktorer totalt Kostnadsestimat totalt P Avsetning for usikkerhet Tabell 7-1 Kostnadsestimater BT2, alle alternativer. Overordnet nivå Kostnadsestimatene vises på delprosjektnivå og totalt med forventningsverdier og P85-verdier. Kumulativ fordeling for alternativene med forventningsverdier og P85-verdier vises nedenfor. Side 44 av 126

51 fgdf Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015 Figur 7-1 Kostnadsestimater per alternativ, byggefase 1. Kumulative fordelinger 7.2 Alternativ Ullandhaug Byggetrinn Kostnadsestimat alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 fremstilt som en kumulativ fordeling. På høyre siden vises en prosentiltabell som på ulike trinn, kvantitativt viser sannsynligheten for at kostnaden skal bli mindre eller lik gitte verdier. Side 45 av 126

52 Figur 7-2: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK, dvs. det er også 50 % sannsynlighet for at kostnaden blir høyere enn denne verdien. Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK 12. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P Avsetning for usikkerhet P Std.avvik gjenst. (MNOK / %) ,7 % Tabell 7-2: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 15,7 %. Usikkerhetsnivået vurderes å ligge på et rimelig nivå sett i lys av alternativets modenhet og karakteristika. Avsetning for usikkerhet er som vist MNOK. Størrelsen på denne posten beregnes som differansen mellom P85 og kostnadsestimatets forventningsverdi. Denne posten disponeres ikke av prosjektet Usikkerhetshistogrammer alternativ Ullandhaug, BT2 Rangering av usikkerhetsområdene vises i histogrammene nedenfor. 12 P30-verdi vil endres i prosjektets videre utviklingsfaser Side 46 av 126

53 MNOK MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober Kostnadsusikkerhet Alternativ Ullandhaug BT2 1(2) Juni Marked Program 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Prosjektorganisasjon SUM Generelle kostnader Figur 7-3: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Andre interessenter (UiS, IPARK, primærhelsetjen esten, ) 9. Utomhus og parkering Min Maks Forv Usikkerhetsområder Det grønne området av søylene viser potensialet for kostnadsreduksjoner, og den røde delen viser risikoen for kostnadsoverskridelser. Som figur ovenfor viser representerer Marked og Program de største usikkerhetene i dette alternativet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. Som det fremgår er usikkerheten her marginal Kostnadsusikkerhet Alternativ Ullandhaug BT2 2(2) Juni Myndigheter/ offentlige pålegg Ansatt- og brukermedvirkning 91b Brukertstyr (medisinteknisk) 6. Nybygg - "lette funksjoner" 2. Sengefløyer Figur 7-4: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. 4. Tverrgående Teknikk 5. Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) Min Maks Forv Usikkerhetsområder Side 47 av 126

54 Entreprisekostnader alternativ Ullandhaug, BT2 Figur 7-5 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet ca MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Ullandhaug, BT2 Effekten av usikkerhetsdriverne på kostnadsestimatet vises nedenfor. Figur 7-6 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Ullandhaug Byggetrinn 2 Indre/ytre faktorer gir en forventet økning i alternativets sluttkostnad på 129 MNOK. 80 % konfidensnivå dekker intervallet til MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Program Ansatt- og brukermedvirkning Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Andre interessenter (UiS, IPARK, ) Valutausikkerhet Side 48 av 126

55 Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Værforhold Bygg/anlegg i drift Miljøsanering Areal Se vedlegg for dokumentasjon av underlaget for usikkerhetsanalysen av dette alternativet. 7.3 Alternativ Våland Kostnadsestimat alternativ Våland Byggetrinn 2 Nedenfor vises kumulativ fordeling for alternativ Våland Byggetrinn 2. Figur 7-7: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Våland Byggetrinn 2 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P Avsetning for usikkerhet P Std.avvik gjenst. (MNOK / %) ,6 % Tabell 7-3: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Våland Byggetrinn 2 Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 14,6 %. Side 49 av 126

56 MNOK MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015 Post Avsetning for usikkerhet er som vist MNOK Usikkerhetshistogrammer alternativ Våland, BT2 Nedenfor vises rangering av usikkerhetsforholdene i henhold til kostnadselementene i basisestimatet og indre/ytre faktorer Kostnadsusikkerhet Alternativ Våland BT2 1(2) Juni Marked Program Prosjektorganisasjon SUM Generelle kostnader Figur 7-8: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Våland Byggetrinn 2 Som figur ovenfor viser representerer også her Marked, Program og Prosjektorganisasjon de største usikkerhetene også i dette alternativet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder. 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Myndigheter/ offentlige pålegg Andre interessenter (legevakt, naboer) Min Maks Forv Usikkerhetsområder Kostnadsusikkerhet Alternativ Våland BT2 2(2) Juni Miljøsanering 2. Sengefløyer Regulering 4. Tverrgående Teknikk Usikkerhetsområder Figur 7-9: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Våland Byggetrinn 2 9. Utomhus og parkering Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. 7. Riving Valutausikkerhet Min Maks Forv Side 50 av 126

57 Entreprisekostnader alternativ Våland, BT2 Figur 7-10 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Våland Byggetrinn 2 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet ca MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Våland, BT2 Kostnadsestimatet for indre/ytre faktorer for dette alternativet vises nedenfor. Figur 7-11 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Våland Byggetrinn 2 Indre/ytre faktorer gir en forventet økning i alternativets sluttkostnad på 362 MNOK og gir også et vesentlig bidrag til alternativets kostnadsusikkerhet. 80 % konfidensnivå dekker intervallet ca til MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Ansatt- og brukermedvirkning Program Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Andre interessenter Bygg/anlegg i drift Valutausikkerhet Side 51 av 126

58 Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Værforhold Miljøsanering Areal Se Grunnlagsdata og vedlegg XI og XII for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen. 7.4 Alternativ Stokka Byggetrinn Kostnadsestimat alternativ Stokka Byggetrinn 2 Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt for alternativ Stokka Byggetrinn 2. Figur 7-12: Kostnadsestimat totalt; Alternativ Stokka Byggetrinn 2 Resultatene fra analysen viser blant annet: Forventet sluttkostnad for prosjektet er MNOK Det er ca. 50 % sannsynlighet for at sluttkostnaden blir lavere enn MNOK Det er ca. 80 % sannsynlighet for at sluttkostnaden vil havne i intervallet ca MNOK. Kostnadsestimatet på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er MNOK. Hvis alternativet realiseres anbefales det at det etableres et internt styringsmål i prosjektet på P30-nivå, som nå tilsvarer en verdi på MNOK. Tabellen under viser nøkkeltallene fra analysen: Estimatets nøkkeltall MNOK Grunnkalkyle Forventningsverdi P P Avsetning for usikkerhet P Std.avvik gjenst. (MNOK / %) ,2 % Tabell 7-4: Kostnadsestimatets nøkkeltall. Alternativ Stokka Byggetrinn 2 Side 52 av 126

59 MNOK MNOK Helse Stavanger HF. Prosjekt sykehusutbygging. Alternativer. Usikkerhetsanalyse juni-oktober 2015 Alternativets usikkerhetsnivå, uttrykt som forholdet mellom standardavvik og forventningsverdi totalt er 14,2 %. Avsetning for usikkerhet er som vist MNOK Usikkerhetshistogrammer alternativ Stokka, BT2 Nedenfor vises rangering av usikkerhetsforholdene i henhold til kostnadselementene i basisestimatet og indre/ytre faktorer Kostnadsusikkerhet Alternativ Stokka BT2 1(2) Juni Marked 1. Akutt og behandlingsbygg (base) Program Prosjektorganisasjon SUM Generelle kostnader Figur 7-13: Usikkerhetshistogram, del 1. Alternativ Stokka Byggetrinn 2 7. Riving Myndigheter/ offentlige pålegg Min Maks Forv Usikkerhetsområder Marked, Akutt og behandlingsbygg (base), og Program de største usikkerhetene i dette alternativet. Nedenfor vises nest høyest rangerte usikkerhetsområder Kostnadsusikkerhet Alternativ Stokka BT2 2(2) Juni Grensesnitt BT1 5. Tverrgående kommunikasjon (inkl. kulverter og bruer) 91b Brukertstyr (medisinteknisk) 2. Sengefløyer Regulering Figur 7-14: Usikkerhetshistogram, del 2. Alternativ Stokka Byggetrinn 2 Det henvises til vedleggene for dokumentasjon av usikkerhetselementene. 3. Teknisk sentral og forsyningsbygg 4. Tverrgående Teknikk Min Maks Forv Usikkerhetsområder Side 53 av 126

60 Entreprisekostnader alternativ Stokka, BT2 Figur 7-15 Estimat entreprisekostnader. Alternativ Stokka Byggetrinn 2 Forventet entreprisekostnad er som vist MNOK. 80 % konfidensintervall dekker utfallsrommet MNOK Indre/ytre faktorer alternativ Stokka, BT2 Kostnadsestimatet for indre/ytre faktorer vises nedenfor. Figur 7-16 Estimat indre/ytre faktorer. Alternativ Stokka Byggetrinn 2 Indre/ytre faktorer gir en forventet økning i alternativets sluttkostnad på 221 MNOK og gir også i dette alternativet et vesentlig bidrag til alternativets kostnadsusikkerhet. 80 % konfidensnivå dekker intervallet ca til MNOK. Indre/ytre faktorer som er vurdert og inkludert i estimatet omfatter: Rigg og drift Marked Ansatt- og brukermedvirkning Program Regulering Myndigheter/ offentlige pålegg Prosjektorganisasjon Valutausikkerhet Andre indre/ytre faktorer ble også diskutert, men ble vurdert til ikke å ha signifikant kostnadspåvirkning på estimatet, eller at usikkerheten var hensyntatt i øvrige poster. Disse faktorene er: Side 54 av 126

61 Fremdriftsplan Byggeledelse Grensesnitt andre prosjekter Andre interessenter (UiS, IPARK, ) Værforhold Bygg/anlegg i drift Miljøsanering Se Grunnlagsdata og vedlegg XIII og XIV for vurderinger som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen. Side 55 av 126

62 8 Kostnadsestimater byggetrinn 1 og 2 samlet Beslutningen om hvilket alternativ som er best baseres på en samlet vurderinger der totaløkonomi samlet for begge faser legges til grunn. I tillegg vil en rekke kvalitative kriterier inngå i en total evalueringsmodell. Som et bidrag til dette beslutningsunderlaget vises samlede kostnadsestimater for alternativene. Sykehusutbygging Stavanger. Byggetrinn 1 og 2. Alle alternativer Grunnkalkyler Simulerte forventningsverdier Beskrivelse Ullandhaug Våland Stokka Ullandhaug Våland Stokka 1. Akutt og behandlingsbygg, BT Sengefløyer, BT Teknisk sentral og forsyningsbygg, BT Tverrgående Teknikk, BT Tverrgående kommunikasjon (kulverter og bruer), BT Nybygg - "lette funksjoner", BT Riving, BT Helikopterlandingsplass, BT Utomhus og parkering, BT Overordnet infrastruktur - kollektiv, vei, sykkel, gående, BT Overordnet infrastruktur - Teknikk og forsyning, BT Ombygging, BT Spesialtiltak, BT Entreprisekostnad, BT Generelle kostnader, BT Spesielle kostnader, BT Uspesifisert, BT Prisstigning, BT Finansieringskostnader, BT BASISESTIMAT BT Indre/ytre faktorer totalt, BT Kostnadsestimat totalt BT P85 BT Avsetning for usikkerhet Tabell 8-1 Kostnadsestimater samlet for byggetrinn 1 og 2 Som det fremgår så er forskjellene mellom alternativene på dette nivået relativt moderat, men Ullandhaug fremstår som det beste alternativet, sett fra en investeringskostnadssynspunkt. Nedenfor vises kumulativ fordeling for alternativene med forventnings- og P85-verdier Side 56 av 126

63 Figur 8-1 Byggetrinn i og 2 samlet. Forventningsverdier og P85-verdier Side 57 av 126

64 9 Referanseliste Idefaserapport Utviklingsplan for Helse Stavanger HF SUS - HFP-revidert - Final 20-april SUS - DFP hovedrapport versjon _Vedlegg_9_3_Fremdrift Helse Stavanger_Samlet Mappe A3_ Estimat prosjektkostnad NO-RI-001-Kostnadsberegning skisseprosjekt Kalkyleoppstilling Stavanger sykehus konseptfase Parkering Valuta Kommunikasjonsplan sykehusutbygging Utkast miljøprogram Organisasjonskart Kvalitetsplan Endelig_versjon_tidligfaseveileder_des_2011 Side 58 av 126

65 Vedlegg I Prosjektets miljømål Miljømål Prosjektet fokus på miljø kommer til uttrykk gjennom følgende målformuleringer: Mål 1: Klimagassregnskap: Å arbeide fram øvre grense for klimabelastning for nybygg. Det skal gjennomføres klimagassberegninger som beslutningsgrunnlag i prosessen for valgte bygningsløsninger i forhold til materialvalg, logistikk transportbehov etc. Klimagassresultatene skal legges til grunn ved valg av materialer og løsninger Mål 2: Energibruk: Arbeide mot at nybygg skal være nullutslippsbygg. Redusere energiforbruket vesentlig i eksisterende bygningsmasse. Ved nybygg: o Alle nye sykehusbygg som planlegges og bygges skal tilfredsstille passivhusnivå. o Alle nye sykehusbygg skal oppnå energikarakter A o Alle nye sykehusbygg skal oppnå oppvarmingsmerke grønt Ved rehabilitering: o Rehabiliteringer som defineres som hovedombygging skal oppnå passivhusnivå fra 2015 o Ved andre typer av ombygninger skal en oppnå energikarakteren B Mål 3 Materialbruk: Bygg i spesialisthelsetjenesten skal ha materialer med lavest mulig klimagassutslipp og med minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. o Det stilles krav til dokumentasjon i form av EPD (miljødeklarasjon/ environmental product declaration) til de 5 10 materialene som det brukes mest av i prosjektet o Det er forbud mot bruk av alle materialer som inneholder stoffer fra produktforskriften, REACH, prioritetslisten13 og kandidatlisten14 etc. o Forbud mot all tropisk trevirke15 o Klimavurdering og materialveiledning i alle faser o Bruk av klimagassregnskap og livsløpsvurderinger fra forprosjekt og i videre faser for å sikre beslutningsgrunnlaget for material- og produktvalg Mål 4: Rive- og byggeavfall: Øke graden av gjenbruk / gjenvinning for rive- og byggeavfall. For rene riveprosjekter: o 95 vektprosent avfall for gjenbruk/gjenvinning For nybygg: o Det skal etableres system som oppnår 80 % vektprosent sortert byggavfall for gjenbruk/gjenvinning Mål 5 Transport og logistikk o Det skal legges opp til en logistikk som innebærer at minst mulig persontransport foregår med personbil o Det skal legges opp til en logistikk som medfører god infrastruktur i forhold til levering av varer og lignende. Mål 6: Innemiljø o Det skal ikke benyttes produkter som bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima. o Overflateprodukter som benyttes innendørs skal ha lavere utslipp enn klassen lavt forurensende iht. NS-EN 15251: Side 59 av 126

66 o Det skal prosjekteres løsninger som ivaretar Termisk miljø Atmosfærisk miljø Akustisk miljø Aktinisk miljø Mekanisk miljø Psykososialt miljø Estetisk miljø Momenter, miljø Mål 7: Utslipp og forurensing: Tekniske installasjoner skal sørge for at krav til utslipp og forurensning blir oppfylt, herunder: o Utslipp til jord, vann og luft o Støy fra virksomheten og tekniske installasjoner o Avfallshåndtering o Spesielle gassutslipp, eksos, HFK-gasser, medisinske gasser. Side 60 av 126