RAPPORT 142 ARBEIDSPLASSER OG BOSATTE I OSLO OG AKERSHUS 2003 OG

Transkript

1 RAPPORT 142 ARBEIDSPLASSER OG BOSATTE I OSLO OG AKERSHUS 2003 OG

2

3 Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og bedrifter: Staten: Akershus fylkeskommune: Oslo kommune: Kollektivtrafikkselskaper: Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Jernbaneverket Region øst Sentraladministrasjonen Plan- og bygningsetaten Samferdselsetaten AS Oslo Sporveier Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s NSB AS Persontog 2. Formål med PROSAM PROSAM ble i 1987 etablert for å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata- og prognoser i Oslo-området. PROSAM har som oppgave å utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy. Det gir de deltagende parter mulighet til å beregne transport- og trafikkmessige konsekvenser av tiltak innenfor vei- og kollektivsektoren samt alternativ arealbruk. 3. Organisering Styringsgruppe Samarbeidsgruppe Bil- og sykkelgruppe Kollektivgruppe Modell- og RVU gruppe Styringsgruppa: Behandler årlig arbeidsplan og budsjett for PROSAMs arbeid. Beslutter igangsetting av større prosjekter som er hensiktsmessig for de oppgaver som PROSAM skal løse, med tilhørende fremdriftsplaner. Samarbeidsgruppa: Utarbeider årlig arbeidsplan med tilhørende budsjett for PROSAMs virksomhet. Bidrar til koordinering av undersøkelser og analyser som blir utført av de enkelte etater. Arbeider kontinuerlig med å utvikle grunnlagsdata for transportberegninger og transportprognoser. Behandler innspill fra faggruppene og gir anbefalinger til styringsgruppen. De ulike faggruppene: Utarbeider detaljerte prosjektplaner, starter opp prosjektene og har en kontinuerlig oppfølging av disse. Publiserer rapporter, artikler og eventuelt andre relevante publikasjoner. Skal være idéskapende for prosjekter i PROSAM-regi.

4 TITTEL: ARBEIDSPLASSER OG BOSATTE I OSLO OG AKERSHUS 2003 OG 2025 PROSAM-RAPPORT NR: 142 DATO UTGIVELSE: DESEMBER 2006 UTGIVER: Statens vegvesen Region Øst RAPPORTEN KAN BESTILLES HOS: Denne rapporten kan lastes ned fra KONSULENT: Internt i SVRØ og PBE STIKKORD: Arbeidsplasser, bosatte, prognoser, pendling SAMMENDRAG/FORMÅL: Foreliggende PROSAM-rapport er en samlerapport som dokumenterer arbeidet med 3 delvis atskilte prosjekter. Oppdaterte og kvalitetssikrede bosatte- og arbeidsplassdata per ca på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus. Kobling av arbeidstaker på arbeidsplass og bosted (pendling) data. Etablering av et beregningsgrunnlag (prognose) for 2025 for bosatte og arbeidsplasser på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus. EVT. VEDLEGG SOM ER TILGJENGELIG PÅ Excel-tabeller med data på grunnkretsnivå RAPPORTENS PLASS I FORHOLD TIL ANDRE PROSAMRAPPORTER: Tidligere PROSAMrapporter med tilliggende tema: Nr. 62: Arbeidsplassdata for Oslo og Akershus 1997 Nr. 65: Elevplassdata for Oslo og Akershus 1997 Nr. 79: Arealdata transportmodell Oslo/Akershus

5 Forord Arbeidsplasser og bosatte med tilhørende aktivitet er av stor betydning for trafikkskapning. Som tilrettelegger av datagrunnlag for transportplanlegging i Oslo og Akershus, har PROSAM lenge sett behovet for å ha både oppdaterte og kvalitetssikrede data for dagens situasjon, samt gode og realistiske prognoser for antall arbeidsplasser og bosatte i regionen. Foreliggende PROSAM-rapport er en samlerapport som dokumenterer arbeidet med 3 delvis atskilte prosjekter. Oppdaterte og kvalitetssikrede befolknings- og arbeidsplassdata for ca på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus Kobling av arbeidstaker på arbeidsplass og bosted (pendling) data Etablering av et beregningsgrunnlag (prognose) for 2025 for bosatte og arbeidsplasser på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus Denne rapporten er utarbeidet av Are Sturød i Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) og Kjell Ove Holmesland i Plan- og bygningsetaten (PBE). Bidrag er også gitt fra Svein Fj. Hole, PBE. Kjell Ove Holmesland har vært ansvarlig for arbeidet med de to øverste punktene. Thomas Tvedt, Akershus Fylkeskommune, har vært kontaktperson ved utarbeidelsen av prognosen for Akershus. Statens vegvesen, region øst Desember 2006

6

7 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BEFOLKNINGSDATA FOR OSLO OG AKERSHUS ARBEIDSPLASS- OG ELEVDATA for OSLO OG AKERSHUS Arbeidsplassdata for Oslo og Akershus Elevdata for Oslo og Akershus ARBEIDSTAKERE PÅ ARBEIDSPLASS OG BOSTED FOR 2003 (PENDLING) BEFOLKNINGSDATA FOR OSLO OG AKERSHUS Befolkningsdata for Oslo Befolkningsdata for Akershus Studenter i studentbolig, inndata i transportmodell ARBEIDSPLASS- og elevdata FOR OSLO OG AKERSHUS Arbeidsplassdata for Oslo Arbeidsplassdata for Akershus Elevdata for Oslo og Akershus VEDLEGG: GIS-kart som viser vekst i antall arbeidsplasser og bosatte fra 2003 til 2025

8

9 1. INNLEDNING Foreliggende PROSAM-rapport er en samlerapport som dokumenterer arbeidet med 3 delvis atskilte prosjekter. Oppdaterte og kvalitetssikrede bosatte- og arbeidsplassdata per ca på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus. Kilde: Bearbeidede data fra SSB Kobling av arbeidstaker på arbeidsplass og bosted (pendling) data. Kilde: Bearbeidede data fra Rikstrygdeverkets arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og SSBs bedrifts- og foretaksregistre Etablering av et beregningsgrunnlag (prognose) for 2025 for bosatte og arbeidsplasser på grunnkretsnivå i Oslo og Akershus. Kilde: Bearbeidede data fra SSB og Utviklings- og Kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune. De oppdaterte dataene fra første og siste punkt benyttes som inndata til PROSAMs transportmodell Fredrik/Emme. Dataene foreligger som Excel-tabeller på grunnkretsnivå. Grunnkretsinndeling per er benyttet. Det er også utarbeidet GIS-kart som viser veksten fra 2003 til Disse er lagt i vedlegg. Prognosene på grunnkrets for 2025 er basert på prognosetall på bydelsnivå i Oslo og kommunenivå i Akershus. Befolkningen er fordelt på grunnkretser i forhold til forventet andel av boliger på bydels-/kommunenivå. På tilsvarende måte er arbeidsplassene fordelt etter forventet andel av næringsarealer. Usikkerheten på grunnkretsnivå er derfor mye større enn på bydels-/kommunenivå, siden utbyggingsrekkefølgen kommer mye tyngre inn på det lokale nivået. PROSAM-rapport 142 1

10 2. BEFOLKNINGSDATA FOR OSLO OG AKERSHUS 2003 Kartet under viser område inndelingen brukt i de neste tabellene, tykk rød strek avgrenser områder (delregioner) med kommuner og tynn rød strek områder med bydeler (byområder). Hovedkorridorene som er benyttet er summen av disse delområdene fra indre by og utover langs aksene vest, nord og syd. Figur 2.1: Kartet viser områdeinndeling som i tabell 2.1. Tabell 2.1 viser befolkningsdata per summert opp på delområder. Dataene er levert med alders- og kjønnsfordeling, samt inndelt etter sysselsatt / ikke sysselsatt innenfor ulike aldersgrupper mellom 13 og 99 år. SSB har levert aldersgruppene mellom 16-74: Aldersgruppen (vist under) og aldersgruppen (inkludert i aldersgruppen 65-99) er beregnet fra SSB s befolkningsstatistikk. 2 PROSAM-rapport 142

11 Sentrum Indre by Ytre by vest Akershus vest Aldersgruppe, kjønn, sysselsettings-status 13-15,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss Sum Sysselsatt Ikke syselsatt Sum Tabell 2.1: Befolkningsdata per med alders- og kjønnsfordeling og sysselsettingsstatus. Tabell 2.2 viser tallene i tabell 2.1 aggregert på de tre hovedkorridorene. Ytre by syd i Oslo tilhører Sydkorridoren. Ytre by øst tilhører Nordøstkorridoren og ytre by vest tilhører Vestkorridoren. Indre by eller regionkjernen, inngår således ikke i tallene. Indre by + Sentrum vises som egen kolonne. Marka (i Oslo) vises også som en egen kolonne. Ytre by øst Nedre Romerike Øvre Romerike Ytre by syd Follo Marka Sum PROSAM-rapport 142 3

12 Aldersgruppe, kjønn, sysselsettings-status Indre by og Sentrum Vestkorridoren Nordøstkorridoren Sydkorridoren Marka Sum 13-15,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,syss ,K,syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss ,M,ikke syss ,K,ikke syss Sum Sysselsatt Ikke syselsatt Sum Tabell 2.2: Befolkningsdata per med alders- og kjønnsfordeling og sysselsettingsstatus. Korridornivå. Tabell 2.3 under viser at prosentfordelingen av gruppene (alder, kjønn og sysselsettingsstatus) er i hovedtrekk lik i hver korridor. Indre by skiller seg ut i denne sammenhengen med relativt mange bosatte i aldersgruppen år. En tilsvarende tabell for delområdene i tabell 2.1 (ikke vist her), ville ha vist tilsvarende mønster med Indre by i særklasse. 4 PROSAM-rapport 142

13 Aldersgruppe, kjønn, sysselsettings-status Indre by og Sentrum Vestkorridoren Nordøstkorridoren Sydkorridoren Marka Sum 13-15,M,syss 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,K,syss 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,M,syss 3,0 3,7 3,8 3,9 3,5 3, ,K,syss 3,7 3,7 3,7 3,9 3,4 3, ,M,syss 23,0 14,6 16,2 15,3 16,6 16, ,K,syss 19,8 14,7 14,7 14,9 15,1 15, ,M,syss 7,4 12,5 11,5 12,6 13,8 11, ,K,syss 6,9 11,9 10,4 11,4 10,9 10, ,M,syss 0,5 1,2 0,9 0,9 0,7 0, ,K,syss 0,4 0,8 0,6 0,6 0,7 0, ,M,ikke syss 0,8 2,5 2,3 2,6 3,4 2, ,K,ikke syss 0,8 2,5 2,2 2,7 2,3 2, ,M,ikke syss 1,7 2,4 2,1 2,6 2,8 2, ,K,ikke syss 1,8 2,3 2,1 2,3 2,4 2, ,M,ikke syss 6,0 2,3 2,7 2,5 2,4 3, ,K,ikke syss 5,6 3,5 4,1 4,0 4,4 4, ,M,ikke syss 3,6 2,2 2,8 2,6 3,0 2, ,K,ikke syss 3,3 3,2 4,2 3,7 3,2 3, ,M,ikke syss 3,8 6,1 6,4 5,4 5,1 5, ,K,ikke syss 7,8 9,9 9,3 8,1 6,1 9,0 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt 64,8 63,1 61,8 63,4 64,8 63,0 Ikke syselsatt 35,2 36,9 38,2 36,6 35,2 37,0 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 2.3: Befolkningsdata per med alders- og kjønnsfordeling og sysselsettingsstatus. Andeler på Korridornivå. De ovenstående tallene inneholder kun personer som står i folkeregisteret i Oslo og Akershus. Mange studenter er ikke registrert på studentadressen. I områder med mange studentboliger vil det reelle antall bosatte være en del høyere enn det som er i SSB sine registre. For å få et riktigere anslag på transportstrømmene har vi derfor i inndatafilene til FREDRIK lagt til studenter bosatt i studentboliger. Denne studentpopulasjonen er beregnet ut fra opplysninger fra studentorganisasjoner, skoleog boliginstitusjonene, se tabell Sentrum Indre by Ytre by vest Akershus vest Ytre by øst 16-24,M,ej syss ,K,ej,syss ,M,ej syss ,K,ej syss SUM Tabell 2.4: Studenter i studentbolig pr Nedre Romerike Øvre Romerike Ytreby syd Follo Marka Sum PROSAM-rapport 142 5

14 3. ARBEIDSPLASS- OG ELEVDATA FOR OSLO OG AKERSHUS Arbeidsplassdata for Oslo og Akershus 2003 Data er levert av Statistisk sentralbyrå og bearbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo. Data er ca per (i praksis er uttaket fra 4. kvartal 2002). Kilde: Kopling mellom Rikstrygdeverkets arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og SSBs bedrifts- og foretaksregister. For tildeling av grunnkrets er stedfestingen basert på adresseinformasjon i GAB. Inndelingen i fem ulike næringsgrupper, vist i tabell 3.1, er basert på de samme grupperingene av nace-kodene som blir benyttet i EMMA/FREDRIK. I bearbeidelsen ble nace-kodene beholdt slik de ble levert fra SSB. Inndata til FREDRIK Basert på Transeks notat av , men omgruppert fra ISIC- til NACE-koder (Inkluderer enkelte små justeringer i samråd med erfarne FREDRIK-brukere) Dagligvarehandelen NACE-koder frekode kort beskrivelse NACE-koder butikkhandel næring- og nytelsesmidler spesialforretninger næring- og nytelsesmidler Sjeldenkjøphandelen NACE-koder frekode kort beskrivelse NACE-koder motor og drivstoff butikkhandel med bredt vareutvalg apotek,nye og brukte varer utenom butikk Service NACE-koder frekode kort beskrivelse NACE-koder reparasjoner reisebyrå post bank utleie av varer og utstyr helse- og sosial personlig tjenesteyting Restaurant, kultur, idrett NACE-koder frekode kort beskrivelse NACE-koder hotell med restaurant restaurant og bar interesseorganisasjoner distribusjon av film/video og filmfremvisning underholdning bibliotek, museer idrett fritid ellers Øvrig NACE-koder frekode resten 99 Tabell 3.1: Næringsgruppeinndeling 6 PROSAM-rapport 142

15 nr Bydel Sysselsatte Dagvare Sjelden Service Restaurant Øvrige 1 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sentrum Marka SUM Oslo Andel 100 % 3 % 6 % 19 % 7 % 66 % Tabell 3.2: Sysselsattegrupper i Oslo inndelt som i Fredrik nr Kommune Sysselsatte Dagvare Sjelden Service Restaurant Øvrige 211 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal SUM Akershus Andel 100 % 4 % 9 % 20 % 4 % 64 % Tabell 3.3: Sysselsattegrupper i Akershus inndelt som i Fredrik 3.2 Elevdata for Oslo og Akershus 2003 Elevtall for ungdomsskoler og videregående skoler kommer fra skoleetatene i de to fylkene. Tall for og stedfesting av studieplasser for universitet og høyskoler kommer fra de respektive læresteder. Nedenfor følger en oversikt over fordelingen på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Elev- og studieplasser per 2003 er innsamlet av Planog bygningsetaten i Oslo kommune. PROSAM-rapport 142 7

16 Ungd.skole Vidr.skole Univ. & høg 1 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sentrum Marka SUM Oslo Tabell 3.4: Antall skoleelever 13+ og studenter 2003 på bydelsnivå i Oslo Av tallene ser man at skole- og undervisningssektoren vil være en betydelig kunde av transporttjenester i regionen Ungd.skole Vidr.skole Univ. & høg 211 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal SUM Akershus Tabell 3.5: Antall skoleelever 13+ og studenter 2003 på kommunenivå i Akershus. Etter at oversikten ble utarbeidet er Høgskolen i Akershus flyttet til Skedsmo og BI samlet i bydel Nordre Aker i Oslo. Nordre Aker har derfor nærmere flere studenter i bydelen i dag. Bærum har derimot opplevd en reduksjon ettersom begge ovennevnte virksomheter hadde lokaler i kommunen tidligere. 8 PROSAM-rapport 142

17 4. ARBEIDSTAKERE PÅ ARBEIDSPLASS OG BOSTED FOR 2003 (PENDLING) Særlig interessant er det at de lange regionale reisene bidrar stadig mer når det gjelder antall personkilometer. Reisevaneundersøkelser er bostedsbaserte og vil bare vise utpendling. Nyere tall som foreligger, (kopling mellom Rikstrygdeverkets arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og SSBs bedrifts- og foretaksregister), tar utgangspunkt i arbeidssted og viser dermed innpendling noe som er spesielt interessant i og med at innpendlingsoverskuddet i Oslo er på nesten Som figuren under viser, har 50 % av transportarbeidet målt i antall personkilometer (målpunkt Oslo og Akershus) reiselengder på 40 km og mer. Den andre kurven viser samtidig at 80 % av antall sysselsatte reiser mindre enn 30 km. Dette viser at det meste av den trengselsskapende transporten (antall reisende) kommer fra Oslo og Akershus. Matrisen inneholder bare tall for ansatte på Østlandet. Det er ikke tatt hensyn til at noen av de ansatte kan være ukependlere. 1,200 Sum personkm og antall personer Oslo og Akershus 2003 Akkumulert andeler 1,000 0,800 Andeler akkumulert 0,600 0,400 0,200 Akk andeler ant personer Akk andeler sum personkm 0, Reiseavstand < km Figur 4.1: Reiseavstand på arbeidsreiser. Personer vil her være likt ansatte. Vi har også sett på reiseavstander og reisetid i 8 ulike næringssektorer. Grafen under viser akkumulerte persentiler i disse sektorene. Beregningene er basert på en reisehastighet på 60 km/t og forholdet mellom reisetid (minutt) og reiselengde (km) er derfor konstant. Transport er den sektoren med høyest medianverdi på arbeidsreisene med ca. 30 km. Kortest er reisene i sektoren forvaltning, undervisning og helse med 15 km. Geografisk er dette illustrert på kartet på side 20, figur 4.4. (som igjen tilsvarer den brune streken (50 persentilen) på grafen nedenfor, figur 4.2). PROSAM-rapport 142 9

18 Antall kilometer eller minutt Reiseavstand og reisetid sammenlignet arbeidstakere i Oslo og Akershus (2003) Persentiler 90% avst 90% tid 70% avst 70% tid 50% avst 50% tid 30% avst 30% tid 10% avst 10% tid 10 0 Forv. Undervisn helse Detaljhandel Annen tjenesteyting Bygg og anlegg IKT intensiv Industri uten grafisk Sektor Engroshandel Transport Figur 4.2: Reiseavstand og reisetid for ulike på arbeidsreiser for ulike sektorer. Figuren over viser også at det er ingen store forskjeller, de ulike næringene imellom, på de korte reisene. For de lange reisene ser man derimot at forskjellene øker og at noen sektorer skiller seg ut, spesielt bygg- og anlegg og transport. Figuren viser således at det mest regionaliserte arbeidsmarkedet finnes i disse to sektorene. En kildebeskrivelse vil måtte anføre at det hefter usikkerhet rundt nøyaktigheten av pendlingstallene og hvorvidt de er dagpendlere eller ukependlere. Dette gjelder spesielt i bygg- og anleggsnæringen og i transportsektoren, de to bransjene som har den største andelen langpendlere. Men det er all grunn til å anta at tallene gir et tilstrekkelig godt pendlingsbilde. Bygg og anlegg er den bransjen som er vanskeligst å tolke. For det første er det den sedvanlige ukependlingen (som bygningsarbeidere har vært kjent for å drive med i mannsaldre). For det andre er det risikoen for at statistikken viser hovedkontorets adresse, og ikke faktisk oppmøtested i denne omflakkende bransjen. Dette er et usikkerhetsmoment. Mange av de samme mekanismene finner vi sannsynligvis i transportnæringen. 10 PROSAM-rapport 142

19 1,200 Innpendling til områder i Oslo og Akershus i 2003 Akkumulerte andeler - personkm 1,000 Akkumulerte andeler 0,800 0,600 0,400 Follo Romerike Akershus Vest Ytre by Indre by eksl. Sentrum Sentrum bydel 0,200 0, Reiseavstand i km Figur 4.3: Innpendling til områder i Oslo og Akershus i 2003, akkumulerte andeler. Denne figuren viser også forskjellene i det regionale arbeidsmarkedet. Spesielt illustreres dette ved at nedslagsfeltet fra Sentrum og utover i regionen er fallende. Sentrum bydel, indre by og ytre by i Oslo henter en større andel av arbeidskraften regionalt enn hva tilfelle er for innpendlingen til Akershus som i større grad har en bransjesammensetning som etterspør lokal arbeidskraft. For Sentrum bydel (rød strek) er 50 % av arbeidsreisene lengre enn 47 km. For Follo er det tilsvarende forholdet at 31 % av de ansatte reiser lengre enn 47 km. Dette faktum viser også relevansen av å vurdere transportsammenhenger i et større regionalt perspektiv enn Oslo og Akershus. PROSAM-rapport

20 30 km 15 km 15 km 30 km 15 km 30 km Figur 4.4: Denne figuren illustrerer avstandene på kartet. Korteste reiseavstand har forvaltning, undervisning, helse med 15 km. Som vi ser av kakediagrammet er dette en stor næringsgruppe i Osloregionen. Transport sektoren er de som reiser lengst (30 km) De andre sektorene ligger mellom dette intervallet. Sektoren transport er en forholdsvis liten gruppe (7 %) slik kakediagrammet viser. 12 PROSAM-rapport 142

21 Bosatt/Ansatt Sentrum Indre by eks Sent Ytre by vest Ytre by øst Ytre by syd Sentrum Indre by eks Sent Ytre by vest Ytre by øst Ytre by syd Akershus vest Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Buskerud_Vestfold Østfold Hedmark/Oppland Totalt ansatte Figur 4.5: Pendlematrise. Ansatte på bosted. Figur 4.5 viser sammenhengen mellom hvor folk bor og hvor de arbeider. For eksempel kan vi lese av figuren at personer av de som jobber i Sentrum bor i Oslo Indre by. Vi kan også se at det er flere som pendler inn til Oslo fra Buskerud/Vestfold, enn det er fra Hedmark/Oppland og fra Østfold. Legg merke til at Sentrum i denne matrisen ikke kan sammenlignes med tidligere Sentrum i gammel bydelsinndeling (endret ). Tilsvarende, vil Indre by eksl. Sentrum, være større nå enn tidligere. Pendlematrisen inneholder ikke absolutt alle arbeidsplasser (jfr tabell tabell 6.2 og 6.3). Den inneholder for eksempel ikke ukependlende fra områder ellers i landet. Av forskjellige grunner klarer man heller ikke å koble alle data (ukjent bosted eller ukjent arbeidssted). Forholdet mellom bosted og arbeidssted har vært sett i sammenheng i Osloregionen. Nyere tall (Notat om pendling i Osloregionen, PBE desember 2005, med kildetall fra SSB), peker på at virkeligheten i en stadig mer funksjonelt integrert Osloregion er at både innpendling og utpendling øker. Mobiliteten i regionen øker. Dette notatet anfører at det er mye som tyder på at bostedspreferansene virker mer uavhengig av arbeidssted enn tidligere. Allerede i dag ser man klare tendenser til at flere og flere, som bor i for eksempel Sarpsborg-Fredrikstad, arbeider i Oslo. Akershus vest Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Buskerud_Vestfold Østfold Hedmark/Oppland Totalt bosatt PROSAM-rapport

22 5. BEFOLKNINGSDATA FOR OSLO OG AKERSHUS Befolkningsdata for Oslo Veksttallet for Oslo var tidligere (Oslopakke 3 per ). Dette tallet er endret og høynet til i den oppdaterte fremskrivingen foretatt av Utviklings- og Kompetanseetaten i Oslo Kommune (UKE) ved Stig Omre (mai 2006). Det vil si det har vært et samarbeid mellom UKE og PBE (plan- og bygningsetaten) hvor både demografiske komponenter og fremtidige boligprosjekter spiller en viktig rolle i vektingen av geografisk fordeling. UKE utarbeidet en bydelsvis fremskriving på bakgrunn av makrotallet Tilsvarende viser SSB sin MMMM-fremskriving til 2025 et befolkningstall for Oslo på (pr ). Rammetallene for bydelene ble estimert fra Panda-kjøringer (flyttefrekvens, fødselsrater, dødelighet, innvandring, samt boligprosjekter). PBE tok deretter utgangspunkt i bydelstallene og det relative boligtilbudet i bydelene som grunnlag for en viderefordeling ned på grunnkretsnivået. Tabell 5.1 og figur 5.1 viser antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydel i Oslo. Tabell 5.1: Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. Oslo Bosatte Vekst Bydel Sum % 1 Gamle Oslo % 2 Grünerløkka % 3 Sagene % 4 St Hanshaugen % 5 Frogner % 6 Ullern % 7 Vestre Aker % 8 Nordre Aker % 9 Bjerke % 10 Grorud % 11 Stovner % 12 Alna % 13 Østensjø % 14 Nordstrand % 15 Søndre Nordstrand % 16 Sentrum % 17 Marka % SUM Oslo % 14 PROSAM-rapport 142

23 Gamle Oslo Figur 5.1: Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Ullern Befolkning i Oslo Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. Søndre Nordstrand Sentrum Marka 5.2 Befolkningsdata for Akershus Denne prognosen ble utarbeidet som beregningsgrunnlaget til Oslopakke 3 beregningene våren Akershus Fylkeskommune har gått gjennom prognosen på ny, og funnet at den samme prognosen skal benyttes som beregningsgrunnlag for Oslopakke 3 beregningene Totalprognosen for Akershus viser bosatte i Tilsvarende viser SSB sin MMMM-fremskriving til 2025 et befolkningstall for Akershus på (pr ). Befolkningsprognosen for Akershus ble utarbeidet med utgangspunkt i Pandaberegninger utført av Asplan Viak as. Panda-beregningene er dokumentert i eget notat, Framskriving av befolkningen etter alder og kjønn i Akershus-kommunene 2025, Peter Austin, Asplan Viak Panda-beregningene gir befolkningsfordeling på kommuner i Akershus for Denne fordelingen på kommuner ble, i samråd med Akershus fylkeskommune, bearbeidet noe av Sekretariatet i Oslopakke 3. Den reviderte fordelingen er dokumentert i notat Arealbruksdata Akershus - Forslag til revisjon på grunnlag av mail mottatt fra AFK, Arne Stølan, Civitas Den reviderte befolkningsfordelingen på kommunenivå er vist i tabell 5.2. PROSAM-rapport

24 Akershus Bosatte Vekst Kommune Sum % 211 Vestby % 213 Ski % 214 Ås % 215 Frogn % 216 Nesodden % 217 Oppegård % 219 Bærum % 220 Asker % 221 Aurskog-Høland % 226 Sørum % 227 Fet % 228 Rælingen % 229 Enebakk % 230 Lørenskog % 231 Skedsmo % 233 Nittedal % 234 Gjerdrum % 235 Ullensaker % 236 Nes % 237 Eidsvoll % 238 Nannestad % 239 Hurdal % sum Akershus % Tabell 5.2: Befolkningsvekst Akershus, fordelt på kommuner Vestby Ski Ås Befolkning i Akershus Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Figur 5.2: Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på kommuner i Akershus. Fordelingen ut på grunnkrets er i Akershus basert på scenario Sentral fra NTPutredningen Alt henger sammen, som er en strategisk areal- og transportanalyse for Oslo og Akershus, utgitt i Det vil si at det er benyttet samme mønster, men veksten er skalert i forhold til totalprognosene på kommunenivå i tabell PROSAM-rapport 142

25 5.3 Studenter i studentbolig, inndata i transportmodell For å få et riktigere anslag på transportstrømmene i transportmodellen legges studenter bosatt i studentboliger til befolkningsdataene fra SSB. For å fremskrive tall for gruppene ble det forutsatt 100% belegg på eksisterende og planlagte nye studentboliger. Nedenfor vises en oversikt over studenter bosatt i studentboliger på bydeler i Oslo, tall fra 2003 og 2025 (basert på kjente fremtidige prosjekter.) Tallene for 2025 er svært lave i forhold til en eventuell satsing på studentboliger som ikke er kjent i dag. Studenter i stud.bolig Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sentrum Marka 0 0 SUM Oslo Tabell 5.3: Antall studenter bosatt i studentbolig i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. Nedenfor viser tabellen at antall studentboliger i Akershus er beskjedent i forhold til Oslo PROSAM-rapport

26 Studenter i stud.bolig Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal SUM Akershus Tabell 5.4: i Akershus. Antall studenter bosatt i studentbolig i 2003 og 2025 fordelt på kommuner 18 PROSAM-rapport 142

27 6. ARBEIDSPLASS- OG ELEVDATA FOR OSLO OG AKERSHUS Arbeidsplassdata for Oslo Måltallet (80 000) for antall arbeidsplasser fra tidligere prognose opprettholdes, men fordelingen er noe endret. Sammensetningen i næringsgrupper per 2003 ble beholdt uendret. Næringsgruppene er inndelt etter utvalgte nace-koder og består av følgende 5 grupper: Dagligvarer, Sjeldenvarer, Service, Restaurant og Øvrige (som er den desidert største). Det skilles mellom: a) De store utviklingsområdene (transformasjonsområdene) som danner ryggraden i arealberedskapen for næringsutviklingen (jfr. Kommuneplan 2004) b) Lokal arbeidsplassvekst ( nærservicen ) som kommer mer eller mindre som en direkte følge av befolkningsveksten og vil være geografisk relatert til boområdene. A. De store utviklingsområdene. Veksten (80 000) er i disse områdene redusert i forhold til tidligere grunnlag (med ca. 7 % av befolkningsveksten på ca = ca ) og overført som lokal arbeidsplassvekst (pkt. b). Men resultatet vil være at veksten i noen grad likevel tilbakeføres til disse store områdene i forbindelse med de mange og store boligprosjektene. Fjordbyen, med unntak av Sjursøya (bulk og containerhavn i perioden), ble holdt utenfor og områdene ble således ikke endret i forhold til tidligere tall. Omfordeling i utviklingsområdene: Grunnkretsnummer 5303 (Mustad ved CC-vest) ble redusert fra 4000 til Sjursøya (grunnkretsnr. 3003) ble redusert fra 500 til 50. To grunnkretser i Kunnskapsbyen Oslo, ble tildelt større vekst; grunnkretsnr Marienlyst (+ 500) og grunnkretsnr Ullevål sykehus (+450). Med andre ord ble overført til befolkningsrelatert arbeidsplassvekst som en del av reduksjonen på 7 %. B. Lokal arbeidsplassvekst ( nærservicen ). Det ble gjort en empirisk vurdering av hva minimumsnivået på service i bydelene lå på. Det er dette estimatet som ligger til grunn på den befolkningsrelaterte arbeidsplassveksten. Som nevnt ovenfor er tallet ca 7 % av befolkningsveksten på ca Dvs. at ansatte (10 % av arbeidsplassveksten) er omfordelt fra den samlede arbeidsplassveksten til grunnkretsene (lokal befolkningsrelatert arbeidsplassvekst). Tabell 6.1 nedenfor viser lokal arbeidsplassvekst i grunnkretsene oppsummert på bydeler i perioden : PROSAM-rapport

28 Bydel antall Gamle Oslo 1478 Grunerløkka 1112 Sagene 696 St. Hanshaugen 547 Frogner 661 Ullern 204 Vestre Aker 245 Nordre Aker 456 Bjerke 714 Grorud 201 Stovner 220 Alna 225 Østensjø 109 Nordstrand 308 Søndre Nordstrand 818 Sentrum 21 Marka - SUM 8000 Tabell 6.1: Lokal arbeidsplassvekst i bydelene fra Tabell 6.2 og figur 6.1 viser antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydel i Oslo. Oslo Ansatte Vekst Bydel abs % 1 Gamle Oslo % 2 Grünerløkka % 3 Sagene % 4 St Hanshaugen % 5 Frogner % 6 Ullern % 7 Vestre Aker % 8 Nordre Aker % 9 Bjerke % 10 Grorud % 11 Stovner % 12 Alna % 13 Østensjø % 14 Nordstrand % 15 Søndre Nordstrand % 16 Sentrum % 17 Marka % SUM Oslo % Tabell 6.2: Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. 20 PROSAM-rapport 142

29 Gamle Oslo Figur 6.1: Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Ullern Antall ansatte i Oslo Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. Søndre Nordstrand Sentrum Marka 6.2 Arbeidsplassdata for Akershus Et anslag på kommunevis vekst i arbeidsplasser er mottatt fra Akershus Fylkeskommune april Totalt for Akershus er veksten på arbeidsplasser fra 2003 til Dette tilsvarer en vekst på 20 %. Tabell 6.3 og figur 6.2 viser antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus. PROSAM-rapport

30 Akershus Ansatte Vekst Kommune abs % 211 Vestby % 213 Ski % 214 Ås % 215 Frogn % 216 Nesodden % 217 Oppegård % 219 Bærum % 220 Asker % 221 Aurskog-Høland % 226 Sørum % 227 Fet % 228 Rælingen % 229 Enebakk % 230 Lørenskog % 231 Skedsmo % 233 Nittedal % 234 Gjerdrum % 235 Ullensaker % 236 Nes % 237 Eidsvoll % 238 Nannestad % 239 Hurdal % sum Akershus % Tabell 6.3: Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus Antall ansatte i Akershus Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Figur 6.2: Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal 6.3 Elevdata for Oslo og Akershus 2025 Antall skoleplasser i ungdoms- og videregående skole, samt høyskoleplasser, er også inndata i transportmodellen Fredrik/Emma. 22 PROSAM-rapport 142

31 Antall skoleelever (ungdomsskole og videregående) fremkommer fra befolkningsfremskrivingen i respektive aldersgrupper. Veksten forventes å bli håndtert lokalt ut fra eksisterende skolestruktur og kjent endring i nær fremtid. Studenttallet for høyskoler er holdt på samme nivå i perioden Nedenfor følger en oversikt over fordelingen på bydeler i Oslo og kommuner i Akershus. Ungdomsskole Videregående skole Universitet & Høyskole 2025 vekst fra vekst fra vekst fra Gamle Oslo % % % 2 Grünerløkka % % % 3 Sagene % % 0-4 St.Hanshaugen % % % 5 Frogner % % % 6 Ullern % % 0-7 Vestre Aker % % % 8 Nordre Aker % % % 9 Bjerke % % % 10 Grorud % Stovner % % 0-12 Alna % % % 13 Østensjø % % 0-14 Nordstrand % % 0-15 Søndre Nordstrand % Sentrum % % 17 Marka SUM Oslo % % % Tabell 6.4: Antall skoleelever 13+ og studenter 2025 på bydelsnivå i Oslo. Totalt antall og prosentvis vekst fra Ungdomsskole Videregående skole Universitet & Høyskole 2025 vekst fra vekst fra vekst fra Vestby % % % 213 Ski % % Ås % % % 215 Frogn % Nesodden % % Oppegård % % Bærum % % % 220 Asker % % Aurskog-Høland % % Sørum % % Fet % Rælingen % % Enebakk % Lørenskog % % Skedsmo % % % 233 Nittedal % % Gjerdrum % Ullensaker % % % 236 Nes % % Eidsvoll % % Nannestad % Hurdal % % SUM Akershus % % % Tabell 6.5: Antall skoleelever 13+ og studenter 2025 på kommunenivå i Akershus. Totalt antall og prosentvis vekst fra PROSAM-rapport

32 VEDLEGG GIS-kart som viser vekst i antall arbeidsplasser og bosatte fra 2003 til 2025

33 Befolkningsvekst_

34 Arbeidsplassvekst_

35 Kun verdier over 500 er angitt på kartet Befolkningsvekst_Oslo_ Tykk svart strek angir bydelsgrenser

36 Kun verdier over 500 er angitt på kartet Arbeidsplassvekst_Oslo_ Tykk svart strek angir bydelsgrenser

37 PROSAM-RAPPORTER NR Tittel Utgiver Utgitt 1 Biltrafikkutviklingen i Oslo. PBE April Referat fra seminar juni 1987 på Sundvollen hotell. SVO Desember Plan for maskinelle trafikktellinger i Oslo m/vedlegg. PBE Desember Trafikkutvikling ; PBE April 1988 Trafikkundersøkelser 1986 og -87 m/vedlegg. 5 Trafikkundersøkelse Kirkeveiringen m/vedl. (teknisk rapport). SVO Mars Nummerskiltregistrering Nordstrandsområdet 20.april SVO Juni Soneinndeling i Oslo-området. NB! Ikke utgitt; info fås hos PBE/SVA 8 Godstransport i transportanalyser. Litteraturstudier. SVO August Parkeringsbelegg og turproduksjon i parkeringshus 1987 og -88. PBE Januar NSB's hovedtelling NSB Januar Bygrensetelling høsten SL Januar Trafikkutvikling ;Trafikkundersøkelser PBE Mai Referat fra seminar oktober 1988 på Sundvollen hotell. SVO Juni Trafikkundersøkelser i nordøstregionen m/vedlegg (teknisk rapport). SVA Juli Godstransport på veg, begreper og metoder. SVO November NSB's lokaltog passasjertellinger høsten NSB Februar Bomstasjonstellinger OS og SL, høsten SL/OS Mai Trafikkutvikling ;Trafikkundersøkelser PBE Juni Parkeringsundersøkelser. Trafikksjefens etat. TSE Desember Bygrense og bomstasjonstelling 1990 SL trafikk. SL Februar Bomstasjonstellinger høsten 1990 for Sporveiens linjenett. OS Mars Tilstandsbeskrivelse - Transportplan for Oslo og Akershus. PBE Mars Trafikkutvikling for Kjøretøy i Oslo Trafikkundersøkelse i Oslo OVV Mai Privat og offentlig parkeringstilbud innefor Kirkeveiringen. PBE Oktober Samferdselsdata Oslo og Akershus PBE Desember Bygrensetelling høsten Kollektivtrafikk. SL April Vare og godstransport i Oslo og Akershus. PBE April Trafikkutvikling ;Trafikkundersøkelser OVV Mai Fremkommelighetsund. for bil i Oslo og Akershus 1990, 91 og 92 OVV April Nye variasjonskurver for Oslo med statistisk vurdering av telleopplegg. SVA September Plan for trafikktellinger i Oslo OVV August Fredrik II, transportanalyseverktøy for Oslo og Akershus. PBE August Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo ; Trafikkundersøkelse i Oslo OVV Oktober Referat fra seminar 26. og 27. oktober 1994 på Klækken hotell. SVA Desember Bygrensetelling høsten Kollektivtrafikk. SL Desember Bompengeringen. Holdningsundersøkelse SVO Desember Fremkommelighetsund. for bil i Oslo og Akershus 1992, 93 og 94 OVV Januar Samferdselsdata Oslo og Akershus 1993 PBE Mars Trafikkundersøkelse i Oslo 1994; Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo OVV Mai Bompengeringen - holdningsundersøkelse SVO Desember Fremkommelighetsund. for bil i Oslo og Akershus 1993, 94 og 95 SE April Trafikkundersøkelse i Oslo 1995; SE April 1996 Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo Innfartsparkering for bil i Oslo og Akershus per oktober 1995 AFK April Sykkeltellinger over Henrik Ibsenringen vest, september 1994/95 PBE September Vedlagt data fra sykkeltellinger 45 PARIMO; Forbedret håndtering av kollektivtrafikk, inkl. Park and ride i EMMA AFK September Fremkommelighetsund. for bil i Oslo og Akershus 1994, 95 og 96 SE Februar Bompengeringen - holdningsundersøkelse SVO Februar Transportmodeller og nytte/kostnadsmetodikk AFK Mars Trafikktall 1996 Riksveger Fylkesveger SVA Mai Bygrensetellingen høsten Kollektivttrafikk SL Mai Trafikkundersøkelse i Oslo 1996; Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo SVO Mai Bompengeringen holdningsundersøkelse SVO Desember Plan for trafikktellinger i Oslo SE Desember Sykkeltellinger i Oslo PBE Mars Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 1995,96 og 97 SE Mai 1998

38 56 Markedsandeler - særlig rushtrafikken OS Mai Trafikkundersøkelse i Oslo 1997 Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo SVO September Busstreikundersøkelsen - analyse av resultater SVA Desember Bompengeringen - holdningsundersøkelse SVO Januar Forundersøkelse transport Gardermoen, Hovedrapport SVO Mars Forundersøkelse transport Gardermoen, Sammenstilling av temarapporter SVO Mars Arbeidsplassdata Oslo og Akershus 1997 PBE Mars Trafikktall 1998, Riksveger, Fylkesveger SVA Mars Sykkeltellinger i Oslo 1998 PBE April Elevplassdata Oslo og Akershus 1997 PBE Juni Bilbeleggstellinger Oslo SAM Des Bompengeringen Holdningsundersøkelse SVO Des Brukerbeskrivelse KOMODE med tilhørende programvare SAM Feb Bygrensetellingen 1998 SL Jan Etterundesøkelse Gardermoen Hovedrapport SVA Mai Etterundersøkelse Gardermoen Tilleggsrapport SVA Mai Trafikkundersøkelse i Oslo 1999 Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo SVO Juni Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 1997,98 og 99 SAM Juni Trafikktall 1999, Riksveger, Fylkesveger SVA Juli Metodikk for registrering av fotgjengere SAM Sep Samferdselsdata for Oslo og Akershus SAM Sep FREDRIK TRIPS SAM Okt Fremkommeligehetsmåling kollektivtrafikk GPS SL Okt Arealdata transportmodell Oslo/Akershus PBE Okt Brukerundersøkelsen PROSAM AFK Okt Sykkeltellinger i Oslo 1999 og 2000 PBE Okt Bompengeringen holdningsundersøkelse SVO Jan Analyse av framkommelighetsregistreringer på veier i Oslo og Akershus SAM Feb Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus SAM Feb Grunnlag for nye volum/hastighets-funksjoner til transportmodellen for Oslo og SVO Mai 2001 Akershus 86 Bygrensetellingen 2000 SL Juni Trafikktall 2000 Akershus, riks- og fylkesveger SVA Nov Utnyttelse av styrings- og overvåkningssystemer - forprosjekt SAM Aug Sykkeltellinger i Oslo 2001 PBE Nov Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2000 SAM Des Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke SVO Jan Utnyttelse av styrings- og overvåkningssystemer test av datakvalitet fra ulike SAM Jan 2002 detektorer 93 Plan for trafikktellinger i Oslo SvO Mars Markedsandeler for kollektivtrafikken i Oslo 2000 OS Okt RVU Rikshospitalet - før og etter flytting VD Okt Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke SVO Des Sykkeltellinger i Oslo 2002 SAM Jan Forprosjekt Bruk av GPS i fremkommelighetsmålinger for bil SAM Jan Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2001 SAM Jan Reisevaner i Oslo og Akershus 2001 OS Mars 2003 Oppsummering av PROSAMs reisevaneundersøkelse 2001/ Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus SAM Mars Fremkommelighetsregistrering regionbusser Oslo og Akershus 2002/03 SVRØ Mars Turproduksjonsfaktorer for kontor og kjøpesenter SVRØ Mars Kollektivtilbudet i Osloregionen Trafikantenes verdsetting av tid OS April Fremkommelighet på utvalgte Buss- og trikkelinjer til AS Oslo Sporveier OS Juni Hovedresultater framkommelighet buss og trikk i Oslo og Akershus 2002/03 SVRØ Juni SPOT i Kvadraturen Før/etterundersøkelse SAM Okt Bygrensetellingen 2002 SL Des Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke SVRØ Jan Telleplan sykkeltellinger i Oslo og Akershus SAM Feb Sykkeltellinger i Oslo 2003 PBE Feb Metode for nyttekostnadsanalyser av knutepunkter og stasjoner SVRØ/OP2 Mai Nye volum/delay-funksjoner til bruk i transportmodeller SVRØ Okt Bytte mellom kollektive transportmidler i Oslo og Akershus SVRØ Sept Trafikkundersøkelser i Oslo SVRØ Juni Reisematriser for det sentrale østlandsområdet basert på RVU og tellinger 2001 VD Okt Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2002 SVRØ Okt Trafikkundersøkelser i Akershus SAM Nov Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2003 SAM Nov Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke SVRØ Des 2004