Oslopakke 3 foreløpig vurdering av virkninger Oktober 2006 DOKUMENTASJON AV METODE OG INNDATA FRA MODELLKJØRINGER FOR OSLOPAKKE 3.

Transkript

1 Oslopakke 3 foreløpig vurdering av virkninger Oktober 2006 DOKUMENTASJON AV METODE OG INNDATA FRA MODELLKJØRINGER FOR OSLOPAKKE 3 Arbeidsnotat

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN TRANSPORTMODELLEN FREDRIK/EMMA FORUTSETNINGER VED SCENARIENE - OVERSIKT AREALBRUKSPROGNOSE Totaltall Befolkningsprognose Akershus Befolkningsprognose Oslo Arbeidsplassprognose Akershus Arbeidsplassprognose Oslo Godstransport / havn KOLLEKTIVNETT DRIFTSOPPLEGG VEGNETT REGULERING AV BILBRUK Parkeringskostnader Brukerfinansiering Bilhold REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1: Arealbruksprognose for 2025, Vekst fra , GIS-kart Vedlegg 2: Faktorer i korreksjonsmakroen Vedlegg 3: Sammenligning med tellinger for dagens situasjon... 20

3 3 1. BAKGRUNN Foreliggende rapport dokumenterer inndata og forutsetninger ved arbeidet med transportanalyser i forbindelse med Oslopakke 3, utført høsten Det vises også til hoveddokumentet, Oslopakke 3 Foreløpig vurdering av virkninger. Oktober Statens vegvesen Region øst [3]. Modellkjøringene er utført av Are Sturød, Statens vegvesen Region øst, og André Andersen i Rambøll as. Kontaktpersoner i Sekretariatet for Oslopakke 3, har vært prosjektleder Anders Jordbakke (SVRØ) og Arne Stølan (Civitas as). Dette notatet er skrevet av Are Sturød. En del stoff er hentet fra andre kilder. Referanseliste finnes i kapittel TRANSPORTMODELLEN FREDRIK/EMMA Etterspørselen (antall turer) er beregnet med PROSAM s modell FREDRIK, som tar hensyn til konkurranseflatene mellom transportmidlene, det være seg tiltak som påvirker reisetid eller monetære kostnader. FREDRIK består av et stort antall logitmodeller (for 10 reisehensikter, reisemidddelvalg og frekvensvalg) som er integrert (med logsumkoblinger) slik at alle valg beregnes samtidig med all informasjon tilgjengelig samtidig, dvs. slik som enhver trafikant fatter sine beslutninger i virkeligheten. Soneinndelingen er på grunnkretsnivå innenfor Oslo/Akershus. Totalt er det soner i modellen, hvorav 33 er eksterne soner utenfor Oslo/Akershus. FREDRIK ble utviklet av Transek i I 2002 ble arbeidsreisemodellen i FREDRIK reestimert av Transek med nye parkeringsdata. Reestimeringen er dokumentert i notat fra Transek [4]. Den reestimerte Fredrik-modellen ble første gang tatt i bruk i forbindelse med Fase 1 av NTP-beregningene, rapportert i Alt henger sammen [2]. FREDRIK beregner persontransport internt i Oslo/Akershus. Transportmatrisene er fordelt på reisemidlene gang, sykkel, kollektiv og bil. I tillegg til de FREDRIK-produserte matrisene, legges det til faste matriser for flypassasjerer (tilbringertrafikk til Gardermoen), næringsstrafikk på veg, og eksternmatriser (trafikk til/fra områder utenfor Oslo/Akershus), for å få totaltrafikk. EMMA (Emme/2) benyttes til nettutlegging av etterspørselsmatrisene (bil og kollektiv), beregning av reisetider med mer. Figur 2.1 viser skjematisk hvordan programmene FREDRIK og EMMA virker sammen.

4 4 Trafikknett - bil - kollektiv EMMA (Emme/2) Arealbruk og sosioøkonomiske data på grunnkrets - bosatte - arbeidsplasser - egenskaper ved disse Øvrige trafikkvariabler - bilhold - bompenger - parkering - - Reisetider og avstander - bil - kollektiv FREDRIK Eksterntrafikk Godstrafikk (annen trafikk) Turmatriser - bil - kollektiv - sykkel - gang EMMA (Emme/2) Nettutlegging Figur 2.1: Skjematisk oversikt over hvordan FREDRIK og EMMA virker sammen. I forkant av beregningene for fremtidig situasjon er det gjort en oppdatering av inndataene til Fredrik i forhold til resultatene fra den siste reisevaneundersøkelsen (2001/2002), slik at det er bedre samsvar mellom modellen og dagens trafikksituasjon. Det er videre utviklet en korreksjonsmakro som korrigerer bil- og kollektivmatrisene for å oppnå bedre samstemmighet med tellingene. Vedlegg 2 viser hvilke faktorer som er benyttet i korreksjonsmakroen. Vedlegg 3 viser sammenstilling av modellresultater og bil- og kollektivtellinger for følgende snitt: Bygrensa (Oslo) Bomringen Ring 1 Yttergrense Akershus (eksterntrafikk) 3. FORUTSETNINGER VED SCENARIENE - OVERSIKT I tillegg til dagens situasjon (2003), er det sett på to hovedscenarier for 2025, hvor utviklingen av transportsystemet er variert, mens arealbruken er konstant. Det er også gjort beregninger for en situasjon med Oslopakke 3 prosjekter utbygd, men trafikantbetalingen avsluttet. Denne situasjonen er beregnet for 2025, og også en forenklet beregning for Følgende situasjoner er beregnet i transportmodellen. 2003, dagens situasjon

5 5 2025, Referanse, hvor bomringen er tatt ned og utviklingen av transportsystemet er basert på en skjønnsmessig framskriving av dagens rammer for investeringer og offentlig kjøp av kollektivtransport. 2025, Oslopakke 3 (O3), hvor bomringen blir stående som i dag, med tilleggsinnkrevingssnitt i Bærum. Infrastruktur og mer penger til offentlig kjøp av kollektivtransport som foreslått i Oslopakke , O3 - Bommer tatt ned, trafikantbetalingen avsluttet. Infrastruktur som foreslått i Oslopakke 3. Noe redusert kollektivtilbud. 2040, O3 - Bommer tatt ned, trafikantbetalingen avsluttet. Infrastruktur som foreslått i Oslopakke 3. Arealbruk fremskrevet til år Noe redusert kollektivtilbud. Tabell 3.1 gir en oversikt over innholdet i fremtidsscenariene. Detaljene i input er dokumentert nærmere i kapitlene , Referanse 2025, Oslopakke3 (O3) 2025, O3 - Bommer tatt ned Innspill fra Oslo og Akershus 2040, O3 - Bommer tatt ned 2040 ( %) Oslopakke 3 Redusert Arealbruk Innspill fra Oslo og Akershus Innspill fra Oslo og Akershus Kollektivnett Referanse, inkl Oslopakke 3 Oslopakke 3 nye dobbeltspor Redusert Vegnett Bundne Oslopakke 3 Oslopakke 3 Oslopakke 3 Prosjekter ++ Trafikantbetalingsform Ingen betaling Dagens bomring + Ingen betaling Ingen betaling Tilleggssnitt Bærum Tabell 3.1: Oversikt over innhold i scenariene. 4. AREALBRUKSPROGNOSE 4.1 Totaltall I forbindelse med modellberegningene til Oslopakke 3, er det utarbeidet en arealbruksprognose for år Den samme prognosen er benyttet i alle scenarier. For bosatte er det benyttet SSB sin MMMM-prognose. Tabell 4.1 viser befolkningsveksten fordelt på Oslo og Akershus. Veksten er noe høyere i Akershus enn i Oslo. Bosatte Vekst abs % Akershus % Oslo % SUM % Tabell 4.1: Befolkningsvekst Oslo og Akershus. Tabell 4.2 viser arbeidsplassveksten fordelt på Oslo og Akershus. Denne veksten er definert av hhv Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune. Her har Oslo en høyere vekst enn Akershus.

6 6 Ansatte Vekst abs % Akershus % Oslo % SUM % Tabell 4.2: Arbeidsplassvekst Oslo og Akershus. For scenario 2040 er det lagt til 15% vekst flatt på 2025 tallene i både Oslo og Akershus, både for bosatte og ansatte. Videre beskrives det mer detaljert hvordan veksten er fordelt ut på kommuner/bydeler og grunnkretser. I vedlegg 1 finnes GIS-kart som viser veksten på grunnkretsnivå. 4.2 Befolkningsprognose Akershus Fordeling av veksten på kommuner i Akershus er definert av Akershus fylkeskommune. Dette er gjort bl.a. med utgangspunkt i Panda-beregninger utført av Asplan Viak as. Pandaberegningene er dokumentert i eget notat, Framskriving av befolkningen etter alder og kjønn i Akershus-kommunene 2025, Peter Austin [5]. Panda-beregningene gir befolkningsfordeling på kommuner i Akershus for Denne fordelingen på kommuner er, i samråd med Akershus fylkeskommune, bearbeidet noe av Sekretariatet i Oslopakke 3. Den reviderte fordelingen er dokumentert i notat Arealbruksdata Akershus - Forslag til revisjon på grunnlag av mail mottatt fra AFK, Arne Stølan [6]. Den reviderte befolkningsfordelingen på kommunenivå er vist i tabell 4.3. Akershus Bosatte Vekst Kommune abs % 211 Vestby % 213 Ski % 214 Ås % 215 Frogn % 216 Nesodden % 217 Oppegård % 219 Bærum % 220 Asker % 221 Aurskog-Høla % 226 Sørum % 227 Fet % 228 Rælingen % 229 Enebakk % 230 Lørenskog % 231 Skedsmo % 233 Nittedal % 234 Gjerdrum % 235 Ullensaker % 236 Nes % 237 Eidsvoll % 238 Nannestad % 239 Hurdal % sum Akershus % Tabell 4.3: Befolkningsvekst Akershus, fordelt på kommuner.

7 Vestby Ski Ås Befolkning i Akershus Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Figur 4.1: Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på kommuner i Akershus. Fordelingen ut på grunnkrets er i Akershus basert på scenario Sentral fra NTP-utredningen Alt henger sammen, som er en strategisk areal- og transportanalyse for Oslo og Akershus, utgitt i Det vil si at det er benyttet samme mønster, men veksten er skalert i forhold til totalprognosene på kommunenivå i tabell Befolkningsprognose Oslo Veksttallet for Oslo var tidligere (Oslopakke 3 per ). Dette tallet er endret og økt til i den oppdaterte fremskrivingen foretatt av Utviklings- og Kompetanseetaten i Oslo Kommune (UKE) ved Stig Omre (mai 2006). Det vil si det har vært et samarbeid mellom UKE og PBE (plan- og bygningsetaten) hvor både demografiske komponenter og fremtidige boligprosjekter spiller en viktig rolle i vektingen av geografisk fordeling. UKE utarbeidet en bydelsvis fremskriving på bakgrunn av makrotallet Tilsvarende viser SSB sin MMMM-fremskriving til 2025 et befolkningstall for Oslo på (pr ). Rammetallene for bydelene ble estimert fra Panda-kjøringer (flyttefrekvens, fødselsrater, dødelighet, innvandring, samt boligprosjekter). PBE tok deretter utgangspunkt i bydelstallene og det relative boligtilbudet i bydelene som grunnlag for en viderefordeling ned på grunnkretsnivået. Tabell 4.4 og figur 4.2 viser antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydel i Oslo.

8 8 Oslo Bosatte Vekst Bydel abs % 1 Gamle Oslo % 2 Grünerløkka % 3 Sagene % 4 St Hanshauge % 5 Frogner % 6 Ullern % 7 Vestre Aker % 8 Nordre Aker % 9 Bjerke % 10 Grorud % 11 Stovner % 12 Alna % 13 Østensjø % 14 Nordstrand % 15 Søndre Nords % 16 Sentrum % 17 Marka % SUM Oslo % Tabell 4.4: Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo Gamle Oslo Figur 4.2: Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Ullern Befolkning i Oslo Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Antall bosatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. Nordstrand Søndre Nordstrand Sentrum Marka 4.4 Arbeidsplassprognose Akershus Et anslag på kommunevis vekst i arbeidsplasser er mottatt fra Akershus fylkeskommune april Totalt for Akershus er veksten på arbeidsplasser fra 2003 til Dette tilsvarer en vekst på 20%. Tabell 4.5 og figur 4.3 viser antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus.

9 9 Akershus Ansatte Vekst Kommune abs % 211 Vestby % 213 Ski % 214 Ås % 215 Frogn % 216 Nesodden % 217 Oppegård % 219 Bærum % 220 Asker % 221 Aurskog-Høland % 226 Sørum % 227 Fet % 228 Rælingen % 229 Enebakk % 230 Lørenskog % 231 Skedsmo % 233 Nittedal % 234 Gjerdrum % 235 Ullensaker % 236 Nes % 237 Eidsvoll % 238 Nannestad % 239 Hurdal % sum Akershus % Tabell 4.5: Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus Vestby Figur 4.3: Antall ansatte i Akershus Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på kommune i Akershus

10 Arbeidsplassprognose Oslo Måltallet (80 000) for antall arbeidsplasser fra tidligere prognose opprettholdes, men fordelingen er noe endret. Sammensetningen i næringsgrupper per 2003 ble beholdt uendret. Næringsgruppene er inndelt etter utvalgte nace-koder og består av følgende 5 grupper: Dagligvarer, Sjeldenvarer, Service, Restaurant og Øvrige (som er den desidert største). Det skilles mellom: a) De store utviklingsområdene (transformasjonsområdene) som danner ryggraden i arealberedskapen for næringsutviklingen (jfr. Kommuneplan 2004) b) Lokal arbeidsplassvekst ( nærservicen ) som kommer mer eller mindre som en direkte følge av befolkningsveksten og vil være geografisk relatert til boområdene. A. De store utviklingsområdene. Veksten (80 000) er i disse områdene redusert i forhold til tidligere grunnlag (med ca. 7 % av befolkningsveksten på ca = ca ) og overført som lokal arbeidsplassvekst (pkt. b). Men resultatet vil være at veksten i noen grad likevel tilbakeføres til disse store områdene i forbindelse med de mange og store boligprosjektene. Fjordbyen, med unntak av Sjursøya (bulk og containerhavn i perioden), ble holdt utenfor og områdene ble således ikke endret i forhold til tidligere tall. Omfordeling i utviklingsområdene: Grunnkretsnummer 5303 (Mustad ved CC-vest) ble redusert fra 4000 til Sjursøya (grunnkretsnr 3003) ble redusert fra 500 til 50. To grunnkretser i Kunnskapsbyen Oslo, ble tildelt større vekst; grunnkretsnr. 1001Marienlyst (+ 500) og grunnkretsnr Ullevål sykehus (+450). Med andre ord ble overført til befolkningsrelatert arbeidsplassvekst som en del av reduksjonen på 7 %. B. Lokal arbeidsplassvekst ( nærservicen ). Det ble gjort en empirisk vurdering av hva minimumsnivået på service i bydelene lå på. Det er dette estimatet som ligger til grunn på den befolkningsrelaterte arbeidsplassveksten. Som nevnt ovenfor er tallet ca 7 % av befolkningsveksten på ca Dvs. at ansatte (10 % av arbeidsplassveksten) er omfordelt fra den samlede arbeidsplassveksten til grunnkretsene (lokal befolkningsrelatert arbeidsplassvekst.) Tabell 4.6 nedenfor viser lokal arbeidsplassvekst i grunnkretsene oppsummert på bydeler i perioden :

11 11 Bydel antall Gamle Oslo 1478 Grunerløkka 1112 Sagene 696 St. Hanshaugen 547 Frogner 661 Ullern 204 Vestre Aker 245 Nordre Aker 456 Bjerke 714 Grorud 201 Stovner 220 Alna 225 Østensjø 109 Nordstrand 308 Søndre Nordstrand 818 Sentrum 21 Marka Tabell 4.6: Lokal arbeidsplassvekst i bydelene fra Tabell 4.7 og figur 4.4 viser antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydel i Oslo. Oslo Ansatte Vekst Bydel abs % 1 Gamle Oslo % 2 Grünerløkka % 3 Sagene % 4 St Hanshaugen % 5 Frogner % 6 Ullern % 7 Vestre Aker % 8 Nordre Aker % 9 Bjerke % 10 Grorud % 11 Stovner % 12 Alna % 13 Østensjø % 14 Nordstrand % 15 Søndre Nordstrand % 16 Sentrum % 17 Marka % SUM Oslo % Tabell 4.7: Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo.

12 Gamle Oslo Figur 4.4: Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Ullern Antall ansatte i Oslo Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Antall ansatte i 2003 og 2025 fordelt på bydeler i Oslo. I vedlegg 1 ligger det GIS-kart som viser veksten på grunnkretsnivå. 4.6 Godstransport / havn Følgende forutsetninger er lagt til grunn i alle fremtidsscenarier: Oslo havn flyttet all virksomhet til Sjursøya/Sydhavna Delt løsning for fergeterminal som i dag (Framnes/Revierkaia) Nordstrand Søndre Nordstrand For 2025-situasjonen er trafikken i godsmatrisen justert opp med 25% sett i forhold til dagens situasjon. Samme godsmatrise er benyttet i alle 2025-scenarier. Godsmatrisen for 2040 er beregnet ved å oppskalere 2025-matrisen med en faktor på 1,2. Sentrum Marka 5. KOLLEKTIVNETT DRIFTSOPPLEGG I Referanse 2025 forutsettes togtilbudet økt som følge av effektivisering og nye dobbeltspor i vest og sør. Bygging av Haslesvingen åpner for 7,5 minutters frekvens på Grorudbanen. Sporvogn går på dagens nett med forlengelse til Bekkestua, og tilbudet er i hovedsak som i dag. Busstilbudet i Oslo styrkes for å betjene byutviklingsområder (Fjordbyen og Gjersrud/Stensrud) og avlaste østlige T-banestrekninger med kapasitetsproblemer. Busstilbudet i Akershus er det samme som i I Oslopakke 3 gir nye banestrekninger og bruk av trafikantbetaling som driftstilskudd mulighet for ytterligere bedring av kollektivtilbudet. Togtilbudet er styrket på dagtid og motstrøms i rush på strekningene Lillestrøm-Oslo og Ski-Oslo. Tilbudet med T-bane er økt vesentlig med 7,5 minutts frekvens på Furuset- og Østensjøbanen.

13 13 Busstilbudet i Oslo er lagt inn med redusert frekvens på enkelte ruter fordi T-banen har bedre kapasitet enn i Referanse Det forutsettes styrket tilbud på enkelte stambussruter. Busstilbudet i Akershus har økt frekvens i dagtime på viktige ruter mellom Akershus og Oslo, og én times utvidet rushtidstilbud morgen og kveld for viktige ruter. Dagens ordning med avgift på kollektivreiser (i gjennomsnitt 75 øre pr kollektivreise) foreslås videreført. Som en konsekvens bruker vi dagens kollektivtakster i Oslopakke 3, mens gjennomsnittspris for en reise i Referanse og O3 Uten Bom, reduseres med 75 øre, om lag 5 %. For scenario 2040 er det benyttet samme kollektivsystem som for 2025 O3 Uten Bom. Tabell 5.1 viser hvilke infrastrukturprosjekter som inngår i Oslopakke 3 på kollektivsiden. Prosjektliste Oslopakke 3 Kostnader i 1000 kr Kollektivtransport Oslo Opprusting t-bane Fellestunnel, Homansbyen stasjon, nye vogner, Haslesvingen Økt tilskudd kollektivtransport Drift av kollektiv. 150 mill pr år Investering kollektivtiltak. 150 mill pr år Andre kollektivtiltak Fremkommelighet (bl.a.kollektivfelt), Stasjoner og terminaler Innfartsparkering Kollektivtransport Akershus Fornebubane 600 Baneforlengelse til A-hus 700 Kolsåsbanen i Akershus 550 Økt tilskudd kollektivtransport Drift kollektivtransport Andre kollektivtiltak Fremkommelighet, kollektivfelt Stasjoner og holdeplasser Innfartsparkering Tabell 5.1: Infrastrukturprosjekter kollektiv i Oslopakke 3. En del av disse prosjektene inngår også i Referanse Disse er vist i tabell 5.2.

14 14 KOLLEKTIV Totalt Oslo Bane - Oppgradering Majorstutunnelen - sikkerhet 100 Oppgradering T-banen 500 Bane - Kapasitetsøkning Automatisk drift fellestunnel T-bane 500 Bane - Nettutvidelse Haslesvingen inkl. Løren stasjon 600 Sporvogn - Oppgradering Søndre streng, Lilleakerbanen, Nyland allé 200 HP Vaterland bussterminal 30 Jernbanetorget 40 Schweigaardsgt terminal 50 Akershus 720 HP Terminaler: Solheim, Ski og Lysaker 120 Automatbane - Nettutvidelse Fornebubanen 600 Sekkepost kollektiv Oslo + Akershus Tabell 5.2: Infrastrukturprosjekter kollektiv i Referanse Nye dobbeltspor på Jernbanen, Asker-Lysaker og Ski-Oslo S, inngår i alle fremtidsscenarier (også i 2025 Referanse).

15 15 6. VEGNETT Tabell 6.1 viser hvilke vegprosjekt som inngår i Oslopakke 3, Prosjekter i Oslo, Oslopakke 3 Kostnader i 1000 kr Bundne veiprosjekter E 18 Havnetilknytting Sydhavna 250 E 18 Bjørvika Rv 150 Ulven - Sinsen Rv 4 Carl Berners pl 65 Rv 161 Ring 2 Carl Berners pl Blindernveien 80 Rv 168 Bogstadveien 85 E18 Opprustning av teknisk utstyr i Festningstunnelen 150 Miljøtunneler/ veiprosjekter Rv 4 Fossumdiagonalen 500 Rv 168 Røatunnel 700 Rv 4 Bjørvika - Økern (Hausmann-Hasle) Rv 150 Nydalskrysset 400 E 18 Framnes - Fornebu E 6 Manglerudtunnel ("superlang") E18 Mosseveitunnel Alnabru nytt kjøresystem 200 Prosjekter i Akershus, Oslopakke 3 Bundne veiprosjekter E 16 Wøyen - Bjørum 190 E 6 Assurtjern - Vinterbro 850 Rv 164 Løkkeåstunnelen i Sandvika 50 Rv 154 Nordbyveien/Ås grense Jernbaneveien 10 Rv 152 Ottarsrud Gislerud 20 Miljøtunneler/ veiprosjekter E 18 Vestkorridoren inkl. E Rv 4 Nittedal 300 Rv 152 i Follo 600 Rv 156 Nesodden, Bråtan - Tusse 200 Rv 22 Lillestrøm - Fetsund 200 Rv 120 Avlastningsvei utenom Skedsmokorset til Berger 200 Rv 169 til Rv Tiltak Øvre Romerike 200 Tiltak Nedre Romerike 100 Forskuttering av mindre tiltak 100 Tabell 6.1: Vegtiltak ved Oslopakke 3, En del av disse prosjektene inngår også i Referanse Disse er vist i tabell 6.2.

16 16 VEG Totalt Oslo Bundet E18 Bjørvika Rv150 Ulven-Sinsen Havnetilknytning Sydhavna 250 HP Carl Berners plass og ring 2 C.Berners plass - Blindernveien 80 Opprusting Bogstadveien 90 E 18 Festningstunnelen (opprusting) 150 Nye tiltak Rv 4 Fossumdiagonal 500 Akershus Bundet E6 Vinterbru - Assurtjern 850 E16 Wøyen - Bjørum 190 HP Rv 164 Løkkeåstunnelen, Sandvika 50 Rv 154 Nordbyveien-Jernbaneveien 10 Rv 152 Ottarsrud-Gislerud 20 Nye tiltak E 16 Kjørbo - Wøyen Tverrforb. vestkorr: E18 - Stabekk 200 Romerike - nye tiltak Rv 22 Lillestrøm - Fetsund 200 Follo - nye tiltak Rv 152 Follo, div parseller 250 Tabell 6.2: Vegtiltak ved Referanse REGULERING AV BILBRUK 7.1 Parkeringskostnader Det antas at markedet bare delvis vil klare å tilby nye parkeringsplasser i takt med økende biltrafikk til regionens sentrale områder (Sentrum, Oslo indre by, knutepunkter for øvrig). Resultatet kan bli færre plasser pr bil, dyrere plasser, eller en kombinasjon av dette. For å modellere denne forventede knappheten på parkeringsplasser i sentrale deler er det lagt til 10% økte kostnader (i alle soner det ligger parkeringskostnader fra før). Dette er lagt inn i alle scenarier. 7.2 Brukerfinansiering Bomringen er forutsatt tatt bort i Referanse. I Oslopakke 3 skal dagens bomring opprettholdes, samt at det skal opprettes et tilleggssnitt gjennom Bærum øst for Sandvika. Som i dag skal bare biler i retning sentrum betale, og takstene er (som i dag) ikke tidsdifferensiert. Som gjennomsnittspris for passering i dagens bomring er det lagt til grunn 19 kroner (2006 kroner) og 13 kroner i det nye bompengesnittet øst for Sandvika. Det er rabatt på 5 kroner ved passering gjennom snittet øst for Sandvika og deretter gjennom bompengeringen i Oslo. Dagens gjennomsnittspris i Bomringen er til sammenligning om lag 14 kroner. 7.3 Bilhold I genereringsfila til Fredrik er det to parametere som beskriver bilholdet.

17 17 VAR23: Antall biler pr voksen i bilhusholdning VAR27: Andel av befolkning (>12år) i bilhusholdning Dagens situasjon hentes fra RVU2001-data. Veksten i bilholdet er beregnet i bilholdsberegninger utført med Møreforsking sin modell for 2020 for de to aktuelle parametrene som beskriver bilhold i Fredrik. Beregningene fra Møreforsking er dokumentert i notat Beregninger med modeller for biltilgang og førerkortinnehav utviklet for de regionale transportmodellene i Norge, Møreforsking revidert Resultatene fra disse beregningene avviker en del fra den historiske utviklingen som vi har hatt i Oslo og Akershus. Vi har derfor valgt å gjøre noen justeringer på disse prognosene. VAR27: Andel av befolkning (>12år) i bilhusholdning Møreforsking sine beregninger viser her en vekst på 5% i Akershus og 11% i Oslo. Dette er ikke i tråd med den historiske utviklingen, som har vist klart størst vekst i Akershus. Her velger vi å beholde veksten på 5% i Akershus, mens Oslo får halv vekst ift Møreforsking sine beregninger, dvs ca +5% i sum også for Oslo. VAR23: Antall biler pr voksen i bilhusholdning Møreforsking sine beregninger viser her en vekst på 1% i Akershus og 1,5% i Oslo. Dette virker lavt i lys av den historiske utviklingen. Vi velger her å forutsette at veksten i VAR23 er den halve av VAR27. Dette gir en vekst for på 2,5% for både Oslo og Akershus. Figur 7.1 og 7.2 viser grafer på hva som er lagt inn i Fredrik i henholdsvis 2003 og Variabel 23 - Antall biler per voksen i Bilhusholdning 0,85 0,80 Fredrik2003 O (pr okt 2006) 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Vestby Ås Nesodden Bærum Aurskog-Høland Fet Enebakk Skedsmo Gjerdrum Nes Nannestad Bygdøy-Frogner Ullevål-St.hh. Grünerløkka-Sof. Ekeberg-Bekkel. Søndre Nordstr. Bøler Østensjø Hellerud Stovner Grorud Grefsen-Kjelsås Vinderen Ullern Marka Figur 7.1: Antall biler pr voksen i bilhusholdning.

18 18 Variabel 27 - Andel av befolkning (>12år) i Bilhusholdning 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Fredrik2003 O (pr okt 2006) 0,50 0,40 Vestby Ås Nesodden Bærum Aurskog-Høland Fet Enebakk Skedsmo Gjerdrum Nes Nannestad Bygdøy-Frogner Ullevål-St.hh. Grünerløkka-Sof. Ekeberg-Bekkel. Søndre Nordstr. Bøler Østensjø Hellerud Stovner Grorud Grefsen-Kjelsås Vinderen Ullern Marka Figur 7.2: Andel av befolkning (>12 år ) i bilhusholdning.

19 19 8. REFERANSER [1] Byutredningen for Oslo og Akershus. Nasjonal transportplan , februar 2003 [2] Alt henger sammen Strategisk areal- og transportanalyse for Oslo og Akershus mai [3] Oslopakke 3 Foreløpig vurdering av virkninger. Oktober Statens vegvesen Region øst (Hovedrapporten) [4] Ny modell för arbetsresor i FREDRIK och värdering av FREDRIK i Oslo, Transek [5] Framskriving av befolkningen etter alder og kjønn i Akershuskommunene 2025, Peter Austin (Asplan Viak as) [6] Arealbruksdata Akershus - Forslag til revisjon på grunnlag av mail mottatt fra AFK, Arne Stølan (Civitas as)

20 20 VEDLEGG Vedlegg 1: Arealbruksprognose for 2025, Vekst fra , GIS-kart Vedlegg 2: Faktorer i korreksjonsmakroen Vedlegg 3: Sammenligning med tellinger for dagens situasjon

21 Befolkningsvekst_

22 Arbeidsplassvekst_

23 Kun verdier over 500 er angitt på kartet Befolkningsvekst_Oslo_ Tykk svart strek angir bydelsgrenser

24 Kun verdier over 500 er angitt på kartet Arbeidsplassvekst_Oslo_ Tykk svart strek angir bydelsgrenser

25 VEDLEGG 2 Korreksjonsfaktorer på Fredrik-matriser storsone gm Det er utviklet korreksjonsmakroer som korrigerer bil- og kollektivmatrisene for å oppnå bedre samstemmighet med tellingene. Korreksjonsmakroene kjøres på Fredrikmatriser, Flypassasjer-matriser og Gods-matriser. Ekstern-trafikken berøres ikke av disse makroene. Faktor 1,20 betyr at trafikken på denne relasjonen oppjusteres med 1,20. Der det ikke er angitt noen faktor, skjer det ingen justering. For kollektiv er det kun trafikken internt innenfor Bomringen som justeres. For Bil justeres trafikken innenfor Bomringen og Ytre By Vest. KORREKSJONSMATRISE - KOLLEKTIV gm01 gm02 gm03 gm04 gm05 gm06 gm07 gm08 gm09 gm11 gm01 Sentrum 1,20 1,20 1,20 gm02 Innenfor bomring vest 1,20 1,20 1,20 gm03 Innenfor bomring øst 1,20 1,20 1,20 gm04 Oslo Vest gm05 Oslo Nordøst gm06 Oslo Sør gm07 Asker/Bærum gm08 Nedre Romerike gm09 Øvre Romerike gm11 Follo KORREKSJONSMATRISE - BIL gm01 gm02 gm03 gm04 gm05 gm06 gm07 gm08 gm09 gm11 gm01 Sentrum 1,30 1,30 1,30 1,30 gm02 Innenfor bomring vest 1,30 1,30 1,30 1,30 gm03 Innenfor bomring øst 1,30 1,30 1,30 1,30 gm04 Oslo Vest 1,30 1,30 1,30 1,30 gm05 Oslo Nordøst gm06 Oslo Sør gm07 Asker/Bærum gm08 Nedre Romerike gm09 Øvre Romerike gm11 Follo Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 2 Statens vegvesen region øst Korreksjonsfaktorer

26 VEDLEGG 3 Sammenligning mot tellinger for dagens situasjon, år 2003 Tellinger Fra modell Bygrensa Markedsdatarapport 2002 Biltrafikk YDT2003 (koll-sc345,bil-sc343) Dagtilbud % - forskjell Vestkorridoren Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Jernbane T-bane /Sporvogn Buss Båt Sum Koll bygrensen i vest Totalt Totalt Totalt 117 Bil bygrensen i vest Totalt Totalt Totalt 95 Nordøstkorridoren Jernbane Buss Sum Koll bygrensen i nordøst Totalt Totalt Totalt 122 Bil bygrensen i nordøst Totalt Totalt Totalt 101 Sørkorridoren Jernbane Buss Båt Kollektiv bygrensen i sør Totalt Totalt Totalt 107 Bil bygrensen i sør Totalt Totalt Totalt 97 Kollektiv Oslo bygrense Totalt Totalt Totalt 116 Bil Oslo bygrense Totalt Totalt Totalt 98 Bomringen For bil, tall fra TDB (YDT) Markedsdatarapport 2002 Fra modell % - forskjell Biltrafikk YDT2003 Dagtilbud Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Vestkorridoren Jernbane T-bane Buss / trikk Båt Sum koll bomring vest Totalt Totalt Totalt 105 Sum bil bomring vest (kun mot) Totalt Totalt Totalt 94 Nordøstkorridoren Jernbane T-bane Buss / trikk Sum koll bomring nordøst Totalt Totalt Totalt 109 Sum bil bomring nordøst (kun mot) Totalt Totalt Totalt 103 Sørkorridoren Jernbane T-bane Buss / trikk Båt Sum koll bomring sør Totalt Totalt Totalt 102 Sum bil bomring sør (kun mot) Totalt Totalt Totalt 95 Sum bomring koll Totalt Totalt Totalt 106 Sum bomring bil Totalt Totalt Totalt 97 Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 3 Statens vegvesen region øst Sammenligning mot tellinger

27 Sentrumsringen, dvs ring 1 Markedsdatarapport 2002 Fra modell % - forskjell Biltrafikk YDT2003 Dagtilbud Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Mot sentr. Fra sentr. Vestkorridoren Jernbane T-bane Buss / trikk Båt Sum koll sentrum vest Totalt Totalt Totalt 93 Sum bil sentrum vest Totalt Totalt Totalt 94 Nordøst- og Sørkorridoren Jernbane T-bane Buss / trikk Båt Sum koll sentrum nordøst/sør Totalt Totalt Totalt 104 Sum bil sentrum nordøst/sør Totalt Totalt Totalt 90 Sum sentrumsring koll Totalt Totalt Totalt 99 Sum sentrumsring bil Totalt Totalt Totalt 92 Bygrensa (Kilde SVRØ) Tellested ÅDT YDT YDT Emma andel avvik abs Elveveien (sjøsiden) % E18 Drammensveien % Elveveien (Lilleakersiden) % -519 Rv150 Granfosstunnelen % Rv160 Bærumsveien % Rv168 Griniveien % Sum tellepunkt vest % Rv4 Trondheimsveien % -148 E6 Djupdalsveien % 879 Rv163 Østre Aker vei % Høybråtenveien % Starveien % Rv159 Strømsveien % Karihaugveien % Sum tellepunkt nordøst , % Rv155 Enebakkveien % Siggerudveien % -947 E6 Europaveien % 391 Nedre Prinsdals vei % Toppåsveien % -478 Rosenholmveien % E18 Mosseveien % Gamle Mossevei % Ingierstrandveien % Sum tellepunkt sør % SUM TELLEPUNKT TOTAL % Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 3 Statens vegvesen region øst Sammenligning mot tellinger

28 Bomringen (Kilde SVRØ), NB! Kun én retning ÅDT YDT YDT2003 Stasjon Emma andel avvik abs E18 Maritim % E18 Påkjør. Rampe % Rv 161 Drammensveien % -991 Kv Middelthuns gate % Rv 168 Sørkedalsveien % Kv Slemdalsveien % Rv 150 Store Ringvei % 178 Delsum Vest % Rv 4 Trondheimsveien % Kv Rødtvedtveien % -342 Rv 163 Østre Aker vei % Kv Strømsveien % E6 Alnabru % Kv Tvetenveien % 107 Delsum Nordøst % Kv Lambertseterveien % E6 Europaveien % 360 Kv Sandstuveien % Kv Ekebergveien % Kv Kongsveien % E18 Mosseveien % Delsum syd % TOTALSUM % Ring 1 Ring 1 vest ÅDT 2003 YDT2003 Emma andel avvik abs Løkkeveien , Munkedamsvn bom 0 0 Drammensveien ,00 33 Kr. Augusts gt #DIV/0! 1776 St. Olavs gt , Rv162 Munkedamsvn , Kristian IV's gate , E18 Festningstunn , SUM Vest % Ring 1 nordøst ÅDT 2003 YDT2003 Emma andel avvik abs Møllergata , Stenersgata , Calmeyers gate , Storgata , Mariboes gate , Torggata , Keysers gt , Munchs gate , Akersgata , Pilestredet , Grubbegata , SUM nordøst % Ring 1 sør ÅDT 2003 YDT2003 Emma andel avvik abs Biskop Gunnerus gt , Havneveien , E18 Sørenga , Havnegata , Sum sør % SUM RING % Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 3 Statens vegvesen region øst Sammenligning mot tellinger

29 EKSTERNTRAFIKK - YTTERGRENSE AKERSHUS Kollektiv, sammenligning tellinger / modell - YDT nettutlegging på dagtilbud 2003 it matriser TA rev TELLINGER Dagruter, max hdway=25 KODE (UL1) YDT YDT sc345 VEST 2000 ca år 2002/2003 Modell Diff i % E18 Asker /Buskerud ,2 Fv204, Drammensvn ,9 Fv205, Heggedal S Rv165, Slemmestad N ,6 E16 Sollihøgda ,1 Gamle Drammensvei Tog, Drammen-Asker ,5 Tog, Hallenskog-Heggedal ,5 SUM ,7 NORD Rv4, Nittedal/Oppland ,0 Fv528 Nannestad Rv180 Hurdal Fv553 Hurdal Rv33 Feiring ,0 E6 Eidsvoll/Hedmark ,7 Rv181 Eidsvoll/Nord Odal Tog, Hamar, Eidsvoll ,6 Tog, Hadeland-Elnes ,2 SUM ,7 NORDØST Rv2, Nes/Hedmark ,0 Fv175, Nes/Hedmark #DIV/0! 0 0 Tog, Kongsvinger-Årnes ,2 SUM ,2 SØRØST Rv115 og RV 125, Aursk-H/Østfol #DIV/0! Rv22 Fet/Østfold grense ,1 SUM ,1 SØR E18 Ski/Østfold ,0 E6 Vestby/Østfold ,4 Moss-Son fylkesvei ,1 0 0 Tog, Moss-Sonsveien ,1 Tog, Tomter-Skotbu ,1 SUM ,7 Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 3 Statens vegvesen region øst Sammenligning mot tellinger

30 EKSTERNTRAFIKK - YTTERGRENSE AKERSHUS BIL, sammenligning tellinger / modell - YDT 2003-Fredr it21 KODE (UL1) YDT sc343 VEST 2003 Modell Diff i % E18 Asker /Buskerud ,9 Fv204, Drammensvn ,8 Fv205, Heggedal S ,5 Rv165, Slemmestad N ,2 E16 Sollihøgda ,1 Gamle Drammensvei ,7 Tog, Drammen-Asker 1011 Tog, Hallenskog-Heggedal 1012 SUM ,8 NORD Rv4, Nittedal/Oppland ,9 Rv35 Nannestad-Lunner ,4 Rv180 Hurdal ,1 Fv553 Hurdal ,5 Rv33 Feiring ,2 E6 Eidsvoll/Hedmark ,0 Rv181 Eidsvoll/Nord Odal ,4 Tog, Hamar, Eidsvoll 1111 Tog, Hadeland-Elnes 1112 SUM ,9 NORDØST Rv2, Nes/Hedmark ,4 Fv175, Nes/Hedmark ,8 Tog, Kongsvinger-Årnes 1211 SUM ,4 SØRØST Rv115 og RV 125, Aursk-H/Østfold gr ,1 Rv22 Fet/Østfold grense ,0 SUM ,1 SØR E18 Ski/Østfold ,2 E6 Vestby/Østfold ,4 Moss-Son ,9 Tog, Moss-Sonsveien 1411 Tog, Tomter-Skotbu 1412 SUM ,5 Dokumentasjon av metode og inndata fra modellkjøringer for Oslopakke 3 Vedlegg 3 Statens vegvesen region øst Sammenligning mot tellinger