«Forsknings- og utviklingsarbeid ved NIBIO Landvik Nye satsninger for grøntsektoren?
|
|
- Arnfinn Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «Forsknings- og utviklingsarbeid ved NIBIO Landvik Nye satsninger for grøntsektoren? KURSUKA 2015 NLR Erling Stubhaug Avd.leder/forsker 1
2 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap Tre ble ett 1. juli 2
3 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig NIBIO skal være det ledende instituttet for det grønne skiftet, fra oljeøkonomi til bioøkonomi
4 Forskningsoppgaver Fagseksjon «Grønt» Klimatilpasset planteproduksjon, herunder uttesting av plantemateriale, nye sorter og nye kulturer Møte den økte etterspørselen av grøntprodukter med FoU med mål om økt volum og større mangfold Plantefysiologiske studier, studier på effekt av miljø- og genotype-samspill (prebreeding) Fenotyping både på tradisjonelle agronomiske egenskaper, metabolitt og gennivå. Kvalitet og helse-effekter, Utvide sesong, samt drivhusdyrking (helårsproduksjon) Unngå svinn kretsløpstenking Bruk av nye genressurser ville vekster Bruk av teknologi 4
5 Grønnsaker AKTUELT FOKUS DE SENERE ÅR Miljø, ressursutnytting Økologisk Økt forbruk av frukt og grønt Helse og innholdsstoffer Kvalitet Plantehelse Genetisk screening/kartlegging urter kartlegging i Ingunn Vågen og Randi Seljåsen
6 .. OG DE KOMMENDE ÅR? Effektiv matproduksjon, volumproduksjon Klimaendringer, utvidet dyrkningssesong Gjenbruk, resirkulering «Urban horticulture» Mat som medisin («Ville vekster») Større fokus på sortsarbeid Mer aktiv bruk av plantegenetiske ressurser Mer fokus på råvarekvalitet for industri Mer fokus på post-harvest og utnytting av avfallsfraksjoner Bedre utnytting av jordressursene, inkludert fosfor-reservene
7 Feltforsøk grunnlaget for forskningen
8 Planteprotein og belgvekster NIBIO Landvik 8
9 Planteprotein og belgvekster Planteprotein er mye mer bærekraftig enn dyreprotein For å kunne fø verdens økende befolkning bør vi bruke mer planteprotein og mindre dyreprotein Europa importerer store mengder planteprotein fra andre deler av verden sårbar situasjon Ønsket om GMO-fritt planteprotein gjør tilgangen enda mer sårbar 9
10 Planteprotein og belgvekster Belgvekster som f.eks soya, erter, bønner, åkerbønner/bondebønner, linser og lupin er spesielt rike på protein Rhizobium-bakterier på røttene gjør at plantene får nitrogen fra lufta og ikke trenger N-gjødsel Klima i endring gjør det stadig viktigere å ha plantesorter med god plastisitet, dvs evne til å kunne gi stabile og gode avlinger under forskjellige dyrkingsbetingelser 10
11 Planteprotein og belgvekster Det er sterkt fokus i Europa på å bli mer selvforsynt med planteprotein Belgvekster har vært dyrket i Europa i mer enn 1000 år, og det finnes et stort genetisk mangfold tilpasset ulike agroklimatiske forhold gammelt genmateriale kan ha stor verdi i planteforedling ved utvikling av moderne sorter Å ta vare på og bli kjent med egenskapene til eldre tiders plantemateriale er viktig 11
12 EUROLEGUME EU-prosjekt med fokus på økt europeisk produksjon og bruk av planteprotein fra belgvekster The project is aimed at improving the sustainable production of leguminous crops and their multipurpose use in a changing climate, ensuring new varieties and new food and feed products, broadening the production area and thus turning EU more competitive and sustainable
13 Enhancing of legumes growing in Europe through sustainable cropping for protein supply for food and feed FP7 Research Project Nº Funded by the 7th Research Framework Programme of the European Union Hovedmål Forbedre den bærekraftige produksjonen av belgvekste i Europa Bidra til sorter og innovativ mat og for basert på belgvekster Gjøre EU mer konkurransedykting/bærekraftig Spesifikke mål Beskrivelse av biokjemiske/morfologiske egenskaper hos genotyper av erter, åkerbønner/bondebønner og øyebønne (bare Sør-Europa) for å utvikle sorter til mat/fór og bruk I planteforedling (WP2); Utvikle matvarer og fór med basis i ernæringsverdien i europeiske sorter av erter, åkerbønner/bondebønner og øyebønne (WP4); 13
14 Enhancing of legumes growing in Europe through sustainable cropping for protein supply for food and feed FP7 Research Project Nº Funded by the 7th Research Framework Programme of the European Union Spesifikke mål Selektere de best egnede Rhizobium og arbuskulær mycorrhiza (AMF) for å støtte nitrogenfiksering. Utvikling av nye kommersielle inoculum (WP3); Introdusere erter, åkerbønner/bondebønner (og øyebønne i Sør-Europa) i produksjonsopplegg for å øke bærekraften i landbrukssystemer og forbedre avling og økonomisk utbytte (WP5, WP6); Bruke restbiomasse fra produksjon av belgvekster til å gi tilleggsverdi til fórprodukter (WP6). 14
15 Utnyttelse av RESTPRODUKT NIBIO Landvik 15
16 Utnyttelse av R E S T P R O D U K T fra grønnsaker i produktutvikling og innovasjon. Ny trend nasjonalt og internasjonalt: Redusere svinn EKSEMPLER: Bladverk og stengel som vanligvis ikke høstes eller kuttes bort på fabrikk (brokkoli, blomkål, rosenkål) Fraksjoner som frasorteres på grunn av størrelse og form Skall fra skrelte grønnsaker 16
17 NIBIO AKTIVITET innen utnytting av restprodukt. EU søknad innen utnyttelse av WASTE fra kålvekster utnytte alle deler av produktet i matprodukt, kosttilskudd, bioemballasje. Biofilm mot ugras Potetstivelse, fiber/celloluse brukes i utvikling av en bio-nedbrytbar film mot ugras. Filmen er klar til uttesting på ugras i laboratorie og vil bli testet i felt neste sesong. CYCLE utnytting av råstoff fra rotgrønnsaker i smoothies og melkesyregjærede produkt (CYCLE) 17
18 Kuldetolerante grønnsaker NIBIO Landvik 18
19 Kuldetolerante grønnsaker Bakgrunn Prosjekt innen nye grønnsaker, mange med asiatisk opprinnelse, Observasjoner på ny egenskap kuldetolerante grønnsaker To sesonger med testing kan disse være aktuelle for en vinterproduksjon? Spesielt bladgrønnsaker og reddiker virker interessant 19
20 PLANTEUTVALGET VINTEREN 2014 (V) OG 2015 (H) Pac choi 2014: Tatsoi, Mei Qing Choi, Black Summer 2015: Ching-Chiang HK Baby, Purple F1, Dwarf Petinole Bladbeter og -grønt 2014: Bright lights, Fordhook Giant, Rhubarb Chard/Ruby Red 2015: Spinach Joker F1, Flash Collard, Komatsuna Sharaku F1 Sennepsgrønt 2014: Chi-Sin, Red Leaf, Mizuna (alle sorter gikk i stokk) 2015: Mibuna, Bau-Sin, Scarlet Frill Reddiker 2014: Miashige Green Neck, Red Skin, Shinrimei (stokkrenning) 2015: Radish Shogoin Globe, Turnip Red Round, Nero Tondo Kuldetolerante grønnsaker Oktober
21 RESULTATER SÅ LANGT 2015 KONVENSJONELT FELT Bilde tatt 19.oktober 2015 De fleste har etablert seg godt med såing 7-12/8 (uke 32-33) 9 av 12 sorter er svært lovende: Dwarf Petinole, Purple, komatsuna, mibuna, rød sennep, globe-reddik, rød turnip, sort reddik, Flash collard Kuldetolerante grønnsaker Oktober
22 GRØNNSAKENE I BILDER TATT 19.OKTOBER
23 «Aquaponics» NIBIO Landvik 23
24 AKVAPONI ET NYTT FORSKNINGSOMRÅDE Akvaponi er et integrert system for produksjon av fisk og planter
25 FOU-ANLEGGET PÅ LANDVIK
26 Aquaponics en viktig del av fremtidens matproduksjon? - Mer matproduksjon i nærheten av der folk bor - Kan etableres hvor som helst. - Ressurs- og miljøvennlig system - Egner seg som mindre og mellomstore anlegg - To produksjoner, fisk (regnsbueørret, brunørret, bleka) og grønnsaker (salatvekster m.fl.) Hva gjøres på NIBIO Landvik? - Pilotanleg etablert våren 2014 og har vært kontinuerlig drift siden høsten Samarbeider med NIVA, UiA, NMBU, NTNU, AqVisor - Gjennomført et større nordisk innovasjonsprosjekt - Høstet salat for lokalt marked og fisk til «eget bruk» i snart et år. - Utprøving av ulike grønnsaker til bruk i aquaponics-anlegg - Utprøving av ulike kaldtvannfisk, tilvekst mm - Avventer resultat av Bionær-søknader
27 Takk for meg.. og velkommen til NIBIO Landvik For mer info:
28 NYTT LØKFLUEPROSJEKT (FORPROSJEKT) : «INTEGRERT BEKJEMPELSE AV LØKFLUE I NORGE UTVIKLING AV METODE FOR OVERVÅKING OG VARSLING» NIBIO, NLR, Julius Kühn Institute Landbruksdirektoratet , Gartnerhallen Hovedmål Få en metode for varsling og overvåking av løkflue, som kan testes og implementeres i VIPS i nær framtid, tilsvarende det som allerede finnes for gulrotflue og kålflue. Delmål Utvikle en felleprototype med design og duft tilpasset til å fange løkfluer. Fellen skal være så spesifikk som mulig for løkflue, slik at risikoen for fangst av andre arter er minimert (Overvåking felleprototype, Arbeidspakke 1) Evaluere eksisterende utenlandske klimabaserte modeller for løkflue ved å kartlegge norske løkfluepopulasjoners utviklingstid i felt og i laboratorium samt tilpasse og videreutvikle en pilotmodell for norske forhold (Varsling klimamodell, Arbeidspakke 2) 28
Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling
Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling 1 Prosjekt periode: 01.01.2015 31.12.2017 Samarbeidspartnere i prosjektet: NIBIO: Maria Björkman (prosjektleder før
DetaljerNIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap
NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig
DetaljerGenressurser i moderne planteforedling og forskning
Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor
DetaljerPlantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk
Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerBiogass den bærekraftige løsningen
Biogass den bærekraftige løsningen Kjetil Dahl, Air Liquide Skagerak AS 24. Januar 2019 KJETIL.DAHL@ALSKAGERAK.NO Contents 1 Hva er biogass? 2 Biogassproduksjon 3 Air Liquide Skagerak 4 Kjøretøy, infrastruktur
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerPotetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet
Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerEt stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)
SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert
DetaljerEn av Norges kulturplanter KVANN
En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerFORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE
FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE Sigridur Dalmannsdottir, Hilde Halland, Ievine Sturite Seminar Tromsø, 15. mars 2016 Tidligere var byggdyrking i N-Norge mye mer utbredt enn den er i dag. Sortene
DetaljerPlantearven. en del av vårt biologiske mangfold
FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en
DetaljerBioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerNeste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012
1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste
DetaljerLa oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova
La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker
DetaljerFormål med / innhold i Plantetraktaten:
Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerFRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerVeileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet
Veileder for administreringen av vernet for frukt og grønt 2017 Kommentarer: * Målprisperiodene starter hvert år første tirsdag etter den bestemte datoen. - Ordinær er oppgitt i kr per kg eller prosent
DetaljerBerekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU
Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Kompetansebygging gjennom Utdanning og læringsmiljø Forskning Innovasjon
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerHva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?
Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerBIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen
BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Thomas Breen Bioøkonomi er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier
DetaljerKMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerBærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen
Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen v/annik Magerholm Fet, professor og viserektor, NTNU i Ålesund Kunnskap for en bedre verden Generelt om NTNU og bærekraft https://www.ntnu.no/ntnus-strategi
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerPlantefabrikk under bakken i Oslo
Plantefabrikk under bakken i Oslo Tåsen Microgreens Christopher Rodriguez 21.11.2018 crodriguez121@gmail.com 93058204 Hva er en plantefabrikk? Definisjon: Plant production facility with a thermally insulated
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerMOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerPlantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge
Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold
DetaljerP R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016
P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud
DetaljerVeilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016
Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året - andre: - - i tiden 15. mai - 15. juli: 07.01.9011 - - - nypoteter 2,17 Ingen planlagt administrering - - - ellers: 07.01.9014 - - - - skrelte eller avskallede,
DetaljerMat for kropp og klode hvordan kan ernæringsfagfolk bidra
Mat for kropp og klode hvordan kan ernæringsfagfolk bidra Norsk forening for ernæringsfysiologer Høstseminar 12. oktober 2018 Helle Margrete Meltzer Denne uken Samme dag (mandag 8.10.2018) NRK 15.mars
DetaljerSMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN
SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns
DetaljerEuropakonferansen 2015
Europakonferansen 2015 Hvorfor jobber SINTEF med internasjonal prosjektutvikling? Unni Steinsmo konsernsjef Dette er bestillingen: 1. Hvorfor jobber SINTEF for internasjonal i samarbeid med næringsliv
DetaljerAktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk
Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,
DetaljerHvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til
DetaljerBruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerBIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerStatus plantesamlingene ved NIBIO Landvik
Status plantesamlingene ved Landvik Seminar Norsk klonarkiver 2017 Erling Stubhaug Avd.leiar/forskar 1 Landvik Aktiviteter innen følgende områder: - Grønnsaker og tidligpotet - Grasfrøavl (nasjonalt forskningsansvar)
DetaljerHorisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020
Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet Horisont 2020 Horisont 2020 Smarte og bærekraftige byer : 230 mill. EUR i 2016/17 - byer, næringsliv og
DetaljerForskningsinitiativ i Europa og Norge
Forskningsinitiativ i Europa og Norge Eva Veiseth-Kent 1. Mars 2011 Arena Mat og Helse den store saltdagen 1 Hvilke funksjoner har salt i matvarer? Konservering Smak Teknologiske egenskaper Hvorfor bruker
DetaljerBioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet
Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Erik Lagethon, Oppland fylkeskommune Nasjonalt og internasjonalt fokus Hva er bioøkonomi for oss? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerEn klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser
En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser
DetaljerPatenter på planter og dyr
Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerFra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien
Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Seminar: Besøksforvalting i norsk natur Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppsummering av BIOTOUR
DetaljerThe ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis
The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerAGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn
AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerBærekraft og grønn konkurransekraft
Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,
DetaljerHva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerUdarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016
Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Det å dyrke egne grønnsaker er trendy som aldri før. Med det overbygde høybedet GrowCamp vil du få en større avling og unngå at brunsneglene spiser opp grønnsakene.
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerZA6648. Flash Eurobarometer 426 (Small and Medium Enterprises, Resource Efficiency and Green Markets, wave 3) Country Questionnaire Norway
ZA668 Flash Eurobarometer 6 (Small and Medium Enterprises, Resource Efficiency and Green Markets, wave ) Country Questionnaire Norway FL6 NW SMB ER, RESSURSEFFEKTIVITET OG GRØNNE MARKEDER SCR9 6 7 8 9
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerBærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet
Bærekraftig Biogass Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Om prosjektet Treårig prosjekt (2017-2019) Formål: Øke biogassproduksjonen i Norge, gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerKari Aa, Miljødirektoratet
Forberedelse på fremtiden: De 5 viktigste utviklingstrekkene i det rammeverket EU og nordiske myndigheter nå er i ferd med å legge for de som skaper og håndterer farlig avfall Kari Aa, Miljødirektoratet
DetaljerTilskudd til fremtidens løsninger
Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerHva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler
Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen
DetaljerEt arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014
Et arbeidsprogram blir til i Horisont 2020 Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014 Politiske føringer 1. Specific Programme Horizon 2020 «Særprogrammet» 2. EUs mål
DetaljerFaggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen
Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerHvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerInnlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget
Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov
DetaljerABB May 21, Slide 1
Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,
Detaljer