«Forsknings- og utviklingsarbeid ved NIBIO Landvik Nye satsninger for grøntsektoren?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Forsknings- og utviklingsarbeid ved NIBIO Landvik Nye satsninger for grøntsektoren?"

Transkript

1 «Forsknings- og utviklingsarbeid ved NIBIO Landvik Nye satsninger for grøntsektoren? KURSUKA 2015 NLR Erling Stubhaug Avd.leder/forsker 1

2 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap Tre ble ett 1. juli 2

3 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig NIBIO skal være det ledende instituttet for det grønne skiftet, fra oljeøkonomi til bioøkonomi

4 Forskningsoppgaver Fagseksjon «Grønt» Klimatilpasset planteproduksjon, herunder uttesting av plantemateriale, nye sorter og nye kulturer Møte den økte etterspørselen av grøntprodukter med FoU med mål om økt volum og større mangfold Plantefysiologiske studier, studier på effekt av miljø- og genotype-samspill (prebreeding) Fenotyping både på tradisjonelle agronomiske egenskaper, metabolitt og gennivå. Kvalitet og helse-effekter, Utvide sesong, samt drivhusdyrking (helårsproduksjon) Unngå svinn kretsløpstenking Bruk av nye genressurser ville vekster Bruk av teknologi 4

5 Grønnsaker AKTUELT FOKUS DE SENERE ÅR Miljø, ressursutnytting Økologisk Økt forbruk av frukt og grønt Helse og innholdsstoffer Kvalitet Plantehelse Genetisk screening/kartlegging urter kartlegging i Ingunn Vågen og Randi Seljåsen

6 .. OG DE KOMMENDE ÅR? Effektiv matproduksjon, volumproduksjon Klimaendringer, utvidet dyrkningssesong Gjenbruk, resirkulering «Urban horticulture» Mat som medisin («Ville vekster») Større fokus på sortsarbeid Mer aktiv bruk av plantegenetiske ressurser Mer fokus på råvarekvalitet for industri Mer fokus på post-harvest og utnytting av avfallsfraksjoner Bedre utnytting av jordressursene, inkludert fosfor-reservene

7 Feltforsøk grunnlaget for forskningen

8 Planteprotein og belgvekster NIBIO Landvik 8

9 Planteprotein og belgvekster Planteprotein er mye mer bærekraftig enn dyreprotein For å kunne fø verdens økende befolkning bør vi bruke mer planteprotein og mindre dyreprotein Europa importerer store mengder planteprotein fra andre deler av verden sårbar situasjon Ønsket om GMO-fritt planteprotein gjør tilgangen enda mer sårbar 9

10 Planteprotein og belgvekster Belgvekster som f.eks soya, erter, bønner, åkerbønner/bondebønner, linser og lupin er spesielt rike på protein Rhizobium-bakterier på røttene gjør at plantene får nitrogen fra lufta og ikke trenger N-gjødsel Klima i endring gjør det stadig viktigere å ha plantesorter med god plastisitet, dvs evne til å kunne gi stabile og gode avlinger under forskjellige dyrkingsbetingelser 10

11 Planteprotein og belgvekster Det er sterkt fokus i Europa på å bli mer selvforsynt med planteprotein Belgvekster har vært dyrket i Europa i mer enn 1000 år, og det finnes et stort genetisk mangfold tilpasset ulike agroklimatiske forhold gammelt genmateriale kan ha stor verdi i planteforedling ved utvikling av moderne sorter Å ta vare på og bli kjent med egenskapene til eldre tiders plantemateriale er viktig 11

12 EUROLEGUME EU-prosjekt med fokus på økt europeisk produksjon og bruk av planteprotein fra belgvekster The project is aimed at improving the sustainable production of leguminous crops and their multipurpose use in a changing climate, ensuring new varieties and new food and feed products, broadening the production area and thus turning EU more competitive and sustainable

13 Enhancing of legumes growing in Europe through sustainable cropping for protein supply for food and feed FP7 Research Project Nº Funded by the 7th Research Framework Programme of the European Union Hovedmål Forbedre den bærekraftige produksjonen av belgvekste i Europa Bidra til sorter og innovativ mat og for basert på belgvekster Gjøre EU mer konkurransedykting/bærekraftig Spesifikke mål Beskrivelse av biokjemiske/morfologiske egenskaper hos genotyper av erter, åkerbønner/bondebønner og øyebønne (bare Sør-Europa) for å utvikle sorter til mat/fór og bruk I planteforedling (WP2); Utvikle matvarer og fór med basis i ernæringsverdien i europeiske sorter av erter, åkerbønner/bondebønner og øyebønne (WP4); 13

14 Enhancing of legumes growing in Europe through sustainable cropping for protein supply for food and feed FP7 Research Project Nº Funded by the 7th Research Framework Programme of the European Union Spesifikke mål Selektere de best egnede Rhizobium og arbuskulær mycorrhiza (AMF) for å støtte nitrogenfiksering. Utvikling av nye kommersielle inoculum (WP3); Introdusere erter, åkerbønner/bondebønner (og øyebønne i Sør-Europa) i produksjonsopplegg for å øke bærekraften i landbrukssystemer og forbedre avling og økonomisk utbytte (WP5, WP6); Bruke restbiomasse fra produksjon av belgvekster til å gi tilleggsverdi til fórprodukter (WP6). 14

15 Utnyttelse av RESTPRODUKT NIBIO Landvik 15

16 Utnyttelse av R E S T P R O D U K T fra grønnsaker i produktutvikling og innovasjon. Ny trend nasjonalt og internasjonalt: Redusere svinn EKSEMPLER: Bladverk og stengel som vanligvis ikke høstes eller kuttes bort på fabrikk (brokkoli, blomkål, rosenkål) Fraksjoner som frasorteres på grunn av størrelse og form Skall fra skrelte grønnsaker 16

17 NIBIO AKTIVITET innen utnytting av restprodukt. EU søknad innen utnyttelse av WASTE fra kålvekster utnytte alle deler av produktet i matprodukt, kosttilskudd, bioemballasje. Biofilm mot ugras Potetstivelse, fiber/celloluse brukes i utvikling av en bio-nedbrytbar film mot ugras. Filmen er klar til uttesting på ugras i laboratorie og vil bli testet i felt neste sesong. CYCLE utnytting av råstoff fra rotgrønnsaker i smoothies og melkesyregjærede produkt (CYCLE) 17

18 Kuldetolerante grønnsaker NIBIO Landvik 18

19 Kuldetolerante grønnsaker Bakgrunn Prosjekt innen nye grønnsaker, mange med asiatisk opprinnelse, Observasjoner på ny egenskap kuldetolerante grønnsaker To sesonger med testing kan disse være aktuelle for en vinterproduksjon? Spesielt bladgrønnsaker og reddiker virker interessant 19

20 PLANTEUTVALGET VINTEREN 2014 (V) OG 2015 (H) Pac choi 2014: Tatsoi, Mei Qing Choi, Black Summer 2015: Ching-Chiang HK Baby, Purple F1, Dwarf Petinole Bladbeter og -grønt 2014: Bright lights, Fordhook Giant, Rhubarb Chard/Ruby Red 2015: Spinach Joker F1, Flash Collard, Komatsuna Sharaku F1 Sennepsgrønt 2014: Chi-Sin, Red Leaf, Mizuna (alle sorter gikk i stokk) 2015: Mibuna, Bau-Sin, Scarlet Frill Reddiker 2014: Miashige Green Neck, Red Skin, Shinrimei (stokkrenning) 2015: Radish Shogoin Globe, Turnip Red Round, Nero Tondo Kuldetolerante grønnsaker Oktober

21 RESULTATER SÅ LANGT 2015 KONVENSJONELT FELT Bilde tatt 19.oktober 2015 De fleste har etablert seg godt med såing 7-12/8 (uke 32-33) 9 av 12 sorter er svært lovende: Dwarf Petinole, Purple, komatsuna, mibuna, rød sennep, globe-reddik, rød turnip, sort reddik, Flash collard Kuldetolerante grønnsaker Oktober

22 GRØNNSAKENE I BILDER TATT 19.OKTOBER

23 «Aquaponics» NIBIO Landvik 23

24 AKVAPONI ET NYTT FORSKNINGSOMRÅDE Akvaponi er et integrert system for produksjon av fisk og planter

25 FOU-ANLEGGET PÅ LANDVIK

26 Aquaponics en viktig del av fremtidens matproduksjon? - Mer matproduksjon i nærheten av der folk bor - Kan etableres hvor som helst. - Ressurs- og miljøvennlig system - Egner seg som mindre og mellomstore anlegg - To produksjoner, fisk (regnsbueørret, brunørret, bleka) og grønnsaker (salatvekster m.fl.) Hva gjøres på NIBIO Landvik? - Pilotanleg etablert våren 2014 og har vært kontinuerlig drift siden høsten Samarbeider med NIVA, UiA, NMBU, NTNU, AqVisor - Gjennomført et større nordisk innovasjonsprosjekt - Høstet salat for lokalt marked og fisk til «eget bruk» i snart et år. - Utprøving av ulike grønnsaker til bruk i aquaponics-anlegg - Utprøving av ulike kaldtvannfisk, tilvekst mm - Avventer resultat av Bionær-søknader

27 Takk for meg.. og velkommen til NIBIO Landvik For mer info:

28 NYTT LØKFLUEPROSJEKT (FORPROSJEKT) : «INTEGRERT BEKJEMPELSE AV LØKFLUE I NORGE UTVIKLING AV METODE FOR OVERVÅKING OG VARSLING» NIBIO, NLR, Julius Kühn Institute Landbruksdirektoratet , Gartnerhallen Hovedmål Få en metode for varsling og overvåking av løkflue, som kan testes og implementeres i VIPS i nær framtid, tilsvarende det som allerede finnes for gulrotflue og kålflue. Delmål Utvikle en felleprototype med design og duft tilpasset til å fange løkfluer. Fellen skal være så spesifikk som mulig for løkflue, slik at risikoen for fangst av andre arter er minimert (Overvåking felleprototype, Arbeidspakke 1) Evaluere eksisterende utenlandske klimabaserte modeller for løkflue ved å kartlegge norske løkfluepopulasjoners utviklingstid i felt og i laboratorium samt tilpasse og videreutvikle en pilotmodell for norske forhold (Varsling klimamodell, Arbeidspakke 2) 28

Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling

Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling 1 Prosjekt periode: 01.01.2015 31.12.2017 Samarbeidspartnere i prosjektet: NIBIO: Maria Björkman (prosjektleder før

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

Biogass den bærekraftige løsningen

Biogass den bærekraftige løsningen Biogass den bærekraftige løsningen Kjetil Dahl, Air Liquide Skagerak AS 24. Januar 2019 KJETIL.DAHL@ALSKAGERAK.NO Contents 1 Hva er biogass? 2 Biogassproduksjon 3 Air Liquide Skagerak 4 Kjøretøy, infrastruktur

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018) SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE

FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE FORSKNINGSPROSJEKT PÅ BYGG I NORD-NORGE Sigridur Dalmannsdottir, Hilde Halland, Ievine Sturite Seminar Tromsø, 15. mars 2016 Tidligere var byggdyrking i N-Norge mye mer utbredt enn den er i dag. Sortene

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Veileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet

Veileder for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2017 av Landbruksdirektoratet Veileder for administreringen av vernet for frukt og grønt 2017 Kommentarer: * Målprisperiodene starter hvert år første tirsdag etter den bestemte datoen. - Ordinær er oppgitt i kr per kg eller prosent

Detaljer

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Kompetansebygging gjennom Utdanning og læringsmiljø Forskning Innovasjon

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Thomas Breen Bioøkonomi er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier

Detaljer

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen

Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen v/annik Magerholm Fet, professor og viserektor, NTNU i Ålesund Kunnskap for en bedre verden Generelt om NTNU og bærekraft https://www.ntnu.no/ntnus-strategi

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Plantefabrikk under bakken i Oslo

Plantefabrikk under bakken i Oslo Plantefabrikk under bakken i Oslo Tåsen Microgreens Christopher Rodriguez 21.11.2018 crodriguez121@gmail.com 93058204 Hva er en plantefabrikk? Definisjon: Plant production facility with a thermally insulated

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold

Detaljer

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016 P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud

Detaljer

Veilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016

Veilederen for administreringen av tollvernet for frukt og grønt 2016 Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året - andre: - - i tiden 15. mai - 15. juli: 07.01.9011 - - - nypoteter 2,17 Ingen planlagt administrering - - - ellers: 07.01.9014 - - - - skrelte eller avskallede,

Detaljer

Mat for kropp og klode hvordan kan ernæringsfagfolk bidra

Mat for kropp og klode hvordan kan ernæringsfagfolk bidra Mat for kropp og klode hvordan kan ernæringsfagfolk bidra Norsk forening for ernæringsfysiologer Høstseminar 12. oktober 2018 Helle Margrete Meltzer Denne uken Samme dag (mandag 8.10.2018) NRK 15.mars

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

Europakonferansen 2015

Europakonferansen 2015 Europakonferansen 2015 Hvorfor jobber SINTEF med internasjonal prosjektutvikling? Unni Steinsmo konsernsjef Dette er bestillingen: 1. Hvorfor jobber SINTEF for internasjonal i samarbeid med næringsliv

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Status plantesamlingene ved NIBIO Landvik

Status plantesamlingene ved NIBIO Landvik Status plantesamlingene ved Landvik Seminar Norsk klonarkiver 2017 Erling Stubhaug Avd.leiar/forskar 1 Landvik Aktiviteter innen følgende områder: - Grønnsaker og tidligpotet - Grasfrøavl (nasjonalt forskningsansvar)

Detaljer

Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020

Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020 Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet Horisont 2020 Horisont 2020 Smarte og bærekraftige byer : 230 mill. EUR i 2016/17 - byer, næringsliv og

Detaljer

Forskningsinitiativ i Europa og Norge

Forskningsinitiativ i Europa og Norge Forskningsinitiativ i Europa og Norge Eva Veiseth-Kent 1. Mars 2011 Arena Mat og Helse den store saltdagen 1 Hvilke funksjoner har salt i matvarer? Konservering Smak Teknologiske egenskaper Hvorfor bruker

Detaljer

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Erik Lagethon, Oppland fylkeskommune Nasjonalt og internasjonalt fokus Hva er bioøkonomi for oss? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Seminar: Besøksforvalting i norsk natur Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppsummering av BIOTOUR

Detaljer

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd

Detaljer

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Bærekraft og grønn konkurransekraft Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,

Detaljer

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Det å dyrke egne grønnsaker er trendy som aldri før. Med det overbygde høybedet GrowCamp vil du få en større avling og unngå at brunsneglene spiser opp grønnsakene.

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

ZA6648. Flash Eurobarometer 426 (Small and Medium Enterprises, Resource Efficiency and Green Markets, wave 3) Country Questionnaire Norway

ZA6648. Flash Eurobarometer 426 (Small and Medium Enterprises, Resource Efficiency and Green Markets, wave 3) Country Questionnaire Norway ZA668 Flash Eurobarometer 6 (Small and Medium Enterprises, Resource Efficiency and Green Markets, wave ) Country Questionnaire Norway FL6 NW SMB ER, RESSURSEFFEKTIVITET OG GRØNNE MARKEDER SCR9 6 7 8 9

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Bærekraftig Biogass Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Om prosjektet Treårig prosjekt (2017-2019) Formål: Øke biogassproduksjonen i Norge, gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Kari Aa, Miljødirektoratet

Kari Aa, Miljødirektoratet Forberedelse på fremtiden: De 5 viktigste utviklingstrekkene i det rammeverket EU og nordiske myndigheter nå er i ferd med å legge for de som skaper og håndterer farlig avfall Kari Aa, Miljødirektoratet

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen

Detaljer

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014 Et arbeidsprogram blir til i Horisont 2020 Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014 Politiske føringer 1. Specific Programme Horizon 2020 «Særprogrammet» 2. EUs mål

Detaljer

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Hvorfor fokus på klima i landbruket Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer