BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: KOMMUNESTYRET Onsdag kl. 18:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl. 18:00 i Kommunestyret. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon eller epost tone.halvorsen@baerum.kommune.no ORIENTERING «Peaceisyou» - Nobel peace prize concert Kommunalsjef kultur og fritid Berit Inger Øen orienterer om Bærum kommunes samarbeid med Warner Bros Television og næringslivet i Sandvika, som skal la barn og unge relatere seg til fredsbudskapet på en ny måte. SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 105/16 Godkjenning av protokoll 106/16 Hans Burums vei 26 Falkeveien Ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole. Detaljregulering 2. gangs behandling 107/16 Felles 110 sentral mellom Oslo kommune, Asker kommune og Bærum kommune- vertskommuneavtale 108/16 Eierstrategi for Arba Inkludering as ( ) 109/16 Midlertidige tidsdifferensierte bompengesatser som beredskapstiltak på dager med fare for høy luftforurensning 110/16 Ny parkeringsforskrift om vilkårsparkering for allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer

2 2 111/16 Strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet - status 1. halvår /16 Bærum kommunale pensjonskasse - vurdering av egenkapitalen, samt den økonomiske utviklingen Eventuelt Lisbeth Hammer Krog Ordfører Tone Halvorsen Formannskapssekretær

3 3 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Tone Halvorsen Saksansvarlig: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Kommunestyret /16 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret

4 4 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: GBR - 19/1120, 15/ / PLANID , N Saksbehandler: Synnøve Hench Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Hans Burums vei 26 Falkeveien Ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole. Detaljregulering 2. gangs behandling Planutvalget /16 Innstilling Forslag til offentlig reguleringsplan, detaljregulering for Hans Burums vei 26 Falkeveien 14 16, ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven På HC-parkeringsplasser skal det etableres lademuligheter for el- og hybridbiler. Det vurderes om det skal etableres lademuligheter på den offentlige parkeringsplassen. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til offentlig reguleringsplan, detaljregulering for Hans Burums vei 26 Falkeveien 14 16, ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven

5 5 Planområdet markert med rød linje SAKEN I KORTE TREKK Tidligere behandling Behandlingen i møtet Planutvalget: Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan 069/16: Vedtak: Forslag til offentlig reguleringsplan, detaljregulering for Hans Burums vei 26 Falkeveien 14-16, ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven Formål og bakgrunn Fortetting av senterområdet Bekkestua og for øvrig fortetting i nærområdene og langs Kolsåsbanen fører til stort behov for økt skolekapasitet. Hensikten med planen er å tilrettelegge for bygging av ny barneskole på Bekkestua, og til-/påbygg eller ny utbygging av ungdomsskolen. Barneskolen haster mest, og er derfor detaljert planlagt. Planen gir for øvrig grove rammer for ungdomsskolens utforming, slik at det kan avholdes arkitektkonkurranse på et senere stadium. Tilgjengelig areal er lite. Tomten må utnyttes med optimal balanse mellom bebygget og ikke bebygget areal. Nye skoler må bygges med flere etasjer. Friområdene må i tillegg kunne benyttes til uteareal ved skolene. Trygg skolevei, trafikk og parkeringskapasitet er sentrale tema i Nadderudområdet som helhet både for naboer, idrettsanleggene og for skolene. Overordnede føringer for å redusere klimagassutslipp tilsier at en reduserer tilgang til p-plasser for bil, slik at transportbehov ledes over mot gange, sykkel og kollektiv transport. Redegjørelse Plankonsulent er Myklebust Øvrebø Arkitekter AS på vegne av Bærum kommune Eiendom.

6 6 Planområdet ligger nord for Nadderud idrettspark og idrettsbyggene i Haukeveien. Ny barneskole plasseres på sydlige del av Norsk toppidrettsgymnas tidligere eiendom, vest for Nadderud gård. Utnyttelse foreslås til % BYA = 25 %, og høyde på barneskolen maks fire etasjer inkl. underetasje. Høyde på ungdomsskolen er satt til maks tre etasjer. Arealet som er satt av til undervisning er ca. 27 daa. Barneskolen skal tas i bruk høsten 2019, ungdomsskolen i Skolebehovet for barneskole er så stort (4 paralleller) at tilfredsstillende arealer til uteopphold må dekkes utenom skoletomten det betyr at Balder barnehage rives, og barnehagetomten og deler av friområdet i vest må tas i bruk som utearealer. Idrettsbygg og -arealer utenfor planområdet må kunne sambrukes. Ungdomsskolen skal utvides til 10 paralleller, og må som barneskolen sambruke utearealer utenom planområdet. Allmennhetens tilgang til gjennomgående grøntdrag skal opprettholdes. Grøntdraget skal tydeliggjøres og ivaretas som friområde med turveier. Området har tidligere vært dyrket mark, og eldre fotografier viser at Eiksbekken renner nord - syd over i en dam der Falkeveien slutter i dag og videre øst vest mot Hubroveien / Falkeveien hvor den møter Hoslebekken. Videre følger bekkeløpet turveien sydover gjennom Nadderud idrettspark. Skoleveiene i området skal opprustes, og være trafikksikre og trygge. Bilparkering for begge skolene skal i hovedsak skje på parkeringsplassen øst for Nadderud arena, i sambruk med idrettsbyggene. Sykkelparkering skal anlegges i nærheten av skolebyggene. Barnehagen i vest mot Øygardveien er tatt med i planområdet fordi atkomstforholdene blir litt endret. Falkeveien får fortau på begge sider, og Falkeveien avsluttes og går over i turvei etter innkjøring til denne barnehagens parkeringsareal. Prosess/medvirkning internt og eksternt Planforslaget er utarbeidet i samråd med aktuelle interne faginstanser. Plankonsulenten har gjennomført varsling av igangsetting av planarbeid i henhold til plan- og bygningsloven Merknadsperiode var Tjenestested regulering har i tråd med sine rutiner tatt opp forslaget i internt oppstartsmøte og i drøftinger med aktuelle fagetater i kommunen. Planforslaget er etter vedtak i planutvalget sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens Høringsperioden var Forslagsstiller har i tillegg avholdt egne møter med den private barnehagen og med Norges toppidrettsgymnas, og avholdt et åpent informasjonsmøte på Bekkestua skole Behandling av innspill/merknader Merknader og innspill ved høringen er oppsummert og kommentert av forslagsstiller, se dokument Hovedpunktene er fulgt opp ved noen endringer av plankart og bestemmelser: I plankartet er byggegrensen for ungdomsskolen trukket noe utover mot formålsgrensen i nord, og ca. 4 m utover i vest og sør. Maksimum gesimshøyde på hoveddelen av ungdomsskolefeltet er satt ned fra kote + 84 til kote + 80, dvs. fra fire til tre etasjer. I tillegg er et avgrenset felt satt av med maksimum gesimshøyde kote + 76, dvs. fra fire etasjer til to etasjer.

7 7 Rekkefølgebestemmelser som dreier seg om trafikksikkerhet er lagt inn, både om fortau/fotgjengerovergang i Hans Burums vei og fotgjengerovergang ti Gamle Ringeriksvei. Det er ikke lagt inn makskrav til parkering for skolene. En viktig forutsetning er at det ikke legges opp til parkering på skoleområdene, men at P-plassen ved Haukeveien 11 (Nadderud arena) sambrukes. For kommentar til øvrige merknader vises til vedlegg del to rådmannens redegjørelse. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene I tillegg til organisatoriske og økonomiske konsekvenser av selve skoleutbyggingen vil det være behov for sikring av skolevei ved nye fortau og fotgjengeroverganger, jf. bestemmelser i planen. Beslutningspunkter Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Vedlegg: DEL 2 - Rådmannens redegjørelse Plankart 2. gangs behandling - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Bestemmelser 2. gangs behandling - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering (L)( ) Forslagsstillers redegjørelse ROS analyse Notat geotekniske vurderinger Trafikkanalyse Datarapport grunnundersøkelser Miljøplan og klimarapport Miljøteknisk grunnundersøkelse Hans Burums vei 26 - Falkeveien Ruter AS - uttalelse NVE - uttalelse - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Sjekkliste NVE Fylkesmannen i Oslo og Akershus - merknad Akershus fylkeskommune - uttalelse - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Hafslund Nett - uttalelse Elisabeth Faxvaag og Pål Johnsen - merknader - Hans Burums vei Falkeveien detaljregulering Alternative skisser - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Egne hjem - merknad Morten Langsholdt og Hanna Rogan - merknad Andreas Aaserud - merknader - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Christian Pedersen & Cecilie Gran - merknad Gøril Bjerkan - merknad Marlow arkitekter - merknad Arne Seime - merknad - Hans Burums vei 26 - Falkeveien detaljregulering Uttalelse fra Statens vegvesen Volumstudier ungdomsskole

8 8 Snitt DEL 2 MER OM SAKEN: Se vedlegg dokument Del to rådmannens redegjørelse. Behandlingen i møtet Planutvalget Forslag fremmet av Roger Jensen, IKKE POLITIKER - KOMM. REPR. Som barnas representant, er jeg kritisk til at utearealet ved skolen er så lite som det er i denne saken. Uteareal er i utgangspunktet anbefalt fra Sosial- og Helsedirektoratet å være 50 m2 pr. elev, og 75 m2 pr. elev over 300 elever. For skoler som bygges ut, er arealet beregnet til skolegårder som ligger nærmere enn 200 meter fra skolebygningen.dette er anbefalte føringer og således ikke lovregulerte krav. I generelle krav i Lov om grunnskolen og videregående skole 9a, står det: Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. «Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.»kommuneplanens arealdel Ved regulering og søknad om tiltak skal det sikres og dokumenteres tilstrekkelige, gode og solfylte leke- og oppholdsareal egnet for variert fysisk aktivitet for aktuelle alders- og brukergrupper. Terreng og stedstypisk vegetasjon skal vurderes bevart I planer skal det fastsettes krav til minste uteoppholdsareal (MUA). Hovedandelen av MUA skal være sammenhengende og ha en hensiktsmessig form Ved planlegging av nye og utvidelse av eksisterende skoleanlegg skal det planlegges for sambruk med idrett, og nærmiljø og grøntområder skal ivaretas. Utearealet innenfor byggeområdet undervisning er for fremtidig Bekkestua skole, beregnet å være 11 m2. Inkludert friområdene utenfor byggeområdet undervisning, er det totale arealet 25 m2 pr. barn. Ved å sammenligne med eksempelvis Møllergata skole i Oslo, har de i alle år, frem til deres siste utvidelser av elevtall hatt 10,5 m2 innenfor planområdet undervisning. Med tilleggsarealet i Kristparken økte arealet til 39 m2. Dette midt i Oslo. I bygda Bærum, vil det som nå tilrettelegges innebære mindre uteareal enn hva som tidligere har vært standard for Møllergata skole. Forskning viser at redusert uteareal gir fare for økt mobbing. Arbeidet med å redusere og forhindre mobbing er et høyt prioritert satsningsområde for Bærum kommune. Det er gjennomført en Ros analyse som vurderer, lys, ras støy med mer. Det er bra, men som barnas representant savner jeg en «Ros analyse» som vurderte mulige konsekvenser for det psykososiale miljøet- herunder mobbing, når utearealet reduseres slik som i denne saken. Med tanke på at barn og unge skal involveres i saker som omhandler dem, savner jeg uttalelser både fra dagens Samarbeidsutvalg ved skolen hvor elevene er representert og fra elevrådet ved skolen. Hva mener barn og unge om denne utvidelsen og plasseringen av dette bygget. Hva mener FAU om barnas sikkerhet i forslaget som nå behandles. I tilknytningen til 29.3 i Kommuneplanen «Ved planlegging av nye og utvidelse av eksisterende skoleanlegg skal det planlegges for sambruk med idrett, og nærmiljø og grøntområder skal ivaretas».denne føringen bør følges opp, slik at idretten og skolens samarbeidsutvalg og elevene sammen utarbeider en plan for sambruk. Som barnas representant ønsker jeg at resultatet av dette samarbeidet sendes Planutvalgets medlemmer til orientering, i god tid før oppstart av den utvidede skolen. Forslag fremmet av Odd Willy Lørstad, Ap På HC-parkeringsplasser skal det etableres lademuligheter for el- og hybridbiler.

9 9 Det vurderes om det skal etableres lademuligheter på den offentlige parkeringsplassen. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Lørstads forslag ble enstemmig vedtatt. Jensens forslag følger saken uten votering. Planutvalget /16: Innstilling Forslag til offentlig reguleringsplan, detaljregulering for Hans Burums vei 26 Falkeveien 14 16, ny Bekkestua barneskole og ungdomsskole, planid , plankart dokument og bestemmelser dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven På HC-parkeringsplasser skal det etableres lademuligheter for el- og hybridbiler. Det vurderes om det skal etableres lademuligheter på den offentlige parkeringsplassen.

10 10 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Christian Vegard Dahl Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eierutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Felles 110 sentral mellom Oslo kommune, Asker kommune og Bærum kommunevertskommuneavtale Eierutvalget /16 Innstilling: Bærum kommune inngår et administrativt vertskommunesamarbeid vedrørende utførelsen av oppgaven som 110-sentral. Oslo kommune blir vertskommune, med Asker kommune og Bærum kommune som samarbeidskommuner. Vertskommunesamarbeidet etableres i henhold til kommunelovens 28-1 b. Bærum kommune delegerer til Oslo kommune ansvar og myndighet hva gjelder nødalarmeringssentral for mottak av meldinger og branner og andre ulykker, jf. lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker mm 16. Bærum kommune godkjenner forslag til vertskommuneavtale, slik den fremkommer av vedlagte forslag. Iverksettelse av vertskommunesamarbeidet skjer når Oslo kommune og Asker kommune har fattet tilsvarende vedtak, med tentativ oppstart Fylkesmannen orienteres om samarbeidet. Rådmannens forslag til vedtak: Bærum kommune inngår et administrativt vertskommunesamarbeid vedrørende utførelsen av oppgaven som 110-sentral. Oslo kommune blir vertskommune, med Asker kommune og Bærum

11 11 kommune som samarbeidskommuner. Vertskommunesamarbeidet etableres i henhold til kommunelovens 28-1 b. Bærum kommune delegerer til Oslo kommune ansvar og myndighet hva gjelder nødalarmeringssentral for mottak av meldinger og branner og andre ulykker, jf. lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker mm 16. Bærum kommune godkjenner forslag til vertskommuneavtale, slik den fremkommer av vedlagte forslag. Iverksettelse av vertskommunesamarbeidet skjer når Oslo kommune og Asker kommune har fattet tilsvarende vedtak, med tentativ oppstart Fylkesmannen orienteres om samarbeidet. SAKEN I KORTE TREKK Kommunene Asker, Bærum og Oslo, må som en konsekvens av nærpolitireformen, etablere en felles nødmeldingssentral for brann 110-sentral. Senere skal felles 110-sentral samlokaliseres med politiets nødsentral (112-sentral) i Oslo. Felles 110-sentral foreslås organisert etter vertskommunemodellen uten nemd, men med et interkommunalt fagråd. Sentralen skal utføre lovfestede nødmeldingsoppgave, samt være alarmmottak for automatiske alarmer. Sentralen lokaliseres midlertidig i Lysakerområdet før den samlokaliseres med 112-sentralen. Den midlertidige sentralen forventes å være i drift fra og med og planlegges for en driftsperiode på 5 år. I forbindelse med etableringen, må kommunestyret delegere nødvendig ansvar og myndighet til Oslo kommune. Dette gjelder ansvar og myndighet knyttet til nødalarmeringssentral for mottak av meldinger og branner og andre ulykker, jf. lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker mm 16. Dette betyr at tilsvarende gitt delegert ansvar og myndighet tilbakekalles fra brannsjefen ved ABBV IKS. Den nye sentralen får en bemanning på 4 personer utenom arbeidstid og 5 personer på dagtid. Etableringen av vertskommunesamarbeidet blir å betrakte som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at dagens ansatte har fortrinnsrett til stillingene i ny sentral. Avtalemessige konsekvenser på grunn av forskjellig tariffområder og pensjonskasser er under utredning. Tidligere behandling Saken har vært behandlet i Eierutvalget sak nr. 27/16, hvor Eierutvalget ga sitt råd til kommunens representant i representantskapet (se vedlegg). Videre er saken behandlet av representantskapet for ABBV IKS henholdsvis sak. 6/16, sak nr. 15/16 og sak nr. 22/16 (se vedlegg). Formål og bakgrunn Vertskommuneavtalen er basert på interkommunalt samarbeid der samarbeidskommunene Asker og Bærum overlater utførelsen av 110-tjenestert til administrasjonen i vertskommunen Oslo.

12 12 Deltakelse i en bestemt felles 110-sentral vil bli pålagt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Redegjørelse 110-sentralen i Oslo er organisert som en seksjon på beredskapsavdelingeni Brann- og redningsetaten. 110-sentralen i Asker og Bærum er en avdeling i Asker og Bærum brannvesen IKS. I vertskommunesamarbeidet får vertskommunen (Oslo) ansvar og styring over tjenesten. Samarbeidsformen gir likevel mulighet for god faglig kontroll over tjenesten. Deltakerkommunenes mulighet til påvirkning skjer gjennom samarbeidsavtalen, hvor det blant annet skal etableres et fagråd. Dette for å sikre at tjenesten får god kvalitet til riktig kostnad. Fagrådets sammensetting og ansvar fremkommer av pkt.6 i samarbeidsavtalen, og ved uenighet mellom brannsjefene bringes saken frem for kommunene. For øvrig får Fagrådet kun en rådgivende rolle overfor vertskommunen. Vertskommunen vil ha det juridiske ansvaret for organisasjonen og de aller fleste avgjørelser vil bli fattet administrativt. Til orientering er de overordnede kravene til hva en 110-sentral skal levere faglige og lovregulerte. I 2016 utgjør samlet kostnadt for de to 110-sentralene inklusive alarmtjenester ca. 45,6 mill. kr, fordelt med 18 mill.kr for ABBV IKS og 27,6 mill.kr for OBRE (Oslo brann og redningsetat). Stipulerte kostnader ved en ny felles 110-sentral er 39,6 mill, dvs en antatt besparelse på ca. 6 mill. kr. En vanlig kostnadsfordeling for interkommunale 110-sentraler er å fordele kostnadene pr. innbygger. Dette prinsippet kan fungere bra når kommunene er jevnstore. Ved en slik fordeling vil imidlertid Oslo kommune få en dyrere 110-sentral enn de har i dag. Brannsjefene foreslår derfor en kombinasjon med fordeling av kostnadene pr. innbygger og en deling av forventet innsparing mellom de to brannvesene. Dette gjøres ved å legge et bunnbidrag på 7,8 mill.kr pr. brannvesen før resten av kostnadene fordeles pr. innbygger. På sikt skal driftskostnadene fordeles likt pr. innbygger. Rådmannen slutter seg til denne vurderingen. Prosess/medvirkning internt og eksternt Forslag til vertskommuneavtale er utarbeidet av de to brannsjefene basert på mal fra KS/KS-Bedrift, samt Hedmark brannvesen sin vertskommuneavtale. Kommuneadvokaten har vurdert om det er prinsipielle forhold kommunen bør være oppmerksom på med hensyn til modellen administrativt vertskommunesamarbeid. Konklusjonen er at det ikke er noen prinsipielle forhold som er til hinder for å etablere dette vertskommunesamarbeidet. Kommuneadvokaten har gjennomgått utkast til avtale, og har kommet med innspill og spørsmål som er tatt opp med bl.a. brannsjefen i ABBV IKS. Kommuneadvokaten påpeker bl.a. at avtalens pkt. 6 siste setning er noe uklar med hensyn til hvordan kommunene skal håndtere eventuell uenighet. Etter en avklaring med brannsjefen, så oppfatter rådmannen at denne problemstillingen har liten praktisk betydning. Bærum og Asker kommuner har hatt felles drøftinger av saken, samt utarbeidet et felles forslag til vedtak.

13 13 Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Organisatorisk så overføres delegert nødvendig myndighet fra ABBV IKS ved brannsjefen til Oslo kommune. I startfasen antydes det en en årlig besparelse for ABBV IKS på 4 mill. kr, med en engangskostnad tilsvarende første års innsparing. Det forventes ikke overtallighet. Avtalemessige konsekvenser på grunn av forskjellige tariffområder og pensjonskasser vil bli utredet i samarbeid med de tillitsvalgte. Beslutningspunkter Kommunestyret skal fatte vedtak om å inngå et administrativt vertskommunesamarbeide vedrørende utførelsen av oppgaven som 110-sentral. Oslo kommune blir vertskommune og Asker og Bærum blir samarbeidskommuner. I denne sammenheng må kommunestyret også fatte vedtak om nødvendig delegering av ansvar og myndighet. Vedlegg: Samarbeidsavtale anbefalt av representantskapet Eierutvalget - sak råd til kommunens representant i repskap ABBV ABBV-Repskap sak-6-16-vedlegg-felles-110-sentral Rep-skap sak ny Felles-110-sentral ABBV-repskap sak Behandlingen i møtet Eierutvalget Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eierutvalget /16: Innstilling: Bærum kommune inngår et administrativt vertskommunesamarbeid vedrørende utførelsen av oppgaven som 110-sentral. Oslo kommune blir vertskommune, med Asker kommune og Bærum kommune som samarbeidskommuner. Vertskommunesamarbeidet etableres i henhold til kommunelovens 28-1 b. Bærum kommune delegerer til Oslo kommune ansvar og myndighet hva gjelder nødalarmeringssentral for mottak av meldinger og branner og andre ulykker, jf. lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker mm 16. Bærum kommune godkjenner forslag til vertskommuneavtale, slik den fremkommer av vedlagte forslag. Iverksettelse av vertskommunesamarbeidet skjer når Oslo kommune og Asker kommune har fattet tilsvarende vedtak, med tentativ oppstart Fylkesmannen orienteres om samarbeidet.

14 15 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Christian Vegard Dahl Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eierutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Eierstrategi for Arba Inkludering as ( ) Eierutvalget /16 Innstilling: Kommunestyret vedtar eierstrategien for Arba Inkludering AS, slik det fremkommer av vedlegget. Eierstrategien gjøres gjeldende når de øvrige eierne, henholdsvis Akershus fylkeskommune og Asker kommune, har fattet tilsvarende vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar eierstrategien for Arba Inkludering AS, slik det fremkommer av vedlegget. Eierstrategien gjøres gjeldende når de øvrige eierne, henholdsvis Akershus fylkeskommune og Asker kommune, har fattet tilsvarende vedtak. SAKEN I KORTE TREKK I henhold til kommunens vedtatte Eierskapsmelding (kommunestyresak 020/16), skal det utarbeides en individuell eierstrategi for hvert enkelt selskap Bærum kommune har eierinteresser. Eierstrategien er ett av tre sentrale dokumenter knyttet til kommunens eierstyring, hvor de to øvrige er eierskapsmeldingen og selskapsstrategien. Rådmannen viser til Eierutvalgets 1.gangsbehandling av saken, og har innarbeidet eierutvalgets innspill i vedlagte eierstrategi. Tidligere behandling I møtet den , sak nr. 008/16 vedtok Eierutvalget en mal for utarbeidelse av en

15 16 eierstrategi for selskaper der Bærum kommune har eierinteresser. I møtet den sak nr. 032/16 ble utkast til eierstrategi for selskapet 1.gangsbehandlet av Eierutvalget. Formål og bakgrunn Eierstrategien skal utdype formålet med selskapet, fastsette overordnede målsettinger og tydeliggjøre eiers krav og forventninger til selskapet og selskapets styre. Redegjørelse Arba Inkludering AS ble etablert i november 2014, ved å fusjonere de tre attføringsbedriftene DI Gruppen AS, Løxa Utvikling AS og Mølla Kompetansesenter AS. Vedlagte utkast blir dermed den første eierstrategien som er utarbeidet for selskapet. Selskapet eies av Akershus fylkeskommune (16,7%), Asker kommune (11,8%) og Bærum kommune (71,5%). Da det er 3 eiere, som alle har utarbeidet eierskapsmeldinger og maler for eierstrategier, har det vært viktig å samordne utarbeidelsen av selskapets eierstrategi. Ved utarbeidelsen selskapets eierstrategi har det vært en balansegang i formuleringen med hensyn til detaljeringsgraden i dokumentet. En eierstrategi bør ikke bli for detaljert, da detaljene skal fremkomme i selskapsstrategien. Likevel skal strategien gi gode og forutsigbare rammer, som selskapet skal forholde seg til. Etter rådmannens oppfatning har vedlagte eierstrategi ivaretatt de 3 eiernes interesser på en hensiktsmessig måte. Kommentar til enkelte hovedpunkter i eierstrategien: Vedrørende styrets arbeid og selskapets samfunnsansvar: Eierne har en forventning om at styret kjenner og forholder seg til de tre eiernes eierskapsmeldinger, samt har etiske regler som minst tilsvarer eiernes etiske regler. Selv om selskapet må forholde seg til tre sett med eierskapmeldinger og etiske retningslinjer mm, bør dette likevel være kurant for selskapets styre. Dette ut i fra eiernes ensartede bakgrunn som kommuner og fylkeskommune, samt selskapsvedtektene. I eierstrategien fremkommer det at selskapet i sin innkjøpspolitikk skal ta hensyn til prinsippene i lov om Offentlig anskaffelser. På dette punktet er selskapet og kommunens administrasjon uenige. Selskapets ledelse ønsker ikke denne formuleringen ut i fra tidligere vurderinger som bransjen og NHO har foretatt. Konklusjonen i disse vurderingene var at konsekvensene ville medføre en forringelse av konkurranseforholdene for bedriftene. Kommunens administrasjon mener likevel at forslag til formulering hensyntar selskapets konkurranseevne, samt ivaretar de sentrale anskaffelsesprinsippene vedrørende krav til bl.a. konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet. Videre er selskapet organisert som et aksjeselskap med offentlige eiere. Det fremstår derfor naturlig at selskapet skal ta hensyn til prinsippene i Lov om Offentlig anskaffelser. Vedrørende resultatmål: Ved utarbeidelsen av resultatmål har det blitt fokusert på at selskapet skal være ledende innenfor arbeidsinkludering, det vil si innenfor selskapets kjernevirksomhet.

16 17 Videre er det viktig at selskapet tilstreber å få positive økonomiske resultater. Dette for å skape trygghet for selskapets arbeidsplasser/virksomhet, samt kunne møte uforutsette utfordringer på en god måte. Eierne har ikke en forventning om at selskapet skal utbetale utbytte til eierne, men at eventuelt overskudd benyttes til å videreutvikle selskapet. Vedrørende rapportering: Selskapet skal foreta rapportering til eierne slik det fremkomer av eierstrategien. Sentralt står gjennomføringen av dialogmøtene mellom selskapets ledelse og eierne. Prosess/medvirkning internt og eksternt I forkant av Eierutvalgets 1.gangsbehandling av utkast til eierstrategi, ble rådmannens utkast utarbeidet i samarbeide med representanter for de øvrige eierne (administrasjonen),samt drøftet med daglig leder i Arba Inkludering AS. Eierutvalgets innspill til utkastet i møtet den er innarbeidet i eierstrategien. Beslutningspunkter Kommunestyret skal i henhold til vedtatt Eierskapsmelding, vedta en eierstrategi for hvert enkelt selskap hvor kommunen har eierinteresser. I selskaper hvor det er flere eiere legges det opp til at utarbeidelsen skjer i et samarbeide med de øvrige eierne. Vedlegg: eierstrategi - ARBA-v Behandlingen i møtet Eierutvalget Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt og rådmannen gis mandat til en siste korrektursjekk av dokumentet. Eierutvalget /16: Innstilling: Kommunestyret vedtar eierstrategien for Arba Inkludering AS, slik det fremkommer av vedlegget. Eierstrategien gjøres gjeldende når de øvrige eierne, henholdsvis Akershus fylkeskommune og Asker kommune, har fattet tilsvarende vedtak.

17 18 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Grete Marie Husø Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Midlertidige tidsdifferensierte bompengesatser som beredskapstiltak på dager med fare for høy luftforurensning Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bærum kommune støtter at Samferdselsdepartementet med hjemmel i lov a 21.juni 1963 nr 23 om vegar 27, kan fastsette forskrift om midlertidig tidsdifferensierte bompengetakser i Oslo, til bruk på dager med fare for høy luftforurensing. Rådmannen legger frem 2 alternative forslag til vedtak som punkt 2: 2. a Bærum kommune vil avvente en evaluering av effektene av ordning med beredskapstakster 2016/2017 i bompengeringen innenfor Oslo by og gir derfor ikke sin tilslutning til at Bærumssnittet inkluderes i ordning med tidsdifferensierte bompengesatser i Oslo for sesongen 2016/17. Det vises også til at det i Oslopakke 3 allerede er vedtatt at det i løpet av 2017 skal innføres miljødifferensierte takster i bompengeringen innenfor Oslo by og at Oslo da vil revidere beredskapstakstordningen. 2. b Bærum kommune ber Samferdselsdepartementet, med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar 27 (2), fastsette forskrift om midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster også i Bærumssnittet, til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Bærum fatter på selvstendig grunnlag vedtak om iverksetting av beredskapstakster i Bærumsnittet. Myndighet lagt til kommunen etter lokal takstforskrift, delegeres til Rådmannen fra det tidspunktet forskriften trer i kraft. Rådmannen gis fullmakt til å søke Samferdselsdepartementet om mindre endringer i takstforskriften.

18 19 3. Bærum kommune overvåker luftkvaliteten ved de to målestasjonene i Bærum og vil gi tydelig og målrettet informasjon til befolkningen ved fare for høy luftforurensning. SAKEN I KORTE TREKK Oslo kommune ønsker å innføre midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster på dager med fare for høy luftforurensning. Samferdselsdepartementet kan i forskrift fastsette slike bompengesatser, men bruk av takstene forutsetter vedtak i både kommune og fylkeskommune. Rådmannen anbefaler å støtte mulig bruk av økte bompengetakster i Oslo. Når det gjelder Bærumssnittet ser rådmannen to alternativer: Bærum kan enten avvente erfaringene fra bruk av beredskapstakster i Oslo og se dette i sammenheng med det videre arbeidet med handlingsplanen for luftkvalitet i Bærum eller benytte muligheten til å kunne bruke virkemiddelet med innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Bærum. Rådmannen legger frem saken med begge forslag. Dersom beredskapstakster også skal omfatte bomstasjoner som ligger i Bærum kommune, må dette også vedtas av Bærum kommune i kraft av forurensningsmyndighet. Tidligere behandling BIOM 073/16 og referatsak MIK 098/16-2, Fylkesmannens tilsyn med Bærum kommune som forurensningsmyndighet innen lokal luftkvalitet MIK 014/16 og Formannskapet 019/16, Høring forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak Sektorutvalg levekår 017/11, Bompenger høring, utkast tidsdifferensiering av bompenger Formål og bakgrunn Oslo kommune ønsker å innføre midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster, også kalt beredskapstakster, i Oslo på dager med fare for høy luftforurensing. Akershus fylkeskommune støtter innføring av beredskapstakster. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune forutsetter et selvstendig vedtak i Bærum kommune dersom Bærumssnittet skal omfattes av en ordning med midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster. Redegjørelse Norge ble høsten 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Oslo er en av byene som er omfattet av saken. Gjennom flere år har Oslo kommune overskredet grenseverdiene for luftkvalitet. Bærum kommune ligger geografisk i tilknytning til Oslo kommune og omfattes av samme problematikk, men ikke i like alvorlig grad. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet oppfylles. Kommunestyrets myndighet er delegert til Helse og Sosial, Folkehelsekontoret Samferdselsdepartementet kan med hjemmel i vegloven 27 andre ledd fastsette beredskapstakster i en forskrift for byområdet. Bruken av takstene forutsetter vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Oslo vil søke Samferdselsdepartementet om å fastsette en lokalforskrift med femdobling av bompengetakstene på dager med fare for høy luftforurensning.

19 20 Oslo kommune avventer prosess og eventuelt politisk vedtak i Bærum med hensyn til om Bærumssnittet skal inkluderes i ordningen. Innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster er et strakstiltak for å redusere NO₂konsentrasjonen på dager det kan forventes at grenseverdiene for timemiddel overskrides. Målet for Oslo er å få på plass en slik ordning allerede fra vinteren 2016/2017. Etter Oslopakke 3-avtalen skal det innføres miljødifferensierte- og rushtidstakster i Osloringen i Når miljødifferensierteog rushtidstakser er innført vil Oslo kommune revidere ordningen med beredskapstakster. Dagens bompengeordning er basert på bompengeinnkreving i 22 bomstasjoner for sentrumsrettet trafikk i Osloringen, og 9 ytre bomstasjoner i Bærum mot Oslo bygrense; Bærumssnittet. I bomringen i Oslo er takstene for tiden 33 kroner for lette og 99 kroner for tunge. I Bærumssnittet er takstene halvparten av dette, henholdsvis kr. 16,50 og kr. 49,50. En femdobling av bomtakstene innebærer en takst på 165 (82,50) kroner for lette biler og 495 (247,50) kroner for tunge biler (takster i Bærumssnittet i parentes). Beredskapstakster med fem ganger dagens takster vil gi en betydelig nedgang i trafikken i Osloområdet. Det forventes at en femdobling av takstene i både i Osloringen og Bærumssnittet vil gi en trafikknedgang gjennom bomsnittene på ca. 25 prosent. Dersom det bare innføres beredskapstakster i Osloringen vil trafikken reduseres med drøyt 20 prosent av normal trafikk. Det er vanskelig å anslå presist hvor stor reduksjon i NO2-konsentrasjon denne trafikkreduksjonen vil gi, men utslippet antas å være proporsjonalt med trafikkreduksjonen. Effekten av tiltaket vil være avhengig av godt samspill med informasjonstiltak. Beredskapstakster vil ha en trafikkavvisende effekt, men anslag tilsier at ordningen likevel vil føre til økte inntekter over bomringen. Provenyet er estimert til 28,0 mill. per døgn med beredskapstakster ved Osloringen og Bærumssnittet og 25,8 mill. uten Bærumssnittet. På dager med midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster vil Byrådet i Oslo at reisende slipper å betale for billett til enkeltreiser. Det legges opp til at overskudd fra inntektene fra beredskapstakstene går inn i det ordinære bompengeregnskapet, og fordeles i tråd med Oslopakke 3-avtalen. Resultater av overvåkingsdata ved målestasjonene i Bærum, resultater fra Tiltaksutredning for luftkvalitet, Luftsonekartet for Bærum og daglige varsel om luftkvalitet, viser at redusert luftkvalitet i stor grad er konsentrert om den store trafikkåren i Bærum, langs E18. Tiltaksutredningen anbefaler at Bærum i likhet med Oslo innfører kraftig økning i bompengetakstene som strakstiltak rettet mot NO2 på dager hvor det varsles høy luftforurensning. Samtidig viser beregninger i tiltaksutredningen at det er langt færre personer i Bærum som vil bli eksponert for luftkvalitet over grenseverdiene både over tid og når det gjelder akutt eksponering for særlig høy luftforurensning. Prosess/medvirkning internt og eksternt Oslo kommune: Innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster (beredskapstakster) på dager med fare for høy luftforurensning. Byrådssak 186/16, vedlegg 1 og vedtak i Bystyret , vedlegg 2 Akershus fylkeskommune: Midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster (beredskapstakster) på dager med fare for høy luftforurensning i Oslo. Fylkestingsak 95/16,vedlegg 3, og protokoll fra Fylkestinget

20 21 Som oppfølging av Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum , vil Rådmann legge fram Handlingsplan for luftkvaliteten i Bærum til politisk behandling våren Beslutningspunkter Rådmann ser at det er to alternativer: Bærum kan enten avvente erfaringene fra bruk av beredskapstakster i Oslo og se dette i sammenheng med det videre arbeidet med handlingsplanen for luftkvalitet i Bærum eller benytte muligheten til å kunne bruke virkemiddelet med innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Bærum. Alternativ 2A: Bærum omfattes av samme problematikk med luftforurensning som Oslo, men ikke i like alvorlig grad. Det er sannsynlig at høyt forurensningsnivå over større områder, der mange personer blir eksponert, vil oppstå tidligere og i større omfang i Oslo enn i Bærum. Det forventes at langt færre personer i Bærum vil bli eksponert for høy luftforurensning. Miljøeffekten av beredskapstakster kun i Osloringen blir fremdeles betydelig, selv om Bærumssnittet utelates fra ordningen. Bærum forbedrer samtidig rutinene for informasjon til befolkningen ved fare for høy luftforurensning i Bærum. Bærum kommune overvåker luftkvaliteten ved de to målestasjonene i kommunen. Bærum vil vurdere erfaringene og hvilken effekt eventuelle episoder med beredskapstakster i Oslo vinteren 2016/2017 vil ha for konsentrasjon av NO2 ved de to målestasjonene i Bærum. I Oslopakke 3-avtalen er det bestemt å innføre miljødifferensierte- og rushtidstakster i 2017 i Oslo. Oslo vil gjennomgå ordningen med beredskapstakster så snart mulighetene for å innføre nå miljødifferensierte takster i bomringen foreligger. De vil da vurdere å unnta bensinbiler og tungtransport med lave NO2-utslipp for beredskapstakster. Forslag til vedtak alternativ 2A: Bærum kommune vil avvente en evaluering av effektene av ordning med beredskapstakster 2016/2017 i bompengeringen innenfor Oslo by og går ikke inn for innføring av midlertidig tidsdifferensierte bompengesatser i Bærumssnittet for sesongen 2016/17. Det vises også til at det i Oslopakke 3 allerede er vedtatt at det i løpet av 2017 skal innføres miljødifferensierte takster i bompengeringen innenfor Oslo by og at Oslo da vil revidere beredskapstakstordningen. Alternativ 2B Bærum kommune vil at midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster kan innføres i Bærumssnittet. I løpet av de siste 15 årene er det registrert 7 inversjonsepisoder med mer enn 2 dagers varighet i Osloregionen. Man kan ikke forutsi hvor ofte, hvor kraftig og hvor langvarige inversjonsperioder vil forekomme framover. Det er en mulighet for at det vil kunne oppstå behov for akutte tiltak for å redusere NO2 nivået i Bærum, selv om sannsynligheten er lavere i Bærum sammenliknet med Oslo. Når Oslo foreslår akuttiltak i Osloringen, vil effekten av dette strakstiltaket i stor grad avhenge av hvor stor reduksjon strakstiltaket gir i antall kjøretøy og totalt trafikkarbeid i Oslo-området.

21 22 Inkludering av Bærumssnittet i ordningen med beredskapstakster vil virke positivt på trafikkreduksjonen. Innføring av beredskapstakster vil virke positivt på forurensningsnivået i Bærum i inversjonsepisoder og medvirke til å følge opp Fylkesmannens tilsyn med lokal luftkvalitet i Bærum. Det er ikke slik at det er flest bæringer som ville bli belastet med økte bompengetakster i Bærumssnittet. Flere fakturaer for passering i Bærumssnittet som går til adresser i Oslo, enn til adresser i Asker og Bærum til sammen, henholdsvis 38 % til Oslo og 34 % til Akershus vest av totalt antall passeringer i Bærumssnittet. Bærum kommune har dialog med Oslo kommune om tilrettelegging og samordning av en søknad til Samferdselsdepartementet om å fastsette forskrift om midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster. Ved innføring av ordning med beredskapstakster i Osloringen og Bærumssnittet, må det utarbeides en beredskapsplan i Bærum. Det må også inngås et formalisert beredskapssamarbeid mellom Bærum kommune og Oslo kommune. Under en situasjon hvor Oslo vurderer å fatte vedtak om beredskapstakster i Osloringen, vil Bærum kommune vurder om luftkvaliteten i Bærum tilsier at det er behovet for å innføre beredskapstakster i Bærumssnittet. For å øke effekten av beredskapstakstene ved fare for høy luftforurensning, er det viktig raskt å fatte vedtak dersom beredskapstakster skal iverksettes. Det kan være hensiktsmessig å løfte beslutningen av et slikt inngripende tiltak til et overordnet nivå. Rådmannen vil foreslå at Kommunestyret delegerer myndigheten til å iverksette beredskapstakser til Rådmannen. Oslo vil at frem mot og under en eventuell iverksettelse av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster, skal kapasiteten på kollektivtransportmidlene økes og at på dager med beredskapstakster skal reisende slippe å betale for billett til enkeltreiser. Bærum kommune forutsetter at tilsvarende ordning innføres for reisende som krysser bygrensen mellom Oslo og Bærum. Ved at Bærum kommune går inn for ordning med tidsdifferensierte bompengesatser i Bærumssnittet gjøres det på bakgrunn av følgende: Bærum kommune støtter at Samferdselsdepartementet, med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar 27, 2, kan fastsette forskrift om midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Oslo, inkludert Bærumssnittet, til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Følgende legges til grunn for vedtaket. Forskriften fastsettes til bruk i fremtidige tilfeller med fare for høy luftforurensning i Oslo og Bærum. Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal kunne iverksettes ved varsel om timemiddel NO2 på over 200 μg/m³ i større områder, og det samtidig er varslet en inversjonsperiode. Takstene innføres fra midnatt og gjelder døgnkontinuerlig dvs. fra kl. 00:00 til 24:00. Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster innebærer en femdobling av bompengetakstene. Overskytende inntekter som følge av beredskapstakster går inn i det ordinære

22 23 bompengeregnskapet og fordeles i tråd med Oslopakke 3-avtalen. Det gjøres ikke unntak fra midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster ut over de som allerede er unntatt betaling i bomringen. Gjeldende fritak og rabattordninger videreføres. Det må legges opp til et tett og formalisert beredskapssamarbeid med Oslo kommunen før beredskapstakster iverksettes i Osloringen og Bærumssnittet Forslag til vedtak alternativ 2B Bærum kommune ber Samferdselsdepartementet, med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar 27 (2), fastsette forskrift om midlertidig e tidsdifferensierte bompengetakster også i Bærumssnittet, til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Bærum fatter på selvstendig grunnlag vedtak om iverksetting av beredskapstakster i Bærumssnittet. Myndighet lagt til kommunen etter lokal takstforskrift, delegeres til Rådmannen fra det tidspunktet forskriften trer i kraft. Rådmannen gis fullmakt til å søke Samferdselsdepartementet om mindre endringer i takstforskriften. Vedlegg: Byrådssak om beredskapstakster i Oslo kommune - innføring av midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster på dager med farer for høy luftforurensning Oslo Bystyrevedtak beredskapstakster Beredskapstakster i Osloringen og Bærumssnittet Cowi notat Tilleggsnotat beredskapstakst uten Bærumssnittet DEL 2 MER OM SAKEN: 1 BAKGRUNN Norge ble høsten 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Oslo er en av byene som er omfattet av saken. Bærum kommune ligger geografisk i tilknytning til Oslo kommune og omfattes av samme problematikk, men ikke i like alvorlig grad. Gjennom flere år har Oslo kommune overskredet grenseverdiene for luftkvalitet. Som akuttiltak for å redusere luftforurensningen, vil Oslo kommune forsøke å begrense veitrafikken inn til Oslo. Oslo kommune ønsker å innføre tidsbegrenset bompengetakster i Osloringen. Akershus fylkeskommune støtter Oslos ønske. Bærum kommune må ta stilling til om Bærumsringen skal inkluderes i ordningen med beredskapstakster. Rådmann vil våren 2017 legge fram en handlingsplan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å for luftkvalitet i Bærum. 2 LUFTFORURENSNING OG HELSE Luftforurensning er fremmedstoffer i luften som kan virke negativt på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer og andre deler av omgivelsene. Luftforurensende

23 24 stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser. Hovedkildene til luftforurensning er industri, oppvarming og forbrenning, veitrafikk, fly og sjøtransport samt avfallsdeponier og landbruk. I Bærum kommune er veitrafikk den største kilden til luftforurensning, med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk, samt boligoppvarming. Det er svevestøv (PM2,5 og PM10) og NO2 som gir dårlig luftkvalitet i vårt område. Luftforurensning er ørsmå partikler og gasser og de kommer dypt ned i luftveiene og lungene når vi puster. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også bidrar til utvikling av sykdom. Luftforurensning er i henhold til WHO, verdens største enkeltstående miljø-helserisiko. 3 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Lokal luftforurensning reguleres av forurensningsforskriften kapittel 7. Forurensingsforskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer, ved å sette minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft. Forurensingsforskriften stiller også krav til gjennomføring av målinger, utarbeidelse av tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av informasjon til publikum. Hensikten med forurensningsforskriften kapittel 7 er å sikre en generell bedring av luftkvaliteten, for å hindre at konsentrasjoner av de aktuelle stoffene i utendørs luft som medfører helseplage eller skader økosystemet eller vegetasjon. Forurensningsforskriften kapittel 7 gjelder all utendørs luft i landet. Forurensningsforskriften kapittel 7 inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Grenseverdiene skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet. For svevestøv skal årsmiddel for henholdsvis PM10 og PM2,5 ikke overskride 25 og 15 µg/m3. Døgnmiddel PM10 kan ikke overskride 50 µg/m3 fler enn 30 dager per år. For NO2 er det både gitt en årsgrenseverdi på 40 µg/m3 og en timesmiddelverdi på 200 µg/m3 som ikke kan overskrides mer enn 18 timer per år. Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for å sikre at kravene i kapittel 7 om lokal luftkvalitet oppfylles. Dette innebærer at kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Bærum, utarbeide tiltaksplan og eventuelt pålegge anleggseiere å gjennomføre ulike tiltak for å sikre at krav etter forurensningsforskriften blir overholdt, jf. Forurensningsforskriften 7-4. I Bærum kommune er myndigheten for lokal luftkvalitet delegert til Helse og Sosial, Folkehelsekontoret. 4 TILTAKSUTREDNING OG HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGING AV LOKAL LUFTKVALITET I BÆRUM I 2014 gjennomførte Bærum i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen en tiltaksutredning for luftkvalitet. Kommunen har plikt til å gjennomføre tiltaksutredning dersom det er fare for at grenseverdiene i forurensningsforskriften vil bli brutt, slik situasjonen var i Bærum. Tiltaksutredning redegjøre for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften

24 25 kapittel 7. Tiltaksutredningen anbefaler å innføre en rekke tiltak, blant annet innføring av tidsdifferensierte bompengetakster på dager med høye nivåer av NO2. Bærum kommune vil legge frem forslag til handlingsplan for oppfølging av lokal luftkvalitet til politisk behandling i første halvdel av Handlingsplanen vil inneholde både tiltak for generelt redusert forurensningsnivå, og forslag til akuttiltak ved situasjoner med fare for høy luftforurensning. 5 LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE Inversjon og topografiske forhold i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Fenomenet inversjon kan oppstå ved stille, kaldt vær om vinteren der luften i høyere luftlag er varmere enn luften nær bakken. Toppen av luftlaget virker som et lokk der luften og forurensning blir fanget innenfor laget. Topografien påvirker også forurensningskonsentrasjonen. Strekningen E18 mellom Lysaker og Strand, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. Dreneringseffekten som skyldes Bærums elvedrag er viktig og er et meteorologisk fenomen som medvirker positivt til luftkvaliteten på Lysaker og i Sandvika på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. Beregninger av antall personer som utsettes for luftforurensning Beregninger i forbindelse med tiltaksutredningen viser at det forekommer overskridelser av timesmidler for NO2 i sentrumsnære områder i Oslo og langs hovedveier med mye trafikk, deriblant E18. For år 2013, ble det beregnet at omlag 4200 bæringer var eksponert for årsmiddel NO2 over 40 μg/m3 ved sin bolig. Årsmiddel betyr gjennomsnittet av NO2-konsentrasjon for et kalenderår. I Oslo kommune var det til sammenligning eksponerte personer. For kortvarige perioder med høye konsentrasjoner av luftforurensning, ble det beregnet at omlag 50 personer i Bærum i 2013 ble eksponert for mer enn 18 timer med NO2 over 200 μg/m3 som tilsvarer grenseverdien i forskriften. I Oslo kommune var det til sammenlikning eksponerte personer. Sammenlikning av måledata i Oslo kommune og Bærum kommune i perioder med inversjon I løpet av vintersesongen fra 2001 og frem til våren 2016, er det registrert 7 inversjonsperioder med varighet mer enn to dager. I fire av disse periodene ble det målt NO2 ved målestasjon ved E16 på Rud. Under siste inversjonsperiode, januar 2016, ble det målt NO2 ved E18 på Strand. Det ble målt betydelig høyere konsentrasjoner av NO2 i Oslo, sammenliknet med i Bærum under inversjonsperiodene. Samtidig ble det målt høyere konsentrasjoner av NO2 ved E18 enn ved E16. Dette er vist i graf 1.

25 26 Graf 1 viser høyeste timesmiddelet for NO2 målt ved målestasjonene i Bærum og to målestasjoner i Oslo under hver inversjonsperiodene i perioden Oslo har hatt overskridelser av antall tillatte timer med NO2 over 200 µg/m3 fem av de siste 6 årene. Det er ikke registrert tilsvarende overskridelser i Bærum. Det er registrert få timer i Bærum med NO2 over 200 µg/m3. Graf 2 viser antall timer NO2 per år over grenseverdiene på 200 µg/m3 ved målestasjoner i Bærum og Oslo i perioden Nasjonale mål for NO2 ble overskredet ved E18 i Det ble registrert 17 timer over 150 µg/m3, mot målet om maks 8 timer. Graf 2 viser antall timer NO2 over grenseverdien for timesmiddel i forurensningsforskriften ved målestasjonene i Bærum og ved Hjortnes i Oslo Resultater av overvåkingsdata ved målestasjonene i Bærum, resultater fra Tiltaksutredning for luftkvalitet, Luftsonekartet for Bærum og daglige varsel om luftkvalitet, viser at redusert luftkvalitet i stor grad er konsentrert om den store trafikkåren i Bærum, langs E18. Ved E18 på Strand lå årsmiddelet for NO2 på grenseverdien.

26 27 6 STRAKSTILTAK - HJEMMEL FOR INNFØRING AV BEREDSKAPSTAKSTER Med hjemmel i vegloven 27 andre ledd kan Samferdselsdepartementet fastsette beredskapstakster i en forskrift for byområdet: «Departementet kan i forskrift fastsettje mellombelse tidsdifferensierte bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor bompengesystem i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen.» Loven krever at det er fattet lokalpolitiske vedtak før takstene kan tas i bruk. Innkreving av bompenger i Osloringen og Bærumssnittet administreres av Fjellinjen AS, som er et selskap eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Endringer av takstsystemet i bomringen krever lokalpolitiske vedtak i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Dersom Bærumssnittet skal inkluderes forutsetter Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, i tråd med vegloven, at Bærum kommune slutter seg til dette med et eget vedtak. 7 TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGETAKSTER I OSLO Oslo kommune ønsker å innføre midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster, også kalt beredskapstakster, i Osloringen på dager med fare for høy luftforurensing. Det vises til byrådsak ,vedlegg 1 og vedtak i Bystyret , vedlegg 2. Akershus fylkeskommune støtter innføring av beredskapstakster i Oslo. Det vises til fylkestingsak 95/16,vedlegg 3, og protokoll fra Fylkestingen Oslo kommune og Akershus fylkeskommune forutsetter et eget tilslutningsvedtak i Bærum kommune dersom Bærumssnittet skal inkluderes i ordningen. Målet deres er å få på plass ordningen allerede fra vinteren 2016/2017. Oslo kommune har dialog med Akershus fylkeskommune og Bærum kommune for å tilrettelegge og samordne dette. Dagens bompengeordning er basert på bompengeinnkreving i 22 bomstasjoner for sentrumsrettet trafikk i Osloringen, og 9 ytre bomstasjoner i Bærum mot Oslo bygrense; Bærumssnittet. Innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster er et strakstiltak for å redusere NO₂konsentrasjonen på dager det kan forventes at grenseverdiene for timemiddel overskrides. Oslo vil be Samferdselsdepartementet fastsette forskrift om midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Oslo, til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. Forskriften fastsettes til bruk i fremtidige tilfeller med fare for høy luftforurensning i Oslo. Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal kunne iverksettes ved varsel om timemiddel NO2 på over 200 μg/m³ i større områder, og det samtidig er varslet en inversjonsperiode. Det legges opp til en femdobling av bompengetakstene ved varsling om høy luftforurensning. I bomringen i Oslo er takstene for tiden 33 kroner for lette og 99 kroner for tunge. I Bærumssnittet er takstene halvparten av dette, henholdsvis kr. 16,50 og kr. 49,50. En femdobling av bomtakstene innebærer en takst på 165 (82,50) kroner for lette biler og 495 (247,50) kroner for tunge biler (takster i Bærumssnittet i parentes). Takstene innføres fra midnatt og gjelder hele døgn. Det gjøres ikke unntak fra midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster ut over de som allerede er unntatt betaling i bomringen. Gjeldende fritak og rabattordninger videreføres.

27 28 Frem mot iverksetting av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal Oslo avklare mulighetene for økt kapasitet på kollektivtransportmidlene i perioder med beredskapstakster. På dager med midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster vil Oslo at reisende slipper å betale for billett til enkeltreiser. Inntektene som følge av beredskapstakster går til å dekke enkeltbiletter i perioder der beredskapstaksterene gjelder. Overskytende inntekter går inn i det ordinære bompengeregnskapet og fordeles i tråd med Oslopakke 3-avtalen. I Oslo kommune vil myndigheten etter lokale takstforskrift delegeres til byrådet. Byrådet gis fullmakt til å søke Samferdselsdepartementet om mindre endringer i takstforskriften. Oslo kommune vil oppdatere sin beredskapsplan for høy luftforurensning av NO2 før ordning med beredskapstakster trer i kraft. I tillegg til beredskapstakster tar Oslo kommune sikte på å vedta en permanent forskrift for midlertidig forbud for bruk av dieselbiler som et annet akuttiltak. Oslo har allerede innført ordning med stenging av enkelte parkeringsplasser i Oslo sentrum ved varsel om høy luftforurensning. Miljødifferensierte takster og rushtidstakster i Osloringen er inne i Oslopakke 3-avtalen, og er planlagt satt i verk i løpet av Bomtakstene vil variere med miljø- og utslippsbelastning. Takstene i Bærumsnittet fortsetter uendret inntil nytt bomtakstsystem for suppleringssnittene. Oslo vil vurdere en ordning som ikke inkluderer bensinbiler og tungtransport som tilfredsstiller Euro VIkravene så snart mulighet for å innføre miljødifferensierte takster i bomringen i Oslo foreligger. Om forslaget til ordning med beredskapstakster i Oslo Oslo kommune har fått utarbeidet to faglige grunnlagsdokument om innføring av beredskapstakster i Osloringen og Bærumssnittet. Det vises til COWI-notat «Innførng av beredskapstaksert i Oslo», datert (vedlegg 4), og «Effekter av beredskapstakster uten Bærumssnittet», tilleggsnotat datert (vedlegg 5). Grunnlagsdokumentene belyser forslag til når beredskapstakster bør tas i bruk, forslag til takster, forventet effekt av tiltaket med og uten Bærumssnittet, økonomiske konsekvenser og forhold knyttet til praktisk gjennomføring. Beredskapstakster med fem ganger dagens takster vil gi en betydelig nedgang i trafikken i Osloområdet. Beredskapstakster både i Osloringen og Bærumssnittet vil gi en nedgang i trafikken gjennom bomsnittene på ca. 25 prosent. Dersom det bare innføres beredskapstakster i Osloringen vil trafikken reduseres med drøyt 20 prosent av normal trafikk. Forskjellen utgjør i underkant av kjøreturer. Reduksjonen i utslipp antas å tilsvare endring i trafikkarbeid, og er beregnet til å være over 20 prosent av utslippet på dager uten beredskapstakster. Det er vanskelig å anslå presist hvor stor reduksjon i NO2-konsentrasjon denne trafikkreduksjonen vil gi. I en situasjon med svært høy luftforurensing som følge av lav utskifting av luftmassene (meteorologisk inversjon), er dette fremdeles et viktig bidrag til å holde forurensingen under forurensingsforskriftens grenseverdi for timemiddel for NO₂-konsentrasjon. Ved å ikke innføre beredskapstakster i Bærumssnittet øker sannsynligheten for å bryte forurensingsforskriftens grense for brudd på grensen for timemiddel-konsentrasjon for NO₂ i områder i Oslo vest og Bærum, særlig langs E18, sammenlignet med en situasjon der

28 29 beredskapstakster innføres både i Bærumssnittet og Osloringen. Beredskapstakster i Osloringen forbedrer situasjonen også her, men beredskapstakster i Bærumssnittet vil redusere trafikken i dette området langt sterkere. Sannsynligheten for å bryte forskriften vil avhenge sterkt av meteorologiske forhold, og den vil reduseres relativt raskt som følge av utskifting av kjøretøyparken. Miljøeffekten av beredskapstakster blir fremdeles betydelig selv om Bærumssnittet utelates fra ordningen. Effekten på trafikkarbeidet ser ut til å reduseres med om lag 15 prosent. Effekten av tiltaket vil være avhengig av godt samspill med informasjonstiltak. Dette fordi effekten kun nås dersom en større andel av befolkningen lar være å kjøre bil på de aktuelle dager med beredskapstakster. Gode og tidlige informasjonstiltak vil være viktig. På dager der beredskapstakster benyttes vil det være behov for at kapasiteten i kollektivtransporten økes, for å gi innbyggerne best mulig reisealternativer. Kapasiteten vil kunne økes noe bl.a. ved å forlenge rushtiden på en del linjer, og ved å sette inn flere busser. Beredskapstakster vil ha en trafikkavvisende effekt, men anslag tilsier at ordningen likevel vil føre til økte inntekter over bomringen. Provenyet er foreløpig beregnet til 28,0 mill. per døgn med beredskapstakster ved Osloringen og Bærumssnittet og 25,8 mill. ved bare Osloringen. 8 FORSLAG TIL OPPFØLGING AV EPISODER MED FARE FOR HØY LUFTFORURENSNING I BÆRUM Tiltaksutredningen for luftkvalitet i Oslo og Bærum konkluderer med at er at det er nødvendig å innføre tiltak som virker dempende på luftforurensningssituasjonen i Bærum kommune, for å sikre at forskriften etterleves. Tiltaksutredningen anbefaler at Bærum i likhet med Oslo innfører kraftig økning i bompengetakstene som strakstiltak rettet mot NO2 på dager hvor det varsles høy luftforurensning. Dette er et strakstiltak som typisk kun vil gjelde for noen dager av gangen. Samtidig viser beregninger i tiltaksutredningen at det er langt færre personer i Bærum som vil bli eksponert for luftkvalitet over grenseverdiene. Redusert luftkvalitet er i stor grad knyttet til områdene langs hovedveiene. Rådmann ser at det er to alternativer: Bærum kan enten avvente erfaringene fra bruk av beredskapstakster i Oslo og se dette i sammenheng med det videre arbeidet med handlingsplanen for luftkvalitet i Bærum eller benytte muligheten til å kunne bruke virkemiddelet med innføring av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Bærum. Bærum forbedrer samtidig rutinene for informasjon til befolkningen ved fare for høy luftforurensning i Bærum. I perioder med fare for høy luftforurensning er det utarbeidet kriterier for varsling og informasjon til publikum om luftkvaliteten i Bærum. Ved varsel fra Meteorologisk institutt om høy luftforurensning, NO2 over 200 µg/m3, legger Folkehelsekontoret ut en melding på kommunens Facebook-side. Ved varsel om høy luftforurensning med høye nivåer med NO2, flere dager på rad, legges melding ut på kommunens nettside. På Kommunens nettside finnes det informasjon om helseråd og helseeffekter for ulike forurensningsnivåer. Ved svært høyt forurensningsnivå, kan det vurderes å sende ut SMS-varsling til berørte personer i et geografisk område. Inkludering av Bærumssnittet i ordningen med beredskapstakster vil virke positivt på

29 30 trafikkreduksjonen. En femdobling av bompengetaksten på dager med høy luftforurensning er beregnet til å gi en 27 % nedgang i trafikkarbeidet i området og reduseres til 22 % dersom Bærumssnittet ikke inkluderes. Bærum kommune fikk avvik for ikke å følge opp ansvarlige anleggseiere tilstrekkelig for å hindre brudd på grenseverdiene for lokal luftkvalitet under Fylkesmannens tilsyn med Bærum kommune som forurensningsmyndighet innen lokal luftkvalitet. Innføring av beredskapstakster vil virke positivt på forurensningsnivået under inversjonsepisoder. Det er ikke slik at det er flest bæringer som ville bli belastet med økte bompengetakster i Bærumssnittet. Det er flere adressater i Oslo enn i Bærum som vil bli belastet med beredskapstakster i Bærumssnittet. Tall fra Fjellinjen viser at det er flere fakturaer for passering i Bærumssnittet som går til adresser i Oslo, enn til adresser Akershus vest ( Asker og Bærum) henholdsvis 38 % til Oslo og 34 % til Akershus vest av totalt antall passeringer i Bærumssnittet. Bærum kommune har dialog med Oslo kommune om tilrettelegging og samordning av en søknad til Samferdselsdepartementet om å fastsette forskrift om midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster.

30 31 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Christian Strandenæs Saksansvarlig: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Ny parkeringsforskrift om vilkårsparkering for allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sak om ny parkeringsforskrift tas til orientering. 2. Rådmannen iverksetter arbeid for at kommunale parkeringsarealer åpne for allmennheten er i henhold til de nye forskriftskravene. 3. Bærum kommune innfører i henhold til 34 betalingsfritak for el- og hydrogenbiler på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser gjeldende fra 1. januar Spørsmålet om betalingsfritak tas opp til ny vurdering i SAKEN I KORTE TREKK Stortinget har vedtatt endringer i parkeringsforskriften som medfører at hovedregelen er parkeringsavgift for el- og hydrogenbiler på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser fra Kommunene kan velge å innføre betalingsfritak for el- og hydrogenbiler på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. Videre skal det tilbys tilstrekkelig parkeringsplasser med lademulighet, men ikke krav om mer enn seks prosent av det totale antallet plasser. Parkeringsforskriften medfører også større krav til virksomheter som tilbyr parkering, enklere regelverk, standardisering av P-skilt, forskriftsfestet gebyrnivåer, samt enklere klageordning med ny parkeringsklagenemd. Som alternativ til oppheving av betalingsfritaket kan kommunestyret vedta helt eller delvis betalingsfritak for én eller begge kjøretøygrupper, på enkelte parkeringsområder/plasser eller for

31 32 alle kommunale parkeringsareal ( 34). Alle fritak for betalingsplikt må være skiltet og skiltplaner må være registrert i Statens Vegvesen (SVV) sitt skiltregister for å være gyldige, alternativt kan anlegg avskiltes fullstendig for ikke å bli omfattet av forskriften ( 14, 16 og 20). Bærum kommune har igangsatt utviklingsprogrammet Klimaklok kommune og fokuset på transport og mobilitet er sentralt. I et klimaperspektiv er det flere forhold som må vektlegges i spørsmålet om parkeringsavgift for el- og hydrogenbiler: Fremme overgang til klimavennlige biler Redusere bilavhengigheten- fremme kollektiv, sykkel og gange Sikre gode bymiljøer som prioriterer gående og syklende fremfor biler Tilgjengelighet til parkeringsplasser De nasjonale incentivordninger for fremme av el-biler hadde en klar tidshorisont til 2017, eventuelt til det var el-biler på veien. Det er derfor naturlig å vurdere særordningene for el-biler, herunder fritak for parkeringsavgift. Så langt ser det ut som flere av de nasjonale særordningene videreføres, og at det fortsatt vil være betydelig konkurransefordeler for utslippsfire biler. Asker og Bærum har landets høyeste el-bilandel og veksten er svært høy. Rådmannen ser at det på sikt ikke er hensiktsmessig å beholde et generelt fritak for parkeringsavgifter for el- og hydrogenbiler, men spørsmålet er hvordan en slik avvikling skal gjennomføres. Det er argumenter for å innføre avgift nå, enten som for fossile biler eller for en periode med en lavere avgift. Samtidig er det argumenter for å videreføre betalingsfritaket. Det er grunn til å se parkeringsavgifter i sammenheng med andre virkemidler. Rådmannen ønsker å vurdere innføring av parkeringsavgift for el- og hydrogenbiler i sammenheng med den varslede elbilstrategien og kommunens mobilitetsplan iløpet av 2017, herunder også arbeidet med Klimaklok kommune. Rådmannen tilrår derfor at Bærum kommune i første omgang vedtar å videreføre betalingsfritaket for el og hydrogenbiler. Alternativt ser rådmannen at Bærum kommune allerede fra 2017 kan vedta en lavere parkeringsavgift for el- og hydrogenbiler og slik legge til rette for en gradvis harmonisering i forhold til konvensjonelle biler. Rådmannen vil i egen sak våren 2017 komme tilbake til hvordan forskriftens krav om tilstrekkelig lademulighet innen 2018, skal realiseres. Det er flere usikkerhetsmomenter i forhold til investeringsbehovet og derved de økonomiske konsekvenser dette kan ha for kommunen. Blant annet vil utbyggingsbehovet være avhengig av om lading tilbys på parkeringsplasser med eller uten betaling, om tilgangen til ladepunktene kun skal være reservert el-biler, eller om ladbare hybrider også slippes til, om det er nok el-kapasitet i strømnettet, med mer. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Forskrift forårsaker behov for oppdatering, ny skilting og registrering i Statens vegvesens nye register. For Bærum kommune betyr dette at alle skiltede parkeringsareal som disponeres av kommunen og som er åpne for allmennheten må registreres. Dette omhandler sektorer som Barn og unge (kommunale skoler, barnehager, barne- og ungdomstjenester), Bistand og omsorg (pleie og omsorg, helse og sosial med alle institusjoner), samt Miljø, idrett og kultur (Kultur, fritid, kommunale idrettsanlegg, samferdsel med vei og trafikk).

32 33 Dagens betalingsløsning åpner ikke for ulike betalingssatser/tidsintervaller og det må derfor settes opp nye betalingsautomater dersom motorvogner innvilges delvis betalingsfritak. Om nødvendig omskilting og oppsett av nye betalingsautomater ikke kan dekkes innenfor rammen, tas dette opp i forbindelse med Økonomimelding 1/2017. DEL2: NÆRMERE OM SAKEN Tidligere behandling Rådmannens forslag til HP omtaler under samferdsel endringer: «Nasjonal forskrift om vilkårsparkering blir endret fra og fra Kostnadene knyttet til dette vil bli dekket av den løpende bevilgningen til investeringer i parkeringsformål. Det vil bli fremmet en egen sak til politisk behandling høsten Det vises for øvrig til Liste over priser for kommunale tjenester 2017, som er vedlegg til rådmannens forslag til handlingsprogram » Forskriftens tre nye satser (kr 300, 600 og 900) er innarbeidet i prislisten som følger rådmannens forslag til Handlingsprogram Rådmannens forslag til handlingsprogram (HP) omtaler også under Mobilitetsplan Bærum at: «Planen skal bidra til at vi når klimamålene og reduserer forurensingen og støy. En stor del av bilreiser i Bærum er ikke jobbrelatert, og det er et betydelig potensiale for å redusere bilbruken. Det er behov for å utarbeide analyser av bruk og behov for transport.». HP omtaler også forslag til sykkelstrategi (fremmes våren 2017) og vedtatt handlingsplan for sykkel; begge har fokus på tiltak som kan motivere flest mulig til å velge sykkel som transportmiddel. Klimapanelets ferske rapport foreslår under transport blant annet å: «Doble parkeringsavgiftene på avgiftsparkering. Eksisterende kommunale p-plasser bør øke avgifter til det dobbelte for å stimulere til miljømessig gode alternativer som gående, syklende og kollektivtransport. Utslippsfrie biler (el og hydrogen) får halv pris. Avgiftsbelagt innfartsparkering anbefales også for å hindre at plassene fylles opp av innbyggere som bor innenfor gå- og sykkelavstand.» (Side 18). Raskt søk på nett viser at Trondheim kommune og Tønsberg kommune følger forskriften og gir ikke betalingsfritak for el- og hydrogenbiler, mens Drammen kommune, Sandefjord og Mandal kommune gir helt eller delvis betalingsfritak. Formål og bakgrunn Hensikten med denne saken er å orientere om ny Parkeringsforskrift, synliggjøre endringer fra dagens praksis, samt vise alternative løsninger for betalingsfritak for el- og hydrogenbiler. Redegjørelse Ifølge SSB utgjorde el-bilene 2,6 prosent av personbilbestanden ved utgangen av fjoråret, mot 1,5 prosent året før. I alt var det ved inngangen til 2016 registrert 2,6 millioner personbiler i Norge, 2,1 prosent flere enn året før. Antall elektrisk drevne personbiler økte i 2015 med hele 79 prosent fra samme periode året før, Det antas at det ved utgangen av 2016 vil være om lag elbiler. Ved utgangen av 2015 var en femdel av el-bilene Akershus-registrerte; og kommuner med høyest registrert antall elbiler var Oslo (11 699), fulgt av Bergen (6 723), Bærum (4 227), Trondheim (3 136) og Asker (2 465). Til sammenligning var det på landsbasis i 2008 kun total 214 elbiler.

33 34 I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken AS (OFV) var det pr 30. september i år nye og bruktimporterte ladbare biler registrert med eiers adresse i Bærum siden Dette er en økning med ladbare biler på ni måneder (47,4 %). OFV sier at leasing og eierskifter til andre kommuner kan skape forvirring i tallene. I Bærum har utviklingen i antall ladbare motorvogner vært formidabel: Fortsetter økningen i samme takt, kan antall elbiler i Bærum ved årsskiftet antas å være over Om dette blir en realitet vil økningen bare i 2016 være på nær ladbare biler en økning på 68,7 prosent (unntatt ladbare motorvogner registrert før 2012). Utviklingen i antall ladbare biler i Norge har vært formidabel de siste årene, hovedsakelig på grunn av omfattende fordeler. Kraftig vekst i antall elbiler og plug-in hybrider betyr at Norge er på god vei til å oppfylle målet om et gjennomsnittlig utslipp for nyregistrerte personbiler på 85g CO2 pr km i Veksten i antallet ladbare biler i de største byene har også stor betydning for reduserte nivå av helseskadelige avgasser og redusert trafikkstøy. Byene har samtidig utfordringer med at en stor andel offentlige p-plasser benyttes til arbeidsplassparkering som en følge av at elbiler kan parkere gratis på offentlige p-plasser. Ny forskrift om vilkårsparkering for allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (Parkeringsforskriften) er hjemlet i vegtrafikkloven 8. Forskriften er utformet av Samferdselsdepartementet og ble vedtatt av Samferdselsdepartementet 18. mars Endringene gjelder blant annet 34 og 35: 34. Betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner Kommuner kan innføre betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. 35. Lademulighet På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye. Vilkårsparkering betyr felles regelverk for: «parkering mot betaling med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt, på oppstillingsvilkår, med krav om parkeringstillatelse for forflytningshemmede eller på andre vilkår» ( 2a). Formålet er å gi økt brukerretting for publikum generelt, og spesielt for funksjonshemmede og innehavere av parkeringstillatelse for

34 35 forflytningshemmede. Prisregulering og tidsregulering av offentlige p-plasser er i utgangspunktet tiltak for å lette trafikkflyt, øke trafikksikkerheten samt sørge for sirkulasjon og tilgjengelighet. For parkering langs offentlig/ kommunal vei, såkalt gateparkering, har kommunen «monopol». Når det gjelder parkering i kommunale parkeringshus og parkeringsplasser operer kommunen i et konkurranseutsatt marked, hvor kommunen generelt har større begrensning på avgiftstidens lengde og derved noe lavere i pris enn private aktører. Høyere pris og kortere lovlig parkeringstid på gateparkering og lavere satser samt lengre parkeringstid i parkeringsanlegg har til hensikt å bedre sirkulasjon på korttidsplassene og derved gi bedre vilkår for publikum og næringsliv. Optimalt tilstrebes et belegg på 85 prosent, noe som erfaringsmessig gir god sirkulasjon og tilgjengelige plasser for publikum. Med en høy andel av elmotorvogn som parkerer gratis fungerer ikke disse reguleringsmekanismene etter hensikten. Etter siste endring av p-avgift og tidsregulering i Sandvika sentrum er det på hverdager etter klokken 1700 svært få plasser tilgjengelige for gateparkerings i Sandvika. For økt sirkulasjon på korttidsplassene vil (delvis) betalingsplikt for el- og hydrogenbiler virke positivt. Betalingsplikt vil også være et insentiv for å velge annen transportform og derved møte målet om redusert andel bilreiser/økt bruk av sykkel, gange og kollektivt internt i kommunen. Videreføring betalingsfritak vil bidra til fortsatt tap av inntekter, mens betalingsplikt vil bidra til å dekke drifts og kapitalkostnadene for kommunens parkeringsanlegg. Prosess/medvirkning internt og eksternt Forskriftsansvaret ble overført til Vegdirektoratet 10. juni 2016 og som har ansvar for å forvalte forskriften. Det er Samferdselsdepartementet som kan gjøre endringer i forskriften.

35 36 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Gunvor Erdal Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Utvalg for samarbeid /16 Hovedutvalg for barn og unge /16 Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet - status 1. halvår 2016 Formannskapet /16 Innstilling: Saken om status strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet 1. halvår 2016 tas til orientering. Gjeldende strategier videreføres til Utvalg for samarbeid /16 Innstilling: Saken om status strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet 1. halvår 2016 tas til orientering. Gjeldende strategier videreføres til Rådmannens forslag til vedtak: Saken om status strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet 1. halvår 2016 tas til orientering. Gjeldende strategier videreføres til SAKEN I KORTE TREKK Tidligere behandling Det vises til Kommunestyresak 021/14 «Strategier og tiltak for å nå Kommunestyrets vedtatte mål om 1 prosentpoeng reduksjon i sykefraværet». Det ble vedtatt at rådmannen skal avgi rapport hvert halvår om status i arbeidet.

36 37 Formål og bakgrunn Kommunestyret besluttet å redusere sykefraværet med 1 prosentpoeng i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet Rådmannen la så frem en egen sak med strategier og forslag til tiltak som skulle gjennomføres i 4-års perioden. Rådmannen la opp til en gradvis reduksjon i sykefraværet. Målet er at Bærum kommune har 7 prosent sykefravær i I 2016 er målet et sykefravær på 7,3 prosent. Følgende strategier ble vedtatt: Strategi A: Bærum kommune skal oppleves som en helsefremmende arbeidsplass Strategi B: Forpliktelse og oppfølging av sykefravær fra alle ledere på alle nivå Strategi C: Redusere korttidsfraværet gjennom holdningsarbeid og forebyggende tiltak Strategi D: Langtidssykemeldte tilbake på jobb I all hovedsak er det linjeledelsen som skal gjennomføre tiltakene, men HR-funksjonene bidrar med system, rådgivning og utvikling av tiltak. Status sykefravær Bærum kommune ser ut til å ha en positiv trend når det gjelder utviklingen av sykefravær. Sykefraværet første halvår er vanligvis høyere enne fraværet i annet halvår. Det er derfor grunn til å anta at sykefraværet for hele året vil bli lavere enn tallet som rapporteres nå. Til sammenligning ble resultatet for hele 2015 på 7,3 prosent sykefravær. Sykefraværet i første halvår 2016 er nede i et totalt sykefravær på 7,5 prosent, med et korttidsfravær noe under tre prosent (2,68) og et langtidsfravær på under fem prosent (4,89). Kommunen som helhet har hatt en nedgang på cirka 0,6 prosentpoeng sammenliknet med samme periode i Både korttidsfraværet og langtidsfraværet har hatt en nedgang sammenliknet med samme periode i de to tidligere årene. Utviklingen viser så langt en positiv trend for kommunen. Sykefravær 1. halvår ÅR/fravær i halvår 2014 halvår 2015 halvår 2016 prosent Korttidsfravær 2,87 3,12 2,68 Langtidsfravær 5,37 5,02 4,89 Totalt fravær 8,25 8,14 7,57 Kilde LØP. Fraværet rapporteres fordelt på korttidsfravær (egenmeldt og legemeldt fravær i de første 16 kalenderdagene) og langtidsfravær (over 16 dager eller mindre enn 16 dager siden sist fravær). Det totale sykefraværet for kommunen ligger i første halvår 2016 på 7,57 prosent - en nedgang sammenliknet med Det er korttidsfraværet som står for største endringen og ligger nå på 2,68 prosent. Langtidsfravær ligger på 4,89 prosent, hvilket er en liten nedgang fra året før. Ni av ti kommunalsjefområder forbedret sitt resultat i første halvår 2016 sammenlignet med samme periode i 2015.

37 38 Utvikling av total sykefravær i prosent hittil i år juli Administrasjon Barne- og ungdomstj. Barnehager Eiendom Grunnskoler Helse og sosial Kommunaltekniske tj. Kultur og fritid Plan og miljø Pleie og omsorg BÆRUM KOMMUNE hittil juli 2014 hittil juli 2015 hittil juli ,9 4,63 5,53 6,37 6,56 6,78 8 8,40 8,62 6,73 9,43 7,47 5,4 6,13 5,43 7,65 7,42 7,97 6,09 5,17 6,49 6,41 4,47 7,24 4,47 3,76 4,82 8,88 10,20 9,85 7,06 7,71 7,53 Oppdaterte tall til og med juli viser at sykefraværet er i fortsatt positiv utvikling. Bærum kommunes sykefravær sammenlignet med ASSS-kommunene Sykefraværsprosent for 2. kvartal I 2. kvartal hadde Bærum kommune et totalt sykefravær på 6,9 prosent, og har derved lavest rapportert sykefravær i ASSS-kommunene. Det gjøres oppmerksom på at det fortsatt kan være noe variasjon på hvordan kommunene beregner sitt sykefravær. Bærum kommune har kun kontroll på sin egen rapportering, og kan kommentere egen utvikling.

38 39 Rådmannens vurdering av status sykefravær Tidligere år har vi hatt mulighet til å analysere sykefravær ut fra innrapporterte diagnoser til NAV. Dessverre har NAV ikke vært i stand til å avgi statistikk på legemeldt fravær verken i 2015 eller Dette begrenser kommunens mulighet til å gi en detaljert rapport over årsaken til fraværet. Siden strategier og tiltak for å redusere sykefravær ble iverksatt, har sykefraværet beveget seg gradvis i positiv retning. Rådmannen vurderer at det systematiske arbeidet som nå gjøres i organisasjonen for å redusere sykefravær, har positiv effekt. Det er vanskelig å peke på det enkelte tiltak sin effekt på sykefraværet, men lederes oppfølging av tiltakene på alle nivå er avgjørende. I all hovedsak er tiltakene som ble vedtatt i 2014 fulgt opp. Et par tiltak er testet ut og vurdert som uhensiktsmessige. Det iverksettes nå noen nye tiltak som erstatning. I saken gjøres det rede for hva som er status for de ulike tiltakene. Rådmannen vil anbefale at gjeldende strategier videreføres frem til Beslutningspunkter Saken om status strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet tas til orientering. Gjeldende strategier videreføres til DEL 2 MER OM SAKEN: Status strategier og tiltak i sykefraværsarbeidet per september 2016 Det er et sterkt fokus på sykefraværsarbeidet i kommunen. Vedtatte strategier og tiltak bidrar til et systematisk arbeid både sentralt og lokalt. Det viser seg å være vanskelig å peke på hvilke tiltak som gir mest effekt. Ulike forskingsrapporter peker på at ledelsens forpliktende engasjement i arbeidet, og den systematiske tilnærmingen over tid, ser ut til å ha en positiv innvirkning på utviklingen. Strategi A: Bærum kommune skal oppleves som en helsefremmende arbeidsplass Nr. Tiltak Ansvar Status september Alle ledere med personalansvar skal ha gjennomført obligatorisk lederopplæring innen HMS i løpet av første år som leder Kommunalsjef HMS-opplæringen består av én grunnmodul á 1 dag og flere temamoduler. Grunnmodulen har siden 2015 vært arrangert av en ekstern kursleverandør. Det er kun 8 ledere som har deltatt på dette. Det utvikles nå en obligatorisk e-læringsmodul til erstatning for kursdeltakelse. Dette vil både innfri lovkravet til obligatorisk HMS-opplæring, samt være tilpasset Bærum kommune (BK) sin organisasjon. 2. Det skal gjennomføres årlig risikovurdering på hvert tjenestested/ avdeling og på bakgrunn av denne iverksettes aktuelle tiltak 3. Det skal etableres etiske refleksjonsgrupper på minst 30 Kommunalsjef, tjenesteleder Kommunalsjef Det har det siste året vært økt fokus på at man skal gjøre en risikovurdering innen HMS også ved organisatoriske omstillinger, og fortrinnsvis før beslutning om omstilling tas. Det har som mål å redusere sykdomsfremkallende effekt av omstilling og øke den helsefremmende effekten. For å dyktiggjøre ledere og verneombud i metodikken for risikovurdering, har det vært et sterkt fokus på risikovurdering i HMS-opplæringen. Risikovurderingen er en del av grunnlaget for å utarbeide HMS-plan.. Målet om å etablere minst 30 nye etiske refleksjonsgrupper vil i nås løpet av året. De to siste

39 40 flere tjenestesteder i organisasjonen spesielt der hvor det er utfordrende brukersituasjoner årene er opplæringen av ressurspersoner i etisk refleksjon intensivert, noe som innebærer 10 kurs og opplæring av om lag 110 ressurspersoner i løpet av perioden. Kursene vektlegger nå i større grad opplæring og øvelse i et refleksjonsverktøy SMEmodellen (Senter for Medisinsk Etikk). 4. Alle kommunalsjefsområder skal dokumentere tidlig medvirkning i alle utviklingsog omstillingsprosesser slik at medarbeider kan ta et aktivt medansvar 5. Minst én målgruppe skal tilbys relevante tiltak på livsstilsområdet Kommunalsjef Kommunalsjef Alle kommunalsjefsområdene rapporterer om medvirkning i sine omstillingsprosesser (se vedlegg) Tiltaket er nedprioritert pga for stor ressursinnsats som treffer et for lite antall medarbeidere. Strategi B: Forpliktelse og oppfølging av sykefravær fra alle ledere på alle nivå Nr. Tiltak Ansvar Status september Det skal gjennomføres resultatoppfølging av alle ledere minimum to ganger per år. Resultatoppfølgingen skal omfatte oppfølging av HMSplan og bruk av bedriftshelsetjenesten (BHTplan) Kommunalsjef, tjenesteleder I henhold til kommunens struktur for resultatoppfølging, er det gjennomført minimum to møter pr år mellom hvert ledernivå hvor resultatavtalen gjennomgås. Alle kommunalsjefer rapporterer at deres tjenesteder har oppdaterte HMS-planer. Det er dokumentert at de har utarbeidet plan for bruk av bedriftshelsetjenesten for 2016 (BHT-plan). Begge aktivitetene er gjort i samarbeid med vernetjenesten. 2. Ledere skal benytte fraværsrapporter i LØP aktivt for å analysere utvikling av sykefravær Kommunalsjef, tjenesteleder Hver måned sendes oppdatert sykefraværstall til alle kommunalsjefer. Et arbeid pågår med å videreutvikle fraværsstatistikken i LØP med flere variabler. Dette skal ferdigstilles i løpet av året. 3. Ny HMS-modul i LØP skal anskaffes, og tas i bruk 4. Det skal etableres et «innsatsteam» for veiledning av ledere i oppfølging av sykemeldte på individnivå 5. Leder ivaretar arbeidsgivers tilretteleggingsplikt HR direktør HR-enheten Kommunalsjef, tjenesteleder Anskaffelse av ny HMS-modul er utsatt. En ny vurdering skal gjøres på om innholdet i HMS-modulen kan løses på andre måter. HMS-modulen har ikke vært ferdig utviklet hos leverandør. Tiltaket ble igangsatt i 2015 og evaluert etter ett år. Tiltaket er ikke videreført. Det er behov for å legge opp HR-enhetens veiledning, opplæring og informasjon på en annen måte. Regler og veiledning for oppfølging av sykemeldte er revidert. Tema ble belyst i seminar for overordnet ledelse høsten 2015, og er tema på kommunens interne IA-konferanse høsten HR-enheten gir råd til ledere for å bidra til at tilretteleggingsplikten følges opp.

40 41 Strategi C: Redusere korttidsfraværet gjennom holdningsarbeid og forebyggende tiltak Nr. Nye tiltak Ansvar Status september Alle tjenestesteder med korttidsfravær >4 % skal følges opp Kommunalsjef, tjenesteleder Oppfølging av dette tiltaket er et krav til alle kommunens tjenestesteder og tiltak skal beskrives i egen HMS-plan Et prosjekt for å få frem forslag på tiltak for å redusere korttidsfravær gjennom metoden fokusgruppe er gjennomført i pleie- og omsorg høsten Innenfor barnehageområdet ble det valgt ut åtte barnehager til et pilotprosjekt. Tiltaket pågår og erfaringene så langt er sprikende. Tjenestelederne i de involverte barnehagene følges opp av Bedriftshelsetjenesten med samtaler om korttidsfraværet og om hva de ønsker av bistand framover. 2. Det skal gjennomføres målrettet oppfølging av enkeltansatte med mer enn fire (4) fraværstilfeller som til sammen utgjør mer enn 12 dager per 12 måneder 3. Minst ett smitteverntiltak skal etableres innen barnehageområdet Personalleder har ansvar for oppfølging. Innenfor barnehageområdet ble det valgt ut åtte barnehager som bedriftshelsetjenesten har fulgt opp spesielt. Innsatsen evalueres nå, og rapport foreligger innen utgangen av året. Prosjektet «Hygiene i fokus-rene hender» ble igangsatt i 2014 i seks barnehager med bistand fra Bedriftshelsetjenesten. 200 medarbeidere deltok. Det ble i etterkant sendt ut et spørreskjema for å evaluere prosjektet. Både ansatte og ledere rapporter at det har vært nyttig med opplæring og en bevisstgjøring rundt håndhygiene og de rapporterer om endrede rutiner på 4 vesentlige punkter som kan ha innvirkning på redusert smitteoverføring i barnehagen. Prosjektet har ikke sett på reduksjon i sykefraværet i de aktuelle barnehagene. Skal dette tiltaket ha varig effekt må det ligge inne i barnehagenes rutiner slik at ledere og ansatte med jevne mellomrom minnes på viktigheten av god håndhygiene for å redusere infeksjonssykdommer i barnehagene. Strategi D: Langtidssykemeldte tilbake til jobb Tjenesteleder Avdelingsleder Kommunalsjef Nr. Nye tiltak Ansvar Status september Alle langtidssykemeldte (>3 måneders fravær), som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å komme tilbake til eget arbeidssted, skal følges opp Tjenesteleder, avdelingsleder Langtids sykmeldte fanges opp gjennom lovpålagt oppfølgingsregime fra NAV. HR-enheten bistår ledere med råd og veiledning. Det er høsten 2016 igangsatt et nytt prosjekt: Utvikle kommunens politikk for langvarige og «vanskelige» fraværssaker. Prosjektet skal fokusere på følgende problemstillinger: Tilrettelegging i egen stilling Å finne annet passende arbeid i BK Å få NAV til å overta oppfølgingsansvaret når det ikke

41 42 2. Lederne skal gis tilbud om opplæring om psykiske lidelser 3. Alle tjenestesteder med høy (>25 %) andel sykemeldte med «Lettere psykiske lidelser» skal følges opp med minst ett tiltak 4. Nødvendige årsverksressurser for de planlagte nærværstiltak skal sikres ved omdisponering innen administrasjon og støtte HR-enheten/ Lederskolen Kommunalsjef, tjenesteleder Rådmannen lenger er muligheter i BK Varigheten av ansettelsesforholdet i BK dersom omplassering ikke er mulig Forventninger til tilretteleggingspliktens omfang både fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Målet er å utarbeide en felles politikk for hvordan Bærum kommune skal ivareta arbeidsgiverrollen i slike sykefraværssaker. Det har vært arrangert ett kurs i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Totalt 25 ledere deltok, og mange hadde med seg verneombud og/eller tillitsvalgt. Det er planlagt ett kurs til i november 2016, etterfulgt av en workshop der man jobber med anonymiserte saker. I samarbeid med NAV arbeidslivssenter ble det høsten 2015 utarbeidet, og gjennomført, to like workshops bestående av to halvdagssamlinger spesifikt rettet mot avdelingsledere i Barne- og ungdomstjenester (BUT) og Helse og sosial (HESO). 7 leder fra de to kommunalsjefområdene deltok. Evalueringen viser at deltakerne opplevde samlingene som nyttig og hatt godt læringsutbytte. Tilbudet er ikke videreført som følge av lav deltagelse. I all hovedsak er det linjeleder som har hovedansvaret for å følge opp arbeidet for å forebygge sykefravær på egen avdeling og tjenestested. I tillegg har rådmannen personalressurser fra Bedriftshelsetjenesten, to årsverk innen HR-enheten som følger opp langtidssykefravær samt to årsverk som har fokus på systematisk HMS-arbeid til disposisjon. Det har ikke vært rom for omdisponering av ytterligere personalressurser for å følge opp tiltakene. I tillegg til de spesifikke tiltakene som er nevnt i strategiene er det et kontinuerlig arbeid knyttet til kommunens HMS- system. Dette innebærer årlig utarbeidelse av overordnet HMS-mål og plan samt HMS-planer for alle kommunalsjefområder og tjenestesteder. Der blir lokale tiltak planlagt og iverksatt ut fra konkrete risikovurderinger i tjenestene. Det gjennomføres regelmessige medbestemmelsesmøter på alle nivå i organisasjonen. Dette sikrer samarbeid og medvirkning i alle spørsmål som berører arbeidsmiljø og kommunen som helsefremmende arbeidsplass. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres hvert annet år, og er et godt verktøy for å videreutvikle arbeidssituasjonen. Nye satsninger i 2016: Utvikle e-læring innen HMS-arbeid for ledere og verneombud Ett nytt sykefraværsprosjekt med to ulike arbeidsgrupper: 1) De langvarige og vanskelige sykefraværssakene. Utvikle kommunens politikk på området, samt beskrive virkemidlene, og 2) Iverksette ledernettverk på tvers med fokus på IA-arbeid og helsefremmende arbeidsplasser. Status sykefravær første halvår 2016 Sykefraværet i første halvår 2016 er nede i et totalt sykefravær på 7,5 prosent, med et korttidsfravær noe under tre prosent (2,68) og et langtidsfravær på under fem prosent (4,89).

42 43 Kommunen som helhet har hatt en nedgang på cirka 0,6 prosentpoeng sammenliknet med samme periode i Både korttidsfraværet og langtidsfraværet har hatt en nedgang sammenliknet med samme periode i de to tidligere årene. Utviklingen viser så langt en positiv trend for kommunen. Sykefravær 1. halvår ÅR/fravær i halvår 2014 halvår 2015 halvår 2016 prosent Korttidsfravær 2,87 3,12 2,68 Langtidsfravær 5,37 5,02 4,89 Totalt fravær 8,25 8,14 7,57 Kilde LØP. Fraværet rapporteres fordelt på korttidsfravær (egenmeldt og legemeldt fravær i de første 16 kalenderdagene) og langtidsfravær (over 16 dager eller mindre enn 16 dager siden sist fravær). Det totale sykefraværet for kommunen ligger i første halvår 2016 på 7,57 prosent - en nedgang sammenliknet med 2015 (8,14 prosent). Det er korttidsfraværet som står for største endringen og ligger nå på 2,68 prosent (2015 = 3,12 %). Langtidsfravær ligger på 4,89 prosent, hvilket er en liten nedgang fra året før (2015 = 5,02 prosent). Ni av ti kommunalsjefområder forbedret sitt resultat i første halvår 2016 sammenlignet med samme periode i Utvikling av totalt sykefravær per kommunalsjefområde 1. halvår Alle kommunalsjefområdene ligger nå under 9,3 prosent sykefravær og seks av områdene ligger under 7 prosent sykefravær i første halvår Syv av områdene hadde i første halvår 2016 et lavere totalt sykefravær enn resultatet for kommunen som helhet. Størst nedgang i sykefravær har Pleie og omsorg med 1 prosentpoeng, etterfølgt av Eiendom, Barnehager, Plan og miljø, Kultur og fritid, Helse og sosial, Kommunaltekniske tjenester og Barne- og ungdomstjenester. Utvikling av korttidsfravær per kommunalsjefområde 1. halvår

43 44 Ni av ti kommunalsjefområder har hatt en nedgang i korttidsfraværet første halvår 2016 sammenliknet med samme periode i Åtte av ti områder ligger nå under 3 prosent i korttidsfravær, og Plan og miljø og Kommunaltekniske tjenester ligger under 2 prosent. Pleie og omsorg og Barnehager ligger rett over 3 prosent i gjennomsnittlig korttidsfravær. Utvikling av langtidsfravær per programområde 1. halvår Langtidsfraværet har en spredning fra 2,9 prosent til 6 prosent i første halvår Plan og miljø, Administrasjon og Grunnskoler ligger alle under 4 prosent. Syv kommunalsjefområder ligger under kommunens snitt på 4,9 prosent i langtidsfravær. Halvparten av områdene har et lavere langtidsfravær første halvår 2016 sammenliknet med samme periode året før. Størst forbedring har Kultur og fritid, Pleie og omsorg og Eiendom. Behandlingen i møtet Formannskapet