Gjødsling & Vanning. Morten Eirik Engelsjord NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia

Transkript

1 Gjødsling & Vanning Morten Eirik Engelsjord NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia 1

2 Graskvalitet Lokalisering Anlegging Skjøtsel Bruk Gjødsling (kalking) Klipping Vanning Lufting Vertikalskjæring Toppdressing Ugraskontroll Sjukdomskontroll Rep.såing Høst-/ Vinterarbeid 2

3 Begrensende faktorer for vekst og utvikling hos gras:» Lys» CO 2 og O 2» Temperatur» Vann/fuktighet» Næring» Sjukdom» Trafikk 3

4 Hver eneste dag er en konkurransedag for graset 4

5 Grasplantene består av to sentrale enheter, bladverk og rotsystem. Begge delene er avhengig av hverandre. Røttene trenger karbohydrater som produseres i bladverket, og den grønne plantedelen trenger næringsstoffer og vann som røttene og bladene tar opp. Rotsystemets evne til å ta opp vann og næringsstoffer vil avhenge av miljøet de lever i, dvs. vekstmassen. 5

6 CO 2 H 2 O CO 2 Lysenergi 6 CO H 2 O > 6 (CH 2 O) + 6 O 2 Klorofyll 6

7 6 (CH 2 O) + 6 O > 6 CO H 2 O Δ F = kj/mol 6 (CH 2 O) -----> 2 C 2 H 5 OH + 2 CO 2 Δ F = -234 kj/mol 7

8 Hvilke næringsstoffer må en plante ta opp for at den skal kunne leve og vokse? 8

9 Klorofylldannelsen avhenger av Nitrogen (N) Men N og Mg kan ikke reagere uten jern (Fe) Magnesium (Mg) For at N skal kunne fungere, trengs det 1/10 av N s volum i form av svovel (S) Mg trenger en viss andel kalsium (Ca), som igjen avhenger av CEC-tilstanden i vekstmassen og Fe kan ikke tas opp av planten uten et visst forhold mellom og Fe s tilgjengelighet til plantens rotsystem begrenses om vekstmassen har for høgt innhold av Mangan (Mn) Sink (Zn) Kobber (Cu) fosfater enkelte organiske stoffer sand Det er ikke så enkelt å være grønn 9

10 Nødvendige (essensielle) næringsstoffer (17) dvs. at plantene ikke kan klare seg uten disse Kriterier: 1) Planta kan bare utvikle seg normalt når vedkommende næringsstoff er til stede 2) Næringsstoffet må ha en bestemt rolle i planta, enten som del av et molekyl eller være nødvendig ved en enzymreaksjon 10

11 Makronæringsstoffer (> 1000 mg/kg tst) Mikronæringsstoffer (< 100 mg/kg tst) Element taes opp som Element taes opp som Karbon (C) CO 2 Jern (Fe) Fe 2+, Fe 3+ Hydrogen (H) Oksygen (O) H 2 O O 2, H 2 O Mangan (Mn) Mn 2+ Sink (Zn) Zn 2+ Nitrogen (N) NO 3-, NH + 4 Fosfor (P) H 2 PO 4-, HPO 2-4 Kalium (K) K + Kalsium (Ca) Ca 2+ Magnesium (Mg) Mg 2+ Kobber (Cu) Cu 2+, Cu + Molybden (Mo) MoO 2-4 Bor (B) H 3 BO 3, H 2 BO - 3 Klor (Cl) Cl - Nikkel (Ni) Ni 2+ Svovel (S) SO

12 12

13 13

14 14

15 Nitrogen (N) mangel gir» svak vekst (skudd-/rotvekst)» redusert skuddtetthet» redusert slitestyrke» dårlig farge» soppsjukdommer (eks. rødtråd) overskudd gir» kraftig og løs vekst» økt thatchdannelse» tynnere cellevegger» redusert rot- og utløpervekst» redusert slitestyrke» redusert frostherdighet» soppsjukdommer (eks. snømugg) 15

16 Fosfor (P) mangel gir» redusert skudd- og rotvekst» dårligere etablering av grasdekket» rødlig farge» økt mottakelighet for soppsjukdommer (eks. snømugg)» forstyrret herdingsprosess / redusert vinterherdighet overskudd gir» mangel på mikronæringsstoff (Fe, Zn, B) ved høg ph» (kan gi) visne bladspisser, men dette er sjelden noe problem da P blir raskt og sterkt bundet i jord 16

17 Kalium (K) mangel gir» redusert skudd- og utløpervekst» nedsatt saftspenning» økt respirasjon (ånding)» økt transpirasjon» dårligere toleranse overfor tørke, kulde, slitasje» redusert vinterherdighet» økt mottakelighet for soppsjukdommer (eks. snømugg) overskudd gir» luksusopptak (=> hemming av Mg 2+ -opptaket)» muligheter for høge saltkonsentrasjoner i jordvæsken 17

18 Magnesium (Mg) mangel gir» begrenset klorofyllproduksjon» misfarging» redusert vekst» svakere cellevegger overskudd gir» antagonisme og muligheter for høge saltkonsentrasjoner i jordvæsken 18

19 Kalsium (Ca) mangel gir» redusert rotvekst / rothår (redusert celledeling og nedsatt vekst i delingsvev)» svakere cellevegger/cellestruktur» økt mottakelighet for soppsjukdommer (eks. pythium, rødtråd) overskudd gir» antagonisme (hemmer opptaket av K og Mg), og muligheter for høge saltkonsentrasjoner i jordvæsken 19

20 Jern (Fe) mangel gir» redusert klorofyllsyntese» misfarging» redusert rot- og bladvekst» redusert overvintringsevne» økt fare for soppangrep (snømugg) overskudd gir» fare for mangel på P, Mo, Mn, Zn, Cu Dersom fosforinnholdet i plantene er stort, trengs mer jern Ved sterk kalking, kan jern bli bundet så sterkt at det blir utilgjengelig for plantene 20

21 Mangan (Mn) mangel gir» redusert rot- og bladvekst» misfarging» mindre frostherdighet overskudd gir» fare for mangel på Fe, Zn, Cu 21

22 Hvorfor gjødsler vi?» for å imøtekomme grasets næringsbehov» for å erstatte den plantenæring som er akkumulert og fjernet ved klippeprosedyren» for å eliminere/korrigere for næringsmangler og næringsubalanse i vekstmassen» for å kompensere for næringsstoffer som tapes gjennom utvasking (med nedbør/vanningsvann) eller immobilisering (i mikroorganismer m.m.) og kjemisk binding» for å rette på kjemiske problemer knyttet til sur/basisk jord» for å kontrollere og stimulere grasveksten (sørge for akseptabel graskvalitet, skuddtetthet, farge, og tilvekst)» for å øke grasets stresstoleranse for slitasje, tørke, patogener etc. 22

23 Gjødselplanlegging går ut på:» å bestemme ukentlig/månedlig/årlig N, P og K-behov (i forhold til vekstsesongens lengde)» å velge hensiktsmessig gjødsel» å angi gjødslingsdatoer og - mengder (omtrentlig)» å justere gjødslinga i løpet av sesongen etter vær og vind, sjukdommer, bruksfrekvens 23

24 Grasplantene trenger alle nødvendige næringsstoffer hele tiden og i tilstrekkelige mengder 24

25 25

26 26

27 Ujamn Ujamn Sviskade 27

28 28

29 for mye / for lite begge deler kan være skadelig for planteveksten 29

30 for mye / for lite begge deler kan være skadelig for planteveksten 30

31 overskudd av medfører mangel på N Ca Mg K Fe Mn Cu, Zn P K Mg, K K Mg Mn, Zn, Cu Fe, Zn, Cu Fe, Mn? Fe, Mn, Zn, Cu? 31

32 Skape balanse i planta og i vekstmassen Liebig s tønne (minimumumsloven) 32

33 Mest mulig effektiv utnyttelse av vekstmassens næringsreserve og den tilførte gjødsla, krever et djupt og velutviklet rotsystem. NB! Man kan utforme et utmerket gjødslingsopplegg/- program, men like fullt oppnå et svært dårlig grasbestand dersom rotsystemet er dårlig utviklet. Gjødsling er å utvikle og vedlikeholde røtter 33

34 Gjødslingsmetoder 1. fastgjødsling (granulert gjødsel) rotopptak 2. flytende jordgjødsling (pulver og flytende gjødsel) rotopptak 3. bladgjødsling (pulver og flytende gjødsel) bladopptak 34

35 Gjødseltyper Lettoppløselige eks. Fullgjødsel, Kalksalpeter, Superfosfat.. Andersons, Arena, Impact, Scotts.. Plant Marvel, Superba Langsomtvirkende eks. Andersons, Arena, Eurogreen, Impact, Osmocote, Roots, Scotts.. Bio Kombi, GroPower, Sustane. 35

36 Gjødselsekkene inneholder (eks.): Fullgjødsel mikro 11,0 % N - 4,6% P - 17,6% K Andersons mikro 13,0 % N - 2,0 % P 2 O 5-13,0 % K 2 O eller 13,0 % N - 0,9 % P - 10,8 % K 36

37 Praktiske omregninger Lengde Vekt 1 inch (in) = 2,54 cm 1 pound (lb) = 453,6 gram 1 foot (ft) = 30,48 cm 1 ounce (oz) = 28,3495 gram 1 yard (yd) = 91,44 cm Temperatur Volum 0 o C = 32 o F 1 US gallon = 3,785 liter 0 o F = -17,8 o C 1 UK gallon = 4,546 liter 0 o C = ( o F-32) x 5/9 1 fl oz = 29,57 ml Areal Sammenhenger 1 ft 2 = 929 cm 2 1 lb/1000 ft 2 = 4,9 kg/1000 m ft 2 = 92,9 m 2 1 lb/acre = 0,112 kg/1000 m 2 1 acre = 4050 m 2 1 oz/gal = 7,8 ml/liter 1 hektar = m 2 1 hektar = 10 dekar 1 dekar = 1000 m 2 Næringsstoff P 2 O 5 x 0,437 = P K 2 O x 0,830 = K MgO x 0,602 = Mg CaO x 0,715 = Ca 37

38 Jordbruksgjødsel Miniprill 38

39 Næringa må være i oppløst form for å være tilgjengelig It must be soluble to be available 39

40 Når du klipper greenen etter og ha tilført granulatgjødsel og vannet. 40

41 vil du kunne finne mange gjødselkorn i oppsamlerkassene! 41

42 og du vil kunne se rester på golfsko 42

43 Viktig at gjødsla raskt løses opp og øyeblikkelig trenger ned i grasbestandet og videre til vekstmassen. Dette reduserer muligheten for at gjødselkornene skal kunne samles i søkk eller forsvinne ved avrenning! 43

44 Nitrogen-kilder» Uorganiske (AN, AS, AP, CaN, KN...)» Organiske» Naturlige (Milorganite, Suståne, GroPower etc.)» Syntetiske - Hurtigvirkende (urea...) - Langsomtvirkende a) Kjemisk reagert N (UF, MU, IBDU...) b) Innkapslet N (SCU, PCU, PCSCU) 44

45 Uorg. nitrogen-kilder» Ammoniumnitrat (NH 4 NO 3 )» Ammoniumsulfat [(NH 4 ) 2 SO 4 ]» Ammoniumfosfater» Kalsiumnitrat [Ca(NO 3 ) 2 ]» Kaliumnitrat (KNO 3 ) - hygroskopiske (absorberer fuktighet fra lufta) - kan lett gi sviskader - rask men kort virkning 45

46 Org. nitrogen-kilder» Naturlige (opprinnelsen er plante- og dyremateriale)» Syntetiske (def. som organiske pga. C i strukturoppbygningen)» Hurtigvirkende (urea og kalsium-cyanid)» Langsomtvirkende a) Kjemisk reagert N (UF, MU, IBDU) b) Innkapslet N (SCU, PCU og SCU/PCUkomb.) 46

47 Org. nitrogen-kilder» Naturlige (opprinnelsen er plante- og dyremateriale)» Milorganite (6% N, tørket, oppvarmet og granulert slam)» Suståne (hønsegjødel), GroPower (plantemateriale)» Blodmjøl» Div. planteprotein-produkter - langsomtvirkende N-frigjøring (avhengig av mikrobiell aktivitet) - liten fare for sviing 47

48 Org. nitrogen-kilder» Syntetiske - kjemisk basert gjødsel som har sin opprinnelse i atmosfærisk N. - def. som organisk pga. C i struktur-oppbygningen» Hurtigvirkende - urea [(NH 2 ) 2 CO] (46% N, vannløselig, kan gi sviskader) - kalsium-cyanid (lite brukt, stor fare for sviing) 48

49 Org. nitrogen-kilder» Langsomtvirkende a) Kjemisk reagert N - ureaformaldehyd (UF) - ureaform, metylenurea (MU), MDU/DMTU - triazone - isobutylidin diurea (IBDU) b) Innkapslet N - svoveldekket urea (SCU) 32 til 41% S - polymerdekket urea (PCU) Osmocote etc. - SCU/PCU-kombinasjoner eks. Poly-S, Poly Plus 49

50 Noen spørsmål du som greenkeeper/banemester bør stille deg:» skal jeg benytte uorganisk eller organisk gjødsel, eller en miks av begge deler?» skal jeg benytte lettoppløselig eller langsomtvirkende gjødsel, eller en miks av begge deler?» skal jeg benytte fast eller flytende gjødsel, eller en miks av begge deler?» skal jeg benytte sammensatt gjødsel (NPK + mikro) eller enkle gjødseltyper (metylenurea, SCU, kalksalpeter, jernsulfat )?» når skal jeg gjødsle, og hvilken gjødselmengde skal jeg bruke?» hvilken pris bør jeg betale? 50

51 Gjødsel - Næringsfrigjørelse:» hvordan virker gjødsla når jordtemp. er låg?» hvordan virker gjødsla når jordtemp. er høg?» hvor raskt kan jeg forvente å se en gjødslingsrespons?» hvor lenge kan jeg forvente at gjødslingsresponsen varer?» hvilken gjødselmengde må jeg tilføre for å oppnå den ønskete varigheten?» bør jeg forandre mengden til ulike arealer?» må jeg vanne etter gjødsling? 51

52 Lettoppløselig gjødsel Lite og ofte - sjelden og mye? 52

53 Næringsstoffenes mobilitet i vekstmassen: mobile immobile NO - 3 NH + 4 (ikke i sand) SO 2-4 H 2 PO - 4 ( ) HBO - 3 K + ( ) MoO 2-4 Ca 2+ Cl - Mg 2+ Fe 2+ Mn 2+ Zn 2+ Cu 2+ 53

54 54

55 55

56 Anbefalte gjødselmengder (i kg per 100 m 2 per vekstmåned) til ulike grasarter: Nitrogen rødsvingel, stivsvingel 1,5 2,5 krypkvein 1,5 5,0 engrapp, tunrapp, engkvein, hundekvein 2,0 4,0 flerårig raigras, markrapp 2,0 3,5 etter Carrow, Waddington & Rieke,

57 Anbefalte næringsmengder i kg per 100 m 2 per år N: 1,0 3,5 P: 0,1 0,5 K: 1,5 4,0 57

58 Skal disse greenene gjødsles likt?58

59 59

60 For å kunne lage et godt gjødslingsopplegg, må det fokuseres på: - næringsreserven - CEC-nivå - næringsbalanse - ph 60

61 Jordprøvetaking & Jordanalyser Skape balanse i vekstmassen 61

62 ph (surhetsgrad) def.: den negative logaritme til hydrogenaktiviteten (ph = - log A H+ ) Dvs.: en vekstmasse med ph 6 er 10 x surere enn en vekstmasse med ph 7, og en vekstmasse som har ph 5 er 100 x surere enn en nøytral vekstmasse (ph 7) 62

63 63

64 Vekstmassen blir surere med tiden fordi:» det produseres H + når graset/røttene ånder, og når mikrobene bryter ned organisk materiale» det foregår en omdanning av NH 4 -N til NO 3 -N» svovel tilføres med gjødsel» kalsium og magnesium (som nøytraliserer H + ) tapes ved utvasking NB! Sandbaserte vekstmasser har liten bufferevne, og blir dermed raskere sur enn f.eks leirjord 64

65 Mengde CaO (i kg per daa) som trengs for å øke ph med 0,1 enhet: Jordart leir (%) OM (%) sand, siltig sand < silt < sand, siltig sand, silt lettleire mellomleire, stiv leire > etter Krogstad, IFJV/NLH 100 kg kalksteinmjøl inneholder 53% CaO -----> 50 kg CaO 65

66 Næringsreserver - CEC Anbefalte næringsreserver i vekstmassen vil avhenge av / variere med massens CEC 66

67 CEC (cation exchange capacity) = kationombyttingskapasistet CE-plassene er hovedbuffersystemet i vekstmassen CEC = den totale mengde av kationer som jorda/vekstmassen kan adsorbere (uttrykt i mekv./100 gram jord) 67

68 Næringsstoffene er i jorda fordelt på ulike faser:» de kan være adsorbert til leirmineraler og humus» de kan finnes i ioneform i jordvæsken» de kan finnes i ioneform sterkt bundet inne mellom leirmineralsjiktene 68

69 De ioner som er adsorbert til de faste partikler, først og fremst leirmineraler og humus, kan ikke direkte utnyttes av plantene. Men ved utbytting med ioner som røttene skiller ut, dvs. H + og HCO 3-, kan tilsvarende ladete ioner tas opp av røttene. 69

70 Utbyttbarhet K + Mg 2+ K + H + H H + + Mg 2+ (jordvæska) Ca 2+ K + Ca 2+ K + - (jordvæska) Kationer i jordvæska er svært lettilgjengelig for opptak i planta, mens kationer festet til leirpartiklene (og humuspartiklene) betraktes som moderat tilgjengelig. 70

71 Utbyttbarhet K + Mg 2+ K + H + H H + + Mg 2+ (jordvæska) Ca 2+ K + Ca 2+ K + - (jordvæska) CEC plassene utgjør hovedkilden for tilgjengelige kationer (oftest over 90%), mens opptil 10% av tilgjengelige kationer finnes i jordvæska. 71

72 CEC hos ulikt jordmateriale Leire Montmorillonite mekv/100 gram jord Vermiculite Illite 50 Kaolinite 15 Humus 200 Sand 1-3 CEC-tilstand CEC = 1 5 CEC = 5 15 CEC > 20 store utfordringer hva gjødsling og vanning angår lar seg løse store utfordringer hva komprimering og drenering angår etter Dahlsson (1994) 72

73 Bladgjødsling 73

74 Næring som tilføres på bladet, kan tas opp enten via porer eller sprekker i kutikula, samt via spalteåpningene (Carrow et. al., 2001) 74

75 Bladgjødsling A true foliar feeding requires low volume of water (< 1 gal per 1000 ft 2 ; < 4 liter per 100 m 2 ) so that most of the water and nutrients remain on the foliage from Turfgrass Soil Fertility and Chemical Problems Carrow, Waddington and Rieke (2001) 75

76 Hvorfor bladgjødsle? - for å tilføre næringsstoffer som ikke er tilgjengelig i vekstmassen, eller som ikke er vannløselige i tilstrekkelige mengder - for å sikre en nødvendig balanse av næringsstoffer inni planta - for å ha mulighet for å omgå vekstmassen ved f.eks. å tilføre næring direkte til bladet når jordtemperaturen er låg 76

77 Bladgjødsling er spesielt virkningsfullt i forbindelse med tilførsel av næringsstoffer som beveger seg dårlig / omplasseres vanskelig fra en plantedel til en annen. Ca, Fe og Zn er eksempel på lite mobile næringsstoffer 77

78 Bladgjødsling er ikke noen erstatning for rotgjødsling. 78

79 Det vil imidlertid være slik at Et vanlig gjødslingsopplegg basert på rotgjødsling kan aldri bli bedre enn det rotsystemet tillater. Hvor effektivt rotsystemet er, avhenger av dets opptaksevne ( kapasitet ). Opptaksevnen ( kapasiteten ) begrenses av de vekstmessige forholdene gjennom sesongen og reduseres ytterligere ved f.eks. høge/låge temperaturer, låge klippehøgder etc. 79

80 Vekstsesong rotvekst / utløpervekst: - starter ved ca. 1-3 o C - opt. temp.omr.: o C - jordtemp. > 30 o C: vekststopp hos røttene, og røttene begynner å miste sin funksjonsevne 80

81 Vekstsesong skuddvekst / bladvekst: - starter ved ca. 6 o C - opt. temp.omr.: o C 81

82 Liten skuddvekst/ bladvekst i forbindelse med låge/kalde jordtemperaturer skyldes for liten tilførsel av mineralnæring og vann til skuddet/bladene på grunn av hemmet rotvekst 82

83 Sein høstgjødsling: + rotdanning + karbohydratnivå + grasfarge om våren + grastetthet om våren + konk.evne med ugras +/- soppangrep +/- vinterherdighet - næringsutvasking 83

84 Gjødslingspraksisen avhenger av:» grasart/-sort» vekstmasse (tjukkelse, sammensetning)» vanningsmuligheter» gjødseltype (sammensetning, oppløselighetsgrad)» næringsstatus (jord- og bladanalyse)» grasets kvalitet, tidspunkt på året» værmessige forhold (nedbør, temp. m.m.)» skjøtselspraksis» bruksfrekvens» ønsket banestandard/graskvalitet» budsjett, arbeidskraft, utstyr 84

85 Molde stadion Lubbenes Fastgjødsel (i kg per dekar) Fastgjødsel (i kg per dekar) Andersons Andersons Arena Green Plus Gjødslings- UniKa Fullgjødsel Optivekst Gjødslings dato dato Dato Dato 1-31 jan 1-31 jan 1-15 feb 1-15 feb feb feb 1-15 mar 1-15 mar mar mar 1-15 apr 1-15 apr apr apr mai mai mai mai 17, jun jun jun jun 17, jul jul jul jul 17, aug aug aug aug 17, sep sep sep sep 1-15 okt 1-15 okt okt okt 1-15 nov 1-15 nov nov nov Total/daa Total/daa SUM N P K Mg Ca SUM N P K Mg Ca (kg/daa/år) 23,3 1,0 32,1 4,1 3,7 (kg/daa/år) 25,2 2,7 28,2 1,6 7,4 85

86 Hvorfor trenger graset vann? 86

87 Hvorfor trenger graset vann? Ved sterk vannmangel vil fotosyntese og respirasjon reduseres meget sterkt. Blad inneholder spalteåpninger, og disse må være åpne for at graset skal kunne ta opp CO 2 og avgi O 2 i fotosyntesen. Men da vil bladet samtidig tape vann via transpirasjonen. Dette vanntapet kompenseres ved at røttene tar opp vann fra vekstmassen. 87

88 Vann er kvantitativt sett den absolutt største bestanddel av levende celler og av planta som helhet (eks. blad: 70-90%). Vi kan skille mellom tre hovedavsnitt når det gjelder vannets vei gjennom planta: 1) vannopptak i røttene 2) transport til bladet 3) transpirasjon (fordamping) kutikulær (ikke regulerbar) stomatær (regulerbar) Det aller meste av vannet tapes ved transpirasjon, men noe vanntap også ved guttasjon. Vann forbrukes også i stoffomsetninga (eks. fotosyntesen). 88

89 Hensikt» sikre tilstrekkelig fuktighet for grasveksten» løse opp gjødsla» kjøle ned grasplanta Tilførsel av vann» vanning» nedbør» dogg» kapillær stigning Tap av vann» utvasking/drenering» evapotranspirasjon 89

90 Når skal vi vanne?» undersøk sjølve grasplanten» føle på vekstmassen» bruk av måleinstrumenter/klimadata Hvor mye vann skal vi tilføre?» rotdybden og tykkelse på thatch» vekstmassens vannkapasitet og drensevne» bruksfrekvens Hvordan vanner vi?» sjelden og mye eller ofte og lite? 90

91 Tilførsel av for mye vann (overvanning) fører til:» næringsutvasking» reduserte oksygenforhold i jorda» begrenset rotsystem, dårlig slitestyrke» økt komprimeringsfare» generell reduksjon i grasets styrke og kvalitet» ugrasinvasjon, thatch-dannelse, black layer» økt sjukdomsfare 91

92 Tilførsel av for lite vann (undervanning) fører til:» dårlig vekst/gjenvekst» dårlig graskvalitet» hard spilleoverflate/greenoverflate» mottakelighet for visse sjukdommer» ugrasinvasjon» graset kan gå i hvile» mindre slitesterkt grasdekke 92

93 93

94 Gardner, WSU 94

95 Vanningsstrategi Forutsetninger Sandbasert Jordbasert Vekstlag, tjukkelse: 200 mm 200 mm Vannkapasitet: 15 vol-% 35 vol-% Tilgjengelig vannmengde: 30 mm 70 mm Daglig vannforbruk: 3 mm 3 mm Vanning når 50% av plantetilgjengelig vann er oppbrukt Resultat Vannreservoar: 10 dager 23 dager Vanningsintervall: 5 dager 12 dager 95

96 ettermiddag/ tidlig kveld natt/ tidlig morgen middag effekt av vind/ vannforbruk fare for komprimering begrenset minimal stor stor liten/middels middels kamp/trening/ stor ingen minimal vedlikehold konflikt konflikt konflikt sjukdomsutvikling stor liten middels arbeidsbehov (man. spredere) arbeidsbehov (aut. spredere) stort stort/middels middels/lite lite lite lite 96

97 Behovet for vanning vil variere med:» klimatiske forhold» jordart» grasart» ønsket banestandard» vedlikeholdspraksis 97

98 Sjøl et perfekt vanningssystem er ikke bedre enn kunnskapen til den som styrer det 98

99 Som vedlikeholdsansvarlig er man ikke bare ansvarlig for å gjøre tingene riktig, men også gjøre de rette tingene 99