Skjøtsel av gras i grøntanlegg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjøtsel av gras i grøntanlegg"

Transkript

1 Skjøtsel av gras i grøntanlegg Morten Eirik Engelsjord Anleggsgartnerdagene i Ulvik, 15. og 16. februar 2012 Skjøtselsrutiner Et sterkt og sunt plantedekke påvirkes av: Klipping Trafikk Drenering Vanning Sorter Pesticider Etablering Kultivering Gjødsel 1

2 Sterkt grasbestand og god plantehelse har sin basis i: Fotosyntesen Respirasjonen Transpirasjonen CO 2 H 2 O CO 2 Lysenergi 6 CO H 2 O > 6 (CH 2 O) + 6 O 2 Klorofyll 6 (CH 2 O) + 6 O > 6 CO H 2 O Δ F = kj/mol 6 (CH 2 O) -----> 2 C 2 H 5 OH + 2 CO 2 Δ F = -234 kj/mol 2

3 Det aller meste av det vannet som planta tar opp fra jorda (ca 98%), forlater planta gjennom transpirasjonen (fordampinga). Det skjer hovedsaklig via bladet. Resten forblir i planten eller forbrukes ved fotosyntesen. Transpirasjonen er den naturlige kjøleprosessen hos en plante. Avkjølinga kan bare finne sted hvis spalteåpningene er åpne. Grasplantene består av to sentrale enheter, bladverk og rotsystem. Begge delene er avhengig av hverandre. Røttene trenger karbohydrater som produseres i bladverket, og den grønne plantedelen trenger næringsstoffer og vann som røttene tar opp. Rotsystemets evne til å ta opp vann og næringsstoffer vil avhenge av miljøet de lever i, dvs. vekstmassen (jorda). Gjødsling 3

4 Hvorfor gjødsler vi?» eliminere/korrigere for næringsmangler i vekstmassen» justere for evt. næringsubalanse (kompensere for næringsstoffer som tapes gjennom utvasking (med nedbør/vanningsvann) eller immobilisering (i mikroorganismer m.m.) og kjemisk binding» erstatte den plantenæring som er akkumulert og fjernet ved klippeprosedyren» stimulere grasveksten (sørge for akseptabel graskvalitet, skuddtetthet, farge, og tilvekst) Hvilke næringsstoffer må en plante ta opp med tanke på å skulle leve og vokse? 4

5 Klorofylldannelsen avhenger av Nitrogen (N) Men N og Mg kan ikke reagere uten jern (Fe) Magnesium (Mg) For at N skal kunne fungere, trengs det 1/10 av N s volum i form av svovel (S) Mg trenger en viss andel kalsium (Ca), som igjen avhenger av CEC-tilstanden i vekstmassen og Fe kan ikke tas opp av planten uten et visst forhold mellom og Fe s tilgjengelighet til plantens rotsystem begrenses om vekstmassen har for høgt innhold av Mangan (Mn) Sink (Zn) Kobber (Cu) fosfater enkelte organiske stoffer sand Det er ikke så enkelt å være grønn Nødvendige (essensielle) næringsstoffer (17) dvs. at plantene ikke kan klare seg uten disse Kriterier: 1) Planta kan bare utvikle seg normalt når vedkommende næringsstoff er til stede 2) Næringsstoffet må ha en bestemt rolle i planta, enten som del av et molekyl eller være nødvendig ved en enzymreaksjon Makronæringsstoffer (> 1000 mg/kg tst) Mikronæringsstoffer (< 100 mg/kg tst) Element taes opp som Element taes opp som Karbon (C) CO 2 Jern (Fe) Fe 2+, Fe 3+ Hydrogen (H) Oksygen (O) H 2O O 2, H 2O Mangan (Mn) Mn 2+ Sink (Zn) Zn 2+ Nitrogen (N) NO 3-, NH + 4 Fosfor (P) H 2PO 4-, HPO 2-4 Kalium (K) K + Kalsium (Ca) Ca 2+ Magnesium (Mg) Mg 2+ Kobber (Cu) Cu 2+, Cu + Molybden (Mo) MoO 2-4 Bor (B) H 3BO 3, H - 2BO 3 Klor (Cl) Cl - Nikkel (Ni) Ni 2+ Svovel (S) SO 4 2-5

6 Liebig s tønne Minimumsloven Grasplantene trenger alle nødvendige næringsstoffer hele tiden Gjødselmengden som skal tilføres til en gitt grasbane, vil avhenge av 1.hvor lett gjødsla blir tatt opp i planta 2.hvor godt de opptatte næringsstoffer blir utnyttet 6

7 og næringsreservene i vekstmassen CEC (cation exchange capacity) = KOK (kationombyttingskapasistet) CEC = den totale mengde av kationer som jorda/vekstmassen kan adsorbere (uttrykt i mekv./100 gram jord) CEC = antall negative ladninger per vektenhet jord 7

8 CEC hos ulikt jordmateriale Leire Montmorillonite mekv/100 gram jord Vermiculite Illite 50 Kaolinite 15 Humus 200 Sand 1-3 CEC-tilstand CEC = 1 5 CEC = 5 15 CEC > 20 store utfordringer hva gjødsling og vanning angår lar seg løse store utfordringer hva komprimering og drenering angår etter Dahlsson (1994) Anbefalte næringsmengder i kg per 1000 m 2 per år N: P: 1 5 K: Gjødslingsmetoder 1. fastgjødsling (granulert gjødsel) rotopptak 2. flytende jordgjødsling (pulver og flytende gjødsel) rotopptak 3. bladgjødsling (pulver og flytende gjødsel) bladopptak 8

9 Gjødseltyper Lettoppløselige eks. Kalksalpeter, Fullgjødsel, Arena, Andersons, Scotts, Plant Marvel, Superba Langsomtvirkende eks. Andersons, Scotts, Osmocote, Eurogreen GroPower, Bio Kombi, Sustane 9

10 % Availability The % Availability of Phosphate at Different Soil Temperatures The % Availability of Phosphate at Different Soil Temperatures % Availability Soil Temperature Effects Soil Soil Temperature ( o C) 'C After Al Turgeon, 2007 Gjødselsekkene inneholder (eks.): Yara Mila mikro 11,0 % N - 4,6% P - 17,6% K Andersons mikro 13,0 % N - 2,0 % P 2 O 5-13,0 % K 2 O eller 13,0 % N - 0,9 % P - 10,8 % K Jordbruksgjødsel Miniprill 10

11 Mest mulig effektiv utnyttelse av vekstmassens næringsreserve og den tilførte gjødsla, krever et djupt og velutviklet rotsystem. NB! Man kan utforme et utmerket gjødslingsopplegg/- program, men like fullt oppnå et svært dårlig grasbestand dersom rotsystemet er dårlig utviklet. Gjødsling er å utvikle og vedlikeholde røtter Klipping Hensikt: Grasklipping stimulerer til økt skuddannelse, og er derfor nødvendig for å utvikle en tett og jamn spilleflate som er godt egnet for sportslig aktivitet. Grasvekst og graskvalitet påvirkes av:» klipperedskap» klippehøgde» klippefrekvens 11

12 Turgeon, 2002 Stress 6,2 mm 4,8 mm 12

13 Engrapp Flerårig raigras Tunrapp mm mm mm Ikke fjerning» når grasveksten er liten» bidrar til tilbakeføring av næring» bidrar til tilføring av org. materiale i små mengder» bedrer vanninfiltrasjonen pga bedre jordstruktur Fjerning» når det er økt fare for soppsjukdommer» når det klippes sjelden, og mye avklipp kan bli liggende» når man ikke har muligheter for vertikalskjæring/børsting Når avklippet fjernes regelmessig, må gjødslinga øke for å erstatte den næringa som føres vekk med avklippet. 13

14 Prinsipp:» klipp med jamne mellomrom» fjern/ikke fjern graskuttet» klippehøgden bør tilpasses den dominerende grasarten i grasbestandet» ikke fjern mer enn 30-40% av bladmassen ved hver klipping» varier klipperetninga» ikke konstant klippehøgde gjennom sesongen Vanning Når? Hvor mye? Hvordan? Hvorfor trenger graset vann? Ved sterk vannmangel vil fotosyntese og respirasjon reduseres meget sterkt. Blad inneholder spalteåpninger, og disse må være åpne for at graset skal kunne ta opp CO 2 og avgi O 2 i fotosyntesen. Men da vil bladet samtidig tape vann via transpirasjonen. Dette vanntapet kompenseres ved at røttene tar opp vann fra vekstmassen. 14

15 Når skal vi vanne?» undersøk sjølve grasplanten» føle på vekstmassen» bruk av måleinstrumenter/klimadata Hvor mye vann skal vi tilføre?» rotdybden og tykkelse på thatch» vekstmassens vannkapasitet og drensevne» bruksfrekvens Hvordan vanner vi?» sjelden og mye eller ofte og lite? ettermiddag/ tidlig kveld natt/ tidlig morgen middag effekt av vind/ vannforbruk fare for komprimering begrenset minimal stor stor liten/middels middels kamp/trening/ vedlikehold stor konflikt ingen konflikt minimal konflikt sjukdomsutvikling stor liten middels arbeidsbehov (man. spredere) arbeidsbehov (aut. spredere) stort stort/middels middels/lite lite lite lite Sjøl et perfekt vanningssystem er ikke bedre enn kunnskapen til den som styrer det 15

16 Lufting Lufting En mekanisk behandling som brukes for å løse opp komprimerte vekstmasser (uten å ødelegge grasdekket), slik at luft-, vann- og næringstilgangen forbedres. Metoder: --> hullpipelufting --> vertidrän --> knivlufting --> vanninjektor Uten gassutveksling: O 2 blir begrensende faktor CO 2 O 2 Lufting... Lufting... Lufting... Oksygen diffunderer ganger fortere gjennom luft enn gjennom vann. 16

17 Luftemaskiner Dårlig vanngjennomslippelighet fører til:» grunt rotsystem» dårlig slitasjeevne» økt komprimeringsfare» økt fare for soppsjukdommer» økt fare for vinterskader» kald vekstmasse» redusert bruk 17

18 Toppdressing Tilføring av sand (toppdressing) gjøres for å» fremme banens slitestyrke» jevne ut og forbedre spilleoverflata» fortynne innholdet av OM» kontrollere thatch n» redusere muligheten for soppsjukdommer» bedre luftutveksling og drenering» forsterke effekten av lufting og vertikalskjæring Har du begynt med et dresseprogram må du fortsette! Vertikalskjæring 18

19 Vertikalskjæring Spesialmaskiner med vertikale kniver (flate/brede) som skjærer noen millimeter ned i filtlaget (thatch n), slik at dødt gras, graskutt og løssparket materiale fjernes. Hensikten med vertikalskjæring:» hindre tetting i toppsjiktet» slippe til lys og luft i grasbestandet Thatch Utvikles når grasdekket produserer mer plantemateriale enn hva som til enhver tid brytes ned. Består hovedsaklig av plantemateriale som er vanskelig å bryte ned (vekstpunkter, utløpere, røtter, stengler etc.). Graskutt/avklipp bidrar altså IKKE til thatch. 19

20 Thatch vedlikeholdes gjennom:» vertikalskjæring ( mekanisk kontroll )» hullpipelufting ( mekanisk/biologisk kontroll )» toppdressing ( biologisk kontroll )» fornuftige gjødslings-, kalkings-, vanningsog klipperutiner ( biologisk kontroll )» biologiske produkter!? 20

21 Microdochium patch Soppmidler for gras i grøntanlegg (per 31. august 2011) Handelsnavn Aktivt stoff Bruk Spesielle regler Stratego EC250 Trifloxystrobin ml/daa max en behandling Propikonazol mot snømugg per sesong og trådkølle Delaro SC325 Trifloxystrobin ml/daa max to behandlinger Protiokonazol mot snømugg per sesong og trådkølle Acanto Prima Pikoksystrobin mot over- max en behandling cyprodinil vintringssopper per sesong og brunflekksopper på golfbaner Gressforum

22 Reparasjonsblanding % fl. raigras 0 30 % engrapp 22

23 resåing vekstduk Plenarealer 23

24 Gjødsling Klipping Vanning Lufting Sanddressing Grasbaner Golfbaner Green Tee Fairway + / / / ++ Rough Plener Bruk + / Pryd/Hage + + / / - + / = meget intensivt ++ = intensivt + = lite intensivt - = uaktuelt Vertikalskjæring Ugraskontroll Sjukdomkontroll Rep. såing Høstvinterarb. Grasbaner / +++ Golfbaner Green /+++ Tee Fairway + / / - + / ++ + / ++ Rough Plener Bruk Pryd/Hage / = meget intensivt ++ = intensivt + = lite intensivt - = uaktuelt 24

25 Gjødseltyper Valg av organisk materiale Materiale C/N - forhold Materiale C/N - forhold Kompost Hestegjødsel Ku-, sau-, grisgjødsel Avispapir Matavfall Bark > 100 Grasavklipp 20 * Sagflis > 200 Kloakkslam 5-16 Kvitmosetorv 100 * Humus 10 * Thatch 70 * * Sheard, 2000 Sachs & Luff, 2002 C/N > 30: C/N 30-20: C/N < 20: binding av N (immobilisering) balanse frigjøring av N (gjødseleffekt) 25

26 Anbefalte næringsmengder i kg per 1000 m 2 per år N: 5 20 P: 0,1 2 K: 5 20 Engrapp Rødsvingel Tunrapp mm mm mm Oppsamling eller ikke oppsamling! Vanlig klipper eller bioklipper Oppsummering: 1. Gjødsle flere ganger i vekstsesongen 2. Hold høg nok klippehøgde 3. Klipp ofte, men ta av lite hver gang 4. Sørg for å ha skarpe klippere 5. Sørg for å holde plena luftig 6. Vurder sanddressing 7. Fjern lauv 26

27 Som skjøtselsansvarlig er man ikke bare ansvarlig for å gjøre tingene riktig, men også gjøre de rette tingene 27

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Gjødsling & Vanning. Morten Eirik Engelsjord NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia

Gjødsling & Vanning. Morten Eirik Engelsjord NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia Gjødsling & Vanning Morten Eirik Engelsjord morten@floratine.no NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia 1 Graskvalitet Lokalisering Anlegging Skjøtsel Bruk Gjødsling (kalking) Klipping Vanning Lufting Vertikalskjæring

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I avsnitt D skal nytt nr. 2.1 og 2.2 lyde: «2.1 Kalsiumformiat Kjemisk framstilt produkt med kalsiumformiat som hovedbestanddel

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har

Detaljer

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX

Detaljer

Grunnleggende om gressplanter

Grunnleggende om gressplanter Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%

Detaljer

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Gjødsling av greener og annet sportsgress Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold

Detaljer

Næringsstoffene og deres funksjon. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Næringsstoffene og deres funksjon. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Næringsstoffene og deres funksjon Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Hovednæringsstoff som ikke tilføres med gjødsel Hydrogen Fra vann H 2 O Oksygen Fra oksygengass O 2 Fra vann H 2 O Karbon

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

«Filt og filtkontroll"

«Filt og filtkontroll DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere

Detaljer

Jord som forventet

Jord som forventet Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.

Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Korn trenger både makro- og mikronæringsstoff. Nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Gjødselvanning. Spørsmål og svar Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0 1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon: Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Hvor mye vann bruker graset?

Hvor mye vann bruker graset? Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31. GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer