Skjøtsel av gras i grøntanlegg

Transkript

1 Skjøtsel av gras i grøntanlegg Morten Eirik Engelsjord Anleggsgartnerdagene i Ulvik, 15. og 16. februar 2012 Skjøtselsrutiner Et sterkt og sunt plantedekke påvirkes av: Klipping Trafikk Drenering Vanning Sorter Pesticider Etablering Kultivering Gjødsel 1

2 Sterkt grasbestand og god plantehelse har sin basis i: Fotosyntesen Respirasjonen Transpirasjonen CO 2 H 2 O CO 2 Lysenergi 6 CO H 2 O > 6 (CH 2 O) + 6 O 2 Klorofyll 6 (CH 2 O) + 6 O > 6 CO H 2 O Δ F = kj/mol 6 (CH 2 O) -----> 2 C 2 H 5 OH + 2 CO 2 Δ F = -234 kj/mol 2

3 Det aller meste av det vannet som planta tar opp fra jorda (ca 98%), forlater planta gjennom transpirasjonen (fordampinga). Det skjer hovedsaklig via bladet. Resten forblir i planten eller forbrukes ved fotosyntesen. Transpirasjonen er den naturlige kjøleprosessen hos en plante. Avkjølinga kan bare finne sted hvis spalteåpningene er åpne. Grasplantene består av to sentrale enheter, bladverk og rotsystem. Begge delene er avhengig av hverandre. Røttene trenger karbohydrater som produseres i bladverket, og den grønne plantedelen trenger næringsstoffer og vann som røttene tar opp. Rotsystemets evne til å ta opp vann og næringsstoffer vil avhenge av miljøet de lever i, dvs. vekstmassen (jorda). Gjødsling 3

4 Hvorfor gjødsler vi?» eliminere/korrigere for næringsmangler i vekstmassen» justere for evt. næringsubalanse (kompensere for næringsstoffer som tapes gjennom utvasking (med nedbør/vanningsvann) eller immobilisering (i mikroorganismer m.m.) og kjemisk binding» erstatte den plantenæring som er akkumulert og fjernet ved klippeprosedyren» stimulere grasveksten (sørge for akseptabel graskvalitet, skuddtetthet, farge, og tilvekst) Hvilke næringsstoffer må en plante ta opp med tanke på å skulle leve og vokse? 4

5 Klorofylldannelsen avhenger av Nitrogen (N) Men N og Mg kan ikke reagere uten jern (Fe) Magnesium (Mg) For at N skal kunne fungere, trengs det 1/10 av N s volum i form av svovel (S) Mg trenger en viss andel kalsium (Ca), som igjen avhenger av CEC-tilstanden i vekstmassen og Fe kan ikke tas opp av planten uten et visst forhold mellom og Fe s tilgjengelighet til plantens rotsystem begrenses om vekstmassen har for høgt innhold av Mangan (Mn) Sink (Zn) Kobber (Cu) fosfater enkelte organiske stoffer sand Det er ikke så enkelt å være grønn Nødvendige (essensielle) næringsstoffer (17) dvs. at plantene ikke kan klare seg uten disse Kriterier: 1) Planta kan bare utvikle seg normalt når vedkommende næringsstoff er til stede 2) Næringsstoffet må ha en bestemt rolle i planta, enten som del av et molekyl eller være nødvendig ved en enzymreaksjon Makronæringsstoffer (> 1000 mg/kg tst) Mikronæringsstoffer (< 100 mg/kg tst) Element taes opp som Element taes opp som Karbon (C) CO 2 Jern (Fe) Fe 2+, Fe 3+ Hydrogen (H) Oksygen (O) H 2O O 2, H 2O Mangan (Mn) Mn 2+ Sink (Zn) Zn 2+ Nitrogen (N) NO 3-, NH + 4 Fosfor (P) H 2PO 4-, HPO 2-4 Kalium (K) K + Kalsium (Ca) Ca 2+ Magnesium (Mg) Mg 2+ Kobber (Cu) Cu 2+, Cu + Molybden (Mo) MoO 2-4 Bor (B) H 3BO 3, H - 2BO 3 Klor (Cl) Cl - Nikkel (Ni) Ni 2+ Svovel (S) SO 4 2-5

6 Liebig s tønne Minimumsloven Grasplantene trenger alle nødvendige næringsstoffer hele tiden Gjødselmengden som skal tilføres til en gitt grasbane, vil avhenge av 1.hvor lett gjødsla blir tatt opp i planta 2.hvor godt de opptatte næringsstoffer blir utnyttet 6

7 og næringsreservene i vekstmassen CEC (cation exchange capacity) = KOK (kationombyttingskapasistet) CEC = den totale mengde av kationer som jorda/vekstmassen kan adsorbere (uttrykt i mekv./100 gram jord) CEC = antall negative ladninger per vektenhet jord 7

8 CEC hos ulikt jordmateriale Leire Montmorillonite mekv/100 gram jord Vermiculite Illite 50 Kaolinite 15 Humus 200 Sand 1-3 CEC-tilstand CEC = 1 5 CEC = 5 15 CEC > 20 store utfordringer hva gjødsling og vanning angår lar seg løse store utfordringer hva komprimering og drenering angår etter Dahlsson (1994) Anbefalte næringsmengder i kg per 1000 m 2 per år N: P: 1 5 K: Gjødslingsmetoder 1. fastgjødsling (granulert gjødsel) rotopptak 2. flytende jordgjødsling (pulver og flytende gjødsel) rotopptak 3. bladgjødsling (pulver og flytende gjødsel) bladopptak 8

9 Gjødseltyper Lettoppløselige eks. Kalksalpeter, Fullgjødsel, Arena, Andersons, Scotts, Plant Marvel, Superba Langsomtvirkende eks. Andersons, Scotts, Osmocote, Eurogreen GroPower, Bio Kombi, Sustane 9

10 % Availability The % Availability of Phosphate at Different Soil Temperatures The % Availability of Phosphate at Different Soil Temperatures % Availability Soil Temperature Effects Soil Soil Temperature ( o C) 'C After Al Turgeon, 2007 Gjødselsekkene inneholder (eks.): Yara Mila mikro 11,0 % N - 4,6% P - 17,6% K Andersons mikro 13,0 % N - 2,0 % P 2 O 5-13,0 % K 2 O eller 13,0 % N - 0,9 % P - 10,8 % K Jordbruksgjødsel Miniprill 10

11 Mest mulig effektiv utnyttelse av vekstmassens næringsreserve og den tilførte gjødsla, krever et djupt og velutviklet rotsystem. NB! Man kan utforme et utmerket gjødslingsopplegg/- program, men like fullt oppnå et svært dårlig grasbestand dersom rotsystemet er dårlig utviklet. Gjødsling er å utvikle og vedlikeholde røtter Klipping Hensikt: Grasklipping stimulerer til økt skuddannelse, og er derfor nødvendig for å utvikle en tett og jamn spilleflate som er godt egnet for sportslig aktivitet. Grasvekst og graskvalitet påvirkes av:» klipperedskap» klippehøgde» klippefrekvens 11

12 Turgeon, 2002 Stress 6,2 mm 4,8 mm 12

13 Engrapp Flerårig raigras Tunrapp mm mm mm Ikke fjerning» når grasveksten er liten» bidrar til tilbakeføring av næring» bidrar til tilføring av org. materiale i små mengder» bedrer vanninfiltrasjonen pga bedre jordstruktur Fjerning» når det er økt fare for soppsjukdommer» når det klippes sjelden, og mye avklipp kan bli liggende» når man ikke har muligheter for vertikalskjæring/børsting Når avklippet fjernes regelmessig, må gjødslinga øke for å erstatte den næringa som føres vekk med avklippet. 13

14 Prinsipp:» klipp med jamne mellomrom» fjern/ikke fjern graskuttet» klippehøgden bør tilpasses den dominerende grasarten i grasbestandet» ikke fjern mer enn 30-40% av bladmassen ved hver klipping» varier klipperetninga» ikke konstant klippehøgde gjennom sesongen Vanning Når? Hvor mye? Hvordan? Hvorfor trenger graset vann? Ved sterk vannmangel vil fotosyntese og respirasjon reduseres meget sterkt. Blad inneholder spalteåpninger, og disse må være åpne for at graset skal kunne ta opp CO 2 og avgi O 2 i fotosyntesen. Men da vil bladet samtidig tape vann via transpirasjonen. Dette vanntapet kompenseres ved at røttene tar opp vann fra vekstmassen. 14

15 Når skal vi vanne?» undersøk sjølve grasplanten» føle på vekstmassen» bruk av måleinstrumenter/klimadata Hvor mye vann skal vi tilføre?» rotdybden og tykkelse på thatch» vekstmassens vannkapasitet og drensevne» bruksfrekvens Hvordan vanner vi?» sjelden og mye eller ofte og lite? ettermiddag/ tidlig kveld natt/ tidlig morgen middag effekt av vind/ vannforbruk fare for komprimering begrenset minimal stor stor liten/middels middels kamp/trening/ vedlikehold stor konflikt ingen konflikt minimal konflikt sjukdomsutvikling stor liten middels arbeidsbehov (man. spredere) arbeidsbehov (aut. spredere) stort stort/middels middels/lite lite lite lite Sjøl et perfekt vanningssystem er ikke bedre enn kunnskapen til den som styrer det 15

16 Lufting Lufting En mekanisk behandling som brukes for å løse opp komprimerte vekstmasser (uten å ødelegge grasdekket), slik at luft-, vann- og næringstilgangen forbedres. Metoder: --> hullpipelufting --> vertidrän --> knivlufting --> vanninjektor Uten gassutveksling: O 2 blir begrensende faktor CO 2 O 2 Lufting... Lufting... Lufting... Oksygen diffunderer ganger fortere gjennom luft enn gjennom vann. 16

17 Luftemaskiner Dårlig vanngjennomslippelighet fører til:» grunt rotsystem» dårlig slitasjeevne» økt komprimeringsfare» økt fare for soppsjukdommer» økt fare for vinterskader» kald vekstmasse» redusert bruk 17

18 Toppdressing Tilføring av sand (toppdressing) gjøres for å» fremme banens slitestyrke» jevne ut og forbedre spilleoverflata» fortynne innholdet av OM» kontrollere thatch n» redusere muligheten for soppsjukdommer» bedre luftutveksling og drenering» forsterke effekten av lufting og vertikalskjæring Har du begynt med et dresseprogram må du fortsette! Vertikalskjæring 18

19 Vertikalskjæring Spesialmaskiner med vertikale kniver (flate/brede) som skjærer noen millimeter ned i filtlaget (thatch n), slik at dødt gras, graskutt og løssparket materiale fjernes. Hensikten med vertikalskjæring:» hindre tetting i toppsjiktet» slippe til lys og luft i grasbestandet Thatch Utvikles når grasdekket produserer mer plantemateriale enn hva som til enhver tid brytes ned. Består hovedsaklig av plantemateriale som er vanskelig å bryte ned (vekstpunkter, utløpere, røtter, stengler etc.). Graskutt/avklipp bidrar altså IKKE til thatch. 19

20 Thatch vedlikeholdes gjennom:» vertikalskjæring ( mekanisk kontroll )» hullpipelufting ( mekanisk/biologisk kontroll )» toppdressing ( biologisk kontroll )» fornuftige gjødslings-, kalkings-, vanningsog klipperutiner ( biologisk kontroll )» biologiske produkter!? 20

21 Microdochium patch Soppmidler for gras i grøntanlegg (per 31. august 2011) Handelsnavn Aktivt stoff Bruk Spesielle regler Stratego EC250 Trifloxystrobin ml/daa max en behandling Propikonazol mot snømugg per sesong og trådkølle Delaro SC325 Trifloxystrobin ml/daa max to behandlinger Protiokonazol mot snømugg per sesong og trådkølle Acanto Prima Pikoksystrobin mot over- max en behandling cyprodinil vintringssopper per sesong og brunflekksopper på golfbaner Gressforum

22 Reparasjonsblanding % fl. raigras 0 30 % engrapp 22

23 resåing vekstduk Plenarealer 23

24 Gjødsling Klipping Vanning Lufting Sanddressing Grasbaner Golfbaner Green Tee Fairway + / / / ++ Rough Plener Bruk + / Pryd/Hage + + / / - + / = meget intensivt ++ = intensivt + = lite intensivt - = uaktuelt Vertikalskjæring Ugraskontroll Sjukdomkontroll Rep. såing Høstvinterarb. Grasbaner / +++ Golfbaner Green /+++ Tee Fairway + / / - + / ++ + / ++ Rough Plener Bruk Pryd/Hage / = meget intensivt ++ = intensivt + = lite intensivt - = uaktuelt 24

25 Gjødseltyper Valg av organisk materiale Materiale C/N - forhold Materiale C/N - forhold Kompost Hestegjødsel Ku-, sau-, grisgjødsel Avispapir Matavfall Bark > 100 Grasavklipp 20 * Sagflis > 200 Kloakkslam 5-16 Kvitmosetorv 100 * Humus 10 * Thatch 70 * * Sheard, 2000 Sachs & Luff, 2002 C/N > 30: C/N 30-20: C/N < 20: binding av N (immobilisering) balanse frigjøring av N (gjødseleffekt) 25

26 Anbefalte næringsmengder i kg per 1000 m 2 per år N: 5 20 P: 0,1 2 K: 5 20 Engrapp Rødsvingel Tunrapp mm mm mm Oppsamling eller ikke oppsamling! Vanlig klipper eller bioklipper Oppsummering: 1. Gjødsle flere ganger i vekstsesongen 2. Hold høg nok klippehøgde 3. Klipp ofte, men ta av lite hver gang 4. Sørg for å ha skarpe klippere 5. Sørg for å holde plena luftig 6. Vurder sanddressing 7. Fjern lauv 26

27 Som skjøtselsansvarlig er man ikke bare ansvarlig for å gjøre tingene riktig, men også gjøre de rette tingene 27