Årsplan for barnehagen ved Kyrkjebygda oppvekstsenter

Transkript

1 Årsplan for barnehagen ved Kyrkjebygda oppvekstsenter

2 Velkommen til barnehagen Velkommen til enda eit nytt og spennande barnehageår. Vi har fått ny revidert rammeplan for barnehagen. Den blei fastsett av Kunnskapsdepertementet 24.april 2017, og trer i kraft frå 1.august Rammeplanen seier blant anna: "Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståing med heimen, å ivareta barnas behov for omsorg, og leik og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leik, omsorg, læring og danning skal sjåast i samanheng". Vidare seier rammeplanen: "Barnehagen skal utarbeide ein årsplan. Årsplanen er eit arbeidsreiskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens val og grunngjevingar. Årsplanen skal blant anna vise korleis barnehagen arbeider med omsorg, leik, danning og læring". Den nye Rammeplanen er enda tydlegare på krav til oss vaksne i barnehagen, og det er bra. Det blir lagt stor vekt på relasjon og fellesskap, og det fokuset ønskjer vi skal synleggjerast enda meir i våre kommunale barnehagar, og har derfor laga eit felles Innhald S 1- Forside S 2- Velkommen S 3 Hovudmål, -delmål S 4 Tryghetssirkelen S 5 Progresjon, - Vennskap, - Barns medverknad S 6 Omsorg, leik, danning, - Leik og språk S 8 Årshjul, - Fagområda, -Førskuleplan S 9 Samarbeid med skulen, -Prøveskule S 10 Grep om begreper, - Røris, -Arbeidsmåtar, -Dokumentasjon og vurdering S 12 - Barnehageruta hovudmål. 2

3 Hovudmål Vi vil skape gode relasjonar Terje Melås ( 2014)skriver i sin bok Kampen om leken: " Det er ingen tvil om at barnehagens kjerneoppgave er relasjoner og lek" (26). Fokuset vårt vil vere på relasjon barn-barn, relasjon barn-voksen og relasjon voksen-voksen. Dette betyr ikkje at fokuset på leiken skal svekkast. Leik vil alltid vere ein sentral del av barndom og barnehage. For å få til god leik, må barna ha kompetanse på relasjon, altså korleis dei kan komme inn i leik, utvikle leiken, vere med å bestemme, la andre få bestemme, finne løysingar, forhandle og kommunisere, for å nemne noko. "Små barn er som el-biler med dårlig batteri. Derfor trenger vi mange ladere". Bård Lyster, psykologspesialist Delmål Vi har velt 3 delmål vi ønskjer å arbeide spesielt med i år. 1. Barna nytter språket for å skape relasjonar, delta i leik og løyse konfliktar. 2. Barna opplever å bli lest for ofte. 3. Alle opplever at de er viktige i gruppa. Barna fortener "påskrudde" vaksne. "Eg blir meg i møtet med deg" 3

4 Trygghetssirkelen: Trygghetssirkelen er laga med tanke på samspel foreldre-barn. Den handlar om tilknytning mellom barnet og den viktige vaksne, og korleis vi kan forstå barnets behov. Foreldra vil alltid vere "viktige vaksne nr 1", personalet i barnehagen kjem kanskje som nr 2? I alle fall så gjer trygghetssirkelen gode føringar for kva barnet treng av oss. Vi må arbeide for å vere ein "trygg base" og ein "sikker hamn", som støtter barnet i utforsking og som tek imot barnet når det kjem til oss. Ein slags ladestasjon for trygghet og omsorg. Vi skal alltid vere større, sterkare, klokare og god. Når mogleg: følg barnets behov, når nødvendig: ta tak/leiing. Gode prinsipp frå Trygghetssirkelen kan òg vere ei rettesnor for korleis jobbe med fagområda og synleggjere progresjon: Ettåringen: "La meg vere tett innpå" Frå 1 til 2 år: "Forstå meg og støtt meg i ulike følelsar" Frå 2 til 3 år: "Hjelp meg i leiken" Frå 3 til 6 år: "Fortell meg historier, la meg lære nye ting og leike med dei andre barna, men ver der når eg treng deg" 4

5 Progresjon: Rammeplanen tydleggjer kravet om å synleggjere progresjon i barnehagen. Og at barnehagen skal vere ein lærande organisasjon. Progresjonen sikrast blant anna gjennom refleksjon og samtalar på personalmøte, der vår rolle som vaksne vert sett fokus på og kva vi tilbyr barna. Progresjon i barnehagen inneber at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve framgang. Rammeplanen er klar på kva for krav personalet har på dette punktet. Vennskap Venskap og det å fungere sosialt saman med andre er noko av det viktigaste barna skal erfare i barnehagen. Det å ha god sosial kompetanse avhenger blant anna av korleis barnet klarar å samhandle med andre barn, korleis barnet oppfattar leikekodane: gje og ta og bestemme litt kvar og prøve å sjå ting frå dei andre barna sin ståstad, ( perspektivtaking). Barna skal få kjensle av at dei høyrer til ein del av fellesskapen og at dei må tilpasse seg visse reglar for at kvardagen skal vere prega av trivsel, leik, læring, humor, omsorg og glede. Barna skal kjenne at dei har vener i barnehagen. Vi skal også arbeide for å bevare venskap, samstundes som nye vert etablert. Det er viktig å arbeide med kjensler og bevisstgjere barna på kva dei føler og korleis dei tror andre barn føler. Vi vaksne må syne anerkjennelse og forståelse og gje alle kjensler bekreftelse. Rammeplanen: Å møte individet sitt behov for omsorg, tryggleik, tilhøyrsle og anerkjenning og sikre at barna får ta del i og medverke i fellesskapet, er viktige verdiar som skal speglast i barnehagen Barns medverknad Barna skal møte vaksne som er følelsesmessig tilkobla. Barns høve til medverknad står sentralt. Barna kan medverke der dei har føresetnadar for å medverke. Det er viktig å ikkje gje barna ansvar for meir enn dei har føresetnadar for å meistre. Dei eldste barna deltek på Barnehagemøte ca ein gong i månaden. Her tek vi opp sakar som omhandlar barna og som dei kan medverke i. Her nyttast demokratiske prinsipp, der fleirtalet bestemmer. Her kan barna kome med ønske om kva dei har lyst vi skal gjere i barnehagen, vere seg festar, aktivitetar, innkjøp osv. Barna er 5

6 også med å evaluere aktivitetar og barnehagekvardagen, der dei kan uttale seg om kva dei synast er moro og ønskjer å gjere meir av, og kva dei ikkje synast er så ok. Barna er også med å utforme venskapsreglar og reglar for korleis ein skal vere mot kvarandre. Omsorg, leik, danning Vi vaksne har eit ansvar med å leggje til rette kvardagen slik at barna har gode høve til den sosiale leiken, slik at den ikkje vert avbrote unødvendig. Vi vaksne skal også gje næring til leiken med blant anna å tilføre rekvisittar som kan stimulere fantasi og vidare leik, samt praktisk deltaking og hjelp i leik der det trengs. Vi vaksne skal ha gode evner til å observere kva som skjer i samhandlingane og hjelpe der det trengs. Blant anna for å forhindre at nokon blir utestengt i leik og forhindre tilløp til ufint språk og handlingar. Venskap og det å fungere sosialt saman med andre er noko av det viktigaste barna skal erfare i barnehagen. Det å ha god sosial kompetanse avhenger blant anna av korleis barnet klarar å samhandle med andre barn, korleis barnet oppfattar leikekodane: gje og ta og bestemme litt kvar og prøve å sjå ting frå dei andre barna sin ståstad, ( perspektivtaking). Barna skal få kjensle av at dei høyrer til ein del av fellesskapen og at dei må tilpasse seg visse reglar for at kvardagen skal vere prega av trivsel, leik, læring, humor, omsorg og glede. Barna skal kjenne at dei har vener i barnehagen. Vi skal også arbeide for å bevare venskap, samstundes som nye vert etablert. Det er viktig å arbeide med kjensler og bevisstgjere barna på kva dei føler og korleis dei trur andre barn føler. Vi vaksne må syne anerkjennelse og forståelse og gje alle kjensler bekreftelse. Leik og språk Leik og språk henge tett saman. Den sosiale leiken fremjar språket og hjelpar barnet til å kommunisere betre, både når det gjeld den nonverbale kommunikasjonen og den verbale kommunikasjonen. I leiken meistrar barna ein heil verd og skaffar seg erfaringar frå andre og leikar ut desse erfaringane og skaffar seg nye. Barna lærer blant anna å omgås andre barn på ein positiv måte, dei bearbeidar kjensler og opplevingar, har det gøy, dei utviklar identitet og sjølvkjensle. Hjernen er faktisk heilt avhengig 6

7 av at barnet meistrer lekekodane og sosial omgang for å utvikle seg optimalt. Det at barnet er trygt og trivast i barnehagen, er ein føresetnad for at barnet skal kunne utfalde seg i leik. Vi vaksne saman med de foreldre har eit stort ansvar for at barnet trivast og er trygg i barnehagen. Vi ønskjer også å arbeide med å utvikle kvart barns ansvar og kjensle av å høyre til i gruppa. At barnas åtferd har betyding for andre barns trivsel. Felles opplevingar som turar, konsertar, teater, bøkar, eventyr gjer god næring til leiken. Da har barna felles utgangspunkt for å leike det dei har opplevd, og kan bidra i utviklinga av leiken. Vi vaksne må vere tilstade og bistå med hjelp i leiken der barna treng det. Nokon barn treng meir hjelp enn andre til å kome inn i leik og bli der. Her kan det vere fint med små grupper. Vi vaksne har eit ansvar med å leggje til rette kvardagen slik at barna har gode høve til den sosiale leiken, slik at den ikkje vert avbrote unødvendig. Vi vaksne skal også gje næring til leiken med blant anna å tilføre rekvisittar som kan stimulere fantasi og vidare leik, samt praktisk deltaking og hjelp i leik der det trengs. Vi vaksne skal ha gode evner til å observere kva som skjer i samhandlingane og hjelpe der det trengs. Blant anna for å forhindre at nokon blir utestengt i leik og forhindre tilløp til ufint språk og handlingar. Vi nyttar forskjelleg verktøy for systematisk arbeid med sosial kompetanse, i tillegg til samtalar, hjelp i konfliktar osv. Dialog skal stå sentralt blant barn og vaksne i barnehagen. Da må vi vaksne vere bevisst kva dialog er. Basert på respekt, tillit, interesse. Sentralt i dialogen finn vi den gode samtala der vi vaksne undrar og gler oss saman med barnet og talar om det barnet er opptatt av, fabulerar, tøysar og leikar med språket. Det å nytte digitale verktøy som ipad og pc, kan vere som eit medel til utvikling av språk, evner til å vente på tur, utvikle sosiale ferdigheitar, evne til å lytte. Og skal nyttast i korte periodar og med klare mål. 7

8 Årshjul Desse tema ønskjer vi å arbeide med i løpet av året. Gjennom dette arbeidet vil relasjonar og leik vere sentralt. Drama-eventyr Litteratur-song-reglar Dyr Relasjonar Høgtidsmarkeringar Rørsle-kropp. Røris Fagområda 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kunst, kultur og kreativitet. 3. Natur, miljø og teknologi 4. Etikk, religion og filosofi 5. Nærmiljø og samfunn 6. Mengde, rom og form 7. Kropp, rørsle, mat og helse. Rammeplanen: "Fagområda speglar område som har interesse og eigenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremje trivsel, allsidig utvikling og helse." S 47 Dette er fagområda Rammeplanen seier vi skal arbeide med. I løpet av ein barnehagedag, har vi vore innom alle fagområda. Det er vår jobb som vaksne å vere bevisste dette. Førskuleplan. Kommunen har utarbeida ein eigen plan for overgangar i opplæringsløpet i kommunen. Denne planen heiter Frå eldst til yngst, og tar blant anna for seg overordna plan for 5-åringane i Nissedal kommune. I førskulegruppa vert denne planen grunnlaget for arbeidet. Fokuset går mykje på relasjonar, konflikthåndtering, sosiale ferdigheiter, vere sjølvstendig, leik, ta imot beskjedar, utføre ei gitt oppgåve, språklege ferdigheiter, tallforståing. Leik og leikprega aktivitet vert lagt stor vekt på. 8

9 I år er det Kay Adam, Sofie og Emma Sophie som er førskulebarn. Dei vil få eigen bok, som heiter Frå barnehage til skule. Dette er ein spesielt tilpassa arbeidsbok laga av Gan Aschehoug, med flotte oppgåver. Det vert også mykje fokus på samarbeidsoppgåver for å styrke samhandlinga barna imellom. Kvar førskulegruppe vert innleia med at Marianne les høgt frå ein bok. Førskulebarna skal også møte dei andre førskulebarna i kommunen, til Leiketurer. Samarbeid med skulen Rammeplanen: Barnehagen skal leggje til rette for at dei eldste barna har med seg erfaringar, kunnskap og ferdigheiter som kan gi dei eit godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skulen. Vi har eit nært og godt samarbeid på heile oppvekstsenteret, og vi er stolte av at vi samhandlar som eit felles oppvekstsenter. Overgangen til skulen blir forutsigbar og trygg og lærarane blir kjend med kommande elevar lenge før dei begynnar på skulen. SFO-barna er i barnehagen på morgonen, før dei begynnar på skulen kl Vi har mange felles arrangement på oppvekstsenteret. Blant anna Sommarevslutning, Joleavslutning, nissefest, TV-aksjon, leselystaksjon, dugnad, lesevener som kjem og les for barnehagebarna osv. Vi har også Oppvekstsentermusikk, der dei eldste i barnehagen øver inn eit felles songrepertoar saman med skulebarn, som dei brukar som underhaldning på felles arrangement. Prøveskule Frå november skal barna delta på prøveskule saman med småskulen. Det betyr at førskulegruppa er saman med småskulen ca ein time pluss pause. Vi har nå god erfaring med desse prøveskuledagane, der barna blir trygge og kjente på skulen i god tid før dei begynnar for fullt. Det er også lærersituasjon av dimensjoner der skulebarna hjelpar førskulebarna til å finne seg til rette. Marianne er med desse dagane. Det skjer magiske ting på slike dagar. Førskulebarna blir også invitert til helselunsjen Helselaget lager for skulen på vårparten. Det vert også arrangert toppturar med dei andre førskulebarna i kommunen. På tysdagar skal førskulebarna og 1.klassingane har eit nært samarbeid. 1.klasse kjem inn til barnehagen for å leike og bevare og utvikle gode relasjonar. 9

10 I samband med TV-aksjonen i oktober, har også førskulebarna ein viktig rolle saman med skulebarna. Grep om begreper Vi ønskjer å fortsette med Grep om begreper på Koia. Dette er ein måte å gripe om begrep på, der vi ser på mykje meir enn kva ordet betyr. Vi ser på antall bokstavar, innhaldet i ordet, erfaringar med ordet, antall stavingar, kva det rimar på, andre tydningar, bilete av ordet osv. Røris for alle Røris blir på seinhausten og vinteren. Alle barna nyttar gymsalen med ulike fysiske aktivitetar tilpassa alder og modning. Arbeidsmåtar Rammeplanen seier at arbeidmåtane skal vareta barna sitt behov for omsorg og leik, fremje læring og danning og gi barna høve til å medverke.personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåtar, og arbeidsmåtane skal tilpassast til enkeltbarn, barnegruppa og lokalmiljø. Personalet skal blant anna byggje på kreativitet og leik og vere opne for improvisasjon og medverknad frå barna. Dokumentasjon-vurdering "Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som arena for læring, leik og utvikling", står det så fint i Rammeplanen. Dette prøver vi å gjere igjennom permane til barna, samt utstillingar av det barna lagar og samtalar med foreldre. Barna er opptatt av permane sine og når dei synar permane sine til kvarandre skjer det mykje god kommunikasjon. I tillegg så kan de sjå plakatane frå Grep om begrep-samlingar vi har. På kvart personalmøte vurderer,reflekterer, evaluerer og regulerer vi arbeidet vi gjer i barnehagen. Det er viktig å vurdere arbeidet opp imot delmål og intensjonen med aktivitetane, og gjere endringar der det trengs for å ha høgre måloppnåing. Ein barnehage er heile tida i bevegelse for å 10

11 utvikle seg. Samtidig som det er viktig å halde fram med ting som fungerar og er gode. Vi reflekterar kring enkeltbarn for å gjere barnehagekvardagen så god som mogleg, og i samsvar med planane vi har å forhalde oss til. Personalmøte, planleggingsdagar, FSB-møte med ppt osv har alle til hensikt å skape refleksjonar over praksis og endre den til det betre. Felles refleksjon over barn og praksis er den beste måten å utvikle seg på. Faglege kurs og møte er også særs viktig for å utvikle seg. Vi ønskjer å fortsette med observasjonsskjema Å by barnet opp til dans. Dette er eit kartleggingsverktøy som er utarbeida av Bredtvedt kompetansesenter og tar for seg barnets språklege engasjerbarhet hos barn frå 0-3 år, og barnets språklege engasjement frå 3-6 år. Observasjonsskjemaet bidrar til at vi vaksne blir klar over at vi ikkje kan observere barnets språk, utan samtidig å ta omsyn til vårt eige bidrag som språkbrukarar. Kva byr vi på, for at barnet skal utvikle seg? Det er korleis den vaksne er i samhandling med barnet, som er det avgjerande. Tras og Alle med, dei kartleggingsverktya vi i tidlegare har nytta, blir lagt litt på hylla, og berre nytta i spesielle høve. Det er viktig å vere kritisk til bruk av kartlegging, men vere klar over at det er som tilleggsinformasjon til refleksjonar og observasjonar i personalgruppa. Vi ser fram til eit innhaldsrikt og spennande år. Ta kontakt om det er noko. Helsing Signe, Anne Berit, Henriette, Nathalie, Kari og Marianne Tid tilbrakt med barn er dei minst bortkasta timane i ditt liv 11

12 Barnehagerute for barnehagane 2017/2018. Månad Kva skjer Datoar å merke seg August Nytt barnehageår tek til. Planleggingsdag Planleggingsdag Måndag 14. august Torsdag 17.august Fredag 18.august September Oktober November Planleggingsdag Onsdag 8.november Desember Påmelding til jul. Innan 10. desember Barnehagen i Treungen er åpen for alle. Januar Planleggingsdag Tysdag 2. januar Februar Mars Søknadsfrist for barnehageopptak: Påmelding til påske: Torsdag 1.mars Innan måndag 5. mars April Barnehagen i Treungen er åpen virkedagane i denne perioden for alle som som har plass i barnehagane. Foreldre må levere ferieliste til barna Påske frå og med 26 mars til og med 2 april Innan fredag 20.april Mai Juni Planleggingsdag Fredag 22. juni Juli Barnehagane stengt i veke 29 og 30 August Barnehageåret slutt til og med veke 33 Siste barnehagedag barnehageåret Fredag 10.august 12

13 13