WALLEM STECKMEST & CO. ÅSTVEIT. Gnr./Bnr., 209/5, 211/1m.fl. Ervikveien 24. Planbeskrivelse. Dato:

Transkript

1 WALLEM STECKMEST & CO ÅSTVEIT. Gnr./Bnr., 209/5, 211/1m.fl. Ervikveien 24. Planbeskrivelse Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Wallem Steckmest & Co Rapportnavn: Planbeskrivelse Utgave/dato: 03 / Oppdrag: Reguleringsplan for Ervik Gård. Oppdragsbeskrivelse: Utarbeiding av reguleringsplan. Oppdragsleder: Knut Hellås Fag: Landskap / Plan Tema: Reguleringsplan Leveranse: Planbeskrivelse, plankart, bestemmelser, kulturminnegrunnlag med mer. Skrevet av: Jarle Skjold, Kjersti Møllerup Subba og Kjersti Ingolvsdotter Vevatne. Kvalitetskontroll: Knut Hellås Asplan Viak AS

3 Planbeskrivelse 2 FORORD Wallem Steckmest & Co ønsker å sikre / verne de kulturhistoriske verdiene på Ervik gård, med tilgrensende omgivelser, for fremtiden. På samme tid ønsker forslagstiller å legge til rette for at det kan realiseres et nytt og mer fremtidsrettet kontorbygg for rederivirksomheten på Ervik gård. Intensjonene som nevnt ovenfor krever at det blir utarbeidet en reguleringsplan. Asplan Viak AS har vært engasjert som plankonsulent med ansvar for gjennomføring av planprosess og utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende plandokumenter. Sentrale medarbeidere har vært Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, Kjersti Møllerup Subba og Jarle Skjold. Knut Hellås har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Hellås har også hatt ansvaret for kvalitetssikring. Bergen, Nov Knut Hellås Oppdragsleder

4 Planbeskrivelse 3 INNHOLDSLISTE 1 Nøkkelopplysninger Bakgrunn Gjeldende planstatus Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Planprosess Oppstartsmøte / kunngjøring og annonsering Uttalelser og merknader Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Beliggenhet Avgrensing av planområdet Tilstøtende arealers bruk / status Eksisterende bebyggelse Topografi / landskapstrekk / solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Veg og trafikkforhold og støy Teknisk infrastruktur og energi Privat og offentlig servicetilbud Kulturminner og kulturmiljø i planområdet Risiko og sårbarhet Utredninger ihht forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur... 53

5 Planbeskrivelse Bruk og vern av sjø og vassdrag Bestemmelsesområder Hensynssoner Støytiltak Risiko- og sårbarhet Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for naboer Trafikkforhold Kulturminner Naturmiljø Friluftsaktivitet, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet Infrastruktur (veg, vann/avløp, el- anlegg etc.) Næringsinteresser Juridiske / økonomiske konsekvenser Medvirkning Vedlegg... 66

6 Planbeskrivelse 5 1 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Åsane Åstveit Gnr: 209, bnr: 5. med flere. Planområdet er regulert til bolig med tilhørende adkomstveg, spesialområde naturområde på land, samt område med antikvarisk og kulturell verdi. Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Wallem Steckmest & CO Wallem Steckmest & CO Asplan Viak As Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Hovedformålet i forslag til plan er naturområde samt park / bebyggelse og anlegg. Hensynssone bevaring av kulturmiljø. Ca. 137,6 daa. Grad av utnytting Varierer fra % BRA = 90 % til 40 %. Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca m2 BRA Kontor, samt ca m2 BRA boligareal. Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Vern av kulturmiljø. Omlegging av regulert vegtilkomst til Bjørnsløypet. Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Dato ikke satt. Nei

7 Planbeskrivelse 6 2 BAKGRUNN Hovedintensjon med planforslaget er å sikre / verne de kulturhistoriske verdiene innenfor planområdet for fremtiden. Dette sikres gjennom regulering av hensynssoner, og ved å regulere bort / avgrense en del av de urealiserte tiltakene som gjeldende reguleringsplan nr åpner opp for. Det er også en intensjon i planforslaget å legge til rette for at det kan realiseres et nytt og mer fremtidsrettet kontorbygg på Ervik gård. Eksisterende kontorbygg er gammelt og lite hensiktsmessig. Av hensyn til rederivirksomhetens historiske forankring er det viktig at kontorbygget lokaliseres til Ervik. 3 GJELDENDE PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel KPA, Plankart 1 I kommuneplanens arealdel er planområdet i all hovedsak vist som eksisterende bebyggelse og anlegg. Arealene omkring Ervikbukta er vist som grøntstruktur og selve bukten er vist som friluftsområde. Figur 1. Utsnitt kommuneplanens arealdel Kilde Bergen Kommune.

8 Planbeskrivelse 7 Punkt 3 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel regulerer forholdet mellom eldre reguleringsplaner og kommuneplanen. Kommuneplanen gjelder foran reguleringsplan og bebyggelsesplan i den grad slik plan strider med kommuneplanens innhold. Reguleringsplaner etter gjelder foran kommuneplanen. I tillegg gjelder rammer for byggehøyde og arealutnyttelse i reguleringsplaner etter foran rammer satt i kommuneplanen. KPA, Plankart 2 hensynssoner Deler av planområdet ligger innenfor funksjonell strandsone i KPA, angitt som skravert areal under. Figur 2. Utsnitt kommuneplanens arealdel , temakart 2 Hensynssoner. Kilde Bergen Kommune. KPA, Temakart Grøntfaglige interesser Mørke grønne områder som er vist i temakartet under, er naturvernområder. Skravert areal (grønne striper) er større regulerte fri- og friluftsområder. Temakartet viser også en grøntkorridor gjennom planområdet (Tykk stiplet grønn linje).

9 Planbeskrivelse 8 Figur 3. Utsnitt kommuneplanens arealdel , temakart grøntfaglige interesser. Kilde Bergen Kommune.

10 Planbeskrivelse Reguleringsplaner Reguleringsplan nr , fra 1971 Forslag til plan berører reguleringsplan nr , fra Denne planen omfatter selve Ervik gård og Ervikbukta. Hele området er regulert til område med antikvarisk og kulturell verdi. Figur 4. Kartutsnitt av reguleringsplan n Reguleringsplan nr fra 1991, med tilhørende endringer Forslag til reguleringsplan berører reguleringsplan nr fra 1991, for Rasmus Meyers Legat i Åsane, med tilhørende reguleringsendringer. I reguleringsplan for Rasmus Meyers Legat har nedre del av boligfelt B6, hele felt B6-I og B6-II tilkomst via offentlig veg med kobling til Fv. 267, Ervikveien. Øvre del av B6 er vist med tilkomst fra Kalvatræet. Bjørnsløypet er vist som gangveg / turveg i planen. Se utsnitt under.

11 Planbeskrivelse 10 Figur 5. Utsnitt av reguleringsplan nr fra Det er angitt rammer for boligområdene i reguleringsbestemmelsene til planen. Se utdrag i tabellen under: Type bebyggelse 3 - Byggeområder for boliger De regulerte boligarealene skal nyttes til småhusbebyggelse. Bebyggelsen i de nye boligområdene skal oppføres i 1 etasje. Underetasje kan, der terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det, innredes til beboelse innenfor rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene. Tomter som egner seg, kan etter bygningsrådets skjønn, bebygges ned tomannsboliger. Dette gjelder ikke feltene B6I og B6II. Type tak / takvinkel Bygningen skal ha saltak, eller valmet tak. Takvinkel skal ikke overstige 38. Utnyttelsesgrad Tillatt tomteutnyttelse regnet av netto tomteareal må ikke overstige 20 %. Boligens grunnflate inklusiv garasje må ikke overstige 25 % av tomtens areal. Dette punktet gjelder boligområdene B1, B2, B4, B6I, B6II, B8, B9, B10, B11, B12II og B14. Parkering For hver enkelt bolig skal det settes av plass / garasje for til sammen 2 biler. 11 Spesialområder Bevaring Hensyn til historiske I områder som søkes bevart ut i fra sin historiske og kulturelle verdi, skal og kulturelle verdier eksisterende bygninger, bygningsledd og detaljer så vidt mulig bevares. Unntatt er bygningsledd som er utført i senere tid og som bryter med bygningens, anleggets eller områdets særpreg. Dette punktet gjelder for feltene B3, B6, B7, B12, B13 og I2. I felt B6 skal nye bygg tilpasses eksisterende bebyggelse og byggemelding skal forelegges antikvariske myndigheter før byggemelding kan godkjennes. Hensyn til naturverdier 13 Spesialområde naturvernområde I naturvernområdet, felt B 6N, er det ikke tillatt å anlegge kjøreveger eller opparbeide stier utover de stier som finnes i dag. Det er heller ikke tillatt å føre opp nye bygninger i området. Se 11 for eksisterende verneverdig

12 Planbeskrivelse 11 bebyggelse. Landoverflaten må ikke endres ved oppfylling, graving, planering eller oppdyrking. Avvirkning av trær er ikke tillatt. Vedhogst til grunneiers eget formål kan imidlertid tillates. For å opprettholde de åpne gressområdene, kan beitebruk eller slått tillates. I grasområdene kan kratt og annen vegetasjon fjernes. Figur 6. Tabellen inneholder utdrag fra bestemmelsene til reguleringsplan nr Nedenfor er tilhørende reguleringsendringer av reguleringsplan nr listet opp. Reguleringsplan nr Reguleringsplan nr fra 1995 under, viser en inndeling av felt B6 og B6-I, jamfør plan nummer , til boligtomter. Offentlig tilkomst til Fv. 267 er beholdt, jamfør reguleringsplan nr Bjørnsløypet er regulert som felles gangveg/fortau. Reguleringsplan nr har ikke egne reguleringsbestemmelser. Figur 7. Utsnitt av reguleringsplan nr

13 Planbeskrivelse 12 Reguleringsplan nr Reguleringsplan nr fra 1996 under, viser boligblokken Golfstien terrasse med tilkomst til Kalvatræet. Tilkomst er lagt litt om i forhold til slik den er vist i reguleringsplan for Meyers Legat fra Reguleringsplan nr har ikke egne reguleringsbestemmelser. Figur 8. Utsnitt av reguleringsplan nr fra Reguleringsplan nr Reguleringsplan nr fra 1998 under, viser revidert offentlig tilkomst til boligområdene i reguleringsplan nr , fra Fv Revidert tilkomst er regulert som offentlig veg og gangveg, og innebærer ca. 550 lm ny veg i skråningen ovenfor Ervik gård, hvorav ca. 110 lm er lagt i tunnel. Figur 9. Utsnitt av reguleringsplan nr fra 1996.

14 Planbeskrivelse 13 Reguleringsplan nr innebærer også en videre oppdeling av boligfelt B6II jamfør reguleringsplan nr for Rasmus Meyers Legat. Felt B6II er delt inn i tre boligfelt, B6II a c. Felt a og c omhandler eneboligtomter, mens felt b omhandler terrassert boligbebyggelse. Ingen av tiltakene det åpnes opp for i reguleringsplan nr er realisert. Ellers er naturområdene i planen regulert som spesialområde, naturområde på land. Bestemmelsene i reguleringsplan nr er i stor grad direkte videreført i reguleringsplan nr , med noen unntak for boligområdene. Endringene er listet opp under: 3 Byggeområder for boliger Type bebyggelse I boligfeltene B6IIb kan det oppføres terrassert bebyggelse i maksimalt 7 etasjer inkludert felles garasje i kjeller. Utnyttelsesgrad %TU = 40% for frittliggende eneboliger i 1 etasje i boligfelt B6 tomt nr. 14, 15 og 17 og i boligfelt B6IIa og B6IIc. Minste uteoppholdsareal (MUA) pr. boenhet. Parkering %TU = 100% for terrassert bebyggelse i inntil 7 etasjer i boligfelt B6IIb. 500 m2 for frittliggende eneboligtomter over 700 m m2 for frittliggende eneboligtomter mellom 500 og 700m m2 for frittliggende eneboligtomter mellom 400 og 500 m2 150 m2 for terrassert bebyggelse. For felt B6IIb skal felles garasjeanlegg legges i kjelleretasje. Parkeringsdekning skal være 1.5 p. plasser pr. boenhet. Figur 10. Tabellen inneholder utdrag fra bestemmelsene til reguleringsplan nr Pågående reguleringsplanarbeid Bergen Kommune har startet opp arbeid med ny hovedrute for sykkel langs Ervikveien. 4 PLANPROSESS 4.1 Oppstartsmøte / kunngjøring og annonsering Det ble avholdt oppstartsmøte for planarbeidet Bergen Kommune, Asplan Viak AS og tiltakshaver deltok på møtet. Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer / grunneiere og offentlige og private instanser den 13. februar Oppstart av planarbeid ble annonsert i BT / BA samme uke. Asplan Viak har vurdert og konkludert med at planarbeidet ikke utløser KU plikt etter forskrift om Konsekvensutredning. Vi viser her til kapittel Uttalelser og merknader Uttalelser og merknader til varsel om oppstart og forslagsstillers kommentar ligger ved planbeskrivelsen.

15 Planbeskrivelse 14 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 5.1 Beliggenhet Planområdet er på ca. 137 daa og ligger innerst i Eidsvågen i Åsane bydel, Bergen kommune. Avstanden til Åsane bydelssenter med alle funksjoner er ca. 4 km. Figur 11. Rød sirkel viser planområdets plassering i forhold bydelssenter i Åsane og Bergen sentrum (Lilla sirkler). Illustrasjon: Asplan Viak.

16 Planbeskrivelse Avgrensing av planområdet Planområdets utstrekning er vist med stiplet svart strek på kartutsnittet under. Figur 12. Svart stiplet strek viser planområdets utstrekning. Gule sirkler viser bygningsmiljø i Bjørnsløypet øverst og Ervik gård nederst. Sirkel i midten angir bolighus med tilhørende løe. Bygningene hører til Ervik Gård. Illustrasjon: Asplan Viak AS. En av hovedintensjonene med planforslaget er å avklare fremtidig tilkomst til boligtomter / boliger i Bjørnsløypet som vist i reguleringsplan nr og Eksisterende tilkomst til Bjørnsløypet fra Kalvatræet inngår derfor i planområdet. Tilsvarende inngår plan nummer i planområdet fordi denne planen viser regulert tilkomst til Bjørnsløypet fra Ervikveien. I tillegg inngår gjeldende reguleringsplan fra 1971 med id i planområdet som følge av hensynet til kulturminner. Denne planen omfatter selve Ervik gård og Ervikbukta.

17 Planbeskrivelse Tilstøtende arealers bruk / status Planområdet grenser mot golfbanen til Bergen Golfklubb i nordvest til nordøst. Arealene er regulert friluftsområde og friområde. Kalvatræet skole grenser til planområdet i nord. I øst grenser planområdet til Ervikveien, samt et boligfelt. I sør grenser planområdet mot boligområdet Vollane Haugane, jamfør reguleringsplan nr Eksisterende bebyggelse Bebyggelsen innenfor planområdet kan lokaliseres til to bygningsmiljø. Det ene bygningsmiljøet er Bjørnsløypet som omfatter fire små bergenshus samt et fjøs som er bygd om til boliger. Tre av bergenshusene ble i sin tid flyttet til Bjørnsløypet fra Gamle Bergen på slutten av 50 tallet. Figur 13. Bildene ovenfor viser Bjørnsløypet 21, 25 øverst og 26 nederst. Det andre bygningsmiljøet er Ervik gård, med tilhørende hageanlegg. Bygningsmiljøet omfatter ca. 11 bygninger med ulik størrelse plassert i og omkring hageanlegget. Disse er nærmere omtalt i vedlagt kulturminnegrunnlag. Tiltakshaver eier også en bolig og en løe sør for Kalvatræet skole. Bolighuset har tilkomst via sti og leies ut pr. dags dato.

18 Planbeskrivelse 17 Figur 14. Bildene ovenfor viser Hovedhuset til Ervik Gård og tilhørende drivhus. Det finnes relativt få bygninger rundt planområdet. Boligblokken Golfstien terrasse og Kalvatræet skole ligger like nord for planområdet, og i øst langs Ervikveien ligger et eldre eneboligområde. Figur 15. Bildene ovenfor viser Golfstien terrasse og Kalvatræet skole. Vest for planområdet, nede i Kotabukta, ligger Wallem-huset med tilhørende naust. Huset er nærmere beskrevet i vedlagt kulturminnegrunnlag.

19 Planbeskrivelse Topografi / landskapstrekk / solforhold Arealene innenfor planområdet er klassifisert som "Opplevelsesrikt landskap med høy egenverdi". Klasse A, jamfør Grønt Atlas 1 for Bergen Kommune. Videre er område NL-02, Ervik / Åstveit, beskrevet som et småkupert område med variert vegetasjon, jamfør Grønt Atlas, del 2. Ervik gård med tilhørende parkanlegg er også vektlagt i begrunnelsen for klassifiseringen av landskapets egenverdi. Landskapsrom Kollene og høydedragene omkring Ervik gård danner vegger i et klart definert landskapsrom, der Ervikbukta danner gulv. Dette landskapsrommet står i direkte kontakt med det store / mer åpne landskapsrommet som dannes av Eidsvågen med omkringliggende høydedrag og koller. Vi viser til kartet under der dette er illustrert. Synlighet Kollene omkring Ervikbukta er viktige som omgivelse til Ervik gård fordi de bidrar til å underbygge opplevelsesverdien av parkanlegget / bygningsmiljøet. Tilsvarende gjelder for kollene omkring bebyggelsen i Bjørnsløypet. Kollene som ligger i overgangen mellom landskapsrommene er ekstra eksponert. Åsene / kollene innenfor planområdet er synlige fra omgivelsene som for eksempel Eidsvågneset, men de danner ikke silhuett fordi bakenforliggende landskap er høyere. Karaktertrekk i landskapet De skogkledde kollene som definerer landskapsrommene er viktige karaktertrekk i landskapet, i tillegg til småskala bygningsmiljøet i Bjørnsløypet og ved Ervik gård. Grad av urørthet / helhet gir også landskapet karakter. Solforhold Terrenget heller mot sør og arealene innenfor planområdet ligger solrikt til.

20 Planbeskrivelse 19 Figur 16. Kartutsnittet ovenfor viser landskapsrom. Illustrasjon utarbeidet av: Asplan Viak AS. Skogsområde har verdi som omgivelse for parken ved Ervik gård, som turområde og som "hundremeterskog" til Kalvatræet skole.

21 Planbeskrivelse Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Planområdet består i stor grad av naturområder med løvskog. Treslag som lind, lønn, bjørk og ask dominerer. En finner også innslag av furu og gran. På sørsiden av Ervikbukta finnes to teiger med dyrka mark som strekker seg fra Ervikveien og ned mot Ervikbukta. Parkanlegget ved Ervik gård ble restaurert og opparbeidet i årene mellom 1913 og Parken som er på ca. 40 mål er utformet med inspirasjon fra engelsk landskapsstil, som er en stilretning innenfor hagekunsten. Parken består av grønne plenflater, solitærtrær, felt med busker og stauder, rennende vann og grusstier som binder det hele sammen. Parken er svært velholdt. Figur 17. Bildene ovenfor viser parken ved Ervik Gård. Asplan Viak AS. Artsdatabanken Det er gjennomført et søk i artsdatabanken, artskart den Søket er gjort for alle kategorier. Det er ikke lagt inn noen tidsavgrensning og koordinatpresisjonen er satt til bedre enn 100m. Ifølge artskartet er det registrert en lokalitet av Orelav (LC) like nord for Golfstien terrasse innenfor planområdet. Se rød sirkel på kartutsnittet på figur nedenfor. Naturbasen Det er gjennomført søk i naturbasen den Søket er gjennomført for alle kategorier, og ble ikke gjort funn innenfor planområdet. Se kartutsnitt under.

22 Planbeskrivelse 21 Figur 18. Kartutsnittet ovenfor viser resultat av søk i Naturbasen. 5.7 Grønne interesser Eksisterende løe sør for Kalvatræet skole er restaurert av tiltakshaver. Skolen bruker løen med tilgrensende gressflate i skogen etter avtale med grunneier. Skolen har laget til en enkel sittegruppe av trestokker. Se kartutsnitt under. Flyfoto (Bergenskart) viser en lavvo nordvest for eksisterende løe, men den er tatt ned i den senere tid, registrert under befaring på stedet. Figur 19. Kartutsnittet viser gressflate og løe i skogen (Grønn sirkel).

23 Planbeskrivelse 22 Figur 20. Bildene viser løe og gressflate med sittegruppe. Foto: Asplan Viak AS. Nærmeste ballplass / lekeplass ligger ved Kalvatræet skole. Avstanden til Åstveit Idrettsplass er ca. 2 km. 5.8 Veg og trafikkforhold og støy Vegen Bjørnsløypet Vegen Bjørnsløypet er privat og starter i Kalvatræet og ender nede ved Kotabukta i Eidsvågen. Se flyfoto under. Vegen har et felt, er uten fortau og har fartsgrense 30 km/t. Spesielt den søndre delen av vegen er bratt og har en standard som ikke tilfredsstiller verken Statens Vegvesen sin håndbok 017 eller brannvesenets særlige krav til stigning (1:8). Bjørnsløypet har pr. i dag en helning på opp mot 1:4, jamfør bergenskart. Trafikkbelastningen på vegen er relativt liten. Om lag 25 boenheter benytter vegen som tilkomst. Av disse er om lag 18 boenheter tilhørende Golfstien terrasse, som har adkomst i øverste del av vegen.

24 Planbeskrivelse 23 Figur 21. Kartutsnittet ovenfor viser Bjørnsløypet. Bildt viser vegen Kalvatræet. Illustrasjon: Asplan Viak AS. Figur 22. Bildene viser vegen Bjørnsløypet ved Golfstien terrasse.

25 Planbeskrivelse 24 Figur 23. Bildene ovenfor viser bergenshusene i Bjørnsløypet der eksisterende veg ligger tett på. Avkjørselsforholdene til Kalvatræet fra Bjørnsløypet er oversiktlige. Kalvatræet er utformet som en enfeltsveg med fortau. Figur 24. Bildene ovenfor viser avkjørsel fra Kalvatræet til Bjørnsløypet, samt Kalvatræet med enfelts veg og fortau. Privat avkjørsel til Ervik gård Ervik Gård med tilhørende bygningsmiljø har tilkomst via privat avkjørsel til Fv. 267, Ervikveien. Den private vegen er nylig oppgradert. Fv. 267, Ervikveien, er utformet som tofelts veg (gul stripe) med fortau.

26 Planbeskrivelse 25 Figur 25. Bildene ovenfor viser avkjørsel til privat veg til Ervik Gård fra Ervikveien, mot sør og mot nord. Gangveger / fortau, snarveger og busstopp Figur 26. Kartet ovenfor viser, stier, gangveger, fortau og busstopp.

27 Planbeskrivelse 26 Fv. 267, Ervikveien, er også avmerket som en hovedrute for sykkel, jamfør sykkelkart for Bergen. Støy Temakart støysonekart for Bergen, jamfør KPA, viser at planområdet ikke ligger i støyutsatt sone. Arealene langs Ervikveien er utsatt for vegtrafikkstøy. 5.9 Teknisk infrastruktur og energi Vi viser her til vedlagt VA rammeplan og oversiktstegning HB001 som viser eksisterende VA ledninger / rørleggermeldinger. Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det står en trafokiosk innenfor planområdet ved innkjøringen til tilgrensende boligfelt i øst Privat og offentlig servicetilbud Skoler og barnehage Kalvatræet skole ligger like nord for planområdet. Det er en 1-7-skole. Den hadde 190 elever skoleåret , jamfør skolens hjemmeside. Iht. skolebruksplanen for vil elevtallet ligge stabilt rundt 200 for hele perioden, som er skolens elevkapasitet. Barnehagekapasiteten i området er relativt god. Tall fra hovedopptaket for 2013 viser at alle som har søkt om barnehageplass i Åsane har fått plass. Plan for barnehageutbygging for , viser også at Åsane er den bydelen der flest barn (86 %) har barnehageplass i eget område. Åsane bydel er ikke avmerket som barnehageområde med underdekning (Skraverte arealer) jamfør kommuneplanens temakart for sosial infrastruktur. Se kartutsnitt under.

28 Planbeskrivelse 27 Figur 27. Utsnitt kommuneplanens arealdel , temakart sosial infrastruktur. Røde trekanter viser skoler. Grønne sirkler viser barnehager. Golfbanen til Bergen Golfklubb er markert som idrettsanlegg, blå firkant. Avstanden til Åsane senter med alle funksjoner er ca. 4 km. Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Det er busstopp på Åstveit, Øvre Ervik og i Selvikkrysset. Rute 5 og 39 har avgang ca. hvert kvarter. Avstanden til nærmeste busstopp på Åstveit fra Bjørnsløypet er ca. 600m. Fra Ervik gård er avstanden til nærmeste busstopp i Ervikveien ca. 500m. Se kartutsnitt ovenfor som viser gangveger / fortau, stisystem, og busstopp Kulturminner og kulturmiljø i planområdet Kulturminner og kulturmiljø er grundig dokumentert i vedlagt kulturminnegrunnlag. Nedenfor følger et utdrag fra kulturminnedokumentasjonen. Planområdet ligger i Åsane i Bergen kommune. Dette er en bydel som er preget av moderne strukturer i form av handelssentrumet Åsane senter, store boligområder oppført de siste 40 årene, og innfartsåren mot bykjernen. Åsane har mange kulturminner fra historisk og forhistorisk tid og en del kulturlandskap bevart Overordnet kulturmiljø Ervik gård ligger i et kupert landskap ned mot sjøen. Området har gammel gårdsbosetning med stor tidsdybde, og like i sør er det gjort arkeologiske funn som viser at stedet har vært attraktivt helt tilbake til steinalderen. Sør for Ervik ligger industristedet Eidsvåg med mølle og arbeiderboliger. Vest for planområdet lå tidligere Åstveit mølle med mølledam som fremdeles er intakt. Den trondheimske postvei ligger øst for planområdet, gjennom Glasskaret der

29 Planbeskrivelse 28 dagens europavei ligger. Veien ble etablert på slutten av 1700-tallet, og gikk fra Bergen sentrum, gjennom Åsane og nordover (Store norske leksikon) Lokale kulturmiljø Innenfor planområdet og nær influensområdet fremstår tre avgrensede kulturmiljø. Dette er kulturmiljø 1 Ervik gård med hageanlegg, kulturmiljø 2 Wallem-huset, Vikedalen og Kotabukta og kulturmiljø 3 Bjørnsløypet 21 og Et kulturminne er ikke omfattet av noen av kulturmiljøavgrensingene. Dette gjelder en automatisk fredet åkerrein i skogen vest for Kalvatræet skole, sentralt i kartbildet under. Figur 28. Kart som viser kjente kulturminner i og utenfor planområdet, og inndeling i kulturmiljø.

30 Planbeskrivelse Kulturmiljø 1, Ervik gård med hageanlegg Ervik gård med hageanlegg utgjør et samlet kulturmiljø som ligger dels innenfor, dels utenfor plangrensen. Innenfor kulturmiljøet ligger Ervik søndre med hageanlegg, Ervik nordre Wallem gård og forpakterbolig, og husmannsplassen Fjærteigen, samt to automatisk fredete kulturminner. Gården Ervik lå innerst i Eidsvågen og tilhørte Allehelgenskirkens gods på begynnelsen av 1600-tallet. Gården var trolig først en husmannsplass under gården Øvre Eide. I 1811 ble gården skilt ut og kjøpt av kjøpmann i Bergen Christian Jürgens. Den sørlige delen av hovedbygningen på gården, oppført i 1732, ble restaurert i 1911 og fredet i Stedet har vært i familiens eie etter at Jürgens kjøpte det. Hans døtre brukte trolig gården som lyststed, men bodde der fast på slutten av 1800-tallet. Gjennom arv ble familien Wallem eiere. Haakon Wallem ( ) ble eier i Han kjøpte også opp flere av naboeiendommene. Figur 29. Postkort fra Ervikbukta, poststemplet Bildet er tatt mot øst. Kilde: Åsane historielag på nett. Postkortet på figuren over viser Ervik på begynnelsen av 1900-tallet. Nordre Ervik var bruksnummer 5 under Åstveit, mens Søndre Ervik var en egen matrikkelgård. Nordre Ervik ligger fremst i bildet med løe, våningshus, og naust ute i høyre bildekant (kun taket synlig). Disse bygningene er i dag borte. Midt i bildet ligger Wallems gård på Søndre Ervik med våningshus, løe og naust. Disse bygningene står enda. Det samme gjør det lille huset i bakken i venstre bildehalvdel. Dette kan ha vært forpakterbolig eller tjenestebolig for familien Wallem, men er i dag omtalt som «Smien». Ytterst til høyre ligger husmannsplassen Fjærteigen.

31 Planbeskrivelse 30 Figur 30. Veien ned mot Ervikbukta er en del av opplevelsen av å komme til stedet. Badehuset ligger midt i bildet. Til venstre ser man husmannsplassen Fjærteigen mellom granene. Utsikten er mot Askøy. I det følgende presenteres bygningsmiljøet i kulturmiljøet først, deretter hageanlegget, og til sist automatisk fredete kulturminner. Hovedbygningen Hovedbygningen på Søndre Ervik er fra 1731 og ligger på en terrasse ved sjøen. Bygget ble omfattende utvidet og opprustet ved arkitekt Ole Landmark i årene Han endret huset til å bli en praktvilla i bergensstil med hvitmalt panel, saltak med svai og en stor spissgavlet ark midt på fasaden mot sjøen. I dag framstår huset som et trehus i en etasje med laft i den eldste delen fra 1700-tallet og trolig med reisverkskonstruksjon i resten av huset. Den lave grunnmuren er pusset. Bygget er kledd med liggende profilert panel med espalier på deler av hovedfasaden mot sør og begge gavlveggene. Saltaket er utsvaiet med rød tegl. Midt på langsiden mot sjøen er det en brei ark med gavl. På baksiden er det tre høye, pussede piper og tre pulttaksarker. I nordvest er det et tilbygg med pulttak og en inngangsdør. Lenger øst er det et bislag med saltak. De smårutete vinduene er av ulike typer, for det meste krysspostvindu av 1700-tals type. Portalene på bislaget (bak) og midtaksen (hovedfasaden), har et sammensatt stilpreg. Ved hovedfasaden er det en murt helledekket terrasse med smijernsrekkverk med messingknopper og trapp ned til hagen. Inngangsdører er grønne og resten av huset er hvitt. (Hordaland fylkeskommune, notat fredningsgjennomgangen).

32 Planbeskrivelse 31 Huset har en sammensatt historie. Det er opprinnelig et hus fra 1700-tallet (visstnok 1732), men er i dag helt preget av omfattende endringer utført rundt 1. verdenskrig. Det opprinnelige huset hadde samme hovedform, men var kortere og smalere. Landmark utvidet huset østover og gjorde fasaden mot sjøen symmetrisk med portal og ny ark i midtaksen. Huset ble gjort mer «bergensk». Dører, vinduer og andre dekorelement er fra ombyggingen, og etter bergenske forbilder fra 17- og 1800-tallet. I 1923 ble bygningen fredet. Figur 31. "Herr Haakon Wallems hus". Billedsamlingen, UiB Figur 32. Hovedbygningen sin fasade mot sør (langsiden) og øst (gavl).

33 Planbeskrivelse 32 I tilknytning til parken og Ervik gård finnes det flere bygninger. Dette er badehus, drivhus, dukkehus, hønsehus, kontorbygg, smie, gartnerbolig, driftsbygning og naust. I tillegg er det også en tennisbane tilknyttet hageanlegget. For nærmere omtale vises det til vedlagt kulturminnedokumentasjon. Hageanlegget I årene mellom 1913 og 1918 ble hagen restaurert og opparbeidet etter tegninger av anleggsgartner og hagearkitekt Ingolf Eide, seinere også av Torborg Zimmer Frølich. Parken er på ca. 20 mål. Den er i engelsk inspirert stil med buktende grusveier, plener og rik vegetasjon. Hagen har også skulpturer, lysthus og saluttbatterier. Hageanlegget er ikke omfattet av fredningen som gjelder hovedhuset, men sørlig del er lagt til spesialområde bevaring i en reguleringsplan fra Hagen er svært velholdt og ut fra karttegningene fra 1985 (se figur under) og reguleringsplanen fra 1971 er den lite endret. Det antas at den i stor grad følger de opprinnelige prinsippene som ble lagt på begynnelsen av 1900-tallet. Figur 33. Ervik gård med hageanlegg. Tegnet av Kløve-Graue Fargelagt av Asplan Viak.

34 Planbeskrivelse 33 Automatisk fredede kulturminner Innenfor kulturmiljøet, øst og sør for Ervikbukta, ligger to automatisk fredete kulturminner. Disse ble påvist i 2006 i forbindelse med arkeologiske registreringer. Askeladden id ligger ca. 16 moh. på et nes sør for Ervikbukta. Lokaliteten har hatt tilgang til to havner og vært skjermet fra nordvest av en bergrygg. Det er gjort 50 funn i tre prøvestikk og antatt funnflate er på ca. 370 m2. Høyde over havet og funnmateriale indikerer en datering til seinmesolitikum. Askeladden id ligger øverst i et daldrag i et flatere parti. Her er det gjort funn av en stor kokegrop med diameter 160 cm og datering til romertid (eldre jernalder). Videre ble det bl.a. påvist et dyrkingslag og et stolpehull. Antatt utstrekning på funnområdet er ca. 500 m2. I tillegg til disse kulturminnene finnes et objekt som ligger nord for kulturmiljøet og innenfor planens grenser. Dette er Askeladden id , en åkerrein med avsviingslag fra merovingertid. Funnet ble gjort i forbindelse med arkeologiske undersøkelser knyttet til varsel om oppstart av denne planen. Rapport fra undersøkelsene er ikke sluttført. Figur 34. Kart som viser fredete kulturminner rundt Ervikbukta. De to større områdene (id og diverse ID) ligger utenfor planens influensområde. Hovedhuset i Ervik er fredet, vist med rosa trekant.

35 Planbeskrivelse 34 Samlet verdivurdering kulturmiljø 1 Ervik gård med fredet hovedhus, hageanlegg med bygningsmiljø og automatisk fredete kulturminner representerer et kulturmiljø med høy arkitektonisk verdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Stedet har særlige estetiske kvaliteter, både som landskap, som park og som bygningsmiljø. Hagen er sjelden og er i god stand. Bygningene er velholdte og ikke mye endret i forhold til byggeår. De er en viktig del av opplevelsen og forståelsen av parken og eiendommen. Stedet har stor tidsdybde og historien er relativt godt dokumentert og kjent. Ervik har vært eid og brukt av personer som har hatt betydning, ikke bare lokalt for Åsane, men også for Bergen. Miljøet har høy opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturmiljøet har samlet sett stor kulturhistorisk verdi Kulturmiljø 2, Wallem - huset, Vikedalen og Kotabukta Kulturmiljø 2 ligger nordvest for kulturmiljø 1 og omfatter Kotabukta og tilgrensende områder på land. De viktigste landskapsformasjonene i miljøet er bukten, det nordgående daldraget opp mot Bjørnsløypet og neset ved bukten med knauser og svaberg. Neset er del av Vikedal som strekker seg videre vestover mot Åstveit. Skipsreder Haakon Johan Wallem kjøpte Nordre Ervik, Vikedalen og Bjørnsløypet i årene Sønnen Nordahl Wallem bygde i 1933 en stor hovedbygning i mur på vestsiden av Kotabukta. Arkitekt var Leif Grung. Huset har en romantisk, engelskpreget stil med bruk av naturstein. I årene som fulgte var det stadig byggearbeid på huset. I årene ble hovedbygget ombygget. Arkitektene bak ombyggingen var Fredrik Konow Lund og Peter Helland-Hansen. Som del av ombyggingen ble det satt opp nytt gjestehus med garasje, svømmebasseng, naust og redskapshus. Naustet er i nybarokk stil med rankedekor i svalgangen (Fyllingsnes 2007:96).

36 Planbeskrivelse 35 Figur 35. Wallem-huset i Vikedalen Innerst i Kotabukta ser man også naustet. Foto: Widerøes flyveselskap. Kilde: Billedsamlingen, UiB. Figur 36. Wallem-huset. Fasade mot øst ved Kotabukta.

37 Planbeskrivelse 36 Figur 37. Naustet for Wallem-huset Samlet verdivurdering, kulturmiljø 2 Wallemhuset med hage, naust og tilbygg har høye arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Bygningene er velholdte og ligger i opprinnelig sammenheng og miljø. Bruksverdi og kunnskapsverdi settes til middels til stor. Pedagogisk verdi og opplevelsesverdi settes til middels. Samlet kulturhistorisk verdi er middels til stor Kulturmiljø 3, Bjørnsløypet 21 og Kulturmiljø 3 ligger nord for kulturmiljø 1 og 2, øverst i det nord/sør-gående daldraget ned mot Kotabukta. Miljøet omfatter flere små bergenshus med en gjennomgående tilkomstvei. Opprinnelig hadde eier og byggherren N. Wallem planer om å etablere et mønsterbruk med fransk storfe i Bjørndalsløypet /Vikadalen, men ble nektet import av dyrene. I 1957 søkte arkitekt Frederik Konow Lund, på vegne av skipsreder Nordahl Eriksen Wallem om oppføring av 3 gamle trebygninger fra Sandviksvei 44, 48 og 50 i Bergen. Hensikten med flyttingen var å verne de kulturhistoriske verdiene, da Gamle Bergen ikke hadde plass til dem. Sandviksvei nr. 44 ville bli rekonstruert til 1 etasje, slik bygget opprinnelig hadde vært.

38 Planbeskrivelse 37 Figur 38. Utsnitt fra kart fra Adresser og tekst påført av Asplan Viak as. Kartet som følger søknaden (se figur over) viser at det var fire eksisterende bygninger i Bjørnsløypet fra før. Dette var et fjøs, et bolighus, og to andre bygninger som ikke er beskrevet. Bolighuset er i dag borte, og må ha blitt revet på begynnelsen av 1960-tallet. Fjøset finnes i dag og er ombygd til bolighus med adresse Bjørnsløypet 24 a og b. Fjøset har nå en sidebygning som ble omsøkt i Bygningen uten benevnelse vest i området er dagens Bjørnsløypet 21. Dette kan ha vært en husmannsplass, men en har ikke greid å finne sikker dokumentasjon på dette. Bygningen fikk i 1967 et tilbygg i nord-delen, omsøkt av skipsreder Wallem. Den lille bygningen i den bratte skråningen i øst er ikke observert, og ligger eventuelt inne i skog.

39 Planbeskrivelse 38 Figur 39. Bjørnsløypet i Vi ser at bygningene er kommet opp. Det røde huset lengst til høyre er fjernet. Foto: Widerøes flyveselskap. Kilde: Billedsamlingen, UiB. Samlet verdivurdering, kulturmiljø 3 Det opprinnelige kulturmiljøet i Bjørnsløypet er mye endret på grunn av boligutbyggingen på toppen av daldraget og tilflyttingen av bergenshus på 60-tallet. De tilførte bygningene er plassert i landskapet for å gjenskape et eldre bygningsmiljø der strukturene er underordnet landskapet. Bygningene er i teknisk god stand og velholdte. Bjørnsløypet 24 a og b (fjøset) er svært endret, mens de andre bygningene har beholdt sitt opprinnelige uttrykk. Det er knyttet høye verdier til hvert hus isolert sett, særlig med tanke på arkitektonisk verdi, kunnskapsverdi og opplevelsesverdi. Som miljø er verdiene noe redusert, både fordi miljøet ikke er opprinnelig, men også fordi moderne bebyggelse er såpass nær. For kulturminnevernet er Bjørnsløypet interessant som eksempel på et verneprosjekt der hus er blitt flyttet for å bli tatt vare på. Området inngår i en reguleringsplan som sikrer at antikvariske myndigheter skal uttale seg i saker som angår stedet. Samlet kulturhistorisk verdi for kulturmiljø 3 er middels.

40 Planbeskrivelse Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet ROS- analyse som en del av planarbeidet. ROS- analysen ligger ved planbeskrivelsen som eget dokument. Analysen er gjennomført med egen sjekkliste, som viser alle tenkelige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålene i planen. ROS-analysen har resultert i følgende risikomatrise: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år Ubetydelig / ufarlig S5 10 Stormflo S4 Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 24 Parker og friluftsområder 39 Forurenset grunn 11 Havnivåstigning 22 - Nyere tids kulturminner 1 - Steinsprang mot bebyggelse BF1 og BF2 3 Steinsprang mot bebyggelse BB 51 Trafikkulykker i kryss med eksisterende veger 4 - Steinsprang mot vegen Bjørnsløypet En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S3 S2 S1 21 Automatisk freda kulturminner 52 Ulykke gående / syklende interne veger 5 Steinsprang mot turstier mellom kontorbygg og terrasseblokk 12 - Radongass 2 - Steinsprang mot bebyggelse - kontor Figur 40. Risikomatrise ROS. ROS-analysen viser at det er steinsprangfare som er det mest fremtredende risikomomentet i planområdet. Det er utført skredfarekartlegging (Sweco), og denne viser bl.a. at det er fare for steinsprang mot noen regulerte ubebygde boligtomter i gjeldende reguleringsplan i området langs Bjørnsløypet. Det er også flere andre mindre skrenter innenfor planområdet som må vurderes sikret.

41 Planbeskrivelse 40 6 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planarbeidet er vurdert iht. KU- forskriftens 2, dvs. planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Vår vurdering er at planarbeidet ikke faller inn under noen av kriteriene listet opp i bokstav a til f, jamfør forskriftens 2, samt vedlegg I. Planarbeidet er videre vurdert iht. forskriftens 3, dvs. planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4. Vår vurdering er at planarbeidet ikke faller inn under noen av kriteriene listet opp i bokstav a til e, jamfør forskriftens 3, samt vedlegg II. Det nye kontorbygget vil få et bruksareal som er mindre enn 5000 m2 og planarbeidet faller derfor ikke inn under punkt 1, jamfør forskriftens vedlegg II. Planarbeidet er også i samsvar med overordnet plan og faller derfor ikke inn under forskriftens vedlegg II, punkt 2

42 Planbeskrivelse 41 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 Innledning Intensjon Hovedintensjonen med planarbeidet er todelt: A. Å sikre de kulturhistoriske verdiene innenfor planområdet for fremtiden. B. Å legge til rette for at det kan realiseres et nytt og mer fremtidsrettet kontorbygg på Ervik gård. Eksisterende kontorbygg er gammelt og lite hensiktsmessig. Av hensyn til rederivirksomhetens historiske forankring er det viktig at nytt kontorbygg lokaliseres til Ervik Gård, slik at Ervik Gård også i fremtiden vil være kontoradresse til familiebedriften Wallem & Steckmest Co Shipowners. Følgende grep er gjort for å sikre denne intensjonen: Bruk av hensynssoner i plankartet med tilhørende bestemmelser Regulere bort / avgrense en del av de tiltakene som ligger inne i gjeldende reguleringsplan nr fra 1995: o o Avgrense antall boenheter innenfor felt B6II a til c, jamfør gjeldende plan. I planforslaget er felt a foreslått omregulert til naturområde med unntak av en eneboligtomt. Felt b beholdes med de føringene som ligger i gjeldende plan, mens felt c er foreslått omregulert til naturområde og kontorformål. Mengde byggbart areal innenfor felt c, jamfør gjeldende plan, er redusert fra 6,9 daa til 2,4 daa. Tilkomst til boliger / boligtomter i Bjørnsløypet fra Ervikveien. Regulert tilkomst i gjeldende reguleringsplan innebærer ca. 550 lm ny veg i skråningen ovenfor Ervik gård, hvorav ca. 110 lm er lagt i tunnel. Regulert tilkomst vil, dersom den blir realisert, ha negativ konsekvens for kulturmiljøet Ervik gård. I planforslaget er regulert tilkomst stoppet ved felt B6IIb jamfør gjeldende plan Alternativvurderinger - tilkomstveger Det er utført en alternativvurdering av mulig tilkomst til Bjørnsløypet innledningsvis i planarbeidet mht. konsekvenser for landskap, kulturmiljø og økonomi. Alternativene som er vurdert opp i mot hverandre er regulert tilkomst, jamfør reguleringsplan nr , samt en oppgradering av eksisterende veg igjennom Bjørnsløypet. I starten av alternativvurderingen ble det også vurdert en mulig tilkomst fra vest via vegen Nedre Åstveit og gnr/ bnr. 209/32. Dette alternativet ble imidlertid lagt bort etter dialog med kommunen på grunn av høyt konfliktnivå mht. kulturminneinteresser og vegen Nedre Åstveit. Alternativvurderingen er sammenfattet i et notat som ligger ved planbeskrivelsen. Notatet konkluderer med at alternativet med utbedring av eksisterende veg igjennom Bjørnsløypet er

43 Planbeskrivelse 42 det alternativet som samlet sett gir minst negativ konsekvens for kulturmiljø og landskap. I tillegg kommer dette alternativet også best ut økonomisk. En har derfor valgt å gå videre med dette alternativet i planarbeidet. 7.2 Reguleringsformål Reguleringsformålene i forslag til plan fordeler seg slik: Formål Areal (daa) Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse 0,32 Frittliggende småhusbebyggelse 6,26 Blokkbebyggelse 4,39 Kontor 2,92 Øvrige kommunaltekniske anlegg (Trafo) 0,07 Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur Veg 5,04 Kjøreveg 1,22 Fortau 0,75 Gangveg 0,19 Annen veggrunn tekniske anlegg 0,11 Annet veggrunn grøntareal 3,08 Grøntstruktur Naturområde 42,25 Turveg 1,11 Naturområde / Bebyggelse og anlegg 3,78 Park / Bebyggelse og anlegg 40,37 Landbruks-, natur og friluftsformål Friluftsområde 1,46 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag 21,95 Småbåthavn 2,26 Sum planområde 137,61 Hensynssoner Vern (Kulturmiljø) H570_1-2 77,64 Båndlegging etter lov om kulturminner H730_1-2. (Hovedhuset ved Ervik 0,5 Gård, samt Åkerlag med id , jamfør arkeologiske undersøkelser). Ras- og skredfare H310 8,35 Bestemmelsesområder Midlertidig anlegg- og riggområde: #1. Midlertidig anlegg- og riggområde, der gjeldende plan fortsatt skal gjelde: 4,08 #2. Figur 41. Reguleringsformål fordeling.

44 Planbeskrivelse Byggeformål Områder avsatt til frittliggende småhusbebyggelse Innenfor områder avsatt til frittliggende småhusbebyggelse er arealbruken i gjeldende plan nr og videreført med noen endringer. I forslag til plan er boligtomtene nr. 15 og 23, jamfør reguleringsplanene nr og nr , foreslått omregulert til naturområde som følge av rasfare, jamfør vedlagt rasfarevurdering. I tillegg er tre av fire eneboligtomter innenfor felt B6IIa, jamfør reguleringsplan , foreslått omregulert til naturområde. Planforslaget legger dermed til rette for 3 boenheter til frittliggende småhusbebyggelse. Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgraden er satt til % BRA = 40 % innenfor BF4 og BF5. Dette er en videreføring av utnyttelsesgraden som er satt i reguleringsplan nr Det er ikke satt noen utnyttelsesgrad på felt BF1 til BF3. Reguleringsplanene og gjør heller ikke det. Arealene omhandler eksisterende bebyggelse i Bjørnsløypet. Intensjonen om at eksisterende bygningsmiljø skal bevares utfra sin historiske og kulturelle verdi, jamfør reguleringsplan , er videreført i forslag til plan med hensynssone. Utforming Eneboligtomtene innenfor BF4 er planlagt med tilkomst fra sør, der fellesvei V1 har en høyde på ca. 11 moh. Terrenget innenfor BF4 stiger fra ca til + 19 moh. i grensen mot BF3. Terrengforholdene innenfor BF4 ligger derfor til rette for eneboliger i inntil to etasjer. Mønehøyden er satt til maks kote 19,5 moh. av hensyn til bakenforliggende bebyggelse. Det er også stilt krav til at detaljtegninger skal legges frem for og godkjennes av antikvariske myndigheter før det gis byggetillatelse. Terrengforholdene innenfor BF5 ligger også til rette for enebolig i inntil to etasjer. Terrenget på tomten heller fra ca moh. i øst til ca moh. i vest. Maks mønehøyd er satt til 48 moh. Uteoppholdsareal og solforhold Det er stilt arealkrav til uteoppholdsarealer i bestemmelsene til planen. De er i samsvar med bestemmelsene / retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Eneboligtomtene ligger vendt mot sør og vest med gode solforhold. Parkering Parkering er løst med oppstillingsplass på egen tomt. Kravene til parkeringsdekning er minimum 1,4 plasser pr. 100 m2 BRA Område avsatt til blokkbebyggelse Innenfor område avsatt til blokkbebyggelse (BB) er arealbruken i gjeldende plan nr videreført i forslag til plan med noen endringer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over endringene:

45 Planbeskrivelse 44 Arealrammer Gjeldende plan Forslag til plan Etasjehøyde Terrassert bebyggelse på inntil 7 etasjer, inklusiv felles garasje i kjeller. Utnyttelsesgrad Uteoppholdsareal Parkeringsdekning % TU = 110 % i plankartet. MUA (Minste uteoppholdsareal) = 150 m2 pr. boenhet. Felles garasjeanlegg skal anlegges i kjelleretasje. 2 Blokkbebyggelse på inntil 5 etasjer, inklusiv felles garasje i kjeller. % BRA = 90 %. (Det er forutsatt at % TU i gjeldende plan er tilnærmet lik % BRA i forslag til plan.) Minimum 30 m2 pr boenhet. Minimum 1,4 plasser pr. 100m2 BRA. biler pr. boenhet. Tomtestørrelse 3800 m m2. Tomtestørrelsen i forslag til plan er endret noe i forhold til gjeldende plan fordi vegen fremfor boligtomten i gjeldende plan er bakt inn i boligtomten i forslag til plan BRA: BRA = 4180m2, inklusive parkering. Figur 42. Tabellen ovenfor viser endring i arealrammer. BRA = 3960 m2. Utnyttelsesgrad Kommuneplanens arealdel tillater en maksimal utnyttelsesgrad % BRA på 60 % for boligbebyggelse innenfor areal avsatt til bebyggelse og anlegg. Det åpnes videre opp for en differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % og 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter. Vi har vurdert det slik at prinsippet om differensiert utnyttelsesgrad kan benyttes innenfor areal avsatt til blokkbebyggelse fordi avstanden til Ervikveien med god kollektivdekning er kort, ca. 200m. Ervikveien er også fremtidig hovedrute for sykkel. Avstanden til busstopp i Ervik langs Åsanevegen (Motorvegen) er ca. 1000m. Utforming I forslag til plan er antall etasjer redusert fra 7 til 5 etasjer inklusiv parkeringskjeller i forhold til gjeldende plan, av hensyn til kulturmiljøet Ervik gård. Det er regnet med en etasjehøyde på 2,5m for parkeringskjelleren og 3,5m for boligetasjene over. Prosjektert veg langs boligblokken vil ligge på ca. kote 32 moh. Det er derfor satt en maks mønehøyd på 50,0 moh. Det er i bestemmelsene til planen stilt krav om at ny bebyggelse skal tilpasse seg strøkskarakteren samt kulturmiljøet Ervik Gård i forhold til bygningsvolum, skala og materialbruk. Det er også stilt krav til at detaljtegninger skal legges frem for og godkjennes av antikvariske myndigheter før det gis byggetillatelse. Uteoppholdsareal Det er stilt arealkrav og kvalitetskrav til uteoppholdsarealer i bestemmelsene til planen. De er i samsvar med bestemmelsene / retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Uteoppholdsarealet skal opparbeides innenfor felt BB i forslag til plan.

46 Planbeskrivelse 45 Solforhold Felt BB vender mot sørvest og har gode solforhold. Boligområdet ligger relativt mye lavere enn tilgrensende nabobebyggelse. Skoleplassen til Kalvatræet skole ligger på kote 61 og tilgrensende enebolig i øst ligger på kote 48. Maks mønehøyd innenfor boligområdet er satt til 50,0 moh. og en har vurdert det slik at tiltaket ikke vil medføre slagskygge på tilgrensende naboer. Universell utforming Kravene i byggteknisk forskrift TEK 10 er lagt til grunn. I bestemmelsene til planen er det stilt krav om at både besøksinngang og inngang fra p- kjeller skal være universelt utformet. Parkering Parkering innenfor felt BB er løst med oppstillingsplasser for bil og sykkel i p- kjeller. Det er stilt krav om minimum 1,4 p- plasser for bil, samt 2 oppstillingsplasser for sykkel, pr. 100 BRA Område avsatt til kontorbygg Eksisterende kontorbygg for Wallem Steckmest & Co Shipowners, ligger i dag innenfor areal avsatt til spesialområde naturvernområde på land, jamfør reguleringsplan nr Tiltakshaver ønsker ikke et større inngrep i spesialområde og ønsker derfor å omregulere en del av boligfelt B6IIc, i gjeldende reguleringsplan , til kontor i forslag til plan. 1:6 Figur 43. Illustrasjonsplan Skisseprosjekt nytt kontorbygg - Utarbeidet av Link Arkitektur.

47 Planbeskrivelse 46 Felt B6IIc har en arealstørrelse på 6900 m2 i gjeldende plan. Område avsatt til kontor i forslag til plan er 2920 m2. Den resterende delen av felt B6IIc foreslås omregulert til naturområde. Link Arkitektur har utarbeidet et skisseprosjekt for utforming av nytt kontorbygg. Se vedlagt skisseprosjekt. Kontorbygget er planlagt i fire etasjer pluss p- kjeller og utsiktspaviljong. Skisseprosjektet er lagt til grunn for utforming av forslag til plan. Figur 44. Terrengsnitt TB2. Skisseprosjekt nytt kontorbygg - Utarbeidet av Link Arkitektur. Utnyttelsesgrad Skisseprosjektet innebærer et kontorbygg med en størrelse på ca m2 BRA inklusiv areal til parkering. Område avsatt til kontor, inklusiv parkering, i forslag til plan er 2920 m2. Dette gir en maks utnyttelsesgrad % BRA = 50 %. Maks ok takhøyde er satt til 37,0m. Vi viser her til terrengsnitt TB1 til TB3 jamfør vedlagt skisseprosjekt. Utforming I skisseprosjektet er det lagt stor vekt på å gi kontorbygget en god estetisk utforming av hensyn til kulturmiljøet Ervik gård og av hensyn til omgivelsene ellers. Bygget er foreslått utformet med plan i ulike høyder som "faller" med eksisterende terreng. Perspektivet under illustrerer dette.

48 Planbeskrivelse 47 Figur 45. Fugleperspektiv fra sør. Skisseprosjekt nytt kontorbygg - Utarbeidet av Link Arkitektur. Det er i bestemmelsene til planen stilt krav om at nytt kontorbygg skal tilpasse seg strøkskarakteren samt kulturmiljøet Ervik gård i forhold til bygningsvolum, skala og materialbruk. Det er også stilt krav til at detaljtegninger skal legges frem for og godkjennes av kulturminnemyndigheter før det gis byggetillatelse. Universell utforming Kravene i byggteknisk forskrift TEK 10 er lagt til grunn. I bestemmelsene til planen er det stilt krav om at både besøksinngang og inngang fra p- kjeller skal være universelt utformet. Parkering Det er planlagt 6 p- plasser i p- kjeller, samt en til to p- plasser for besøk ved inngang. Det er i bestemmelsene til planforslaget stilt krav om at det kan etableres 5 15 p- plasser for bil, samt minimum 7 oppstillingsplasser for sykkel, pr m2 BRA.

49 Planbeskrivelse 48 Adkomst Adkomst er planlagt via eksisterende gårdsvei. Vegen har fast dekke (asfalt) fra og med Ervikveien til og med eksisterende p- plass. Vegens helning varierer, på det bratteste er den ca. 1:6. Brannvesenet har "testkjørt" adkomstvegen med brannbil, jamfør forslagsstiller. Bilen snudde oppe på eksisterende p- plass rett ved der kontorbygget er planlagt. Utfra dette vurderes det som fullt ut realistisk at eksisterende adkomstveg kan benyttes i en byggefase / anleggsfase, og som tilfredsstillende adkomstveg for brannbiler med mer når kontorbygget er ferdig bygget. Det er også større biler inne på anlegget i dag, i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Det er ikke påregnet utbedring av eksisterende veg. Ved eventuelle skader som følge av anleggstrafikk vil veien bli satt i stand jamfør dagens standard. Renovasjon: Boss hentes i dag ved eiendommens inngang/port (Oppe ved Ervikvegen). Det nye kontorbygget endrer ikke på denne situasjonen. Trafo: Ervik gård har egen trafo nordøst for dagens kontor. Den er plassert på egen eiendom oppe ved Ervikvegen, og ble bygget av BKK for ca. 5 år siden. Den har god kapasitet, jamfør opplysninger fra forslagsstiller, og er regulert inn på forslag til reguleringsplan. 7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Ny veg til Bjørnsløypet (V1) Det er utarbeidet veitegninger (VIPS) for ny veglinje i Bjørnsløypet, slik at stigningsforhold, kurvatur og utslag kan vurderes nærmere. Vegklasse A1, jamfør Statens Vegvesen sin håndbok 017, med krav til normalprofil, møteplass og sikt med mer, er lagt til grunn (Vegklasse A1 omhandler adkomstveger i boligområder med fartsgrense 30km/t). Det er samtidig viktig å presisere at tilkomst via Bjørnsløypet er privat veg. Brannvesenets makskrav til stigning, 1:8, jf. "Veileder om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy", er også lagt til grunn. Nedenfor følger en beskrivelse av ny veg igjennom Bjørnsløypet. Fra Kalvatræet og frem til eksisterende parkeringsanlegg / bebyggelse i pel 150 (Golfstien terrasse) følger ny veg eksisterende vegtrase. I tillegg er det lagt inn fortau selv om dette ikke er et krav jf. til vegklasse A1, jf. HB017. Hensynet til eksisterende avkjørsel i P150 gjør at ny veg må ligge i samme høyde i P150. Vegen er lagt med stigning 1:10 fra bakketopp ved P90 til ca. P150 ved innkjøringen til Golfstien terrasse. Vegen videre fra P150 til P500 er lagt med maksimal stigning 1:8 i senterlinjen. For å få dette til er vegen lagt om fra P150 til ca. P350 og fra P430 til P500. Fra P350 svinger vegen seg mellom eksisterende bebyggelse. Her ligger ny veg i samme nivå som eksisterende veg. Dette gjør at horisontalkurvaturen blir liten (R=8m i senter veg)

50 Planbeskrivelse 49 og stigning i innerkurver vil da også bli brattere enn i senter av veg. Forslaget innebærer at tilkomst til garasje for 24A og 24B er lagt om. Se tegning under. Figur 46. Ny veg igjennom Bjørnsløypet. Landskapsplan for veg. Krav til møtesikt for vegklasse A1 er 50m. Vanligvis vil avkjørsler langs vegen fungere som dette, men for f_v1 er det lagt inn ekstra bredde til møteplasser slik at møtende personbiler skal kunne passere hverandre.

51 Planbeskrivelse 50 Forslaget innebærer dels store terrenginngrep spesielt mellom P150 P350 der vegen er lagt om / forlenget for at stigningen skal bli bedre. For å oppnå god terrengtilpassing på denne strekningen er fjellskjæringer over 6m lagt med helning 1:2. Dette vil sammen med omlegging av veg gi terrenginngrep i tilgrensende friluftsområde FL2 jf. reguleringsplan nr Vi viser her til kartutsnitt ovenfor der dette utslaget er synliggjort. Tverrprofilet er også "åpnet opp" ved at bunn fjellskjæring langs f_v1 er trukket 2m bort fra bunn grøft. Snitt A til C under illustrerer terrenginngrepene i Bjørnsløypet. Figur 47. Snitt A1 til A2. Ny veg igjennom Bjørnsløypet. Figur 48. Snitt B1 B2. Ny veg igjennom Bjørnsløypet.

52 Planbeskrivelse 51 Figur 49. Snitt C1 C2. Ny veg igjennom Bjørnsløypet. Forslag til ny veg gir en forbedret tilkomst til eksisterende bolighus i Bjørnsløypet samt til boligtomtene som ligger inne i reguleringsendring nr fra Vegen får en standard som tilfredsstiller brannvesenets makskrav mht. stigning. Nytt fortau fra P150 frem til Kalvatræet bedrer sikkerheten for mye trafikanter. Figur 50. Normalprofil fellesveg V1.

53 Planbeskrivelse Ny veg til boligfelt BB. KV1 med tilhørende fortau Fellesveg KV1 i forslag til plan er en videreføring av regulert løsning i gjeldende plan nr I forslag til plan er vegen stoppet ved boligfelt BB. Vegarealet langs felt B6IIb i gjeldende plan er lagt inn i felt BB i forslag til plan. Veg f_kv1 er prosjektert som vegklasse A1, jamfør håndbok 017 og det er lagt inn fortau. Vegen får en maks stigning på 1:10. Det er regulert inn plass for rekkverk i reguleringsplanen. Normalprofilen under viser planlagte bredder for KV1. Figur 51. Normalprofil fellesveg KV1. I avkjørsel til Ervikveien er det regulert inn sikt som for kryss inn til forkjørsregulert veg, dvs. 6mx 1,2 x stoppsikt = 54m. Dette er gjort fordi eksisterende ÅDT i primærveg, Ervikveien, i dag er 3300 og forventet ÅDT fra ny sekundærveg (KV1) er over 50. Dette er i samsvar med Statens vegvesen sin håndbok 017 og håndbok 263 for geometrisk utforming av veg og gatekryss. Avkjørslene i dette punktet er i reguleringsplanen samlet i et punkt. Det er brukt Radius = 9m og liten lastebil kan kjøre inn fra begge sider. Lastebil kan spore inn og langs KV1- vegen, men må komme inn fra øst. Avkjørselen er trukket bort fra Ervikveien av hensyn til fremtidig hovedrute for gang- og sykkelveg. For denne vegklassen fungerer avkjørsler langs vegen som møteplasser, men det er lagt inn breddeutvidelse slik at personbiler og liten lastebil kan passere hverandre hele strekningen inn til nytt boligfelt. Det er stilt krav om at det skal være snumulighet for lastebil inne på felt BB i bestemmelsene til planforslaget.

54 Planbeskrivelse Felles fortau og gangveg Felles fortau f_ft1 omhandler nytt fortau øverst i Bjørnsløypet. Fortauet er planlagt med en bredde på 1,75m pluss skulder på 0,25m. Felles fortau f_ft2 i forslag til plan er en videreføring av regulert løsning i gjeldende plan nr. Fortauet er planlagt med 3m bredde pluss 0,25 m skulder. Det er i bestemmelsene til planen stilt krav om at fortau f_ft1 og 2 skal være allment tilgjengelig. Felles gangveg omhandler ny gangveg i Bjørnsløypet inntil underetasjen i Golfstien terrasse som følge av at vegen Bjørnsløypet senkes Annen veggrunn Annen veggrunn tekniske anlegg omhandler sideareal med murer, fyllinger, grøfter og lignende. Annen veggrunn grøntarealer omhandler arealer som skal opparbeides med et grønt preg. Det er i bestemmelsene til planen stilt krav om at områdende skal opparbeides på en estetisk god måte. 7.5 Grønnstruktur Naturområde Naturområdene i forslag til plan omhandler i hovedsak de arealene som er avsatt til spesialområde naturvernområde (på land) i gjeldene reguleringsplan nr Bestemmelsene i gjeldende plan med hensyn til skjøtsel er videreført i forslag til plan. Naturområdene i forslag til plan innbefatter også deler av boligfeltene BI6, B6IIa og B6IIb i gjeldende reguleringsplan nr samt boligtomt nr. 23 i reguleringsplan nr Tilsammen foreslås det å omregulere ca. 7,5 daa byggeområde, konsentrert småhusbebyggelse, til naturområde. I tillegg innbefatter naturområdene i forslag til plan en del av verneplanen for Ervik gård fra 1971 (Reguleringsplan Nr ). Dette gjelder naturområdet på sørsiden av Ervikbukta Turveg Regulert løsning med offentlig gangveg langs kjøreveg i gjeldende reguleringsplan nr fra Ervikveien til Bjørnsløypet, er videreført i forslag til plan som turvei og som fortau. Turvei TV1 omhandler eksisterende turveg fra Kotabukta og frem til vestre del av boligområde BB. Langs boligfelt BB og videre østover til ny veg KV1 og fortau FT2 er det i forslag til plan foreslått å bygge ny turvei. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene til planen om at TV1 skal være ferdigstilt før det gis ferdigattest for felt BB.

55 Planbeskrivelse 54 Turveier er planlagt med en bredde på ca. 2 m, jamfør eksisterende situasjon. Det er ikke stilt krav til at de skal være universelt utformet jamfør kravene i TEK 10, av hensyn til kulturmiljøet Ervik gård. Turvegene ligger i et bratt terreng og det er ikke mulig å oppfylle kravene til stigning uten store terrenginngrep Naturområde / Bebyggelse og anlegg Område avsatt til kombinert formål naturområde og bebyggelse og anlegg (NA/BA) omhandler eksisterende bolig og løe sør for Kalvatræet skole. Eksisterende bruk er videreført i forslag til plan. Dette gjelder også eksisterende tilkomst via sti. Det er i bestemmelsene til planforslaget stilt krav til at nye tiltak eller endringer på fasade kan tillates etter godkjenning av antikvariske myndigheter Park / Bebyggelse og anlegg Område avsatt til kombinert formål park og bebyggelse og anlegg (PARK/BA) omhandler Ervik gård med bygninger og tilhørende parkanlegg. I formålet inngår også naturområder som ikke er en del av opparbeidet park, men som skaper en ramme for kulturmiljøet. Nye tiltak / bruksendring kan tillates dersom dette er knyttet til driften av Ervik gård eller forretningsvirksomheten innenfor felt K. Hensynsone H570 1, jamfør bestemmelsene til planforslaget, stiller krav til nye tiltak. Det er ikke stilt krav om at nye tiltak skal oppfylle kravene til universell utforming, jamfør TEK 10, av hensyn til kulturmiljøet Ervik gård, jamfør kapittel 7, punkt 2, i bestemmelsene til KPA. 7.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn Arealet omfatter eksisterende flytebrygge. Bestemmelsene i planen åpner opp for at det kan legges ut flytebrygge for inntil 4 båter med festepunkt i land Friluftsområde i sjø og vassdrag Område avsatt til friluftsområde i sjø omhandler Ervikbukta. Det er stilt krav til at ferdsel og bruk av områdene ikke skal være til sjenanse eller forringe opplevelsen av kulturmiljøet Ervik gård.

56 Planbeskrivelse Bestemmelsesområder Midlertidig rigg og anleggsområde Bestemmelsesområdene omhandler areal som skal kunne benyttes som midlertidige rigg- og anleggsområder i forbindelse med opparbeiding av fellesveg V1 og KV1, samt rassikring av felt BB. Innenfor områder merket med #1 føres arealene tilbake til formålet i planen når anleggsarbeidene er utført. Områder merket #2 gjelder arealer der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde etter at anleggsperioden er gjennomført. 7.8 Hensynssoner Hensynssonene i planen omhandler kulturmiljøene i Bjørnsløypet og Ervik gård. Formålet med hensynsonen omkring Ervik gård er å sikre vern av kulturmiljøet Ervik gård. Dette omfatter eksteriør ved alle bygninger, parken, naturområder og Ervikbukta. Det er i bestemmelsene til planen stilt detaljerte krav til hva som tillates. Hensynssonen omfatter ikke interiør. Formålet med hensynsonen i Bjørnsløypet er å sikre vern av bygningene Bjørnsløypet 21, og det sammenhengende miljøet de ligger i. Hensynsonen omfatter ikke interiør.

57 Planbeskrivelse Støytiltak Temakart støysonekart for Bergen, jamfør KPA, viser at planområdet ikke ligger i støyutsatt sone. Tiltakene i forslag til plan utløser ikke støytiltak. 7.2 Risiko- og sårbarhet I den utførte ROS-analysen kommer det frem at det er steinsprangfare som utgjør det største risikomomentet i planområdet. I forbindelse med skredfarekartleggingen utført av Sweco er det utarbeidet et faresonekart som viser områdene der det er skredfare (steinsprang). Disse områdene er vist som hensynssoner på plankartet. Reguleringsbestemmelsene sikrer at nødvendige avbøtende tiltak blir gjennomført i samsvar med skredfarekartleggingen før utbygging.

58 Planbeskrivelse 57 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Planforslaget med tiltakene som er foreslått skal vurderes i forhold til konsekvenser / virkninger på aktuelle tema. I konsekvenskapittelet har vi valgt å beskrive konsekvenser av eksisterende situasjon først for aktuelle tema (Alternativ 1). Gjeldene planer er da bakt inn i begrepet eksisterende situasjon, forutsatt at de har en realisme i seg med hensyn til realisering. Vi har gjort det slik fordi gjeldende planer åpner opp for nye tiltak som vil ha konsekvens dersom de blir realisert, og det vil være viktig å synliggjøre denne konsekvensen. Videre er planforslagets konsekvenser beskrevet/vurdert i forhold til eksisterende situasjon (Alternativ 2). Vi har vurdert det som sannsynlig at tiltakene i gjeldende reguleringsplan kan bli realisert. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplan og bebyggelsesplan i den grad slik plan strider med kommuneplanens innhold. Gjeldende reguleringsplan åpner imidlertid opp for nye tiltak dersom de retter seg etter bestemmelsene i KPA. 8.1 Overordnede planer og vedtak Alternativ 2 Forslag til plan er i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel. Byggeformål i forslag til plan ligger innenfor areal avsatt til generelt byggeområde i KPA. 8.2 Eksisterende reguleringsplaner Alternativ 2 Forslag til plan erstatter gjeldende plan nr og i sin helhet. I tillegg berører forlag til plan gjeldende plan nr , nr og nr Gjeldende plan nr : Regulert offentlig tilkomst til Bjørnsløypet fra Ervikveien i gjeldende plan erstattes med ny utbedret tilkomst gjennom Bjørnsløypet. I tillegg omreguleres deler av boligfelt BI6, B6IIa og B6IIb til naturområde. Tilsammen foreslås det å omregulere ca. 7,5 daa byggeområde, konsentrert småhusbebyggelse, til naturområde. Gjeldende plan nr , nr og nr : Forslag til ny utbedret tilkomst gjennom Bjørnsløypet berører gjeldende planer. Boligtomt nr. 23 i gjeldende plan nr er foreslått omregulert til naturområde. Tomtens areal er ca. 2,5 daa.

59 Planbeskrivelse Estetikk Bjørnsløypet - veg Alternativ 1 Gjeldende planer legger til rette for ny tilkomst til Bjørnsløypet fra Ervikveien via tunnel og veg i dagen i skråningen over Ervik gård. Løsningen vil gi et relativt stort terrenginngrep nede i Bjørnsløypet som følge av tunnelpåhogg. Gjeldende planer åpner også opp for 4 nye eneboliger i Bjørnsløypet (Reguleringsplan nr og ). Alternativ 2 Forslag til plan innebærer at tunnelløsningen i gjeldende reguleringsplan med påhogg nederst i Bjørnsløypet reguleres bort. En unngår med det et stort terrenginngrep nederst i Bjørnsløypet. Forslag til plan medfører også at boligtomt nr. 15, jamfør gjeldende plan , samt boligtomt 23, jamfør gjeldende plan nr , omreguleres til naturområde som følge av rasfare. Utbedring av vegen igjennom Bjørnsløypet i forslag til plan innebærer dels store terrenginngrep lokalt spesielt mellom P150 P350 der vegen er lagt om / forlenget for at stigningen skal bli bedre. Inngrepene er imidlertid ikke vurdert til å gi vesentlige negative konsekvenser for det typiske landskapsbilde i området fordi inngrepet i de skogkledde kollene som definerer landskapsrommene relativt sett er begrenset. Utbedringen av vegen skjer i et område som allerede er berørt. For å oppnå god terrengtilpassing er fjellskjæringer foreslått avgrenset til 6m ved at terrenget ovenfor er lagt med helning 1:2 til der en treffer eksisterende terreng. Det er tatt med areal til dette i forslag til plan. Tverrprofilet er også "åpnet opp" ved at fjellskjæring langs fellesveg V1 er trukket 2m bort fra bunn grøft. Det er i bestemmelsene til planen stilt krav om at sidearealer skal opparbeides med grønne flater på en god estetisk måte.

60 Planbeskrivelse 59 Figur 52. Viser terrenginngrepene i Bjørnsløypet Ervik gård - veg Alternativ 1 Gjeldende plan nr legger til rette for ny tilkomst til Bjørnsløypet fra Ervikveien via tunnel og veg i dagen i skråningen over Ervikbukta. Regulert vegløsning vil gi et relativt stort terrenginngrep i skråningen ovenfor Ervik gård som følge av fyllinger / skjæringer og skog som må tas ut. Alternativ 2 I forslag til plan er regulert tilkomst fra Ervikveien til Bjørnsløypet, jamfør gjeldende plan, stoppet ved boligfelt B6IIb. Ny tilkomst gjennom Bjørnsløypet erstatter regulert tilkomst. Forslag til plan innebærer med det et mindre terrenginngrep enn det gjeldende plan åpner opp for fordi en unngår tunnelpåhogg samt ca. 110 lm veg i dagen i skråningen ovenfor Ervikbukta. Vegen videre til Bjørnsløypet fra felt B6IIb, omreguleres til naturområde i forslag til plan. Dette sikrer et større sammenhengende naturområde enn det gjeldende plan legger