STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 15. JANUAR JANUAR. Studenter i den gamle stad. Side 32

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 15. JANUAR JANUAR Studenter i den gamle stad Side 32

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet NYHET REDAKSJON 7 EKSAMENSTRØBBEL Håndball prioritert foran syke slektninger 12 tilrettelegging Filosofistudent måtte stå i 7 timer ved eksamen ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: Øremerking Ekspertene tviler på NTNUs argumenter 11 inntektsbasert rente Norsk Studentunion ønsker tilpasset tilbakebetaling 14 kvalitetsreform Flere oppgaver, men dårlig tilbakemelding 17 Transit Hard kamp om skoleplassene i Kenya 12 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: REPORTASJE KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland FOTOGRAFER Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Merete Skogrand, Pål Sandnes og Sarah Afeef 24 SØVNLØSHET Ettersøkt: Jon Blund 28 PORTRETTET Unni Steinsmo 32 GAMMELDAGS Da utepilsen kostet tre kroner 36 TANKESPINN Spandering på eget ansvar ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Jan-André Granheim, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Iris Ørnhaug (nyhet), Karin Myren (reportasje), Ståle Lind Storvik (kultur), Heine Jensvold, Ingrid Kirknes, Kristine Ugstad, Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen 28 ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan og Tommy Torgersen KULTUR KORREKTUR Anders Rydningen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes, Eva Therese Grøttum og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Sveinung Sundfør Sivertsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 39 musikk Urørte finalister møtes i Storsalen 43 mat Studielån strømmer til delikatesser i Ravnkloa 44 Samfundet Studentersamfundet slipper vårprogrammet sitt 47 studentmedia Under Dusken, Studentradion og STV på felles nettportal 48 kulturtegn Nettdebatt - elsket og forhatt anmeldelser Arbeideravisa skuffer, Samfundet leverer Følg oss på nett: 51

3 LEDER Nederlag for campusutvikling NTNUs og HiSTs campusutviklingsplaner er i fare. Like over nyttår fikk institusjonene et brev fra Kunnskapsdepartementet (KD), og beskjeden er umulig å misforstå: Campusprosjektet har ikke tilfredstillende finansieringsplaner og gjennomføringsmodeller. Etter tre og et halvt år med planlegging må studiestedene innse at prosjektet igjen blir forsinket. Likevel proklamerer de to rektorene at kampen for campusutvikling fortsetter med full styrke. Prestisjenivået i saken er allerede høyt. NTNU har så langt brukt 40 millioner kroner på utredningen av mulige prosjektmodeller. Når NTNU og HiST nå får planene refundert er det nærliggende å spørre om dialogen med departementet har vært god nok i utredningsprosessen. NTNU og HiSTs campusmodell bygger på samarbeid med en privat partner og salg av tomtearealer på Dragvoll. Dette fordi det har vært regnet som håpløst å stå i den statlige køen for å få finansiert milliardprosjektet. I denne utgaven av Under Dusken kan du lese hvordan departementet utelukker en slik modell. Som KD påpeker i brevet, er hovedregelen at statlige løsninger er å foretrekke. Det burde ikke overraske noen. For Trondheims studiemiljø har campusutviklingsspørsmålet enorm betydning. Studenter og ansatte på Dragvoll kan få nye grupperom og lesesalsplasser. På Gløshaugen er det et presserende behov for å oppgradere og bygge nye laboratorier, for å nå NTNUs mål om å være internasjonalt fremragende innen For HiST står en etterlengtet samlokalisering av høyskolens avdelinger på spill. Det er ingen tvil om at Trondheims studenter vil profittere på utvikling av campusene. Det er derfor uheldig dersom prosjektet forsinkes. I verste fall kan det være snakk om år, en forsinkelse som i hovedsak vil ramme byens studenter. Den endelige avgjørelsen fattes av Stortinget. Til nå har NTNU og HiST kjørt sitt eget løp. Fremover må de spille på lag med staten i campusutviklingsprosjektet. Forrige uke uttalte Kunnskapsdepartementet at «det er opplagt at noe skal skje». Vi håper dette er signal om at forsinkelsen ikke blir langvarig, og at både instiusjonene og departementet handler til studiemiljøenes beste. *** Godt nytt år! Kalenderen viser 2008, og redaksjonen i Under Dusken er på plass igjen, med ny redaksjonsledelse. Vårt mål er å gi deg et bredt og godt medietilbud. Vi skal fortsette å dekke studentnyheter, kulturbegivenheter og gi deg underholdende reportasjer i papirutgaven. I tillegg vil vi også gi deg et bedre tilbud på underdusken.no, og vi håper du får nytte av satsningen. Lykke til i året som kommer. Studentorganisasjon på ville veier Norsk Studentunion ønsker forskjellig rente på studielånet, basert på inntekt etter endt utdanning. Hvor ble det av lik rett for alle? KOMMENTAR Bakgrunnen for at Norsk Studentunion (NSU) ønsker inntektsavhengig tilbakebetaling av utdanningslån, er at de mener det er store forskjeller på lønnsnivået etter endt utdanning. De frykter derfor at høy rente kan skremme folk fra å studere. NSU har i flere år jobbet for høyere stipendandel og lavere låneandel når man tar opp lån i Lånekassen, men nå velger de å ikke kjempe for drømmesituasjonen. Er det ikke lenger realistisk for dem at høyere utdanning skal tilbys uavhengig av studentenes økonomiske evne? Den 1. april øker studielånsrenten til seks prosent. IRENE STENDAL Nyhetsjournalist Dette er den høyeste renten siden At flere og flere velger å ikke ta høyere utdanning fordi de er bekymret for tilbakebetaling av lånet når de er ferdig utdannet er, som NSU sier, svært bekymringsverdig. Likevel er det ikke studentenes egen interesse organisasjons oppgave å ønske noe som ikke er det optimale for alle studenter. Bekjempelse av ulikheter i samfunnet må gjøres på andre områder og av andre organisasjoner. NSU rundet ʻʻ Er det ikke lenger realistisk for dem at høyere ut danning skal tilbys uavhengig av studentenes økonomiske evne? Illustrasjon: Arne Skeie 70 år i 2006, og på deres hjemmesider heter det at de har arbeidet for studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter i alle disse årene. Spørsmålet er om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet virkelig vil hjelpe studentene økonomisk, slik høyere stipend og lavere lån vil gjøre. Det er styret i Lånekassen som hvert kvartal fastsetter renten. Her er også studentorganisasjonene representert. Ifølge forskriftene til Lånekassen skal renten på studielånet følge renteutviklingen i markedet. I tillegg kommer én prosent rente til delvis dekking av administrasjonskostnader og tap. Det vil si at ett prosentpoeng av de seks prosentene som tidligere studenter skal betale tilbake på studielånet går rett i lommen til Lånekassen. Det burde vært en mer interessant kamp for studentorganisasjonene. Riktignok har student representantene i flere år ytret sin misnøye mot dette punktet i forskriftene, men et aktivt krav er ennå ikke fremmet. I stedet er ønsket om at studentene skal stille på forskjellig grunnlag når de er ferdig utdannet prioritert. Har studentenes egne tillitsvalgte gitt opp det de har kjempet for i mange år? Det er svært bekymringsverdig at interesseorganisasjoner som NSU ikke våger å ønske seg hele kaken. Det at de nå ønsker seg halve kan bety at de til syvende og sist får tilbake en kvart kake eller en uendret situasjon. Det har vist seg gang på gang at man må kreve hele kaken dersom man ønsker en liten del av den.

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 15. januar januar 2008 Vurderer Obiora-saken Sivilombudsmann Arne Fliflet har bedt om fullt innsyn i dokumentene i Obiora saken, og vil gjennomføre en egen gransking etter å ha gjennomgått Riksadvokatens avgjørelse. Eugene Obiora døde etter å ha blitt pågrepet utenfor Østbyen servicekontor i Trondheim 7. september i fjor. Spesialenheten for politisaker har etterforsket pågripelsen to ganger, men henla den for andre gang etter bevisets stilling 4. mai i år. Riksadvokaten henla saken før jul. Jeg vil ikke spå noe som helst, jeg har jo ikke tatt noe standpunkt på forhånd. Jeg vil undersøke om det er gjort feil fra myndighetenes side. Hvis vi finner ut at det er gjort feil, må vi så ta stilling til hva som skal gjøres, sier sivilombudsmann Fliflet til TV2. Lørdag samlet rundt hundre mennesker seg til en demonstrasjon på torget i Trondheim, og krevde at sivilombudsmannen tok affære. Etterlyser handlingsplan for Kvalitetsreformen Norsk Studentunion (NSU) etterlyser en klarere handlingsplan etter at stortingsmeldingen om evaluering av Kvalitetsreformen ble lagt fram i slutten av november Regjeringen mener at meldingen viser at institusjonene har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og det har kommet på plass systemer for kvalitetssikring. Resten av sektoren er ikke like fornøyd. Studenten skulle lykkes i større grad, men løper verken fortere gjennom utdanningen eller blir bedre på veien. Selv om Aasland sier at dette fortsatt er målene, foreslår ikke regjeringen stort for at vi skal komme dit, sier NSU-leder Per Anders Langerød (se side 14). DEMONSTRASJON: Folk oppfordrer sivilombudsmannen til å gjennomføre en ny granskning av Obiora-saken. Over 3100 mot gjentaksregelen Studenttingets kampanje «Fjern gjentaksregelen NÅ!» ble avsluttet 30. november. Over 3100 studenter hadde da skrevet under på at de ønsket den omstridte regelen fjernet. Leder Martin Sværen i Studenttinget 2007, overleverte underskriftene til rektor Torbjørn Digernes, og rektor uttalte at saken skal tas opp i styret i løpet av våren. Studenttinget 2008 vil følge opp og passe på at rektor holder ord, og at saken kommer opp i styret i løpet av våren, skriver studenttingsleder Anne Karine Nymoen i en e-post til Under Dusken. NTNU-medisinerne stryker mest i landet Ved Det medisinske fakultet (DMF) strøk en av fem ved vårens eksamen. Det er verst i landet. Den ferskeste statistikken i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at hele 22,6 prosent av studentene fikk «ikke bestått». Dekan Stig Slørdahl mener at vurderings formen må ta skylden for de oppsiktsvekkende resultatene. Medisinstudiet er krevende, med få og store eksamener. Samtidig så har vi «bestått eller ikke bestått» som evaluering. Det betyr at våre studenter som består har karakteren C eller bedre, det vil si at kravene til bestått er høyere enn ved studiesteder med karakterer, sier han til Universitetsavisa. Facebook mot Team Trafikk «Alle som blir medlem av denne gruppa oppfordres til å gi sin overgangsbillett til en stakkars student som står i busskøen når man går av bussen. Ønsker med dette å lage et lite studentopprør mot de urimelig høye billettpriser» er beskrivelsen av Facebookgruppen «Opprør mot Team Trafikk i Trondheim!». Denne gruppen og den lignende «Nei til økning av bussprisen i Trondheim» har i skrivende stund samlet til sammen over 5000 medlemmer til kamp mot økte billettpriser. Krever 20 milliarder til forskning NTNU og Sintef krever, sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Universitetet i Oslo, at 20 milliarder kroner investeres i laboratorier og vitenskapelig utstyr de nærmeste ti årene. Kravet støttes også av Norges forskningsråd og en rekke aktører i norsk næringsliv. Det er nødvendig å investere i noen verdensledende laboratorier i Norge, på områder hvor vi virkelig kan bidra internasjonalt. Det er fortsatt slik at ny kunnskap starter i laboratoriene, sier konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef i en pressemelding. Luksushybler vant konkurranse Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine nye hybler i Elgeseter gate skal, ifølge vinnerbidraget i en arkitektkonkurranse, få boblebad og campingplass på taket. Det er en spennende skisse å ta utgangspunkt i. Det spanske vinnerteamet har aldri vært i Trondheim, men det er spennende at de tenker nytt, innovativt og kreativ, sier eiendomsdirektør Terje Bosatd i SiT til Adresseavisen. Han påpeker at det til slutt trolig verken blir boblebad eller campingplass på taket at studentboligene. Bygget vil romme 100 nye studentboliger, og i første etasje skal det være næringsarealer. Mister gratis telefon Til nå har Anwar Muhammad og de drøyt 500 internasjonale studentene på Fantoft kunnet motta telefonsamtaler gratis fra utlandet, og andre eksterne samtaler, på telefoner som er installert på hyblene på studenthjemmet. Det har også vært mulig å ringe gratis internt på huset. Ved ved å bruke et internasjonalt kontantkort har det også vært mulig å ringe til utlandet. Etter jul forsvinner denne muligheten, og studentene blir oppfordret til å skaffe seg egne telefonabonnement. Det er ifølge Muhammad uaktuelt for mange av de internasjonale studentene. For studenter som bare er i Norge i fire til seks måneder blir det både dyrt og komplisert å opprette private norske fasttelefoneller mobilabonnement, sier han til studentavisa Studvest. Karakterrot I nesten to uker trodde Maren Høyland at hun kunne legge høstens eksamen bak seg. Plutselig var karakteren D blitt til stryk. Etter høstens eksamen fikk 45 studenter ved nordisk på Universitetet i Stavanger (UiS) utlevert feil karakter, skriver Hugin, studentavisen i Stavanger. Feilen oppsto da en nyansatt i administrasjonen la ut feil karakterer på Studentweb. To uker etter at Høyland mottok karakteren D, fikk hun beskjed fra Eksamenskontoret at karakteren var ugyldig og at hun hadde strøket. Dette er noe som ikke skal kunne skje, jeg trodde det var såpass seriøst her, sier hun. UiS beklager hendelsen. Dette går mer under kategorien uhell enn rutinesvikt, sier studiekoordinator Jørg Arne Jørgensen ved Institutt for kulturog språkvitenskap. 4

5 De yngste og ferskeste mest fornøyd Studentene er stort sett fornøyde med tjenestene til Studentsamskipnaden i Trondheim. Dette kommer fram i en fersk spørreundersøkelse fra samskipnaden. STUDENTVELFERD TEKST: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN I undersøkelsen Kundetempen 07, som ble besvart av 1124 studenter i november i fjor, får SiT 63 av 100 mulige poeng på indeksen for kundetilfredshet. Denne indeksen er det viktigste målet vi har. Den sier alt i alt hvor gode vi er, hevder administrerende direktør Knut Solberg i SiT. Vi har kommet langt siden i fjor, men kravene øker, fortsetter han. Undersøkelsen viser at det er studenter i alderen 18 til 20 år, som har studert i ett semester, som er mest fornøyde. Men tilfredsheten blir lavere jo lenger man har studert i Trondheim. Hvorfor er det slik? Min teori er at det skyldes at en god del av tilbudene våre er tilpasset folk som nettopp har flyttet hjemmefra. Hensikten er å sørge for at de har et sikkerhetsnett, sier informasjonsdirektør Halvard Danielsen. De som har bodd her en stund bruker ikke tjenestene våre like mye. Få studenter er tydelig misfornøyde, POPULÆR OMLEGGING: Studentene er fornøyde med at SiT nå lar dem forsyne seg selv med tilbehør til middagen. men de som er det, nevner først og fremst høye priser som årsak. Suksess med middag Trenden de siste årene har vært en jevn økning i tilfredshet, men uten endring fra 2006 til Studentene har blitt mer fornøyde med hovedkafeene siden 2006, mens kvalitet på informasjon fra samskipnaden trekker ned inntrykket. Kafeene gikk tilbake i fjorårets undersøkelse, og har jobbet hardt for å bli bedre, og for å øke kvaliteten på maten sier Danielsen. Høstens nye ordning i Hangaren og i kantina på Dragvoll, der man selv forsyner seg med tilbehør til middagen, har trolig også spilt inn. Vi har et system der folk kan skrive på lapper for å gi respons. De som svarer er veldig fornøyde, sier Knut Solberg. Vi lurte på om det kom til å bli mye svinn, men studentene er veldig miljøbevisste, så det går seg til. Ber i kott Bønnerommet vi har nå er bare et kott. Det rommer kun én person om gangen, sier legestudent og talskvinne for Muslimsk Studentsamfunn (MSS) ved Universitetet i Oslo, Bushra Ishaq til Universitas. Som muslim er hun pålagt å be fem ganger daglig på faste tidspunkter. Både Ishaq og de andre muslimske medisinstudentene er da henvist til et tre kvadratmeter stort rom. Også ernæringsstudentene og tannlegestudentene bruker dette bønnerommet. Under ramadan skapte plassmangelen kø utenfor det lille rommet i de korte Må stå på Når det gjelder tilfredshet med SiT Hybel er forskjellene store fra område til område. Studenter som bor på Berg og Nedre Singsaker er langt mindre fornøyde enn hybelboere på Lerkendal og Steinan. Hva skyldes disse forskjellene? Studentbyene er ulike, både med hensyn til pris og kvalitet. Dette er ting som slår ut. Fokuset vårt har vært på at prisen ikke skal stige, sier Halvard Danielsen. Han tror at SiT har lært to ting av Kundetempen 07: At det nytter å satse på forbedringer, men også at vi ikke kan tro på at noe vil skje av seg selv. Det er viktig at vi står på videre. Studentene skal være fornøyde. Det er berettigelsen vår. Denne undersøkelsen er ikke noe som blir lagt i en skuff. Den er levende, sier Knut Solberg.UD pausene mellom forelesningene, sier Ishaq, som legger til at det er ekstra vanskelig på denne tiden av året når bønnetidene er så korte. Det har ført til at enkelte ikke har fått utført bønnen sin i det hele tatt, sier hun. De muslimske studentene får støtte fra studentprest Inger Anne Naterstad. For mange hører bønn til livet utenfor Blindern, mens muslimer må be i løpet av studiedagen. Vi støtter deres krav om bønnerom, og det er dumtat det tar så lang tid, sier Naterstad.UD UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Hvad sier De om arbeidsløsheten «Om arbeidsløsheten sier jeg, kort utrykt på godt norsk, at den er Nivlheim. Odin, «folkets konge, folkets prest», lærte de gamle nordmenn om Nivlheim, der Hel hersker over ni verdener: Gjerdene om dette riket er meget høie. Borgen der Hel sitter, heter Plaskregn, bordet Hunger, kniven Sult, tjeneren Langsom, dørterskelen Et høit stupbratt sted. (...) Når vi kjenner det halvt spøkelsesaktige tilvære som arbeidsløse fører så har vi bare ett å gjøre: Sette alle nasjonens krefter inn på å fri dem ut av Nivlheim. Rette folkets krefter inn i slagorden til kamp mot Nivlheim.» 25 år siden Samfundet skal bygges ut! «Kanskje. Begge Trondheimsavisene kom på nyåret med store oppslag om en mulig utbygging av konsert/kongresssal ved Samfundet, i samarbeid med kommunen og NTH. Og Finansstyret applauderte ideen allerede tidlig i desember. Men hva vet VI? (...) Denne saken har ikke blitt tatt opp innen Huset, og det må ses som kritikkverdig at finansstyret tar initiativ før Storsalen er orientert, når det gjelder en så viktig sak som denne. Forretningsføreren var også nølende til at Dusken skulle ta opp dette. Riktigere hadde det kanskje vært om forretningsstyret hadde gått til oss da de hadde satt seg inn i den. Nå fikk vi kjennskap til «vår framtid» gjennom by-avisene.» 10 År siden Smilet som vart borte «Den siste fredagen i oktober valde medisinstudenten Kjersti Flakne å ta sitt eige liv. Nokre veker etter sit far til Kjersti framføre meg og fortel om kva som skjedde med Kjersti. Kolbjørn Flakne fortel om sorg og sakn, men òg om omtanke og god støtte frå familie og vener og ikkje minst frå Kjersti sine vener i studentmiljøa på medisin og på Rosenborg. Flakne har eit sterkt ynskje om at folk skal bli meir opne om psykiske lidingar: Kjersti greidde i liten grad å opna seg og dele byrdene.» 5

6 Idé og grafisk design: Tapir Uttrykk

7 NYHETER Forskjellsbehandling ved NTNU: Fikk ta eksamen på hotellrommet Håndballspiller Marit Malm Frafjord avla eksamen på hotellrommet under VM. Da bestemoren til Rasmus Bøckman lå på dødsleiet, spurte han om han kunne å ta eksamen på hjemstedet. Han ble blankt avvist. EKSAMEN TEKST: Knut Steinfeld FOTO: KARI SØRNES Hvert eneste semester får vi mange forespørsler fra folk som ønsker å avlegge eksamen utenfor campus. Av økonomiske årsaker har vi en policy om å ikke gjøre dette, forteller studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU. Under Dusken har tidligere skrevet om Rasmus Bøckmans møte med byråkratiet på NTNU (Under Dusken nr. 10, 2007). Med en bestemor som lå på dødsleiet i eksamenstiden sist vår, ønsket han å avlegge eksamen nær hjemstedet. Fra NTNU fikk Bøckman beskjeden: «Vi driver ikke med sånt.» På Høgskolen i Buskerud fikk jeg beskjed om at det var vanlig at man kunne ta eksamen andre steder ved slike tilfeller. Det er rart om NTNU ikke har større ambisjoner enn høyskolene, forteller han. Studiedirektør Rossvoll anser ikke Bøckmans tilfelle som unikt og forteller at policyen er den samme som før. Eksamen på hotellrommet Et halvår etter at Bøckman ble avvist skrev VG om en NTNU-student som fikk avlagt eksamen på et hotellrom. Marit Malm Frafjord spiller på håndballandslaget, og studerer til sivilingeniør i energi og miljø. Hun hadde en enklere vei til en tilrettelagt eksamen enn Bøckman. NTNU har en samarbeids avtale med Olympiatoppen og Norges Idrettsforbund der det inngår at det skal legges til rette SKUFFET: Rasmus Bøckman synes det er leit å se hvilke eksamensbehov NTNU prioriterer. for utdanning for toppidretts utøvere. Dermed fikk hun tatt eksamen i Matte 4 og i Teknologiledelse på hotellrommet. En eksamensvakt var til stede, og besvarelsen ble fakset til Norge. Bøckman fikk ikke den samme gode behandlingen som Malm Frafjord. Han har hørt om flere som deler hans erfaringer. Han har ambivalente følelser om Malm Frafjords sak. På den ene siden var det godt å se at NTNU viser fleksibilitet. På den andre siden var det frustrerende å se hvilke saker som er skuffende å se at det må et VM, ʻʻDet med tilhørende mediesirkus, til for at de viker fra policyen sin Rasmus Bøckman Student prioriteres. Først og fremst er det riktig av NTNU å la Marit Malm Frafjord ta eksamen. Men det er skuffende å se at det må et VM, med tilhørende mediesirkus, til for at de viker fra policyen sin, sier Bøckman. Han legger til at det rart hvis sykdom ikke er en spesiell nok årsak for en tilrettelagt eksamen. Må avklares i god tid Avvikene fra policyen kommer i de tilfellene hvor det har vært avklart i god tid, sier studiedirektør Anne Rossvoll. Burde ikke en familietragedie være grunn til spesiell tilrettelegging? Med en så stor studentmasse som vi har her, er det ikke uvanlig at slike situasjoner oppstår, sier Rossvoll. Bøckman synes ikke forklaringen holder mål. Man kan ikke planlegge sykdom, sier han. Malm Frafjord skjønner at Bøckmans situasjon er frustrerende. Det er litt rart at det gjøres forskjell på de to tilfellene. Men systemet med å ta eksamen andre steder er ganske nytt, så det er ikke sikkert at det er skikkelige rutiner på det ennå. Bøckmann beskriver behandlingen han fikk som fraværende. De prøvde å gjøre minst mulig, forteller han. Over en måned etter at Bøckmans sak ble skrevet om første gang, sendte rektor Thorbjørn Digernes ved NTNU en beklagelse (Under Dusken nr. 13, 2007) til familien. UD 7

8 NYHETER 15. januar januar 2008 Risikerer tap i EFTA-domstolen Dersom NTNU fastholder at de vil øremerke vitenskapelige stillinger til kvinner, er det sannsynlig at Norge taper i EFTAdomstolen, mener ekspert. LIKESTILLING TEKST: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no Det vil i så fall være andre gangen Norge dømmes for traktatbrudd på EØSavtalen i denne saken. Professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett, stiller seg tvilende til at en ny rettsak vil få et annet utfall (se faktaboks). I denne saken er det noen som mener at rettstilstanden er endret, men jeg skjønner ikke helt hvilket grunnlag de har for å hevde det. Likestillingsdirektivet fra 2004, som mange viser til, gjelder ikke ansettelser. Ansettelser reguleres av et direktiv fra 2006, og jeg kan ikke se at dette endrer rettstilstanden på en slik måte at det gjør det mulig å øremerke vitenskapelige stillinger for det ene kjønn, slik det ble gjort i saken fra 2003, sier Arnesen. NTNU vil øremerke Øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner ble avskaffet ved norske utdannings institusjoner etter at domstolen for European Free Trade Association (EFTA) i Luxembourg i 2003 slo fast at praksisen stred mot reglene om likebehandling av kjønn i EØS-avtalen. Avgjørelsen ble gjort rettskraftig umiddelbart, og er bindende for Norge, uten norske ankemuligheter. I oktober 2007 varslet likevel NTNU at øremerking igjen ville bli tatt i bruk. Til dette initiativet hadde universitetet støtte fra både Kvinner i forskning, Universitets- og høyskolerådet og studentorganisasjonene (med unntak av Studenttinget NTNU). Målet er reell kjønnsbalanse i Det forutsetter minst 40 prosent kvinner i vitenskapelige stillinger. For å klare dette, vil vi fra nå av tilsette kvinner i 8 TVILER: Professor Finn Arnesen tror ESA vil nekte NTNU å øremerke stillinger. (Foto: Richard Eriksen, Universitas)

9 NYHETER minst halvparten av alle nytilsettinger som krever doktorgrad, uttalte rektoratet ved NTNU i en pressemelding. Dette ble også bekreftet i et intervju i Under Dusken (nr. 13, 2007). Øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner vil bli brukt av NTNU, sa rektor Torbjørn Digernes. Tviler på FN-argument NTNU argumenterer med at det har vært en endring av EUs rammedirektiver for likebehandling etter at FNs kvinne konvensjon ble implementert i direktivet. Professor Arnesen synes ikke at argumentasjonen basert på kvinnekonvensjonen holder vann. Inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon vil neppe føre til et annet resultat enn i 2003, sier han. Han påpeker at konvensjonen ikke pålegger Norge å treffe tiltak som er positive for rekruttering av kvinner, som for eksempel øremerking, men at det fremdeles er fullt mulig å følge den rettskaftige dommen fra FNs kvinnekonvensjon sier bare at slike tiltak, i favør av kvinner, ikke skal regnes som diskriminerende i relasjon til denne konvensjonen. Den er dermed ikke til hinder for regler som begrenser mulighetene til å bruke slike tiltak, sier professoren. Norge risikerer at saken igjen trekkes for retten dersom NTNU og de andre norske universitetene velger å gjennomføre øremerkingen. Det er ESAs oppgave å reagere dersom de mener at det norske initiativet er lovstridig. Det er også mulig for enkeltpersoner å klage praksisen inn for domstolen. Det vil overraske meg om ESA ikke reagerer dersom man gjør det samme som før dommen i 2003, men det er vanskelig å si sikkert, mener professor Arnesen. Risikerer erstatningskrav Likestillingsrådgiver Svandìs Bendiktsdottìr ved NTNU forteller at universitetet venter på grønt lys fra Kunnskapsdepartementet, og at de enda ikke har benyttet seg av øremerking. Hun mener at inkorporeringen av kvinnekonvensjonen har åpnet for øremerking av midlertidige stillinger. Andre land har innført lignende tiltak uten at det har ført til reaksjoner fra ESA. Norge har vært kritisert for å være for lojale mot EFTA-dommen, og har nærmest blitt kritisert for ikke å finne alternative tiltak, sier hun. Et eventuelt nytt tap i retten vil bety at Norge blir dømt for traktatbrudd, og må avvikle praksisen. Vil kvinnene som ble ansatt i perioden fra innføringen i Norge, og til en eventuell ny dom, få beholde sine stillinger, og kan innføringen derfor være en «smart» handling av Norge? Det er riktig at en fellende dom i EFTA-domstolen neppe vil innebære noen plikt til å si opp de kvinner som eventuelt måtte være ansatt. Det kan imidlertid tenkes at mannlige søkere krever erstatning, og etter omstendighetene kan de muligens vinne fram med et slikt krav. Og videre lojalt mot EØS-avtalen vil det jo ikke være å gjøre akkurat det samme en gang til, slår Finn Arnesen fast.ud Forholder seg til dommen fra 2003 Heller ikke ESA kjenner til nye momenter som kunne tippet en rettssak i Norges favør. Professor Finn Arnesen får støtte fra European Free Trade Association Surveillance Authority (ESA) i spørsmålet om øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner. ESA er det overvåkingsorganet som passer på at Norge etterlever sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.! DETTE ER SAKEN Øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner ble innført i Norge i Både NTNU og Universitetet i Oslo hadde 12 øremerkede stillinger. Det var bred tverrpolitisk enighet om tiltaket. Våren 2000 ble praksisen klaget inn for Likestillingsombudet av seks stipendiater ved Universitetet i Oslo. Klagerne fikk ikke medhold, men klagen ble sendt videre til ESA, som reiste traktatsbruddsøksmål mot Norge i European Free Trade Aassociation-domstolen (EFTAdomstolen). EFTA-domstolen i Luxembourg konkluderte med at praksisen stred Det finnes ikke noe konkret vedtak, verken fra vår side eller i EU-systemet, som sier at man nå har åpnet for slik øremerking som likestillingspolitisk virkemiddel. Vi er heller ikke kjent med noen rettslig utvikling i EU-systemet som skulle tilsi at denne saken ville fått et annet utfall i dag. Derfor forholder vi oss til dommen som angivelse av gjeldende praksis, sier informasjonsrådgiver Inge Hausken Thygesen i ESA. ESA vil vurdere om saken strider med EØS-avtalen, og eventuelt fremme saken for EFTA. Thygesen påpeker at mot reglene om likebehandling av kjønn i EØS-avtalen. I 2004 kom EU med et nytt likestillingsdirektiv som, ifølge institusjoner i Norge, inkorporerer FNs kvinnekonvensjon i EUs rammedirektiver for likebehandling, og dermed åpner for å lyse ut midlertidige stillinger spesifikt for kvinner. I dag er kun 17 prosent av professoratene ved norske universiteter og høyskoler besatt av kvinner, til tross for at omlag 60 prosent av studentmassen i høyere utdanning er kvinner. Kilder: Forskning.no, Uio.no, Kvinner i forskning, NSU det på forhånd er umulig å fastslå hvorvidt en ny utlysning vil innebære et brudd på regelverket, og slik sett på EØS-avtalen. Hvorvidt slik øremerking vil være i strid med EU-regelverket vil, som alltid, avhenge av en konkret vurdering av det enkelte saksforholdet. Dersom man fra norsk side er overbevist om at det finnes nye elementer, eller at saken er faktisk forskjellig fra den som dommen gjelder, har man naturligvis anledning til å få en ny vurdering, både fra oss, og eventuelt også fra EFTAdomstolen.UD Diskuter saken på nett: 9