Klimapåstander i markedsføringen. Bjørn Erik Thon

Transkript

1 Klimapåstander i markedsføringen Bjørn Erik Thon

2 Forbrukerombudets rolle Forvaltningsorgan - tilsynsmyndighet Markedsføringsloven - Markedsføring - Avtalevilkår i standardkontrakter Sanksjonssystem - Forbudsvedtak av FO og/eller Markedsrådet - Tvangsgebyr ved brudd på vedtak

3 Forbrukerombudets miljø- og klimastrategi Proaktivt arbeid Nasjonale retningslinjer Nordiske retningslinjer Behandling av enkeltsaker Vi var godt forberedt når miljøbølgen skylte inn over oss Villedende bruk av miljøpåstander er et høyt prioritert område

4 Hvorfor er FO opptatt av miljø- og klimapåstander? Klimaendringene har for alvor satt miljøet på dagsorden Økt fokus og etterspørsel blant forbrukerne, næringsdrivende og media Miljø og klima selger! Grønnvasking Positivt med fokus på annet enn pris, men miljø- og klimaegenskapene skal ikke overdrives og ikke villede Forbrukerne etterspør informasjon Mer rasjonelt med samlet behandling enn enkeltsaker Forutsigbarhet for de næringsdrivende FO er opptatt av at forbrukerne får nøytral og riktig informasjon gjennom markedsføringen

5 Hva er gjort på miljøområdet? Inflasjon i bruk av miljøpåstander Bil, energi Større opprydningsaksjon innen flere bransjer førte til markert forbedring Vi har sett et skift i retning bruk av klimapåstander, og særlig bruk av begreper som klimanøytral, klimabalansert og karbonøytral

6 Hva har vi observert?

7 Andre eksempler Storebrand blir klimanøytral Som første finansinstitusjon i Norden forplikter Storebrand seg til å bli klimanøytral fra Konsernet jobber også aktivt for at kundemassen skal bli mer miljøbevisst.

8 Eksempler (forts.) Kaffen skal bli klimanøytral (Friele) Klimanøytral trafikkskole Klimanøytrale klær ( Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert med FN godkjente klimakvoter, og bidrar dermed ikke til global oppvarming. )

9 Eksempler fra andre land Sverige: Hamburgerkjeden New Zealand: Wellington Combined Taxi ( carbon neutral ) Arbeider også med carbon claims guide (NZ Commerce Commission)

10 Klimanøytral Særlig begrepet klimanøytral som anvendes FN (CCCC Kick the Habit A UN Guide to Climate Neutrality, juni 2008, s. 14): The term climate neutrality is used in this book to mean living in a way which produces no net greenhouse gas (GHG) emissions. This should be achieved by reducing your own GHG emissions as much as possible, and using carbon offsets to neutralize the remaining emissions.

11 Rettslig grunnlag Den nye markedsføringsloven (i kraft 1. juni): Forbud mot villedende handlinger ( 7, kanskje særlig 7 første ledd bokstav a og b på miljøområdet) Forbud mot villedende utelatelser ( 8, relevant for klimapåstander) norsk generalklausul i 2: i strid med god markedsføringsskikk? (eks. profileringskampanjer) Departementet ser at det kan være behov for å ytterligere styrke miljøhensyn i forbindelse med markedsføring, og vil ta initiativ til at dette utredes nærmere. (Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 43)

12 Prosess om klimabegreper i markedsføring Intern vurdering, samarbeid med departementet (BLD) Vår begrensing (jurister.), nødvendig å ha formøter med fagmiljøer mv. Involvere berørte aktører Konferanse 24. februar 2009 Utkast til retningslinjer om klimabegreper i markedsføringen Høring

13 Vårt valg Stille strenge krav og kriterier for bruk

14 Hovedkonklusjon etter konferansen Akseptere klimanøytral i markedsføringen, men med strenge kriterier. Argumenter for: Frivillig kvotekjøp. Forbud passiviserer bedriftene. Hvordan skal forbrukerne orientere seg når slike begreper ikke kan brukes? Er et innarbeidet politisk begrep FN, regjeringen mv. Gulrot/hamburger fremfor pisk motivasjon! Kan skape klarhet for forbrukerne kan sjekke hva bedriftene gjør Strenge kriterier skjerper de næringsdrivende

15 Vårt utkast til retningslinjer Forplikte seg til å beregne utslipp (GHG-protokollen) Redusere egne utslipp etter fastsatt årlig plan Verifisering av uavhengig tredjepart Kjøpe sertifiserte kvoter for restutslippene Åpenhet/offentlighet om utslippenes størrelse og hvor stor andel som kompenseres med kvotekjøp Gjenta prosessen med jevne mellomrom (dynamikk, utvikling)

16 Andre konklusjoner (forts.) Generelt anvendelsesområde, ikke bransjespesifikt (ingen utelukkes) Skille mellom virksomhet og produkt Klimavennlig problematisk FO tvilende til eget klimamerke fare for merkejungel som forvirrer

17 Krav til private merkeordninger Generelt skeptisk til bruk av private merkeordninger Men, om slike brukes: Virksomheten/bransjen må ha kvalitative fortrinn sammenlignet med andre Klare kriterier for å få bruke merket Et organ som kontrollerer bruken Må ikke forveksles med offisielle merker