FORBRUKEROMBUDET. Forbrukerombudets høringsuttalelse til forslag t felles likestillings- og diskriminer ngslov. lnnledning

Transkript

1 ç) FORBRUKEROMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Sendt via Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: Forbrukerombudets høringsuttalelse til forslag t felles likestillings- og diskriminer ngslov 1. lnnledning Vi viser til høringsnotat av 20. oktober 2015, med forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov. Forbrukerombudet fører tilsyn meo aìde næringsdrivendes markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår iforbrukerforhold er i samsvar med markedsføringsloven. Forbrukerombudet har ingen merknader til innholdet i den foreslåtte felles likestillings- og diskrimineringsloven. Vi mener imidlertid at bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame i mfl. $ 2 andre ledd, som i dag ligger under Forbrukerombudets tilsynsmyndighet, bør overtøres til ny likestillings- og diskrimineringslov under tilsyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet. 2. Bakgrunn for bestemmelsen om kiønnsdiskriminerende reklame Bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame kom inn imarkedsføringsloven av 1972 $ 1 andre ledd samtidig med at likestillingsloven i 1978 (lov g. juni 1978 nr. 45) ble vedtatt. Bakgrunnen for bestemmelsen var at man ønsket at reklamen skulle fremme likestilling mellom kjønnene. Lovbestemmelsen ble vurdert på ny av utvalget som gjennomgikk markedsføringsloven i NOU 1995:2. Dette resulterte i at bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame ble skjerpet i Forbrukerombudet. Sandakerveien 1 38, 0484 Oslo. Telefon 23 4O Telefaks E-post post@forbrukerombudet.no.lntemett Foretaksnummer

2 3. Nærmere om kiønnsdiskriminerende reklame - Mfl S 2 andre ledd Bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame er videreført i dagens Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (heretter mfl.) av 1. juni 2009 S 2 andre ledd. Bestemmelsen i mfl. $ 2 andre lyder i dag: <Annonsør og cien som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann>. Mfl. S 2 andre ledd rammer reklame som utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann, eller på annen måte er i strid med likeverdet mellom kjønnene. At reklamen ikke skalvære istrid med likeverdet mellom kjønnene er bestemmelsens overordnede prinsipp, som de øvrige kriterier er en presisering av. Bestemmelsen pålegger annonsøren en plikt til å sørge for at reklamen ikke strider mot bestemmelsen. Ved håndhevingen skal Markedsrådet og Forbrukerombudet legge vekt på hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles, jf. mfl. $ 34 andre ledd 2. pkt. 4. Tilsynsmyndighet og håndheving Forbrukerombudet og Markedsrådet fører tilsyn med at bestemmelsen i mfl. $ 2 andre ledd overholdes. I Ot.prp.nr.33 ( ) ble det foreslått at bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame ble tatt inn i likestillingsloven, og at den skulle håndheves av de organer loven etablerte. Ot.prp.nr.l ( ), som bygget på Regjeringens tidligere forslag til lov om likestilling, ble imidlertid regelen om kjønnsdiskriminerende reklame foreslått inntatt i lov av 16. juni 1972nr.47 om kontroll med markedsføring, med Forbrukerombudet som håndhevingsorgan. I Siden innføringen av bestemmelsen har den ligget under Forbrukerombudets tilsynsområde forbindelse med forslag til dagens lov om markedsføring opplyste Barne- og likestillingsdepartementet i høringsnotat av 7. juli 2006 at man tok sikte på å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på bestemmelsens berettigelse, innhold og plassering. Departementet skrev videre at det på sikt kunne bli aktuelt å flytte bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame til likestillingsloven, samt å overføre tilsynet med bestemmelsen fra Forbrukerombudet til Likestillings- og diskrimineringsombudet. I 2

3 I høringsuttalelsen til Barne- og likestillingsdepartementet vedrørende forslag til dagens markedsføringslov, mente Forbrukerombudet at bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame burde overføres til likestillingsloven. Departementets vurdering i Ot.prp.nr.55 ( ) fastholdt forslaget fra høringsrunden om å opprettholde bestemmelsen inntil videre. Videre viste departementet til arbeidet med å gjennomgå diskrimineringsvernet i norsk lovgivning med sikte på en samlet lov om diskriminering. Departementet ville awente dette arbeidet før man eventuelt endret bestemmelsen eller tilsynet med denne. I diskrimineringslovutvalgets rapport, NOU 2009:14, ble imidlertid ikke bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame kommentert. I forarbeidene til likestillingsloven, Prop.88 L ( ), er det heller ingen uttalelser om forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame 5. Nærmere begrunnelse for overføring av tilsynsmyndighet Forbrukerombudet mener fortsatt det er mest hensiktsmessig å overføre bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame til likestillingsloven med Likestillings- og diskrimineringsombudet som tilsynsmyndighet, og at dette er naturlig àgjøre nä. Forbrukerombudet fører som kjent tilsyn med markedsføringslovens bestemmelser om markedsføring og vilkår i standardkontrakter. Tilsynet med bestemmelsene skal føres ut fra hensynet til forbrukerne, jf. mfl. $ 34 andre ledd første punktum. Vi har i flere år prioritert tilsynet med markedene som er av størst økonomisk betydning for forbrukerne, bl.a. finansielle tjenester, bolig IKT og fjernsalg. Tilsynet etter mfl. $ 2 andre ledd om kjønnsdiskriminerende reklame skjer imidlertid ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles, jf. mfl. $ 34 andre ledd andre punktum. Dette tilsynet skal altså ivareta andre hensyn enn resten av loven og ligger således på siden av det som er Forbrukerombudets hovedfokusområde. Forbrukerombudet mener det kan anføres mange gode grunner for at tilsynet med kjønnsdiskriminerende reklame bør overtøres til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Av Regjeringens begrunnelse for samling av Likestillings- og diskrimineringsapparatet fremgikk blant annet at "Ef felles apparat vil styrke innsatsen pà diskriminerings- og 4ikestillingsfeltet gjennom økt tverffaglig tilnærming, bedre ressursutnytte/se og større tyngde og synlighet i forhold tit hva som er mulig med smà separate enhetef'.1 Forbrukerombudet må i likestillingsøyemed anses som en liten separat enhet med sitt tilsyn med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame, og begrunnelsen ovenfor taler for at dette tilsynet nå bør overføres til Likestillings- og diskrimineringsombudet. t J

4 Som departementet fremhever i høringsnotatet side 6 er <dagens diskrimineringsvern spredt pâ flere loven> og videre al <<en felles lov vil gi et mer oversiktlig og enhetlig vern mot diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunnlag og samfunnsområde, og dermed være et mer effektivt redskap mot diskriminering>>.2 Etter Forbrukerombudets oppfatning er det en ulempe at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har ansvar for reglene om kjønnsciiskriminerende reklame. Vecj ikke også å ha tilsynet med denne bestemmelsen går ombudet glipp av å se helheten av kjønnsdiskriminerende adferd og å ha et bredt ikestillingsperspektiv. I Bestemmelsen i mfl. $ 2 andre ledd om kjønnsdiskriminerende reklame retter seg, som resten av markedsføringsloven, mot markedsføringstiltak i næringsvirksomhet (se MR og MR ). Dette innebærer at holdningskampanjer og alminnelig informasjon faller utenfor markedsføringslovens virkeområde og dermed utenfor Forbrukerombudets myndighetsområde. Et illustrerende eksempel er Statens Vegvesens holdningskampanje "Ungdom og fart" som ble lansert høst2014 og vedvarte utover Forbrukerombudet mottok totalt 5 klager og en rekke tips vedrørende denne holdningskampanjen. Henvendelsene ombudet mottok var fra ungdommer som følte seg krenket av måten unge gutter ble fremstilt. Videre ble det hevdet at tiltaket var i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame etter mfl. $ 2 andre ledd, blant annet fordi den gir inntrykk av en nedsettende vurdering av mannen. Den aktuelle holdningskampanjen kunne ikke anses som markedsføring som hadde tilknytning til næringsvirksomhet, og innholdet var derfor ikke gjenstand for vurdering ut fra markedsføringslovens bestemmelser. Etter vårt syn er det uheldig at det ikke finnes en tilsynsmyndighet som kan vurdere klager fra de som føler seg diskriminert, uavhengig om det er snakk om næringsvirksomhet eller ikke. Forbrukerombudet mottar også av og til henvendelser fra folk som reagerer på reklame som fremstiller gutter og jenter på en kjønnsstereotyp måte i blant annet leketøyskataloger, reklameplakater og reklamevideoer. Dette er reklame som i skrift, farger og bilder tydelig skiller mellom "gutteleke/' og "jenteleke/', eller at jenter blir fremstilt som snille, forsiktige og opptatt av å leke prinsesser, mens guttene er aktive villstyringer som helst vil leke cowboy og indianer. Som regel gir ikke reklamen noe nedverdigende bilde av noen av kjønnene, og reklamen rammes derfor ikke av $ 2 annet ledd. En slik type markedsføring er imidlertid uheldig i et likestillingsperspektiv da det underbygger tradisjonelle fordommer og stereotyper om kjønnene, noe også daværende Likestillingsombud uttalte til en skoprodusent i en sak fra Med dagens ordning går man dermed glipp av debatter rundt eksempelvis bruk av kvinnekroppen i reklame, seksualisering av det offentlige rom og kjønnsstereotyp reklame leketøyskataloger, kinoreklamer og lignende, som kunne vært naturlig ut fra et bredt i 2 side

5 likestillingsperspektiv. Det er etter Forbrukerombudets syn naturlig at virkemidlene ligger samme sted som der den formelle likestillingspolitiske kompetansen ligger, og det er i Likestillings -og diskrimineringsombudet. Likestillings- og diskrimineringsombudet mister også muligheten til å vurdere hensiktsmessigheten både av å opprettholde og å anvende forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame som ett av flere virkemidler i arbeidet for likestilling I 2013 og 2014 har klageantallet på kjønnsdiskriminerende reklame til Forbrukerombudet ligget på henholdsvis 21 og mottok vi 15 skriftlige klager. Forbrukerombudet har ikke drevet noen form for aktiv overvåkning av reklame med tanke på å avdekke lovbrudd. Etter henvendelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet har vi fått opplyst at de har mottatt totalt24 klager på kjønnsdiskriminerende reklame i perioden Selv om klagetallet på kjønnsdiskriminerende reklame til Forbrukerombudet ikke er særlig høyt sammenlignet med klager på andre områder, medfører våre strenge prioriteringer at tilsynet ikke blir godt nok ivaretatt i dag ved at Forbrukerombudet ofte må nedprioritere innkomne klager. Dette på grunn av at området ikke er høyt prioritert i konkurranse med alle de øvrige markedene Forbrukerombudet fører tilsyn med. Dette er ikke heldig sett fra et likestillingsperspektiv. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler vi derfor at mfl. $ 2 andre ledd, som regulerer kjønnsdiskriminerende reklame, bør overtøres til ny likestillings- og diskrimineringslov under tilsyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Med rg n rg Gry Forbrukerombud 5

6