Sluttrapport Godkjent av styringsgruppa

Transkript

1 Sluttrapport Godkjent av styringsgruppa

2 Rapportering samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 Innhold Innledning... 2 Overordnede mål for Drammensregionprosjektet:... 3 Arbeidsområder for prosjektet:... 3 Prosjektorganisering og metode:... 4 Framdriftsplan:... 7 Resultat... 8 Delprosjekt 1, 2 og 3: De tre kommunale delprosjektene... 8 Videreføring av anbefalte tiltak fra de kommunale delprosjektene Delprosjekt 4 FoU Rett pasient på rett sted til rett tid Bolighelseprosjektet Veien videre

3 Innledning I forordet til St.melding. nr 47 1 skrev daværende Helse- og omsorgsmister, Bjarne Håkon Hansen: Jeg har sans for formuleringen at pasientene er midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten. Altså at sykehus skal yte spesialisthjelp og at pasienten skal raskt tilbake til hjemkommunen når han / hun er ferdig behandlet. Men skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen bygger på St. melding. nr 47 ( ) som tar utgangspunkt i dagens og fremtidens utfordringer i det norske helsevesenet. Utfordringene knytter seg både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Bedre samhandling er ett av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Målet i reformen er å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringer i denne sammenheng. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Regjeringen peker på tre hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. I forbindelse med Samhandlingsreformen, som iverksettes 1. januar 2012, har Regjeringen (8. april 2011) fremlagt tre dokumenter: Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) - Melding til Stortinget nr. 16 ( ) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Prop. 90 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) - Prop. 91 L ( ) Kommunene står ovenfor store oppgaver med å tilpasse seg de nye tjenestene kommunene skal yte til befolkningen som følge av samhandlingsreformen. Kommunene i Drammensregionen (Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik), i samarbeid med Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud, startet allerede i 2008 felles planprosesser for å møte nye oppgaver som følge av reformen. Det pågående prosjektet i Drammensregionen baseres på dette forprosjektarbeidet: Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperspektiv (2009). Forprosjektet la i sine anbefalinger til grunn de positive erfaringene Drammen kommune, Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud har høstet etter flere års samarbeid med etablering av Drammen geriatriske kompetansesenter og et nært FoU-samarbeide. En videreføring av disse erfaringene inn i et bredere helsetjenesteperspektiv og i et interkommunalt perspektiv ligger til grunn for etablering av prosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen. Drammensregionprosjektet er forankret mot Vestre Viken Kommunehelsesamarbeid, som en paraplyorganisasjon for koordinert og balansert planlegging i Vestre Viken-områdets 26 kommuner, 1 St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen rett behandling - på rett sted - til rett tid 2

4 der felles overordet og strategisk utvikling i relasjonen mellom kommunene og Vestre Viken HF ivaretas. Drammensregionprosjektet har, som sitt hovedanliggende, å vurdere, planlegge og tilrettelegge for lokalmedisinske tjenester (kommunale, interkommunale og/eller i samarbeid på tvers av forvaltingsnivå) og felles engasjement i forhold til forskning, fag- og kompetanseutvikling. Prosjektet er rettet både mot somatikk, psykisk helse og rus og søker å inneha både helsefremmende, forebyggende, kurative, rehabiliterende og palliative fokus. Det politiske hovedargumentet for samhandlingsreformen er at brukere med behov for sammensatte tjenester ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte 2. Kommunene i Drammensregionen ønsker med Drammensregionprosjektet å sette fokus på å gi verdige, helhetlige og tilrettelagte tilbud til de ulike brukergruppene i kommunene. Prosjektet bygger på: Forprosjektrapporten Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperseptiv (2009) Saksutredning / vedtak i alle kommunene i Drammensregionen høsten 2010 Føringer og prosesser i regi av Vestre Viken kommunehelsesamarbeid (VV-KHS) Føringer og lovverk nevnt i bakgrunn, samt annet relevant lovverk, forskrifter m.v. Overordnede mål for Drammensregionprosjektet: Tilby befolkningen trygge, sikre og virkningsfulle helsetjenester, nærest mulig eller i hjemmet. Tilby pasienter et samordnet, koordinert og individuelt tilpasset helse- og omsorgstilbud. Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen, gjennom økt satsing på forebyggende helsearbeid og lærings- og mestringstilbud. Bremse kostnadsveksten i helsevesenet ved å etablere mer kostnadseffektive helsetilbud før -, i stedet for - eller etter sykehusinnleggelse. Arbeidsområder for prosjektet: 1. Avklare roller / ansvar og avtalefeste samarbeidet mellom de samarbeidende kommunene, Vestre Viken HF, og Høgskolen i Buskerud. Prosjekt Drammensregionen avstemmes opp mot utviklingen i Vestre Viken Kommunesamarbeidsprosjektet 2. Avklare etablering av felles forsknings og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og plan for kompetanseoverføring mellom partene. 3. Vurdere, avklare, avtalefeste og tilrettelegge for kommunesamarbeid om kommunehelsetjenester i Drammensregionen, når det gjelder: - Forebyggende helsearbeid - Lærings og mestringstilbud - Rehabilitering - Legetjenester ( kurative og samfunnsmedisin) - Observasjon, utredning og akuttplasser - Kurativ behandling og omsorg - Lindrende behandling og omsorg - Koordineringsfunksjoner - Rus og psykiatri 4. Avklare roller, ansvarsfordeling og organisering av ambulerende team og lokalmedisinske sentra, som en integrert del av den øvrige kommunehelsetjenesten i den enkelte kommune. 5. Vurdere behov for interkommunale samhandlingsfora og implementering av samhandlingsfora i tråd med beslutninger i VV-KHS 6. Vurdere tilknytning av legevakt og legetjenester til de lokalmedisinske sentrene. 7. Vurdere tilknytning av samfunnsmedisinske helsetjenester til de lokalmedisinske sentrene, for eksempel folkehelsearbeid, helsestasjon, smittevern, beredskap osv. 2 St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen rett behandling - på rett sted - til rett tid 3

5 8. Utarbeide kriterier for evaluering Utrede grunnlaget for finansiering av forslagene i Hovedprosjektet. Prosjektorganisering og metode: Prosjekteier: Kommunene i Drammensregionen v/ rådet for Drammensregionen: Sande, Svelvik, Lier, Røyken, Hurum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen. Vestre Viken HF og høgskolen i Buskerud. Prosjektansvarlig: Rådmannen i Drammen. Prosjektleder: Inger Johanne Flingtorp, Drammen kommune Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom Vestre Viken Kommunehelsesamarbeid og Drammensregionprosjektet: Koordineringsgruppen Prosjektleder KHS, prosjektledere lokale prosjekter og samhandlingsdirektør VV HF Fellesarbeider, 26 kommuner: Evaluering akuttsenger, kompetanse/forskning, elektronisk samhandling, avtaler inn/utskriving, m.fl? Lokalmedisinsk senter i Hallingdalsregionen Samhandlingsreformen i Asker Samhandlingsreformen i Bærum Vi samler trådene i Midt Buskerud og Ringeriksregionen Samhandlingsreformen i Drammens-regionen Helseløft i Kongsbergområdet Drammensregionprosjektet er ett av seks selvstendige prosjekter i denne paraplyorganisasjonen. Prosjektet har et selvstendig finansieringsgrunnlag og ansvar for utviklingsarbeidet åtte kommuner. Arbeidet er organisert i tre geografiske delprosjekter og ett felles FoU delprosjekt: 1. FoU 2. Lier, Røyken, Hurum 3. Nedre Eiker, Øvre Eiker 4. Drammen, Sande, Svelvik I tillegg til disse prosjektene ble i 2011 prosjektene Rett pasient på rett sted til rett tid og Bolighelse lagt inn under Samhandlingsreformen i Drammensregionen Lederne for de fire delprosjektene utgjør, sammen med samhandlingssjefen og leder for praksiskonsulentordningen ved Drammen sykehus og prosjektleder, et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalgets oppgave er å sikre en helhetlig, effektiv og samordnet framdrift i prosjektet og er en arena for felles faglige, ledelsesmessige og administrative drøftinger i et horisontalt perspektiv. Arbeidsutvalget har hatt 10 møter og behandlet 89 saken i perioden

6 Prosjektorganisasjon: Vestre Viken - Kommunesamarbeid Styringsgruppe Samhandlingsreformen Drammensregionen 2012 Prosjektleder Arbeidsutvalg Prosjekt Bolighelse Delprosjektgruppe Sande, Svelvik, Drammen Delprosjektgruppe Lier, Hurum, Ryken Delprosjektgruppe N. Eiker, Ø. Eiker Delprosjektgruppe FoU Prosjekt: Rett pasient på rett sted til rett tid og Ambulant sykepl.team Arbeidsgrupper - Rus./Psyk. - Folkehelse Arbeidsgrupper Styringsgruppe Arbeidsgrupper - Forebyggende - Kurativ - Koord.funksj. - Legetjenester REFERANSEGRUPPER: Brukergrupper Faggrupper Politikere Arbeidstakerorg. Det er oppnevnt representanter fra brukerorganisasjonene i styringsgruppe og i alle delprosjektgruppene. Ansattes organisasjoner har representasjon i styringsgruppa, og i delprosjekt- og arbeidsgrupper. Prosjektleder har ansvar for å sikre helhet og framdrift, samt koordinering, rapportering og effektiv ressursutnyttelse i hovedprosjektet og delprosjektene. Prosjektleder er link mellom prosjektet og Vestre Viken Kommunehelsesamarbeid 5

7 Styringsgruppens medlemmer: Ingar Pettersen (leder av styringsgruppa) (t.o.m ) Tove Hallgrimsen (leder av styringsgruppen f.o.m ) Inger Johanne Flingtorp Halvard Helgesen Bjørn Harry Støle Snorre Gundersen Kari Skive Stuvøy Gro Gustavsen Lisbeth A Nymo Eva Håheim Pedersen (t.o.m ) Heidi Kapstad Jan Erik Gustavsen Linda Lavik Eva Milde Grunwald (f.o.m ) Ingvild Olstad Andersen (f.o.m ) Drammen kommune Sande kommune Prosjektleder Svelvik kommune Lier kommune Røyken kommune Hurum kommune N. Eiker kommune Ø. Eiker kommune VV-HF HiBu Brukerrepresentant Repr. arb.takerorg. Drammen kommune VV-HF Styringsgruppa har hatt 7 møter og behandlet 41 saker i perioden Prosjektets forankring: Politisk beslutning i alle de åtte kommunestyrene høsten 2010 Styringsgruppe, der alle prosjekteierne er representert, på direktør / kommunalsjef nivå Forankring mot Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken i henhold til felles samarbeidsavtale, medfinansiering og representasjon Roller og ansvarsfordeling i prosjektet: Prosjekteiere: De åtte kommunene i Drammensregionen, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud Prosjektansvarlig: Drammen kommune v/rådmannen Prosjektleder har ansvar for å sikre helhet, framdrift, styring og koordinering i prosjektet Finansiering: Alle samarbeidskommunene bidrar med en egenfinansieringsandel tilsvarende kr 3,- per innbygger. Høgskolen og helseforetaket bidrar med ressurser i form av personalinnsats i de ulike prosjektprosessene de deltar i. For øvrig baseres prosjektet på statlige tilskudd. Rapportering og styring: Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa Det føres eget prosjektregnskap i h.h.t. gjeldende lov og retningslinjer for kommunalt regnskap Regnskapet revideres av Buskerud kommunerevisjon IKS 6

8 Framdriftsplan: Forprosjekt Mellomprosjekt Hovedprosjekt Utredningsfase Hovedprosjekt Gjennomføringsfase Evalueringsfase Fase 1 til : Statuskartlegging Vurdere behov, muligheter og utfordringer knyttet til interkommunale lokalmedisinske tjenester Fremme forslag til konkrete samhandlingstiltak Fase : Prioritere og konkretisere tiltak Kostnadsbergninger i forhold til foreslåtte tiltak Avklare roller, ansvarsforhold Videre- og gjennomføring av de foreslåtte tiltakene gjennom Kommunehelsesamarbeide Drammensregionen, og i prosjekter i ulike kommunesamarbeidsrelasjoner. 7

9 Resultat Delprosjektene i prosjekt Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 har gjennomført et omfattende arbeid, og i det følgende vil deres arbeid og videre anbefalinger bli presentert. Da styringsgruppen hadde møte den ble flere av de anbefalte tiltakene vedtatt. For å gjennomføre det videre arbeidet ble det, i styringsgruppemøte den , vedtatt at prosjekt Samhandlingsreformen Drammensregionen 2012 skal videreføres som Kommunehelsesamarbeide - Drammensregionen. De tre kommunale delprosjektene blir presentert samlet med sine resultater etterfulgt av delprosjekt FoU. Denne prosjektrapporten bygger på følgende utfyllende rapporter 3 : - FoU-samarbeide Drammensregionen - Lokalmedisinsketjenester Lier, Røyken og Hurum - Lokalmedisinsketjenester Nedre Eiker og Øvre Eiker - Lokalmedisinsketjenester Drammen, Sande og Svelvik - Bolighelseprosjektet - Rett pasient på rett sted til rett tid Delprosjekt 1, 2 og 3: De tre kommunale delprosjektene Reformen legger opp til at kommunene i større grad skal prioritere forebyggende tiltak overfor befolkningen. Mange vil hevde at det vil fordre store nye utgiftsposter, som kommunene ikke har økonomiske midler til. Effekt av forebygging vises i stor grad ikke før om x antall år. Resultater fra delprosjektgruppene viser enighet om at forebygging uansett bør settes sterkere på kartet, innenfor alle aldersgrupper. Spesielt innenfor livsstils sykdommer og kroniker - grupper. Forebygging kan skje på mange måter. Et aspekt vil være befolkningens evne til og eget ansvar for å ta vare på egen helse. Vi vet at forventningsgapet mellom hva det offentlige kan tilby og hva den enkelte selv må ta ansvar for, er økende. Det vil kanskje være forebyggende i seg selv å starte med å være tydeligere på hva man kan forvente at det offentlige kan ivareta. Når det gjelder rehabilitering er hovedregelen at det som krever stort innslag av spesialister skjer i spesialisthelsetjenesten, mens lettere rehabilitering skjer i kommunehelsetjenesten. I offentlige sykehus og ved rehabiliteringsinstitusjoner finansieres behandlingen via DRG systemet 4. Her deles behandlingen i primær eller sekundær rehabilitering. I denne siste omfattes både elektiv eller akutt behandling og rehabilitering i samme opphold. Her skal i så tilfelle kommunene medfinansiere 20 %, og medfinansieringsansvaret omfatter både hoveddiagnose og bi diagnose. Dette vil kunne bety at en styrking av kommunale rehabiliterings tilbud, til å kunne utføre mer avansert rehabilitering, vil kunne føre til en reduksjon av kommunenes utgifter. Uansett vil tilstrekkelig mange rehabiliteringsplasser være en viktig suksess faktor. Tall fra 2007 viser at ca halvparten av rehabiliteringen i Norge, ble utført i private rehabiliteringsinstitusjoner. Alle kommunene har i dag pasienter med behov for avansert rehabilitering. Spesielt av pasienter som er kommet fra sykehus og som venter på rehabilitering hos eksterne aktører. Avtaler og grenseganger med sykehuset blir viktige her. I regi av kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken pågår det utredninger i form av to områdeplaner: Områdeplan for habilitering og rehabilitering barn og unge og områdeplan - rehabilitering (voksne). Disse planarbeidene ferdigstilles i løpet av Disse vil danne grunnlag for videre utvikling og planlegging i forhold til rehabilitering og habiliteringstjenester i regionen. 3 De enkelte rapportene tilsendes på forespørsel 4 Diagnose Relaterte Grupper (DRG) gir en oversiktlig beskrivelse av aktiviteten ved sykehusene. Systemet gjør det også mulig å sammenligne sykehus, selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. ( lesedato: ) 8

10 Når det gjelder lindrende/palliativ behandling utføres dette allerede på et høyt avansert nivå ved flere institusjoner i kommunene i Drammensregionen. Drammen sykehuset har en palliativ enhet med et ambulant team, men ingen øremerkede senger. Plasser og bemanning på lindrende enheter er for tiden presset. Når det gjelder på hvilket nivå kommunen skal håndtere palliasjon, er det behov for å drøfte dette videre. Det er behov for å se på grenseoppgangene mot spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder både faglige ressurser og økonomi. Undersøkelser blant innbyggere i Eiker-kommunene viser at kvaliteten på tilbudet er viktigere enn at pasienten må over kommunegrensen for å få tjenesten. Dette støttes også av brukerrepresentanter i prosjektet. Det vil være grunnlag for videre utvikling av interkommunale samarbeidsløsninger på dette området. Kronikergruppene bør kunne ivaretas bedre i kommunale helse- og omsorgstjenester. Både ved å sikre god og koordinert behandling, oppfølging, rehabilitering, samt ved gode lærings - og mestringstilbud. Økt fokus på samhandling mellom kommune og sykehus, og mellom kommuner, på dette feltet, må tilstrebes. Delprosjektgruppene har også, basert på faglige vurderinger, andres erfaringer og utredninger, hatt fokus på og ønsker en satsning på tjenester rettet mot syke eldre. Innenfor denne gruppen er det en begrenset andel av sykehusinnleggelsene som kan forebygges. Vi finner forskning (fra Norge og Danmark) og erfaringstall (fra Danmark) som tilsier at mellom 8 og 16 % av innleggelsene kan forebygges. Målet må være å kunne gi en del av disse pasientene et like godt eller bedre tilbud i kommunen, da vi vet at en andel av disse innleggelsene med fordel kunne vært unngått. For de fleste syke eldre vil det være en belastning i seg selv å komme på sykehus. Delprosjektgruppene setter fokus på at kommunene kan imøtekomme samhandlingsreformens målsettinger med en sterk hjemmebasert omsorg og ved å opprette/videreutvikle sengeposter til bedre å kunne identifisere og imøtekomme pasientenes behov både før, i stedet for og etter sykehusbehandling. De viktigste nøkkelfaktorene vil være: - Tilstrekkelig mange plasser, med rett pasient til rett tid. - Økt kompetanse i kommunene. Både på legesiden og pleie siden. - Koordinering og muligheter for bruk av digitale verktøy på tvers og på langs av aksene. - Tilgjengelige legetjenester og tett samarbeid med disse. - Tilgjengelige laboratorietjenester. Ved styrkede hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester vil, i følge forskere ved UIO, akuttinnleggelser i sykehus reduseres for de eldste pasientene over 80 år. Men dette vil først og fremst gjelde akuttinnleggelser, ikke elektive. I tillegg til å forebygge innleggelser for gruppen syke eldre, må vi sikre god koordinert behandling, oppfølging og rehabilitering etter innleggelser i sykehus. Slik at nye innleggelser unngås. Prosjektet har tro på en styrking av tjenestene til syke eldre, og eldre med fall i helsetilstand. En styrking av hjemmebaserte tjenester, med et økt fokus på faglig kompetanse, vil kunne forhindre sykehusinnleggelser. I Danmark er det opprettet egne sykepleierklinikker. Delprosjekt Drammen, Sande og Svelvik ser det som hensiktsmessig å vurdere tilsvarende ordninger her. Disse kan for eksempel ivareta sårbehandling, oppfølging av kronikergrupper som for eksempel diabetikere og KOLS pasienter, som selv kan oppsøke klinikken. 9

11 I tillegg til de overnevnte nøkkelfaktorene, blir de viktigste overordnede faktorene de lokale avtalene mellom kommune og sykehus, samt møteplasser og forum for dialog. Det siste vil være både ved personlig kontakt og via digitale verktøy for meldingsutvekslings. Uansett metode vil konkrete og informerte rutiner være en viktig suksessfaktor. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av de ulike økonomiske insentivene i reformen. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter synes dette å kunne håndteres på en god og effektiv måte i kommunene. - Gitt at kommunene har gode rutiner og tilstrekkelige ressurser for koordinering og oppfølging, gjerne fysisk plassert på sykehuset og at det er klare rutiner og frister for utskrivningspraksis. Systemer og oppfølging av inngåtte avtaler og erfaring med disse krever løpende oppfølging og evaluering. Når det gjelder akutt plasser er det gode muligheter for utvikling av effektive tjenester innenfor Kommunehelsesamarbeidet i Drammensregionen. Dette vil være gjenstand for videre utredninger i de ulike kommunehelsesamarbeidene i regionen, i samarbeide med legevakt og VV-HF. Avtaler knyttet til øyeblikkelig hjelp vil ligge til grunn for dette, og det er foreløpig åpent hva som blir konklusjonene knyttet til organisering og lokalisering av slike plasser. Avklaringer og videre prosesser tillegges egne delprosjektprosesser i kommunehelsesamarbeidet N. Eiker og Ø. Eiker, Helsehus Drammen og i samarbeidsprosjekt med Asker kommune. Kravet til medfinansiering av enkelte tjenester og behandlinger i spesialisthelsetjenesten er det punktet det er mest usikkerhet rundt. Foreløpig foreligger det ikke godt nok økonomiske estimater, noe som begrenser en kommunal konsekvensutredning av dette. Erfaringstall fra Danmark viser at kommuner som er vertskap for sykehus (eller kommuner som ligger nær sykehus) har et høyere forbruk av spesialisthelsetjenester enn kommuner som ligger geografisk langt fra sykehus. Paradokset for kommunene er at det i stor utstrekning er sykehusets egne leger, eller privatpraktiserende spesialister i kommunene, som legger pasientene inn på sykehuset. Det er også sykehusets leger som avgjør når en pasient er utskrivningsklar. Det er med andre ord slik at kommune har begrenset mulighet til å påvirke forbruket av tjenester. Det er for de fleste behandlinger ikke noe alternativ å skulle utføre dette i kommunen. 10

12 2012 Drammen Sande Svelvik Lier Røyken Hurum N. Eiker Ø. Eiker Tidsaspekt Kommentar Videreføring av anbefalte tiltak fra de kommunale delprosjektene Alle delprosjektgruppene har levert rapporter fra sitt arbeide 5, i tråd med de føringer som foreligger og ut fra de forutsetninger det enkelte prosjekt har hatt å forholde seg til. Styringsgruppen behandlet anbefalingene fra de tre kommunedelprosjektene i sitt møte den , og har vedtatt videreføring av de anbefalte tiltakene fra gruppene, både på Drammensregionnivå og som kommunalt og interkommunale tiltak 6. Foreslåtte tiltak Koordinatorfunksjon utskrivning av pasienter???? Intermediær- / forsterkede korttidsplasser * * * * Samarbeide med Asker Lindrende enhet * * * Akutt- / observasjonsplasser i sykehjem * * * Ambulant spesialsykepleierteam * * * Palliativt team * * * Kreftkoordinator Observasjonssenger i Legevakt???? Obs 3 forskjellige legevakter Fast ansatte sykehjemsleger i 100 % stillinger, evt ansatt interkommunalt. Etablering av felles sykehjemslegemiljø?? Kompetansehevingstiltak fastleger?? Poliklinikk m/ sykehjemsleger Felles helsestasjonsleger Lavterskel medisinsk tilbud til rusavhengige Laboratorietjenester. Evt samarbeide m/sykehuset Interkommunal rehabliteringsavdeling / rehab.plasser Ambulerende rehabliteringsteam 5 Se vedlegg x,x,x Samlet oversikt av anbefalingene fra delsprosjektet. 6 Se vedlegg X styringsgruppens vedtak av

13 Prosjekt i 2012 Vurderes i 2012 Drammen Sande Svelvik Lier Røyken Hurum N. Eiker Ø. Eiker Tidsaspekt Kommentar Foreslåtte tiltak Spesialisthelsetjenesten etablerer ambulante team som reiser ut til kommunale institusjoner for å samarbeide og gi veiledning. Kommunelegefunksjonen som interkommunalt samarbeidsfelt Beredskap interkommunalt samarbeidsfelt Kriseteam Miljørettet helsevern (samarbeidsavtaler) Smittevern Fagnettverk rehabilitering Fagnettverk palliasjon Lærings- og mestringssentra i kommunal regi. Inkludert forebyggingsaspekt, frisklivssentralkonsept m.v. Kompetansebehov i et slikt prosjekt? Forebygging barn og unge Et samarbeid på tvers av kommunene vedrørende å sette inn tiltak tidlig for å forebygge overvekt og fremme fysisk aktivitet før skolealder Del av prosjektet over? Del av prosjektet over? Forebyggende team for eldre Bolighelseprosjektet PSYKISK HELSE OG RUS: Bolig (samarbeid for å dekke behovene): - Erfaringsoverføring mellom kommunene - Utveksling av brukere Kan være aktuelt å følge opp for flere av kommunene. Mandat, styring og prosjektdeltakelse må avklares. Prosjektledelse med god fagkompetanse 12

14 Drammen Sande Svelvik Lier Røyken Hurum N. Eiker Ø. Eiker Tidsaspekt Kommentar Foreslåtte tiltak Kompetanseutvikling, nettverksbygging og hospitering: - Erfaringsutveksling / nettverksbygging - Hospitering - Felles kursvirksomhet Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene - Felles samarbeidsavtale med helseforetakene - Iverksette koordineringsmøter med kommunene og spesialisthelsetjenesten Fritids- og dag tilbud - Tilpassede tilbud på tvers av kommunegrensene Forebygging / tidlig intervensjon: - Samarbeid med SFR vedr. Ute team / oppsøkende arbeid Helseperspektiv: - Overføre kunnskap og erfaring vedrørende lavterskel helsetilbud FACT-team Interkommunalt samarbeid om styrking av tilbudet til mennesker med dobbeltdiagnoser og andre lidelser Utviklingshemmede med lavt funksjonsnivå/eldre. Ha et dagtilbud til denne brukergruppen som ikke har noe annet tilbud. Brukere som ikke har diagnosen utviklingshemming, f.eks Asperger, ADHD Botilbud og oppfølging i disse etter deres behov. Tjenester fra Familiesenteret/Team for psykisk helse i Nedre Eiker kommune og fra Familiesenteret/psykiske tjenester i Øvre Elektronisk samhandling / meldingsutveksling Forutsetning av stor betydning for alle kommunene Følges opp i regi av KHS-VV Kommunene og regionene involveres etter hvert Det er dette som det er ønskelig å jobbe videre med i åttekommuner samarbeidet og / eller i ulike interkommunale samarbeidsrelasjoner, i samarbeid med Vestre Viken Helseforetak. 13

15 Delprosjekt 4 FoU Delprosjekt - FoU har arbeidet ut fra følgene mandat i henhold til de overordnede målene for prosjektet Planlegge etablering av felles forsknings- og utviklingsenhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen. Vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring mellom partene Delprosjektgruppen har gjennom sitt arbeid kartlagt at det på FoU området finnes en rekke grupper eller faglige nettverk internt i kommunene. Ved å knytte representanter fra disse gruppene sammen på tvers av kommunene og med relevante fagpersoner fra helseforetak og høyskole, kan det legges et godt grunnlag for kompetanseoverføring og faglig utvikling. En link mellom disse nye ressursteamene og FoU-enhetens nettverk for FoU-ansvarlige kan skape en utviklingsarena for felles FoU-prosjekter. Dette vil igjen kunne bidra til kunnskapsutvikling og økt kvalitet i tjenestene. Gruppen mener følgende forutsetninger er viktige for å lykkes med en felles FoU-satsing: forankring og vedtak i ledelsen i alle virksomhetene politiske vedtak i kommunene langsiktig økonomiplanlegging økonomisk forpliktende avklaring av hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for de tre ansatte ved FoU-enheten felles plan for utlysning og ansettelser personalplanlegging frigi personer til å delta i nettverkene kontinuerlig evaluering søke om eksterne midler til en pilot på 2 til 3 år (for eksempel fra Forskningsrådet eller Helsedirektoratet). I pilotperioden vil blant annet følgende oppgaver stå sentralt: utarbeide visjon og hovedmål for en 3-års periode utarbeide stillingsbeskrivelser for enhetens ansatte og for personer som skal inngå i de tre nettverkene; FoU, kompetanse og kvalitet konkretisere rapportens forslag ytterligere gjennom utarbeidelse av felles FoU-, kompetanseog kvalitetsstrategi etablering av nettsider og markedsføring informasjonsarbeid ut i virksomhetene for å sikre engasjement og eierforhold til enheten utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler mellom partene lage ettårig handlingsplan på grunnlag av utarbeidet strategi utarbeide et organisasjonskart og formalisere strukturer for samarbeid internt og eksternt etablere de ulike nettverkene med representanter fra alle deltagende parter oppstart av virksomheten ved FoU-enheten Økonomi Kommunenes økonomiske situasjon fremheves som en klar utfordring både med hensyn til å bidra med midler til etableringen og driften av FoU-enheten, men også med hensyn til å frigi personale med relevant kompetanse og beslutningsmyndighet til å inngå i samarbeidet. Her blir det viktig med klare signaler og satsinger fra ledelsen samt politisk vilje gjennom vedtak som sikrer realisering av enheten. 14

16 Samordning av FoU-aktiviteter Som rapporten redegjør for, er det allerede en rekke aktører som på ulike måter arbeider med FoU i regionen. Delprosjektgruppen har derfor stilt spørsmål ved behovet for en ny felles FoU-enhet eller om Utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem kan ivareta kommunenes behov for FoUvirksomhet. HIBu har allerede i dag et samarbeid med Utviklingssentrene. Det vil uansett bli helt avgjørende for en ny felles FoU-enhet at en har kjennskap til eksisterende aktører og hvilke samarbeidsavtaler som finnes. På denne bakgrunn må FoU-enheten formes slik at den blir en nyskapende aktør med en klar agenda. Det er viktig å sikre at det ikke gjøres dobbeltarbeid. Det synes å være et stort behov for samordning av aktiviteter innen FoU-feltet spesielt, men også innen kompetanseutvikling i regionen. Interne forhold Det er stor aktivitet og stadige endringer på mange områder i alle virksomhetene. Dette kan by på utfordringer i samarbeidet grunnet manglende kapasitet til å gå inn i nye relasjoner og oppgaver. Drammen kommune har fem års erfaring med å drive en FoU-enhet innen pleie- og omsorg. Våren 2011 ble det vedtatt at FoU-enheten skal dekke programområdene helse og sosial. Nåværende FoUenhet vil inngå i en felles utviklingsenhet i kommunen. Drammen kommune arbeider med å få egen organisasjonsmodell på plass og vil derfor ha begrensede muligheter til å bidra aktivt i etableringen av en felles FoU-enhet. Det er viktig at kommunens beslutningstakere er godt orientert om delprosjektets rapport i sitt videre samarbeid, slik at det ikke opprettes doble eller til dels konkurrerende virksomheter innen samme felt. FoU-enhetens beliggenhet En plassering av en felles FoU-enhet på Papirbredden II kan for noen synes lite hensiktsmessig da et overordnet mål for FoU-enheten er å styrke praksisnær utvikling. En plassering av en FoU-enhet på et lokalmedisinsk senter kan umiddelbart synes hensiktsmessig. Imidlertid kan en oppsplitting med flere små enheter føre til dårligere ressursutnyttelse både faglig og økonomisk. Samhandlingsreformen Det er fortsatt en rekke uklarheter rundt hva Samhandlingsreformen vil bety for kommunene og deres ansvar, oppgaver og økonomi i fremtiden. Hvilken rolle en felles FoU-enhet vil kunne ha og hvilke konkrete oppgaver som bør prioriteres vil avhenge av utviklingen og de politiske vedtak som fattes fremover. Ut fra delprosjektgruppens kartlegginger synes det relevant å fokusere på områder som psykisk helse og rus, demens og palliasjon. Videre vil elektronisk samhandling og helseteknologi bli viktige tema både innen kompetanseutvikling og forskning. På det siste området vil et samarbeid med bl.a. Arena Helseinnovasjon være meget aktuelt. Videre arbeid Etablering av en felles FoU-enhet blir en stor og viktig satsing for de involverte. Det er av betydning at det videre arbeidet følges opp med systematisk evaluering og evt. følgeforskning slik at både prosessen og effekten blir dokumentert. Styringsgruppen har behandlet delprosjektgruppen rapport, og det er vedtatt videreføring av FoU arbeidet etter modell B: FoU gruppe med nettverkskoordinator se modell neste side. Det vil bli søkt om midler i 2012 for videre satsning på FoU gjennom Kommunehelsesamarbeidet Drammensregionen under navnet Koordineringsprosjekt FoU. Se prosjektets plassering i modell side 21. De åtte kommunene, høgskolen og Vestre Viken HF er i prosess for inngåelse av avtale for å regulere dette samarbeidet. FoU koordinatoren vil i en prøveperiode være organisatorisk plassert under Høgskolen i Buskerud. 15

17 Modell B: FoU-gruppe m/nettverkskoordinator Kommunehelsesamarbeide I Drammensregionen Samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med andre regionale aktører innen FoU Samarbeidsavtale mellom de deltagende virksomhetene i FoU-enheten Representant fra Øvre Eiker kommune FoU Nettverkskoordinator 100 % stilling Representant fra Røyken kommune Representant fra Hurum kommune Andre aktuelle aktører innen FoU FoU-gruppe Representant fra Nedre Eiker kommune Representant fra Lier kommune Representant fra Svelvik kommune Representant fra Sande kommune Befolkningens og kommunehelsetjenestens behov Fordeling av ansvar og oppgaver Representant fra Drammen kommune Representant fra HiBu Representant Vestre viken HF Beslutninger om felles satsinger Samarbeidsavtale mellom de deltagende virksomhetene Rett pasient på rett sted til rett tid Prosjektet Rett pasient på rett sted til rett tid er en forlengelse av Geriatriløftprosjektet (Heretter kalt GL prosjektet) GL - prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, 16

18 Drammen sykehus VVHF og Høgskolen i Buskerud. Hovedprosjektet var delvis finansiert av midler fra Helsedepartementet. Helsedialog innvilget i 2009 midler til å finansiere dette prosjektet. Etablering av Drammen geriatriske kompetansesenter (DGKS) er hovedelementet i GL-prosjektet. I følge St. Melding 47 er utfordringene knyttet til samhandling store. Det fremkommer at det brukes ressurser på et for høyt nivå, der tilbudet i stedet kunne vært gitt på en bedre og mer kostnadseffektiv måte i kommunen. I følge Samhandlingsreformen har en stor del av de eldre behov for koordinerte tjenester, og har problemer i vekslingene mellom de ulike tjenestene. Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. Økningen i antall eldre, reduksjonene i antall sykdommer man dør av og økning i antall sykdommer man lever med, vil sannsynligvis føre til at flere eldre vil ha økende antall år med sykdom og funksjonssvikt. Dette vil føre til økt behov for helsehjelp. Prosjektet Rett pasient på rett sted til rett tid var i utgangspunktet tenkt å iverksette Ambulerende sykeleieteam. Det var knyttet tildels stor uenighet i virksomhetene rundt nytten av og hensiktsmessigheten rundt denne måten å organisere kompetanse og ressurser på. De økonomiske forutsetningene for etableringen av et slikt team var heller ikke tilstrekkelig. På bakgrunn av dette var det ønskelig med et bredere kunnskapsgrunnlag for å ta de rette grepene når det gjelder kompetanseheving og organisatoriske endringer i helse og omsorgstjenestene for å imøtekomme forventingene i Samhandlingsreformen. I lys av dette ble mandatet endret i 2010 etter vedtak i styringsgruppen; prosjektet skulle være et utredningsarbeid. Prosjektet fikk i oppdrag å gjøre metodiske undersøkelser hvor funnene danner grunnlag for forslag til kompetansehevende og organisatoriske tiltak. Prosjektet skal avklare følgende spørsmål: 1. Hva kan betegnes som unødige sykehusinnleggelser og uverdige pasientforflytninger? 2. Hvordan skal tjenestetilbudet organiseres for å innfri at pasienten mottar avansert behandling der han/hun er? 3. Hvilken kompetanse og hvilke kompetansenivå er det behov for hos pleiepersonell? 4. Hvordan skal en samarbeide med legetjenesten?(fastlege, legevakt, Drammen sykehus) 5. Hvordan kan Drammen sykehus veilede ansatte i kommunehelsetjenesten i forhold til medisinske forhold? Prosjektet ferdigstilles, og egen prosjektrapport vil foreligge, Prosjektet fremmer en rekke forslag til tiltak i forhold til fag-, kompetanse- og kvalitesutvikling. Forslag til tiltak følges opp i linjeorganisasjonen i Drammen kommune, VV-HF og HiBu. Det er klare overføringsverdier i prosjektets funn og anbefalinger som også er relevante for andre kommuner. Prosjektets funn og analyser vil være relevante som grunnlag for felles FoU-virksomhet og videre forskningsbaserte studier. 17

19 Bolighelseprosjektet Våren 2008 ble det etablert et forprosjekt - Et helhetlig botilbud - mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Nedre Eiker, samt Sykehuset Buskerud (nå Vestre Viken HF), Husbanken og Mental helse Buskerud. Mandatet var å utrede muligheten for opprettelse av et forsvarlig og helhetlig bo- og behandlingstilbud for spesielt ressurskrevende brukere med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og voldsproblematikk. Rapporten fra dette forprosjektet forelå i juli 2009 og nåværende prosjektgruppe har tatt med seg forprosjektets anbefalinger og konklusjoner videre i sitt arbeid. I 2009 ble det søkt om, og tildelt kr ,- i prosjektmidler fra helsedirektoratet for videreføring av forprosjektet Et helhetlig bo- og behandlingstilbud, heretter Bolighelseprosjektet. Drammen kommune var mottaker av tildelingen på vegne av samarbeidsprosjektet. Da prosjektet Samhandlingsreformen for Drammensregionen 2012 ble startet ble Bolighelseprosjektet tatt inn under deres paraply. I mai 2011 så kommunene både faglige og økonomiske fordeler ved å få gjennomført Bolighelseprosjektet, og 15. august 2011 var prosjektleder på plass i 50 % stilling og prosjektkoordinator i 100 % stilling. Den 25. august ble mandat og fremdriftsplan lagt frem og godkjent i prosjektets styringsgruppe. Kommunene i Drammensregionene opplever store utfordringer med å tilby egnede bo- og behandlingstilbud til en gruppe brukere med alvorlig psykisk lidelse med vold og annen farlighetsproblematikk. Dette er en liten gruppe innenfor befolkningsgruppen som har psykiske lidelser, og kommunene ønsker å samarbeide om et interkommunalt botiltak for målgruppen. På bakgrunn av det etablerte samarbeidet i prosjektet Samhandlingsreform i Drammensregionen 2012 ble Bolighelseprosjektet utvidet til å omfatte også de øvrige tre kommunene i regionen. Bolighelseprosjekt har som mandat å utvikle en plan for etablering av et interkommunalt boligtiltak rettet mot spesielt ressurskrevende brukere med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med vold og annen farlighetsproblematikk. Utredningsarbeidet har pågått siden høsten 2011 og avsluttes i mars Prosjektet har hatt en solid ledelsesmessig og faglig forankring både i helseforetak og i alle kommunene, noe som har vært av vesentlig betydning. Høgskolen, med sitt kompetansemiljø, har vært verdifulle i forhold til å avdekke forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for prosjektets arbeid. Bakgrunnen for bolighelseprosjektet er at kommunene i dag bruker store økonomiske ressurser på å gi brukere i målgruppen tilrettelagte og egnede tilbud. Flere brukere i målgruppen ligger i dag utskrivingsklare på sykehus uten egnet tilbud i kommunene, eller er ivaretatt av kommunen uten tilfredsstillende tilbud. I noen tilfeller er det kjøpt botilbud i privat omsorg for at brukeren skal få den oppfølgingen de trenger. Dette er tilbud som er kostnadskrevende for kommunene og kommunene har begrenset innvirkning på brukernes opphold. Sammenliknet med ressurser som kommunene bruker på disse brukerne i dag viser prosjektet at kommunene, ved å etablere egen drift, kan redusere kostnadene per bruker. Rapporten viser også at kommunene kan oppnå god samfunns- og kommuneøkonomi gjennom å investere i kompetanseheving og oppfølging av brukerne slik at de på sikt kan oppnå høyest mulig funksjonsnivå, selvstendighet og kan bo i egen leilighet med tilpasset oppfølging. Fordelene ved å ha et botiltak for denne målgruppen, som eies av kommunene, er at kommunene selv kan kontrollere bemanningen og oppfølgingen ettersom behovene endrer seg. Kommunene får også oversikt over den faglige delen av botiltaket og kan sikre at vedtak følges. Ved å dele på utgiftene vil den økonomiske belastningen for hver enkelt kommune bli lavere enn ved å ivareta dette behovet alene. 18

20 Det vil bli søkt om midler i 2012 for ansettelse av prosjektleder for effektuering av Bolighelseprosjektet med forankring i Kommunehelsesamarbeidet Drammensregionen under navnet Bolighelseprosjektet. Se prosjektets plassering i modell side 21. Veien videre Arbeidet i samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 har gitt en utvidet bevissthet knyttet til betydningen av samarbeide på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. At prosjektet har hatt en solid ledelsesmessig og faglig forankring i både helseforetak og i alle kommunene har vært av vesentlig betydning. Høgskolen, med sitt kompetansemiljø, har også vært verdifullt i forhold til å avdekke forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for prosjektets arbeid. Det er bl.a. disse erfaringene som nå ønskes videreført i form av et formalisert samarbeide innen psykisk helse. For å lykkes med å opprettholde gode faglige nettverksrelasjoner og avdekke felles områder for fag- og tjenesteutvikling må det avsettes ressurser til å koordinere arbeidet. Mange års erfaring med faglig samarbeid mellom kommuner og helseforetak viser at denne type samarbeid ellers blir ad-hoc preget og ildsjelsbasert.. På bakgrunn av dette er samarbeidet planlagt videreført i form av en rekke konkrete interkommunale prosjekter og utviklingstiltak, der både helseforetaket og høgskolen fortsatt vil inngå i samarbeidet. Samarbeidet videreføres i form av Kommunehelsesamarbeid Drammensregionen som en faglig og administrativ arbeidsmodell med følgende deltakere: Helse-, sosial-, omsorgsleder / direktør fra hver av kommunene, samhandlingssjef ved Vestre Viken HF Drammen sykehus og dekan fra HiBu, avdeling for helsefag. Den videre samarbeidsmodellen er skissert på side 21. Fremtidige tiltak: Kommunehelsesamarbeide Drammensregionen (åtte kommuner, i samarbeide med VV-HF og HiBu). - Videreføring av samhandlingsreformen i Drammensregionen FoU koordinering og kompetanseutvikling Lærings- og mestringssentre / og forebyggende tiltak Etablering av fagnettverk (sykehjemsmedisin, palliasjon, rehabilitering med mer) Oppfølging av tiltak i Drammensregionen som følge av pågående utredninger, prosesser og samarbeidsavtaler i Vestregionsamarbeidet: - Områdeplaner: Rehabilitering og Habilitering og rehabilitering for barn og unge - Elektronisk meldingsutveksling - Lokale avtaler i forhold til akuttmedisinske behandlingskjeder, beredskap, øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene m.v. - Svangerskap, fødsel og barselomsorg - Innleggelse og utskrivning Oppfølging av avtaler, nye rutiner m.v. - Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk, hospitering samt samarbeide knyttet til forskning, utdanning, praksis og læretid (vil bl.a. inngå i regionens FoU samarbeide j.fr pkt. a ovenfor) - Rutiner for håndtering av avvik/ uheldige hendelser - m.m. Øvrige delprosjekter Psykisk helse og Rus Bolighelseprosjektet: Etablering av gjennomføringsprosjekt med effektuering av anbefalingene i Bolighelseprosjektet. 19

21 Koordineringsprosjekt Psykisk helse / etablering av fagnettverk: Målet er å skape en robust og felles arena for fag- og kompetanseutvikling, samt samarbeid om kommunale tjenester. Utprøving av FACT modell Lokalmedisinske tjenester / sentre 7 Lokalmedisinske tjenester Øvre og Nedre Eiker Lokalmedisinske tjenester Drammen, Sande og Svelvik Lokalmedisinske tjenester Røyken, Hurum og Lier Helsehus Drammen Drammen Effektuering av alle prosjekter vil være avhengig av tildeling av prosjektmidler. Prosjektene vil foregå i samarbeide mellom kommunene og Vestre Viken Helseforetak. Høgskolen i Buskerud inngår i samarbeidet på områder der det er aktuelt. 7 Videreføres i egne prosjekter, men med link mot Kommunehelsesamarbeide Drammensregionen. Prosjektlederne inngår i regionsamarbeidets koordineringsgruppe Tenketank 20

22 Kommunehelsesamarbeidet VV Lokalmedisinske tjenester Asker Røyken Hurum - Lier Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Koordineringsprosjekt - Psykisk helse, rus m.m* Koordineringsprosjekt FoU* Bolighelseprosjektet* Øvrige aktuelle prosjekter, eksempelvis fagnettverk, koordinering av USK, LMS/ forebyggende tiltak, samfunnsmedisinske tjenester m.m Jfr. Styringsgruppevedtak* Helsehus - Drammen Lokalmedisinske tjenester Nedre Eiker og Øvre Eiker Lokalmedisinske tjenester Drammen, Sande og Svelvik Arb. gr Arb. gr Arb.gr Arb. gr Arb. gr Arb. gr Kommunehelsesamarbeide Kommunesamarbeide Drammensregionen Gruppe bestående av Helse-, sosial-, omsorgsleder / direktør fra hver av kommunene, samhandlingssjef ved Vestre Viken HF og dekan fra HiBu, avdeling for helsefag. Prosjektkoordinator Koordineringsgruppe Tenketank (for alle prosjektledere i grønne og blå prosjekter. Ledes av prosjektkoordinator ) * Videreføring av prosjekter oppført i denne modellen forutsetter friske prosjektmidler i