Apotekforeningens tidsskrift

Transkript

1 Apotekforeningens tidsskrift nr årgang desember Tema: Internasjonale trender

2 Når dere trenger et sted å møtes F o t o : G e t t y I m a g e s Kampanjetilbud: Dagpakke fra kun kr450,- per person* Thon Hotels på Gardermoen fl eksibel konferanse, fleksibel overnatting Kun 10 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen tilbyr vi to hoteller samt et eget konferansesenter med kapasitet inntil 1100 personer. På Gardermoen Congress Centre får du nå dagpakke fra kun kr 450,- per person.* I tillegg kan du velge overnatting på Budget-hotellet Thon Hotel Gardermoen fra kr 660,- per person eller Conference-hotellet Thon Hotel Oslo Airport fra kr 895,- per person. Du bestemmer selv hva som måtte passe best. Ta kontakt for et tilbud som passer ditt arrangement. Tlf , e-post: osloairport.kongress@thonhotels.no, *Tilbudet gjelder torsdag til mandag. Minimum 250 personer. Må bestilles minst 45 dager før arrangementet.

3 leder Idéimport Verden blir stadig mindre, og globaliseringen brer om seg. Norge, som geografisk er en avkrok i verden, er under sterk innflytelse fra andre land. Vi importerer varer, arbeidskraft og kunnskap i strie strømmer. Apotekmarkedet er ikke stort annerledes. Det er internasjonale eiere av de tre store apotekkjedene, og så godt som alle legemidler er importvarer. Det jobber svensker, finner, polakker og folk med innvandrerbakgrunn fra hele verden i norske apotek. Men hva med også å importere de gode ideene og kunnskapene? Vi vet at apotekansatte i andre land yter tjenester og helsehjelp i en helt annen skala enn i Norge. Og vi vet at det virker. I England har de sine MUR medicine use review. Dette er en legemiddelsamtale i apotek som skal hjelpe legemiddelbrukeren å forstå behandlingen og identifisere problemer. I Tyskland avdekker apotekene legemiddelrelaterte problemer på en systematisk måte i stor skala. I USA har de MTM, eller Medication Therapy Management, som gir en avansert oppfølging av legemiddelbrukeren med sikte på at hun skal nå behandlingsmålene sine. I Danmark får apotekene ekstra betalt av staten for å veilede i bruk av astmainhalatorer. Australia og Canada er langt fremme når det gjelder legemiddelgjennomganger. «Down under» reiser apotekfarmasøyten på hjemmebesøk. Kunnskapstilfanget er stort og tiltakene mange utenfor Norges grenser. De norske apotekene er opptatt av å kunne tilby flere gode og helsefremmende tjenester knyttet til legemiddelbruk. Legemiddelsamtaler og astmaveiledning står høyt på dagsordenen for tiden. At apotekene kan gi et faglig solid bidrag til helsetjenesten, har de til fulle vist gjennom håndteringen av farmasøytrekvirering av Tamiflu. Helsemyndighetene er i ferd med å fatte interesse for apotekenes bidrag, men utfallet er fortsatt usikkert og ting tar tid. Vi håper og tror at importen av nye ideer og kunnskap om tjenester kan bli større i tiden som kommer. Og det er tent et håp når helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på Farmasidagene sier at det skal bli en fornøyelse å samarbeide med apotekene i tiden fremover, blant annet når det gjelder samhandlingsreformen. n Jostein Soldal innhold 3 Småstoff 6 Internasjonale trender 7 Staten bestiller samtaler 10 Ingen eier pasientene 11 Fokus på primærhelse tjenesten 12 Utfordringer i kø for de rike landene 13 Avdekker problemer 14 Farmasøyten gir valuta for pengene i USA 15 Individualisert medisin 16 Europeiske farmasiorganisasjoner 18 Farmasøytrekvirering i Norge 19 Med rett til å rekvirere 20 EU-domstolen: EU-landene bestemmer selv 22 Fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi 25 Index Hektet på dødelige virus 32 Småstoff 34 Kvinnelige farmasøyter i Europa 36 Farmasidagene Apotekene en del av samhandlings - reformen likevel? 38 Los i legemiddelkaos 40 EMEA 41 System for bedre pasientsikkerhet 42 Farmasøyter på grensen 43 Viser frem norsk apotekbransje på FIP 45 Leserinnlegg 46 Minimal vekst i lege middelmarkedet 49 Småstoff 50 Konkurranse 50 Nye driftskonsesjonærer Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Jostein Soldal, jostein.soldal@apotek.no Redaktør Vendil Åse, vendil.aase@apotek.no Redaksjonsråd Kjetil Bye, apoteker Edle Lund, apoteker Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen Jostein Soldal, Apotekforeningen Vendil Åse, Apotekforeningen Adresse Slemdalsveien 1 P.B Majorstuen 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Terra Media, tore@media-team.no Telefon Mobil /0108/2.000 Design/produksjon 07 Gruppen AS n Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaksjonen avsluttet 10. november 2009 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN-nummer

4 småstoff Over 300 vaksinerte seg hos Boots I uke 44 hadde 10 Boots apotek et prøveprosjekt på vaksinasjon av sesonginfluensa. Kunden kunne stikke innom apoteket uten timeavtale. n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Vi kan si at det var en suksess. Vi ønsket å se om et slikt prosjekt var interessant for kundene og om det egnet seg i apotek. Med over 300 vaksinerte kunder kan vi trygt svare ja på begge de spørsmålene, sier Malin Gylvik, fagsjef i Alliance Boots. Bli vaksinert hos Boots mot sesonginfluensa Dette vil vi gjøre igjen Boots gjennomføret en spørreundersøkelse blant de vaksinerte, med en svarprosent på 60. Av disse mente 99 prosent at apotek var et godt egnet til meget godt egnet sted for en vaksinasjonstjeneste. Og like mange svarte at de gjerne ville gjøre det igjen. Målgruppen for vaksinasjon av sesong influensa samsvarer med en av apotekets største kundegrupper. Kundene likte tydeligvis konseptet med å komme på apoteket uten timeavtale, sier Gylvik. 96 prosent av de apotekansatte svarte at de synes det var veldig bra å kunne tilby kundene sine influensavaksine i apoteket. Det var en fin tjeneste uten at det krevde for mye av de ansatte, var tilbakemeldingene. Dette er helt klart et tilbud vi bør se på videre, sier Malin Gylvik. Bakgrunn Norske helsemyndigheter anbefaler årlig influensavaksinasjon for personer som tilhører ulike risikogrupper. Dette inkluderer ca nordmenn og omfatter blant annet alle over 65 år, pasienter med kronisk hjerte-karsykdom og pasienter med diabetes mellitus (Bergsaker M et al, Tidsskriftet 2006). I Norge vaksineres ca. 45 prosent av disse seg årlig, mens målsetningen er 75 prosent ( Arrangementet i Boots apotek skjer i samarbeid med Norske Legers Vaksinasjons Service (NLVS). Dette selskapet tilbyr også influensavaksinasjon i bedrifter og på åpne vaksinasjonsarrangementer. Vaksinen settes av sykepleierne fra NLVS som har gjennomgått opplæring. Boots bidrar med å stille informasjonsrommet til disposisjon for vaksinering. Ansatte på apotek er ikke involvert i selve vaksinasjonen, men kan svare på spørsmål vedrørende vaksinen. Norges første studenter i klinisk farmasi Her er det første kullet i Klinisk farmasi (erfaringsbasert master) i Norge. 21. september var det studiestart: Foran fra v.: Kristine Lundereng (Sykehusapoteket i Levanger), Katherine Wendelbo (Lovisenberg sykehusapotek), Yvonne Elisabeth Lao (Diakonhjemmet sykehusapotek), Mette Haraldset (Apotek 1 Ski storsenter) og Pernille Solberg Nymoen (Boots apotek Oslo S). Bak fra v.: Marit Buajordet (Sykehusapoteket i Trondheim), Trine Iversen Aag (Sykehusapotek Nord HF), Niklas Carl Nilsson (Sykehusapoteket ved Rikshospitalet), Liv Marit Berre (Alliance apotek Verdal), Gløer Gløersen (Sykehusapoteket Tønsberg), Nina Carstens (Sjukehusapoteket i Haugesund) og Marianne Lea (Sykehusapoteket Aker). Hilde Holm (Sykehusapoteket Gjøvik) og Anne Sverdrup Efjestad (Sykehusapoteket Asker og Bærum) var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Espen Molden, ved Farmasøytisk institutt i Oslo) Side 4 Nr Apotekforeningens tidsskrift

5 småstoff FarmaProDagen 2009 Den 4. september arrangerte NAF Data Far ma ProDagen for første gang på Clar ion Hotel Royal Christiania i Oslo. FarmaProDagen er en dag for brukere av FarmaPro, og 127 forventningsfulle deltakere fra hele landet hadde møtt opp til årets arrangement. Programmet for dagen var FarmaPro 4 hvordan utnytte mulighetene i systemet best mulig i hverdagen. Deltakerne fikk også en smakebit på FarmaPro 5, med status og videre planer. I tillegg kunne NAF Data by på et aldri så lite fyrverkeri av et foredrag med Karin Fevaag Larsen. Tilbakemeldingen fra deltakerne var Felles apoteksymbol i Sverige I oktober presenterte sosialministeren i Sverige og det svenske legemiddelverket det nye apoteksymbolet. Symbolet skal brukes av alle godkjente, svenske apotek. Det er det svenske legemiddelverket som på vegene av Sosialdepartementet har laget logoen. Med flere ulike aktører på markedet ønsker svenskene et felles symbol, som understreker for publikum at apotekene, uansett om de er private eller offentlige, er underlagt samme kvalitetskrav. Det nye apoteksymbolet er en variant av et grønt kors, som er det internasjonale symbolet for apotek. ( over all forventning. Trolig blir neste FarmaProDagen arrangert i brukere av FarmaPro deltok på NAF Datas første konferanse, FarmaProDagen FarmaPro 5.0 er her FarmaPro 5.0, som er den versjonen som skal installeres på alle apotek, har vært i pilotdrift på Apotek 1 på Bryn Senter i Oslo siden onsdag 11. november. Det har ikke vært vesentlige problemer så langt, og Apokjeden planlegger å ta opp et nytt pilotapotek på FarmaPro 5.0 før jul. VitusApotek og Alliance har valgt å vente med å oppgradere sine pilotapotek til over jul. Dette betyr begynnelsen på slutten for et langt prosjekt som har hatt mange utfordringer underveis. Selv om det fortsatt må forventes en del programoppdateringer som et resultat av piloterfaringene de nærmeste månedene, ser NAF-Data nå frem til å skifte fokus fra et intensivt utviklingsprosjekt til et krevende utrullingsprosjekt. Ambisjonen er at alle landets apotek skal være over på FarmaPro 5 innen utgangen av Det betyr fullt trykk på utrulling fra og med 2. kvartal Apoteksmarkedet fordelt i Sverige Nå er de åtte klusterne solgt i Sverige og de er blitt fordelt på fire aktører. Ingen av eierne av de tre norske apotekkjedene er med blant kjøperne. Salgsprosessen har gått helt etter planen. Det har vært stor interesse for klusterne, og det har gitt gode salgsresultater, sier Eva-Britt Gustafsson i Apoteket Omstrukturering AB i en pressemelding. Til sammen ble klusterne solgt for 5,9 milliarder svenske kroner. De fire aktørene er: Apotek Hjärtat. Eies av Altor. Forvalter kluster 1 og 8 med 208 apotek, omsetning på 7,1 milliarder sv. kr og ansatte. Kronans Droghandel Retail AB. Eies av Oriola-KD og KF. Forvalter kluster 2, med 171 apotek, omsetning på 4,4 milliarder sv. kr og 930 ansatte. Medstop Holding AB. Eies av Segulah. Forvalter kluster 3, 4 og 5 med 62 apotek, omsetning på 3,1 milliarder sv. kr og 660 ansatte. Vårdapoteket i Norden AB. Eies av Investor og Priveq Investment. Forvalter kluster 6 og 7 med 24 apotek, omsetning på 1,4 milliarder sv. kr og 230 ansatte. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 5

6 tema internasjonale trender Strøm-Erichsen må rydde i medisinskapet Vil helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen aktivt bruke den spesialiserte legemiddelkompetansen som finnes i 650 apotek landet rundt, for å hjelpe folk til å få orden på en stadig mer kompleks legemiddelbruk? Av adm. dir. Kai Finsnes, Apotekforeningen Helseminister Strøm-Erichsen overtar et bo med god kontroll på legemiddelutgiftene. Spørsmålet er om det er like god kontroll på legemiddelforbruket. Det er i seg selv ikke noe galt med økende bruk av legemidler. Det gir trolig bedre helse og færre plager for befolkningen. Problemet oppstår når antallet legemidler blir så stort at det går i ball for brukeren, legen og resten av hjelpeapparatet. Mye tyder på at dette skjer i stort monn, og det har ikke blitt bedre de siste fire årene. Hvilke grep bør den nye helseministeren ta på apotek- og legemiddelområdet? Det første Strøm-Erichsen må gjøre er å sette inn et krafttak for å hjelpe til å rydde i medisinskapet til dem som er storforbrukere. Enten pasienten bor hjemme eller på sykehjem, er sjansen stor for at ett eller annet ikke går som det skal med medisinbruken. Hun får for mange legemidler, eller hun får ikke behandling for alle plagene hun har. Hun får legemidler som virker dårlig sammen, eller hun får unødvendige plager på grunn av et legemiddel som kunne erstattes med et annet. Hun trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine på en riktig måte. Sats på farmasøyten For å komme noen vei med ryddesjauen må helseministeren ta i bruk dem som er best til å rydde. Fastlegen har ansvar for hvilke legemidler pasienten skal bruke, men han mangler dessverre ofte den fullstendige oversikten. Farmasøyten er eksperten på legemidler, men har på sin side ikke ansvaret for behandlingen. Men sammen kan lege og farmasøyt utgjøre det aller beste ryddelaget pasienten kan få. I sykehjemmet kan farmasøyten bidra til gode rutiner for legemiddelhåndtering og utføre legemiddelgjennomganger. Om legemiddelbrukeren bor hjemme, kan apoteket bidra med legemiddelsamtaler for å hjelpe henne å bruke legemidlene riktig og avdekke legemiddelrelaterte problemer som i samarbeid med legen kan bli løst. Det finnes hundretusener av kronikere som er avhengig av legemidlenes hjelp. For å få maksimalt utbytte av legemidlene, må de brukes riktig. Brukes de feil, kan resultatet være dårligere helse og penger ut av vinduet. På apoteket finnes det farmasøyter med fagkunnskap som kan bidra til at legemidlene brukes med full effekt. Helseministeren må satse på systematisk bruk av den legemiddelfaglige kompetansen i apotekene. Sats på farmasøyten! Side 6 Nr Apotekforeningens tidsskrift

7 tema internasjonale trender Apoteker Lee Doherty og hans ansatte i Manor Pharmacy i Letchworth når målet med 400 legemiddelgjennomganger i året. Han mener trikset er å mikse ferdighetene på apoteket riktig. (Alle foto: Vendil Åse) Staten bestiller samtaler I England har myndighetene tatt initiativet til legemiddelsamtaler på apotek. Apoteket Manor Pharmacy i Letchworth Garden City gjennomfører 400 i året. n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Med mellom kunder innom i løpet av dagen, har apoteket kundegrunnlag nok til å gjennomføre mange flere legemiddelsamtaler enn myndighetenes tak på 400 i året. Det står heller ikke på viljen. Ofte er tiden problemet når målet om 400 samtaler i året skal bli nådd. Det er ikke alltid lett å finne rom i arbeidsdagen til å gå bort fra resepturen. Vi må «mix skills», det vil si utnytte den enkeltes ferdigheter på en annen måte, sier Lee Doherty, apoteker i Manor Pharmacy i Letchworth. Etter fire år med legemiddelsamtaler har systemene begynt å sitte. MUR En ordinær legemiddelsamtale, eller Medicine use review (MUR), som det heter, er satt til ca. 20 minutter. Tidsmessig er det et ganske greit estimat. Noen pasienter bruker vi lengre tid med, mens andre igjen er ferdig på 10 minutter, sier Doherty. Han bruker konsekvent uttrykket pasient om apotekkunden. Doherty forteller at både apoteket og farmasøyten som skal Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 7

8 tema internasjonale trender om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. For en slik samtale betaler staten 15 pund til apoteket. I tillegg er røykesluttprogrammer også tjenester som har egen, statlig takst. Fra vår lokale PCT får vi 60 pund for et 4 ukers program hvor resultatet er en røykfri person. Hvis personen ikke klarer å slutte, får vi refundert 30 pund. «Farmasøyt Perry Melnick i en vanlig samtale med Apotekforeningens Hilde Ariansen (til venstre) og Agnes Gombos, inne på apotekets informasjonsrom. Standarden på legens reseptforskrivning er blitt merkbart bedre. gjennomføre MURs må være sertifisert og ha godkjenning fra myndighetene. Farmasøyten som skal gjennomføre en MUR sammen med en pasient, samler sammen resepter og informasjonen de har om pasienten. Pasienten tar med medisinboksene sine. Vi bruker åpne spørsmål og går gjennom eskene med piller, og spør om de vet forskjell på medisinene, når de tar medisinene og om pasienten vet hva medisinen brukes til. Det er viktig å gjøre dette på en slik måte at pasienten ikke føler det som et avhør. Så finner vi fram til hva pasienten sliter med og diskuterer vaner rundt medisinbruken. Vår erfaring er at pasientene har lettere for å være åpen med oss enn med legen sin. Etter samtalen vurderer vi om det er noe legen trenger tilbakemelding på eller ikke, sier Doherty. Hvis det ikke er avtalt noen tiltaksplan som legen må vurdere, blir det kun sendt en melding til legen om at en MUR er utført, men da sendes det ikke noen kopi av selve MUR skjemaet. Warfarin og andre tjenester Doherty forteller at de også tilbyr utvidede legemiddelsamtaler med kunder som bruker Warfarin. Dette har de fått i stand etter avtale med sitt lokale Pasient Care Trust-senter (PCT). England er delt inn i egne lokale helseregioner, altså PCT-sentre. Sentrene organiserer seg ulikt fra sted til sted. Noen PCT-er satser spesielt på tjenester via apotek, Perry Melnick, farmasøyt som den apoteket i Letchworth sogner til. En Warfarin-samtale er fastsatt til 40 minutter. En slik samtale er mer strukturert enn en ordinær MUR, med en rekke faste spørsmål som farmasøyten må gå igjennom med pasienten. Dette er noe vi gjør her lokalt. Foreløpig har dette bare vært positivt. Tjenesten koster mindre på apoteket enn hos legen og vår warfarin-mur er av bra kvalitet, forteller Doherty. I tillegg tilbys også andre pasientgrupper utvidede samtaler. Det kan for eksempel være astmapasienter som trenger inhala sjonsveiledning eller oppfølgingssamtaler med diabetikere. Et av satsningsområdene til den lokale PCT-en i Letchworth Garden City, er seksualundervisning og ungdomsgraviditet. Vi gjennomfører klamydia-tester og kan rekvirere Azitromycin behandling dersom testen er positiv. Tjenesten innebærer en samtale der farmasøyten gir råd om seksuell helse, og følges dette opplegget, trenger kunden ikke å betale for legemiddelbehandlingen. I tillegg gjennomfører vi tilsvarende samtaler med ungdom som ønsker nødprevensjon. Dette er begge gode tjenester å ha for apoteket, sier Doherty. I England er nødprevensjon gratis hvis jentene som ønsker slike piller snakker med apotekets farmasøyt før utlevering. Pillen fås kun kjøpt på apoteket. Doherty forteller at de bruker minutter på slike samtaler, hvor de snakker Gode samtaler En kundetilfredshetsundersøkelse som ble gjennomført i England for ikke så lenge siden, viste at 95 prosent av pasientene som hadde gjennomført en legemiddelsamtale med en farmasøyt på et apotek, var veldig fornøyde. Men innføringen av MUR på apoteket i Letchworth har ikke gått helt smertefritt. En av farmasøytene på apoteket, Perry Melnick, gjennomfører de aller fleste legemiddelsamtalene. Han forteller at fastlegene, general practitioners (GPs), var skeptiske til at apotekene skulle begynne med MUR. Vi beveget oss inn på legenes område og det likte de dårlig. I begynnelsen var det en del misforståelser om hva en MUR skulle være. Våre tilbakemeldinger var i starten veldig kliniske, og da trampet vi på legens tær. Nå er vi blitt mye mer serviceorienterte overfor legene når vi gir tilbakemeldinger. Noen ganger nøyer jeg meg med å si helt enkelt til legen at han burde se litt nærmere på forskrivningen til den pasienten, uten konkret å peke på det som er feil. Og så må vi formidle til pasienten at dette er jeg sikker på at legen din kommer til å se nøye på. Nå synes jeg Letchworth Garden City Verdens første Garden City. Byene ble bygget opp til å være selvforsynte byer omkranset av grønt. Områder brukt til boligområder, industri og jordbruk ble nøye balansert. Ideen ble lansert av Sir Ebenezer Howard på slutten av 1800-tallet. Letchworth Garden City har innbyggere. Byen ligger nord for London, en togtur på ca 45 minutter. Byen har 8 apotek. Side 8 Nr Apotekforeningens tidsskrift

9 tema internasjonale trender barrieren mellom leger og farmasøyter er brutt ned, sier han. Apoteket har gjennomført slike samtaler i snart 4 år. Melnick forteller at standarden på legens reseptforskrivning er blitt merkbart bedre. Apoteket opplever fortsatt en og annen lege som misliker at en slik tjeneste skal gjennomføres av en farmasøyt på apoteket. «I will file them in the bin», er fortsatt holdningen til noen av legene når vi sender dem en oppsummering av samtalen, med forslag til endringer på resepten. Men vi har også fått god kontakt med noen av legene på grunn av legemiddelsamtalene vi har hatt med pasientene. Nå opplever vi faktisk at noen av legene henviser pasientene sine til en MUR hos oss, sier Melnick. Komme i kontakt Finansieringen av tjenesten skjer ved marginkutt som tilsvarer kostnaden på 400 MUR i året. Likevel tok det lang tid før mange av apotekene begynte å levere den statlig initierte tjenesten. En av grunnene var at mange farmasøyter var svært skeptiske til å gjennomføre MUR på apoteket. Mange tvilte på egne kommunikasjonsferdigheter og faglige evner. Det måtte en kulturforandring til. Vi må huske på at en MUR handler om compliance. Det er ikke en klinisk lege middel gjennomgang, sier Lee Doherty, som forteller at Perry Melnick ikke var skeptisk til å gjennomføre slike gjennomganger med pasienten. Jeg gjør det ganske enkelt. Jeg tar en brosjyre, og skriver mitt navn og telefonnummer på den, samt indikerer hvor lang tid jeg tror en slik samtale vil ta. Så er det opp til pasienten. Jeg får dem samtidig til å skrive noen spørsmål bakpå brosjyren, fordi det er så lett å glemme noe når man sitter i selve møtet. Og så ber jeg pasienten ta med seg alle medisinene sine, sier Melnick. Han mener det er mye lettere å gjennomføre slike samtaler nå, enn for fire år siden. Pasientene var nok også litt skeptiske i starten. De var veldig redde for å gjøre noe som kunne føre til at legen «MUR medicines use review En MUR går ut på å skaffe seg et bilde av pasientens bruk av legemidler, både reseptpliktige og reseptfrie. Samtalen skal hjelpe pasienten å forstå legemiddelbehandlingen og identifisere eventuelle problemer som man søker å løse. Pasientens lege vil bli kontaktet dersom nødvendig, og vil alltid bli informert om at en samtale er gjennomført. Samtalen tar normalt ca. 20 minutter. Apoteket får kr 30 (ca kr 300) per samtale. Gjennomføringen av legemiddelsamtaler har ikke vært problemfritt i England. Dette mener Graham Phillips, eier av den private kjeden Manor Pharmacy Group, er noen av årsakene: 1. Slow uptake: Tok lang tid å få fart på tjenesten. 2. Mixing skills: Vanskelig å finne tid. 3. Confidence: Det trengtes en kulturendring for å sette seg ned og snakke med kunden. «deres ville reagere negativt. Men nå er det akkurat som om det er aksept blant pasientene at det er greit å gjennomføre slike samtaler, og det uten at det har vært noen kampanje for MUR overfor pasientene, sier Melnick Under samtalen skriver Melnick informasjonen fra pasienten direkte inn i et fastsatt skjema på datamaskinen. De fleste skjemaene sender de på faks. Det er sjelden det er så presserende at de må ringe legen. Han forteller at legene reviderer pasientenes resepter 1 2 ganger i året. Vår erfaring er at legene ikke gjør noe med vår tilbakemelding der og da, men gjerne bruker det når de skal revidere reseptene. Legene får et verktøy for å løse pasientens legemiddelrelaterte problem og slik sett forenkler vi noen ganger jobben deres. I tillegg får kunden en kopi av det vi har notert under samtalen, og det synes de er veldig greit. Da kan de konkret spørre legen Vi må huske på at en MUR handler om compliance, det er ikke en klinisk legemiddelgjennomgang. MUR er en måte å gi makten tilbake til pasienten på. Lee Doherty, apoteker Perry Melnick, farmasøyt sin om ting neste gang de har time. Slik sett er MUR en måte å gi makten tilbake til pasienten på, avslutter Perry Melnick, og Doherty legger til: Jeg tror myndighetene får mye igjen for å ha legemiddelsamtaler i apotek. Vi gjør ofte mye mer enn det myndigheten ser for seg. Patient Care Trust (PCT) Helsetjenesten i Storbritannia er delt inn i primary og secondary care. Primærhelsetjenesten er førstelinja, personellet man først møter når man blir syk, som legen, tannlegen, øyelege eller ved et besøk på apoteket. PCT-ene er en viktig del av Englands National Health Services (NHS) og mottar 80 prosent av budsjettet til NHS. Hver enkelt PCT bestemmer hvilke helsetjenester sitt lokalområde trenger, og er ansvarlig for gjennomføringen av tjenestene på en måte som gagner innbyggerne. Det er 152 PCT-er. Hver betjener de en befolkning på mellom ¾ og til ½ millioner mennesker. (Kilde: Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 9

10 tema internasjonale trender Graham Philips eier en privat apotekkjede med 7 apotek. Han satser på å utvikle tjenester i apotek. Ingen eier pasientene Graham Phillips eier apoteket i Letchworth Garden City og 6 andre apotek spredt rundt i landet. Hans råd til Norge, som er i utredningsfasen om legemiddelsamtaler i apotek, er klare: Få med dere grasrota og ikke spør først. n Av Vendil Åse, Apotekforningen Phillips kommer fra en apotekerfamilie, og tok i sin tid over sin fars apotek. Nå eier han 7 apotek i den private kjeden Manor Pharmacy Group. Han mener utviklingen av tjenester er framtiden for apotekene. Manor Pharmacy er allerede langt fremme når det gjelder å tilby kundene tjenester. Han har også satt i gang en rekke av dem på eget initiativ. Noen må jo begynne. Jeg ønsker å lage modeller for mulige tjenester, analysere dem, teste dem ut, sammenligne hva tjenesten koster og hvilken verdi den har for samfunnet. Så er det å håpe at staten blir med på laget etter hvert. Det er viktig å ha visjoner for profesjonen og presse utviklingen fremover, sier Graham Phillips. Del av folkehelsen Jeg ser legemiddelhåndteringen som en del av folkehelsen, sier Phillips. Han mener apotekene må ha en klar strategi. Mange apotekeiere mener ikke det samme som meg. De vil at den viktigste oppgaven til apoteket skal være legemiddelutlevering. Dette er jeg veldig uenig i. Det er mye bedre å se legemiddelhåndteringen som en del av folkehelsen og at det er her vår rolle som apotek blir viktig i framtida, sier Phillips. Han mener utviklingen mot nye tjenester bør være grasrotstyrt. Det er viktig at profesjonen styrer denne utviklingen. Og så må vi ikke spørre legene om lov. Hvorfor skal vi vente på at noen andre setter agendaen for oss? Vi bør stolt formidle hva det er vi som profesjon kan gjøre. England har mange apotek. Gjennomsnittlig avstand til et apotek i England er bare 500 meter fra der folk bor. Myndighetene ønsket blant annet å gi apotekene flere tjenester for at konkurransen skulle bli bedre. Det er en av grunnene til at mange leger har vært så tilbakeholdne. Men det er ikke leger overalt. Det er ofte mye nærmere for pasienten å besøke apoteket. Det er viktig å huske på at det er ingen som eier pasienten, avslutter Phillips. Side 10 Nr Apotekforeningens tidsskrift

11 tema internasjonale trender Fokus på primærhelsetjenesten I framtiden må vi fokusere mer på primærhelsetjenesten, ellers har vi ikke råd til helsetjenester for alle. Slik forklarer Jonathan Mason, direktør for primærhelsetjenesten og apotek i det britiske Department of Health, holdningen til den engelske regjeringens helsesatsing og hvorfor apotek er en viktig del av helsetilbudet i England. Det hele startet for godt over 25 år siden. Da kom det en rapport som handlet om farmasi som en klinisk profesjon, og som i hovedsak bygget på erfaringer med kliniske farmasøyter i engelske sykehus. Samtidig begynte flere apotek å satse på tjenester, ved for eksempel å lage brosjyrer med gode råd om kosthold og livsstil. Flere apotek hadde også vellykkede røykesluttprogram. Dette så regjeringen. Utviklingen mot statlig initierte helsetjenester i apotek var altså drevet av pionerer i apotekene selv, som utviklet gode tjenester, sier Mason. Det oppstod også en endring i hvordan man så på helsetjenestene i England, da Labour tok over etter mange år med Margareth Thatcher og det konservative partiet. Primærhelsetjenestene fikk en større rolle, og myndighetene ble også opptatt av hva apotekene kunne gjøre. For noen år siden utarbeidet det britiske Department of Health et policydokument (White Paper) kalt Pharmacy in England. Der presenterer de en visjon om hvordan man kan anvende farmasøytisk kompetanse til det beste for samfunnet. Målet er at farmasøytiske tjenester skal inngå i Jonathan Mason er direktør for primærhelsetjenesten og apotek i det britiske Department of Health. Og så er han farmasøyt. en samlet strategi for å sikre en trygg, effektiv, rettferdig og mer individtilpasset helsetjeneste. Min visjon for fremtidens apotek er at farmasøytene gjør det de utdanner seg til. Vi er eksperter på legemidler. Apotekene må fokusere på kliniske tjenester for å sikre kvaliteten på pasienters legemiddelhåndtering. Reseptekspedering kommer maskinene til å ta seg av, avslutter Jonathan Mason, som er utdannet farmasøyt. Helsetjenester i tre nivåer Policydokumentet «Pharmacy in England- building on strengths, delivering the future» beskriver hvordan myndighetene i England vil bruke apotekene og farmasøytisk kompetanse som en del av helsetjenesten, og beskriver hvilket potensial apotekene har i folkehelsearbeidet. Den utgjør en tiltaksplan for innføring av farmasøytiske tjenester, og beskriver hvilke oppgaver og hvilke tjenester man ønsker apotekene skal utføre. I over fire år har alle apotek vært forpliktet til å yte såkalte essensielle tjenester. Eksempler på disse tjenestene er: Dispensing og repeat dispensing services. Farmasøyt på apoteket kan fornye resepter, dette for å spare legekontorene for unødig arbeid.(i England har legene ikke anledning til å reiterere resepter for et år, de fleste resepter skrives ut for 1 3 måneders forbruk) Helsekampanjer og helseinformasjon Råd om sunn livsstil Informasjon om andre tjenester innenfor helsetjenesten Støtte til egenomsorg Returordning for legemidler Hvis apoteket og farmasøyten har gjennomgått akkreditering kan apoteket tilby såkalte avanserte tjenester. Det er frivillig, men sterkt oppfordret til at apotekene tilbyr denne tjenesten: Medicines Use Review (MUR) Det lokale Patient Care Trust (PCT) vil kunne gi føringer for hvilke pasientgrupper man gjerne ser apoteket tilbyr MUR til. Et apotek kan inngå avtale med sin lokale PCT om å tilby lokalt tilpassede tjenester i apotek som stykkprisfinansieres. Dette gir de lokale helsemyndighetene mulighet til å påvirke det lokale helsetilbudet og møte lokale utfordringer. Slike tjenester utvikles i samarbeid mellom legene, apotekene og PCT. Eksempler på slike tjenester er: Individuelle røykeavvenningskurs (svært populære og med gode resultater) Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Patient Group Directions (Det vil si at farmasøyten kan utlevere visse legemidler på trygdens regning for en utvalgt pasientgruppe etter gitte kriterier) Dette innebærer for eksempel utlevering av nødprevensjon, midler mot klamydia og nikotinerstatningsprodukter. Legemiddelgjennomganger og utvidet legemiddelsamtale til visse pasientgrupper som diabetikere, astmatikere osv. Hjemmebesøk av farmasøyt Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 11

12 tema internasjonale trender FIP En helt fri omskriving av akronymet FIP kan gi oss Farmasøyter I Pan, eller farmasøyter i alt. Slik Spinoza og andre panteister gjennom historien har sett gud i alt, kan man som litt utenforstående deltaker på årets FIP, se fremveksten av en ny filosofi: panpharm. Farmasøyten skal ikke lenger først og fremst drive med dispensering. Nå er det pasientoppfølging, nye tjenester og styring av legemiddelbehandling som gjelder. Farmasøyten går spennende tider i møte om vi skal tro det vi hører på FIP. Og det vil vi gjerne! Farmasøyten er over alt, i alt. Utfordringer i kø for de rike landene n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Apotekets rolle kommer til å skifte fra å være en ren leverandør av legemidler til å bli en del av helsetjenesten som yter helsehjelp til pasienter. Farmasøytene blir en viktig medspiller i helseteam og legemiddelkomiteer. Dette er spådommene til Hans Hogerzeil, direktør for farmasiområdet i Verdens helseorganisasjon (WHO). Vestlige lands helsevesen står foran store og krevende utfordringer de nærmeste årene. En aldrende befolkning vil bruke flere legemidler. En moderne livsstil fører til at flere får livsstilsykdommer, som igjen fører til økt behov for legemiddelbehandling. Dette fører igjen til press på finansieringssystemene, fastslår Hogerzeil. Derfor legger helsemyndighetene og forsikringsselskapene i Vesten økende vekte på å få kontroll med legemiddelprisene. Men like viktig som prisen på de legemidlene som brukes, er å få kontroll med overforbruket. Overforbruk og feil behandling En svært negativ sideeffekt av overforbruk, er i følge WHO-eksperten, at legemidler kan slutte å virke. Når dette skjer med de billige generiske legemidlene, blir de negative økonomiske konsekvensene store. Sykdommer som gonoré, malaria, tuberkulose og virusinfeksjoner kan ikke lenger behandles effektivt med generika. Der man tidligere kunne behandle disse lidelsene med billige kopier, må man i dag ty til nye legemidler som er ganger dyrere per behandling, enkelte så mye som 90 ganger dyrere. Denne utviklingen skyldes dels dårlig forskrivnings praksis, og dels at mange kjøper legemidler uten resept via internett og på andre måter. Konsekvensene er overforbruk og feilbehandling. Hans Hogerzeil trekker frem en rekke vestlige land som har brukt vellykkede strategier for å få ned legemiddelkostnadene ved effektiv innføring av generikabruk. Han viser blant annet til en modell de bruker i Tyskland der de kombinerer referanseprising med terapeutisk bytte på ATC 4. nivå. Velger man som pasient å bruke et legemiddel som er 30 prosent billigere enn referanseprisen, slipper man å betale egenandel. En av konsekvensene av fokuset på priser og å redusere overforbruk, mener Hogerzeil, vil være at farmasøyten får en ny rolle i helsetjenesten. Farmasøyten må ha pasientens beste for øye, og ha mindre bindinger til kommersielle interesser. Side 12 Nr Apotekforeningens tidsskrift

13 tema internasjonale trender Avdekker problemer Farmasøyter er i en unik posisjon til å identifisere, løse og forebygge legemiddelrelaterte problemer, på grunn av deres kunnskaper og ferdigheter og deres jevnlige kontakt med pasientene. n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Slik starter Nina Griese fra den tyske apotekerforeningen (ABDA) sin presentasjon. 3 7 prosent av alle sykehusinnleggelser er knyttet til legemiddelrelaterte problemer. 2/3 av disse tilfellene ser det ut til at kunne vært unngått. Enorme summer kunne vært spart, om problemene hadde vært løst tidligere. Undersøker LRP ABDA har gjennomført flere studier for å avdekke omfanget av legemiddelrelaterte problemer (LRP), og man har sett på hvordan apotekene kan bidra til å løse problemene. I en studie som omfattet over tyske apotek, ble det avdekket LRP er i løpet av en uke. Blant de 10 viktigste LRP ene sto feil ved forskrivningen for mer enn 50 prosent av problemene, mens 25 prosent oppsto som følge av feil pasienten gjør. En annen studie ABDA har gjennomført, viste at nesten en av fem pasienter som bruker reseptpliktige lege midler opplever legemiddelrelaterte problemer. Det ble avdekket potensielle LRP er i forbindelsen med hvert niende legemiddel som ble ekspedert. I en tredje undersøkelse har ABDA sett på legemiddelrelaterte problemer knyttet til reseptfrie legemidler. Med utgangspunkt i kjøp av reseptfrie legemidler, har de sett på omfanget av LRP. I tilknytning til nesten hvert femte kjøp ble det avdekket et problem. Farma søyten kunne løse problemet helt i 45 prosent av tilfellene, mens problemet delvis ble løst i ytterligere 45 prosent av tilfellene. De vanligste problemene er knyttet til at behandling med reseptfrie legemidler ikke er egnet, eller at det aktuelle reseptfrie legemiddelet ikke er egnet som behandling. Tiltak De viktigste tiltakene fra farmasøytens side, i tillegg til generell rådgivning, er å henvise til lege (40 prosent), og å bytte til et annet legemiddel (28 prosent). Under søkelsen, som ble utført i 109 tyske apotek, viser at det i gjennomsnitt tok litt mindre enn fire minutter å avdekke og håndtere det aktuelle problemet. Samlet sett, er de vanligste legemiddelrelaterte problemene som er avdekket: At en indikasjon ikke er behandlet At en sykdom blir behandlet med feil legemiddel At pasienten ikke følger opp legemiddelbehandlingen Legemiddelinteraksjoner De foreløpige konklusjonene ABDA har trukket av studiene er at: Legemiddelrelaterte problemer er et stort helsemessig problem Farmasøytene kan bidra til å redusere omfanget av problemene Og sist, men ikke minst; det trengs mer forskning på området, både for å finne effektive strategier for å løse problemene, og for å fastslå økonomiske og klinske effekter av tiltakene. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 13

14 tema internasjonale trender Farmasøyten gir valuta for pengene i USA Helseutgiftene i USA øker dramatisk, og helseutgiftene per innbygger er blant de høyeste i verden. Farmasøytene kan få en viktig rolle for å få mer effektiv bruk av legemidlene og for å få ned legemiddelutgiftene. n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen President Obama har startet arbeidet med en helsereform som ikke bare skal gi flere amerikanere en minstesikring i helsevesenet. Den skal også gi bedre kontroll med utgiftsveksten. I USA utgjør legemiddelkostnadene 13 prosent av helsebudsjettet, som også plasserer landet i verdenstoppen når det gjelder legemiddelutgifter. Effektiviserer Dette er bakteppet når man diskuterer tiltak som kan bidra til bedre og mer effektiv legemiddelbruk «over there». Et av tiltakene heter MTM, eller Medication Therapy Management. Begrepet er vanskelig å oversette til norsk, men det blir noe i nærheten av «legemiddelbehandlingsoppfølging». Farmasøyten tar et stort ansvar for at pasientens legemiddelbehandling blir fulgt opp og at behandlingen faktisk gir resultater i forhold til behandlingsmålet. Er ikke pasientens oppfølging tilfredsstillende, eller blir ikke behandlingsmålene nådd, skal farmasøyten intervenere. Dette skal skje i samarbeid med pasienten og annet helsepersonell. Ja! Eugene M. Lutz presenterte noe av det arbeidet den amerikanske farmasøytforeningen (APhA) har gjort på feltet MTM. Lutz er selv et fremstående medlem av foreningen. Det har vært gjennomført to store programmer for astmaoppfølging og oppfølging av diabetespasienter. Det retoriske spørsmålet fra Lutz, er om denne typen farmasøytiske tjenester gir valuta for pengene. Ikke overraksende er svaret et rungende «ja». Alle svarer ja: Farmasøytene, APhA, de ansatte i apotek, arbeidsgiverne og ikke minst pasientene. Det er gjort beregninger som viser at det hvert år skjer 1,5 millioner uønskede hendelser på grunn av legemidler, som alle kunne vært unngått. MTM Eugene M. Lutz forklarer hva MTM er slik: Tjenester gitt av farmasøyt som skal forbedre behandlingsresultatene for individuelle pasienter. En profesjonell tjeneste som skal fremme sikker og effektiv bruk av legemidler. I diabetesprogrammet som brukes i amerikanske apotek, er det påvist at utgiftene knyttet til hver enkelt diabetespasient er redusert med 1500 $ per år, over en fireårsperiode ved bruk av MTM. Dette har skjedd mens man kunne forventet at utgiftene snarere skulle ha økt med mer enn 1000 $ per år i den samme perioden. Astmahandlingsplanen har vist noen av de samme tendensene. Etter fem år med programmet, var antall besøk på akuttavdelinger for pasientgruppen redusert fra 9,9 prosent til 1,3 prosent, og sykehusinnleggelser redusert fra 4 til 1,9 prosent. De direkte kostnadsbesparelsene per pasient ble beregnet til 725 $ per år. Tapte arbeidsdager var redusert fra ca. 11 til tre. Side 14 Nr Apotekforeningens tidsskrift

15 tema internasjonale trender Individualisert medisin De siste årene har farmakogenomikk stadig oftere blitt omtalt og fått programplass på internasjonale legemiddel- og farmasikonferanser. Farmakogenomikk vil endre farmasøytens yrkesutøvelse, men det er usikkert når dette vil skje, og i hvilket omfang. n Av Jostein Hamberg, Apotekforeningen I farmakogenomikk ser man på genenes betydning for effekten av et legemiddel på individuelt plan. Blant annet kan et legemiddels nedbrytningshastighet variere avhengig av en pasients gener. For enkelte legemidler kan genene ha betydning for om en dose er dødelig, helbredende eller ikke har effekt i det hele tatt. På FIP 2009 var det flere forskere som la fram interessante forskningsresultater innenfor farmakogenomikk. De påpekte muligheten til i enda større grad å skreddersy medisin til hver enkelt pasient, og at farmakogenomikk vil gjøre det mulig for legemiddelfirma å forske fram nye legemidler på en mindre ressurskrevende metode. Samtidig var det akademikere som mente at gentesting vil få liten betydning i legemiddelbehandling. Årsaken til dette er at farmakogenetikk i liten grad påvirker effekten av et legemiddel, sett i forhold til for eksempel pasientens levesett. Det er flere etiske spørsmål som det må tas stilling til, blant annet hvem som skal ha tilgang til informasjon om en pasients gener. Men hvis dosering eller valg av legemiddel i framtiden skal avhenge av gentype, vil dette føre til endringsbehov i hvordan en farmasøyt skal kunne kontrollere at en pasient får rett legemiddel. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 15

16 tema internasjonale trender EUROPEISKE FARMASI- ORGANISASJONER Som apotekarbeidende farmasøyt er det ikke så ofte man befatter seg med legemiddelpolitikk på europeisk nivå, og man tenker kanskje at det er rimelig uinteressant og lite relevant for egen arbeidsplass. Selv om Norge ikke er med i EU vil alle avgjørelser som tas i EU systemet påvirke oss på en eller annen måte. Hensikten med dette oppslaget er å gi et kort overblikk over de viktigste organisasjonene som arbeider med apotekpolitikk og fremme av apotekfarmasi i Europa. Side 16 Nr Apotekforeningens tidsskrift

17 tema internasjonale trender PGEU The Pharmaceutical Group of the European Union (PGEU) er en forening som representerer primærapotek i 30 Europeiske land. De skal ivareta interessene til over apotekfarmasøyter, som jobber i mer enn apotek og betjener cirka 46 millioner kunder hver dag. PGEU arbeider for å fremme farma søyten som en nøkkelspiller i helse tjenesten, overvåker aktuelle for slag til regelendringer som kan påvirke apotek bransjen og sørger for at den farmasøytiske profesjonens syn blir formidlet til besluttende organer i EU-systemet. Foreningen sørger for effektiv kommunikasjon mellom apotekfarmasøyter, det vitenskapelige miljøet og regulatoriske myndigheter på både nasjonalt, internasjonalt og europeisk nivå. Apotekforeningen er medlem og deltar på årsmøter, og er representert i en arbeidsgruppe innenfor økonomi. Noen av EU direktivene PGEU har sendt høringssvar på den senere tiden: Lege middel informasjon til pasienter Legemiddelovervåking Falske legemidler/illegal distribusjon Fritt valg av helsetjenester innen EU, f.eks resept er gyldig i hele EU Noen faglige dokumenter PGEU har utarbeidet og formidlet: Targeting adherence: Improving pat ient outcomes in Europe through community pharmacist s intervention. Community pharmacists contribution to cancer prevention & control Community pharmacists contribution to the control of antibiotic resistance Community pharmacists contri bution to counteracting obesity Community pharmacists contri bution to ensuring rational and safe use of medicines by older people Europharm forum Europharm forum er et samarbeidsorgan som favner europeiske farmasøytog apotekerorganisasjoner og WHO Regional Office for Europe. Forumet arbeider for å styrke farmasøytenes bidrag til bedre helse i Europa innenfor WHO sine prioriteringer, og et viktig arbeidsområde er å implementere WHO policy i farmasøytisk praksis gjennom de forskjellige lands farmasøytiske foreninger. De representerer 35 medlemsorganisasjoner fra 26 europeiske land. Det finnes tilsvarende forum og samarbeid i alle WHO sine geografiske regioner. Sikker og riktig legemiddelbruk er blant hovedmålene i og forumet har seks forskjellige strategiske områder de arbeider innenfor: Drug management Reducing health risks Disease management Quality Assurance Education and training Administrative matters I mai 2009 ble det opprettet et «Observatory», som er et nettsted der man søker å samle informasjon og prosedyrer for nye tjenester og utviklinger innen apotekfarmasi. Inger Lise Eriksen, apoteker ved Frogner apotek og styreformann i Apotekforeningen var president i Europharm forum fra Norge deler medlemskap med NFF og deltar på alle møtene. Forumet har i 2009 formulert en visjon for året 2020: The pharmacists focus is to benefit the patient. Policydokumentet kan finnes på deres hjemmesider. International Pharmaceutical Federation (FIP) De fleste har hørt om FIP på grunn av den årlige farmasikonferansen som du også kan lese om i dette nummeret av tidsskriftet. FIP er en global organisasjon med over 122 foreningsmedlemmer og individuelle medlemmer. FIP representerer nesten to millioner farmasøyter og forskere over hele verden. FIP organisasjonen består av mange undergrupper og spesielle interessegrupper, fra apotekfarmasi til basale vitenskapelige emner. Det finnes også en egen gruppe for yngre farmasøyter. FIP samarbeider med både Europharm forum, PGEU og WHO i tillegg til en rekke andre organisasjoner, og har følgende misjon: «Improve global health by advancing pharmacy practice and science to enable better discovery, development, access to and safe use of appropriate, cost-effective, quality medicines worldwide». I løpet av FIP konferansene enes medlemmene i det såkalte «Council» (øverste organ) om policydokumenter. Norge har flere medlemmer i Council og er med på disse møtene. De senere årene har blant annet følgende dokumenter blitt utarbeidet: FIP Statement of Policy on Quality Assurance of Pharmacy Education (2009 Istanbul) FIP Statement of Policy on the Quality of Medicines used for Children (2008, Basel)' FIP Statement of Policy on Medicines Information for Patients (2008, Basel) FIP Statement of Policy on Control of Antimicrobial Medicines Resistance (2008, Basel) Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 17

18 tema internasjonale trender Farmasøytrekvirering WHO-toppen Dr. Keiji Fukuda lovpriser den norske modellen som midlertidig gir farmasøytene rett til å rekvirere antiviralia. Norge var på CNN-nyhetene og på skandinavisk tv, samt i aviser over hele verden. Norske farmasøyter fikk sine 15 minutter i rampelyset, med over 1000 nyhetsoppslag bare i norske medier i løpet av en uke. Det er en internasjonal trend at det stadig dukker opp gode og kostnadseffektive helsetjenester i apotek. Norske farmasøyters håndtering av rekvireringsretten er et skritt videre i retning av anerkjennelse av apotek som en viktig bidragsyter i helsetjenesten. Klar, ferdig, gå! Fredag 30. oktober kl 8.14: Apotekforeningen ble innkalt til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet. Tema var farmasøytrekvirering for antiviralia. I løpet av noen hektiske formiddagstimer forberedte vi oss til dette møte. Vi diskuterte mulige løsninger internt og med apotekkjedekontorene. Det var viktig for oss å få klarhet i hva som måtte på plass for å få til en løsning der farmasøyter kunne rekvirere. Fredag 30. oktober kl 13.00: På møtet ble løsningen foreslått av departement og direktorat. Vi informerte om at dersom alle tekniske utfordringer kunne løses trengte vi minimum tre dager for å gjennomføre et slikt tiltak. Hvis tiltaket ble bestemt på mandag, ville farmasøyter i norske apotek være klare på torsdag. Samme kveld kom første utkast av rekvireringsskjemaet. Mandag 2. november: Tiltaket krever en forskrift, og forslag til denne ble sendt på høring mandag ettermiddag, med høringsfrist tirsdag kl 12, med dertil hørende høringsmøte. Samtidig ble rekvirentregisteret for farmasøyter klargjort, og det ble utarbeidet en løsning for rekvireringshonorar i Farmapro. Løsningen med refusjonsordning for antiviralia hadde vært kjent for oss en stund, og denne Farmapro-løsningen lå allerede klar. Legemiddelgrossistene ble informert om at myndighetenes beredskapslager for Tamiflu ble åpnet, og det ville bli behov for å øke apoteklagrene hurtig. Tirsdag 3. november: Alle myndighetsinstanser var for ordningen, Legeforen ingen var skeptiske og prinsipielt i mot. Tirsdag 3. november kl : Rekvireringsretten ble vedtatt av Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Fra Apotekforeningen ble beskjed sendt til alle pandemiberedskapsansvarlige i apotekkjedene, og alle frittstående apotekere ble ringt opp med informasjon. Nyheten ble kjent i media i løpet av ettermiddagen, og var ett av hovedoppslagene i alle nyhetssendinger om kvelden. Tirsdag 3. november kl : Sent tirsdag kveld kom endelig skjema til bruk i apotekene, og dette ble videreformidlet til alle apotek. Onsdag 4. november: Apotekene og farmasøytene fikk onsdagen til å forberede seg. På apotekkjedekontorene og i Apotekforeningen satt flere parat til å ta imot alle spørsmål fra farmasøyter. Svar ble fortløpende lagt ut på Apotekinfo. Torsdag 5. november: Apotekene var klare og de gjennomførte! n Av Agnes Gombos, Apotekforeningen Side 18 Nr Apotekforeningens tidsskrift

19 tema internasjonale trender i Norge Tamiflu-pakninger på fire dager Det har vært en suksess å la farmasøyter i apotek rekvirere Tamiflu til influensasyke. I løpet av de fire første dagene Tamiflu var tilgjengelig uten resept fra lege, ble det solgt over pakninger, sier fung. administrerende direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Helse- og omsorgsdepartementet bestemte i uke 44 at Tamiflu og Relenza skulle være tilgjengelig uten resept fra lege som en midlertidig ordning. Første salgsdag var torsdag, og tall fra Apotekforeningen viser at det ble kjøpt Tamiflu-pakninger fra torsdag til søndag. Helsemyndighetenes beregninger viser at personer ble influensasyke sist uke. Det er dermed ikke snakk om overforbruk og hamstring. Det er heller slik at enda flere som har symptomer eller har blitt syke har skaffet seg Tamiflu, mener Tysnes. PS: Nye tall fra Apotekforeningen, viser at de 11 første dagene med rekvireringsretten har omtrent pasienter skaffet seg Tamiflu. Antallet personer som skaffer seg Tamiflu er fortsatt langt lavere enn helsemyndighettenes anslag for antallet personer som er influensasmittet. Med rett til å rekvirere Hvordan opplevde farmasøyter de første dagene med rekvireringsrett? Veronica Johansen i Boots Lillestrøm og Britt Flem i Vitus apotek Bien i Ålesund forteller hvordan de siste ukene har vært. Veronica Johansen, Boots Lillestrøm Hvordan har apoteket taklet dette? Det har gått veldig bra. Vi har fått god informasjon fra hovedkontoret. Vi hadde planlagte et møte onsdagen før rekvireringsretten trådte i kraft, så vi brukte møtet til å gå igjennom alt materialet vi hadde fått og hvordan vi rent praktisk skulle gjennomføre det. Vi separerte kundemassen og brukte informasjonsrommet vårt til kunder som ønsket Tamiflu. Her hadde vi blant annet plassert munnbind og medisinen. Var det ekstra hektisk, brukte vi også en reseptur til. Hvordan taklet kundene dette? Det gikk også fint. Vi måtte avvise ganske mange de første dagene, men alle som ikke fikk godtok det når vi forklarte dem på en fin måte hvem som kunne få og ikke få. Vi oppfordret mange av kundene til å ta kontakt med fastlegen sin. Vi har ikke opplevd noen sinte kunder hittil. Britt Flem, Vitus apotek Bien, Ålesund Hvordan har apoteket taklet dette? Det har gått så bra. Vi fikk beskjed av hovedkontoret tirsdag og brukte onsdag til å forberede oss. Vi lagde to kølappsystemer. De vanlige kundene hadde det ordinære systemet, mens til kunder som ønsket Tamiflu hadde vi et manuelt system. En ansatt stod fast ved inngangen og veiledet kundene. Det var veldig hektisk og veldig utfordrende. Vi har fått brukt kompetansen vår på en bredere måte. Det er gøy at vi har fått tillitt til få gjøre en slik farmasøytvurdering opp mot fastsatte kriterier. Hvordan taklet kundene dette? Vi forventet stor pågang og det var det også de første dagene. Det var litt spesielt i Ålesund, fordi det var cupfinale i Oslo søndag 8. november. Vi fikk inn mange kunder som var redde de ville bli smittet i Oslo og som ville ha med seg Tamiflu for sikkerhetsskyld. Vi måtte derfor avvise en hel del. De fleste forstod det. Vi informerte kundene om at det for eksempel er et døgnåpent apotek i Oslo, og det virket beroligende. Fredag fikk vi et stort oppslag i Sunnmørsposten, og der forklarte vi situasjonen med hvem som kunne få utdelt Tamiflu og hvor man kunne gå for å finne apotek i Oslo osv. Etter det gikk det mye bedre. Vi har fortsatt stor pågang, men nå er det flest syke som kommer. Ordningen med to kølappsystemer har vi nå avviklet. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 19

20 tema internasjonale trender EU-domstolen: EU-landene bestemmer selv EU-kommisjonen har stilt spørsmålstegn ved etablerings- og eierskapsbegrensningene i en del EU-land. n Av Jon Andresen, Apotekforeningen Under årets FIP-kongress i Budapest hadde PGEUs generalsekretær John Chave en presentasjon der han redegjorde for utviklingen i EU i lys av EU-domstolens kjennelse av 19. mai i spørsmålet om medlemslandene skal kunne kreve at apotek kun kan eies av farmasøyter. Denne artikkelen gjengir noen av de mest interessante poengene John Chave pekte på. Ulovlige eierskap? EU kan ikke uten videre harmonisere apoteksystemene i Europa. Organisering av de enkelte lands helsesektorer er noe medlemslandene fritt kan bestemme selv. Men samtidig må det ses hen til de fire friheter (se rammesak). Eks empelvis kom EU-domstolen i 2003 til at de greske eierskapsbegrensningene for optikere var ulovlig, da denne restriksjonen var i strid med de nevnte friheter uten at man kunne begrunne dette med tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Ved å nekte andre enn farmasøyter å eie apotek, fratas ikke-farmasøyter retten til fri etablering som er nedfelt i de fire friheter. Dette er årsak til at eksempelvis apotekkjeden Celesio ikke kan etablere seg i Tyskland, Frankrike, Side 20 Nr Apotekforeningens tidsskrift PGEUs generalsekretær John Chave. (Foto PGEU)

21 tema internasjonale trender Finland, Danmark, Kypros, Østerrike Hellas og Slovenia. På optikersiden fant domstolen ut at slike eierskapsbegrensninger er ulovlig. Domstolen har også sagt at medlemslandene i sin regulering av apotekmarkedene må respektere det indre markeds friheter. EU-kommisjonen har ment at kravet om farmasøyteierskap ikke er nødvendig for å nå de målene apotekene skal nå. Tyskland og Italia EU-kommisjonen har stilt spørsmål ved eierskapsbegrensningene i Spania, Østerrike, Frankrike, Portugal, Italia og Tyskland. EU-domstolen fant i sin kjennelse om eierskapsbegrensninger 19. mai at begrensningene i Tyskland og Italia ikke er i strid med EU-regelverket, fordi det finnes tungtveiende folkehelsemessige grunner som må kunne tillegges større vekt enn de fire frihetene i denne saken. Domstolen vektla i den forbindelse følgende: Det er opp til medlemsstatene selv å bestemme nivå og kvalitet på helsetilbudet som tilbys. Siden de ulike landene kan velge å ha ulik kvalitet og nivå på helsetjenesten, må de også kunne utvise noe slingringsmonn i virkemiddelbruken. Lege midler har betydelig skadepotensial, og de ulike landene kan velge ulik grad av beskyttelsesnivå mot realisert skadepotensial. Høy grad av beskyttelse innebærer mindre trussel mot folkehelsa enn lav grad av beskyttelse. Beskyttelsesgraden tilligger den enkelte medlemsstat selv å bestemme. Domstolen kom til at farmasøytisk eierskap kan sikre større grad av uavhengig vurdering fra farmasøyten, og således påvirke folkehelsa. Feil legemiddelbruk har betydelig større skadepotensial enn feil brillebruk, ergo kan man forsvare eierskapsbegrensninger i apoteksektoren. Det er svært uvanlig at domstolen omstøter tidligere kjennelser. John Chave regner derfor med at de gjenstående sakene mot Spania, Østerrike, Frankrike og Portugal vil bli droppet. John Chave gjorde oppmerksom på at domstolens kjennelse bare betyr at medlemslandene kan innføre eierskapsrestriksjoner dersom de ønsker det, men kan la være. Kjennelsen forhindrer ikke liberaliserting i medlemslandene, men betyr at land som allerede har liberalisert også kan (gjen)innføre eierskapsbegrensninger dersom de ønsker det. Etableringsbegrensninger Når spørsmålet om medlemslandenes rett til å ha eierskapsbegrensninger i apotek er lagt til side, er neste steg vurderingen av etableringsbegrensninger. Flere enn halvparten av medlemslandene har reguleringer knyttet til apoteketablering, slik vi hadde i Norge frem til EU-domstolen vurderer i disse dager sak mot Spanias etableringsreguleringer. Kjennelse er ventet sent i 2009, eller tidlig i Som i saken om eierskapsbegrensninger, må tilhengerne av etableringsbegrensning vise at dette er nødvendig av hensyn til folkehelsen. Dersom domstolen finner at det ikke er nødvendig med etableringsbegrensninger, vil vi få etableringsliberalisering i hele EU. John Chave trakk følgende konklusjoner: De store apotekkjedene vil fortsette å jobbe for liberalisering av både etablerings- og eier skapsbegrensningene i de enkelte EUlandene EU-kommisjonen vil inntil videre fortsette å argumentere for liberalisering Vi kan komme til å se en dominoeffekt når det gjelder dereguleringer i stedet for en «big bang» Diskusjonen i fremtiden kan bli mer tuftet på økonomi enn på juss: Vil liberalisering gi lavere priser? Avslutningsvis bemerket John Chave at domstolens kjennelse og kommende kjennelse er en milepæl i europeiske apoteks historie, med implikasjoner som mest sannsynlig vil være merkbar i mange år fremover. EU Overnasjonalt organ EU er et overnasjonalt organ som vedtar lover alle 27 medlemslandene må implementere og følge. Disse overnasjonale lovene overstyrer nasjonale lover. EU har etablert en egen domstol som tar stilling til påstander om brudd på EU-lovgivningen EU-domstolen. Medlemslandene plikter å innrette seg etter kjennelser fra denne domstolen. Kjennelser fra EU-domstolen kan ikke ankes. Den daglige driften av EU gjøres av EU-kommisjonen. Dette innebærer også å iverksette juridisk prosess overfor land de mener handler i strid med EU-lovgivningen, en prosess som ender opp som sak i EU-domstolen dersom angjeldende land ikke innretter seg etter EU-kommisjonens henstilling. EU-lovgivningen bygger på de fire friheter, som utgjør basis i EUs indre marked: Fri bevegelse av varer Fri bevegelse av kapital Fri bevegelse av personer Fri bevegelse av tjenester De fleste sakene EU-domstolen har behandlet, har berørt det indre markedets friheter. Rekkevidden og betydningen av disse frihetene har økt over årene, hovedsakelig som et resultat av domstolens kjennelser. Domstolen kan kun akseptere at disse frihetene innskrenkes i tilfeller der andre samfunnshensyn må tillegges større vekt. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 21

22 tema internasjonale trender Fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi Gjesteskribent Frank Jørgensen, President ESCP Cand.pharm, DipClinPharm, MRPharmS, MM Som president i European Society of Clinical Pharmacy (ESCP) ble jeg invitert til å holde et innlegg om fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi på EAFP (European Association of Faculties of Pharmacy) sin internasjonale konferanse i Oslo i juni Denne artikkelen bygger på hovedpunktene fra dette innlegget. Eldrebølgen vil medføre at det blir flere legemiddelbrukere og at det blir flere som vil bruke et til dels stort antall legemidler for opptil flere kroniske tilstander. Side 22 Nr Apotekforeningens tidsskrift

23 tema internasjonale trender Det finnes flere definisjoner av klinisk farmasi. I denne artikkelen har jeg valgt å bruke ESCP sin beskrivelse: «Clinical pharmacy is a health specialty, which describes the activities and services of the clinical pharmacist to develop and promote the rational and appropriate use of medicinal products and devices». ( contentviewarticle.asp?article=1712) Et av grunnprinsippene i all utdanning er at den skal reflektere samfunnets behov for den type kompetanse utdanningen leder hen til. I forhold til spesialisering innen klinisk farmasi er det en rekke trender jeg mener bør tas i betraktning ved utvikling av dens form og innhold. 1. Økende legemiddelpanorama med hensyn på antall, potens og kompleksitet. 2. Nye legemidler vil bli mer kostbare 3. Legemiddelbudsjettene vil bli trang ere med enda sterkere krav til å kunne vise at kostnadene er for svarlige i forhold til gevinsten av behandlingene. 4. Pasientene vil bli forventet å ta større ansvar for egen behandling. 5. Eldrebølgen vil medføre at det blir flere legemiddelbrukere og at det blir flere som vil bruke et til dels stort antall legemidler for opptil flere kroniske tilstander. 6. Økende tendens til å beholde pasientene i primærhelsetjenesten, jfr. Samhandlingsreformen. 7. Økende fokus på pasientsikkerhet bl.a. med hensyn på legemiddelbruk. 8. Klinisk farmasi er i mange land i ferd med å bli en integrert og naturlig del av helsetjenesten. På samme måte er det en del faktorer jeg mener bør kjennetegne den nåværende og fremtidige kliniske farmasøyt og tilhørende praksis. 1. Pasientenes uttalte og uuttalte legemiddelrelaterte ønsker og behov på individ- og populasjonsnivå skal være retningsgivende for form og innhold av klinisk farmasøytisk praksis. 2. Den kliniske farmasøyten skal av annet helsepersonell og pasienter være anerkjent som et helsepersonell med høy etisk standard med a. generell ekspertise innen lege middelbruk og farmakoterapi. b. spesialistkompetanse innen gitte felter avhengig av interesse og arbeidssted, for eksempel legemiddelbruk hos eldre, barn og legemidler osv. c. produsentnøytral ekspertise innen lege middeløkonomi. 3. Kliniske farmasøyter skal være til stede i alle deler av helsevesenet. 4. Den kliniske farmasøyten skal være anerkjent som en særdeles god lagspiller i samspillet med annet helsepersonell og pasientene. Derved oppnås maksimal utnyttelse og gevinst av den samlede legemiddel kompetanse i teamet. 5. Den kliniske farmasøyten skal føle seg komfortabel i forhold til egen profesjonsrolle. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 23

24 tema internasjonale trender På bakgrunn av disse trendene og kjennetegnene mener jeg at form og innhold i en spesialisering (fortsatt) bør 1. være forankret i pasientene sine legemiddelrelaterte ønsker og behov. 2. være basert på grunnleggende prinsipper innen pasientsikkerhet. 3. være utformet som funksjon av hvilke roller den kliniske farmasøyten har eller er forventet å ha i det nasjonale og/eller lokale helsevesen. 4. ta hensyn til hele pasientforløpet fra hjemmet/sykehjemmet til og innen spesialisthelsetjenesten og tilbake igjen. 5. være tverrfaglig ved at farmasøyter, leger, sykepleiere og pasienter m.fl. lærer sammen og derved oppøver evnen til å løse legemiddelrelaterte utfordringer som et lag. Dette vil også bidra til at den kliniske farmasøyten utvikler trygghet i forhold til sin egen rolle i laget. 6. inkludere etiske utfordringer og dilemmaer og derved øve opp evnen til å kunne komme frem til vel funderte avveininger og prioriteringer mellom bl.a. økonomiske og faglige hensyn i legemiddelbehandlingen være bygd på innholdet i grunnutdanningen(e). Det er forskjeller mellom land og farmasøytiske læresteder med hensyn på fore komsten av klinisk farmasi i bachelor- og masterutdanningene. være forskningsrettet. Når disse prinsippene og momentene omsettes til læringsmål og operativt innhold er det en rekke emner som utkrystalliserer seg med hensyn til kunnskap, ferdigheter og holdninger. Foruten tradisjonelle temaer som blant annet patofysiologi, farmakoterapi og klinisk kjemi mener jeg det er viktig å fokusere på blant annet etikk, kommunikasjon (med pasienter og annet helsepersonell) og adferdspsykologi samt kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen. Dette vil gjøre de prospektive kliniske farmasøytene i stand til blant annet å identifisere, forebygge og håndtere lege middelrelaterte problemer via blant annet lege middel gjennomganger og legemiddelsamtaler tolke og anvende kliniske data, studier og terapiretningslinjer i samspill med annet helsepersonell slik at behandlingen av pasientene blir så rasjonell som mulig. kommunisere effektivt med pasienter og annet helsepersonell. veilede pasienter slik at de blir trygge og motiverte legemiddelbrukere. etablere seg selv som integrerte med lemmer av de terapeutiske teamene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. innføre og videreutvikle klinisk farmasøytiske tjenester i alle deler av helsevesenet. utføre forskning innen klinisk farmasi m.v. Med hensyn til holdninger bør spesialiseringen legges opp slik at de kliniske farmasøytene utvikler en pasientorientert kultur. Foruten det som allerede er nevnt mener jeg at det er viktig at farmasøytene utvikler en grunnleggende respekt for pasientene som medmennesker. Dette vil bidra til å bygge opp et sterkt og vedvarende tillitsforhold mel lom pasient og farmasøyt. I sin tur vil dette bidra til at pasientene vil oppleve maksimal nytte og minimal ulempe av legemidlene de bruker. I forhold til annet helsepersonell og andre farmasøyter som ikke arbeider med klinisk farmasi bør det på samme måte legges opp til at det utvikles gjensidig tillit og respekt med hensyn til hverandres kompetanse. Dette innebærer også å utvikle og vedlikeholde en god og sterk selvtillit og selvrespekt i forhold til verdien av egen kunnskap og erfaring i de terapeutiske teamene. Her i landet er det nå i høst blitt startet opp en erfaringsbasert masterutdanning i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo, hvor mange av de ovennevnte prinsippene og momentene er blitt inkludert. Dette er meget positivt da jeg mener at en formalisert spesialisering som leder til en akademisk grad blant annet vil bidra til at de kliniske farmasøytene lettere blir anerkjent av annet helsepersonell og pasienter samt virker kvalitetssikrende med hensyn til faglig innhold og nivå. Samme type spesialistutdannelse er veletablert i land som Storbritannia og USA, mens andre land enten er på samme plan som Norge eller ennå ikke har etablert en formalisert videreutdanning innen feltet. I og med at de medisinske og klinisk farmasøytiske sannhetene har kort hold barhetstid mener jeg at det i tillegg bør etableres systemer for obligatorisk etter utdanning. Dette kan blant annet skje ved at farmasøytene samler studiepoeng ved av deltagelse på relevante (e-) kurs og kongresser, masterklasser og lignende. For eksempel er det mange av deltagerne på ESCP sine symposier, workshops, masterklasser og kurs som får sin deltagelse godkjent som gyldig etterutdanning innen klinisk farmasi. Avslutning Klinisk farmasi er et fag som 40 år (!) etter oppstarten i USA og Storbritannia er i ferd med å bli anerkjent som en naturlig og integrert del av helsetjenesten både her i landet og ellers i Europa. Derfor er det nødvendig å bygge opp og kontinuerlig videreutvikle systemer for formalisert videre- og etterutdanning innen faget. Dette vil bidra til at helsetjenestens økende behov for klinisk farmasøytisk ekspertise på et høyt faglig nivå vil bli ivaretatt. Side 24 Nr Apotekforeningens tidsskrift

25 INDEX 2009 Indeksen har to hovedinndelinger: Forfatterregister og Emne/stikkordregister. Enkelte temaer er oppført kronologisk under egen overskrift, eks «leder». FORFATTER Andersen, Jon: På rett vei, men ikke langt nok, 1/42 Andersen, Jon og Tysnes, Oddbjørn: Trenger vi apotek? 2/6 Andersen, Jon: Med lupe på legemiddelprisene, 2/42 Andersen, Jon: Foreslår endringer i apotekloven, 2/46 Andersen, Jon: Endringer i apotekforskriften fastsatt, 4/32 Andersen, Jon: EU-domstolen: EUlandene bestemmer selv, 4/20 Ariansen, Hilde: Vil reformere samhandling, 1/34 Ariansen, Hilde: Apotekfarmasi i Norden, 3/20 Ariansen, Hilde: En rolle i helsevesenet, 2/27 Ariansen, Hilde: European Assiciation of Faculties of Pharmacy, 3/23 Ariansen, Hilde: Mer samhandling om medisinene, 3/32 Ariansen, Hilde: Kvinnelige farmasøyter i Europa, 4/34 Ariansen, Hilde: Europeiske organisasjoner, 4/16 Baastad, Kirsten Lyche: Pandemi influensa a (H1N1), 3/30 Bolin, Frode: Moderat salg av Tamiflu, 2/43 Bolin, Frode: Apotekene en del av samhandlingsreformen likevel? 4/36 Falkum, Anne Tønsager og Stubberød, Ella: Opplæring så klart, 1/19. Finsnes, Kai: Vil fortsatt fremheve farmasøytens kompetanse, 1/18 Finsnes, Kai: Strøm-Erichsen må rydde i medisinskapet, 4/6 Gombos, Agnes: Nytt studiehefte om legemiddellære, 1/35 Gombos, Agnes: Hjelp til selvvalg, 2/21 Gombos, Agnes: Apotekkunden, 3/16 Gombos, Agnes: Råd og innspill til pandemiplanlegging i apotek, 3/28 Gombos, Agnes: Los i legemiddelkaos, 4/38 Gombos, Agnes: Farmasøytrekvirering i Norge, 4/18 Hamberg, Jostein: Primærapotekene med i Norsk pasientskadeerstatning, 1/30 Hamberg, Jostein: EMEA, 4/40 Hamberg, Jostein: Individualisert medisin, 4/15 Jørgensen, Frank: Fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi, 4/22 Hauge, Mette Sollihagen: Mange bruker VETT, 1/26 Kvaal, Bjørn: Alle ansatte får e-læring, 1/9 Kvaal, Bjørn: Trenger å lære mer om alt, 1/10 Kvaal, Bjørn: Skal hjelpe 35 kunder hver dag, 1/11 Kvaal, Bjørn: Får føling med apoteker jobben, 1/12 Kvaal, Bjørn: 30 apotekteknikere leser seg til reseptarer, 1/14 Kvaal, Bjørn: Lei av å bli oversett av apoteksjefene, 1/16 Kvaal, Bjørn: I godt driv, portrett av Anne Marit Moen Ulsrud, 1/31 Kvaal, Bjørn: Startet som ufaglært på sykehusapoteket, 1/38 (Intervju med Rønnaug Larsen, daglig leder i Norsk Farmaceutisk Selskap) Kvaal, Bjørn: Farende vikar, 1/40 Kvaal, Bjørn: Danmark: Apotekansatte kommer hjem til pasienten, 2/15 Kvaal, Bjørn: Elly fikk pusten tilbake på apoteket, 2/16 Kvaal, Bjørn: 30 varer får økt oppmerksomhet, 2/24 Kvaal, Bjørn: Drar fra Boots til hytta, portrett av Bjørg Marit Simonsen, 2/33 Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 25

26 Kvaal, Bjørn: Farmasistudentene testes av skuespiller, 3/10 Kvaal, Bjørn: Opptrer som anonyme kunder for å lære dialog, 3/11 Kvaal, Bjørn: Apotekansatte spør for lite, 3/13 Kvaal, Bjørn: Marcus diabetes rammet hele familien, 3/14 Kvaal, Bjørn: Gir legen bedre oversikt, 3/34 Kvaal, Bjørn: Lea på legemiddeljakt, portrett av Marianne Lea, 3/25 Kvaal, Bjørn: Varsles om interaksjoner, 3/39 Kvaal, Bjørn: Sparte ett årsverk, 3/40 Kvaal, Bjørn: Tar ikke lenger feil av pillene, 3/41 Kvaal, Bjørn: Hektet på dødelige virus, portrett Anette Aaland Krokaas, 4/29 Reinholdt, Tore: Høring om LARforskrift og retningslinjer, 3/33 Smedstad, Anne Elisabeth: Pandemiberedskap, 3/29 Soldal, Jostein: Mangfold, fragmentert opplæringstilbud, 1/3 Soldal, Jostein: Apotek bidrar til bedre folkehelse, 2/22 Soldal, Jostein: Legemidler fortsatt billig i Norge, 2/41 Soldal, Jostein: Apoteket i samfunnet, 2/3 Soldal, Jostein: Sannhetens øyeblikk, 3/3 Soldal, Jostein: Idéimport, 4/3 Soldal, Jostein: Farmasøyter på grensen, FIP, 4/42 Soldal, Jostein: System for bedre pasient sikkerhet, 4/41 Soldal, Jostein: Utfordringer i kø for de rike landene, 4/12 Soldal, Jostein: Avdekker problemer, 4/13 Soldal, Jostein: Farmasøyten gir valuta for pengene i USA, 4/14 Soldal, Jostein: Minimal vekst i legemiddelmarkedet, 4/47 Åse, Vendil: Mye å strekke seg etter, 1/6 Åse, Vendil: Går fort, 1/23 Åse, Vendil: Roper ikke ulv, ulv, 1/36 Åse, Vendil: Trygt bytte, 1/47 Åse, Vendil: Hånden på pulsen, 1/47 Åse, Vendil: Interaksjon i apotek, 2/8 Åse, Vendil: Tjent med tjenester, 2/11 Åse, Vendil: Forventninger til apotek, 2/18 Åse, Vendil: Apotekenes gratispassasjerer, 2/32 Åse, Vendil: Framtidens farmasøytiske praksis, 2/37 Åse, Vendil: Apotekreform i Sverige, 2/38 Åse, Vendil: Endelig!2/39 Åse, Vendil: Balansen i orden, 2/47 Åse, Vendil: Mye i små ting, 3/6 Åse, Vendil: Helt ny opplevelse som farmasøyt, 3/18 Åse, Vendil: Trenger flere med erfaring, 3/22 Åse, Vendil: På forsiden, 3/45 Åse, Vendil: På multidosefabrikken, 3/35 Åse, Vendil: Staten bestiller samtaler, 4/7 Åse, Vendil: Ingen eier pasientene, 4/10 Åse, Vendil: Fokus på primærhelsetjenesten, 4/11 TEMA NR : BYGGE PÅ UTDANNELSEN Forsvarlighet betyr også oppdatert, 1/6 Mye å strekke seg etter, Vendil Åse, 1/6 Alle ansatte får e-læring, Bjørn Kvaal, 1/9 Trenger å lære mer om alt, Bjørn Kvaal, 1/10 Skal hjelpe 35 kunder hver dag, Bjørn Kvaal, 1/11 Får føling med apotekerjobben, Bjørn Kvaal, 1/12 30 apotekteknikere leser seg til reseptarer, Bjørn Kvaal, 1/14 Lei av å bli oversett av apoteksjefene, Bjørn Kvaal, 1/16 Vil fortsatt fremheve farmasøytens kompetanse, Kai Finsnes, 1/18 Opplæring så klart, Anne Tønsager Falkum og Ella Stubberød, 1/19. Går fort, Vendil Åse, s.23 Mange bruker VETT, Mette Sollihagen Hauge, 1/26 TEMA NR : APOTEK OG SAMFUNN Trenger vi apotek? Jon Andersen og Oddbjørn Tysnes, 2/6 Interaksjon i apotek, Vendil Åse, 2/8 Tjent med tjenester, Vendil Åse, 2/11 Helsehjelp i apotek, 2/12 Danmark: Apotekansatte kommer hjem til pasienten, Bjørn Kvaal, 2/15 Elly fikk pusten tilbake på apoteket, Bjørn Kvaal, 2/16 Side 26 Nr Apotekforeningens tidsskrift

27 Røykeslutt i apotek, 2/17 Forventninger til apotek, Vendil Åse, 2/18 Tro på tjenester, 2/19 Hjelp til selvvalg, Agnes Gombos, 2/21 Apotek bidrar til bedre folkehelse, Jostein Soldal, 2/22 30 varer får økt oppmerksomhet, Bjørn Kvaal, 2/24 En rolle i helsevesenet, Hilde Ariansen, 2/27 Felles kvalitetsstandard i apotek, 2/30 TEMA NR : KUNDER OG DIALOG Mye i små ting, Vendil Åse, 3/6 Farmasistudentene testes av skuespiller, Bjørn Kvaal, 3/10 Opptrer som anonyme kunder for å lære dialog, Bjørn Kvaal, 3/11 Apotekansatte spør for lite, Bjørn Kvaal, 3/13 Marcus diabetes rammet hele familien, Bjørn Kvaal, 3/14 Apotekkunden, Agne Gombos, 3/16 Helt ny opplevelse som farmasøyt, Vendil Åse, 3/18 TEMA NR : INTERNASJO NALE TRENDER Strøm-Erichsen må rydde i medisinskapet, Kai Finsnes, 4/6 Staten bestiller samtaler, Vendil Åse, 4/7 Ingen eier pasientene, Vendil Åse, 4/10 Fokus på primærhelsetjenesten, Vendil Åse, 4/11 Utfordringer i kø for de rike landene, Jostein Soldal, 4/12 Avdekker problemer, Jostein Soldal, 4/13 Farmasøyten gir valuta for pengene i USA, Jostein Soldal, 4/14 Individualisert medisin, Jostein Hamberg, 4/15 Europeiske organisasjoner, Hilde Ariansen, 4/16 Farmasøytrekvirering i Norge, Agnes Gombos, 4/18 EU-domstolen: EU-landene bestemmer selv, Jon Andersen, 4/20 Fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi, Frank Jørgensen, 4/22 LEDERE Mangfold, fragmentert opplæringstilbud, Jostein Soldal, 1/3 Apoteket i samfunnet, Jostein Soldal, 2/3 Sannhetens øyeblikk, Jostein Soldal, 3/3 Idéimport, Jostein Soldal, 4/3 PORTRETTER I godt driv, portrett av Anne Marit Moen Ulsrud, Bjørn Kvaal, 1/31 Drar fra Boots til hytta, portrett av Bjørg Marit Simonsen, Bjørn Kvaal, 2/33 Lea på legemiddeljakt, portrett av Marianne Lea, Bjørn Kvaal, 3/25 Hektet på dødelige virus, Bjørn Kvaal, 4/29 LEGEMIDDELDAGEN 2009 Legemiddeldagen 2009, program, 2/36 Framtidens farmasøytiske praksis, Vendil Åse, 2/37 Apotekreform i Sverige, Vendil Åse, 2/38 Endelig! Vendil Åse, 2/39 Legemidler fortsatt billig i Norge, Jostein Soldal, 2/41 PANDEMI OG FARMAØYTREKVI RERING Moderat salg av Tamiflu, Frode Bolin, 2/43 Råd og innspill til pandemiplanlegging i apotek, Agnes Gombos, 3/28 Pandemiberedskap, Anne Elisabeth Smedstad, 3/29 Pandemi influensa a (HINI), Kirsten Lyche Baastad, 3/30 MULTIDOSE Gir legen bedre oversikt, Bjørn Kvaal, 3/34 På multidosefabrikken, Vendil Åse, 3/35 Varsles om interaksjoner, Bjørn Kvaal, 3/39 Sparte ett årsverk, Bjørn Kvaal, 3/40 Tar ikke lenger feil av pillene, Bjørn Kvaal, 3/41 FARMASIDAGENE 2009 Apotekene en del av samhandlingsreformen likevel? Frode Bolin, 4/36 Los i legemiddelkaos, Agnes Gombos, 4/38 EMEA, Jostein Hamberg, 4/40 System for bedre pasientsikkerhet, Jostein Soldal, 4/41 ANDRE ARTIKLER Primærapotekene med i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Jostein Hamberg, 1/30 Vil reformere samhandling, Hilde Ariansen, 1/34 Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 27

28 Nytt studiehefte om legemiddellære, Agnes Gombos, 1/35 Roper ikke ulv, ulv, Vendil Åse, 1/36 Svensk monopol mot oppløsning, 1/37 Startet som ufaglært på sykehusapoteket, Bjørn Kvaal, 1/38 Farende vikar, Bjørn Kvaal, 1/40 På rett vei, men ikke langt nok, Jon Andersen, 1/42 Satser på flere fremtidige studenter, 1/43 Trygt bytte, Vendil Åse, 1/47 Hånden på pulsen, Vendil Åse, 1/47 HSH Kompetanse er riktig medisin, 1/48 Apotekenes gratispassasjerer, Vendil Åse, 2/32 Med lupe på legemiddelprisene, Jon Andresen, 2/42 Foreslår endringer i apotekloven, Jon Andresen, 2/46 Balansen i orden, Vendil Åse, 2/47 HSH Avvikling av ferie, 2/48 Apotekfarmasi i Norden, Hilde Ariansen, 3/20 Trenger flere med erfaring, Vendil Åse, 3/22 European Association of Faculties of Pharmacy, Hilde Ariansen, 3/23 Apotekloven vedtatt, Jon Andresen, 3/31 Mer samhandling om medisinene, Hilde Ariansen, 3/32 Høring om LAR-forskrift og retningslinjer, Tore Reinholdt, 3/33 På forsiden, Vendil Åse, 3/45 Endringer i apotekforskriften fastsatt, Jon Andersen, 4/32 Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, 4/32 Kvinnelige farmasøyter i Europa, Hilde Ariansen, 4/34 Farmasøyter på grensen, FIP, Jostein Soldal, 4/42 Legemidler til barn, 4/49 VETT er historie, 4/49 APOTEKSTATISTIKK Apotek og legemidler: Prisene faller forbruket øker, 2/44 Betaler allergimedisinen sin selv, Tore Reinholdt, 2/44 Alli i Norge, 3/42 Minimal vekst i legemiddelmarkedet, Jostein Soldal, 4/47 MINNEORD Anne Marie Horn, 1/50 Anne Marie Horn, 2/50 Side 28 Nr Apotekforeningens tidsskrift

29 portrett Anette Aaland Krokaas Navn: Anette Aaland Krokaas Alder: 22 år Sivil status: Singel Bosted: Bjølsen studentby, Oslo Stilling: Farmasistudent pluss Vice president of communication i European pharmaceutical students association Utdanning: Er inne i syvende semester ved farmasistudiet ved UiO Hvorfor valgte du denne utdanningen? Ble interessert i bakterier og virus som 15-åring og ville lære om hvordan ta knekken på dem Hobby: Lese, skal snart begynne å trene igjen, tid med venner og små kunstprosjekt som å lage øredobber Hektet på dødelige virus Anette Aaland Krokaas ble nysgjerrig på to dødelige virus som 15-åring. Det førte henne i ledelsen for farmasistudenter i Europa. Farmasiutdanningen i Norge er bra, men muligheten for internasjonal erfaring er mangelfull, sier askerjenta. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 29

30 portrett Anette Aaland Krokaas De siste to årene har det vært en økende interesse for å bli aktiv i Norwegian Pharmaceutical Students Association, men vi ligger langt etter aktiviteten i for eksempel Portugal og Serbia, sier farmasistudent Anette Aaland Krokaas. Hun har i tillegg vervet Vice president of communication i European pharmaceutical students association. (Begge foto: Bjørn Kvaal) Side 30 Nr Apotekforeningens tidsskrift

31 portrett Anette Aaland Krokaas n Av Bjørn Kvaal Jeg savner lukten av lesesal, sier Anette over den første av dagens vanligvis åtte romslige kopper med kaffe. Startet med spenningsbok Oppvåkningen til farmasi startet da hun som 15-åring leste spenningsboken The hot zone av Richard Preston. Ebola og Marburg var sentrale figurer. De to skumle virusene fikk Anette til å tenke hvordan hun kunne bekjempe bakterier og virus. Men det var for skummelt å skjære i folk, så medisin ble satt til side til fordel for farmasi. Den andre oppvåkningen kom for rundt et halvt år siden. Anette ble valgt til å representere Norge i European pharmaceutical students association (EPSA). Et godt førsteinntrykk av foreningen med studentrepresentanter fra hele Europa gjorde at hun gikk til valg som Vice President of Communication og ble valgt. Gruppe på fire Anette har alltid tatt hensyn til andre og sånn sett ikke stukket seg fram med tillitsverv. Men hun har så mye i seg at jeg ikke er overrasket at hun ville ha dette vervet, og at hun ble valgt, sier en venninne. I EPSA leder Anette en gruppe på fire medstudenter som har ansvar for hjemmeside, tidsskrift, rekruttering og informasjon i Europa. EPSA har jevnlige kongresser hvor farmasiutdanningen i Europa er tema eller de har foredrag og seminarer om helse og behandling. I Norge og en del andre land blir du EPSA-medlem hvis du er med i de lokale foreningene for farmasistudenter. Andre nasjoner har individuelt medlemskap. I alt mener EPSA at de representerer farmasistudenter, men det føres ikke medlemsoversikt. På biltur gjennom Serbia Det internasjonale arbeidet sender Anette på kryss og tvers av Europa. Turene må hun i utgangspunktet betale selv, men hun har også fått støtte fra Norsk farmasøytisk selskap. Før en konferanse i Italia i høst, reiste hun sammen med andre studenter med bil fra Serbia til Italia hvor hun fikk guidet tur til severdigheter. Kanskje glemmer jeg en dag navnet på virkestoffer, men de gode vennene og inntrykkene fra turene vil alltid følge meg, sier hun. Anette skulle ønske norske farmasistudenter var like aktive utenfor lesesalen som det farmasistudentene i for eksempel Serbia og Portugal er. Det er ti år siden sist Norge var representert i styret i EPSA, den gang av Holger Grohganz. Siden har det vært lunken interesse fra Norge. De fleste studentene prioriterer ikke studentpolitikk. Kanskje frykter de at organisasjonsarbeid skal gå på bekostning av karakterene. Arbeidsgivere kan da ikke bare se på karakterene når de ansetter folk. Og så må det da være relevant å ha innsikt i andre lands legemiddelpolitikk og farmasiutdanning? sier Anette. Lever som i Spania Når det gjelder inntrykk fra andre lands farmasiutdanninger, mener hun Norge har en logisk struktur på grunnutdanningen. Det er når det gjelder muligheten for å kunne ta deler av utdanningen utenlands og få den godkjent i Norge at hun mener det svikter her hjemme. Det skulle da ikke være noe i veien for å kunne studere kjemi og kroppens oppbygging utenlands? H 2 O og leverfunksjon er jo det samme i Spania som i Norge, sier Anette. Bologna-prosessen legger opp til at slik utveksling skal være mulig fra neste år, men Anette tror det vil ta flere år før tilbudet er på plass for norske farmasistudenter. Enn så lenge må studentene innfinne seg med at det stort sett er hovedoppgaven de kan skrive utenlands. Vil bli enda mer nerd Anette Aaland Krokaas har nå seks måneder praksis, men savner lesesalen. Studentmiljøet i Oslo er så bra, smiler Anette. Praksis og trening på kundemøter er viktig, men det å lære noe nytt, diskutere fag med venner og bli enda mer farmasinerd er topp. Hun utelukker ikke at hun blir apoteker i Norge en gang i framtiden. Om det i så fall blir i et kjedeapotek eller uavhengig apotek er usikkert. Hun har inntrykk av at det er et press rundt kampanjer og ekstrasalg som kan gå på bekostning av legemiddelinformasjonen til kunden. Det kan jo være fordel å ha en kjede i ryggen. Uavhengige apotek har muligens en del ekstraarbeid rundt logistikk og regnskap, men de står kanskje friere i varesortiment og salg, sier Anette. Frykter ekstrasalget Hun legger til at farmasistudenter er opptatt av fokuset på handelsvarer i apoteket. Apotekdrift må være lønnsomt, men en del studenter spør om hva som skjer når den ansatte har kjedenes salgsmålinger hengende over seg og tiden med kunden er knapp: Velges da ekstrasalg eller mer informasjon om riktig legemiddelbruk? sier Anette. Hva gjør deg mest glad i arbeidet? Å lære om interessante emner og å oppdage ting som jeg ikke visste om. Jeg er farmasinerd, det er gøy å diskutere fag. Hva frustrerer deg mest? Når mangel på tid gjør at jeg ikke kan gå dypt nok inn i faglige ting. Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert? Hvis jeg jobber i apotek ville jeg ha studert ledelse, regnskap, lovverk eller nyvinninger. Hvis jeg var i legemiddelindustrien, ville jeg tatt ledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering. Var jeg forsker, ville jeg ha studert faget mitt videre. Hva gjør du om fem år? Jeg har lyst på en jobb som gjør at jeg kan utvikle meg og som utfordrer meg hele tiden gjerne internasjonalt. EPSA har gitt mersmak. Kanskje går jeg tilbake til apotek senere. Nå har jeg jobbet deltid på apotek i 2,5 år pluss i praksis. Hva ville du gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag? Det er ikke så lett å holde seg faglig oppdatert i en travel apotekhverdag. Jeg ville ha innført obligatorisk etterog videreutdanning. Dette skulle være betalt og organisert av staten for å sikre lik standard og uavhengighet. Les mer om studenters farmasiforeninger her: www. placeboweb.org/nopsa/ Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 31

32 småstoff Endringer i apotekforskriften fastsatt Helse- og omsorgsdepartementet fast satte 12. november endringer i apotekforskriften. Forskriften representerer en forenkling og strømlinjeforming av eksisterende forskrift. n Av Jon Andersen, Apotekforeningen Flere paragrafer er fjernet, og andre paragrafer er nå bedre tilpasset eksisterende apotekstruktur. Endringene er mest synlig for apotekeierne og apotekerne. Den fastsatte forskriften avviker i liten grad fra endringsforslaget departementet sendte på høring 10. oktober Endringene i apotekloven som gjøres gjeldende 1. januar 2010 gir hjemmel for å legge begrensninger på apotekenes forsendelsesadgang. Departementet velger å benytte denne hjemmelen, slik at forsendelse normalt kun skal skje til brukere innenfor apotekets naturlige geografiske kundeområde. Apotek vil derfor i det praktiske ikke merke forskjell på ny og gammel forskrift hva angår forsendelse av reseptpliktige legemidler. For reseptfrie legemidler er det imidlertid ingen restriksjoner på geografisk nedslagsfelt ved forsendelse. Dette betyr at forskriften åpner for netthandel på reseptfrie legemidler. Dermed kan et apotek i Kirkenes sende en reseptfri vare til en person i Kristiansand. Men med pålagt porto spørs det om slik netthandel kommer til å ta av. En endring som kan tenkes å bli synlig i den enkelte apotekansattes hverdag, er at apotek fra 1. januar 2010 har lagerplikt av billigste alternativ for byttbare legemidler som ikke er inkludert i trinnprissystemet, med mindre prisforskjellen er ubetydelig. Blant andre endringer er oppheving av minstekrav til åpningstider, strengere krav til kontroll med svinn av legemidler som kan misbrukes og endringer i adgangen til å markedsføre varer og tjenester. Forskriften trer i kraft 1. januar Forsendelsesrestriksjoner er forandret, men vil e-handel med reseptfrie legemidler vil antagelig ikke ta av. Helse- og omsorgs komiteen på Stortinget Komiteen har 15 medlemmer i perioden Komiteens arbeidsområder er helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler. Leder: Bent Høie fra Høyre. Han er født 1971 og sitter som representant for Rogaland Høyre. Han har sittet over 9 år på Stortinget. Første nestleder: Kjersti Toppe fra Sp. Hun er født 1967 og er representant for Hordaland Sp. Dette er hennes første periode på Stortinget. Andre nestleder: Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet. Han er født 1961 og sitter som representant for Oppland Ap. Dette er hans andre periode på Stortinget. Statsbudsjettet: Ingen større endringer Regjeringen foreslår ikke vesentlige endringer for apotekene i forslaget til statsbudsjett, som ble lagt frem tirsdag 13. oktober. Det foreslås imidlertid at barn opp til 16 år skal slippe egenandeler, mens aldersgrensen i dag er 12 år. Egenandelstaket heves fra 1780 til 1840 kroner, og blåreseptkundene må betale 38 prosent av legemiddelprisen i egenandel, mot 36 prosent i dag. ( Foto: Stortingsarkivet/Scanpix. Øvrige medlemmer er: Jorodd Asphjell (A), Laila Dåvøy (KrF), Jon Jæger Gåsvatn (FrP), Geir-Ketil Hansen (SV), Are Helseth (A), Kari Kjønaas Kjos (FrP), Tove Karoline Knutsen (A), Sonja Mandt-Bartholsen (A), Per Arne Olsen (FrP), Wenche Olsen (A), Sonja Irene Sjøli (H) og Erna Solberg (H). ( Side 32 Nr Apotekforeningens tidsskrift

33 09 10 / apotekb oka Boka for alle som vil være oppdatert på lov- og regelverk innenfor apotek- og legemiddelområdet Ny utgave! Ny og Ajourført utgave er Nå for salg! Her finner du samlet mellom to permer: Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer for apotek- og legemiddelområdet Rundskriv og brev fra myndighetene med tolkninger og presiseringer av regelverket Bransje- og profesjonsstandarder for apotek og apotekansatte Bestilling kjøp Pris: kr 450,- + mva, porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg. 20 % rabatt ved kjøp av minst 10 eks. av boka, dvs. 360 kr + mva. For bestillinger benytt e-post: apotekforeningen@apotek.no eller faks Vennligst oppgi postadresse og fakturaadresse.

34 kvinne konferanse Noen av foredragsholderne fra konferansen, blant annet Hege Salvesen Blix fra Norge (til høyre). Kvinnelige farmasøyter i Europa Det femte «European Meeting of Women Pharmacists» ble arrangert i Leipzig 5. september, og samlet 49 kvinner og en mann fra syv forskjellige land. Fra Norge deltok undertegnede og Hege Salvesen Blix, som var invitert til å snakke om sitt arbeid ved WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. Årets tema var; «Women pharmacists in Europe: yesterday today tomorrow». n Av Hilde Ariansen, Apotekforeningen Konferansen åpnet med et tilbakeblikk på tyske kvinners lange og brokete vei frem til kvinner fikk lov til å studere farmasi og bli apotekere. Professor Christoph Friedrich, farmasihistoriker ved Universitetet i Marburg, hadde funnet frem til gamle avisinnlegg (skrevet av menn selvfølgelig) og kunne referere utsagn som; «Hvordan kan man i det hele tatt tenke på å tillate kvinner å studere farmasi? De har verken tålmodighet eller evne til å arbeide nøyaktig. Jeg ville aldri turt å la en kvinne, som jo ofte brenner maten eller får klumper i sausen, blande mine medisiner.» I 1899 ble det endelig tillatt for kvinner å studere farmasi. Tre års læretid i apotek var påkrevet før man kunne begynne å studere farmasi. Fordi det var få som ville tilby kvinner læreplass i apotek, tok det flere år før kvinneandelen blant farmasistudentene ble særlig stor. Den andre verdenskrig førte til at andelen kvinner ble høyere enn menn, og i dag er det 80 prosent kvinner som studerer farmasi i Tyskland, omtrent samme andel som på masterutdanningene i Norge. Mange med meg ville vel ønske at vi i dag hadde en jevnere fordeling av kvinner og menn som studerte farmasi. «Hvordan kan man i det hele tatt tenke på å tillate kvinner å studere farmasi? De har verken tålmodighet eller evne til å arbeide nøyaktig. Jeg ville aldri turt å la en kvinne, som jo ofte brenner maten eller får klumper i sausen, blande mine medisiner. Side 34 Nr Apotekforeningens tidsskrift Women pharmacists in Europe: yesterday today tomorrow Leserinnlegg i en tysk avis, anno ca 1896

35 kvinne konferanse Professor Sule Rabus fra Tyrkia. Farmasøytisk omsorg Tilbake til nåtiden. Assisterende Professor Sule Rabus fra Tyrkia viste resultater fra en spørreundersøkelse om farmasøytisk omsorg (pharmaceutical care) utført på farmasøyter som hadde tatt videreutdanningskurs på Universitetet i Marmara. Undersøkelsen viste at 95 prosent av farmasøytene ønsket å tilby tjenester innenfor farmasøytisk omsorg, og 70 prosent mente det var en plikt å inkorporere farmasøytisk omsorg i utøvelsen av yrket på apotek. Likevel var det de færreste av farmasøytene som følte seg kompetente til å ta mer ansvar og forpliktelse overfor pasientens legemiddelrelaterte behov. Et stort flertall av de spurte mente at grunnstudiet ikke ga god nok kompetanse til å utøve farmasøytisk omsorg, og at grunnstudiet burde gi bedre kunnskaper innenfor klinisk farmasi og dermed større faglig selvtillit. Dette har ført til at det farmasøytiske fakultetet har innført farmasøytisk omsorg som en retning i studiet fra og med fjerde år, der man vektlegger praksis- og case basert undervisning. Det er også utviklet tilsvarende videreutdanningskurs som har fått gode tilbakemeldinger. Rabus viste også resultater fra en undersøkelse som var gjort på apotek for å finne ut hva kundene spør farmasøyten om. 51,4 prosent av spørsmålene var legemiddelrelaterte, hvorav de fleste spørsmålene dreide seg om bivirkninger (30 prosent), indikasjon (20 prosent) og dosering (20 prosent). Legemiddelrelaterte problem Alena Linhartová fra den tsjekkiske farmasøytiske forening, avdeling for klinisk farmasi, fortalte om et videreutdanningsprosjekt, for å trene farmasøyter i håndtering av legemiddelrelaterte problem. Metoden baseres på interaktiv problembasert læring der forskjellige pasientkasus innenfor diabetesbehandling diskuteres. Kurset går over tre timer og holdes av en farmasøyt og en lege som reiser rundt i forskjellige deler av landet. Farmasøyter fra forskjellige apotek deltar på kurset. For tiden er et webbasert læringsprogram under utvikling, der forskjellige pasientkasus som blir diskutert på workshopene, legges på nettet med egen spørsmål og svar-seksjon. Kurset blir sponset av legemiddelindustrien, men kursarrangøren har full frihet til å bestemme innholdet i kurset. Internasjonal forskningsstandard Hege Salvesen Blix forklarte om ATC/ DDD systemet og hvordan dette kan brukes til å gjøre epidemiologiske studier basert på store populasjonsbaserte registre. ATC/DDD systemet ble utviklet i Norge tidlig på syttitallet, og er i dag anbefalt av WHO som den internasjonale standarden for legemiddelforbruksstudier. ATC/ DDD systemet gjør det mulig å studere forbruket av legemidler over tid, og man kan også sammenligne forbruksmønstre i forskjellige land. I Norge er det reseptregisteret og grossistbasert legemiddelstatistikk som er basis for de farmakoepidemiologiske studiene. Man har tilgjengelig grossiststatistikk helt tilbake til 1970-årene, noe som gir mulighet til å se på langtidsutviklingen i legemiddelomsetningen. Blix viste hvordan utviklingen av legemidler til bruk ved blodtrykksbehandling har utviklet seg fra 1970 og frem til i dag. Ikke overraskende har økningen de siste tyve årene vært markant. Reseptregisteret kan knyttes til en rekke andre nasjonale registre, blant annet kreftregisteret og fødselsregisteret, men også andre registre fra for eksempel statistisk sentralbyrå. Blix viste resultater fra en studie der man har koblet data fra reseptregisteret med data fra folketellingen i 2001 for å få utdanningsnivå, inntekt og sivilstatus for nye brukere av legemidler mot høyt blodtrykk. Undersøkelsen illustrerer tydelig at stadig flere slutter å hente ut resept på blodtrykksmidler etter hvert som tiden går. Det er velkjent at compliance ved blodtrykksbehandling er lav. Man regner med at kun 50 prosent etterlever legens forskrivning. Alena Linhartová fra den tsjekkiske farmasøytiske forening. ««95 prosent av farmasøytene ønsket å tilby tjenester innenfor farmasøytisk omsorg. Kurset går over 3 timer og holdes av en farmasøyt og en lege som reiser rundt i forskjellige deler av landet. Alena Linhartová, Tsjekkia Sule Rabus, Tyrkia Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 35

36 farmasidagene 2009 Apotekene en del av samhandlings reformen likevel? Blomstrende løfter Det er sjelden at byråkrater kommer med så konkrete løfter som helsedirektør Bjørn-Inge Larsen gjorde. I sitt åpningsforedrag lovet han nemlig den neste taleren en blomsterbukett av det digre slaget. Og det løftet var innfridd allerede før hun gikk av talerstolen. Helsedirektøren forårsaket en utfordring for møteledelsen fredag morgen, da han ikke rakk frem tidsnok til sitt eget foredrag. Jeg har et inntrykk av farmasøyter som nøyaktige og presise mennesker. Så hvis det var én forsamling jeg ikke skulle komme for sent til, så måtte det være denne, sa en lett beskjemmet Larsen, og høstet applaus fra salen. Da Larsen ikke dukket opp, hadde møteleder satt i gang neste taler, Anne Grimstved Kvalvik fra Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Hun fikk imidlertid bare ti minutter før Larsen ankom lokalet og måtte overta mikrofonen, siden han skulle rett videre til helseministeren. Larsen var tydelig ukomfortabel med å måtte dytte en annen foredragsholder ned fra podiet. Jeg kan love at dette er aller første gang at jeg er nødt til å avbryte en annen taler på denne måten, og jeg lover henne en diger bukett blomster som beklagelse, lovet han. Og det løftet ble også innfridd på rekordtid. I Samhandlings reformen står det ingen ting om apotek. Likevel, da helse - direktør Bjørn-Inge Larsen skulle holde foredrag om reformen på Farmasidagene, begynte han sin tale med å lovprise landets farmasøyter og apotek. n Av Frode Bolin, Apotekforeningen Gi oss en hjertesak På årets messe spurte Apotekforeningen om deltakerne kunne dele hjertesakene sine. Hva blir viktig for apotek frem mot 2020? Deltakerne var ikke vanskelige å be. I overkant av 170 hjerter kom opp på veggen fredag. Lørdag skrev deltakerne på rundt 80 hjerter. Legemiddelsamtale var gjengangeren på veggen: «Farmasøyt + lege = sant. Legene henviser pasienter til legemiddelsamtaler på apoteket.» Alle deltakerne fikk en button påskrevet Apotek i mitt hjerte og var med i loddtrekning av en liten ipod. Tankene på veggen blir et bidrag i en prosess som skal munne ut i en visjon for apoteket i helsetjenesten Apotekforeningen kommer mest sannsynlig tilbake til hjertesakene på Legemiddeldagen neste år. I tillegg var det mulig å få kjøpt 3 nye bøker: Apotekboka, Reseptfritt og Legemidler i medisinutsalg. Full vegg. Noen klistret opp hjerter som Apotekforeningen hadde forhåndslaget, andre skrev egne hjertesaker. Som for eksempel Meir makt til farmasøyten, Farmasøytrekvirering! og Å bidra til å gi folk bedre helse. Side 36 Nr Apotekforeningens tidsskrift

37 farmasidagene 2009 måte, og dette lover bra når vi nå skal i gang med å samarbeide om samhandlingsreformen, roste Larsen. Knirkefritt Som en av landets øverste helsebyråkrater, er den pågående pandemien som en eksamen å regne for helsedirektøren. I den situasjonen vi er i i dag, gjør media alt de kan for å finne feil, forklarte Larsen, og innrømmet at han til tider følte at han knapt kunne åpne munnen, uten at en bisetning av det han sa ble plukket opp og deretter blåst opp til et problem. Derfor var det ikke fritt for at vi i går torsdag, da ordningen med Tamiflu uten resept begynte, var litt spente på hvordan det kunne gå. Vi visste at media ville lete alt de kunne for å finne kaos og rot på apotekene. Men de fant ingen ting! Alt har gått fint og knirkfritt, konkluderte Larsen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. (Foto Helsedirektoratet) Helsedirektøren var invitert til å holde åpnings foredraget på Farmasidagene 2009, og temaet var samhandlingsreformen. Men Larsen valgte å bruke de første minuttene på talestolen til å snakke om svineinfluensaen og farmasøytenes da ett døgn ferske rekvireringsrett på Tamiflu. Denne bestemmelsen kom på plass i løpet av usedvanlig kort tid, med alle de utfordringer det innebærer. Men apotekene løste dette på en fabelaktig Døråpner Det er liten tvil om at pandemien, med alle sine problemer og utfordringer for både helsevesen og enkeltpasienter, likevel har virket som en døråpner for apotekene og deres ønske om en plass i den store helsereformen. Også Larsen gikk langt i å innrømme dette: Jeg kan ikke huske om det står særlig mye om apotek og farmasøyter i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. Men fortsett å løse de utfordringene og oppgavene som dere har fått med pandemien, og det skal være en fornøyelse å samarbeide med dere fremover! Elisabeth Nikoline Nilsen, student UIB, kull 05 vant ipoden på fredag. Årets farmasøyt: Vigdis Frost Lie, Diakonhjemmet Anne Markestad, leder i Norsk Farmaceutiske Forening, ringte opp Frost Lie for å fortelle henne at hun kom til å bli tildelt Årets farmasøyt. Da hadde Frost Lie utropt: Å, men jeg er jo bare gartneren. «Gartneren» ble tildelt prisen for sitt arbeid i utviklingen av farmasøytens rolle i helsetjenesten og samfunnet som helhet. Frost Lie sa i sin takketale at denne prisen hadde hele Diakonhjemmet del i. På Diakonhjemmet har de nå 8 kliniske farmasøyter som arbeider i behandlingsteam. Farmasøytene veileder pasientene i legemiddelbruk, både ved oppstart på medisiner og ved inn- og utskrivning. Hun er opptatt av dialog. Vi må gripe sjansen når den er der, sa hun. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 37

38 farmasidagene 2009 Los i legemiddelkaos Hva kan farmasøytene gjøre for å bedre pasientsikkerheten ved legemiddelbruk? n Av Agnes Gombos, Apotekforeningen Hverdagen i apotekene er preget av legemiddelbrukere med mange behov. Det er flere eldre enn før, og antall diagnoser og legemidler i bruk, øker med økende alder. Hvor bidrar farmasøytene? Rekvirering av legemidler kan ses som en handling i tre faser. Første fase er legens valg av behandling, den andre reseptekspedisjonen på apoteket, og den tredje når pasienten bruker legemidlene. Legens valg av behandling bør kvali tets sikres gjennom prosedyrer og behand lings støtteverktøy som for eksempel FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte). Farmasøyten kan bidra med sin kompetanse i samarbeid med legen gjennom legemiddelgjennomganger. Ved reseptekspedisjoner gjennomfører farmasøyten en teknisk kontroll av forskrivning sammen med en vurdering av behandlingen og doseringene. I reseptekspedisjonen kan det avdekkes legemiddelrelaterte problemer, men reseptekspedisjon gir ikke grunnlag for en grundigere samtale om legemiddelbruk. Legemiddelsamtaler I tredje fase, når apotekkunden bruker legemidlene, oppstår spørsmål og problemer. I denne fasen har legemiddelsamtalen sin misjon. Samtalen baseres på legemiddeloversikten man har i apoteket, både med reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Samtalen skal være planlagt og forberedt med pasientens problemstillinger i fokus. Tilbakemelding til lege om pasientens håndteringsproblemer kan være til stor hjelp i den senere behandlingen. Egenomsorg Veiledning om bruk av reseptfrie legemidler er et av apotekenes store ansvarsområder. Spesielt viktig er veiledningen når reseptfrie legemidler brukes sammen med reseptmedisin. Det er nylig vedtatt en bransjestandard for veiledning om reseptfrie legemidler. Den sier at ved kjøp av reseptfrie legemidler skal det alltid inviteres til dialog om legemiddelet ved at apotekansatt stiller ett spørsmål eller uoppfordret gir én informasjon når reseptfrie legemidler selges. Multidose Per september 2009 er det personer i kommunehelsetjenesten som får legemidlene sine i multidose. Mange apotek og farmasøyter er involvert i arbeidet i samarbeid med øvrig lokal helsetjeneste. Et forbedringsprosjekt for multidose gjennomført i Larvik kommune konkluderer med at farmasøyt på det lokale apotek er sentral i arbeidet med å få multidosesystemet til å fungere (Gjennomgang og forbedring av arbeidet med multidose i Larvik kommune, Kunnskapssenteret, 2009.) Myndighetene ønsker økt bruk av multidose for å bedre pasientsikkerheten, og farmasøytene har en naturlig rolle i dette arbeidet. Det giftige Kors: Marit Andrew Styrets begrunnelse: For sin positive innvirkning på utviklingen av farmasien og legemiddelpolitikken i Norge. For sin innsats for internasjonale helse- og legemiddelspørsmål blant annet gjennom arbeid i Kenya, Botswana og Verdens helseorganisasjon, og som leder av Norsk Forening for internasjonale helsespørsmål. For sin innsats for legemiddelinformasjon og riktig legemiddelbruk i Norge, deriblant etablering av RELIS, arbeid med utvikling og internasjonalisering av legemiddelstatistikk gjennom Nordisk legemiddelnemd og WHO, og for hennes rolle i etableringen av den norske reseptstatistikken. For sitt engasjement for apotekets og farmasøytens rolle og oppgaver i samfunnet, der hun har representert farmasifaglige synspunkter og forsvart, forklart og hatt nye syn på apotekets plass i helsetjenesten. Det giftige Kors: Leif-Victor Oppedal Styrets begrunnelse: For sin innsats innen sykehusfarmasien. Han har bidratt sterkt til at sykehuspersonalet og ikke minst legene har fått øynene opp for hva farmasøyter kan bidra med på sykehus når det gjelder sterilisering. For sin innsats når det gjelder oppbyggingen av Væske- og steriliseringssentralen på Oslo universitetssykehus, Ullevål. For sin innsats for å få i gang registreringsordningen for medisinsk engangsutstyr. For sin mangeårige innsats innen foreningslivet. Side 38 Nr Apotekforeningens tidsskrift

39 farmasidagene 2009 Rådgivning og veiledning i helsetjenesten Det er stort behov for farmasøytisk kompetanse i helsetjenesten. Om lag halvparten av landets kommuner har avtale med farmasøyt. Farmasøytene er engasjert til oppgaver innenfor undervisning, utarbeidelse av prosedyrer, rydding av medisinskap og kontroll av narkotika. I framtiden ser vi for oss legemiddelgjennomganger i sykehjem som en naturlig del av farmasøyters arbeidsoppgaver (Rundskriv IS 9/2008, Helsedirektoratet). Overgang mellom sykehus og hjem En av de store utfordringene knyttet til legemiddelbruk er overgangen mellom omsorgsnivåene. Det er vanskelig å få formidlet hva som er riktig legemiddelliste. Drømmen er at sykehusfarmasøytene i framtiden inngår i de tverrfaglige teamene på sykehusene, at de gjennomfører en utskrivningssamtale og at det ved utskrivning etableres nær kontakt mellom sykehusapoteket og det primærapoteket pasienten ønsker å bruke. Deretter gjennomfører primærapoteket den videre oppfølging med en ny legemiddelsamtale etter en viss tid. Samhandling I Helseministerens samhandlingsreform har ikke farmasøyter noen sentral rolle i utgangspunktet. Arbeidet i forløpsgruppen for riktig legemiddelbruk har rapportert store problemer med lege Agnes Gombos fra Apotekforeningen holdt det aller siste foredraget på Farmasidagene, med tittelen Los i legemiddelkaos. middelhåndtering inn i arbeidet med reformen. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen sa i sitt innlegg på åpningen av Farmasidagene at arbeidet med innføring av farmasøyters rekvireringsrett for antiviralia har åpnet myndighetenes øyne for hvordan farmasøyters kompetanse også kan brukes på andre områder. Ved å være både myndighetenes og legemiddelbrukernes los i dagens legemiddelkaos, er farmasøytene nyttige bidragsytere for pasientsikkerhet ved legemiddelbruk. Utdeling av Weifas posterpris Juryen vurderte 18 postere. 90 prosent av posterne kom fra universitets- og sykehusmiljøer. Vinneren i år ble vurdert etter følgende kriterier: Visuelt inntrykk, disposisjon, faglig innhold, det skal være mulig å tilegne seg posterens budskap på relativt kort tid og det skal være overensstemmelse mellom «abstract» og innhold i posteren. Posteren som vant hadde tittelen Urter med ulike bruksområder. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Statens legemiddelverk ved Gro Fossum, og Farmasøytisk institutt, fagområdet farmakognosi, Universitetet i Oslo ved Anne-Cecilie Østensvig og Karl Egil Malterud. Juryens begrunnelse: Dette var en noe uvanlig poster med ett flott design. Den var ryddig og oversiktelig. Posteren hadde ett klart budskap og var informativ på en enkel og forståelig måte. Små deler av teksten kommer litt dårlig frem på grunn av fargerik bakgrunn. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 39

40 farmasidagene 2009 EMEA På farmasidagen holdt lederen av den europeiske legemiddelgodkjenningsmyndigheten (EMEA), Thomas Lönngren, et innlegg om hvordan legemidler kontrolleres og godkjennes i EØS-området. n Av Jostein Hamberg, Apotekforeningen EMEA er EUs sentrale godkjenningsorgan på legemiddelområdet. Det innebærer at de legemidlene som de godkjenner vil kunne selges i hele EØSområdet, herunder Norge. EMEA samarbeider i dag med over 40 europeiske legemiddelmyndigheter, og benytter 4500 europeiske eksperter i arbeidet med blant annet å godkjenne legemidler til mennesker og dyr, føre tilsyn, lage retningslinjer, gi råd og veiledning. I de 30 EU/EFTA-landene hvor EMEA har sitt nedgangsfelt bor det over 500 millioner mennesker. EMEA har derfor et stort ansvar for å sikre at legemidlene de godkjenner er tilfredsstillende testet. Deres oppgave er å godkjenne legemidler etter en sentral prosedyre. Hvor mye dokumentasjon EMEA trenger for å godkjenne et legemiddel avhenger blant annet av behovet for å få legemidlet raskt ut på markedet og en vurdering av sikkerhetsaspektet. For vaksinen mot svineinfluensa la de stor vekt på å få vaksinen ut på markedet. Lönngren fortalte videre at legemiddelfirmaene står ovenfor store utfordringer siden det blir utviklet færre nye legemidler enn tidligere. Av de som bruker et legemiddel er det kun 30 prosent som gjennomsnittlig har nytte av behandlingen. Ved å bruke blant annet biomarkører vil man kunne forvente å øke denne prosentandelen. Thomas Lönngren er Executive Director of the European Medicines Agency (EMEA). Utdeling av priser for beste seksjonsinnlegg Apotek- og samfunnsfarmasi: Hedvig Nordeng, Fagområde samfunnsfarmasi, Avdeling for farmasi, Universitetet i Oslo, «Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet?» Farmasihistorie: Kjell Erik Andersen, pensjonist, «Kuriosa i en farmasihistorisk boksamling». Forskning og utvikling: Anne Vestrheim, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo «Neonatal allo immune trombocytopeni (NAIT); Når mors antistoffer angriper». Industri og regelverk: Katrine Edvardsen Espantaleón, jurist, Helsedirektoratet. «Ulike krav til liknende produkter Plantebaserte legemidler kosttilskudd medisinsk utstyr samme sikkerhet?» Internasjonalt arbeid: Kirsten Myhr RELIS Øst, «Tilgang til essensielle legemidler i fattige land kan nye initiativ hjelpe?» Sykehusfarmasi: Heidi Skjønhaug Hopen, Avdeling for farmasi, Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo «Generisk substitusjon av legemidler på sykehus». Andre innlegg: Stine Figenschau og Stine Haustreis, farmasistudenter ved Universitetet i Tromsø «Audit av informasjonsbehovet til p-pillebrukere.» Side 40 Nr Apotekforeningens tidsskrift

41 farmasidagene 2009 System for bedre pasientsikkerhet Pasientsikkerhet i primærapotek handler ikke bare om hva som gjøres i de enkelte apotek, sa kvalitetssjef Kristin Klem i NMD i sitt foredrag på Farmasidagene n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen At apotekene har veldig høy tillit i befolkningen, tolker jeg som et tegn på at kundene regner med og forventer at vi også er opptatt av sikkerheten deres. Pasientsikkerhet handler ikke bare om hva som gjøres i det enkelte apotek, men hvordan vi jobber med det på systemnivå og hvordan vi får prosessene til å henge sammen, sier kvalitetssjef Kristin Klem i NMD. De fleste feilene i apotek oppstår som overføringsfeil fra papir til maskin. Antall feil kan måles i promille, men det må likevel jobbes systematisk for å unngå feilene, mener Klem. I Vitusapotek har de et standardisert system for rapportering av feil, og rapportene gjennomgås i det enkelte apotek for å lære av feilene. Men det er viktig ikke bare å fokusere på menneskelige feil og på person. Det må bygges en kultur for åpenhet og læring, som gjør at vi alle kan lære av hverandres feil. Alvorlige feil rapporteres til kvali tetsansvarlig i kjeden, slik at vi også kan lære av feilene på systemnivå. På den måten kan vi bruke feilene til å bygge bedre systemer, få bedre prosesskart og prosedyrer, og forbedre dataverktøyene, sier Kristin Klem. I det enkelte apotek kan de bruke feilrapporteringen til å få større bevissthet om forhold som påvirker sikkerheten. For å komme videre i kvalitetsarbeidet, må det bygges opp en sunn kvalitetskultur i profesjonen ved å ta sats i grunnutdanningen. Utdanningsstedene må bli mer opptatt av problemstillingen. Som bransje må vi utvikle målbare standarder og indikatorer som grunnlag for benchmarking og forbedringer på bransjenivå. Når eresept nå kommer, må vi måle effekter av endringer i rammebetingelser og teknologi. Hvis ikke flytter vi bare feilene til et annet sted i prosessen, avlutter fagsjefen i NMD. Serviceproduksjon: Ingrid Bøasæter Vik, seniorrådgiver i Apotekforeningen, utfordret deltakerne på Farmasidagene til å lukte og identifisere fire foreskjellige hostesafter. Som å være på spa Farmasøyter oser trygghet. Å gå på apoteket er som å være på spa. Jeg blir så rolig og fin i kroppen, sier tv- og radiojournalist Christine Koht. Koht avsluttet Farmasidagene lørdag med et forrykende show med tittelen Hvem er den norske farmasøyten, iført turkis kjole, knall røde boots og Apotek i mitt hjerte-button. Hun mente det var veldig bra ikke hun var farmasøyt. Det hadde blitt veldig skummelt. Farmasøyter får sjelden ros og blir ikke hørt i samfunnsdebatten, mente hun. Ergo ble det mye klapping og roping, og deltakerne i salen fikk masse ros av hverandre og Koht. Og i disse pandemitider anbefalte Koht helt virusfrie puppeklemme, noe hun også gladelig delte ut til mannlige og kvinnelige farmasøyter rundt om i salen. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 41

42 FIP Istanbul 2009 Farmasøyter på grensen 2000 farmasøyter, 120 nasjonaliteter, 70 foredrag, 20 nordmenn, 4 dager, 2 kontinenter, 1 land. Hva får vi da? Svar: FIP i Istanbul i Tyrkia i september Med usikt over Bosporus-stredet og legendariske Kiz Kulesi (blant annet kjent fra James Bondfilmen The world is not enough) blir det lett kryptiske temaet «Ansvar for pasientresultater» belyst fra alle tenkelige, og noen utenkelige, synsvinkler. Konferansesenteret sluker lett de 2000 fremmøtte, som en umettelig Midgards-orm. På tilsvarende vis sluker verdens farmasøyter fingermat og drikke i en fart, som gjør at sent ankomne deltakere på velkomstseremonien må klare seg med en skvett lunken, død appelsinbrus og intet mer. Istanbul er en by med en utstrekning på størrelse med et middels norsk fylke, og en befolkning på størrelse med Skandinavias. Det er farmasøyter i moskeer, i tyrkiske bad, i basaren, på kryddermarkedet og på trikken. Men likevel er det vanskelig å påstå at farmasøytene dominerer bybildet. De tyrkiske farmasøytene, på sin side, holder seg stort sett på apotekene sine, der Corn Flakes-pakke-store reklamepakninger for Viagra og Cialis dominerer utstillingsvinduene. Her finner du til og med generisk sildenafil. Med ca. en farmasøyt per apotek, og tolv timers åpningstid, er det ikke rart de stort sett holder seg på apoteket, og ikke går på kongress. Om noe sted i verden fortjener betegnelsen smeltedigel, så må det være denne byen, som strekker seg over to kontinenter. Her møtes Asia og Europa, oksident og orient, muslim, kristen og jøde, araber og europeer, høykultur og barbari. Kort sagt en skikkelig messingmorter for kulturmøter. Her kan man føle fordums storhet enten man går i Hagia Sofia i gamle Miklagard på leting etter viking-tagging fra 1000-tallet, eller man spiser middag på jernbanestasjonen der Orientekspressen en gang hadde sin endestasjon (eller var det her den startet?). Et visst historisk sus gikk det også gjennom foredragssalen da den iranske farma søyten Mohammad avsluttet sitt foredrag med utsagnet «Ahmadinejad is not my president» på siste lysbilde. Etter som farmasøyter ikke først og fremst er kjent for sitt sterke politiske engasjement, og FIP sjelden blir sett på som en politisk arena, vakte utsagnet en viss oppsikt. Det faglige utbyttet av FIP var som vanlig variabelt, men godt. Likeså det sosiale utbyttet. Med 70 foredrag å velge mellom, finner man alltid noe som treffer og noe som er totalt skivebom. Blant 2000 farmasøyter finner man alltid noen som er interessante, og noen som er Jostein Soldal, Apotekforeningen Side 42 Nr Apotekforeningens tidsskrift

43 FIP Istanbul 2009 Tore Reinholdt i Apotekforeningen med poster om interaksjonsdatabasen Apriori. Jostein Hamberg presenterte utviklingen i apotekmarkedet de siste årene. Viser frem norsk apotekbransje på FIP På årets FIP i Istanbul, deltok Apotekforeningen med tre postere. Temaene for posterne var utviklingen i offentlige refusjonsutgifter, omfanget av farmasøyter i apotek, og en omtale av APRIORI. Utvikling i legemiddelforbruk og refusjon i et liberalisert marked Forbruket av legemidler i Norge er lavt sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Samtidig har de offentlige utgiftene per innbygger til legemidler holdt seg stabile eller falt litt de siste årene. Konklusjonen er at en liberalisert markedsstruktur ikke nødvendigvis betyr økt forbruk og økte refusjonsutgifter. Tilgjengelige data antyder at det ikke er noe sammenheng mellom markedsstruktur og legemiddelforbruk og utgifter. Posteren er utarbeidet av Jostein Hamberg og Jon Andersen. Bruken av farmasøyter i norske apotek Posteren presenterte utviklingen i apotekmarkedet de siste årene, særlig med hensyn til omfanget av farmasøyter ansatt i apotek. Konklusjonen er at etter liberaliseringen i Norge, har det vært en dreining i arbeidsstokken i apotekene. Antall ansatte som er farmasøyter har økt, mens antallet apotekteknikere og annet personell er redusert. Posteren er utarbeidet av Jostein Hamberg og Jon Andersen. APRIORI en modell for integrert interaksjonskontroll i apotek Fordi den gamle interaksjonsdatabasen viste seg uegnet i en travel apotekhverdag, er det utviklet en ny database som er mer egnet til bruk i apotek. APRIORI har vært i bruk i norske apotek siden februar APRIORI inneholder interaksjoner som alltid krever handling fra farmasøyten. Den presenterer handlingsorienterte råd, og den hjelper farmasøytene når de diskuterer interaksjonsproblemer med legene, slo posteren fast. Posteren er utarbeidet av Tore Reinhold. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 43

44 Ny bok fra Apotekforeningen Reseptfritt Reseptfritt gir en kort innføring i egenomsorgsområder som det ofte veiledes om i apotek. Boken inneholder oversikter over de reseptfrie legemidlene og nyttig informasjon som kan formidles til kunden. RESEPTFRITT er et godt hjelpemiddel når du skal gi råd om egenomsorg og bruk av reseptfrie legemidler. RESEPTFRITT er til hjelp når du skal friske opp hukommelsen, finne løsningen på et konkret problem, eller skal gi opplæring. RESEPTFRITT er lett å finne frem i inndelt etter anatomi og terapiområder, og med et utfyllende stikkordregister. RESEPTFRITT har oversikt over alle de reseptfrie legemidlene, og har forslag til konkrete råd du kan gi kunden. RESEPTFRITT er et nyttig oppslagsverk for nyansatte, praksiselever og farmasistudenter. BESTILL NÅ! Bestill Reseptfritt nå. Boken koster 250 kr. + frakt. Med studentrabatt koster den 200 kr og undervisningsinstitusjoner får gratis frakt ved bestilling av fler enn 10 eksemplarer. Reseptfritt kan bestilles ved e-post til apotekforeningen@apotek.no (husk å oppgi leveringsadresse, fakturaadresse og ev. fakturareferanse). Ny håndbok for apotekansatte

45 leser innlegg Myter om blodsukkermåling I Apotekforeningens tidsskrift nr 3/09 der tema for nummeret er kunder og dialog, står en interessant artikkel om ulike diabeteskunders møter med apotek og hva de mener apotekpersonalet er gode på, og hva vi burde gjøre bedre og annerledes. Det ligger i sakens natur at innholdet i en slik artikkel vil avhenge i svært stor grad av intervjuobjektenes subjektive oppfattelse av sine apotekbesøk, og også hvilket/hvilke apotek vedkommende har besøkt. Således sier nok artikkelen lite om hvordan norske apotek generelt informerer og driver service til sine kunder, både med diabetes og andre tilstander. Det som imidlertid etterlyses av ett av intervjuobjektene, dersom hun er gjengitt rett, er at ansatte i apotek kunne informert bedre om at barn og unge ikke bør stikke i fingrene når de måler blodsukkeret, men heller ta i bruk andre stikkesteder på kroppen. Årsaken skal være at følelsen i fingertuppene nedsettes slik at man ved eventuelle senskader på øynene senere i livet, vil få problemer med å lese punktskrift. Dette er en myte som vi som lever med diabetes håpet var avlivet for mange år tilbake. Det er rett at enkelte som har levd i mange år med diabetes kan få problemer med synet, men dette rammer på langt nær alle. For å snu litt på saken er det å måle blodsukker hyppig og dermed ha en god blodsukkerkontroll det viktigste hjelpemiddelet en person med diabetes har for å unngå senkomplikasjoner som synsskader. Det finnes apparater som krever så lite blod at det er tilstrekkelig å hente blod fra andre steder enn i fingertuppene, men det som skjer når man måler for eksempel på tommelrot, håndbak, underarmen, magen eller i lårene, er at man får en verdi som er forsinket i forhold til verdien målt i fingeren. Ved hurtige svingninger i blodsukkeret vil man derfor oppnå den mest korrekte målingen ved å stikke i fingertuppene. Nålene som brukes til stikking i fingrene nå er svært tynne og fint slipt, og vil ikke svekke følsomheten i fingrene, selv ved hyppige blodsukkermålinger. Det er etter mitt syn synd dersom ansatte i norske apotek med bakgrunn i artikkelen begynner å informere alle de personene med diabetes og foreldrene deres som henter insulin og utstyr til blodsukkermåling, at nå er det ikke lenger anbefalt å måle i fingertuppene. For det første er det galt, og det vil virke nedslående å bli konfrontert med et slikt scenario ved besøk på apoteket. For mange med diabetes som har god kunnskap om sin egen tilstand vil ikke apotekpersonalet framstå som oppdatert dersom en slik teori framsettes. Vi er mange som lever med diabetes i Norge i dag, og vi lever med det 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Det er til enhver tid mange vurderinger og avgjørelser som må tas, om mat, insulindosering, fysisk aktivitet, stressnivå og mange andre forhold som virker inn på blodsukkeret og som igjen virker inn på hvordan vi har det. Å måtte forholde seg til at blodsukkermålingene som vi er avhengige av for å holde blodsukkeret stabilt skulle gjøre oss ute av stand til å lese punktskrift den dagen synet svikter er langt fra en god inspirasjon i hverdagen. Jeg håper med dette at denne myten nå er avkreftet en gang for alle. Med vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth, type 1-diabetes siden 1984 Apoteker ved Alliance apotek Stjørdal Farmasøyt i Norges Diabetesforbund informasjonstjeneste Diafonen Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 45

46 apotek statistikk Minimal vekst i lege middelmarkedet Det er solgt legemidler for 12,3 milliarder kroner i årets ni første måneder, en økning på 1,4 prosent fra samme perioden i Målt i definerte døgndoser (DDD) har legemiddelforbruket økt med 1,7 prosent fra i fjor til i år. Millioner kroner Omsetning av legemidler kvartal , millioner kroner kv kv kv kv kv Veksten i legemiddelomsetningen har vært lav de siste årene. Omsetningen har økt med 10 prosent fra 2005 til 2009 (de ni første månedene av året.) Den årlig veksten har variert fra 1,4 prosent til 3,5 prosent apotek og legemidler APOTEK OG LEGEMIDLER 2009 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår Apotek og legemidler utgis for femte gang. Intensjonen med boka er at den skal bidra til økt kunnskap og bedre dokumentasjon på legemiddelområdet. Apotek og legemidler kommenterer og analyserer viktige endringer i legemiddelforbruket og -omsetningen fra 2007 til Boken gir også et overblikk over utviklingen i apoteknæringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt over systemer og regler for legemiddelomsetning og finansiering av legemidler i Norge. Dessuten finner man sammenligninger mellom de nordiske landene. Apotek og legemidler kan bestilles gratis fra apotekforeningen@apotek.no Side 46 Nr Apotekforeningens tidsskrift

47 apotek statistikk Revmatisme: TNF-hemmere er fortsatt øverst på lista over mest omsatte legemidler i Norge. n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Det har vært en uvanlig lav vekst i legemiddelforbruket det siste året. Samtidig faller legemiddelprisene litt, slik de nå har gjort i flere år, sier Oddbjørn Tysnes, direktør for Samfunnsavdelingen i Apotekforeningen. Hittil i år har apotekene hatt en omsetning på 16,3 milliarder kroner, en økning på 3,3 prosent fra i fjor. Mesteparten av veksten i apotek skjer nå ikke på legemiddelområdet, men innenfor andre varegrupper. Mindre fra folketrygden Folketrygdens utgifter til legemidler ligger på samme nivå som i fjor, og utgjør 5,4 milliarder kroner. Det utgjør en nominell vekst på 0,1 prosent, som reelt er en nedgang. Det er oppsiktsvekkende at folketrygdens utgifter til legemidler ikke øker. På nesten alle andre områder øker helse- og trygdeutgiftene i Norge. Når det gjelder legemidler er de offentlige helseutgiftene under kontroll. Gjen nomsnittsprisen per legemiddeldose har sunket flere år på rad, takket være effektive mekanismer som sikrer at Norge har blant de laveste legemiddelprisene i Europa, sier Tysnes. Små forbruksendringer Det er få store endringer i 10-på topp lisen over de mest omsatte legemidlene i Norge. Det er en forbruksdreining innenfor gruppen TNF-hemmere, der flere bruker Humira (nr. 4), mens noe færre pasienter bruker Enbrel og Remicade (nr. 1 og 2). Det er fortsatt en betydelig økning i antallet personer som bruker statiner mot høyt kolesterol. Simvastatinbruken har økt med fem prosent, mens atorvastatinbruken har økt med 18 prosent siden i fjor. Fluor-forbruket fortsetter å synke, og er redusert med 15 prosent siden 2008, og er 23 prosent lavere enn i mest omsatte virkestoff per 3. kvartal 2009, mill. kr. Virkestoff Merkenavn 2009 % endring Etanercept Enbrel 360,0-0,8 % Infliximab Remicade 252,1-3,2 % Salmeterol o.a. Seretide 235,2 3,1 % Adalimumab Humira 215,4 24,9 % Paracetamol Paracet 187,6 3,0 % Simvastatin Zocor 163,9 10,0 % Formoterol o.a. Symbicort 163,3 6,1 % Esomeprazol Nexium 146,5-5,2 % Ibuprofen Ibux 133,8 7,1 % Nikotin Nicorette 127,5 1,3 % 10 mest omsatte virkestoff per 3. kvartal 2009, DDD Virkestoff Merkenavn 2009 % endring Acetylsalisylsyre Albyl-E 86,7 2,2 % Simvastatin Zocor 81,1 5,2 % Natriumfluorid Flux 67,4-15,1 % Cetirizin Zyrtec 47,8 10,7 % Zopiklon Imovane 41,0 1,1 % Amlodipin Amlodipin 38,2 0,9 % Vitamin C Vitamin C 37,6-1,3 % Atorvastatin Lipitor 34,2 18,0 % Ramipril Ramipril 32,5 3,4 % Metoprolol Selo-Zok 31,1 1,2 % Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 47

48 Ny bok fra Apotekforeningen Legemidler i medisinutsalg Legemidler i medisinutsalg er den rendyrkede oppslagsboken for medisinutsalgene. LEGEMIDLER I MEDISINUTSALG har oversikt over reseptfrie legemidler som selges i medisinutsalgene. LEGEMIDLER I MEDISINUTSALG gir en enkel oversikt over de ulike legemiddelformene og bruksområder for disse. I tillegg er aktuelt regelverk for drift tatt med i boken. LEGEMIDLER I MEDISINUTSALG er enkel å slå opp i, og skal gi dem som jobber i medisinutsalgene et enkelt verktøy for trygg utlevering av reseptfrie legemidler. LEGEMIDLER I MEDISINUTSALG erstatter Håndbok for medisinutsalg. BESTILL NÅ! Legemidler i medisinutsalg koster 150 kr. Boka kan bestilles ved e-post til apotekforeningen@apotek.no (husk å oppgi leveringsadresse, fakturaadresse og ev. fakturareferanse). Ny håndbok for medisinutsalgene

49 småstoff Nasjonalt kompetansenettverk Legemidler til barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har vært operativt siden mars i år. Nettverket er et pilotprosjekt som er støttet av Helsedirektoratet og lagt til barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus. Nettverket skal arbeide for å synliggjøre pålitelig og oppdatert kunnskap om legemidler til barn. Allerede har de rukket å arrangere kurs om legemidler til barn og fått midler fra Helsebiblioteket til at British National Formulary for Children (BNF for children) skal være tilgjengelig i Norge. Gruppen har utarbeidet en brukerveiledning som supplement til Helsebibliotekets. Nettverkssamarbeid Nettverkssamarbeidet skal foregå på flere nivåer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De skal arbeide for bedre legemiddelbehandling til barn på alle felt. Det skal opprettes et virtuelt VETT er historie møtested for nettverket og en virtuell møteplass for helsepersonell. Nettverket samarbeider med foreninger og organisasjoner innen for fire hovedområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling og bidrag til vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering i samhandling med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. BNF for children BNF for children er et nyttig oppslagsverk for informasjon om legemidler som brukes innenfor godkjent indikasjon og dosering. Legemiddeldatabasen er et verktøy for leger og annet helsepersonell som forskriver, administrerer eller håndterer legemidler til pasienter i aldersgruppen 0 18 år, samt gravide og ammende. Hensikten er å tilby pålitelig og oppdatert informasjon basert på tilgjengelig litteratur, «best practice»- retningslinjer og råd fra et nettverk av klinikere. BNF er en publikasjon og database á la Norsk legemiddelhåndbok og brukes i det britiske helsevesenet. Les mer: og Prosjektet ble initiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Bergen HF fikk midler til å starte opp prosjektet i Nettverket har nå fått midler over statsbudsjettet til fortsatt drift ut Nettverket ledes av barnelege Asle Hirth, med farmasøyt Ingrid Grønli som sekretær. Styringsgruppen består av Christine Brudvik (Primærhelsetjenesta), Ellen Nordal (Helse-Nord), Friedrich Reinhart van Gülpen (Helse Midt-Norge), Per Helge Måseide (Helse sør-øst) og Leif Inge Brunvand (Norsk barnelegeforening). Foreldrebrosjyrene i Helsebiblioteket Foreldrebrosjyrene som gis ut av Apotekforeningen er nå en del av Helsebiblioteket. Brosjyrene finnes på Emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse, under tema «Helsestasjoner» i venstremenyen, undermenypunkt «brosjyrer og plakater». Eller på Emnebibliotek legemidler, under tema «Pasientgrupper», undermenypunkt «Barn» eller «Gravide og ammende». Serien består av brosjyrer beregnet på sped- og småbarnsforeldre. De er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe i samråd med eksterne sakkyndige. Det er også laget eget fordypningsstoff for apotekansatte og annet helsepersonell. Brosjyrene og fordypningsstoffet finnes også på PS: Etter jul blir hele serien renovert, med nye illustrasjoner og splitter ny søvnbrosjyre. Etter over 50 år med videre- og etterutdanningstilbud til farmasøyter, legges VETT nå ned. Siden 2001 har antall påmeldte til kurs i regi av Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) blitt stadig færre. Dette har ført til flere avlysninger og reduserte inntekter. Med dagens situasjon er det ikke lenger mulig å drive VETT i økonomisk balanse. En undersøkelse av arbeidsgiveres og helsemyndigheters holdninger til VETT gjennomført av konsulentfirmaet Hartmark AS, underbygger dette. Hartmark har funnet ut at ingen av aktørene er villige til å forplikte seg til en felles satsing på farmasøytisk videre- og etterutdanning, men aktørene er ikke i tvil om at det er viktig å fokusere på faglig oppdatering og spesialisering. VETT-utvalget oppfordrer aktørene til å finne sammen for å skape gode løsninger videre for å sikre tilliten til farmasøyters profesjonelle standard. (Kilde: Sammendrag fra foredraget Videre- og etterutdanning for farmasøyter i Norge hva skjer? Farmasidagene 2009.) Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 49

50 KONKURRANSE Nye driftskonsesjonærer Her kommer en oversikt over nye driftskonsesjonærer som er gyldige fra perioden august, september og oktober Listen er formidlet av Statens Legemiddelverk. Driftskonsesjonær Apotekets navn Driftskonsesjonær Apotekets navn Carl Johan Stensson Apotek 1 Trekanten - Asker Birgit Syversen Apotek 1 Langhus Arna Breili Apotek 1 Strandtorget Torhild Nordsæter Setek Apotek 1 Ski Hvilke virkestoff? Vi fortsetter å teste folks kunnskaper! Hvilke virkestoff har vi funnet? Send svaret på e-post innen til vendil.aase@apotek.no innen 15. februar og bli med i trekningen av 4 flax-lodd. Oppgi postadressen din også. Svarene kommer i Apotekforeningens tidsskrift nr Kristin Jøranli Astrup Kristian Brostrup Navne Oscar Allan Verner Schygge Marianne Dahl Nordberg Uyen Le Vu Nhat Ngyen Maja Corbo Johnny Ng Mohammed Nouri Sharikabad Alliance apotek Svanen Boots apotek Tananger Vitusapotek Østbanen Vitusapotek Nymosvingen Apotek 1 Youngstorget Apotek 1 Hovenga Apotek St. Hanshaugen senter Vitusapotek Bekkestua Helene Køhler Høvik Øistein Thomassen Erlend Olav Brennesvik Jila Henare Per Asbridge Anne Svegaarden Christine Bruland Uppheim Dao Bich Thi Tran Apotek 1 Gulset Asker apotek Vitusapotek Elefanten - Moss Boots apotek Kopervik Apotek Sandvika Vest Vitusapotek Lysaker stasjon Apotek 1 Askøy Ditt apotek Sørumsand Virkestoff 1 Grethe Liavåg Liv Unni Naalsund Vitusapotek Madla Boots apotek Kvaløysletta Laila Elmoussaoui Ema Markelj Ryfylke apotek Apotek 1 Molde Annette Race Sykehusapoteket Moss Are Frønum Vitusapotek Evenskjer Mari-Mette Remman Alliance apotek Løven - Hønefoss Niklas Noreus Apotek 1 Gulskogen Werner Frøynes Fusa apotek Kathrin Bjerknes Sykehusapoteket Lørenskog Virkestoff 2 Anna Lucia Aleksandra Glazer Per Kristian Sandvand Apotek 1 Kanebogen Alliance apotek Holmestrand Brit Volden Martin Le Alliance apotek Geilo Rodeløkka Stjerneapotek Bjørn Eirik Kirkeberg Boots apotek Skjetten Helen Cecilia Møller Apotek 1 Kilden Agnes Eva Hillestad Duserud Vitusapotek Opsahljordet - Mysen Virkestoff 3 Mohammad Awais Anne Cecilie Mikkelsen Liseapoteket Sandvika Apotek 1 Gressvik Karin Helene Celius Vitusapotek Syv Søstre Gunnar Eikill Alliance apotek Ørnen Helena Wiktoria Hanson Vitusapotek Sykkylven Martin Herrstrøm Apotek 1 Nydalen Lykke til! Kristina Fosaas Alliance apotek Hvittingfoss Dorothea Westerlund Alliance apotek Slemmestad Side 50 Nr Apotekforeningens tidsskrift

51 nytt om apotek Dato Nyetablerte apotek Nedleggelser Eier Vitusapotek Madla, Hafrsfjord NMD Sykehusapotek Nord. Harstad Sykehusapotek Nord HF Fusa apotek, Eikelandsosen Fusa apotek AS Alliance apotek Tempe,Trondheim Alliance/Boots apotek Vitusapotek Pilestredet Park, Oslo NMD Liseapoteket Sandvika, Sandvika Liseapotekene AS Vika Torvet apotek, Oslo Pharmacy Interactive AS Boots apotek Kvaløysletta, Kvaløysletta Alliance/Boots apotek Boots apotek Kopervik, Kopervik Alliance/Boots apotek Apotek Sandvika Vest, Sandvika Apotek Sandvika Vest AS Ditt apotek Ryfylke, Rennesøy Ryfylke apotek AS Ditt apotek Sørumsand, Sørumsand Sørum Apotek AS Vitusapotek Syv Søstre, Sandnessjøen NMD Vitusapotek Lysaker stasjon, Lysaker NMD Sandviken apotek, Bergen Apovest AS Alpakka apotek, Bergen Alpakka apotek AS Boots apotek Grünerløkka, Oslo Alliance/Boots apotek Boots apotek Magneten, Levanger Alliance/Boots apotek Vinner av konkurransen fra NR KALENDER 2009/ mars 2010 EAHP Annual Congress Sted: Nice, Frankrike 6. mai 2010 Legemiddeldag Arr: Apotekforeningen Sted: Oslo mai 2010 ESCP International Workshop Tema: Patient safety & workshop Sted: Uppsala, Sverige august 2010 The 16th International Social Pharmacy Workshop Sted: Lisboa, Portugal 28. august 2. september th International Congress of FIP Sted: Lisboa, Portugal 1. oktober 2010 EuroPharmForum 19th Annual Meeting Sted: København oktober 2010 EDQM-konferanse Tema: Quality of medicines in a globalised world: dreams and reality Sted: Praha, Tsjekkia oktober th European Symposium on Clinical Pharmacy Lyon, Frankrike oktober 2010 Farmasidagene 2010 Sted: Folkets Hus, Oslo I forrige nummer hadde vi en konkurranse med å finne frem til riktige virkestoffnavn på 4 formler. Løsningen på konkurransen er: Virkestoff på forsiden: Levonorgestrel. Virkestoff på s. 9: Simvastatin. Virkestoff på s. 12: Pethidin Virkestoff på s. 18: Cetirizin 4 riktig og vinneren av fire flaxlodd er Elisabeth Pichler: Loddene vil bli sendt i posten. Apotekforeningens tidsskrift gratulerer! nytt om navn Alliance apotek Trygg skifter navn til Boots apotek Tøyen Alliance apotek Theresesesgate skifter navn til Boots apotek Bislett Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 51

52 Sjekk ut nye NYHETER POLITIKK ØKONOMI APOTEK OG LEGEMIDLER FAKTA OM APOTEK KURS OG UTDANNING LEGEMIDDEL- STATISTIKK APOTEKFORENINGENS TIDSSKRIFT PUBLIKASJONER APOTEK- FORENINGEN MENER