Apotekforeningens tidsskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Apotekforeningens tidsskrift"

Transkript

1 Apotekforeningens tidsskrift nr årgang desember Tema: Internasjonale trender

2 Når dere trenger et sted å møtes F o t o : G e t t y I m a g e s Kampanjetilbud: Dagpakke fra kun kr450,- per person* Thon Hotels på Gardermoen fl eksibel konferanse, fleksibel overnatting Kun 10 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen tilbyr vi to hoteller samt et eget konferansesenter med kapasitet inntil 1100 personer. På Gardermoen Congress Centre får du nå dagpakke fra kun kr 450,- per person.* I tillegg kan du velge overnatting på Budget-hotellet Thon Hotel Gardermoen fra kr 660,- per person eller Conference-hotellet Thon Hotel Oslo Airport fra kr 895,- per person. Du bestemmer selv hva som måtte passe best. Ta kontakt for et tilbud som passer ditt arrangement. Tlf , e-post: *Tilbudet gjelder torsdag til mandag. Minimum 250 personer. Må bestilles minst 45 dager før arrangementet.

3 leder Idéimport Verden blir stadig mindre, og globaliseringen brer om seg. Norge, som geografisk er en avkrok i verden, er under sterk innflytelse fra andre land. Vi importerer varer, arbeidskraft og kunnskap i strie strømmer. Apotekmarkedet er ikke stort annerledes. Det er internasjonale eiere av de tre store apotekkjedene, og så godt som alle legemidler er importvarer. Det jobber svensker, finner, polakker og folk med innvandrerbakgrunn fra hele verden i norske apotek. Men hva med også å importere de gode ideene og kunnskapene? Vi vet at apotekansatte i andre land yter tjenester og helsehjelp i en helt annen skala enn i Norge. Og vi vet at det virker. I England har de sine MUR medicine use review. Dette er en legemiddelsamtale i apotek som skal hjelpe legemiddelbrukeren å forstå behandlingen og identifisere problemer. I Tyskland avdekker apotekene legemiddelrelaterte problemer på en systematisk måte i stor skala. I USA har de MTM, eller Medication Therapy Management, som gir en avansert oppfølging av legemiddelbrukeren med sikte på at hun skal nå behandlingsmålene sine. I Danmark får apotekene ekstra betalt av staten for å veilede i bruk av astmainhalatorer. Australia og Canada er langt fremme når det gjelder legemiddelgjennomganger. «Down under» reiser apotekfarmasøyten på hjemmebesøk. Kunnskapstilfanget er stort og tiltakene mange utenfor Norges grenser. De norske apotekene er opptatt av å kunne tilby flere gode og helsefremmende tjenester knyttet til legemiddelbruk. Legemiddelsamtaler og astmaveiledning står høyt på dagsordenen for tiden. At apotekene kan gi et faglig solid bidrag til helsetjenesten, har de til fulle vist gjennom håndteringen av farmasøytrekvirering av Tamiflu. Helsemyndighetene er i ferd med å fatte interesse for apotekenes bidrag, men utfallet er fortsatt usikkert og ting tar tid. Vi håper og tror at importen av nye ideer og kunnskap om tjenester kan bli større i tiden som kommer. Og det er tent et håp når helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på Farmasidagene sier at det skal bli en fornøyelse å samarbeide med apotekene i tiden fremover, blant annet når det gjelder samhandlingsreformen. n Jostein Soldal innhold 3 Småstoff 6 Internasjonale trender 7 Staten bestiller samtaler 10 Ingen eier pasientene 11 Fokus på primærhelse tjenesten 12 Utfordringer i kø for de rike landene 13 Avdekker problemer 14 Farmasøyten gir valuta for pengene i USA 15 Individualisert medisin 16 Europeiske farmasiorganisasjoner 18 Farmasøytrekvirering i Norge 19 Med rett til å rekvirere 20 EU-domstolen: EU-landene bestemmer selv 22 Fremtidig spesialisering innen klinisk farmasi 25 Index Hektet på dødelige virus 32 Småstoff 34 Kvinnelige farmasøyter i Europa 36 Farmasidagene Apotekene en del av samhandlings - reformen likevel? 38 Los i legemiddelkaos 40 EMEA 41 System for bedre pasientsikkerhet 42 Farmasøyter på grensen 43 Viser frem norsk apotekbransje på FIP 45 Leserinnlegg 46 Minimal vekst i lege middelmarkedet 49 Småstoff 50 Konkurranse 50 Nye driftskonsesjonærer Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Jostein Soldal, Redaktør Vendil Åse, Redaksjonsråd Kjetil Bye, apoteker Edle Lund, apoteker Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen Jostein Soldal, Apotekforeningen Vendil Åse, Apotekforeningen Adresse Slemdalsveien 1 P.B Majorstuen 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Terra Media, Telefon Mobil /0108/2.000 Design/produksjon 07 Gruppen AS n Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaksjonen avsluttet 10. november 2009 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN-nummer

4 småstoff Over 300 vaksinerte seg hos Boots I uke 44 hadde 10 Boots apotek et prøveprosjekt på vaksinasjon av sesonginfluensa. Kunden kunne stikke innom apoteket uten timeavtale. n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Bli vaksinert hos Boots mot sesonginfluensa Vi kan si at det var en suksess. Vi ønsket å se om et slikt prosjekt var interessant for kundene og om det egnet seg i apotek. Med over 300 vaksinerte kunder kan vi trygt svare ja på begge de spørsmålene, sier Malin Gylvik, fagsjef i Alliance Boots. Dette vil vi gjøre igjen Boots gjennomføret en spørreundersøkelse blant de vaksinerte, med en svarprosent på 60. Av disse mente 99 prosent at apotek var et godt egnet til meget godt egnet sted for en vaksinasjonstjeneste. Og like mange svarte at de gjerne ville gjøre det igjen. Målgruppen for vaksinasjon av sesong influensa samsvarer med en av apotekets største kundegrupper. Kundene likte tydeligvis konseptet med å komme på apoteket uten timeavtale, sier Gylvik. 96 prosent av de apotekansatte svarte at de synes det var veldig bra å kunne tilby kundene sine influensavaksine i apoteket. Det var en fin tjeneste uten at det krevde for mye av de ansatte, var tilbakemeldingene. Dette er helt klart et tilbud vi bør se på videre, sier Malin Gylvik. Bakgrunn Norske helsemyndigheter anbefaler årlig influensavaksinasjon for personer som tilhører ulike risikogrupper. Dette inkluderer ca nordmenn og omfatter blant annet alle over 65 år, pasienter med kronisk hjerte-karsykdom og pasienter med diabetes mellitus (Bergsaker M et al, Tidsskriftet 2006). I Norge vaksineres ca. 45 prosent av disse seg årlig, mens målsetningen er 75 prosent (www.fhi.no). Arrangementet i Boots apotek skjer i samarbeid med Norske Legers Vaksinasjons Service (NLVS). Dette selskapet tilbyr også influensavaksinasjon i bedrifter og på åpne vaksinasjonsarrangementer. Vaksinen settes av sykepleierne fra NLVS som har gjennomgått opplæring. Boots bidrar med å stille informasjonsrommet til disposisjon for vaksinering. Ansatte på apotek er ikke involvert i selve vaksinasjonen, men kan svare på spørsmål vedrørende vaksinen. Vak w er w har w har w har w øns Pris Gjenno Service De har Selskap Norges første studenter i klinisk farmasi Her er det første kullet i Klinisk farmasi (erfaringsbasert master) i Norge. 21. september var det studiestart: Foran fra v.: Kristine Lundereng (Sykehusapoteket i Levanger), Katherine Wendelbo (Lovisenberg sykehusapotek), Yvonne Elisabeth Lao (Diakonhjemmet sykehusapotek), Mette Haraldset (Apotek 1 Ski storsenter) og Pernille Solberg Nymoen (Boots apotek Oslo S). Bak fra v.: Marit Buajordet (Sykehusapoteket i Trondheim), Trine Iversen Aag (Sykehusapotek Nord HF), Niklas Carl Nilsson (Sykehusapoteket ved Rikshospitalet), Liv Marit Berre (Alliance apotek Verdal), Gløer Gløersen (Sykehusapoteket Tønsberg), Nina Carstens (Sjukehusapoteket i Haugesund) og Marianne Lea (Sykehusapoteket Aker). Hilde Holm (Sykehusapoteket Gjøvik) og Anne Sverdrup Efjestad (Sykehusapoteket Asker og Bærum) var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Espen Molden, ved Farmasøytisk institutt i Oslo) Side 4 Nr Apotekforeningens tidsskrift

5 småstoff FarmaProDagen 2009 Den 4. september arrangerte NAF Data Far ma ProDagen for første gang på Clar ion Hotel Royal Christiania i Oslo. FarmaProDagen er en dag for brukere av FarmaPro, og 127 forventningsfulle deltakere fra hele landet hadde møtt opp til årets arrangement. Programmet for dagen var FarmaPro 4 hvordan utnytte mulighetene i systemet best mulig i hverdagen. Deltakerne fikk også en smakebit på FarmaPro 5, med status og videre planer. I tillegg kunne NAF Data by på et aldri så lite fyrverkeri av et foredrag med Karin Fevaag Larsen. Tilbakemeldingen fra deltakerne var Felles apoteksymbol i Sverige I oktober presenterte sosialministeren i Sverige og det svenske legemiddelverket det nye apoteksymbolet. Symbolet skal brukes av alle godkjente, svenske apotek. Det er det svenske legemiddelverket som på vegene av Sosialdepartementet har laget logoen. Med flere ulike aktører på markedet ønsker svenskene et felles symbol, som understreker for publikum at apotekene, uansett om de er private eller offentlige, er underlagt samme kvalitetskrav. Det nye apoteksymbolet er en variant av et grønt kors, som er det internasjonale symbolet for apotek. (www.lakmedelsverket.se) over all forventning. Trolig blir neste FarmaProDagen arrangert i brukere av FarmaPro deltok på NAF Datas første konferanse, FarmaProDagen FarmaPro 5.0 er her FarmaPro 5.0, som er den versjonen som skal installeres på alle apotek, har vært i pilotdrift på Apotek 1 på Bryn Senter i Oslo siden onsdag 11. november. Det har ikke vært vesentlige problemer så langt, og Apokjeden planlegger å ta opp et nytt pilotapotek på FarmaPro 5.0 før jul. VitusApotek og Alliance har valgt å vente med å oppgradere sine pilotapotek til over jul. Dette betyr begynnelsen på slutten for et langt prosjekt som har hatt mange utfordringer underveis. Selv om det fortsatt må forventes en del programoppdateringer som et resultat av piloterfaringene de nærmeste månedene, ser NAF-Data nå frem til å skifte fokus fra et intensivt utviklingsprosjekt til et krevende utrullingsprosjekt. Ambisjonen er at alle landets apotek skal være over på FarmaPro 5 innen utgangen av Det betyr fullt trykk på utrulling fra og med 2. kvartal Apoteksmarkedet fordelt i Sverige Nå er de åtte klusterne solgt i Sverige og de er blitt fordelt på fire aktører. Ingen av eierne av de tre norske apotekkjedene er med blant kjøperne. Salgsprosessen har gått helt etter planen. Det har vært stor interesse for klusterne, og det har gitt gode salgsresultater, sier Eva-Britt Gustafsson i Apoteket Omstrukturering AB i en pressemelding. Til sammen ble klusterne solgt for 5,9 milliarder svenske kroner. De fire aktørene er: Apotek Hjärtat. Eies av Altor. Forvalter kluster 1 og 8 med 208 apotek, omsetning på 7,1 milliarder sv. kr og ansatte. Kronans Droghandel Retail AB. Eies av Oriola-KD og KF. Forvalter kluster 2, med 171 apotek, omsetning på 4,4 milliarder sv. kr og 930 ansatte. Medstop Holding AB. Eies av Segulah. Forvalter kluster 3, 4 og 5 med 62 apotek, omsetning på 3,1 milliarder sv. kr og 660 ansatte. Vårdapoteket i Norden AB. Eies av Investor og Priveq Investment. Forvalter kluster 6 og 7 med 24 apotek, omsetning på 1,4 milliarder sv. kr og 230 ansatte. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 5

6 tema internasjonale trender Strøm-Erichsen må rydde i medisinskapet Vil helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen aktivt bruke den spesialiserte legemiddelkompetansen som finnes i 650 apotek landet rundt, for å hjelpe folk til å få orden på en stadig mer kompleks legemiddelbruk? Av adm. dir. Kai Finsnes, Apotekforeningen Helseminister Strøm-Erichsen overtar et bo med god kontroll på legemiddelutgiftene. Spørsmålet er om det er like god kontroll på legemiddelforbruket. Det er i seg selv ikke noe galt med økende bruk av legemidler. Det gir trolig bedre helse og færre plager for befolkningen. Problemet oppstår når antallet legemidler blir så stort at det går i ball for brukeren, legen og resten av hjelpeapparatet. Mye tyder på at dette skjer i stort monn, og det har ikke blitt bedre de siste fire årene. Hvilke grep bør den nye helseministeren ta på apotek- og legemiddelområdet? Det første Strøm-Erichsen må gjøre er å sette inn et krafttak for å hjelpe til å rydde i medisinskapet til dem som er storforbrukere. Enten pasienten bor hjemme eller på sykehjem, er sjansen stor for at ett eller annet ikke går som det skal med medisinbruken. Hun får for mange legemidler, eller hun får ikke behandling for alle plagene hun har. Hun får legemidler som virker dårlig sammen, eller hun får unødvendige plager på grunn av et legemiddel som kunne erstattes med et annet. Hun trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine på en riktig måte. Sats på farmasøyten For å komme noen vei med ryddesjauen må helseministeren ta i bruk dem som er best til å rydde. Fastlegen har ansvar for hvilke legemidler pasienten skal bruke, men han mangler dessverre ofte den fullstendige oversikten. Farmasøyten er eksperten på legemidler, men har på sin side ikke ansvaret for behandlingen. Men sammen kan lege og farmasøyt utgjøre det aller beste ryddelaget pasienten kan få. I sykehjemmet kan farmasøyten bidra til gode rutiner for legemiddelhåndtering og utføre legemiddelgjennomganger. Om legemiddelbrukeren bor hjemme, kan apoteket bidra med legemiddelsamtaler for å hjelpe henne å bruke legemidlene riktig og avdekke legemiddelrelaterte problemer som i samarbeid med legen kan bli løst. Det finnes hundretusener av kronikere som er avhengig av legemidlenes hjelp. For å få maksimalt utbytte av legemidlene, må de brukes riktig. Brukes de feil, kan resultatet være dårligere helse og penger ut av vinduet. På apoteket finnes det farmasøyter med fagkunnskap som kan bidra til at legemidlene brukes med full effekt. Helseministeren må satse på systematisk bruk av den legemiddelfaglige kompetansen i apotekene. Sats på farmasøyten! Side 6 Nr Apotekforeningens tidsskrift

7 tema internasjonale trender Apoteker Lee Doherty og hans ansatte i Manor Pharmacy i Letchworth når målet med 400 legemiddelgjennomganger i året. Han mener trikset er å mikse ferdighetene på apoteket riktig. (Alle foto: Vendil Åse) Staten bestiller samtaler I England har myndighetene tatt initiativet til legemiddelsamtaler på apotek. Apoteket Manor Pharmacy i Letchworth Garden City gjennomfører 400 i året. n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Med mellom kunder innom i løpet av dagen, har apoteket kundegrunnlag nok til å gjennomføre mange flere legemiddelsamtaler enn myndighetenes tak på 400 i året. Det står heller ikke på viljen. Ofte er tiden problemet når målet om 400 samtaler i året skal bli nådd. Det er ikke alltid lett å finne rom i arbeidsdagen til å gå bort fra resepturen. Vi må «mix skills», det vil si utnytte den enkeltes ferdigheter på en annen måte, sier Lee Doherty, apoteker i Manor Pharmacy i Letchworth. Etter fire år med legemiddelsamtaler har systemene begynt å sitte. MUR En ordinær legemiddelsamtale, eller Medicine use review (MUR), som det heter, er satt til ca. 20 minutter. Tidsmessig er det et ganske greit estimat. Noen pasienter bruker vi lengre tid med, mens andre igjen er ferdig på 10 minutter, sier Doherty. Han bruker konsekvent uttrykket pasient om apotekkunden. Doherty forteller at både apoteket og farmasøyten som skal Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 7

8 tema internasjonale trender om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. For en slik samtale betaler staten 15 pund til apoteket. I tillegg er røykesluttprogrammer også tjenester som har egen, statlig takst. Fra vår lokale PCT får vi 60 pund for et 4 ukers program hvor resultatet er en røykfri person. Hvis personen ikke klarer å slutte, får vi refundert 30 pund. «Farmasøyt Perry Melnick i en vanlig samtale med Apotekforeningens Hilde Ariansen (til venstre) og Agnes Gombos, inne på apotekets informasjonsrom. Standarden på legens reseptforskrivning er blitt merkbart bedre. gjennomføre MURs må være sertifisert og ha godkjenning fra myndighetene. Farmasøyten som skal gjennomføre en MUR sammen med en pasient, samler sammen resepter og informasjonen de har om pasienten. Pasienten tar med medisinboksene sine. Vi bruker åpne spørsmål og går gjennom eskene med piller, og spør om de vet forskjell på medisinene, når de tar medisinene og om pasienten vet hva medisinen brukes til. Det er viktig å gjøre dette på en slik måte at pasienten ikke føler det som et avhør. Så finner vi fram til hva pasienten sliter med og diskuterer vaner rundt medisinbruken. Vår erfaring er at pasientene har lettere for å være åpen med oss enn med legen sin. Etter samtalen vurderer vi om det er noe legen trenger tilbakemelding på eller ikke, sier Doherty. Hvis det ikke er avtalt noen tiltaksplan som legen må vurdere, blir det kun sendt en melding til legen om at en MUR er utført, men da sendes det ikke noen kopi av selve MUR skjemaet. Warfarin og andre tjenester Doherty forteller at de også tilbyr utvidede legemiddelsamtaler med kunder som bruker Warfarin. Dette har de fått i stand etter avtale med sitt lokale Pasient Care Trust-senter (PCT). England er delt inn i egne lokale helseregioner, altså PCT-sentre. Sentrene organiserer seg ulikt fra sted til sted. Noen PCT-er satser spesielt på tjenester via apotek, Perry Melnick, farmasøyt som den apoteket i Letchworth sogner til. En Warfarin-samtale er fastsatt til 40 minutter. En slik samtale er mer strukturert enn en ordinær MUR, med en rekke faste spørsmål som farmasøyten må gå igjennom med pasienten. Dette er noe vi gjør her lokalt. Foreløpig har dette bare vært positivt. Tjenesten koster mindre på apoteket enn hos legen og vår warfarin-mur er av bra kvalitet, forteller Doherty. I tillegg tilbys også andre pasientgrupper utvidede samtaler. Det kan for eksempel være astmapasienter som trenger inhala sjonsveiledning eller oppfølgingssamtaler med diabetikere. Et av satsningsområdene til den lokale PCT-en i Letchworth Garden City, er seksualundervisning og ungdomsgraviditet. Vi gjennomfører klamydia-tester og kan rekvirere Azitromycin behandling dersom testen er positiv. Tjenesten innebærer en samtale der farmasøyten gir råd om seksuell helse, og følges dette opplegget, trenger kunden ikke å betale for legemiddelbehandlingen. I tillegg gjennomfører vi tilsvarende samtaler med ungdom som ønsker nødprevensjon. Dette er begge gode tjenester å ha for apoteket, sier Doherty. I England er nødprevensjon gratis hvis jentene som ønsker slike piller snakker med apotekets farmasøyt før utlevering. Pillen fås kun kjøpt på apoteket. Doherty forteller at de bruker minutter på slike samtaler, hvor de snakker Gode samtaler En kundetilfredshetsundersøkelse som ble gjennomført i England for ikke så lenge siden, viste at 95 prosent av pasientene som hadde gjennomført en legemiddelsamtale med en farmasøyt på et apotek, var veldig fornøyde. Men innføringen av MUR på apoteket i Letchworth har ikke gått helt smertefritt. En av farmasøytene på apoteket, Perry Melnick, gjennomfører de aller fleste legemiddelsamtalene. Han forteller at fastlegene, general practitioners (GPs), var skeptiske til at apotekene skulle begynne med MUR. Vi beveget oss inn på legenes område og det likte de dårlig. I begynnelsen var det en del misforståelser om hva en MUR skulle være. Våre tilbakemeldinger var i starten veldig kliniske, og da trampet vi på legens tær. Nå er vi blitt mye mer serviceorienterte overfor legene når vi gir tilbakemeldinger. Noen ganger nøyer jeg meg med å si helt enkelt til legen at han burde se litt nærmere på forskrivningen til den pasienten, uten konkret å peke på det som er feil. Og så må vi formidle til pasienten at dette er jeg sikker på at legen din kommer til å se nøye på. Nå synes jeg Letchworth Garden City Verdens første Garden City. Byene ble bygget opp til å være selvforsynte byer omkranset av grønt. Områder brukt til boligområder, industri og jordbruk ble nøye balansert. Ideen ble lansert av Sir Ebenezer Howard på slutten av 1800-tallet. Letchworth Garden City har innbyggere. Byen ligger nord for London, en togtur på ca 45 minutter. Byen har 8 apotek. Side 8 Nr Apotekforeningens tidsskrift

9 tema internasjonale trender barrieren mellom leger og farmasøyter er brutt ned, sier han. Apoteket har gjennomført slike samtaler i snart 4 år. Melnick forteller at standarden på legens reseptforskrivning er blitt merkbart bedre. Apoteket opplever fortsatt en og annen lege som misliker at en slik tjeneste skal gjennomføres av en farmasøyt på apoteket. «I will file them in the bin», er fortsatt holdningen til noen av legene når vi sender dem en oppsummering av samtalen, med forslag til endringer på resepten. Men vi har også fått god kontakt med noen av legene på grunn av legemiddelsamtalene vi har hatt med pasientene. Nå opplever vi faktisk at noen av legene henviser pasientene sine til en MUR hos oss, sier Melnick. Komme i kontakt Finansieringen av tjenesten skjer ved marginkutt som tilsvarer kostnaden på 400 MUR i året. Likevel tok det lang tid før mange av apotekene begynte å levere den statlig initierte tjenesten. En av grunnene var at mange farmasøyter var svært skeptiske til å gjennomføre MUR på apoteket. Mange tvilte på egne kommunikasjonsferdigheter og faglige evner. Det måtte en kulturforandring til. Vi må huske på at en MUR handler om compliance. Det er ikke en klinisk lege middel gjennomgang, sier Lee Doherty, som forteller at Perry Melnick ikke var skeptisk til å gjennomføre slike gjennomganger med pasienten. Jeg gjør det ganske enkelt. Jeg tar en brosjyre, og skriver mitt navn og telefonnummer på den, samt indikerer hvor lang tid jeg tror en slik samtale vil ta. Så er det opp til pasienten. Jeg får dem samtidig til å skrive noen spørsmål bakpå brosjyren, fordi det er så lett å glemme noe når man sitter i selve møtet. Og så ber jeg pasienten ta med seg alle medisinene sine, sier Melnick. Han mener det er mye lettere å gjennomføre slike samtaler nå, enn for fire år siden. Pasientene var nok også litt skeptiske i starten. De var veldig redde for å gjøre noe som kunne føre til at legen «MUR medicines use review En MUR går ut på å skaffe seg et bilde av pasientens bruk av legemidler, både reseptpliktige og reseptfrie. Samtalen skal hjelpe pasienten å forstå legemiddelbehandlingen og identifisere eventuelle problemer som man søker å løse. Pasientens lege vil bli kontaktet dersom nødvendig, og vil alltid bli informert om at en samtale er gjennomført. Samtalen tar normalt ca. 20 minutter. Apoteket får kr 30 (ca kr 300) per samtale. Gjennomføringen av legemiddelsamtaler har ikke vært problemfritt i England. Dette mener Graham Phillips, eier av den private kjeden Manor Pharmacy Group, er noen av årsakene: 1. Slow uptake: Tok lang tid å få fart på tjenesten. 2. Mixing skills: Vanskelig å finne tid. 3. Confidence: Det trengtes en kulturendring for å sette seg ned og snakke med kunden. «deres ville reagere negativt. Men nå er det akkurat som om det er aksept blant pasientene at det er greit å gjennomføre slike samtaler, og det uten at det har vært noen kampanje for MUR overfor pasientene, sier Melnick Under samtalen skriver Melnick informasjonen fra pasienten direkte inn i et fastsatt skjema på datamaskinen. De fleste skjemaene sender de på faks. Det er sjelden det er så presserende at de må ringe legen. Han forteller at legene reviderer pasientenes resepter 1 2 ganger i året. Vår erfaring er at legene ikke gjør noe med vår tilbakemelding der og da, men gjerne bruker det når de skal revidere reseptene. Legene får et verktøy for å løse pasientens legemiddelrelaterte problem og slik sett forenkler vi noen ganger jobben deres. I tillegg får kunden en kopi av det vi har notert under samtalen, og det synes de er veldig greit. Da kan de konkret spørre legen Vi må huske på at en MUR handler om compliance, det er ikke en klinisk legemiddelgjennomgang. MUR er en måte å gi makten tilbake til pasienten på. Lee Doherty, apoteker Perry Melnick, farmasøyt sin om ting neste gang de har time. Slik sett er MUR en måte å gi makten tilbake til pasienten på, avslutter Perry Melnick, og Doherty legger til: Jeg tror myndighetene får mye igjen for å ha legemiddelsamtaler i apotek. Vi gjør ofte mye mer enn det myndigheten ser for seg. Patient Care Trust (PCT) Helsetjenesten i Storbritannia er delt inn i primary og secondary care. Primærhelsetjenesten er førstelinja, personellet man først møter når man blir syk, som legen, tannlegen, øyelege eller ved et besøk på apoteket. PCT-ene er en viktig del av Englands National Health Services (NHS) og mottar 80 prosent av budsjettet til NHS. Hver enkelt PCT bestemmer hvilke helsetjenester sitt lokalområde trenger, og er ansvarlig for gjennomføringen av tjenestene på en måte som gagner innbyggerne. Det er 152 PCT-er. Hver betjener de en befolkning på mellom ¾ og til ½ millioner mennesker. (Kilde: Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 9

10 tema internasjonale trender Graham Philips eier en privat apotekkjede med 7 apotek. Han satser på å utvikle tjenester i apotek. Ingen eier pasientene Graham Phillips eier apoteket i Letchworth Garden City og 6 andre apotek spredt rundt i landet. Hans råd til Norge, som er i utredningsfasen om legemiddelsamtaler i apotek, er klare: Få med dere grasrota og ikke spør først. n Av Vendil Åse, Apotekforningen Phillips kommer fra en apotekerfamilie, og tok i sin tid over sin fars apotek. Nå eier han 7 apotek i den private kjeden Manor Pharmacy Group. Han mener utviklingen av tjenester er framtiden for apotekene. Manor Pharmacy er allerede langt fremme når det gjelder å tilby kundene tjenester. Han har også satt i gang en rekke av dem på eget initiativ. Noen må jo begynne. Jeg ønsker å lage modeller for mulige tjenester, analysere dem, teste dem ut, sammenligne hva tjenesten koster og hvilken verdi den har for samfunnet. Så er det å håpe at staten blir med på laget etter hvert. Det er viktig å ha visjoner for profesjonen og presse utviklingen fremover, sier Graham Phillips. Del av folkehelsen Jeg ser legemiddelhåndteringen som en del av folkehelsen, sier Phillips. Han mener apotekene må ha en klar strategi. Mange apotekeiere mener ikke det samme som meg. De vil at den viktigste oppgaven til apoteket skal være legemiddelutlevering. Dette er jeg veldig uenig i. Det er mye bedre å se legemiddelhåndteringen som en del av folkehelsen og at det er her vår rolle som apotek blir viktig i framtida, sier Phillips. Han mener utviklingen mot nye tjenester bør være grasrotstyrt. Det er viktig at profesjonen styrer denne utviklingen. Og så må vi ikke spørre legene om lov. Hvorfor skal vi vente på at noen andre setter agendaen for oss? Vi bør stolt formidle hva det er vi som profesjon kan gjøre. England har mange apotek. Gjennomsnittlig avstand til et apotek i England er bare 500 meter fra der folk bor. Myndighetene ønsket blant annet å gi apotekene flere tjenester for at konkurransen skulle bli bedre. Det er en av grunnene til at mange leger har vært så tilbakeholdne. Men det er ikke leger overalt. Det er ofte mye nærmere for pasienten å besøke apoteket. Det er viktig å huske på at det er ingen som eier pasienten, avslutter Phillips. Side 10 Nr Apotekforeningens tidsskrift

11 tema internasjonale trender Fokus på primærhelsetjenesten I framtiden må vi fokusere mer på primærhelsetjenesten, ellers har vi ikke råd til helsetjenester for alle. Slik forklarer Jonathan Mason, direktør for primærhelsetjenesten og apotek i det britiske Department of Health, holdningen til den engelske regjeringens helsesatsing og hvorfor apotek er en viktig del av helsetilbudet i England. Det hele startet for godt over 25 år siden. Da kom det en rapport som handlet om farmasi som en klinisk profesjon, og som i hovedsak bygget på erfaringer med kliniske farmasøyter i engelske sykehus. Samtidig begynte flere apotek å satse på tjenester, ved for eksempel å lage brosjyrer med gode råd om kosthold og livsstil. Flere apotek hadde også vellykkede røykesluttprogram. Dette så regjeringen. Utviklingen mot statlig initierte helsetjenester i apotek var altså drevet av pionerer i apotekene selv, som utviklet gode tjenester, sier Mason. Det oppstod også en endring i hvordan man så på helsetjenestene i England, da Labour tok over etter mange år med Margareth Thatcher og det konservative partiet. Primærhelsetjenestene fikk en større rolle, og myndighetene ble også opptatt av hva apotekene kunne gjøre. For noen år siden utarbeidet det britiske Department of Health et policydokument (White Paper) kalt Pharmacy in England. Der presenterer de en visjon om hvordan man kan anvende farmasøytisk kompetanse til det beste for samfunnet. Målet er at farmasøytiske tjenester skal inngå i Jonathan Mason er direktør for primærhelsetjenesten og apotek i det britiske Department of Health. Og så er han farmasøyt. en samlet strategi for å sikre en trygg, effektiv, rettferdig og mer individtilpasset helsetjeneste. Min visjon for fremtidens apotek er at farmasøytene gjør det de utdanner seg til. Vi er eksperter på legemidler. Apotekene må fokusere på kliniske tjenester for å sikre kvaliteten på pasienters legemiddelhåndtering. Reseptekspedering kommer maskinene til å ta seg av, avslutter Jonathan Mason, som er utdannet farmasøyt. Helsetjenester i tre nivåer Policydokumentet «Pharmacy in England- building on strengths, delivering the future» beskriver hvordan myndighetene i England vil bruke apotekene og farmasøytisk kompetanse som en del av helsetjenesten, og beskriver hvilket potensial apotekene har i folkehelsearbeidet. Den utgjør en tiltaksplan for innføring av farmasøytiske tjenester, og beskriver hvilke oppgaver og hvilke tjenester man ønsker apotekene skal utføre. I over fire år har alle apotek vært forpliktet til å yte såkalte essensielle tjenester. Eksempler på disse tjenestene er: Dispensing og repeat dispensing services. Farmasøyt på apoteket kan fornye resepter, dette for å spare legekontorene for unødig arbeid.(i England har legene ikke anledning til å reiterere resepter for et år, de fleste resepter skrives ut for 1 3 måneders forbruk) Helsekampanjer og helseinformasjon Råd om sunn livsstil Informasjon om andre tjenester innenfor helsetjenesten Støtte til egenomsorg Returordning for legemidler Hvis apoteket og farmasøyten har gjennomgått akkreditering kan apoteket tilby såkalte avanserte tjenester. Det er frivillig, men sterkt oppfordret til at apotekene tilbyr denne tjenesten: Medicines Use Review (MUR) Det lokale Patient Care Trust (PCT) vil kunne gi føringer for hvilke pasientgrupper man gjerne ser apoteket tilbyr MUR til. Et apotek kan inngå avtale med sin lokale PCT om å tilby lokalt tilpassede tjenester i apotek som stykkprisfinansieres. Dette gir de lokale helsemyndighetene mulighet til å påvirke det lokale helsetilbudet og møte lokale utfordringer. Slike tjenester utvikles i samarbeid mellom legene, apotekene og PCT. Eksempler på slike tjenester er: Individuelle røykeavvenningskurs (svært populære og med gode resultater) Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Patient Group Directions (Det vil si at farmasøyten kan utlevere visse legemidler på trygdens regning for en utvalgt pasientgruppe etter gitte kriterier) Dette innebærer for eksempel utlevering av nødprevensjon, midler mot klamydia og nikotinerstatningsprodukter. Legemiddelgjennomganger og utvidet legemiddelsamtale til visse pasientgrupper som diabetikere, astmatikere osv. Hjemmebesøk av farmasøyt Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 11

12 tema internasjonale trender FIP En helt fri omskriving av akronymet FIP kan gi oss Farmasøyter I Pan, eller farmasøyter i alt. Slik Spinoza og andre panteister gjennom historien har sett gud i alt, kan man som litt utenforstående deltaker på årets FIP, se fremveksten av en ny filosofi: panpharm. Farmasøyten skal ikke lenger først og fremst drive med dispensering. Nå er det pasientoppfølging, nye tjenester og styring av legemiddelbehandling som gjelder. Farmasøyten går spennende tider i møte om vi skal tro det vi hører på FIP. Og det vil vi gjerne! Farmasøyten er over alt, i alt. Utfordringer i kø for de rike landene n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Apotekets rolle kommer til å skifte fra å være en ren leverandør av legemidler til å bli en del av helsetjenesten som yter helsehjelp til pasienter. Farmasøytene blir en viktig medspiller i helseteam og legemiddelkomiteer. Dette er spådommene til Hans Hogerzeil, direktør for farmasiområdet i Verdens helseorganisasjon (WHO). Vestlige lands helsevesen står foran store og krevende utfordringer de nærmeste årene. En aldrende befolkning vil bruke flere legemidler. En moderne livsstil fører til at flere får livsstilsykdommer, som igjen fører til økt behov for legemiddelbehandling. Dette fører igjen til press på finansieringssystemene, fastslår Hogerzeil. Derfor legger helsemyndighetene og forsikringsselskapene i Vesten økende vekte på å få kontroll med legemiddelprisene. Men like viktig som prisen på de legemidlene som brukes, er å få kontroll med overforbruket. Overforbruk og feil behandling En svært negativ sideeffekt av overforbruk, er i følge WHO-eksperten, at legemidler kan slutte å virke. Når dette skjer med de billige generiske legemidlene, blir de negative økonomiske konsekvensene store. Sykdommer som gonoré, malaria, tuberkulose og virusinfeksjoner kan ikke lenger behandles effektivt med generika. Der man tidligere kunne behandle disse lidelsene med billige kopier, må man i dag ty til nye legemidler som er ganger dyrere per behandling, enkelte så mye som 90 ganger dyrere. Denne utviklingen skyldes dels dårlig forskrivnings praksis, og dels at mange kjøper legemidler uten resept via internett og på andre måter. Konsekvensene er overforbruk og feilbehandling. Hans Hogerzeil trekker frem en rekke vestlige land som har brukt vellykkede strategier for å få ned legemiddelkostnadene ved effektiv innføring av generikabruk. Han viser blant annet til en modell de bruker i Tyskland der de kombinerer referanseprising med terapeutisk bytte på ATC 4. nivå. Velger man som pasient å bruke et legemiddel som er 30 prosent billigere enn referanseprisen, slipper man å betale egenandel. En av konsekvensene av fokuset på priser og å redusere overforbruk, mener Hogerzeil, vil være at farmasøyten får en ny rolle i helsetjenesten. Farmasøyten må ha pasientens beste for øye, og ha mindre bindinger til kommersielle interesser. Side 12 Nr Apotekforeningens tidsskrift

13 tema internasjonale trender Avdekker problemer Farmasøyter er i en unik posisjon til å identifisere, løse og forebygge legemiddelrelaterte problemer, på grunn av deres kunnskaper og ferdigheter og deres jevnlige kontakt med pasientene. n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen Slik starter Nina Griese fra den tyske apotekerforeningen (ABDA) sin presentasjon. 3 7 prosent av alle sykehusinnleggelser er knyttet til legemiddelrelaterte problemer. 2/3 av disse tilfellene ser det ut til at kunne vært unngått. Enorme summer kunne vært spart, om problemene hadde vært løst tidligere. Undersøker LRP ABDA har gjennomført flere studier for å avdekke omfanget av legemiddelrelaterte problemer (LRP), og man har sett på hvordan apotekene kan bidra til å løse problemene. I en studie som omfattet over tyske apotek, ble det avdekket LRP er i løpet av en uke. Blant de 10 viktigste LRP ene sto feil ved forskrivningen for mer enn 50 prosent av problemene, mens 25 prosent oppsto som følge av feil pasienten gjør. En annen studie ABDA har gjennomført, viste at nesten en av fem pasienter som bruker reseptpliktige lege midler opplever legemiddelrelaterte problemer. Det ble avdekket potensielle LRP er i forbindelsen med hvert niende legemiddel som ble ekspedert. I en tredje undersøkelse har ABDA sett på legemiddelrelaterte problemer knyttet til reseptfrie legemidler. Med utgangspunkt i kjøp av reseptfrie legemidler, har de sett på omfanget av LRP. I tilknytning til nesten hvert femte kjøp ble det avdekket et problem. Farma søyten kunne løse problemet helt i 45 prosent av tilfellene, mens problemet delvis ble løst i ytterligere 45 prosent av tilfellene. De vanligste problemene er knyttet til at behandling med reseptfrie legemidler ikke er egnet, eller at det aktuelle reseptfrie legemiddelet ikke er egnet som behandling. Tiltak De viktigste tiltakene fra farmasøytens side, i tillegg til generell rådgivning, er å henvise til lege (40 prosent), og å bytte til et annet legemiddel (28 prosent). Under søkelsen, som ble utført i 109 tyske apotek, viser at det i gjennomsnitt tok litt mindre enn fire minutter å avdekke og håndtere det aktuelle problemet. Samlet sett, er de vanligste legemiddelrelaterte problemene som er avdekket: At en indikasjon ikke er behandlet At en sykdom blir behandlet med feil legemiddel At pasienten ikke følger opp legemiddelbehandlingen Legemiddelinteraksjoner De foreløpige konklusjonene ABDA har trukket av studiene er at: Legemiddelrelaterte problemer er et stort helsemessig problem Farmasøytene kan bidra til å redusere omfanget av problemene Og sist, men ikke minst; det trengs mer forskning på området, både for å finne effektive strategier for å løse problemene, og for å fastslå økonomiske og klinske effekter av tiltakene. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 13

14 tema internasjonale trender Farmasøyten gir valuta for pengene i USA Helseutgiftene i USA øker dramatisk, og helseutgiftene per innbygger er blant de høyeste i verden. Farmasøytene kan få en viktig rolle for å få mer effektiv bruk av legemidlene og for å få ned legemiddelutgiftene. n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen President Obama har startet arbeidet med en helsereform som ikke bare skal gi flere amerikanere en minstesikring i helsevesenet. Den skal også gi bedre kontroll med utgiftsveksten. I USA utgjør legemiddelkostnadene 13 prosent av helsebudsjettet, som også plasserer landet i verdenstoppen når det gjelder legemiddelutgifter. Effektiviserer Dette er bakteppet når man diskuterer tiltak som kan bidra til bedre og mer effektiv legemiddelbruk «over there». Et av tiltakene heter MTM, eller Medication Therapy Management. Begrepet er vanskelig å oversette til norsk, men det blir noe i nærheten av «legemiddelbehandlingsoppfølging». Farmasøyten tar et stort ansvar for at pasientens legemiddelbehandling blir fulgt opp og at behandlingen faktisk gir resultater i forhold til behandlingsmålet. Er ikke pasientens oppfølging tilfredsstillende, eller blir ikke behandlingsmålene nådd, skal farmasøyten intervenere. Dette skal skje i samarbeid med pasienten og annet helsepersonell. Ja! Eugene M. Lutz presenterte noe av det arbeidet den amerikanske farmasøytforeningen (APhA) har gjort på feltet MTM. Lutz er selv et fremstående medlem av foreningen. Det har vært gjennomført to store programmer for astmaoppfølging og oppfølging av diabetespasienter. Det retoriske spørsmålet fra Lutz, er om denne typen farmasøytiske tjenester gir valuta for pengene. Ikke overraksende er svaret et rungende «ja». Alle svarer ja: Farmasøytene, APhA, de ansatte i apotek, arbeidsgiverne og ikke minst pasientene. Det er gjort beregninger som viser at det hvert år skjer 1,5 millioner uønskede hendelser på grunn av legemidler, som alle kunne vært unngått. MTM Eugene M. Lutz forklarer hva MTM er slik: Tjenester gitt av farmasøyt som skal forbedre behandlingsresultatene for individuelle pasienter. En profesjonell tjeneste som skal fremme sikker og effektiv bruk av legemidler. I diabetesprogrammet som brukes i amerikanske apotek, er det påvist at utgiftene knyttet til hver enkelt diabetespasient er redusert med 1500 $ per år, over en fireårsperiode ved bruk av MTM. Dette har skjedd mens man kunne forventet at utgiftene snarere skulle ha økt med mer enn 1000 $ per år i den samme perioden. Astmahandlingsplanen har vist noen av de samme tendensene. Etter fem år med programmet, var antall besøk på akuttavdelinger for pasientgruppen redusert fra 9,9 prosent til 1,3 prosent, og sykehusinnleggelser redusert fra 4 til 1,9 prosent. De direkte kostnadsbesparelsene per pasient ble beregnet til 725 $ per år. Tapte arbeidsdager var redusert fra ca. 11 til tre. Side 14 Nr Apotekforeningens tidsskrift

15 tema internasjonale trender Individualisert medisin De siste årene har farmakogenomikk stadig oftere blitt omtalt og fått programplass på internasjonale legemiddel- og farmasikonferanser. Farmakogenomikk vil endre farmasøytens yrkesutøvelse, men det er usikkert når dette vil skje, og i hvilket omfang. n Av Jostein Hamberg, Apotekforeningen I farmakogenomikk ser man på genenes betydning for effekten av et legemiddel på individuelt plan. Blant annet kan et legemiddels nedbrytningshastighet variere avhengig av en pasients gener. For enkelte legemidler kan genene ha betydning for om en dose er dødelig, helbredende eller ikke har effekt i det hele tatt. På FIP 2009 var det flere forskere som la fram interessante forskningsresultater innenfor farmakogenomikk. De påpekte muligheten til i enda større grad å skreddersy medisin til hver enkelt pasient, og at farmakogenomikk vil gjøre det mulig for legemiddelfirma å forske fram nye legemidler på en mindre ressurskrevende metode. Samtidig var det akademikere som mente at gentesting vil få liten betydning i legemiddelbehandling. Årsaken til dette er at farmakogenetikk i liten grad påvirker effekten av et legemiddel, sett i forhold til for eksempel pasientens levesett. Det er flere etiske spørsmål som det må tas stilling til, blant annet hvem som skal ha tilgang til informasjon om en pasients gener. Men hvis dosering eller valg av legemiddel i framtiden skal avhenge av gentype, vil dette føre til endringsbehov i hvordan en farmasøyt skal kunne kontrollere at en pasient får rett legemiddel. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 15

16 tema internasjonale trender EUROPEISKE FARMASI- ORGANISASJONER Som apotekarbeidende farmasøyt er det ikke så ofte man befatter seg med legemiddelpolitikk på europeisk nivå, og man tenker kanskje at det er rimelig uinteressant og lite relevant for egen arbeidsplass. Selv om Norge ikke er med i EU vil alle avgjørelser som tas i EU systemet påvirke oss på en eller annen måte. Hensikten med dette oppslaget er å gi et kort overblikk over de viktigste organisasjonene som arbeider med apotekpolitikk og fremme av apotekfarmasi i Europa. Side 16 Nr Apotekforeningens tidsskrift

17 tema internasjonale trender PGEU The Pharmaceutical Group of the European Union (PGEU) er en forening som representerer primærapotek i 30 Europeiske land. De skal ivareta interessene til over apotekfarmasøyter, som jobber i mer enn apotek og betjener cirka 46 millioner kunder hver dag. PGEU arbeider for å fremme farma søyten som en nøkkelspiller i helse tjenesten, overvåker aktuelle for slag til regelendringer som kan påvirke apotek bransjen og sørger for at den farmasøytiske profesjonens syn blir formidlet til besluttende organer i EU-systemet. Foreningen sørger for effektiv kommunikasjon mellom apotekfarmasøyter, det vitenskapelige miljøet og regulatoriske myndigheter på både nasjonalt, internasjonalt og europeisk nivå. Apotekforeningen er medlem og deltar på årsmøter, og er representert i en arbeidsgruppe innenfor økonomi. Noen av EU direktivene PGEU har sendt høringssvar på den senere tiden: Lege middel informasjon til pasienter Legemiddelovervåking Falske legemidler/illegal distribusjon Fritt valg av helsetjenester innen EU, f.eks resept er gyldig i hele EU Noen faglige dokumenter PGEU har utarbeidet og formidlet: Targeting adherence: Improving pat ient outcomes in Europe through community pharmacist s intervention. Community pharmacists contribution to cancer prevention & control Community pharmacists contribution to the control of antibiotic resistance Community pharmacists contri bution to counteracting obesity Community pharmacists contri bution to ensuring rational and safe use of medicines by older people Europharm forum Europharm forum er et samarbeidsorgan som favner europeiske farmasøytog apotekerorganisasjoner og WHO Regional Office for Europe. Forumet arbeider for å styrke farmasøytenes bidrag til bedre helse i Europa innenfor WHO sine prioriteringer, og et viktig arbeidsområde er å implementere WHO policy i farmasøytisk praksis gjennom de forskjellige lands farmasøytiske foreninger. De representerer 35 medlemsorganisasjoner fra 26 europeiske land. Det finnes tilsvarende forum og samarbeid i alle WHO sine geografiske regioner. Sikker og riktig legemiddelbruk er blant hovedmålene i og forumet har seks forskjellige strategiske områder de arbeider innenfor: Drug management Reducing health risks Disease management Quality Assurance Education and training Administrative matters I mai 2009 ble det opprettet et «Observatory», som er et nettsted der man søker å samle informasjon og prosedyrer for nye tjenester og utviklinger innen apotekfarmasi. Inger Lise Eriksen, apoteker ved Frogner apotek og styreformann i Apotekforeningen var president i Europharm forum fra Norge deler medlemskap med NFF og deltar på alle møtene. Forumet har i 2009 formulert en visjon for året 2020: The pharmacists focus is to benefit the patient. Policydokumentet kan finnes på deres hjemmesider. International Pharmaceutical Federation (FIP) De fleste har hørt om FIP på grunn av den årlige farmasikonferansen som du også kan lese om i dette nummeret av tidsskriftet. FIP er en global organisasjon med over 122 foreningsmedlemmer og individuelle medlemmer. FIP representerer nesten to millioner farmasøyter og forskere over hele verden. FIP organisasjonen består av mange undergrupper og spesielle interessegrupper, fra apotekfarmasi til basale vitenskapelige emner. Det finnes også en egen gruppe for yngre farmasøyter. FIP samarbeider med både Europharm forum, PGEU og WHO i tillegg til en rekke andre organisasjoner, og har følgende misjon: «Improve global health by advancing pharmacy practice and science to enable better discovery, development, access to and safe use of appropriate, cost-effective, quality medicines worldwide». I løpet av FIP konferansene enes medlemmene i det såkalte «Council» (øverste organ) om policydokumenter. Norge har flere medlemmer i Council og er med på disse møtene. De senere årene har blant annet følgende dokumenter blitt utarbeidet: FIP Statement of Policy on Quality Assurance of Pharmacy Education (2009 Istanbul) FIP Statement of Policy on the Quality of Medicines used for Children (2008, Basel)' FIP Statement of Policy on Medicines Information for Patients (2008, Basel) FIP Statement of Policy on Control of Antimicrobial Medicines Resistance (2008, Basel) Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 17

18 tema internasjonale trender Farmasøytrekvirering WHO-toppen Dr. Keiji Fukuda lovpriser den norske modellen som midlertidig gir farmasøytene rett til å rekvirere antiviralia. Norge var på CNN-nyhetene og på skandinavisk tv, samt i aviser over hele verden. Norske farmasøyter fikk sine 15 minutter i rampelyset, med over 1000 nyhetsoppslag bare i norske medier i løpet av en uke. Det er en internasjonal trend at det stadig dukker opp gode og kostnadseffektive helsetjenester i apotek. Norske farmasøyters håndtering av rekvireringsretten er et skritt videre i retning av anerkjennelse av apotek som en viktig bidragsyter i helsetjenesten. Klar, ferdig, gå! Fredag 30. oktober kl 8.14: Apotekforeningen ble innkalt til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet. Tema var farmasøytrekvirering for antiviralia. I løpet av noen hektiske formiddagstimer forberedte vi oss til dette møte. Vi diskuterte mulige løsninger internt og med apotekkjedekontorene. Det var viktig for oss å få klarhet i hva som måtte på plass for å få til en løsning der farmasøyter kunne rekvirere. Fredag 30. oktober kl 13.00: På møtet ble løsningen foreslått av departement og direktorat. Vi informerte om at dersom alle tekniske utfordringer kunne løses trengte vi minimum tre dager for å gjennomføre et slikt tiltak. Hvis tiltaket ble bestemt på mandag, ville farmasøyter i norske apotek være klare på torsdag. Samme kveld kom første utkast av rekvireringsskjemaet. Mandag 2. november: Tiltaket krever en forskrift, og forslag til denne ble sendt på høring mandag ettermiddag, med høringsfrist tirsdag kl 12, med dertil hørende høringsmøte. Samtidig ble rekvirentregisteret for farmasøyter klargjort, og det ble utarbeidet en løsning for rekvireringshonorar i Farmapro. Løsningen med refusjonsordning for antiviralia hadde vært kjent for oss en stund, og denne Farmapro-løsningen lå allerede klar. Legemiddelgrossistene ble informert om at myndighetenes beredskapslager for Tamiflu ble åpnet, og det ville bli behov for å øke apoteklagrene hurtig. Tirsdag 3. november: Alle myndighetsinstanser var for ordningen, Legeforen ingen var skeptiske og prinsipielt i mot. Tirsdag 3. november kl : Rekvireringsretten ble vedtatt av Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Fra Apotekforeningen ble beskjed sendt til alle pandemiberedskapsansvarlige i apotekkjedene, og alle frittstående apotekere ble ringt opp med informasjon. Nyheten ble kjent i media i løpet av ettermiddagen, og var ett av hovedoppslagene i alle nyhetssendinger om kvelden. Tirsdag 3. november kl : Sent tirsdag kveld kom endelig skjema til bruk i apotekene, og dette ble videreformidlet til alle apotek. Onsdag 4. november: Apotekene og farmasøytene fikk onsdagen til å forberede seg. På apotekkjedekontorene og i Apotekforeningen satt flere parat til å ta imot alle spørsmål fra farmasøyter. Svar ble fortløpende lagt ut på Apotekinfo. Torsdag 5. november: Apotekene var klare og de gjennomførte! n Av Agnes Gombos, Apotekforeningen Side 18 Nr Apotekforeningens tidsskrift

19 tema internasjonale trender i Norge Tamiflu-pakninger på fire dager Det har vært en suksess å la farmasøyter i apotek rekvirere Tamiflu til influensasyke. I løpet av de fire første dagene Tamiflu var tilgjengelig uten resept fra lege, ble det solgt over pakninger, sier fung. administrerende direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Helse- og omsorgsdepartementet bestemte i uke 44 at Tamiflu og Relenza skulle være tilgjengelig uten resept fra lege som en midlertidig ordning. Første salgsdag var torsdag, og tall fra Apotekforeningen viser at det ble kjøpt Tamiflu-pakninger fra torsdag til søndag. Helsemyndighetenes beregninger viser at personer ble influensasyke sist uke. Det er dermed ikke snakk om overforbruk og hamstring. Det er heller slik at enda flere som har symptomer eller har blitt syke har skaffet seg Tamiflu, mener Tysnes. PS: Nye tall fra Apotekforeningen, viser at de 11 første dagene med rekvireringsretten har omtrent pasienter skaffet seg Tamiflu. Antallet personer som skaffer seg Tamiflu er fortsatt langt lavere enn helsemyndighettenes anslag for antallet personer som er influensasmittet. Med rett til å rekvirere Hvordan opplevde farmasøyter de første dagene med rekvireringsrett? Veronica Johansen i Boots Lillestrøm og Britt Flem i Vitus apotek Bien i Ålesund forteller hvordan de siste ukene har vært. Veronica Johansen, Boots Lillestrøm Hvordan har apoteket taklet dette? Det har gått veldig bra. Vi har fått god informasjon fra hovedkontoret. Vi hadde planlagte et møte onsdagen før rekvireringsretten trådte i kraft, så vi brukte møtet til å gå igjennom alt materialet vi hadde fått og hvordan vi rent praktisk skulle gjennomføre det. Vi separerte kundemassen og brukte informasjonsrommet vårt til kunder som ønsket Tamiflu. Her hadde vi blant annet plassert munnbind og medisinen. Var det ekstra hektisk, brukte vi også en reseptur til. Hvordan taklet kundene dette? Det gikk også fint. Vi måtte avvise ganske mange de første dagene, men alle som ikke fikk godtok det når vi forklarte dem på en fin måte hvem som kunne få og ikke få. Vi oppfordret mange av kundene til å ta kontakt med fastlegen sin. Vi har ikke opplevd noen sinte kunder hittil. Britt Flem, Vitus apotek Bien, Ålesund Hvordan har apoteket taklet dette? Det har gått så bra. Vi fikk beskjed av hovedkontoret tirsdag og brukte onsdag til å forberede oss. Vi lagde to kølappsystemer. De vanlige kundene hadde det ordinære systemet, mens til kunder som ønsket Tamiflu hadde vi et manuelt system. En ansatt stod fast ved inngangen og veiledet kundene. Det var veldig hektisk og veldig utfordrende. Vi har fått brukt kompetansen vår på en bredere måte. Det er gøy at vi har fått tillitt til få gjøre en slik farmasøytvurdering opp mot fastsatte kriterier. Hvordan taklet kundene dette? Vi forventet stor pågang og det var det også de første dagene. Det var litt spesielt i Ålesund, fordi det var cupfinale i Oslo søndag 8. november. Vi fikk inn mange kunder som var redde de ville bli smittet i Oslo og som ville ha med seg Tamiflu for sikkerhetsskyld. Vi måtte derfor avvise en hel del. De fleste forstod det. Vi informerte kundene om at det for eksempel er et døgnåpent apotek i Oslo, og det virket beroligende. Fredag fikk vi et stort oppslag i Sunnmørsposten, og der forklarte vi situasjonen med hvem som kunne få utdelt Tamiflu og hvor man kunne gå for å finne apotek i Oslo osv. Etter det gikk det mye bedre. Vi har fortsatt stor pågang, men nå er det flest syke som kommer. Ordningen med to kølappsystemer har vi nå avviklet. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 19

20 tema internasjonale trender EU-domstolen: EU-landene bestemmer selv EU-kommisjonen har stilt spørsmålstegn ved etablerings- og eierskapsbegrensningene i en del EU-land. n Av Jon Andresen, Apotekforeningen Under årets FIP-kongress i Budapest hadde PGEUs generalsekretær John Chave en presentasjon der han redegjorde for utviklingen i EU i lys av EU-domstolens kjennelse av 19. mai i spørsmålet om medlemslandene skal kunne kreve at apotek kun kan eies av farmasøyter. Denne artikkelen gjengir noen av de mest interessante poengene John Chave pekte på. Ulovlige eierskap? EU kan ikke uten videre harmonisere apoteksystemene i Europa. Organisering av de enkelte lands helsesektorer er noe medlemslandene fritt kan bestemme selv. Men samtidig må det ses hen til de fire friheter (se rammesak). Eks empelvis kom EU-domstolen i 2003 til at de greske eierskapsbegrensningene for optikere var ulovlig, da denne restriksjonen var i strid med de nevnte friheter uten at man kunne begrunne dette med tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Ved å nekte andre enn farmasøyter å eie apotek, fratas ikke-farmasøyter retten til fri etablering som er nedfelt i de fire friheter. Dette er årsak til at eksempelvis apotekkjeden Celesio ikke kan etablere seg i Tyskland, Frankrike, Side 20 Nr Apotekforeningens tidsskrift PGEUs generalsekretær John Chave. (Foto PGEU)

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert

Detaljer

APOTEKETS/ FARMASØYTENS ROLLE OG KOMPETANSE INNENFOR INDIVIDUALISERT BEHANDLING

APOTEKETS/ FARMASØYTENS ROLLE OG KOMPETANSE INNENFOR INDIVIDUALISERT BEHANDLING APOTEKETS/ FARMASØYTENS ROLLE OG KOMPETANSE INNENFOR INDIVIDUALISERT BEHANDLING 06.11.2015 Anne-Kris*n B. Bjåen Direktør for fag, kvalitet og prosesstyring Boots Norge AS INNHOLD 1.) Pasienten blir stadig

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Organisering Helse Midt-Norge RHF Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapoteket i Midt-Norge Apotekloven

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande

Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande To hovedutfordringer for utdanningene Innhold Hvilke temaer undervises Hvilke

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler)

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. 14/4529 Vår ref. 14/327-2 Dato: 18.03.2015 Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

NOTAT. Det vises til strategisamling i Apotekene Vest 29.04, samt vurdering tidligere fremkommet i styret ad denne sak.

NOTAT. Det vises til strategisamling i Apotekene Vest 29.04, samt vurdering tidligere fremkommet i styret ad denne sak. NOTAT Går til: Styret i Apotekene Vest HF Kopi til: Dato skrevet 08.09.09 Saksbehandler: Johan Fredrik Bøschen Sandal Vedrørende: Samhandlingsreformen. Bakgrunn. Det vises til strategisamling i Apotekene

Detaljer

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide

Detaljer

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Høringssvar om forsendelse og salg over Internett Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet Globale helseutfordringer Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Individualisert oppfølging av legemiddelbruk krever kompetanse!

Individualisert oppfølging av legemiddelbruk krever kompetanse! Individualisert oppfølging av legemiddelbruk krever kompetanse! Beate H. Garcia Førsteamanuensis Institutt for farmasi UiT Norges arktiske universitet 1. november 2013 Mastere i klinisk farmasi: Kristine

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

Endring hva er problemet - egentlig? BLT?

Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Reell forbedring betyr som hovedregel ikke mer av det samme Endrer på HVORDAN vi jobber. Ikke mer av det samme. Må dekke et reelt behov Fører til målbart BEDRE

Detaljer

Apotek 1 Norges ledende apotekkjede

Apotek 1 Norges ledende apotekkjede Apotek 1 Norges ledende apotekkjede Ghazaleh Amini, Rekrutteringssjef, Master of Science; Organizational psychology and Leadership) Tone Pran, Rekrutteringsrådgiver (Master i farmasi) Agenda for i dag

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR Det kongelige helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06862 LMS/BjS OT/CLB 13.05.2003 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&questd=468... Side 1 av 12 hvilken påvirker økt fokus på mersalg og særskilte helsetjenester farmasøytens hverdag?1 Dette spørreskjemaet

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Apotekets rolle Utprøver har ansvaret for legemiddelhåndteringen Utprøver delegerer oppgaven

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen 16.09.2010 I svineinfluensaens tid - helhetlig kommunikasjon Starten: WHO slår alarm fredag 24. april 16.09.2010

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Apotekstatistikk 2007

Apotekstatistikk 2007 Apotekstatistikk 2007 30. januar 2009 Apotekstatistikk 2007 Innhold 1. Innledning...2 2. Konklusjoner 2007...3 3. Regnskapsstatistikk 2007 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste...3 4. Omsetning

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon RAPPORT Utlevering av blåresepter med legens reservasjon Kontroll av apotek 6-2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 REGELVERK SOM OMHANDLER LEGENS RESERVASJON OG BYTTBARE

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Informasjon om legemiddelbruk

Informasjon om legemiddelbruk Informasjon om legemiddelbruk Bruk av legemidler Det er viktig at du følger behandlingsopplegget slik det er avtalt med legen. For at behandlingen skal lykkes er det viktig at du bruker legemidlene dine

Detaljer

Medisinering i skole og barnehage

Medisinering i skole og barnehage I dette heftet finner du: Medisinering i skole og barnehage Informasjon - Intern avklaring, arbeidstaker og arbeidsgiver - Veiledning til legemiddelhåndtering - Informasjonsskriv om medisinering av elever

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler redusere bruk av og øke kunnskap

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 Interessekonflikter Leder for LMI sitt utvalg for pasienttilgang Ansvarlig for markedstilgang for Novartis

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn?

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Øyvind Melien Leder av Legemiddelkomiteen, Oslo universitessykehus, Rikshospitalet Fung. leder Regionalt legemiddelforum, Helse

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Dette er Ditt Apotek - vi gir deg bedre helse - vi gir deg bedre helse Ditt Apotek - et kjedesamarbeid for frittstående apotek. Det norske apotekmarkedet er i dag

Detaljer

Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket

Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket Hva er falske legemidler? EUs tiltakspakke - regulering i Norge Internasjonalt samarbeid Personlig innførsel hva er nytt? Møte

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Apotekbransjens forventninger til legemiddelmeldingen. En oppsummering av Apotekforeningens innspill

Apotekbransjens forventninger til legemiddelmeldingen. En oppsummering av Apotekforeningens innspill Apotekbransjens forventninger til legemiddelmeldingen En oppsummering av s innspill 1 Apotekbransjen og har store forventninger til den varslede stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken. Vi vil i dette

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Hva annet har vi fått til. Ingrid Grønlie Nettverksseminar 14. november 2011 Solstrand

Hva annet har vi fått til. Ingrid Grønlie Nettverksseminar 14. november 2011 Solstrand Hva annet har vi fått til Ingrid Grønlie Nettverksseminar 14. november 2011 Solstrand Prosjektstøtte Smertebehandling ved nyfødtavdelinger (Oslo) Inhalasjonssteroider til førskolebarn i Norge (Stavanger)

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett Multidose Tabletter og kapsler for hvert doseringstidspunkt

Detaljer