Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet

Transkript

1 Globale helseutfordringer Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet Tilgang til medisiner har barrierer og utfordringer langs hele verdikjeden og ansvaret for å løse disse ligger hos mange aktører: forskningsinstitusjoner, lokale myndigheter, offentlige helsemyndigheter og regulatoriske myndigheter, bistandsorganisasjoner, innkjøpere, og legemiddelindustrien. Det kreves kapital og risikovilje over en lang tidshorisont for å forske frem og utvikle nye medisiner til et globalt marked. Den høye kostnaden skyldes krevende godkjenningsrutiner og en relativt høy feilrate på området. FoU-strategier må adressere globale behov, og insentiver og bruk av innovative pris- og innkjøpsmekanismer kan også sikre bedre tilgjengelighet til medisiner. Gode regulatoriske prosesser som sikrer en effektiv logistikk og en robust distribusjonskjede, kan gi tilgang til medisiner til en bærekraftig sluttpris til alle pasienter. Å fremme transparente patent- og lisensieringsstrategier krever kunnskap om IPR og innovative løsninger for å bedre tilgang til medisiner. Community Epidemiology Work Group (CEWG) har gitt et omfattende grunnlag for videre diskusjon om økt samordning og finansiering, men det er behov for mer forskning på nye FoU-modeller som supplerende virkemidler for å løse utfordringer som ikke kan håndteres gjennom dagens innovasjonsparadigme. Legemiddelmangel er et stort globalt problem også i vår del av verden. Globalt er det ulike holdninger og tradisjoner for behandling. Det er lite opplysninger om hvilke holdninger og forventninger innvandrerbefolkningen har til det norske helsevesenet. Her behøves mer forskning på de ulike kulturers behandlingsregimer. 2. Vurderinger: - Utfordringer og muligheter inkludert besvarelse av evt. konkrete spørsmål på området. Det er en økende trend at de enkelte virkestoff kun produseres ved et enkelt produksjonssted. Det skaper beredskapsmessige utfordringer og stor risiko for mangelsituasjoner. I tillegg vet vi at

2 infeksjoner er en av de vanligste dødsårsakene. Det er ikke lønnsomt å forske frem og utvikle antibiotika. Incentiver for dette må på plass. 3. Målsettinger: - Identifisere konkrete mål det er ønskelig å oppnå. Prising av legemidler må sikre at alle ledd i legemiddelkjeden får den nødvendige inntjeningen slik at legemidler er tilgjengelig for pasienter ved behov. 4. Anbefalinger og forslag til tiltak: - En helhetlig gjennomgang av dagens legemiddelpolitikk må gjennomføres. Vurderinger og kommentarer som faller utenfor alle arbeidsområdene. - Maksimum 2000 tegn.

3 Kommunesektoren Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Vi vet at det i fremtiden vil ble en større andel eldre som lever lenger med sammensatte og spesialiserte behandlinger. Disse vil i stor grad bli behandlet i kommunehelsetjenesten. På bakgrunn av dette mener vi det er viktig at kommunene sørger for opplæring av sine innkjøpere slik at de får bestillerkompetanse. Vi er særlig opptatt av at det mangler kunnskap når det gjelder bestilling av legemidler og farmasøytiske tjenester. 2. Vurderinger: - Utfordringer og muligheter inkludert besvarelse av evt. konkrete spørsmål på området. Det må på plass en mer samlet offentlig IKT-utvikling gjennom hele pasientforløpet også i kommunehelsetjenesten. Samarbeid med andre aktører som kan utvikle nye innovative hjelpemidler, IKT-løsninger osv er en nødvendighet. Dataløsninger som enkelt registrer at pasienten den enkelte hjemmesykepleier har gitt medisinen og lignende kan være viktig informasjon for annet helsepersonell. 3. Målsettinger: - Identifisere konkrete mål det er ønskelig å oppnå.

4 Det må på plass en mer samlet offentlig IKT-utvikling gjennom hele pasientforløpet også i kommunehelsetjenesten. Flere direkte ansatte farmasøyter i kommunene på overordnet systemnivå vil bedre legemiddelhåndteringen. 4. Anbefalinger og forslag til tiltak: - Opprettelse av helsestasjoner for eldre etter modell framolde Her har kommunen opprettet et gratis tilbud om helsestasjon for eldre tilknyttet de eldres kultursenter. Helsestasjonen er et supplement til kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste og dens oppgave er å drive forebyggende samt helsefremmende arbeid. Dette er et sted der de eldre kan henvende seg når det oppstår behov for rådgivning og veiledning. Fra november 2013 er også farmasøyt tilknyttet senteret i et seks-måneders samhandlingsprosjekt. Data fra slike helsestasjoner for eldre kunne samles inn og brukes til forskning. Reseptregisteret må utvides til å omfatte alle pasienter også i primærhelsetjenesten (i f.eks langtidsinstitusjoner)reseptregisteret bør inkludere diagnosekode på hvite resepter. Farmaceutene ønsker også at sykepleieartikler og andre handelsvarer bør registreres i journal da det er viktig tilleggsinformasjon om den helhetlige behandlingen. Vurderinger og kommentarer som faller utenfor alle arbeidsområdene. - Maksimum 2000 tegn.

5 Kunnskapssystemet Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Det bør lovendringer til som sikrer at kommunene får en plikt til forskning og opprettelse av praksisplasser. Helseutdanningene må i større grad ta innover seg og tilpasses det faktum at de fleste pasientene i helsetjenesten i fremtiden vil bli behandlet i kommunehelsetjenesten. Det er en svakhet at ikke IKT- løsninger er mer standardisert og strukturert. Reell brukermedvirkning er ikke en realitet. Det er for lite forskning på effekter av tiltak i helsetjenesten. Legemidler inngår som en viktig innsatsfaktor i de fleste pasientbehandlinger. Effekten av behandling, oppfølging av behandling osv er lite dokumentert og mer forskning på området behøves. Undersøkelser viser at opp mot % av forbedringsområdene i helsetjenesten er organisatoriske. For å oppnå et godtresultatet bør det legges organisatorisk til rette før, under og etter behandling. Også her behøves mer forskning. Mange pasienter kommer fra andre land med andre behandlingsregimer og holdninger til sykdom. (Inndeling av varme/kalde sykdommer som behandles med varme/kalde matvarer, fasting under ramadan osv). Mer forskning må til for å forstå denne problematikken. 2. Vurderinger: - Utfordringer og muligheter inkludert besvarelse av evt. konkrete spørsmål på området. Bedre tilgang til og utnyttelse av data som allerede foreligger i helsetjenesten er en nødvendighet Det foregår for lite forskning i kommunehelsetjenesten, noe som er påpekt i alle rapportene. Det er kanskje ikke mulig for alle kommuner å utføre dette så om man kunne ta et overordnet nasjonalt ansvar for dette kunne være en løsning.

6 Pasientene må involveres mer i egen behandling. Mangelfull informasjonsutveksling er til hinder for både samhandling og forskning. Myndighetene må ta et større ansvar for å stille standardiserte krav til IKT-løsninger. Innovative aktører i markedet kan få oppgaven med å tilby løsninger. 3. Målsettinger: - Identifisere konkrete mål det er ønskelig å oppnå. Undersøkelser fra England viser at pasienters legemiddelbruk forbedres etter en utvidet legemiddelsamtale med farmasøyt ved utlevering av preparatet eller ved at pasienten kontaktes i ettertid. IMM-modellen har vist seg å bedre legemiddelbruken for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dette er en strukturert arbeidsmetode på legemiddelområdet som med hell kan overføres til kommunehelsetjenesten. 4. Anbefalinger og forslag til tiltak: - Det må bli fortgang i prosessen med et gjennomgående strukturert journalsystem der pasientene eier sine egne opplysninger som de kan dele med helsepersonell med tjenstlige behov. Vurderinger og kommentarer som faller utenfor alle arbeidsområdene. - Maksimum 2000 tegn.

7 Innspill HelseOmsorg21: Næringsutvikling 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Helse- og omsorg må bli et næringspolitisk satsningsområde. Trenden med synkende antall kliniske studier i Norge er bekymringsverdig- Dette er prosesser og arbeidsmåter som bidrar til kvalitetsheving av kunnskapsnivået på det aktuelle terapi-område spesielt, men også av de kliniske tjenestene generelt. De ulike aktørene sitter på kunnskaper om pasienten som ikke er tilgjengelig for neste ledd i behandlingskjeden. Pasientjournaler må bli pasientens eiendom som de kan dele med det helsepersonell de ønsker. Det mangler innovative løsninger på IKT-siden som kan legge til rette for enkel deling av pasientinformasjon. Mange aktører i helsetjenesten leverer gode tjenester hver for seg, men forskning har vist at det er i overføringer i pasientforløpet at det går galt. Her kan farmasøyters legemiddelkompetanse utnyttes bedre. På dette området må det forskes mer. Dette gjelder både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Det mangler forskning på hvordan få til bedre pasientforløp. Tall fra Verdens helseorganisasjon( WHO) viser at 30-50% av pasientene ikke bruker legemidlene som forskrevet. Nye og innovative løsninger må på plass for å bedre denne statistikken. 2. Vurderinger: - Utfordringer og muligheter inkludert besvarelse av evt. konkrete spørsmål på området. Mangel på en overordnet legemiddelpolitikk og manglende samspill mellom aktører er et problem. Vi må snarest ha på plass IKT-løsninger som snakker med hverandre i helsesektoren. Det er uheldig for pasientsikkerheten at slike løsninger ennå ikke er på plass. Vi har gode biobanker og helseregistre som kan utnyttes bedre. Eksisterende regelverk bør revideres for effektiv utnyttelse.

8 Opplæring av pasienter og pårørende er et viktig satsningsområde som de ulike aktørene i helsesektoren må samarbeide om. Her må farmasøyters legemiddelkompetanse brukes bedre. 3. Målsettinger: - Identifisere konkrete mål det er ønskelig å oppnå. Vi må ha en helhetlig legemiddelpolitikk. Pasientjournalen må bli pasientens eiendom. Vi imøteser nye og innovative IKT-løsninger som enklere utveksler pasientinformasjon mellom ulike deler av helsetjenesten etter eksempelvis en «plug and play»modell. Biobanker og helseregistre må utnyttes bedre. 4. Anbefalinger og forslag til tiltak: - Vurderinger og kommentarer som faller utenfor alle arbeidsområdene. - Maksimum 2000 tegn. Det er ventet at persontilpasset medisin vil få stor betydning i fremtidens helsetjeneste. Det vil være utfordrende at de krav som i dag settes til dokumentasjon (blant annet antall deltakere i kliniske studier) ikke vil kunne tilfredsstilles. Det vil være nødvendig å tenke annerledes i forhold til hva som er mulig å kreve av dokumentasjon i en slik setting. Norges Farmaceutiske Forening støtter også innspill fra Liv Mathisen, Sykehusapotekene HF og Sayeh Ahrabi, Statens legemiddelverk på denne delrapporten