Tveiten skole i Notodden. Naturguide. Arealer i nærområdet til uteskoleundervisning. Roar Kråkenes og Terje Arnesen. Notodden 2009/2011.

Transkript

1 Tveiten skole i Notodden Naturguide Arealer i nærområdet til uteskoleundervisning. Av Roar Kråkenes og Terje Arnesen Forord Notodden 2009/2011 1

2 Denne naturguiden er kommet i stand som et samarbeid mellom Roar Kråkenes lærer ved HiT og Terje Arnesen, lærer gjennom mange år ved Tveiten skole. Hovedhensikten er å lage en naturguide som bygger på kartlegging av planteliv og dyreliv i områdene i nærområdet til skolen hvor hensikten med kartleggingen er å kunne bruke uteområdet på en fornuftig måte i undervisninga. Det har tidligere vært produsert et hefte. Referanseområde for Tveiten skole i De som stod bak dette heftet var Statens Utdanningskontor, Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Telemark Skogselskap og Notodden Kommune ved skolekontor og skogbrukssjef. Torjus Folsland Bolkesjø (den gang student ved NLH), utførte den praktiske delen, og Halvor Sem i Telemark Skogselskap administrerte og koordinerte arbeidet. Dette heftet er mye brukt i forbindelse med undervisninga ved Tveiten, og baserte seg på L97 sine krav om bruk av referanseområder i skolens uteundervisning i natur- og miljøfag. Tankegodset til dette prosjektet finner en også i tidligere nasjonale miljølæreprogrammer som Lære med skogen fra 1989 utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutts og miljølæreprosjektet Vann, Land, By og Tettsted eller Nettverk for Miljølære, utgitt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet i I tilknytning til de nyeste læreplanene har Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeidet om prosjektet Den naturlige skolesekken, som ble lansert høsten 2008, og startet opp i januar En hovedmålsetning for den naturlige skolesekken er at grunnskolene skal kunne utnytte nærmiljøet som læringsarena for å utvikle elevers og læreres nysgjerrighet og kunnskap om natur, bevisshet om bærekraftig utvikling, miljøengasjement og helse og livsstil. Det skal også legges til rette for økt samarbeid mellom skoler og blant annet institusjoner og fag- og frivillige organisasjoner ( Sluttrapport Den naturlige skolesekken 2009). Den siste tiden har store deler av nærområdet sør for skolen blitt hogd og avsatt til utbyggingsområde for boliger. Dette har ført til at flere av områdene som er beskrevet i heftet fra 1997 er gått tapt. Vi har derfor funnet det fornuftig å lage en ny guide som har som siktemål å gi en beskrivelse av de gjenværende områders muligheter til allsidig bruk i undervisninga. Deler av beskrivelsene fra heftet fra 1997 blir beholdt for de områdene som ikke er berørt av utbyggingen. I tillegg har vi lagt til Dalsåsen som aktuelt område til bruk i uteundervisninga. Notodden Roar Kråkenes Terje Arnesen 2

3 Metode Vi har foretatt en kartlegging av området med vekt på planteliv. Befaring med kart, flora og spade. De enkelte postene. Her kommer en beskrivelse av de postene vi har beholdt fra heftet fra Da det har gått 12 år fra det første heftet kom ut har det vært foretatt nye befaringer for å kartlegge forandringer i vegetasjonen på grunn av suksesjon. Derfor har vi gjort noen forandringer i beskrivelsene hvor suksesjon har ført til merkbare forandringer. Postene har dels fått nye nummer, og de opprinnelige nummer fra 1997 er satt i parentes. I tillegg til de gamle postene kommer en beskrivelse av det nye området i Dalsåsen, som blir foreslått som erstatning for de postene som har gått tapt i utbygginga. 3

4 Post 1 (1). (Opprinnelig tekst fra heftet fra 1997 er stort sett beholdt) Utkikspunkt på nedsiden av skolen. Klimaet på jorda har variert. Vi har hatt kalde perioder med istider, og vi har hatt mildere perioder. For år siden var det kaldt og nesten hele Norge var dekket av is. Isen var svært tjukk, og den bevegde seg fra nord mot sør på østlandet. I isen lå det enorme mengder med løsmasser, stein og grus. Isen grov seg ned, brøt løs stein og blokker fra fjellet og førte det med seg og avsatte det andre steder. På denne måten har isen vært med på å forme landskapet med daler og åser slik vi ser det i dag. Heddal som en ser fra utkikspunktet er forma av en isbre som har gravd i fjellet. Isens- og vannets arbeid på Tveiten. For rundt år siden begynte klimaet gradvis å bli mildere. Isbreene minka fort og gav fra seg enorme mengder vann, som resulterte i kjempeelver med brevann nedover dalene. På det høyeste stod havet omtrent 150 meter høyere enn i dag i Notoddenområdet. Det betyr at dette området stod under vann på den tida. På havbunnen ble det avsatt saltholdig leire. Dette er i dag næringsrik jord, som ofte er dyrka mark. Etter hvert som isen smelta starta landet å heve seg og havnivået sank. En kjempeelv rant da gjennom Heddal og ut langs Heddalsvatnet. Elva grov med seg enorme mengder med løsmasser. Disse ble avsatt lenger nede i elva, der hastigheten på vannet minka. Mye av dalbunnen i Heddal, og sikkert bunnen av Heddalsvannet, er slike avsetninger. Slike avsetninger er godt sortert. De største steinene ble avsatt først, mens mindre partikler fløyt lenger. Det er tydelig at elva har rent sakte gjennom Heddal. Her er det nesten bare småpartikler. Så i dalbotnen har vi fått temmelig god dyrkingsjord. Lenger oppe i dalen, i Hjartdal og Sauland, har elva avsatt grovere partikler. Her er mer av grove steiner og grus. Her på Tveiten ser vi at bergskrentene ned mot Heddalsvannet er bart fjell. En forklaring er at avsetningene er rast ned og skylt bort. I Heddalsvannet finner en sannsynligvis havavsetninger underst, og over dette ligger avsetninger fra smelteelva som kom etterpå. Ovenfor skolen er det mye dyrka mark. Her har vi havavsetninger. Smeltefloden gikk ikke så høyt at elveavsetninger fikk legge seg oppå havavsetninger her. Mange steder kan det være vanskelig å finne grensa mellom elve- og havavsetninger. Særlig når elveavsetningene er finsorterte. Elveterasser. Fra utkikspunktet kan en se hvordan landskapet i Notodden er terrasseforma. Dette skyldes kjempeelvenes arbeid på slutten av istida. Elveterrassene er et resultat av elvas tilpasning til ulike havnivå. (Landhevingen har gått rykkvis). Da havet stod høyest planerte elva ut denne øverste terrrassen. Den gang var dette et stort deltaområde i overgangen mellom den digre Tinnfloden og havet. Seinere har som mnevnt landet stige og elvas fall økte. Det dannet seg da en terrasse lenger nede. På Notodden har industrien og de ulike sosiale skikta valt hver sin terrasse. Arbeiderboligene på Grønnebyenterrassen. Funksjonærboligene på Villamoen. Terrassene er bevisst brukt for å skille de sosiale skikta på Notodden. Kartbruk Ha et kart over området med dere på utkikksposten. Prøv å kjenne dere igjen på kartet når dere ser utover terrenget. Og motsatt. Dette er fin trening for å bli fortrolig med kart. 4

5 Post 2 (6). Bjørkeskog med klynger av gran. I den opprinnelige beskrivelsen var området dominert av bjørk med innslag av ungtrær av gran. I dag er skogen fortsatt dominert av storvokst bjørk utbredt langs lia oppover fra bekken som går sør for skolen og skogen er iblandet en del klynger av større grantrær. Noen steder sørøst for skolen og spesielt ned mot bekken rett sør for skolen er grana i ferd med å overta som dominerende treslag. I tillegg finnes mindre trær og busker av gran, selje, hassel og rogn. Bjørkeskogen sør og øst for skolen sett fra Eikeskar. Vi ser klynger av gran og hogstfeltet der det nye byggefeltet er planlagt. Bekken går i søkket nesten midt i bildet foran den grønne innmarka. Foto: Roar Kråkenes Planter. Skogstorknebb, soleiehov, geitrams, nyperose, mjødurt, strutseving. Suksesjon Dette er sannsynligvis gammel beitemark som har fått utvikle seg fritt. Bjørk og gran dominerer tresjiktet. Grana er i som nevnt i ferd med å overta, da den er sterk skyggetålende og vil utkonkurrere bjørka helt etter hvert. 5

6 Artsmangfold. Det er et svært rikt planteliv på dette feltet. Ta med floraen og se hor mange arter som klassen finner der. Slike biotoper er ikke bare rike på planter, men her finnes også et mangfold av insekter og andre dyr. Mange arter, særlig fugler er avhengig av innslag av løvtrær i sitt leveområde. Derfor er felt som dette viktige for å bevare det biologiske mangfoldet. For eksempel er hakkespetter avhengige av løvtrær. De finner næring i form av maur og larver i trestammene. De benytter også løvtrær når de hakker seg rugehull. Finner dere spor etter hakkespetter her? Andre fugler bruker gamle hakkespetthull til ruging. I tillegg blir hullene brukt som overnattingssted for en del fugler. Ekorn og flaggermus kan også bruke disse hullene. Dette kan være en fin plass å sette opp fuglekasser. To bjørkearter Hengebjørk som har dobbel sagtanning på bladene og sterkt oppsprukket bark når den blir eldre. Dunbjørk har enkel sagtanning og mindre grad av sprekker i barken. Bladene er mer avrundet. Hengebjørka har mer hengete greiner. Hengebjørka er mest kravfull, men den har også best vekst og gir det mest verdifulle virket. Her finnes mest hengebjørk. Post 3 (9) Nedbrytning Når treet blir til jord igjen Området er relativt åpent, og vi ser flere stadier av nedbrytning. Her er gamle stubber og hauger med greiner etter hogst som er i ferd med å råtne, og på flere av stubbene er det mulig å telle årringer. Alt organisk materiale vil etter hvert bli til jord. Nedbrytinga går langsomt, og målet er å bryte ned hele treets masse, og sørge for at stoffene som treet har bygd opp gjennom et langt liv, blant anna ved hjelp av solenergi, skal gå tilbake til jorda. Da kan nytt liv spire og vokse på stedet. De fleste nedbryterorganismer er spesialister. Uten tilgang på dødt virke kan de dø ut av mangel på næring. Mange av disse organismene er i dag truet. Sopp er de første som bryter ned trevirke fra vindfall eller toppbrekk. Etter hvert kommer også biller og andre smådyr, både larver og voksne og også bakterier deltar i nedbrytingsprosessen. Ørsmå planter kan få feste, og treet blir etter hvert dekka av mose. Nedbrytinga starter mens treet står opprett, og skyter fart når det har falt i bakken. Andre sopper kan ta seg av strøfallet på skogbunnen, både greiner og kvist og barnåler og blader fra løvtrær. Sopp dominerer i rein barskog, og meitemark og bakterier dominerer mer i løvskog. 6

7 Litt om flersidig skogbruk. Da mange organismer lever i og av døde og døende trær kan det moderne skogbruket med snauhogst av alle trær ødelegge livsmulighetene for disse. Derfor har skogbruket begynt å ta hensyn til dette, og områder med gammelskog er blitt verna, og ved hogst blir noen døde trær satt igjen. Dette området er i dag nesten helt åpent, og det er også mulig å bruke det i forbindelse med andre aktiviteter knyttet til kroppsøvingsfaget. Gjerne med bruk av tilgrensa områder i tillegg. Lavvo eller gapahuk Bålplass sjusteinsovn Hinderløype med bevegelsesforsterkere (tauverk) taustiger, tarzanløype, Orienteringsløp med bruk av hele området rundt skolen. Grave jordprofil Telle årringer på forskjellige stubber tykke og tynnere Undersøke stubber og greinhauger og løfte på steiner og trestammer for å finne smådyr Se på suksesjonsforløpet følge utviklinga fra pionerplanter, buskfase løvtrefase barskog Avhengig av hvor fort utbygginga av boligfeltet kommer i gang er det nå en fin mulighet for å kartlegge og lære seg pionerplantene på det tilgrensa hogstfeltet for boligformål, som danner første suksesjonsstadiet etter hogst eller skogbrann. 7

8 Post 4. Dalsåsen. Dalsåsen er et høydedrag som ligger nord for skolen. Det tar om lag minutter å gå fra skolen og opp på Dalsåsen, og en må krysse RV 36. På toppen av åsen går en merka sti mot blant annet Eikeskar. Toppen av åsen rager litt over 200 moh. Dalsåsen ligger midt i bildet sett fra Eikeskar. Vi ser tydelig løvskogpartiet i venstre del av åskammen (mot sør og vest) Tveiten skole helt til venstre mot Heddalsvannet. Lifjell og Gaustatoppen i bakgrunnen. Foto: Roar Kråkenes Nede ved riksveien, der oppstigningen til Dalsåsen begynner, er naturen dominert av lauvskog. På flata nederst er det hovedsaklig bjørkeskog. Denne blir med jevne mellomrom hugget ned til ved. Over en del år vokser den til igjen. Området domineres derfor av lange, slanke trær som vokser nokså tett. Langs stien, i bratthenget opp mot åsryggen fortsetter den tette lauvskogen, nå med mer innslag av osp og noen større bøketrær? Videre oppover i den syd-vest vendte skråningen overtar hasselen. En varmekjær art som sørger for god og næringsrik jord. På bakkenivå finnes det derfor en variert flora fra tidlig vår. Hele åssiden som er vendt sørvest mot byen er dominert av løvtrær, da den varmes opp av ettermiddagssola. Noen furuer vokser også her på de skrinneste bergskrentene. Noe av det første som kommer er hestehov og vårpengeurt (mars/april), videre kommer blåveis, hvitveis og skogfiol i rask rekkefølge. Innen midten av mai er gjerne både skogstorkenebb og jonsokblomst (tjæreblomst-nellikfamilien) i full blomst. Videre oppover lia, der furuskogen overtar, dukker skogmarimjella opp. En finner også bregner som sisselrot og flotte eksemplarer av svartburkne langs stien. Dalsåsen er dominert av furuskog på toppen med lite og jordsmonn og mye berg som stikker frem i dagen. I tillegg finner vi busker av furu, bjørk, rogn og gråor. 8

9 Fra toppen av åsen med furu, lyng og berg opp i dagen. Foto: Roar Kråkenes I feltsjiktet dominerer røsslyng og blåbær og mer spredt noe blokkebær, og i bunnsjiktet finner vi spredt noe kvitkrull og mer av hvit og grå reinlav og islandslav og furumose. 9

10 I lavskogen på toppen finner vi buskforma kvitkrull sammen med grå- og lys reinlav. Foto: Roar Kråkenes På toppen av åsen finner vi noen små partier av lavskog med kvitkrull og i søkkene under de høyeste bergknausene finner vi små partier av røsslyng-blokkebærskog, og hvor vi får litt mer jord bærlyngskog med karakterarten linnea. Noen steder i skråningene litt nedenfor finner vi mer innslag av gran, litt bjørk, noen busker av einer lyng av blåbær og tyttebær og i skogbunnen mer moser som furumose, sigdmoser, bjørnemose og etasjemose - skogstypen er her blandingsskog av bærlyngskog og innslag av blåbærskog hvor vi finner spredte forekomster av fjærmose i bunnsjiktet. (Brevig et al 1994). Vi har foretatt graving av jordprofil, og litt nord for vestre del av åsen og i noen søkk på selve åskammen, hvor vi har litt mer jordsmonn, finner vi podsolprofil, med strø, råhumus, et mørkt utvaskingssjikt og rødaktig utfellingssjikt underst. Det kan være vanskelig å finne steder hvor vi kommer dypt nok med spaden på grunn av lite jord og mye trerøtter og stein i grunnen. 10

11 Rød trompetlav og furumose finner vi på Dalsåsen. Foto: Roar Kråkenes Sigdmose, barkrester og barnåler. Foto: Roar Kråkenes 11

12 Kartlegging av uteområdet: Planteundersøkelser ved Tveiten skole oktober 2009 Nedsida av skolen mot fotballbana: Trær og busker: Bjørk, rogn, osp, gråor, selje, ask, alm, villeple, einer, nype, platanlønn langs veien mot gapahuken Lyngarter: Blåbær, blokkebær, tyttebær, røsslyng Karsporeplanter: Einstape og skogburkne (2 flate ledningsstrenger) Lav og moser: Furumose, etasjemose, sigdmose + små forekomster av hvit og grå reinlav. Urter langs stien mot gapahuken: Blåklokke, arve, smørbukk, markjordbær + rest partier av skogfiol, gjøkesyre, bittekonvall Karsporeplanter: Sisselrot. Bortenfor gapahuken og mot hogstfeltet. Trær og busker: Hassel, spisslønn, Urter: Skogsalat, Hvit gåseblom, hestehov (blader), skogstorknebb, groblad, rødkløver, hvitkløver, ryllik, engforglemmegei Bro og hogstfelt: Balderbrå geitrams, mjødurt, bringebær, smånesle, storsyre Granskog (plantefelt mot bekken): Gjøkesyre Karsporeplanter: Fugletelg og hengevinge (arter i småbregneskog) Mot bekken i skogkanten: Trær: Gråor, bjørk, selje, hassel Urter: Mjødurt, Markjordbær, groblad, blåkoll, markfrytle?, engsoleie, melkerot, veitistel, Karsporeplanter: Skogburkne (2 flate ledningsstrenger) Engsnelle 12

13 Suksesjoner (fra Brevik mfl 1994) Suksesjon i barskog forklarer endringer over tid i ulike stadier innen en vegetasjonstype fra for eksempel et hogstfelt til hogstmoden skog. Forskjellig vegetasjon fører også til at forskjellige dyresamfunn også avløser hverandre etter som tiden går. Pionerfasen På den vanligste skogsmarka vokser det fram lyskrevende arter som geitrams og bringebær eller gras og tyttebær. I varm og fuktig jord spirer frø av bjørk, osp, rogn og selje. I konkurranse med lauvtrærne vokser små planter av gran eller furu. I dette åpne terrenget trives grasshopper, edderkopper og mus. Lauvskogfasen Lauvskog trives best i lyset. Den danner først et tett buskas. Etter noen år utvikles trær med busker under. Ung lauvskog gir gode levevilkår for hjortedyr og hare. Blandingsskogfasen Med tiden blir skogen en blanding av lauvtrær og bartrær. Etter hvert som bartrærne vokser, blir det tettere og mørkere i skogen. Lyskrevende arter får etter hvert for lite lys, og det utvikles et plantesamfunn med skyggetålende arter. Blandingsskog av gran og ulike lauvtreslag gir gode betingelser for orrfugl og jerpe. Klimaksfasen (barskog) Alt etter hvilket jordsmonn vi har blir sluttstadiet nesten ren gran- eller furuskog. Flaggspett og ekorn er knyttet til barskogen. Mot nye omløp Når barskogen (bestandet) har nådd klimaksstadiet, stabiliseres artssammensetningen. Tømmerhogst, stormfelling eller skogbrann legger grunnlag for en ny suksesjon. På mark som blir brukt til tømmerproduksjon, påvirker ungskogpleien utviklingen. Riktig stelt skog gir kvalitetsvirke. Gammel skog som ikke hogges, tar etter hvert til seg mindre av vann og næring. Trærne blir svakere og nedbrytingen går sin gang. Når krona til slutt tørker og treet dør kan bestandet være år gammelt. Litteratur. Brevig G., Vollen J.E. og Huse K.J (2. utgave 2000). Vegetasjonstyper skogens mangfold og samspill. Feltbok. Skogbrukets kursinstitutt Biri. Torjus F. Bolkesjø, H. Sem 1997: Referanseområde for Tveiten skole. 13

14 Vedlegg. Undervisningsopplegg som er utprøvd våren