Økonomiplan Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2009-2012. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte 19.06.2008"

Transkript

1 Økonomiplan Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER Kommunens utvikling Økonomisk status Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Konsekvensjustert budsjett...12 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER...17 DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE Barnehage Grunnskole PP-tjenesten Helse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Kultur og fritid Kirkelige formål...26 DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE Landbruk og miljø Teknisk drift...26 DEL 5 HOVEDOVERSIKTER Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet Samlet oversikt over tiltak i psykiatriplanen Samlet oversikt over tiltak i driftsbudsjettet Kommunens lånegjeld Kommunens fond Hovedoversikt driftsbudsjettet...33 DEL 6 KOMMUNESTYRETS KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLANEN...35

4 DEL 1. RAMMEBETINGELSER 1.1 Kommunens utvikling Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt ei negativ befolkningsutvikling over flere år, spesielt de to siste årene. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antallet personer over 67 år sank fram til 2004, men har deretter vært stabilt. Fødselskullene har vært lavere etter år 2000 enn på 1990-tallet. Antall barn i førskolealder er derfor redusert. Dette gir seg utslag i færre barn i skolealder fra og med inneværende skoleår og i årene framover. Elevtallet i barneskolene reduseres med ca. 25 % fram til Folketallet i Rennebu er redusert med ca. 2,5 % den siste 5-årsperioden ( ). Det siste året sank folketallet med 41 innbyggere (1,5 %) Innbyggere i alt år år år år år over 90 år Den negative befolkningsutviklinga har hatt konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. ca. 1. mars Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene og Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I 2006 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter. Arbeidsgiveravgiften ble redusert fra Dette tiltaket forbedrer kommunens økonomi. I 2007 økte eiendomsskatten fra kraftverkene betydelig p.g.a høyere kraftpriser. Rådmannen regner med at eiendomsskatten øker ytterligere i 2008.

5 1.2 Økonomisk status Regnskap 2007 Kommunens lånegjeld Kommunen har ei meget stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr ): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) Lån som betjenes av kommunen Videreutlån Lån som betjenes av staten Sum lån Staten betaler renter av et lån på 9 mill. kroner til ombygging av ungdomsskolen. Kommunen er imidlertid ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Det bør være ei målsetting å redusere den delen av lånegjelda som betjenes av kommunen. Dette vil bidra til å forbedre kommunens handlefrihet. Kommunens fonds Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond)

6 Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr ): (saldo i bank) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,2 % 2,6 2,4 2,6 1,9 2,8 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter inngår ikke i tallene ovenfor. Størrelsen på disposisjonsfondene forteller ganske meget om kommunens handlefrihet. 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Øremerka statstilskudd Staten bevilger tilskudd til gjennomføring av en del konkrete tiltak (drift av barnehager, styrking av psykiatrien m.v.) Staten bruker de øremerka tilskuddsordningene til å påvirke kommunesektorens prioriteringer. Andelen øremerkede tilskudd har vært økende og dette skyldes etablering av stadig nye tilskuddsordninger. Stortinget tar sikte på å redusere antall øremerka tilskudd til kommunesektoren. En del tilskudd vil bli avviklet, men de fleste tilskuddene vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Det tas sikte på at følgende tilskudd innlemmes i rammetilskuddet i årene framover: Tilskudd til barnehager Tilskudd til psykisk helsevern i kommunene Stortinget har vedtatt at det skal etableres maksimalpriser i barnehagen. Maksimalprisen skal reduseres ytterligere fra Rådmannen har lagt til grunn at redusert foreldebetaling blir kompensert fullt ut. Innlemming av øremerka tilskudd i rammetilskuddet vil kunne endre fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at Rennebu kommune vil tape på at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet. Det er imidlertid umulig å forutsi hvordan fordelingen blir. Rådmannen har derfor lagt til grunn uendret fordeling mellom kommunene. Rent budsjettteknisk er de ulike tilskuddene som er budsjettert i 2008 framskrevet som øremerka tilskudd.

7 1.3.2 Eiendomsskatt Rennebu kommune mottok eiendomsskatteinntekter på ca. 8,2 mill. kroner i Eiendomsskatten fordeler seg slik: Kraftverkene inkl. omstridt del i Innerdalen Andre verker og bruk Boliger og annet Opplysninger fra sentralsskattekontoret tyder på at eiendomsskatten fra kraftverkene øker fra 2007 til 2008 slik at samlet eiendomsskatt i 2008 blir ca. 10,3 mill. kroner. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Hovedregelen er at verdiene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste syv årene, kostnader m.v. I tillegg er det regler for fastsetting av minimumsverdier og maksimumsverdier. Innhentet informasjon tyder på at eiendomsskattetakstene blir tilnærmet lik maksimumsverdiene i Vi kan derfor ikke regne med noen vesentlig økning i eiendomsskatten fra kraftverkene i årene framover (dersom ikke regelverket endres til gunst for kraftkommunene). Det er nå åpnet adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og næringseiendommer i hele kommunen. Det kan imidlertid ikke skrives ut eiendomsskatt på driftsbygninger i landbruket. Det kan ikke gjøres unntak for boliger dersom det skrives ut eiendomsskatt på fritidsboliger. Takstverdien på eiendommer skal i utgangspunktet settes til markedsverdien. Kommunestyret kan innføre bunnfradrag slik at skattyteren ikke betaler skatt av hele takstverdien. Eiendomsskatten i Rennebu utgjør i dag 7 promille av eiendomsskatteverdien. Vi har ca fritidseiendommer (utenom sætereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk. Dersom boliger og fritidsboliger får en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr kan vi regne med ei årlig inntekt på ca. 2,9 mill. kroner. I framskrivningen er det ikke forutsatt at det innføres eiendomsskatt utenom Berkåk. Det trengs mye tid til å forberede en eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Dersom eiendomsskatteområdet skal utvides fra 2010 bør det gjøres vedtak allerede i Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ser det ikke som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt.

8 1.3.3 Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er en tilleggskraft-mengde fra Grana som kommunen innløser med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. Rennebu kommune har inngått tre ulike avtaler om salg av kraft. Følgende forutsetninger gjelder for de tre avtalene: Kraftmengde Fortjeneste pr. Kwh Avtalen utløper Granakraft 22,384 GWh 4,7 øre Orklakraft 21,639 GWh 8,6 øre Tilleggskraft 18,986 GWh 2,5 øre Avtalene om salg av kraft utløper i løpet av planperioden Det er umulig å forutsi hvilke priser vi kan oppnå ved kontraktsforhandlinger i årene framover. Dagens markedssituasjon tilsier imidlertid at vi kan oppnå betydelig større inntekter på salg av kraft. Gjeldende avtaler gir kommunen ei fast inntekt pr. kwh uavhengig av hva som skjer med konsesjonskraftprisen. Konsesjonskraftprisen har vært relativ stabil over flere år. Konsesjonskraftprisen fastsettes uavhengig av markedsprisen. Ved inngåelse av nye avtaler har vi tre ulike hovedalternativer: - Salg av kraft til flytende pris. Kommunen tar risiko både hva angår utviklingen i konsesjonskraftpris (innkjøpspris) og markedspris (salgspris). - Salg av kraft til fastpris. Salgsprisen er fast. Konsesjonskraftprisen kan imidlertid endres. - Salg av kraft med et fast påslag pr. kwh. (konsesjonskraftprisen + et fast påslag). Rådmannen har innhentet informasjon om hvilke priser vi kan forvente i tida framover. En fortjeneste på ca. 25 øre pr. kwh for konsesjonskrafta og ca. 20 øre pr. kwh for tilleggskrafta virker ikke urealistisk i dagens marked. Dersom vi velger flytende pris vil fortjenesten variere med markedspris og konsesjonskraftpris. De senere år har flytende pris villet gi best fortjeneste. Men ingen vet selvsagt om dette vil være tilfellet i tida framover. Fast påslag på konsesjonskraftpris gir uansett ei sikker inntekt. Flytende priser vil gi ustabile inntekter en bør derfor være forsiktig med å bruke hele den budsjetterte inntekta i driftsbudsjettet dersom det inngås avtaler om flytende pris. Eventuelt at en budsjetterer inntektene nøkternt. Rådmannen har i framskrivningen regnet med et prispåslag på 25 øre pr. kwh på konsesjonskrafta og 20,5 øre pr. kwh på tilleggskrafta fra utløpet av innværende avtaleperioder. I vedtatt økonomiplan fra 2007 ble det forutsatt at en stor del av inntektene fra salg av konsesjonskraft skulle avsettes fond som deretter skulle brukes til investeringer og andre engangstiltak. Forventa inntekter fra salg av konsesjonskraft er i sin helhet tatt med i

9 foreliggende framskrivning. Det er ikke tatt stilling til event. fondsavsetning i selve framskrivningen. Salg av kraft budsjetteres slik: Granakraft Orklakraft Tilleggskraft Sum Skatt på formue og inntekt Stortinget vedtok for noen år siden at kommunene skal få beholde en del av selskapsskatten. Som kompensasjon for selskapsskatten blir personsskatten til kommunene redusert. Rennebu kommune har tapt på denne omleggingen. Regjeringen Stoltenberg har uttalt at den vil vurdere selskapsskatten på nytt. Skatteinngangen i 2007 ble ca. 2,6 mill. kroner svakere enn budsjettert. Skatteinngangen ble på ca. 37,4 mill. kroner. Skatten økte mer enn budsjettert helt fram til tidlig høst. Utviklingen i skatteinngangen ble endret drastisk som følge av et dårlig ligningsoppgjør for Rennebu kommune hadde en svakere utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittskommunene. Rennebu hadde en nedgang på ca. 4 % fra 2006 til 2007 mens landet for øvrig hadde en vekst i skatteinngangen på 0,9 %. Kommunestyret har redusert skatteanslaget for 2008 i forbindelse med revisjon av budsjettet. Revidert skatteanslag bygger på regnskapsført skatt i 2007 og regjeringens anslag for utviklingen i skatteinngangen. Revidert skatteanslag for 2008 er lagt til grunn for framskrivningen. Budsjettert skatteinngang forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % fram til 2009 må vi regne med en reell nedgang i skatteinngangen på om lag kroner fra 2008 til Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % for hvert år i planperioden må vi regne med at skatteinngangen blir om lag 1,6 mill. kroner svakere i år 2012 enn det som er lagt til grunn i rådmannens framskrivning av budsjettet. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen.

10 1.3.5 Naturressursskatt Det er budsjettert med en naturressursskatt på 6,8 mill. kroner i år Naturressursskatten utgjorde i overkant av 6,6 mill. kroner i Rådmannen foreslår at naturressursskatten framskrives med 6,8 mill. kroner hvert år i planperioden. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av følgende 16 kriterier. Innbyggere i alt 0-5 år 6-15 år år år år Over 90 år Skilte og separerte år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg De ulike kriteriene gis ulik vekt. Antallet innbyggere over 90 år og antall innbyggere i skolepliktig alder gis stor vekt ved beregningen av rammetilskuddet, mens antall innbyggere i alderen år gis svært lav vekt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen inkl. selskapsskatten pr. innbygger i Rennebu utgjorde 77,8 % av landsgjennomsnittet i (80,9 % dersom en holder selskapsskatten utenfor). Tilsvarende tall de senere årene var: ,6 % (ingen selskapsskatt) ,7 % (ingen selskapsskatt) ,8 % (ingen selskapsskatt)

11 ,8 % (83,4 % utenom selskapsskatten) ,4 % (84,6 % utenom selskapsskatten) Rammetilskuddet består ellers av et skjønnstilskudd. Rennebu kommune er tildelt kroner i skjønn for år Rådmannen har framskrevet skjønnsmidlene på samme nivå som i 2008 i hele planperioden. Rammetilskuddet er beregnet etter en modell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund i samråd med departementet. Regnemodellen er revidert etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for Bruk av modellen garanterer ikke treff. Valg av forutsetninger er avgjørende for treffsikkerheten ved bruk av modellen. I framskrivningen er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Det er regnet med at innbyggertallet i grunnskolealder reduseres med 41 fra til Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Nedgangen i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 2,2 mill. kroner i løpet av planperioden. Rammetilskuddet er basert på befolkningstall pr i budsjettåret. Rammetilskuddet i 2009 kan derfor fastsettes endelig først etter at SSB har publisert endelige folketall pr Rådmannen legger til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet (dog er det budsjettert med en litt større vekst i 2009). Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter. I framskriningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Rådmannen har regnet med en reell vekst i totalrammen som er større en befolkningsveksten fra 2008 til For resten av perioden er det regnet med at totalrammen øker like mye som befolkningsveksten. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Et regjeringsoppnevnt utvalg har fremmet forslag til endringer i rammetilskuddssystemet. Rennebu kommune kommer bedre ut av inntektssystemet dersom utvalgets forslag blir vedtatt. Rådmannen regner med at regjeringen fremmer forslag til endringer i rammetilskuddssystemet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen våren Det er usikkert når endringene trer i kraft Realvekst i kommunesektorens frie inntekter Regjeringen signaliserer at kommunesektoren vil få en realvekst i inntektene i milliarder kroner har vært nevnt. Det er så vidt rådmannen vet ikke uttalt noe om hvor mye av dette som blir gitt som frie inntekter. Denne veksten skal fordeles på fylkeskommunene og kommunene. Og inntektsveksten skal dekke kostnadene knyttet til befolkningsveksten i landet. Befolkningsveksten har vært sterk de siste par årene pga stor innflytting.

12 Rådmannen legger til grunn at Rennebu kommune får ca kroner av denne realveksten. Rådmannen har budsjettert halvparten av veksten som skatt og halvparten som rammetilskudd. Rennebu kommune får en nedgang i rammetilskuddet på ca kroner fra 2008 til 2009 pga nedgang i antall innbyggere i skolealder. I sum får vi derfor om lag nullvekst i de frie inntektene fra 2008 til Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2008 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden Kommunens viktigste inntekter I framskrivningen er det regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 4,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 3,34 %. Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. Regnskap Budsjett Skatt på formue og inntekt Naturressursskatt Eiendomsskatt Salg av kraft Rammetilskudd fra staten** Investeringskompens. *** ** Inkl. selskapsskatt. Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem og nye bofellesskap. I tillegg gis rentekompensasjon på lån til ungdomsskolen.

13 1.4.2 Renter/avdrag Rentenivået ble redusert betydelig fra 2002 til Renta har gått opp igjen siden Det er usikkert hvordan renta vil utvikle seg i tida framover. Ca. 10 % av kommunens lånegjeld har i dag rentebinding. Fastrenteavtalene utløper i 2008 eller Ved binding av renta i ca år oppnår vi i dag ei rente som er ca. 0,9 %-poeng lavere enn flytende rente. Fastrenta sier noe om hva markedet forventer om utviklingen i flytende rente. Rådmannen har valgt å budsjettere med ei rente som er lik flytende rente pr. ca Økt rente betyr både økte renteutgifter, økte renteinntekter og økt rentekompensasjon fra staten Pensjonskostnader Det har vært mye uro om pensjonskostnadene de senere årene p.g.a. store svingninger i pensjonspremien. For noen få år siden valgte derfor Regjeringen å etablere nye regler for regnskapsføring av pensjonskostnadene for å unngå store svingninger i kommuneøkonomien. Tidligere ble betalt pensjonspremie regnskapsført som pensjonskostnad. Nå skal forsikringsselskapene beregne en pensjonskostnad for hver kommune og denne kan avvike fra betalt premie. Forsikringsselskapene har tatt i bruk en ny levealderindeks som følge av økende levealder i befolkningen. Dette vil øke pensjonskostnadene i årene framover. Det er oppnådd enighet om endringer i AFP-ordningen for privat sektor. Den nye ordningen i privat sektor blir kostbarere enn dagens ordning. Det er pr. d.d. ikke inngått avtale i kommunal sektor. Det knytter seg usikkerhet til hvor mye en ny AFP-ordning vil koste kommunene. Rådmannen har valgt å framskrive pensjonskostnadene for hele planperioden på samme nivå som i vedtatt budsjett for Utviklingen i elevtallet i skolen Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn antall barn på de ulike alderstrinn som er bosatt i Rennebu pr. 1. mars Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Vi har utarbeidet prognoser for elevtallet i mange år. Som regel har elevtallet blitt litt større enn prognosene skulle tilsi. Men ingen store endringer. Flytting har bidratt til en svak økning i elevtallet.

14 Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra folkeregisteret pr. ca. 1. mars 2008): Barnetrinnet Ungdomstrinnet Sum antall barn i barne- og ungdomstrinn Skoleåret 2007/ Skoleåret 2008/ Skoleåret 2009/ Skoleåret 2010/ Skoleåret 2011/ Skoleåret 2012/ Skoleåret 2013/ Voll og Innset skolekrets har størst prosentvis nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Nerskogen skolekrets har en økning. Færre elever gir lavere utgifter til drift av skolene. Samtidig reduseres rammetilskuddet. Vi tok i bruk en ny modell for tildeling av timetall til skolene for skoleåret 2005/06. Skolene får en grunnressurs + en ressurs pr. elev. Timetallet i skolene justeres automatisk når elevtallet endres. Dette sikrer at ressursbruken i skolen justeres når tilskuddet til grunnskolen gjennom rammetilskuddet endres. Men timetallet utgjør bare en del av skolens ressurser. Det meste av andre ressurser påvirkes i liten grad av elevtallet. Rammetilskuddet reduseres derfor mer enn ressursbruken i skolen når elevtallet reduseres. Dette har sammenheng med at vi har en forholdsvis kostbar grunnskole som igjen har sammenheng med skolestrukturen. En del av kostnadene er lite avhengig av elevtallet. Rammetilskuddet reduseres med ca. 2,2 mill. kroner i planperioden p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres med ca. 1 mill. kroner Kommunens handlefrihet - innsparingskrav Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Vedtatt budsjett for 2008 er framskrevet for hvert år i planperioden. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2008 er imidlertid ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2008 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Det opprettes 2 lærlingeplasser fra Helårsvirkning fra Kommunestyret har vedtatt en ny ledelsesstruktur for Voll og Innset skoler med virkning fra Tiltaket får helårsvirkning fra Kommunestyret har vedtatt en ny ledelsesstruktur for barnehagene med virkning fra Tiltaket får helårsvirkning fra 2009.

15 Bevilgningen til prosjektet Rennebu grendeskole avsluttes i 2008 og er derfor ikke framskrevet. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Rennebu næringshage i Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Elvene rundt Trondheimsfjorden i 5 år siste år er Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Innlandsprogrammet i Sør-Trøndelag. Siste år er Kommunestyret har bedt om at HOO utreder utvidelse av Nerskogen barnehage og at utvidelsen forsøkes gjennomført høsten Rådmannen har i framskrivningen lagt til grunn eksisterende barnehagetilbud på Nerskogen ettersom det ikke er fattet noe endelig vedtak om utvidelse av barnehagetilbudet. Stortinget har vedtatt at avløserlagene skal overta ansvaret for landbruksvikarordningen. Rådmannen har i framskrivningen lagt til grunn gjeldende ordning med kommunal drift av landbruksvikarordningen. Framskrivningen er utarbeidet i løpende priser. Det er regnet med ei årlig prisøkning på 2,0 % og lønnsøkning på 4,0 %. Dette gir ei gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på om lag 3,34 %. Kommunens inntekter er framskrevet med 3,34 %. Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i kr og løpende priser) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Netto finansutgifter/inntekter Motpost avskrivninger = Netto driftsresultat Netto avsetninger Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) Minus brukes foran utgifter, pluss foran inntekter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat = Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat øker fram til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder bidrar til å redusere brutto driftsresultat med ca. 1,2 mill. kroner fra 2008 til Netto driftsresultat Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat økes fra 2008 til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder virker motsatt vei.

16 1.4.6 Konsekvensene av investeringer i vedtatt økonomiplan fra våren 2007 Følgende investeringer var innarbeidet i perioden i vedtatt økonomiplan fra våren 2007: IKT Grunnerverv Opprusting kommunale veier Orgel Berkåk kirke Utvidelse av Rennebu kirkegård Utbygging Berkåk skole * Berkåk vannverk Rahabilitering av kjøkken ved Rennebu helsesenter Sum Konsekvensene av ovennevnte investeringer er ikke innarbeidet i framskrivningen i kapittel Dersom investeringene innarbeides i framskrivningen får vi følgende tall: (Alle beløp i kroner) Renter og avdrag * Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) * Det forutsettes at kostnadene knyttet til Berkåk vannverk dekkes inn gjennom vannavgifter. Renter på lån til utbygging av skolen belastes driftsbudsjettet under byggeperioden.

17 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet Økte driftsutgifter IKT Utviklingsmidler ansatte Lønnskontoret økt stillingsressurs Ny stilling som helserådgiver * Tallene angir endring i forhold til framskrevet budsjett. Økte driftsutgifter IKT Nye investeringer fører med seg økte driftsutgifter (lisenser, serviceavtaler m.v.) Det vises til dokumentet IKT-strategi Utviklingsmidler ansatte Rennebu kommune bruker forholdsvis lite ressurser på utvikling av de ansatte. Konkurransen om arbeidskraft og behovet for tilpasning til stadige endringer krever økt satsing på utvikling av de ansatte. Lønnskontoret Lønnskontoret har ei bemanning på 1,1 årsverk. Arbeidsmengden ved kontoret er økt pga nye krav til rapportering, kontroll m.v. Rådmannen foreslår en stillingsøkning på 0,1 årsverk. Stilling som helserådgiver Kommunalsjef HOO har ansvar for 12 enheter innenfor skole, barnehage, PPT, helse, pleie/omsorg, sosial, barnevern og kultur. Det er en egen rådgiverstilling innenfor både skole og barnehage. Disse to rådgiverstillingene avlaster kommunalsjef og bistår enhetene innenfor skole/ barnehage. Rådmannen foreslår at det opprettes en stilling som helserådgiver. Stillingen plasseres i rådmannens stab. Vedk. får oppfølgingsansvar overfor enhetene innenfor helse og pleie/omsorg. Stillingen vil avlaste kommunalsjef og enhetslederne. Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Framskynding av 100 % stilling som helserådgiver vurderes ved revisjon av økonomiplanen.

18 Grønn energi Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ønsker at kostnadene med tilrettelegging for vannbåren varme i kommunal bygningsmasse utredes og at kommunen vurderer disse investeringene i inneværende planperiode. Stilling som hyttekoordinator Kommunestyret har, ut fra ønsker og behov fra hytteeiere, grunneiere og næringsliv i bygda, sett på muligheten til å bedre kommunikasjon mellom disse partene og kommunen. Målsetting er at Rennebu kommune skal bli en bedre kommune å ha hytte i. Det settes ned et utvalg bestående av 2 politikere, en representant fra hytteeierne og en fra administrasjonen med følgende mandat: Utvalget skal se på mulighetene til å opprette en hyttekoordinator-stilling. Denne stillingen skal bedre kommunikasjonen mellom kommune, grunneiere, næringsliv og hytteeiere. Målsetting skal være at Rennebu kommune blir en bedre kommune å være hytteeier i. Drift av hyttekoordinator skal ha som mål å være selvfinansierende, men kommunen må regne med å bidra med grunninvesteringer. Evt kostnader med et slikt prosjekt i legges inn i økonomiplanen. Investeringer Investeringer i IKT Forslag til investeringer i IKT er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan. Overføring av politiske møter på nett Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ber om at muligheten for å overføre politiske møter på nett utredes og at kostnadene med dette legges inn i økonomiplanen.

19 DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE 3.1. Barnehage Driftsbudsjettet Kommunestyret har bedt om at HOO utreder utvidelse av Nerskogen barnehage og at utvidelsen forsøkes gjennomført høsten Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt til grunn eksisterende barnehagetilbud på Nerskogen ettersom det ikke er fattet noe endelig vedtak om utvidelse av barnehagetilbudet. Investeringer Vonheim barnehage vognskur Småbarnsavdelingene trenger et rom for oppbevaring av vogner. Stadig flere barn sover ute i vogn. Tidligere ble vognene oppbevart i tilknytning til inngangspartiene. Denne ordningen ble ikke godkjent i forb. med brannsyn. 3.2 Grunnskole Driftsbudsjettet Skolene søker om økte personalressurser til å følge opp skolenes IT-utstyr/ drift av IT. Skolene får tildelt ei timeramme (lærertimer). Rådmannen forutsetter at skolene prioriterer nødvendige ressurser til oppfølging av IT innenfor tildelt timeramme. Investeringer Utbygging Berkåk skole Berkåk skole nytt tak Voll skole oppfølging brannsyn og tak Voll skole vinduer Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole PC er Nerskogen skole dusjanlegg

20 Utbygging Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole I vedtatt økonomiplan for er det satt av midler til utbygging av Berkåk skole 20 mill. kroner fordelt på 2009 og Det er gitt en egen bevilgning til planlegging av utbyggingen i Formannskapet oppnevnte en plankomite under sak 92/07. Komiteen fikk følgende oppdrag: Det oppnevnes en plankomite til å utarbeide planløsning for utbygging av skolen. Plankomiteen vurderer utbyggingsbehovene ved skolen og foreslår hvilke behov som skal dekkes innenfor investeringsrammen. Administrasjonsfløya tilfredstiller ikke dagens krav, verken teknisk eller funksjonelt. Det må også hensyntas behovet for arbeidsplasser for lærene. Videre må det vurderes hvordan mellomtrinnet kan samles. Evt. framtidige utbyggingsbehov må hensyntas. Kommunestyret vedtok i tillegg følgende kommentar til økonomiplanen: Plankomiteen bes hensynta behovet for ansatte til kulturskolen. Planer og kostnadsoverslag legges fram for kommunestyret, som tar en endelig beslutning om hva som skal gjøres og hvor omfattende utbyggingen skal bli. I vedtatt økonomiplan fra våren 2007 ble det kalkulert med et rentefritt lån på 10 mill. kroner. Denne ble gjort på bakgrunn av signaler fra regjeringspartiene. Stortinget har imidlertid ikke etablert noen ordning for rentefrie lån til skolebygg. Rådmannen foreslår derfor at det ikke kalkuleres med rentefrie lån. Dette påfører kommunen større kostnader. Nytt tak Berkåk skole Det er nødvendig å skifte taket på ungdomsskolen + sammenføyningen mellom HK-bygget og elevkantina. Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Rehabilitering av tak Berkåk skole, bør samordnes med arbeidet som Plan- og byggekomite for Berkåk skole gjør. Dette for å sikre at takene får et sammenfallende utseende. Voll skole brannsyn, tak og vinduer I forbindelse med brannsyn er det pålegg om flammehemmende maling i hall og trappeoppgang i gammelfløya og branndører mellom gammelfløya og nyfløya. Taket på gammelfløya er delvis skiftet ut. Resten av taket foreslås skiftet ut. Det foreslås å skifte ut de fleste vinduene i gammelfløya. Nye vinduer vil gi redusert energibruk. Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole PC er Kostra-tallene viser at skolene i Rennebu hadde 1 datamaskin på 2,9 elever i Dette er bedre enn gjennomsnittlig. Rennebu ungdomsskole har 4,2 elever pr. maskin og Berkåk skole har ca. 7 elever pr. maskin.

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 Økonomiplan 2010-2013 Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 3 1.1 Kommunens utvikling... 3 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014

RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 Datert 4. mai 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 5 1.1 Kommunens utvikling... 5 1.2 Vurdering av kommunens

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B: HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG

BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B: HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B: HOVEDRAMMER DRIFT 2016-2019 - RÅDMANNENS FORSLAG HOVEDRAMMER DRIFT Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMIPLAN Vekst fra Vekst fra Beløp i 1.000 kr 2013 2014

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/6655-5 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/8656-1 Saksbehandler: Sonja Høkholm Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer