Økonomiplan Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte

Transkript

1 Økonomiplan Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER Kommunens utvikling Økonomisk status Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Konsekvensjustert budsjett...12 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER...17 DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE Barnehage Grunnskole PP-tjenesten Helse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Kultur og fritid Kirkelige formål...26 DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE Landbruk og miljø Teknisk drift...26 DEL 5 HOVEDOVERSIKTER Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet Samlet oversikt over tiltak i psykiatriplanen Samlet oversikt over tiltak i driftsbudsjettet Kommunens lånegjeld Kommunens fond Hovedoversikt driftsbudsjettet...33 DEL 6 KOMMUNESTYRETS KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLANEN...35

4 DEL 1. RAMMEBETINGELSER 1.1 Kommunens utvikling Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt ei negativ befolkningsutvikling over flere år, spesielt de to siste årene. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antallet personer over 67 år sank fram til 2004, men har deretter vært stabilt. Fødselskullene har vært lavere etter år 2000 enn på 1990-tallet. Antall barn i førskolealder er derfor redusert. Dette gir seg utslag i færre barn i skolealder fra og med inneværende skoleår og i årene framover. Elevtallet i barneskolene reduseres med ca. 25 % fram til Folketallet i Rennebu er redusert med ca. 2,5 % den siste 5-årsperioden ( ). Det siste året sank folketallet med 41 innbyggere (1,5 %) Innbyggere i alt år år år år år over 90 år Den negative befolkningsutviklinga har hatt konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. ca. 1. mars Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene og Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I 2006 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter. Arbeidsgiveravgiften ble redusert fra Dette tiltaket forbedrer kommunens økonomi. I 2007 økte eiendomsskatten fra kraftverkene betydelig p.g.a høyere kraftpriser. Rådmannen regner med at eiendomsskatten øker ytterligere i 2008.

5 1.2 Økonomisk status Regnskap 2007 Kommunens lånegjeld Kommunen har ei meget stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr ): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) Lån som betjenes av kommunen Videreutlån Lån som betjenes av staten Sum lån Staten betaler renter av et lån på 9 mill. kroner til ombygging av ungdomsskolen. Kommunen er imidlertid ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Det bør være ei målsetting å redusere den delen av lånegjelda som betjenes av kommunen. Dette vil bidra til å forbedre kommunens handlefrihet. Kommunens fonds Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond)

6 Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr ): (saldo i bank) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,2 % 2,6 2,4 2,6 1,9 2,8 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter inngår ikke i tallene ovenfor. Størrelsen på disposisjonsfondene forteller ganske meget om kommunens handlefrihet. 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Øremerka statstilskudd Staten bevilger tilskudd til gjennomføring av en del konkrete tiltak (drift av barnehager, styrking av psykiatrien m.v.) Staten bruker de øremerka tilskuddsordningene til å påvirke kommunesektorens prioriteringer. Andelen øremerkede tilskudd har vært økende og dette skyldes etablering av stadig nye tilskuddsordninger. Stortinget tar sikte på å redusere antall øremerka tilskudd til kommunesektoren. En del tilskudd vil bli avviklet, men de fleste tilskuddene vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Det tas sikte på at følgende tilskudd innlemmes i rammetilskuddet i årene framover: Tilskudd til barnehager Tilskudd til psykisk helsevern i kommunene Stortinget har vedtatt at det skal etableres maksimalpriser i barnehagen. Maksimalprisen skal reduseres ytterligere fra Rådmannen har lagt til grunn at redusert foreldebetaling blir kompensert fullt ut. Innlemming av øremerka tilskudd i rammetilskuddet vil kunne endre fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at Rennebu kommune vil tape på at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet. Det er imidlertid umulig å forutsi hvordan fordelingen blir. Rådmannen har derfor lagt til grunn uendret fordeling mellom kommunene. Rent budsjettteknisk er de ulike tilskuddene som er budsjettert i 2008 framskrevet som øremerka tilskudd.

7 1.3.2 Eiendomsskatt Rennebu kommune mottok eiendomsskatteinntekter på ca. 8,2 mill. kroner i Eiendomsskatten fordeler seg slik: Kraftverkene inkl. omstridt del i Innerdalen Andre verker og bruk Boliger og annet Opplysninger fra sentralsskattekontoret tyder på at eiendomsskatten fra kraftverkene øker fra 2007 til 2008 slik at samlet eiendomsskatt i 2008 blir ca. 10,3 mill. kroner. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Hovedregelen er at verdiene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste syv årene, kostnader m.v. I tillegg er det regler for fastsetting av minimumsverdier og maksimumsverdier. Innhentet informasjon tyder på at eiendomsskattetakstene blir tilnærmet lik maksimumsverdiene i Vi kan derfor ikke regne med noen vesentlig økning i eiendomsskatten fra kraftverkene i årene framover (dersom ikke regelverket endres til gunst for kraftkommunene). Det er nå åpnet adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og næringseiendommer i hele kommunen. Det kan imidlertid ikke skrives ut eiendomsskatt på driftsbygninger i landbruket. Det kan ikke gjøres unntak for boliger dersom det skrives ut eiendomsskatt på fritidsboliger. Takstverdien på eiendommer skal i utgangspunktet settes til markedsverdien. Kommunestyret kan innføre bunnfradrag slik at skattyteren ikke betaler skatt av hele takstverdien. Eiendomsskatten i Rennebu utgjør i dag 7 promille av eiendomsskatteverdien. Vi har ca fritidseiendommer (utenom sætereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk. Dersom boliger og fritidsboliger får en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr kan vi regne med ei årlig inntekt på ca. 2,9 mill. kroner. I framskrivningen er det ikke forutsatt at det innføres eiendomsskatt utenom Berkåk. Det trengs mye tid til å forberede en eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Dersom eiendomsskatteområdet skal utvides fra 2010 bør det gjøres vedtak allerede i Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ser det ikke som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt.

8 1.3.3 Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er en tilleggskraft-mengde fra Grana som kommunen innløser med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. Rennebu kommune har inngått tre ulike avtaler om salg av kraft. Følgende forutsetninger gjelder for de tre avtalene: Kraftmengde Fortjeneste pr. Kwh Avtalen utløper Granakraft 22,384 GWh 4,7 øre Orklakraft 21,639 GWh 8,6 øre Tilleggskraft 18,986 GWh 2,5 øre Avtalene om salg av kraft utløper i løpet av planperioden Det er umulig å forutsi hvilke priser vi kan oppnå ved kontraktsforhandlinger i årene framover. Dagens markedssituasjon tilsier imidlertid at vi kan oppnå betydelig større inntekter på salg av kraft. Gjeldende avtaler gir kommunen ei fast inntekt pr. kwh uavhengig av hva som skjer med konsesjonskraftprisen. Konsesjonskraftprisen har vært relativ stabil over flere år. Konsesjonskraftprisen fastsettes uavhengig av markedsprisen. Ved inngåelse av nye avtaler har vi tre ulike hovedalternativer: - Salg av kraft til flytende pris. Kommunen tar risiko både hva angår utviklingen i konsesjonskraftpris (innkjøpspris) og markedspris (salgspris). - Salg av kraft til fastpris. Salgsprisen er fast. Konsesjonskraftprisen kan imidlertid endres. - Salg av kraft med et fast påslag pr. kwh. (konsesjonskraftprisen + et fast påslag). Rådmannen har innhentet informasjon om hvilke priser vi kan forvente i tida framover. En fortjeneste på ca. 25 øre pr. kwh for konsesjonskrafta og ca. 20 øre pr. kwh for tilleggskrafta virker ikke urealistisk i dagens marked. Dersom vi velger flytende pris vil fortjenesten variere med markedspris og konsesjonskraftpris. De senere år har flytende pris villet gi best fortjeneste. Men ingen vet selvsagt om dette vil være tilfellet i tida framover. Fast påslag på konsesjonskraftpris gir uansett ei sikker inntekt. Flytende priser vil gi ustabile inntekter en bør derfor være forsiktig med å bruke hele den budsjetterte inntekta i driftsbudsjettet dersom det inngås avtaler om flytende pris. Eventuelt at en budsjetterer inntektene nøkternt. Rådmannen har i framskrivningen regnet med et prispåslag på 25 øre pr. kwh på konsesjonskrafta og 20,5 øre pr. kwh på tilleggskrafta fra utløpet av innværende avtaleperioder. I vedtatt økonomiplan fra 2007 ble det forutsatt at en stor del av inntektene fra salg av konsesjonskraft skulle avsettes fond som deretter skulle brukes til investeringer og andre engangstiltak. Forventa inntekter fra salg av konsesjonskraft er i sin helhet tatt med i

9 foreliggende framskrivning. Det er ikke tatt stilling til event. fondsavsetning i selve framskrivningen. Salg av kraft budsjetteres slik: Granakraft Orklakraft Tilleggskraft Sum Skatt på formue og inntekt Stortinget vedtok for noen år siden at kommunene skal få beholde en del av selskapsskatten. Som kompensasjon for selskapsskatten blir personsskatten til kommunene redusert. Rennebu kommune har tapt på denne omleggingen. Regjeringen Stoltenberg har uttalt at den vil vurdere selskapsskatten på nytt. Skatteinngangen i 2007 ble ca. 2,6 mill. kroner svakere enn budsjettert. Skatteinngangen ble på ca. 37,4 mill. kroner. Skatten økte mer enn budsjettert helt fram til tidlig høst. Utviklingen i skatteinngangen ble endret drastisk som følge av et dårlig ligningsoppgjør for Rennebu kommune hadde en svakere utvikling i skatteinngangen enn gjennomsnittskommunene. Rennebu hadde en nedgang på ca. 4 % fra 2006 til 2007 mens landet for øvrig hadde en vekst i skatteinngangen på 0,9 %. Kommunestyret har redusert skatteanslaget for 2008 i forbindelse med revisjon av budsjettet. Revidert skatteanslag bygger på regnskapsført skatt i 2007 og regjeringens anslag for utviklingen i skatteinngangen. Revidert skatteanslag for 2008 er lagt til grunn for framskrivningen. Budsjettert skatteinngang forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % fram til 2009 må vi regne med en reell nedgang i skatteinngangen på om lag kroner fra 2008 til Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % for hvert år i planperioden må vi regne med at skatteinngangen blir om lag 1,6 mill. kroner svakere i år 2012 enn det som er lagt til grunn i rådmannens framskrivning av budsjettet. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen.

10 1.3.5 Naturressursskatt Det er budsjettert med en naturressursskatt på 6,8 mill. kroner i år Naturressursskatten utgjorde i overkant av 6,6 mill. kroner i Rådmannen foreslår at naturressursskatten framskrives med 6,8 mill. kroner hvert år i planperioden. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av følgende 16 kriterier. Innbyggere i alt 0-5 år 6-15 år år år år Over 90 år Skilte og separerte år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg De ulike kriteriene gis ulik vekt. Antallet innbyggere over 90 år og antall innbyggere i skolepliktig alder gis stor vekt ved beregningen av rammetilskuddet, mens antall innbyggere i alderen år gis svært lav vekt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen inkl. selskapsskatten pr. innbygger i Rennebu utgjorde 77,8 % av landsgjennomsnittet i (80,9 % dersom en holder selskapsskatten utenfor). Tilsvarende tall de senere årene var: ,6 % (ingen selskapsskatt) ,7 % (ingen selskapsskatt) ,8 % (ingen selskapsskatt)

11 ,8 % (83,4 % utenom selskapsskatten) ,4 % (84,6 % utenom selskapsskatten) Rammetilskuddet består ellers av et skjønnstilskudd. Rennebu kommune er tildelt kroner i skjønn for år Rådmannen har framskrevet skjønnsmidlene på samme nivå som i 2008 i hele planperioden. Rammetilskuddet er beregnet etter en modell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund i samråd med departementet. Regnemodellen er revidert etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for Bruk av modellen garanterer ikke treff. Valg av forutsetninger er avgjørende for treffsikkerheten ved bruk av modellen. I framskrivningen er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Det er regnet med at innbyggertallet i grunnskolealder reduseres med 41 fra til Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Nedgangen i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 2,2 mill. kroner i løpet av planperioden. Rammetilskuddet er basert på befolkningstall pr i budsjettåret. Rammetilskuddet i 2009 kan derfor fastsettes endelig først etter at SSB har publisert endelige folketall pr Rådmannen legger til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet (dog er det budsjettert med en litt større vekst i 2009). Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter. I framskriningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Rådmannen har regnet med en reell vekst i totalrammen som er større en befolkningsveksten fra 2008 til For resten av perioden er det regnet med at totalrammen øker like mye som befolkningsveksten. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Et regjeringsoppnevnt utvalg har fremmet forslag til endringer i rammetilskuddssystemet. Rennebu kommune kommer bedre ut av inntektssystemet dersom utvalgets forslag blir vedtatt. Rådmannen regner med at regjeringen fremmer forslag til endringer i rammetilskuddssystemet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen våren Det er usikkert når endringene trer i kraft Realvekst i kommunesektorens frie inntekter Regjeringen signaliserer at kommunesektoren vil få en realvekst i inntektene i milliarder kroner har vært nevnt. Det er så vidt rådmannen vet ikke uttalt noe om hvor mye av dette som blir gitt som frie inntekter. Denne veksten skal fordeles på fylkeskommunene og kommunene. Og inntektsveksten skal dekke kostnadene knyttet til befolkningsveksten i landet. Befolkningsveksten har vært sterk de siste par årene pga stor innflytting.

12 Rådmannen legger til grunn at Rennebu kommune får ca kroner av denne realveksten. Rådmannen har budsjettert halvparten av veksten som skatt og halvparten som rammetilskudd. Rennebu kommune får en nedgang i rammetilskuddet på ca kroner fra 2008 til 2009 pga nedgang i antall innbyggere i skolealder. I sum får vi derfor om lag nullvekst i de frie inntektene fra 2008 til Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2008 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden Kommunens viktigste inntekter I framskrivningen er det regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 4,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 3,34 %. Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. Regnskap Budsjett Skatt på formue og inntekt Naturressursskatt Eiendomsskatt Salg av kraft Rammetilskudd fra staten** Investeringskompens. *** ** Inkl. selskapsskatt. Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem og nye bofellesskap. I tillegg gis rentekompensasjon på lån til ungdomsskolen.

13 1.4.2 Renter/avdrag Rentenivået ble redusert betydelig fra 2002 til Renta har gått opp igjen siden Det er usikkert hvordan renta vil utvikle seg i tida framover. Ca. 10 % av kommunens lånegjeld har i dag rentebinding. Fastrenteavtalene utløper i 2008 eller Ved binding av renta i ca år oppnår vi i dag ei rente som er ca. 0,9 %-poeng lavere enn flytende rente. Fastrenta sier noe om hva markedet forventer om utviklingen i flytende rente. Rådmannen har valgt å budsjettere med ei rente som er lik flytende rente pr. ca Økt rente betyr både økte renteutgifter, økte renteinntekter og økt rentekompensasjon fra staten Pensjonskostnader Det har vært mye uro om pensjonskostnadene de senere årene p.g.a. store svingninger i pensjonspremien. For noen få år siden valgte derfor Regjeringen å etablere nye regler for regnskapsføring av pensjonskostnadene for å unngå store svingninger i kommuneøkonomien. Tidligere ble betalt pensjonspremie regnskapsført som pensjonskostnad. Nå skal forsikringsselskapene beregne en pensjonskostnad for hver kommune og denne kan avvike fra betalt premie. Forsikringsselskapene har tatt i bruk en ny levealderindeks som følge av økende levealder i befolkningen. Dette vil øke pensjonskostnadene i årene framover. Det er oppnådd enighet om endringer i AFP-ordningen for privat sektor. Den nye ordningen i privat sektor blir kostbarere enn dagens ordning. Det er pr. d.d. ikke inngått avtale i kommunal sektor. Det knytter seg usikkerhet til hvor mye en ny AFP-ordning vil koste kommunene. Rådmannen har valgt å framskrive pensjonskostnadene for hele planperioden på samme nivå som i vedtatt budsjett for Utviklingen i elevtallet i skolen Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn antall barn på de ulike alderstrinn som er bosatt i Rennebu pr. 1. mars Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Vi har utarbeidet prognoser for elevtallet i mange år. Som regel har elevtallet blitt litt større enn prognosene skulle tilsi. Men ingen store endringer. Flytting har bidratt til en svak økning i elevtallet.

14 Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra folkeregisteret pr. ca. 1. mars 2008): Barnetrinnet Ungdomstrinnet Sum antall barn i barne- og ungdomstrinn Skoleåret 2007/ Skoleåret 2008/ Skoleåret 2009/ Skoleåret 2010/ Skoleåret 2011/ Skoleåret 2012/ Skoleåret 2013/ Voll og Innset skolekrets har størst prosentvis nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Nerskogen skolekrets har en økning. Færre elever gir lavere utgifter til drift av skolene. Samtidig reduseres rammetilskuddet. Vi tok i bruk en ny modell for tildeling av timetall til skolene for skoleåret 2005/06. Skolene får en grunnressurs + en ressurs pr. elev. Timetallet i skolene justeres automatisk når elevtallet endres. Dette sikrer at ressursbruken i skolen justeres når tilskuddet til grunnskolen gjennom rammetilskuddet endres. Men timetallet utgjør bare en del av skolens ressurser. Det meste av andre ressurser påvirkes i liten grad av elevtallet. Rammetilskuddet reduseres derfor mer enn ressursbruken i skolen når elevtallet reduseres. Dette har sammenheng med at vi har en forholdsvis kostbar grunnskole som igjen har sammenheng med skolestrukturen. En del av kostnadene er lite avhengig av elevtallet. Rammetilskuddet reduseres med ca. 2,2 mill. kroner i planperioden p.g.a. nedgangen i elevtallet. Kostnadene til lærertimer reduseres med ca. 1 mill. kroner Kommunens handlefrihet - innsparingskrav Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Vedtatt budsjett for 2008 er framskrevet for hvert år i planperioden. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2008 er imidlertid ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2008 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Det opprettes 2 lærlingeplasser fra Helårsvirkning fra Kommunestyret har vedtatt en ny ledelsesstruktur for Voll og Innset skoler med virkning fra Tiltaket får helårsvirkning fra Kommunestyret har vedtatt en ny ledelsesstruktur for barnehagene med virkning fra Tiltaket får helårsvirkning fra 2009.

15 Bevilgningen til prosjektet Rennebu grendeskole avsluttes i 2008 og er derfor ikke framskrevet. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Rennebu næringshage i Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Elvene rundt Trondheimsfjorden i 5 år siste år er Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Innlandsprogrammet i Sør-Trøndelag. Siste år er Kommunestyret har bedt om at HOO utreder utvidelse av Nerskogen barnehage og at utvidelsen forsøkes gjennomført høsten Rådmannen har i framskrivningen lagt til grunn eksisterende barnehagetilbud på Nerskogen ettersom det ikke er fattet noe endelig vedtak om utvidelse av barnehagetilbudet. Stortinget har vedtatt at avløserlagene skal overta ansvaret for landbruksvikarordningen. Rådmannen har i framskrivningen lagt til grunn gjeldende ordning med kommunal drift av landbruksvikarordningen. Framskrivningen er utarbeidet i løpende priser. Det er regnet med ei årlig prisøkning på 2,0 % og lønnsøkning på 4,0 %. Dette gir ei gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på om lag 3,34 %. Kommunens inntekter er framskrevet med 3,34 %. Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i kr og løpende priser) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Netto finansutgifter/inntekter Motpost avskrivninger = Netto driftsresultat Netto avsetninger Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) Minus brukes foran utgifter, pluss foran inntekter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat = Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat øker fram til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder bidrar til å redusere brutto driftsresultat med ca. 1,2 mill. kroner fra 2008 til Netto driftsresultat Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat økes fra 2008 til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder virker motsatt vei.

16 1.4.6 Konsekvensene av investeringer i vedtatt økonomiplan fra våren 2007 Følgende investeringer var innarbeidet i perioden i vedtatt økonomiplan fra våren 2007: IKT Grunnerverv Opprusting kommunale veier Orgel Berkåk kirke Utvidelse av Rennebu kirkegård Utbygging Berkåk skole * Berkåk vannverk Rahabilitering av kjøkken ved Rennebu helsesenter Sum Konsekvensene av ovennevnte investeringer er ikke innarbeidet i framskrivningen i kapittel Dersom investeringene innarbeides i framskrivningen får vi følgende tall: (Alle beløp i kroner) Renter og avdrag * Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) * Det forutsettes at kostnadene knyttet til Berkåk vannverk dekkes inn gjennom vannavgifter. Renter på lån til utbygging av skolen belastes driftsbudsjettet under byggeperioden.

17 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet Økte driftsutgifter IKT Utviklingsmidler ansatte Lønnskontoret økt stillingsressurs Ny stilling som helserådgiver * Tallene angir endring i forhold til framskrevet budsjett. Økte driftsutgifter IKT Nye investeringer fører med seg økte driftsutgifter (lisenser, serviceavtaler m.v.) Det vises til dokumentet IKT-strategi Utviklingsmidler ansatte Rennebu kommune bruker forholdsvis lite ressurser på utvikling av de ansatte. Konkurransen om arbeidskraft og behovet for tilpasning til stadige endringer krever økt satsing på utvikling av de ansatte. Lønnskontoret Lønnskontoret har ei bemanning på 1,1 årsverk. Arbeidsmengden ved kontoret er økt pga nye krav til rapportering, kontroll m.v. Rådmannen foreslår en stillingsøkning på 0,1 årsverk. Stilling som helserådgiver Kommunalsjef HOO har ansvar for 12 enheter innenfor skole, barnehage, PPT, helse, pleie/omsorg, sosial, barnevern og kultur. Det er en egen rådgiverstilling innenfor både skole og barnehage. Disse to rådgiverstillingene avlaster kommunalsjef og bistår enhetene innenfor skole/ barnehage. Rådmannen foreslår at det opprettes en stilling som helserådgiver. Stillingen plasseres i rådmannens stab. Vedk. får oppfølgingsansvar overfor enhetene innenfor helse og pleie/omsorg. Stillingen vil avlaste kommunalsjef og enhetslederne. Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Framskynding av 100 % stilling som helserådgiver vurderes ved revisjon av økonomiplanen.

18 Grønn energi Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ønsker at kostnadene med tilrettelegging for vannbåren varme i kommunal bygningsmasse utredes og at kommunen vurderer disse investeringene i inneværende planperiode. Stilling som hyttekoordinator Kommunestyret har, ut fra ønsker og behov fra hytteeiere, grunneiere og næringsliv i bygda, sett på muligheten til å bedre kommunikasjon mellom disse partene og kommunen. Målsetting er at Rennebu kommune skal bli en bedre kommune å ha hytte i. Det settes ned et utvalg bestående av 2 politikere, en representant fra hytteeierne og en fra administrasjonen med følgende mandat: Utvalget skal se på mulighetene til å opprette en hyttekoordinator-stilling. Denne stillingen skal bedre kommunikasjonen mellom kommune, grunneiere, næringsliv og hytteeiere. Målsetting skal være at Rennebu kommune blir en bedre kommune å være hytteeier i. Drift av hyttekoordinator skal ha som mål å være selvfinansierende, men kommunen må regne med å bidra med grunninvesteringer. Evt kostnader med et slikt prosjekt i legges inn i økonomiplanen. Investeringer Investeringer i IKT Forslag til investeringer i IKT er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan. Overføring av politiske møter på nett Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Kommunestyret ber om at muligheten for å overføre politiske møter på nett utredes og at kostnadene med dette legges inn i økonomiplanen.

19 DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE 3.1. Barnehage Driftsbudsjettet Kommunestyret har bedt om at HOO utreder utvidelse av Nerskogen barnehage og at utvidelsen forsøkes gjennomført høsten Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt til grunn eksisterende barnehagetilbud på Nerskogen ettersom det ikke er fattet noe endelig vedtak om utvidelse av barnehagetilbudet. Investeringer Vonheim barnehage vognskur Småbarnsavdelingene trenger et rom for oppbevaring av vogner. Stadig flere barn sover ute i vogn. Tidligere ble vognene oppbevart i tilknytning til inngangspartiene. Denne ordningen ble ikke godkjent i forb. med brannsyn. 3.2 Grunnskole Driftsbudsjettet Skolene søker om økte personalressurser til å følge opp skolenes IT-utstyr/ drift av IT. Skolene får tildelt ei timeramme (lærertimer). Rådmannen forutsetter at skolene prioriterer nødvendige ressurser til oppfølging av IT innenfor tildelt timeramme. Investeringer Utbygging Berkåk skole Berkåk skole nytt tak Voll skole oppfølging brannsyn og tak Voll skole vinduer Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole PC er Nerskogen skole dusjanlegg

20 Utbygging Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole I vedtatt økonomiplan for er det satt av midler til utbygging av Berkåk skole 20 mill. kroner fordelt på 2009 og Det er gitt en egen bevilgning til planlegging av utbyggingen i Formannskapet oppnevnte en plankomite under sak 92/07. Komiteen fikk følgende oppdrag: Det oppnevnes en plankomite til å utarbeide planløsning for utbygging av skolen. Plankomiteen vurderer utbyggingsbehovene ved skolen og foreslår hvilke behov som skal dekkes innenfor investeringsrammen. Administrasjonsfløya tilfredstiller ikke dagens krav, verken teknisk eller funksjonelt. Det må også hensyntas behovet for arbeidsplasser for lærene. Videre må det vurderes hvordan mellomtrinnet kan samles. Evt. framtidige utbyggingsbehov må hensyntas. Kommunestyret vedtok i tillegg følgende kommentar til økonomiplanen: Plankomiteen bes hensynta behovet for ansatte til kulturskolen. Planer og kostnadsoverslag legges fram for kommunestyret, som tar en endelig beslutning om hva som skal gjøres og hvor omfattende utbyggingen skal bli. I vedtatt økonomiplan fra våren 2007 ble det kalkulert med et rentefritt lån på 10 mill. kroner. Denne ble gjort på bakgrunn av signaler fra regjeringspartiene. Stortinget har imidlertid ikke etablert noen ordning for rentefrie lån til skolebygg. Rådmannen foreslår derfor at det ikke kalkuleres med rentefrie lån. Dette påfører kommunen større kostnader. Nytt tak Berkåk skole Det er nødvendig å skifte taket på ungdomsskolen + sammenføyningen mellom HK-bygget og elevkantina. Kommunestyret vedtok følgende kommentar til økonomiplanen: Rehabilitering av tak Berkåk skole, bør samordnes med arbeidet som Plan- og byggekomite for Berkåk skole gjør. Dette for å sikre at takene får et sammenfallende utseende. Voll skole brannsyn, tak og vinduer I forbindelse med brannsyn er det pålegg om flammehemmende maling i hall og trappeoppgang i gammelfløya og branndører mellom gammelfløya og nyfløya. Taket på gammelfløya er delvis skiftet ut. Resten av taket foreslås skiftet ut. Det foreslås å skifte ut de fleste vinduene i gammelfløya. Nye vinduer vil gi redusert energibruk. Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole PC er Kostra-tallene viser at skolene i Rennebu hadde 1 datamaskin på 2,9 elever i Dette er bedre enn gjennomsnittlig. Rennebu ungdomsskole har 4,2 elever pr. maskin og Berkåk skole har ca. 7 elever pr. maskin.