RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014"

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN Datert 4. mai 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER Kommunens utvikling Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Konsekvensjustert budsjett DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER Sentraladministrasjonen/ fellesutgifter Næringsutvikling DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE Barnehage Grunnskole PP-tjenesten Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Kultur og fritid Kirkelige formål DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE Landbruk og miljø Teknisk drift DEL 5 HOVEDOVERSIKTER Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet Samlet oversikt over tiltak i driftsbudsjettet Kommunens lånegjeld Kommunens fond Bruken av næringsfond og regionale utviklingsmidler Hovedoversikt driftsbudsjettet

3 INNLEDNING Rådmannens forslag til økonomiplan bygger i hovedsak på en videreføring av vedtakene i Økonomiplan og Årsbudsjett Som vanlig vil en framskrivning bygge på en del usikre forutsetninger som skatt, rammetilskudd, befolkningsutvikling, statsbudsjett, rentenivå og ikke minst kraftprisene. Rådmannens forslag er i balanse, men nye forutsetninger gjør at forslaget på noen områder avviker fra vedtatt økonomiplan. Fra driftsenhetene, jfr. vedlegg, er det meldt inn en rekke behov for nye tiltak, men i hovedsak er det ikke funnet rom til dette. Både på kort og lang sikt må det forventes at midler til nye tiltak i hovedsak må frigjøres gjennom rasjonalisering og omdisponering av eksisterende drift. Både inntekts- og utgiftsforutsetningene er nærmere kommentert i framlegget. Rennebu kommune har i hovedsak et høyt nivå på tjenester og service, og bl.a. KOSTRA-tall viser at vi på de fleste områder bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner. Denne positive situasjonen skyldes bl.a. kraftinntektene. Ei utfordring er imidlertid at vi stort sett bruker inntektene, og vi i begrenset grad har avsatt reserver i frie fond. Dette gjør oss meget sårbar overfor økonomiske svingninger og hvor særlig variasjoner i kraftprisene kan gi store utslag. Staten anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 % og helst burde vi budsjettert med dette. Differansen mellom departementets anbefalinger og forslaget til økonomiplan utgjør for hele perioden kr. 17,5 mill. Det er således ønskelig å gjøre større avsetninger og rådmannen mener at vi i perioden bør vurdere både nåværende driftsnivå samt se på aktuelle inntektsmuligheter. Driftsnivået bør primært reduseres gjennom vurdering av strukturelle og organisatoriske forhold, herunder interkommunalt samarbeid, med sikte på å oppnå en mer rasjonell drift. Samtidig bør vi også ha en vurdering av innhold og omfang på tjenester og service. Eiendomsskatt i hele kommunen er den eneste ubenyttede inntektsmulighet av betydning. Fritidsboligene utgjør sannsynligvis det største potensialet. Rådmannen mener dette bør vurderes og da også sett i lys av at utbygging av fritidsboliger øker behovet for tjenester og bedre infrastruktur. En slik inntekt vil effektivt gjøre det mulig å bedre forhold som både fastboende og hytteeiere er avhengige av som for eksempel utbedring av veier. BIRKA-bygg er tatt ut av investeringsbudsjettet, men forutsettes vurdert særskilt når det foreligger planer som viser omfang og kostnader. Bruken av bygget avgjør på hvilken måte kommunen kan støtte prosjektet enten via investeringstilskudd eller økt driftstilskudd. Driftstilskudd til BIRKA med kr er foreslått videreført i hele planperioden. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, overføring av oppgaver fra helseforetakene er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Den vedtatte Omsorgsplanen er et viktig grep for å møte disse utfordringene. Der foreslås strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Arbeidet med en kompetansehevingsplan, flere lærlingeplasser og økte midler til utviklingstiltak styrker dette arbeidet, men her må det framover brukes betydelig mer ressurser. 3

4 Et annet viktig utviklingsarbeid er prosjektet hvor en drøfter Framtidens skoler i Rennebu. Rennebuskolen har felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, fornying, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold må vurderes. Den startede prosessen har en brei tilnærming til problemstillingene og det legges stor vekt på involvering av alle berørte. Utfordringene på IKT- området er i forslaget søkt imøtekommet gjennom en relativt stor ekstra satsing i Dette særlig i skolene, men også på andre sektorer foreslås tiltak. Denne økningen er i samsvar med de behov og prioriteringer enhetene har meldt og som også ble forsterket gjennom kommunestyrets kommentarer til budsjett Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. NAV og barnevern er gode eksempler på et slikt samarbeid og aktuelle forestående samarbeidstiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener også at innenfor det administrative området oppnås innsparinger og redusert sårbarhet best gjennom interkommunale løsninger. Kommuneplanens strategidel sluttbehandles i kommunestyret i mai 2010, og den setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles. Hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Prosjekter som Rennebu 3000 og Grendeutvikling på Nerskogen kan bidra til dette. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Samarbeidet med andre kommuner, fylkeskommunen og vegvesenet om en bedre riksvei, Trondheimsveien, er et annet prosjekt som på lang sikt blir meget viktig for bosetting og næringsliv i Rennebu. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling med færre kvinner og flere eldre. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kulturog organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 4

5 DEL 1. RAMMEBETINGELSER 1.1 Kommunens utvikling Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt en nedgang i folketallet på 3 % de siste 10 årene. Folketallet økte imidlertid med 1 % gjennom de to siste årene. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antall innbyggere i denne aldersgruppen er imidlertid redusert med ca. 7 % i løpet av de siste 10 årene. Antall innbyggere i aldersgruppen 0 15 år er redusert med ca. 13 % de siste 10 årene. Antall innbyggere i skolealder reduseres med ca. 6 % fra 2010 til 2014 dersom en tar utgangspunkt i tall fra folkeregisteret pr. februar Det er en økning i aldersgruppen år på ca. 2,0 % i løpet av de siste 10 årene. Utviklingen i folketallet de siste 10 år (tall pr. 1. januar) år år år år år Over 90 år Sum folketall Samlet befolkning: Årlig %-vis endring -1,0 % -0,6 % -0,2 % 0,2 % -0,3 % -0,7 % -1,6 % 1,0 % 0,0 % Endring fra utgangsåret -1,0 % -1,6 % -1,8 % -1,6 % -1,8 % -2,5 % -4,0 % -3,0 % -3,0 % Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) %-vis endring fra året før: Barn og unge (0-15 år) -3,0 % -1,1 % 0,0 % 0,2 % -1,5 % -1,9 % -6,3 % -0,8 % 0,8 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,7 % -0,3 % 1,4 % 0,3 % 0,1 % -0,8 % -0,9 % 1,8 % -0,4 % Eldre (67 år og over) -4,0 % -0,8 % -5,8 % 0,0 % -0,2 % 1,1 % 1,5 % 0,4 % 0,6 % %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge (0-15 år) -3,0 % -4,1 % -4,1 % -3,9 % -5,4 % -7,1 % -13,0 % -13,8 % -13,0 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,7 % 0,4 % 1,8 % 2,1 % 2,2 % 1,4 % 0,5 % 2,3 % 1,9 % Eldre (67 år og over) -4,0 % -4,7 % -10,2 % -10,2 % -10,4 % -9,5 % -8,1 % -7,8 % -7,2 % Den negative befolkningsutviklinga har hatt konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. 5

6 Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. ca. 1. januar Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene og Befolkningsutviklingen framover Det er vanskelig å ha en sikker formening om utviklingen i folketallet i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider sine prognoser for hver enkelt kommune. SSB utarbeider flere alternative prognoser med ulike forutsetninger for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Erfaring viser at det kan bli store avvik mellom reell befolkningsutvikling og SSB s prognoser for enkeltkommuner. Prognosene må derfor ikke oppfattes som en sannhet om framtida. Alternativet er å lage egne prognoser. Utviklingen av innbyggertallet i grunnskolealder Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere i skolealder. Denne prognosen er ikke basert på SSB s prognoser. Tallene er hentet fra folkeregisteret og det er lagt til grunn null inn- og utflytting for denne aldersgruppen. Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn tall fra folkeregisteret. Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Vi har utarbeidet prognoser for elevtallet i mange år. Som regel har elevtallet blitt litt større enn prognosene skulle tilsi. Men ingen store endringer. Flytting har bidratt til en svak økning i elevtallet. Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra skolene pr og tall fra folkeregisteret pr. medio oktober 2009/ januar 2010): Skole/ Skoleår 2009/ / / / / / /16 Nerskogen skole Innset skole Voll skole Berkåk skole Sum barnetrinnet Rennebu ungdomsskole

7 Voll skolekrets får størst prosentvis nedgang i elevtallet i årene framover dersom prognosen slår til en nedgang på 37 % fram til skoleåret 2015/16. Skolenes timetall fastsettes med basis i elevtallet, antall klasser og størrelsen på klassene. Færre elever fører derfor til lavere timetall og lavere lønnskostnader i skolen. Samtidig reduseres rammetilskuddet pga færre elever. Rammetilskuddet reduseres mer enn utgiftene dersom vi opprettholder dagens skolestruktur. Kostnadene pr. elev blir meget store med dagens skolestruktur og få elever. Vi har allerede i dag større kostnader pr. elev enn gjennomsnittlig. Rammetilskuddet reduseres med ca. 1,7 mill. kroner i planperioden p.g.a. nedgangen i elevtallet. Den største nedgangen får vi fra 2010 til Kostnadene til lærertimer reduseres med ca kroner med dagens skolestruktur. Nedgangen i elevtallet fører i liten grad til redusert antall klasser skolenes timetall påvirkes derfor i liten grad av nedgangen i elevtallet. Utviklingen i antall innbyggere over 67 år Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere over 67 år med basis i SSB s mellomalternativ for utviklingen i folketallet. Denne prognosen er utarbeidet i Tallene for 2010 stemmer ganske bra med de reelle tallene pr år 306 (297) år 155 (156) år og over 35 (37) Sum 496 (490) * Faktiske tall pr er oppgitt i parantes. Alderssammensetningen i Rennebus befolkning taler for at vi får en markert økning i antall innbyggere i aldersgruppen år. Antall innbyggere over 80 år ligger an til å bli relativt stabil, men med større sannsynlighet for en nedgang enn en oppgang. Endringer i aldersgruppen over 67 år vil påvirke behovet for tjenester innenfor pleie og omsorg. I tillegg vil endringene påvirke kommunens rammetilskudd Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I 2006 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter. Arbeidsgiveravgiften ble redusert fra Dette tiltaket forbedret kommunens økonomi. I 2007 økte eiendomsskatten fra kraftverkene betydelig p.g.a høyere kraftpriser. Rennebu kommune hadde gode regnskapsresultater i 2006 og Vi hadde netto driftsresultater på over 3 % av driftsinntektene. I 2008 hadde vi imidlertid et netto 7

8 driftsresultat på 0,2 % av driftsinntektene. Resultatet er igjen bedre i 2009 ca. 3,5 %. En stor del av driftsresultatet i 2009 skyldes imidlertid momskompensasjon på investeringer. Uten denne momskompensasjonen ville netto driftsresultat vært ca. 1,3 % av driftsinntektene. Departementet anbefaler at kommunene over tid har et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene Kommunens lånegjeld Kommunen har ei meget stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr ): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) Lån som betjenes av kommunen Videreutlån Lån som betjenes av staten Sum lån Staten betaler renter av et lån på 9 mill. kroner til ombygging av ungdomsskolen. Kommunen er imidlertid ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Det bør være ei målsetting å redusere den delen av lånegjelda som betjenes av kommunen. Dette vil bidra til å forbedre kommunens handlefrihet Kommunens fonds Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond) 8

9 Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr ): (saldo i bank) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 2,4 2,6 1,9 2,8 2,4 2,0 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter eller andre aktører inngår ikke i tallene ovenfor. Samlede fond på 23 mill. kroner kan synes å være bra. Men bare ca. 4 mill. kroner av fondsbeholdningen er såkalte disposisjonsfond som kan disponeres fritt. Og storparten av disse fondene er igjen knyttet til enkelte enheter. Handlefriheten er derfor ikke stor. 1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Øremerka statstilskudd Staten bevilger tilskudd til gjennomføring av en del konkrete tiltak (drift av barnehager m.v.) Staten bruker de øremerka tilskuddsordningene til å påvirke kommunesektorens prioriteringer. Stortinget tar sikte på å redusere antall øremerka tilskudd til kommunesektoren. En del tilskudd vil bli avviklet, men de fleste tilskuddene vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Regjeringen tar sikte på at tilskuddet til barnehager blir innlemmet i rammetilskuddet fra og med Innlemming av øremerka tilskudd i rammetilskuddet vil kunne endre fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at Rennebu kommune vil tape på at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet. Det er imidlertid umulig å forutsi hvordan fordelingen blir. Rådmannen har derfor lagt til grunn uendret fordeling mellom kommunene. Rent budsjettteknisk er de ulike tilskuddene som er budsjettert i 2010 framskrevet som øremerka tilskudd. 9

10 1.2.2 Eiendomsskatt Rennebu kommune mottok eiendomsskatteinntekter på ca. 10,8 mill. kroner i Eiendomsskatten fordeler seg slik: Verker og bruk Boliger og andre eiendommer Det er budsjettert med en eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner i Opplysninger fra sentralsskattekontoret tyder på at eiendomsskatten fra kraftverkene blir litt større enn budsjettert i 2010 ca kroner mer enn budsjettert. Men sikre opplysninger om eiendomsskatten har vi ikke før mot slutten av året. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Hovedregelen er at verdiene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste fem årene, kostnader m.v. I tillegg er det regler for fastsetting av minimumsverdier og maksimumsverdier. Maksimumsverdiene bestemmes av gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år. Eiendomsskattetakstene på kraftverkene i Orkla har nesten nådd maksimumsverdiene. Vi kan derfor ikke regne med noen vesentlig økning i eiendomsskatten fra kraftverkene i årene framover (dersom ikke regelverket endres til gunst for kraftkommunene). Kraftprisene ble redusert kraftig sent på høsten Prisene var lavere gjennom 2009 enn de siste par årene, men er økt igjen nå på nyåret Økningen i prisene i 2010 er sannsynligvis av midlertidig karakter. Utviklingen i verdensøkonomien vil være avgjørende for den langsiktige prisutviklingen. Kraftprisene er uansett høye sammenlignet med for noen få år siden. Rådmannen regner derfor med at eiendomsskatten ikke blir redusert vesentlig som følge av lavere kraftpriser. Men det knytter seg en viss usikkerhet til utviklingen i eiendomsskatten. Rådmannen foreslår derfor at eiendomsskatten budsjetteres forsiktig. Det foreslås at eiendomsskatten budsjetteres med 10,7 mill. kroner hvert år i perioden. Det er nå åpnet adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og næringseiendommer i hele kommunen. Det kan imidlertid ikke skrives ut eiendomsskatt på driftsbygninger i landbruket. Det kan ikke gjøres unntak for boliger dersom det skrives ut eiendomsskatt på fritidsboliger. Takstverdien på eiendommer skal i utgangspunktet settes til markedsverdien. Kommunestyret kan innføre bunnfradrag slik at skattyteren ikke betaler skatt av hele takstverdien. Eiendomsskatten i Rennebu utgjør i dag 7 promille av eiendomsskatteverdien. Vi har ca fritidseiendommer (utenom sætereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk. Det er vanskelig å anslå hvor stort potensiale vi har for eiendomsskatt. Rådmannen har ingen forutsetninger for å anslå hvor stort dette potensialet er. Bla. må det tas stilling til om det skal innføres et bunnfradrag ( et likt fradrag ved verdsettelsen av alle eiendommer), kriterier for taksering m.v. Pr. d.d. er det ikke innført noe bunnfradrag for boliger på Berkåk, men takstene er lave i forhold til reelle markedsverdier. 10

11 Dersom vi regner med at boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på kroner og at det ikke etableres bunnfradrag kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner fra boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. I framskrivningen er det ikke forutsatt at det innføres eiendomsskatt utenom Berkåk. Det er heller ikke forutsatt nytaksering av eiendommer på Berkåk. Det trengs mye tid til å forberede en eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Dersom eiendomsskatteområdet skal utvides fra 2012 bør det gjøres vedtak allerede i I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen våren 2008 uttalte kommunestyret at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er en tilleggskraft-mengde fra Grana som kommunen innløser med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. Rennebu kommune har inngått tre ulike avtaler om salg av kraft. Følgende forutsetninger gjelder for de tre avtalene: Kraftmengde Fortjeneste pr. Kwh Avtalen utløper Granakraft 8,953,6 GWh 4,7 øre Granakraft 13,430,4 GWh minimum ca. 20 øre Orklakraft 21,639 GWh minimum ca. 14 øre Tilleggskraft 18,986 GWh 2,5 øre To avtaler gir kommunen ei fast fortjeneste pr. kwh. Avtalen om salg av Orklakraft og ny avtale om salg av Granakraft fra har en garantert minstepris. Prisen blir større dersom megler oppnår bedre priser i markedet. Kraftprisene har økt kraftig de siste årene fram til høsten Vi fikk derfor en meget god garantipris for Finanskrisen førte deretter til en sterk prisnedgang. Finanskrisen har ført til lavere kraftpriser pga lavere etterspørsel fra industrien og lavere energipriser i det internasjonale markedet. Fra januar 2010 er kraftprisene økt igjen bla. pga kuldeperiode og mindre vann i kraftmagasinene. Den langsiktige prisutviklingen bestemmes imidlertid av utviklingen i verdensøkonomien. Ved inngåelse av nye avtaler har vi fire ulike hovedalternativer: - Salg av kraft til flytende pris. - Salg av kraft til fastpris. - Salg av kraft med et fast påslag pr. kwh. (konsesjonskraftprisen + et fast påslag). - Salg av kraft med garantert minstepris. Formannskapet har de to siste årene valgt å selge krafta med garantert minstepris. 11

12 Det er svært vanskelig å budsjettere inntektene fra salg av kraft. Kraftprisene varierer svært mye. I tillegg har vi usikkerheten knyttet til finanskrisen. Ingen vet hvor lang tid det tar før verdensøkonomien blir friskmeldt. Forventningene til utviklingen i verdensøkonomien varierer fra uke til uke. Høsten 2008 oppnådde vi en garantert fortjeneste på ca. 32 øre/kwh. Høsten 2009 oppnådde vi en garantert fortjeneste på ca. 15 øre/kwh. Men også i årene før 2008 varierte prisene svært mye fra år til år. Forskjellene kunne være på inntil 20 øre/ kwh fra ett år til et annet. Prisene er økt siden høsten Den var det mulig å oppnå garantipriser for 2011 som ville gitt ei garantert fortjeneste på ca øre/kwh. (tilleggskrafta gir ei fortjeneste som er 5 øre lavere pr. kwh) Rådmannen legger til grunn at prisene fortsatt vil være påvirket av finanskrisen ei tid framover. Det antas imidlertid økende økonomisk aktivitet og dermed økte energipriser utover i planperioden. I budsjettet for 2010 er det budsjettert med en pris som er høyere enn garantiprisen. Prisene er økt siden vi avtalte garantiprisen. Det er derfor gode muligheter for at vi oppnår budsjetterte inntekter i Rådmannen har i framskrivningen regnet med følgende netto fortjeneste pr. kwh: Granakraft Orklakraft Tilleggskraft øre 26 øre 29 øre 33 øre 23 øre 26 øre 29 øre 33 øre 18 øre 21 øre 24 øre 28 øre Salg av kraft budsjetteres slik (i kroner): Granakraft Orklakraft Tilleggskraft Sum Skatt på formue og inntekt og naturressursskatt Samlet skatteinngang i 2009 ble ca kroner bedre enn budsjettert. Skatteinngangen ble på ca. 49 mill. kroner. Herav utgjør naturressursskatten ca. 7 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en økning i skatteinngangen på ca. 6,2 % fra 2008 til Budsjettert skatteinngang forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % fram til 2011 må vi regne med en reell nedgang i skatteinngangen på om lag kroner fra 2010 til Dersom innbyggertallet 12

13 reduseres med 1 % for hvert år i planperioden må vi regne med at skatteinngangen blir om lag 2 mill. kroner svakere i år 2014 enn det som er lagt til grunn i rådmannens framskrivning av budsjettet. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av følgende 16 kriterier. Innbyggere i alt 0-5 år 6-15 år år år år Over 90 år Skilte og separerte år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg De ulike kriteriene gis ulik vekt. Antallet innbyggere over 90 år og antall innbyggere i skolepliktig alder gis stor vekt ved beregningen av rammetilskuddet, mens antall innbyggere i alderen år gis svært lav vekt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen pr. innbygger i Rennebu utgjorde 82,7 % av landsgjennomsnittet i Rammetilskuddet består ellers av et skjønnstilskudd. Rennebu kommune er tildelt kroner i ordinære skjønnsmidler for år Rådmannen har framskrevet skjønnsmidlene på samme nivå som i 2010 i hele planperioden. 13

14 Rammetilskuddet er beregnet etter en modell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund i samråd med departementet. Regnemodellen er revidert etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for Bruk av modellen garanterer ikke treff. Valg av forutsetninger er avgjørende for treffsikkerheten ved bruk av modellen. I framskrivningen er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Det er regnet med at innbyggertallet i grunnskolealder reduseres med 22 fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2013/14. Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Beregnet nedgang i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 1,7 mill. kroner i løpet av planperioden. Rådmannen har lagt til grunn konstant antall innbyggere i alle andre aldersgrupper. Prognosen fra SSB kan tyde på at vi får en økning i antall innbyggere over 67 år (men nedgang i antall innbyggere over 80 år). Dersom utviklingen blir som prognosen fra SSB viser får vi en nedgang i rammetilskuddet på ca. 1 mill. kroner pr. år fra 2012 og resten av planperioden. Rådmannen har regnet med konstant folketall i denne aldersgruppen og således ikke hensyntatt denne nedgangen i rammetilskuddet. Rammetilskuddet er basert på befolkningstall pr året før budsjettåret. Rammetilskuddet i 2011 kan derfor fastsettes endelig først etter at SSB har publisert endelige folketall pr Rådmannen legger til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet. Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter. I framskrivningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Dette gir en reell nedgang i de frie inntekter. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. 14

15 1.3 Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2010 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden Kommunens viktigste inntekter I framskrivningen er det regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 4,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 3,34 %. Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. Regnskap Budsjett Skatt på formue og inntekt Naturressursskatt Eiendomsskatt Salg av kraft Rammetilskudd fra staten** Investeringskompens. *** ** Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem, nye Bofellesskap og skolebygg. Det er regnet med rentekompensasjon for nybygg ved Berkåk skole fra og med Renter/avdrag Rennebu kommune betaler ei rente på ca. 2,3 % pr Det er budsjettert med ei flytende rente på 3 % for Pr. april har stort sett alle kommunens lån flytende rente. Det er svært vanskelig å anslå rentenivået i årene framover. Rentenivået i dag er svært lavt pga finanskrisen. Ingen vet hvor lenge denne situasjonen vil vare. Pr. medio april er det mulig å binde renta i 5 år på ca. 4 % og i 10 år på ca. 4,7 %. Fastrenta sier noe om hva markedet forventer om utviklingen i flytende rente. Rådmannen har valgt å budsjettere med ei rente på 3,5 % i 2011 og Deretter 4 % rente. Økt rente betyr både økte renteutgifter, økte renteinntekter og økt rentekompensasjon fra staten. 15

16 1.3.3 Pensjonskostnader Det knytter seg usikkerhet til utviklingen i pensjonskostnadene i årene framover. Rådmannen budsjetterer med en svak økning i de årlige pensjonskostnadene Kommunens handlefrihet Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Vedtatt budsjett for 2010 er framskrevet for hvert år i planperioden. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2010 er imidlertid ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2010 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Timetallet i skolen justeres i forhold til endringer i elevtall, klassetall og klassestørrelse. Timetallet er omregnet til lærerårsverk/kroner (26 timer pr. lærerårsverk på barnetrinnet og 23 timer på ungdomstrinnet) Undervisningstimetallet i barneskolen økes med 1 uketime fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for klasse fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Driftsutgifter knyttet til nytt skolebygg. Tallene er meget usikre. Tallene vil bli vurdert på nytt i årsbudsjettet for I forbindelse med gjennomgang av kommunens nemndstruktur foreslår formannskapet økning i en del godtgjøringer til folkevalgte med virkning for ny valgperiode. Vanlig møtegodtgjøring økes betydelig. Satsen for dekning av ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste økes også ganske meget. 3 nye lærlinger fra høsten 2010 iht formannskapets vedtak under sak 23/10 Formannskapet opprettet en 60 % engasjementsstilling som kommunelege (m. fastlønn) under sak 73/10. Stillingen skal vurderes på nytt ved utgangen av Stillingen er ikke tatt med i framskrivningen. Stillingen må vurderes i økonomiplanen. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Innlandsprogrammet i Sør-Trøndelag. Siste år er Kommunestyret har under sak 12/10 uttalt at de ønsker å videreføre kommunens deltagelse for en ny 4-årsperiode til og med Årlige kostnader øker fra kroner til ca kroner. Rennebu kommune bidrar med kroner til prosjektet Grendeutvikling på Nerskogen i Det er lagt til grunn samme bidrag i 2011 og kroner i 2012 totalsummen er iht tidligere vedtatt økonomiplan. Kommunestyret har under sak 11/10 sluttet seg til prosjektet Trollheimen næringsutvikling i og i tilknytning til verneområdene. Kommunen må bidra med kroner i hvert av årene 2011 og Rådmannen forutsetter at kostnadene dekkes av Det er bevilget kroner til prosjektet Rennebu 3000 i Videreføring av bevilgningen er ikke innarbeidet i framskrivningen. Tiltaket må vurderes i økonomiplanen. 16

17 Rennebu kommune har bevilget kroner til Birka i Bevilgningen er ikke videreført i framskrivningen. Tiltaket må vurderes i økonomiplanen. Framskrivningen er utarbeidet i løpende priser. Det er regnet med ei årlig prisøkning på 2,0 % og lønnsøkning på 4,0 %. Dette gir ei gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på om lag 3,34 %. Kommunens inntekter er framskrevet med 3,34 %. Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i kr og løpende priser) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger = Netto driftsresultat Netto avsetninger Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) Minus brukes foran utgifter, pluss foran inntekter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat = Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat øker fram til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder bidrar til å redusere brutto driftsresultat med ca. 1,2 mill. kroner fra 2008 til Netto driftsresultat Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat økes fra 2008 til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder virker motsatt vei. 17

18 1.3.5 Konsekvensene av investeringer og nye driftstiltak i vedtatt økonomiplan fra våren 2009 Følgende investeringer var innarbeidet i perioden i vedtatt økonomiplan fra våren Tiltak i kolonne nr. 2 inneholder tiltak som var prioritert for året 2010 i forrige økonomiplan men som ikke ble prioritert i vedtatt budsjett for (alle beløp i kr.) IKT Nytt lønns- og økonomisystem 500 Nerskogen skole/ barnehage Grunnerverv Orgel Berkåk kirke 600 Utvidelse av Rennebu kirkegård Vonheim barnehage vognskur 150 Nerskogen skole dusjanlegg 200 Kultur/ Birkabygg Oppgradering av Rennebuhallen og samfunnshuset ENØK-tiltak Opprusting bygninger Sum Følgende nye driftstiltak var innarbeidet i vedtatt økonomiplan våren Tiltakene er ikke tatt med i framskrivningen (alle beløp i kr): Fra vedtatt økonomiplan våren 2009: Nye tiltak: Utviklingsmidler ansatte Kontor IPO/ superbruker IKT helseenhetene Tilsynslege sykehjemmet Konsekvensene av ovennevnte investeringer og nye driftstiltak er ikke innarbeidet i framskrivningen i kapittel Dersom tiltakene innarbeides i framskrivningen får vi følgende tall (jeg forutsetter at investeringene som var prioritert i 2010 eller 2011 i forrige økonomiplan blir gjennomført i 2011): (Alle beløp i kroner) Renter og avdrag * Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+)

19 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER 2.1. Sentraladministrasjonen/ fellesutgifter Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet Utviklingsmidler ansatte PC er i skole og helse/omsorg Sentral drift av legekontorsystem * Tallene angir endring i forhold til framskrevet budsjett. Utviklingsmidler ansatte Rennebu kommune bruker forholdsvis lite ressurser på utvikling av de ansatte. Konkurransen om arbeidskraft og behovet for tilpasning til stadige endringer krever økt satsing på utvikling av de ansatte. Tiltaket ble prioritert i vedtatt økonomiplan våren Det er ikke i tatt stilling til hvordan bevilgningen skal disponeres, men det vil være fokus på behovene innenfor helse og pleie/omsorg (jfr. kommunestyrets budsjettkommentar). Evt. seniorpolitiske tiltak må også dekkes av denne posten. PC er i skole og helse/omsorg Enhetene påpeker at det er stort behov for å styrke kommunens satsing på IKT. Dette er også i samsvar med kommunestyrets budsjettkommentar. Skolene har mye utstyr som er utslitt/ utdatert. Det er behov for en større engangs-satsing for å komme på et høyere nivå. I tillegg er det behov for å styrke det løpende vedlikeholdet/ utskifting av utstyr etter hvert som utstyret blir utdatert. Det er også behov for å skifte ut en del utstyr innenfor helse/omsorg. Rådmannen foreslår en engangs-bevilgning på kroner til utskifting av PC er og annet datautstyr. Storparten av bevilgningen benyttes av skolene. Det forutsettes at enhetene prioriterer vedlikehold/ løpende utskifting av utstyret innenfor eksisterende budsjettrammer. Rådmannen foreslår at bevilgningen tas over driftsbudsjettet og finansieres ved bruk av fond (rådmannen forutsetter at deler av mindreforbruket i 2009 blir avsatt til fond som kan benyttes til tiltaket). Sentral drift av legekontorsystem Legekontorets fagsystem har så langt vært drevet av kommunen selv. Enheten mener at det er nødvendig å inngå en avtale med leverandør om sentral drift av datasystemet. Legekontorsystemet må fungere. Det er derfor svært viktig at vi har høy sikkerhet i drift av systemet. Rådmannen foreslår en bevilgning til sentral drift av systemet. Bevilgningen plasseres under IKT-budsjettet under sentraladministrasjonen. 19

20 IT-rådgiver avslutter avtalen om sentral drift når det ikke anses som nødvendig å opprettholde avtalen. Refusjon sykepenger Enhetene får overført bare 80 % av mottatt refusjon på sykepenger. 20 % trekkes inn og bidrar til å finansiere kommunens nettobudsjett. Inntrekt beløp utgjør ca. 1,1 mill. kroner i året. Som et ledd i arbeidet med å styrke enhetenes styringsmuligheter innen egen budsjettramme er det ønskelig at de får overført 100 % av mottatt refusjon fra folketrygden. Enhetslederne ønsker også dette, men rådmannen har ikke maktet å finne dekning for de 1,1 mill. kroner som ordningen i dag bidrar med. Rådmannen vil i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 komme tilbake til saken og vil da foreslå dekning ved å redusere enhetenes ramme med til sammen 1,1 mill. kroner. Kronemessig vil omleggingen derfor ikke bety noe verken for kommunens nettobudsjett eller for enhetene. Investeringer Investeringer i IKT-infrastruktur Nytt lønns- og økonomisystem Programvare. Planregister/arkiv Forslag til investeringer i IKT er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan. Investeringer i IKT Rådmannen foreslår å øke den årlige investeringen i IKT fra dagens nivå på kroner til kroner pr. år. IKT blir et viktigere og viktigere hjelpemiddel hvor utviklingen skjer meget hurtig og hvor vi må øke innsatsen for å være oppdatert. IKT er også et viktig virkemiddel i arbeidet med å øke servicenivået til innbyggerne samt at det gir rasjonaliseringsmuligheter. I felles ledermøte for enhetene var det en felles oppfatning at styrking av IKT måtte prioriteres. Nytt lønns- og økonomisystem Rennebu kommune kjører regnskap, lønn og fakturering mot en datasentral. Det nåværende økonomisystemet skal avvikles fra Rennebu kommune må derfor skifte system innen utgangen av Vi kan enten fortsette å kjøre våre økonomisystemer mot samme datasentral (med et nytt program), ta i bruk en annen dataleverandør eller inngå samarbeid med andre kommuner. 20

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009

Økonomiplan 2010-2013. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 Økonomiplan 2010-2013 Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 30/09 i møte 18.06.2009 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER... 3 1.1 Kommunens utvikling... 3 1.3 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte 19.06.2008

Økonomiplan 2009-2012. Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte 19.06.2008 Økonomiplan 2009-2012 Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak 27/08 i møte 19.06.2008 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. RAMMEBETINGELSER...4 1.1 Kommunens utvikling...4 1.2 Økonomisk status...5 1.3 Vurdering

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010.

Rådmannens. forslag til. Budsjett 2011 01.11.2010. Rådmannens forslag til Budsjett 2011 01.11.2010. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 5 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK

Detaljer

Formannskapets forslag til

Formannskapets forslag til Formannskapets forslag til Budsjett for 2010 Behandlet av formannskapet i møte den 30.11. og 01.12.2009. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Budsjett for 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. STATSBUDSJETTET GENERELT FOR KOMMUNENE... 4 3. SAMMENLIGNING MED VEDTATT ØKONOMIPLAN... 7 4. ØKONOMISK OVERSIKT

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Formannskapets innstilling til økonomiplan

Formannskapets innstilling til økonomiplan Formannskapets innstilling til økonomiplan Endringer i forhold til rådmannens forslag er markert med gul farge 3.13 Kalkulasjon av disponible driftsmidler Basisforutsetninger: 2012 2013 2014 2015 Generell

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer