RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN Datert 4. mai 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 DEL 1. RAMMEBETINGELSER Kommunens utvikling Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Konsekvensjustert budsjett DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER Sentraladministrasjonen/ fellesutgifter Næringsutvikling DEL 3. HOO S ANSVARSOMRÅDE Barnehage Grunnskole PP-tjenesten Enheten lege, fysioterapi og helsesøster Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Kultur og fritid Kirkelige formål DEL 4. MTL S ANSVARSOMRÅDE Landbruk og miljø Teknisk drift DEL 5 HOVEDOVERSIKTER Samlet oversikt over Investeringsbudsjettet Samlet oversikt over tiltak i driftsbudsjettet Kommunens lånegjeld Kommunens fond Bruken av næringsfond og regionale utviklingsmidler Hovedoversikt driftsbudsjettet

3 INNLEDNING Rådmannens forslag til økonomiplan bygger i hovedsak på en videreføring av vedtakene i Økonomiplan og Årsbudsjett Som vanlig vil en framskrivning bygge på en del usikre forutsetninger som skatt, rammetilskudd, befolkningsutvikling, statsbudsjett, rentenivå og ikke minst kraftprisene. Rådmannens forslag er i balanse, men nye forutsetninger gjør at forslaget på noen områder avviker fra vedtatt økonomiplan. Fra driftsenhetene, jfr. vedlegg, er det meldt inn en rekke behov for nye tiltak, men i hovedsak er det ikke funnet rom til dette. Både på kort og lang sikt må det forventes at midler til nye tiltak i hovedsak må frigjøres gjennom rasjonalisering og omdisponering av eksisterende drift. Både inntekts- og utgiftsforutsetningene er nærmere kommentert i framlegget. Rennebu kommune har i hovedsak et høyt nivå på tjenester og service, og bl.a. KOSTRA-tall viser at vi på de fleste områder bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner. Denne positive situasjonen skyldes bl.a. kraftinntektene. Ei utfordring er imidlertid at vi stort sett bruker inntektene, og vi i begrenset grad har avsatt reserver i frie fond. Dette gjør oss meget sårbar overfor økonomiske svingninger og hvor særlig variasjoner i kraftprisene kan gi store utslag. Staten anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 % og helst burde vi budsjettert med dette. Differansen mellom departementets anbefalinger og forslaget til økonomiplan utgjør for hele perioden kr. 17,5 mill. Det er således ønskelig å gjøre større avsetninger og rådmannen mener at vi i perioden bør vurdere både nåværende driftsnivå samt se på aktuelle inntektsmuligheter. Driftsnivået bør primært reduseres gjennom vurdering av strukturelle og organisatoriske forhold, herunder interkommunalt samarbeid, med sikte på å oppnå en mer rasjonell drift. Samtidig bør vi også ha en vurdering av innhold og omfang på tjenester og service. Eiendomsskatt i hele kommunen er den eneste ubenyttede inntektsmulighet av betydning. Fritidsboligene utgjør sannsynligvis det største potensialet. Rådmannen mener dette bør vurderes og da også sett i lys av at utbygging av fritidsboliger øker behovet for tjenester og bedre infrastruktur. En slik inntekt vil effektivt gjøre det mulig å bedre forhold som både fastboende og hytteeiere er avhengige av som for eksempel utbedring av veier. BIRKA-bygg er tatt ut av investeringsbudsjettet, men forutsettes vurdert særskilt når det foreligger planer som viser omfang og kostnader. Bruken av bygget avgjør på hvilken måte kommunen kan støtte prosjektet enten via investeringstilskudd eller økt driftstilskudd. Driftstilskudd til BIRKA med kr er foreslått videreført i hele planperioden. Vi står i de kommende år overfor store utfordringer innenfor omsorgssektoren. Flere eldre, mindre privat omsorg, økte kvalitetskrav, overføring av oppgaver fra helseforetakene er noen av de forhold som både faglig og økonomisk vil stille større krav til oss. Den vedtatte Omsorgsplanen er et viktig grep for å møte disse utfordringene. Der foreslås strukturelle grep hvor stikkord bl.a. er bedre samordning, større fleksibilitet, mer forebygging, økt vekt på dagtilbud og avlastning. Innenfor helse- og omsorgssektoren er tilstrekkelig tilgang på fagfolk og kompetanse ei framtidig utfordring, og dette forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen. Arbeidet med en kompetansehevingsplan, flere lærlingeplasser og økte midler til utviklingstiltak styrker dette arbeidet, men her må det framover brukes betydelig mer ressurser. 3

4 Et annet viktig utviklingsarbeid er prosjektet hvor en drøfter Framtidens skoler i Rennebu. Rennebuskolen har felles utfordringer knyttet til nedgang i elevtall, fornying, drift og kompetanseheving på IKT, spesialundervisning og for lite med driftsmidler. Både på skoleog barnehageområdet står vi overfor faglige utfordringer, kvalitets- og kompetansekrav som gjør at tjenestenes organisering og innhold må vurderes. Den startede prosessen har en brei tilnærming til problemstillingene og det legges stor vekt på involvering av alle berørte. Utfordringene på IKT- området er i forslaget søkt imøtekommet gjennom en relativt stor ekstra satsing i Dette særlig i skolene, men også på andre sektorer foreslås tiltak. Denne økningen er i samsvar med de behov og prioriteringer enhetene har meldt og som også ble forsterket gjennom kommunestyrets kommentarer til budsjett Interkommunalt samarbeid er en nødvendig strategi for å sikre kompetanse, redusere sårbarhet og gi muligheter for mer rasjonell drift. NAV og barnevern er gode eksempler på et slikt samarbeid og aktuelle forestående samarbeidstiltak er IKT og Samhandlingsreformen. Rådmannen mener også at innenfor det administrative området oppnås innsparinger og redusert sårbarhet best gjennom interkommunale løsninger. Kommuneplanens strategidel sluttbehandles i kommunestyret i mai 2010, og den setter sterkt fokus på hvordan lokalsamfunnet kan utvikles. Hvordan Rennebu kommune i samspill med innbyggere og næringsliv kan bidra til en positiv utvikling. En sentral oppgave er å få omsatt de overordnede visjoner, strategier og mål til konkrete handlinger. Prosjekter som Rennebu 3000 og Grendeutvikling på Nerskogen kan bidra til dette. Det er nødvendig at slikt utviklingsarbeid skjer løpende, systematisk og i et langsiktig perspektiv. Samarbeidet med andre kommuner, fylkeskommunen og vegvesenet om en bedre riksvei, Trondheimsveien, er et annet prosjekt som på lang sikt blir meget viktig for bosetting og næringsliv i Rennebu. Hovedutfordringen for Rennebu er å hindre nedgang i folketall og unngå at vi får en skjev kjønns- og aldersutvikling med færre kvinner og flere eldre. Skal en slik utvikling forhindres må det arbeides systematisk med tiltak som retter seg særlig mot næring, kvinner og ungdom. Ungdom krever allsidighet i tilbudene og forskning viser at det er attraktive arbeidsplasser og kulturtilbud som bidrar til å beholde kvinner i utkantkommuner. Rennebu har et aktivt kulturog organisasjonsliv som et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende tilbud og for etablering av nye aktiviteter. Rennebu har et allsidig næringsliv med mange små, men relativt solide bedrifter herunder et sterkt landbruk. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende næringsliv samtidig som naturgitte forutsetninger, god teknologisk infrastruktur, beliggenhet mv kan gi nye muligheter. Det kreves samarbeid mellom aktørene og kommunen må være en god samarbeidspartner for næringslivet. Vår rolle må i hovedsak være å tilrettelegge og støtte, være døråpner, pådriver for gode kommunikasjoner samt sørge for at vi utfører egne oppgaver innen tjenesteproduksjon, infrastruktur og forvaltning på en god og effektiv måte. 4

5 DEL 1. RAMMEBETINGELSER 1.1 Kommunens utvikling Befolkningsutvikling Rennebu kommune har hatt en nedgang i folketallet på 3 % de siste 10 årene. Folketallet økte imidlertid med 1 % gjennom de to siste årene. En forholdsvis stor del av kommunens befolkning er eldre enn 67 år. Antall innbyggere i denne aldersgruppen er imidlertid redusert med ca. 7 % i løpet av de siste 10 årene. Antall innbyggere i aldersgruppen 0 15 år er redusert med ca. 13 % de siste 10 årene. Antall innbyggere i skolealder reduseres med ca. 6 % fra 2010 til 2014 dersom en tar utgangspunkt i tall fra folkeregisteret pr. februar Det er en økning i aldersgruppen år på ca. 2,0 % i løpet av de siste 10 årene. Utviklingen i folketallet de siste 10 år (tall pr. 1. januar) år år år år år Over 90 år Sum folketall Samlet befolkning: Årlig %-vis endring -1,0 % -0,6 % -0,2 % 0,2 % -0,3 % -0,7 % -1,6 % 1,0 % 0,0 % Endring fra utgangsåret -1,0 % -1,6 % -1,8 % -1,6 % -1,8 % -2,5 % -4,0 % -3,0 % -3,0 % Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv (16-66 år) Eldre (67 år og over) %-vis endring fra året før: Barn og unge (0-15 år) -3,0 % -1,1 % 0,0 % 0,2 % -1,5 % -1,9 % -6,3 % -0,8 % 0,8 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,7 % -0,3 % 1,4 % 0,3 % 0,1 % -0,8 % -0,9 % 1,8 % -0,4 % Eldre (67 år og over) -4,0 % -0,8 % -5,8 % 0,0 % -0,2 % 1,1 % 1,5 % 0,4 % 0,6 % %-vis endring fra utgangsåret: Barn og unge (0-15 år) -3,0 % -4,1 % -4,1 % -3,9 % -5,4 % -7,1 % -13,0 % -13,8 % -13,0 % Vgs og arbeidsliv (16-66 år) 0,7 % 0,4 % 1,8 % 2,1 % 2,2 % 1,4 % 0,5 % 2,3 % 1,9 % Eldre (67 år og over) -4,0 % -4,7 % -10,2 % -10,2 % -10,4 % -9,5 % -8,1 % -7,8 % -7,2 % Den negative befolkningsutviklinga har hatt konsekvenser for utviklinga i skatteinngang og rammetilskudd. Rennebu kommune har gjennom flere år hatt en svakere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet av norske kommuner. 5

6 Rådmannen har i utgangspunktet valgt å legge til grunn konstant folketall i planperioden. Det er imidlertid regnet med en nedgang i antall barn i grunnskolealder. Tallene er basert på antall barn bosatt i kommunen pr. ca. 1. januar Valg av forutsetning har stor innvirkning på framskrivningen av skatt og rammetilskudd. Dette blir nærmere kommentert i kapitlene og Befolkningsutviklingen framover Det er vanskelig å ha en sikker formening om utviklingen i folketallet i årene framover. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider sine prognoser for hver enkelt kommune. SSB utarbeider flere alternative prognoser med ulike forutsetninger for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Erfaring viser at det kan bli store avvik mellom reell befolkningsutvikling og SSB s prognoser for enkeltkommuner. Prognosene må derfor ikke oppfattes som en sannhet om framtida. Alternativet er å lage egne prognoser. Utviklingen av innbyggertallet i grunnskolealder Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere i skolealder. Denne prognosen er ikke basert på SSB s prognoser. Tallene er hentet fra folkeregisteret og det er lagt til grunn null inn- og utflytting for denne aldersgruppen. Elevtallet i grunnskolen reduseres i årene framover dersom en legger til grunn tall fra folkeregisteret. Inn- og utflytting vil sikkert endre disse tallene, men vi vet selvsagt ikke hvordan flytting påvirker tallene. Vi har utarbeidet prognoser for elevtallet i mange år. Som regel har elevtallet blitt litt større enn prognosene skulle tilsi. Men ingen store endringer. Flytting har bidratt til en svak økning i elevtallet. Prognose for elevtallet i årene framover (tallene bygger på tall fra skolene pr og tall fra folkeregisteret pr. medio oktober 2009/ januar 2010): Skole/ Skoleår 2009/ / / / / / /16 Nerskogen skole Innset skole Voll skole Berkåk skole Sum barnetrinnet Rennebu ungdomsskole

7 Voll skolekrets får størst prosentvis nedgang i elevtallet i årene framover dersom prognosen slår til en nedgang på 37 % fram til skoleåret 2015/16. Skolenes timetall fastsettes med basis i elevtallet, antall klasser og størrelsen på klassene. Færre elever fører derfor til lavere timetall og lavere lønnskostnader i skolen. Samtidig reduseres rammetilskuddet pga færre elever. Rammetilskuddet reduseres mer enn utgiftene dersom vi opprettholder dagens skolestruktur. Kostnadene pr. elev blir meget store med dagens skolestruktur og få elever. Vi har allerede i dag større kostnader pr. elev enn gjennomsnittlig. Rammetilskuddet reduseres med ca. 1,7 mill. kroner i planperioden p.g.a. nedgangen i elevtallet. Den største nedgangen får vi fra 2010 til Kostnadene til lærertimer reduseres med ca kroner med dagens skolestruktur. Nedgangen i elevtallet fører i liten grad til redusert antall klasser skolenes timetall påvirkes derfor i liten grad av nedgangen i elevtallet. Utviklingen i antall innbyggere over 67 år Rådmannen har valgt å presentere en prognose for utviklingen av antall innbyggere over 67 år med basis i SSB s mellomalternativ for utviklingen i folketallet. Denne prognosen er utarbeidet i Tallene for 2010 stemmer ganske bra med de reelle tallene pr år 306 (297) år 155 (156) år og over 35 (37) Sum 496 (490) * Faktiske tall pr er oppgitt i parantes. Alderssammensetningen i Rennebus befolkning taler for at vi får en markert økning i antall innbyggere i aldersgruppen år. Antall innbyggere over 80 år ligger an til å bli relativt stabil, men med større sannsynlighet for en nedgang enn en oppgang. Endringer i aldersgruppen over 67 år vil påvirke behovet for tjenester innenfor pleie og omsorg. I tillegg vil endringene påvirke kommunens rammetilskudd Økonomisk utvikling Rennebu kommunes økonomi ble vanskeligere fra midten av 1990-tallet og utover til Utviklingen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra kraftverkene og en negativ befolkningsutvikling. I 2006 ble økonomisituasjonen forbedret p.g.a økning i de frie inntekter. Arbeidsgiveravgiften ble redusert fra Dette tiltaket forbedret kommunens økonomi. I 2007 økte eiendomsskatten fra kraftverkene betydelig p.g.a høyere kraftpriser. Rennebu kommune hadde gode regnskapsresultater i 2006 og Vi hadde netto driftsresultater på over 3 % av driftsinntektene. I 2008 hadde vi imidlertid et netto 7

8 driftsresultat på 0,2 % av driftsinntektene. Resultatet er igjen bedre i 2009 ca. 3,5 %. En stor del av driftsresultatet i 2009 skyldes imidlertid momskompensasjon på investeringer. Uten denne momskompensasjonen ville netto driftsresultat vært ca. 1,3 % av driftsinntektene. Departementet anbefaler at kommunene over tid har et netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene Kommunens lånegjeld Kommunen har ei meget stor lånegjeld. Lånegjelda påfører kommunen årlige renteutgifter og avdrag som reduserer kommunens handlefrihet. Utviklinga i lånegjelda har vært slik de senere årene (pr ): (ekskl. kommunens pensjonsforpliktelser) Lån som betjenes av kommunen Videreutlån Lån som betjenes av staten Sum lån Staten betaler renter av et lån på 9 mill. kroner til ombygging av ungdomsskolen. Kommunen er imidlertid ansvarlig for å betale avdrag. Lånet er tatt med under lånene som betjenes av kommunen. Det bør være ei målsetting å redusere den delen av lånegjelda som betjenes av kommunen. Dette vil bidra til å forbedre kommunens handlefrihet Kommunens fonds Kommunen har til sammen relativt store fondsbeholdninger, men det meste av fondsmidlene er bundet til bestemte formål og bidrar derfor i bare liten grad til å gi kommunen handlefrihet. Kommunens fond kan deles i fire hovedgrupper: Disposisjonsfond = kommunen kan fritt disponere disse fondene til både drifts- og kapitalformål Bundne driftsfond = Disse fondene kan benyttes til både drifts- og kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til. (eks. næringsfondet). Øremerka tilskudd skal avsettes til bundne fond dersom tilskuddene ikke brukes i det året tilskuddet mottas. Ubundne kapitalfond = Disse fondene kan benyttes til kapitalformål (investeringer). Det gjelder ingen bindinger på hvilke kapitalformål fondene kan benyttes til. Bundne kapitalfond Disse fondene kan benyttes til kapitalformål i.h.t. de formål fondene er avsatt til (eks. vannverksfond) 8

9 Kommunens fondsbeholdning har utviklet seg slik de senere årene (pr ): (saldo i bank) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 2,4 2,6 1,9 2,8 2,4 2,0 Fond tilhørende interkommunale samarbeidsprosjekter eller andre aktører inngår ikke i tallene ovenfor. Samlede fond på 23 mill. kroner kan synes å være bra. Men bare ca. 4 mill. kroner av fondsbeholdningen er såkalte disposisjonsfond som kan disponeres fritt. Og storparten av disse fondene er igjen knyttet til enkelte enheter. Handlefriheten er derfor ikke stor. 1.2 Vurdering av kommunens inntektsmuligheter Øremerka statstilskudd Staten bevilger tilskudd til gjennomføring av en del konkrete tiltak (drift av barnehager m.v.) Staten bruker de øremerka tilskuddsordningene til å påvirke kommunesektorens prioriteringer. Stortinget tar sikte på å redusere antall øremerka tilskudd til kommunesektoren. En del tilskudd vil bli avviklet, men de fleste tilskuddene vil bli innlemmet i rammetilskuddet. Regjeringen tar sikte på at tilskuddet til barnehager blir innlemmet i rammetilskuddet fra og med Innlemming av øremerka tilskudd i rammetilskuddet vil kunne endre fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at Rennebu kommune vil tape på at barnehagetilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet. Det er imidlertid umulig å forutsi hvordan fordelingen blir. Rådmannen har derfor lagt til grunn uendret fordeling mellom kommunene. Rent budsjettteknisk er de ulike tilskuddene som er budsjettert i 2010 framskrevet som øremerka tilskudd. 9

10 1.2.2 Eiendomsskatt Rennebu kommune mottok eiendomsskatteinntekter på ca. 10,8 mill. kroner i Eiendomsskatten fordeler seg slik: Verker og bruk Boliger og andre eiendommer Det er budsjettert med en eiendomsskatt på 10,7 mill. kroner i Opplysninger fra sentralsskattekontoret tyder på at eiendomsskatten fra kraftverkene blir litt større enn budsjettert i 2010 ca kroner mer enn budsjettert. Men sikre opplysninger om eiendomsskatten har vi ikke før mot slutten av året. Eiendomsskatteverdiene for kraftverkene fastsettes av sentralskattekontoret i Moss. Hovedregelen er at verdiene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig produksjon og priser de siste fem årene, kostnader m.v. I tillegg er det regler for fastsetting av minimumsverdier og maksimumsverdier. Maksimumsverdiene bestemmes av gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år. Eiendomsskattetakstene på kraftverkene i Orkla har nesten nådd maksimumsverdiene. Vi kan derfor ikke regne med noen vesentlig økning i eiendomsskatten fra kraftverkene i årene framover (dersom ikke regelverket endres til gunst for kraftkommunene). Kraftprisene ble redusert kraftig sent på høsten Prisene var lavere gjennom 2009 enn de siste par årene, men er økt igjen nå på nyåret Økningen i prisene i 2010 er sannsynligvis av midlertidig karakter. Utviklingen i verdensøkonomien vil være avgjørende for den langsiktige prisutviklingen. Kraftprisene er uansett høye sammenlignet med for noen få år siden. Rådmannen regner derfor med at eiendomsskatten ikke blir redusert vesentlig som følge av lavere kraftpriser. Men det knytter seg en viss usikkerhet til utviklingen i eiendomsskatten. Rådmannen foreslår derfor at eiendomsskatten budsjetteres forsiktig. Det foreslås at eiendomsskatten budsjetteres med 10,7 mill. kroner hvert år i perioden. Det er nå åpnet adgang til å skrive ut eiendomsskatt på boliger, fritidsboliger og næringseiendommer i hele kommunen. Det kan imidlertid ikke skrives ut eiendomsskatt på driftsbygninger i landbruket. Det kan ikke gjøres unntak for boliger dersom det skrives ut eiendomsskatt på fritidsboliger. Takstverdien på eiendommer skal i utgangspunktet settes til markedsverdien. Kommunestyret kan innføre bunnfradrag slik at skattyteren ikke betaler skatt av hele takstverdien. Eiendomsskatten i Rennebu utgjør i dag 7 promille av eiendomsskatteverdien. Vi har ca fritidseiendommer (utenom sætereiendommer) og over 700 boliger utenom Berkåk. Det er vanskelig å anslå hvor stort potensiale vi har for eiendomsskatt. Rådmannen har ingen forutsetninger for å anslå hvor stort dette potensialet er. Bla. må det tas stilling til om det skal innføres et bunnfradrag ( et likt fradrag ved verdsettelsen av alle eiendommer), kriterier for taksering m.v. Pr. d.d. er det ikke innført noe bunnfradrag for boliger på Berkåk, men takstene er lave i forhold til reelle markedsverdier. 10

11 Dersom vi regner med at boliger og fritidsboliger i gjennomsnitt får en takst på kroner og at det ikke etableres bunnfradrag kan vi regne med ei inntekt på ca. 7,7 mill. kroner fra boligeiendommer utenom Berkåk og fritidsboliger. I framskrivningen er det ikke forutsatt at det innføres eiendomsskatt utenom Berkåk. Det er heller ikke forutsatt nytaksering av eiendommer på Berkåk. Det trengs mye tid til å forberede en eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Dersom eiendomsskatteområdet skal utvides fra 2012 bør det gjøres vedtak allerede i I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen våren 2008 uttalte kommunestyret at en ikke ser det som formålstjenlig å utvide eiendomsskatten til boliger og fritidsboliger utenom Berkåk på nåværende tidspunkt Salg av kraft Rennebu kommune har en samlet kraftmengde på 63,09 GWh hvorav 44,023 GWh er konsesjonskraft. 18,986 GWh er en tilleggskraft-mengde fra Grana som kommunen innløser med et påslag på 50 % utover konsesjonskraftpris. Rennebu kommune har inngått tre ulike avtaler om salg av kraft. Følgende forutsetninger gjelder for de tre avtalene: Kraftmengde Fortjeneste pr. Kwh Avtalen utløper Granakraft 8,953,6 GWh 4,7 øre Granakraft 13,430,4 GWh minimum ca. 20 øre Orklakraft 21,639 GWh minimum ca. 14 øre Tilleggskraft 18,986 GWh 2,5 øre To avtaler gir kommunen ei fast fortjeneste pr. kwh. Avtalen om salg av Orklakraft og ny avtale om salg av Granakraft fra har en garantert minstepris. Prisen blir større dersom megler oppnår bedre priser i markedet. Kraftprisene har økt kraftig de siste årene fram til høsten Vi fikk derfor en meget god garantipris for Finanskrisen førte deretter til en sterk prisnedgang. Finanskrisen har ført til lavere kraftpriser pga lavere etterspørsel fra industrien og lavere energipriser i det internasjonale markedet. Fra januar 2010 er kraftprisene økt igjen bla. pga kuldeperiode og mindre vann i kraftmagasinene. Den langsiktige prisutviklingen bestemmes imidlertid av utviklingen i verdensøkonomien. Ved inngåelse av nye avtaler har vi fire ulike hovedalternativer: - Salg av kraft til flytende pris. - Salg av kraft til fastpris. - Salg av kraft med et fast påslag pr. kwh. (konsesjonskraftprisen + et fast påslag). - Salg av kraft med garantert minstepris. Formannskapet har de to siste årene valgt å selge krafta med garantert minstepris. 11

12 Det er svært vanskelig å budsjettere inntektene fra salg av kraft. Kraftprisene varierer svært mye. I tillegg har vi usikkerheten knyttet til finanskrisen. Ingen vet hvor lang tid det tar før verdensøkonomien blir friskmeldt. Forventningene til utviklingen i verdensøkonomien varierer fra uke til uke. Høsten 2008 oppnådde vi en garantert fortjeneste på ca. 32 øre/kwh. Høsten 2009 oppnådde vi en garantert fortjeneste på ca. 15 øre/kwh. Men også i årene før 2008 varierte prisene svært mye fra år til år. Forskjellene kunne være på inntil 20 øre/ kwh fra ett år til et annet. Prisene er økt siden høsten Den var det mulig å oppnå garantipriser for 2011 som ville gitt ei garantert fortjeneste på ca øre/kwh. (tilleggskrafta gir ei fortjeneste som er 5 øre lavere pr. kwh) Rådmannen legger til grunn at prisene fortsatt vil være påvirket av finanskrisen ei tid framover. Det antas imidlertid økende økonomisk aktivitet og dermed økte energipriser utover i planperioden. I budsjettet for 2010 er det budsjettert med en pris som er høyere enn garantiprisen. Prisene er økt siden vi avtalte garantiprisen. Det er derfor gode muligheter for at vi oppnår budsjetterte inntekter i Rådmannen har i framskrivningen regnet med følgende netto fortjeneste pr. kwh: Granakraft Orklakraft Tilleggskraft øre 26 øre 29 øre 33 øre 23 øre 26 øre 29 øre 33 øre 18 øre 21 øre 24 øre 28 øre Salg av kraft budsjetteres slik (i kroner): Granakraft Orklakraft Tilleggskraft Sum Skatt på formue og inntekt og naturressursskatt Samlet skatteinngang i 2009 ble ca kroner bedre enn budsjettert. Skatteinngangen ble på ca. 49 mill. kroner. Herav utgjør naturressursskatten ca. 7 mill. kroner. Rennebu kommune hadde en økning i skatteinngangen på ca. 6,2 % fra 2008 til Budsjettert skatteinngang forutsetter uendret folketall. Dersom folketallet synker må vi regne med ei negativ utvikling i skatteinngangen. Dersom innbyggertallet reduseres med 1 % fram til 2011 må vi regne med en reell nedgang i skatteinngangen på om lag kroner fra 2010 til Dersom innbyggertallet 12

13 reduseres med 1 % for hvert år i planperioden må vi regne med at skatteinngangen blir om lag 2 mill. kroner svakere i år 2014 enn det som er lagt til grunn i rådmannens framskrivning av budsjettet. Feil forutsetninger gir et uriktig bilde av kommunens handlefrihet i årene framover. Det er derfor viktig at vi legger realistiske forutsetninger til grunn for økonomiplanen. Naturressursskatten er fastsatt til et bestemt antall øre pr. produsert kraftmengde (gjennomsnittlig produsert kraftmengde de siste 7 årene). Naturressursskatten vil ikke øke i takt med pris- og lønnsøkning, men vil kunne variere noe fra år til år avhengig av kraftproduksjonen Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av følgende 16 kriterier. Innbyggere i alt 0-5 år 6-15 år år år år Over 90 år Skilte og separerte år Arbeidsledige Dødlighet Ikke-gifte 67 år og over Innvandrere Beregnet reisetid Bosatt spredt PU over 16 år PU under 16 år Urbanitetskriterium Landbrukskriterium Basistillegg De ulike kriteriene gis ulik vekt. Antallet innbyggere over 90 år og antall innbyggere i skolepliktig alder gis stor vekt ved beregningen av rammetilskuddet, mens antall innbyggere i alderen år gis svært lav vekt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får en kompensasjon. Skatteinngangen pr. innbygger i Rennebu utgjorde 82,7 % av landsgjennomsnittet i Rammetilskuddet består ellers av et skjønnstilskudd. Rennebu kommune er tildelt kroner i ordinære skjønnsmidler for år Rådmannen har framskrevet skjønnsmidlene på samme nivå som i 2010 i hele planperioden. 13

14 Rammetilskuddet er beregnet etter en modell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund i samråd med departementet. Regnemodellen er revidert etter at Stortinget vedtok statsbudsjettet for Bruk av modellen garanterer ikke treff. Valg av forutsetninger er avgjørende for treffsikkerheten ved bruk av modellen. I framskrivningen er det lagt til grunn en reduksjon i antall innbyggere i grunnskolealder. Framskrivningen av antall innbyggere i denne aldersgruppen er basert på tall fra folkeregisteret. Det er regnet med at innbyggertallet i grunnskolealder reduseres med 22 fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2013/14. Rammetilskuddet blir mindre enn budsjettert dersom innbyggertallet reduseres mer enn forutsatt. Aldersgruppen over 80 år og barn i skolealder gir størst utslag. Beregnet nedgang i antall innbyggere i grunnskolealder fører til at rammetilskuddet reduseres med ca. 1,7 mill. kroner i løpet av planperioden. Rådmannen har lagt til grunn konstant antall innbyggere i alle andre aldersgrupper. Prognosen fra SSB kan tyde på at vi får en økning i antall innbyggere over 67 år (men nedgang i antall innbyggere over 80 år). Dersom utviklingen blir som prognosen fra SSB viser får vi en nedgang i rammetilskuddet på ca. 1 mill. kroner pr. år fra 2012 og resten av planperioden. Rådmannen har regnet med konstant folketall i denne aldersgruppen og således ikke hensyntatt denne nedgangen i rammetilskuddet. Rammetilskuddet er basert på befolkningstall pr året før budsjettåret. Rammetilskuddet i 2011 kan derfor fastsettes endelig først etter at SSB har publisert endelige folketall pr Rådmannen legger til grunn at totalrammen som skal fordeles på kommunesektoren gis en reell økning i planperioden som tilsvarer befolkningsveksten i landet. Med null befolkningsvekst blir det null reell vekst i de frie inntekter. I framskrivningen er det regnet med en nedgang i innbyggertallet i grunnskolealder. Dette gir en reell nedgang i de frie inntekter. Skatteanslagene i framskrivningen er lagt til grunn for beregning av inntektsutjevningen. 14

15 1.3 Konsekvensjustert budsjett Vedtatt budsjett for 2010 er lagt til grunn for framskrivningen i planperioden Kommunens viktigste inntekter I framskrivningen er det regnet med en årlig prisstigning på 2,0 % og lønnsstigning på 4,0 %. Dette gir en gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på ca. 3,34 %. Den gjennomsnittlige kommunale kostnadsøkningen er lagt til grunn ved framskrivningen av kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Valg av forutsetninger (lønns- og prisstigning) har relativt stor betydning for resultatet av framskrivningen. Framskrivningen viser større underskudd desto større pris/lønnsøkning. Også forholdet mellom pris- og lønnsøkning har betydning. Større reallønnsøkning gir større underskudd. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til tallene i framskrivningen. Regnskap Budsjett Skatt på formue og inntekt Naturressursskatt Eiendomsskatt Salg av kraft Rammetilskudd fra staten** Investeringskompens. *** ** Tallene forutsetter en reduksjon i innbyggertallet i grunnskolealder. Ellers konstant folketall. *** Investeringskompensasjon gis til dekning av renter og avdrag på lån til omsorgsboliger, sykehjem, nye Bofellesskap og skolebygg. Det er regnet med rentekompensasjon for nybygg ved Berkåk skole fra og med Renter/avdrag Rennebu kommune betaler ei rente på ca. 2,3 % pr Det er budsjettert med ei flytende rente på 3 % for Pr. april har stort sett alle kommunens lån flytende rente. Det er svært vanskelig å anslå rentenivået i årene framover. Rentenivået i dag er svært lavt pga finanskrisen. Ingen vet hvor lenge denne situasjonen vil vare. Pr. medio april er det mulig å binde renta i 5 år på ca. 4 % og i 10 år på ca. 4,7 %. Fastrenta sier noe om hva markedet forventer om utviklingen i flytende rente. Rådmannen har valgt å budsjettere med ei rente på 3,5 % i 2011 og Deretter 4 % rente. Økt rente betyr både økte renteutgifter, økte renteinntekter og økt rentekompensasjon fra staten. 15

16 1.3.3 Pensjonskostnader Det knytter seg usikkerhet til utviklingen i pensjonskostnadene i årene framover. Rådmannen budsjetterer med en svak økning i de årlige pensjonskostnadene Kommunens handlefrihet Konsekvensjustert budsjett gir en oversikt over virkningen i økonomiplanperioden dersom vi ikke gjennomfører nye tiltak. Vedtatt budsjett for 2010 er framskrevet for hvert år i planperioden. Ekstraordinære utgifter og inntekter i budsjettet for år 2010 er imidlertid ikke framskrevet. Helårsvirkning av nye tiltak i 2010 er innarbeidet i framskrivningen. Følgende nevnes: Det er lagt til grunn at elevtallet reduseres i årene framover. Timetallet i skolen justeres i forhold til endringer i elevtall, klassetall og klassestørrelse. Timetallet er omregnet til lærerårsverk/kroner (26 timer pr. lærerårsverk på barnetrinnet og 23 timer på ungdomstrinnet) Undervisningstimetallet i barneskolen økes med 1 uketime fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Det innføres et tilbud om gratis leksehjelp i 8 timer pr. uke for klasse fra høsten Tiltaket gis helårsvirkning fra Driftsutgifter knyttet til nytt skolebygg. Tallene er meget usikre. Tallene vil bli vurdert på nytt i årsbudsjettet for I forbindelse med gjennomgang av kommunens nemndstruktur foreslår formannskapet økning i en del godtgjøringer til folkevalgte med virkning for ny valgperiode. Vanlig møtegodtgjøring økes betydelig. Satsen for dekning av ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste økes også ganske meget. 3 nye lærlinger fra høsten 2010 iht formannskapets vedtak under sak 23/10 Formannskapet opprettet en 60 % engasjementsstilling som kommunelege (m. fastlønn) under sak 73/10. Stillingen skal vurderes på nytt ved utgangen av Stillingen er ikke tatt med i framskrivningen. Stillingen må vurderes i økonomiplanen. Rennebu kommune har forpliktet seg til å bidra med tilskudd til Innlandsprogrammet i Sør-Trøndelag. Siste år er Kommunestyret har under sak 12/10 uttalt at de ønsker å videreføre kommunens deltagelse for en ny 4-årsperiode til og med Årlige kostnader øker fra kroner til ca kroner. Rennebu kommune bidrar med kroner til prosjektet Grendeutvikling på Nerskogen i Det er lagt til grunn samme bidrag i 2011 og kroner i 2012 totalsummen er iht tidligere vedtatt økonomiplan. Kommunestyret har under sak 11/10 sluttet seg til prosjektet Trollheimen næringsutvikling i og i tilknytning til verneområdene. Kommunen må bidra med kroner i hvert av årene 2011 og Rådmannen forutsetter at kostnadene dekkes av Det er bevilget kroner til prosjektet Rennebu 3000 i Videreføring av bevilgningen er ikke innarbeidet i framskrivningen. Tiltaket må vurderes i økonomiplanen. 16

17 Rennebu kommune har bevilget kroner til Birka i Bevilgningen er ikke videreført i framskrivningen. Tiltaket må vurderes i økonomiplanen. Framskrivningen er utarbeidet i løpende priser. Det er regnet med ei årlig prisøkning på 2,0 % og lønnsøkning på 4,0 %. Dette gir ei gjennomsnittlig kommunal kostnadsøkning på om lag 3,34 %. Kommunens inntekter er framskrevet med 3,34 %. Framskrivningen gir følgende resultater i planperioden: (alle beløp i kr og løpende priser) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger = Netto driftsresultat Netto avsetninger Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+) Minus brukes foran utgifter, pluss foran inntekter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat = Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat øker fram til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder bidrar til å redusere brutto driftsresultat med ca. 1,2 mill. kroner fra 2008 til Netto driftsresultat Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat økes fra 2008 til 2011 pga økte inntekter fra salg av konsesjonskraft. Redusert innbyggertall i grunnskolealder virker motsatt vei. 17

18 1.3.5 Konsekvensene av investeringer og nye driftstiltak i vedtatt økonomiplan fra våren 2009 Følgende investeringer var innarbeidet i perioden i vedtatt økonomiplan fra våren Tiltak i kolonne nr. 2 inneholder tiltak som var prioritert for året 2010 i forrige økonomiplan men som ikke ble prioritert i vedtatt budsjett for (alle beløp i kr.) IKT Nytt lønns- og økonomisystem 500 Nerskogen skole/ barnehage Grunnerverv Orgel Berkåk kirke 600 Utvidelse av Rennebu kirkegård Vonheim barnehage vognskur 150 Nerskogen skole dusjanlegg 200 Kultur/ Birkabygg Oppgradering av Rennebuhallen og samfunnshuset ENØK-tiltak Opprusting bygninger Sum Følgende nye driftstiltak var innarbeidet i vedtatt økonomiplan våren Tiltakene er ikke tatt med i framskrivningen (alle beløp i kr): Fra vedtatt økonomiplan våren 2009: Nye tiltak: Utviklingsmidler ansatte Kontor IPO/ superbruker IKT helseenhetene Tilsynslege sykehjemmet Konsekvensene av ovennevnte investeringer og nye driftstiltak er ikke innarbeidet i framskrivningen i kapittel Dersom tiltakene innarbeides i framskrivningen får vi følgende tall (jeg forutsetter at investeringene som var prioritert i 2010 eller 2011 i forrige økonomiplan blir gjennomført i 2011): (Alle beløp i kroner) Renter og avdrag * Merforbruk (-) eller mindreforbruk (+)

19 DEL 2 FELLESUTGIFTER/ SENTRALE STYRINGSORGANER 2.1. Sentraladministrasjonen/ fellesutgifter Driftsbudsjettet Endringer i budsjettet Utviklingsmidler ansatte PC er i skole og helse/omsorg Sentral drift av legekontorsystem * Tallene angir endring i forhold til framskrevet budsjett. Utviklingsmidler ansatte Rennebu kommune bruker forholdsvis lite ressurser på utvikling av de ansatte. Konkurransen om arbeidskraft og behovet for tilpasning til stadige endringer krever økt satsing på utvikling av de ansatte. Tiltaket ble prioritert i vedtatt økonomiplan våren Det er ikke i tatt stilling til hvordan bevilgningen skal disponeres, men det vil være fokus på behovene innenfor helse og pleie/omsorg (jfr. kommunestyrets budsjettkommentar). Evt. seniorpolitiske tiltak må også dekkes av denne posten. PC er i skole og helse/omsorg Enhetene påpeker at det er stort behov for å styrke kommunens satsing på IKT. Dette er også i samsvar med kommunestyrets budsjettkommentar. Skolene har mye utstyr som er utslitt/ utdatert. Det er behov for en større engangs-satsing for å komme på et høyere nivå. I tillegg er det behov for å styrke det løpende vedlikeholdet/ utskifting av utstyr etter hvert som utstyret blir utdatert. Det er også behov for å skifte ut en del utstyr innenfor helse/omsorg. Rådmannen foreslår en engangs-bevilgning på kroner til utskifting av PC er og annet datautstyr. Storparten av bevilgningen benyttes av skolene. Det forutsettes at enhetene prioriterer vedlikehold/ løpende utskifting av utstyret innenfor eksisterende budsjettrammer. Rådmannen foreslår at bevilgningen tas over driftsbudsjettet og finansieres ved bruk av fond (rådmannen forutsetter at deler av mindreforbruket i 2009 blir avsatt til fond som kan benyttes til tiltaket). Sentral drift av legekontorsystem Legekontorets fagsystem har så langt vært drevet av kommunen selv. Enheten mener at det er nødvendig å inngå en avtale med leverandør om sentral drift av datasystemet. Legekontorsystemet må fungere. Det er derfor svært viktig at vi har høy sikkerhet i drift av systemet. Rådmannen foreslår en bevilgning til sentral drift av systemet. Bevilgningen plasseres under IKT-budsjettet under sentraladministrasjonen. 19

20 IT-rådgiver avslutter avtalen om sentral drift når det ikke anses som nødvendig å opprettholde avtalen. Refusjon sykepenger Enhetene får overført bare 80 % av mottatt refusjon på sykepenger. 20 % trekkes inn og bidrar til å finansiere kommunens nettobudsjett. Inntrekt beløp utgjør ca. 1,1 mill. kroner i året. Som et ledd i arbeidet med å styrke enhetenes styringsmuligheter innen egen budsjettramme er det ønskelig at de får overført 100 % av mottatt refusjon fra folketrygden. Enhetslederne ønsker også dette, men rådmannen har ikke maktet å finne dekning for de 1,1 mill. kroner som ordningen i dag bidrar med. Rådmannen vil i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 komme tilbake til saken og vil da foreslå dekning ved å redusere enhetenes ramme med til sammen 1,1 mill. kroner. Kronemessig vil omleggingen derfor ikke bety noe verken for kommunens nettobudsjett eller for enhetene. Investeringer Investeringer i IKT-infrastruktur Nytt lønns- og økonomisystem Programvare. Planregister/arkiv Forslag til investeringer i IKT er i samsvar med sist vedtatte økonomiplan. Investeringer i IKT Rådmannen foreslår å øke den årlige investeringen i IKT fra dagens nivå på kroner til kroner pr. år. IKT blir et viktigere og viktigere hjelpemiddel hvor utviklingen skjer meget hurtig og hvor vi må øke innsatsen for å være oppdatert. IKT er også et viktig virkemiddel i arbeidet med å øke servicenivået til innbyggerne samt at det gir rasjonaliseringsmuligheter. I felles ledermøte for enhetene var det en felles oppfatning at styrking av IKT måtte prioriteres. Nytt lønns- og økonomisystem Rennebu kommune kjører regnskap, lønn og fakturering mot en datasentral. Det nåværende økonomisystemet skal avvikles fra Rennebu kommune må derfor skifte system innen utgangen av Vi kan enten fortsette å kjøre våre økonomisystemer mot samme datasentral (med et nytt program), ta i bruk en annen dataleverandør eller inngå samarbeid med andre kommuner. 20