Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag Vedtatt i Fylkestinget i Nord-Trøndelag sak 67/14 Journalsak NTFK 14/07242

Transkript

1 Regionalt utviklingsprogram Nord-Trøndelag 2015

2 Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2015 Vedtatt i Fylkestinget i Nord-Trøndelag sak 67/14 Journalsak NTFK 14/07242 Layout: NTFK Regional utviklingsavdeling Trykk: NTFK Kopisenteret Alle foto er tatt av fotograf Steinar Johansen Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus Besøksadresse: Seilmakergata 2 Postadresse: Postboks Steinkjer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@ntfk.no Internett:

3 FORORD Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2015 (RUP) er et viktig verktøy for fylkesrådets operasjonalisering av vår politiske plattform og en helhetlig utviklingspolitikk. Programmets strategiske innretning ligger fast for perioden , men tas opp til vurdering gjennom årlige program. Satsingene er bransjenøytrale og innsats overfor enkeltsektorer ligger i ulike sektorstrategier. Etter regjeringsskiftet i 2013 har både føringene for, og nivået på, de distriktspolitiske virkemidlene blitt endret. Innsatsen skal målrettes mot bedrifts- og næringsutvikling, og rammene er vesentlig redusert. Samlet utviklingsinnsats i RUP 2015 er på kr 109 mill. Det er kr 32 mill. lavere enn i Dette får konsekvenser. Vi trenger virkemidler til å utløse fylkets verdiskapingspotensial. Store næringsressurser ligger i naturgrunnlaget, og det kreves økonomisk incitament for å videreutvikle dette. Enkelte sektorer og industrimiljø er konjunkturavhengige, og vi trenger virkemidler til å bygge opp rundt viktige næringsmiljø med entreprenørskap, knoppskyting og nyskaping. Når store bedrifter vakler, trengs virkemidler for å møte omstillingsutfordringer som oppstår slik at det kan skapes nye arbeidsplasser. Det er behov for utviklingstiltak der bedrifter, næringsorganisasjoner, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører jobber sammen. Slike prosjekter bygger bro mellom miljøene, utvikler ny kunnskap, skaper innovative næringsmiljøer og vekstkraftige bedrifter. Vi har en rekke eksempler på at distriktspolitiske virkemidler gir resultater. Grunnlaget for at landets tredje største industripark ligger på Verdal er omstillingsarbeidet som ble rigget med distriktspolitiske virkemidler for noen år tilbake. Industriklyngen på Skogmo omsetter for 1,5 milliarder, har 440 ansatte og hadde ikke vært der de er i dag uten slike midler. Fiskevaksineprodusenten Pharmaq, som eksporterer til en rekke land over hele verden, ligger i Overhalla i dag fordi de ansatte fikk lån fra Innovasjon Norge for å kjøpe bedriften i Reduserte rammer får konsekvenser, både for kommunene, for Innovasjon Norge og for fylkeskommunen. Det er en balanse mellom andel virkemidler som legges ut til andre forvaltere, og hva fylkeskommunen beholder. Behovet for større ressurskrevende satsinger, og omfattende utfordringer i deler av næringslivet viser nødvendigheten av å ha slagkraftige virkemidler og tilstrekkelig handlingsrom på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser. Selv om vi gjerne skulle hatt et større handlingsrom, skal vi bruke virkemiddelpotten i RUP 2015 godt, målrettet og i tråd med programmets innsatsområder. På vegne av det nord-trønderske partnerskapet vil jeg ønske oss lykke til med det regionale utviklingsarbeidet i Steinkjer, 4. november 2014 Terje Sørvik fylkesråd for regional utvikling

4 SAKSPROTOKOLL Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2015 Arkivsak-dok. 14/07242 Saksbehandler Ragnhild Vist Lindberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 2 Komite for plan og økonomi /14 3 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 67/14 Fylkestingets vedtak 1. Fylkestinget vedtar Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag Fylkestinget vedtar at følgende regionale utviklingsmidler inngår i RUP 2015: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Statsbudsjettets kap. 551 post 60) Fylkeskommunale utviklingsmidler Fylkestinget forutsetter at de strategiske føringene som ligger i RUP 2015 legges til grunn for andre aktørers ressurs- og virkemiddelbruk, som Innovasjon Norge og kommunale/regionale fond. 4. Fylkestinget vedtar overføring til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag for 2015 på kr basert på Fylkeskommunale utviklingsmidler, transportstøtte Fylkeskommunale midler kap. 551 post Dersom utviklingen i etterspørselen medfører behov for endring i fordelingen mellom Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler og fylkeskommunens tilretteleggende virkemidler, gis fylkesrådet fullmakt til å omfordele mellom rammene. 5. Fylkestinget vedtar å overføre kr til kommunale/regionale fond. Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta endelig fordeling ut fra programmets kriterier. 6. Fylkestinget vedtar en ramme til omstillingskommuner på kr Innenfor denne rammen skal omstilling i Nærøy, Verran og Lierne følges opp. 7. Fylkestinget vedtar en avsetning på kr til Interreg-programmet Sverige/Norge for 2015.

5 8. Fylkestinget understreker kravet om kjønnsbalansert deltakelse i alle prosesser og prosjekter, og at likestillingsperspektivet fortsatt skal være en del av virkemiddelrapporteringen. 9. En stor del av virkemidlene i RUP forvaltes av andre aktører. Ut fra behovet for handlingsrom og virkemidler på fylkesnivå som kan virke på tvers av bransjer og kommunegrenser, signaliseres en restriktiv politikk til nye initiativ som medfører at ytterligere deler av utviklingspotten legges ut til andre. 10. Fylkestinget ber fylkesrådet jobbe fram en egen nord-trøndersk satsing på digital infrastruktur og komme tilbake med dette til fylkestinget i juni Finansiering av satsingen besluttes i forbindelse med budsjettjustering fylkestingets samling i juni Fylkestinget er tilfreds med fylkesrådet sitt fokus på mål- og resultatstyring av virkemiddelbruken gjennom RUP.

6 Innhold 1. INNLEDNING Politisk forankring Sammenheng mellom RUP og øvrige planer Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Hvem gjelder programmet for? NORD-TRØNDELAG, HER ALT ER MULIG UANSETT NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Kompetanse og FoU (Forskning og Utvikling) Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering Landbruk, havbruk og naturressurser Infrastruktur og attraktivitet Klima, petroleum, energi og miljø MÅLSTRUKTUR Visjon Mål Innsatsområder PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER Tilrettelegging for næringsutvikling Innovasjon og entreprenørskap Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER Generelle føringer for virkemiddelbruken Programområder med egne økonomiske rammer Interreg Omstilling Sørsamisk språk, næring og kultur Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) VRI Trøndelag Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Samlet utviklingsinnsats i RUP Innovasjon Norge Kommunalt arbeid for næringsutvikling Fylkesmannen i Nord-Trøndelag MÅL- OG RESULTATSTYRING VEDLEGG... 22

7 1. INNLEDNING Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) er et verktøy for en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for fylket. RUP konsentrerer seg først og fremst om strategier og tiltak som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Programmet utarbeides årlig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for perioden Programmet har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale Politisk forankring RUP bygger på følgende politiske grunnlag: Tildelingsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og andre departement Regional planstrategi Nord-Trøndelag Fylkesrådets politiske plattform «Nord-Trøndelag inn i framtida» Økonomistrategier i Fylkestinget i juni 2014 Følgende politiske perspektiver er gjennomgående for det regionale utviklingsarbeidet og for virkemiddelbruken gjennom programmet: Ungdom Miljø Likestilling og mangfold Universell utforming 1.2. Sammenheng mellom RUP og øvrige planer Regional planstrategi for Nord-Trøndelag fastslår at RUP skal utarbeides årlig som et regionalt strategidokument uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Planstrategien trekker opp en rekke utfordringer og muligheter (se kap. 3). Innretningen av virkemiddelbruken skal søke å møte disse utfordringene og utnytte mulighetene. RUP skal medvirke til å oppfylle mål og strategier i andre regionale tema, bransje- og strategiplaner i fylket (se vedlegg 1) Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Partnerskap er en viktig arbeidsmetodikk i det regionale utviklingsarbeidet i Nord- Trøndelag. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. RUP-partnerskapet RUP-partnerskapet er det strategiske partnerskapet knyttet til RUP og fungerer som styringsgruppe for arbeidet. RUP-partnerskapet består av følgende organisasjoner/aktører: NHO Trøndelag, LO, KS, NAV Nord-Trøndelag, Norges Forskningsråd, SIVA, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling, Fiskeridirektoratet, Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, Innovasjon

8 Norge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen har lederskap og sekretariat. Kommunene i Nord-Trøndelag Årlig gjennomføres regionale møter med alle kommunene i fylket for operasjonalisering av de årlige programmene og innspill til påfølgende års program. Kommunene deltar også i RUP-partnerskapet gjennom KS. Fylkeskommunen deltar på regionrådenes møter. Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, som består av kommunenes næringsansvarlige, er direkte involvert i RUP-prosessen, og i forvaltning av de kommunale/regionale fondene. Samarbeidet mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og kommunene om forvaltningen av kommunale/regionale fond reguleres gjennom årlige tildelingsbrev. Utkast til neste års RUP legges fram for kommunene og RUP-partnerskapet på Høstmøtet. Ungdomsmedvirkning På nasjonalt nivå har Nord-Trøndelag blitt vurdert som ett av fire foregangsfylker når det gjelder å gi ungdom medvirkning. Fylkestinget vedtok i april 2014 at det skal etableres et ungdomsutvalg, med underliggende komiteer, hvor en av komiteene omhandler entreprenørskap. Ungdomskonferansen er fylkets viktigste politiske møteplass for ungdom og politikere. Ungdommer, fylkestingspolitikere og ordførere samles for å gi konkrete føringer for framtidens Nord-Trøndelag. Ungdomskonferansen er Nord-Trøndelags svar på Ungdommens fylkesting, og føringer som blir gitt på denne arenaen er viktige signaler for prioriteringer i RUP. Ungdomskonferansen 2014 ble gjennomført oktober med 117 deltakere fra i alt 20 kommuner i fylket. Både rekruttering, entreprenørskap og arbeidsliv kom opp som sentrale tema under konferansen. Norveg senter for kystkultur og kystnæring, Vikna 1.4. Hvem gjelder programmet for? RUP er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktigste innsatsområdene i fylket. RUP er et redskap for alle aktører i Nord-Trøndelag som jobber med regional utvikling. RUP-partnerskapet er det strategiske partnerskapet for RUP, og det er spesielt viktig at disse aktørenes virkemiddelbruk og utviklingsarbeid understøtter en samlet utviklingspolitikk for fylket. 2

9 2. NORD-TRØNDELAG, HER ALT ER MULIG UANSETT Mennesker er vår viktigste ressurs, og ungdom er morgendagens innbyggere og etablerere. Fylket er preget av regionale variasjoner, både i næringsstruktur og i bosettingsmønster. Næringslivet består i stor grad av små og mellomstore bedrifter. Flest innbyggere er bosatt langs aksen Stjørdal-Steinkjer. Nord-Trøndelags næringsstruktur er sterkt preget av primærnæringene. Nord- Trøndelag er det fylket i landet hvor landbrukets relative betydning er størst. Strukturendringene de siste årene har hatt stor påvirkning på samfunnsutviklingen. Kystområdene i Trøndelag er svært godt egnet for havbruk, og oppdrettsnæringa står for over 40 prosent av all eksport i Nord-Trøndelag. Matsektoren gir muligheter både for grønn og blå sektor. Virksomheten i Norskehavet skaper stor aktivitet og omfattende ringvirkninger. Statoils virksomhet og resten av driftsmiljøet på Stjørdal er viktig for verdiskaping i regionen. Fylkets industrimiljø er konjunkturavhengige. De største er offshoreverftet Kværner på Verdal og Norske Skog på Skogn. Med utgangspunkt i disse er det etablert innovasjonsmiljø der målet er produktutvikling, innovasjon og nyetableringer. Lierne Fylkets kultur-, utmarks- og naturressurser gir grunnlag for opplevelsesbaserte næringer. Stjørdalsregionen har en betydelig kurs- og konferansesektor, og Trondheim Lufthavn Værnes gir nærhet til nasjonale og internasjonale markeder. Fylkets kunnskaps- og forskningsmiljø, med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Trøndelag Forskning og Utvikling som de største, er sammen med kunnskapsmiljøene i Trondheim - viktige for kunnskap og innovasjon. Det har grodd fram flere gode innovasjonsmiljø og bedriftsklynger de siste årene som er viktige verktøy for nyskaping og næringsutvikling. 3

10 3. NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER Dette kapitlet beskriver hovedutfordringer og muligheter for nærings- og samfunnsutvikling i Nord-Trøndelag. Utfordringer og muligheter for enkeltbransjer er nærmere omtalt i egne bransjestrategier (oversikt se vedlegg 1) Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Folketallet i Nord-Trøndelag øker, men fylket har lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og store regionale variasjoner i befolkningsutviklingen. Positiv utvikling i næringslivet gjør at rekruttering av kompetent arbeidskraft, spesielt til fagstillinger som krever fagbrev og høyere utdanning, er en stor utfordring både for næringsliv og offentlig sektor. I flere kommuner utgjør arbeidsinnvandrere en betydelig del av arbeidsstokken. Flere av disse har med familie og bosetter seg og vil derfor være et positiv bidrag både for befolkningsutvikling og tilgang på arbeidskraft. Tilgang på arbeidsplasser for par i samme arbeidsmarkedsregion er en utfordring. Nord-Trøndelag har en større andel av befolkningen utenfor den ordinære arbeidsstyrken enn andre fylker, og det ligger muligheter i å trekke flere av disse inn i arbeid. Tilgang på boliger er en begrensende faktor for rekruttering til arbeidsmarkedet i mindre sentrale regioner Kompetanse og FoU (Forskning og Utvikling) Etterspørselen etter forskning i fylket er lav. Dette gjelder med få unntak både offentlig sektor og næringsliv. Det er behov for å bedre tilgangen på FoU både til næringslivet og offentlig sektor gjennom å synliggjøre mulighetene som ligger i forskning og stimulere til prosjekter for å ta i bruk FoU. Innenfor FoU, og en rekke andre utviklingsområder, har nordtrønderske aktører et høyt ambisjonsnivå. Her er samarbeid og alliansebygging en viktig strategi. Samhandling mellom forvaltning, rådgivning, næringsliv og FoU-aktører er avgjørende for å oppnå synergier av virkemiddelapparatets arbeid. 4

11 3.3. Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering I nordtrøndersk næringsliv er det god lønnsomhet i noen bransjer og lav lønnsomhet i særlig de tradisjonelle bransjene. Mange bedrifter har hatt høy omsetningsvekst de siste årene. Det er mangel på risikovillig kapital for å understøtte knoppskytinger og næringslivets utviklingspotensial. De store industrimiljøene på Innherred er følsomme for konjunkturendringer. Markedssituasjonen for Kværner Verdal bedret seg betydelig gjennom 2014, men det er fortsatt nødvendig å ha oppmerksomhet rundt industriens behov for omstilling, nyskaping og knoppskyting. Det gjennomføres en rekke tiltak for å oppnå økt entreprenørskap, men Nord- Trøndelag har lavere etablererfrekvens enn andre fylker, og for få av de nyetablerte bedriftene vokser. For å møte denne utfordringen er det nødvendig å samordne og spisse innsatsen på entreprenørskap. Fylkets næringsliv har liten andel av den nasjonale eksporten. Det ligger muligheter i å utnytte internasjonale potensial innenfor flere sektorer, bl.a. gjennom økt markedskompetanse. Virksomheten i olje- og gassnæringen gir potensial for ytterligere verdiskaping og økt leveranseandel fra næringslivet i landsdelen Landbruk, havbruk og naturressurser Strukturendringene i landbruket, med større produksjonsenheter og færre aktive foretak, påvirker samfunnsutviklingen i fylket. Det er et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen med 20 % innen Trøndelag har imidlertid et stort potensial for økt produksjon og Regionalt bygdeutviklings-program for Trøndelag har derfor mål om økning på 30 % i samme periode. Markedsutviklingen innenfor lokale matspesialiteter, natur- og kulturbasert reiseliv, samt grønne velferdstjenester gir gode utviklingsmuligheter med utgangspunkt i lokale ressurser. Konfliktene mellom rovdyrpolitikk og beitenæringer, samt miljørestriksjoner på næringsvirksomhet, er begrensende for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Avklaringer mellom miljø- og skogbruksinteresser og arbeidet med hovedplaner for skogsveier har medført en økning av avvirkningen og har stor betydning for lønnsomheten i skognæringen Det ligger også gode muligheter knyttet til drivverdige mineralforekomster i Namdalen og Verdal. Trøndelag har sentrale, nasjonale bedriftsmiljø innen oppdrett og videreforedling av laks, en høy foredlingsgrad og en robust bedriftsstruktur med lønnsomme bedrifter. Det er utfordringer knyttet til å være konkurransedyktig i et internasjonalt marked Infrastruktur og attraktivitet Nord-Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder bredbåndsutbygging. Likevel er ikke alle deler av fylket fullt utbygd, og fylkeskommunen vil fortsatt være en pådriver for full utbygging av bredbåndsnettet. Bredbåndsteknologien gir muligheter innen 5

12 både bedret tjenesteproduksjon, næringsutvikling og bolyst. Disse kan utnyttes i enda større grad enn mange kommuner har gjort så langt. Et helhetlig fysisk, sosialt og kulturelt miljø betyr stadig mer for folk. Befolkningen og næringslivet stiller skjerpede krav til gode estetiske omgivelser og opplevelser. En videre opprusting og utvikling av våre offentlige rom gir muligheter til å fremme kulturen og utvikle egne stedsidentiteter. Dette er vesentlig i forhold til lokal stolthet og en samfunnsutvikling basert på tilhørighet og deltakelse. Inderøy 3.6. Klima, petroleum, energi og miljø Midt-Norge er et underskuddsområde for kraft. Statnett bygger ut og forsterker sentralnettet for effektiv overføring av elektrisitet mellom overskudds- og underskuddsområder, og for å gi plass for ny elproduksjon. Det er stor økning i leveranser fra næringslivet knyttet til petroleumssektoren. Utfordringen er å holde trykket oppe, gjennom blant annet å forsterke forskningsfokuset i miljøene. Synliggjøring av energieffektiviseringspotensialet er sentralt. Det er viktig å få fram skogens potensial til tømmerproduksjon, til å fange og lagre karbon, og bruk av trevirke i bygg og som bioenergi. 6

13 4. MÅLSTRUKTUR 4.1. Visjon Visjonen for det regionale utviklingsarbeidet er: Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag 4.2. Mål Hovedmålet for arbeidet med regional utvikling i fylket er: Næringsvekst i Nord-Trøndelag Hovedmålet skal nås gjennom følgende konkrete delmål: Økt innovasjon i næringslivet gjennom et samspill mellom FoU-miljøene, offentlig sektor og næringslivet Økt sysselsetting i fylkets nærings- og arbeidsliv Økt kompetansenivå hos fylkets innbyggere Økt internasjonalisering av næringslivet Økt lønnsomhet i næringslivet Økt antall nyetableringer Økt etterspørsel etter FoU i næringslivet og offentlig sektor Økt attraktivitet for innbyggere og næringsliv 4.3. Innsatsområder Tilrettelegging for næringsutvikling Innovasjon og entreprenørskap Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Programmets målstruktur er bransjenøytral, og det er et bevisst valg at enkeltnæringer ikke er definert som egne prioriterte områder. For disse er det utarbeidet egne bransjeplaner, se oversikt i vedlegg 1. Måloppnåelse skal vurderes etter at programperioden er over. Følgende målbare parametere ligger til grunn for vurderingen av måloppnåelse: 7

14 Når det gjelder attraktivitetsparameteren sier den noe om både fylkets attraktivitet for næringsutvikling og bosetting jfr. også programmets visjon. Måloppnåelse vurderes etter at programperioden er over, altså når det foreligger tall for Utviklingen i fylket innenfor de nevnte parameterne skal da ha hatt en utvikling minimum på landsgjennomsnittet. Utgangspunktet for målingen er nivået for Se også kapittel 7 om mål- og resultatstyring. RUP utarbeides årlig, og det er viktig å følge med på utviklingen, slik at innsatsen kan korrigeres underveis og innrettes etter de verktøy og virkemidler som viser seg å lykkes best. Det gjøres derfor en årlig vurdering av resultatene av ulike satsingsområder. Denne vurderingen er en del av den årlige rapporteringen til KRD og fylkestinget. Modellen vil, i tillegg til å gi et målegrunnlag, også være et bidrag til å utvikle/peke ut innsatsområder i de årlige utviklingsprogrammene hvor det må settes inn innsats for å få til næringsvekst. Frosta Trondheim Lufthavn Værnes 8

15 5. PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER 2015 RUP-partnerskapet vil i 2015 prioritere 4 innsatsområder for de regionale utviklingsmidlene: Tilrettelegging for næringsutvikling Innovasjon og entreprenørskap Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Utvalget er gjort blant utfordringer og muligheter som er beskrevet i kapittel 3, og med bakgrunn i innspill fra kommunene og RUP-partnerskapet. Prosjekter som skal finansieres gjennom programmet vil bli vurdert i lys av disse prioriteringene. 90 % av virkemidlene skal ha et direkte eller indirekte næringsperspektiv Tilrettelegging for næringsutvikling For å sikre næringslivet gode vekstvilkår og rammebetingelser, er det nødvendig med tilretteleggende tiltak som indirekte påvirker næringsutviklingen i fylket. Digital infrastruktur Fylkeskommunen er pådriver for å bygge ut bredbånd i Nord-Trøndelag. Utbygging av raskt bredbånd, fortrinnsvis fiber, i de områdene hvor markedet ikke bygger ut alene er viktig både for næringsutvikling og bolyst. Fra 2014 ble ordningen for tilskudd til bredbåndsutbygging lagt om og forvaltes nå av Post- og teletilsynet. Søknader om støtte skal som før sendes fylkeskommunen for saksbehandling/prioritering. Utbygging av digital infrastruktur med betydning for næringslivet kan også i enkelte tilfeller støttes med fylkeskommunale RUP midler. Kulturell infrastruktur En solid kulturell infrastruktur er viktig for en positiv nordtrøndersk identitetsutvikling, kulturbasert næringsutvikling og generell etableringsattraktivitet. Med kulturell infrastruktur forstår vi fysiske anlegg, arenaer og nettverk, kunnskapsutvikling og formidling. Enkelte kulturanlegg bidrar til betydelige næringseffekter knytta til nasjonale/internasjonale arrangement og reiseliv. Med bakgrunn i endrede føringer og reduserte økonomiske rammer (jfr. kap. 6.1) vil fylkeskommunen ha mindre mulighet enn tidligere til å støtte tiltak innen kulturell infrastruktur, men ønsker fortsatt å bidra til enkelte satsinger, spesielt i regionsentrene. Stedsutvikling, attraktivitet og bolyst Attraktive tettsteder med høy estetisk og funksjonell kvalitet kan styrke grunnlaget for næringsutvikling og tilflytting. En videre opprusting og utvikling av våre offentlige rom er derfor en god investering. Mange kommuner har arbeidet over lengre tid med en fysisk opprusting av kommunesentrene. Dette har gitt nye muligheter for bruken av våre offentlige fellesrom. For å bidra til utvikling av dette potensialet ønsker fylkeskommunen å bidra til helhetlige utviklingsprosjekter som fremmer selve bruken av våre torg og offentlige møteplasser. Prosjekter som har størst nytte for næringslivet prioriteres (jfr. kap. 6.1). 9

16 Virkemiddelbruken gjennom Regionalt utviklingsprogram skal: Støtte enkelte tiltak for fysisk infrastruktur med spesiell næringsmessig betydning Legge til rette for ytterligere fiberdekning og bedre mobildekning Støtte enkelte tiltak innen kulturell infrastruktur med regional betydning Støtte sentrumsutviklingsprosjekter som fremmer det enkelte stedets identitet, og som har stor nytte for næringsutvikling Støtte årlig reiselivsprofilering av Trøndelag som reisemål 5.2. Innovasjon og entreprenørskap Innovasjon Det norske kostnadsnivået er høyt. Derfor er innovasjon og markedsorientering avgjørende for konkurranseevne, omstilling og produktivitetsvekst i norsk næringsliv. Når markeder endrer seg, endres også næringslivets muligheter og behov. Ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter. Gamle forretningsmodeller står under press og nye skaper vekstmuligheter. Nord-Trøndelag har seks forskjellige innovasjonsselskaper som er tatt opp i nasjonale programmer. Disse er Namdalshagen AS, Kunnskapsparken Nord- Trøndelag AS, Proneo AS, Leksvik Industriell Vekst AS, Fiborgtangen Vekst AS og Tindved Kulturhage AS. Selskapene skal bidra til god samhandling mellom gründere, bedrifter og FoU-miljø og hjelpe fram gründerbedrifter som er knyttet til miljøene. Erfaring viser at innovasjoner skjer lettere i en bedriftsklynge enn i den enkelte bedrift. De siste årene er det etablert flere bedriftsklynger i Nord-Trøndelag, og tre av disse har fått nasjonal finansiering gjennom Arena-programmet. I tillegg er det flere bedriftsnettverk i fylket. Disse miljøene bør støttes og videreutvikles. Store satsinger og utbygginger i regionen gir muligheter for lokalt næringsliv. Eksempler er havbruksnæringen, vindkraftprosjekter og ny kampflybase på Ørland. Det er viktig å få koplet nordtrønderske næringsaktører på disse satsingene. Kommunene og fylkeskommunen bidrar til å sikre gode tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i fylket. Et samfunn i endring krever en utviklingsorientert offentlig sektor, der tjenestetilbud utvikles i takt med samfunnsendringene. Her er FoU et viktig virkemiddel. Det er etablert ordninger som kan stimulere til dette, som offentlige utviklingskontrakter og regionale forskningsfond (se kap. 6). Entreprenørskap Å skape nye bedrifter er avgjørende for den framtidige verdiskapinga i fylket. Selv om vi måler antall nyetableringer, er det viktigste at lovende nyetableringer får utvikle seg og vokse. Gode gründere har behov for både kapital og kompetanse. 10

17 Tidligfasefondet i Nord-Trøndelag vil, sammen med Innovasjon Norges virkemidler, være viktig i denne sammenheng. Virkemiddelbruken gjennom Regionalt utviklingsprogram skal: Bidra til at spennende nyetableringer får startfinansiering Bidra til tilretteleggende tiltak som støtter opp om satsingen på enkeltbedrifter Støtte opp om bedrifter og miljøer som ønsker å utvikle seg innenfor klynger og bedriftsnettverk Legge til rette for økt bruk av FoU for å utvikle offentlige tjenester Støtte satsinger som Etablereropplæringen, Ungt Entreprenørskap og Ung Tiltakslyst 5.3. Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en sentral utfordring, både i privat og offentlig sektor. Vi vil få mer flytting, en eldre befolkning og større konkurranse med de store byene om arbeidskraften. I byene er arbeidsmarkedet større og gir lettere muligheter for arbeid for par. Rekruttering er et tverrsektorielt område som krever samhandling mellom mange ulike aktører og instanser. Denne samhandlingen er i dag ikke god nok og bør bedres. Det er nødvendig å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om hvilke metoder som gir resultater i rekrutteringsarbeidet. Det er videre viktig å jobbe med inkludering og integrering av utenlandsk arbeidskraft. Videre å bedre tilgangen til boliger i distriktene og synliggjøre at regionen er et attraktivt bostedsalternativ både når det gjelder infrastruktur, servicetilbud samt sosiale og kulturelle betingelser. Det er viktig at ungdom velger utdanning som samsvarer med næringslivets behov for arbeidskraft. Det er nødvendig med fortsatt innsats knyttet til å få flere unge, som i dag faller utenfor skole og arbeidsliv, inn i jobb eller utdanning. Det vil virke positivt inn på rekrutteringsutfordringen. Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag er et viktig verktøy for at ungdommer skal ha et bedre grunnlag når de kommer inn i videregående opplæring. Fortsatt sterk satsing på livslang læring gjennom voksenopplæring kan også være en betydelig enkeltfaktor. Fylkeskommunen vil støtte konkrete og målrettede utviklingstiltak som bidrar til å løse disse utfordringene. Fylkeskommunen vil også internt i egen organisasjon utvikle nye arbeidsmåter for å bedre samhandlingen på tvers av ulike sektorer. Virkemiddelbruken gjennom Regionalt utviklingsprogram skal: Bedre tilpasningen mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse Støtte tiltak som bidrar til at næringslivets rekrutteringsbehov dekkes Legge til rette for å beholde og utvikle kompetanse i næringer/bransjer Tilrettelegge for rekruttering og inkludering av utenlandsk arbeidskraft Gjennomføre tiltak som gjør det mer attraktivt å bo og etablere seg i fylket 11

18 5.4. Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Framtidige arbeidsplasser i Norge vil være kompetanseintensive. Kompetanse har stor betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Det er derfor nødvendig for nordtrøndersamfunnet å investere i kompetanse på alle nivå. Høgskolen i Nord-Trøndelag og kunnskapsmiljøene for øvrig må tilby sin kompetanse eksternt og næringslivet må i større grad se gevinstene med samarbeid med kunnskapsmiljøene. Gjennom Regionalt utviklingsprogram 2015 vil vi legge til rette for at dette i større grad kan skje. Meråker Nordtrøndersk næringsliv er lite internasjonalt orientert. Betydningen av ny kunnskap gjennom nettverk og strategiske allianser internasjonalt øker. Mulighetene som ligger i EU-programmene er her sentrale. For næringslivet er det også viktig å opparbeide seg tilstrekkelig markedskompetanse for å kunne utnytte internasjonale markedsmuligheter. Her kan Innovasjon Norges utekontorer bidra. Enkelte industri- og kunnskapsmiljø i fylket har markert seg på landsbasis, og denne posisjonen er nådd med utgangspunkt i innovasjon, kompetanse- og teknologiutvikling. Det er viktig å utfordre fylkets kunnskapsaktører og bedrifter til nærmere samhandling om målrettede satsinger som kan bidra til næringsmessig vekst. Forskning og utvikling skjer både direkte i bedriftene og på de enkelte forskningsinstitusjonene. Økt bruk av forskning er viktig for å videreutvikle det nordtrønderske næringslivet. De store utfordringene hos industrimiljøene i fylket fordrer beredskap i virkemiddelapparatet. Erfaring fra tidligere omstillingsfaser viser at kunnskapsutvikling og partnerskap er viktig når slike situasjoner oppstår. Virkemiddelbruken gjennom Regionalt utviklingsprogram skal: Tilrettelegge for mer samhandling mellom næringslivet og FoU-institusjonene Bidra til kompetansehevende tiltak som er i samsvar med næringslivets etterspørsel. Dette omfatter også tilbud innen etter- og videreutdanning Tilrettelegge for desentralisert etter- og videreutdanning Utvikle bestillerkompetansen i næringslivet Stimulere til økt deltakelse i EU-programmer 12

19 6. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER I dette kapitlet omtales generelle føringer for virkemiddelbruken gjennom programmet, samt utviklingsarbeid hvor fylkeskommunen overfører midler til andre virkemiddelaktører, som Innovasjon Norge og kommunene. Satsingene er en viktig del av fylkeskommunens partnerskapsarbeid. RUP er førende for alle aktørene som er omtalt i programmet. Retningslinjer for bruken av fylkeskommunens utviklingsmidler finnes i vedlegg Generelle føringer for virkemiddelbruken Målstrukturen for den nasjonale regional- og distriktspolitikken er som følger: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regioner og sentrer for befolkning og næringsliv Formålet med virkemidlene gjennom programmet er å fremme lokal og regional utvikling. Midlene skal bidra til å utløse det regionale nærings- og verdiskapingspotensialet og utvikle attraktive regioner for folk og næringsliv. Fra 2014 har de distriktspolitiske virkemidlene fra KMD et sterkere fokus på næringsutvikling enn tidligere. I foreløpig tildelingsbrev står det: «Den distriktspolitiske innsatsen under programkategori skal målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak». Dette, i tillegg til at RUP-potten har blitt vesentlig mindre, gjør at de mest næringsrettede prosjektene vil bli prioritert. Prosjekter som finansieres skal være i tråd med Regionalt utviklingsprograms 4 innsatsområder. Det vises til Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler med tilhørende retningslinjer som regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over kap. 551, post 60 og post 61. Det vises også til Tilskuddsordning Regional utvikling Nord-Trøndelag, vedtatt av fylkesrådet Forskriften og tilskuddsordningen finnes på Søknad til kommunale/regionale fond og fylkeskommunen skal fremmes gjennom Programområder med egne økonomiske rammer Interreg I 2015 får vi første utlysning i de nye interregprogrammene i Interreg V Fylkeskommunen har positive erfaringer med samarbeidet Trøndelag Jämtland og deltar aktivt som sekretariat og forvaltende organisasjon i Interreg V-A, Sverige- Norge-programmet. Den sørsamiske interregsatsingen er lagt til Interreg V-A Nord- 13

20 programmet, i delområde Sápmi. Nord-Trøndelag fylkeskommune har sekretariatet for den sørsamiske delen. Interregprogrammene er et betydelig interregionalt utviklingsverktøy. Samarbeidet på tvers av fylkes- og landegrenser og tilgangen til virkemidler gir fylkeskommunen en ekstra dimensjon i sitt utviklingsarbeid. De ulike interregprogrammene forventes godkjent i løpet av desember Fylkeskommunen medfinansierer prosjekt med midler avsatt i RUP. Det kan også stimuleres til deltakelse i andre EU-programmer med disse midlene. Se Omstilling Ved ekstraordinære utfordringer ved nedleggelse av næringsvirksomhet i en kommune, kan det søkes om omstillingsstatus ( Statlig ekstrainnsats i omstillingsområder ). Kommunen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og staten har da et langsiktig oppfølgingsansvar. I Nord-Trøndelag følges nå en region og to kommuner opp spesielt. Ytre Namdal Nærøy kommune har over tid mistet et betydelig antall arbeidsplasser og siden 2010 er det gitt ekstrabevilgninger over statsbudsjettet, som sammen med bidrag fra fylkeskommunen og kommunene i Ytre Namdal (Nærøy, Leka og Vikna), har gitt grunnlag for et regionalt omstillingsprosjekt med årlig ramme på kr 7 mill. Forutsatt bevilgning over statsbudsjettet vil fylkeskommunen bidra med kr 5,25 mill. i Dette vil være den siste bevilgningen til dette prosjektet. Sentrale elementer i avslutningsfasen er organisering, eierskap og finansiering av et framtidig selskap. Verran I 2012 avviklet Sødra Cell AS sitt eierskap i Sødra Cell Folla. Fylkeskommunen og kommunen gikk sammen om å finansiere et forprosjekt med to formål; 1. Arbeid med å få inn nye eiere til fabrikken i Follafoss 2. Planlegge et mer langsiktig omstillingsprosjekt i Verran kommune Nye eiere startet ny drift i Follafoss i Prosessen viser imidlertid sårbarheten for samfunn med få næringsaktører. Kommunen har derfor videreført omstillingsfokuset i retning av en mer robust næringsstruktur, selv om det nå er ny virksomhet i Follafoss. KMD har signalisert en årlig bevilgning til omstilling i Verran på kr 1,5 mill. for årene Bevilgningen inkluderer videre arbeid med sikring og sanering av bygg og installasjoner av bergverksdriften i Malm. Prosjektledelsen og styret for omstillingsprosjektet er nå på plass. Inkludert overføringen fra KMD, avsettes kr 3 mill. fra fylkeskommunen til dette arbeidet i Lierne I mai 2014 vedtok styret i Orkla Foods å flytte produksjonen ved Lierne bakeri til Stranda på Sunnmøre. Fra sommeren 2015 vil virksomheten, med 85 arbeidsplasser i Lierne, opphøre. Bedriften er kommunens største private arbeidsplass. 14

21 Fylkeskommunen og kommunen har gått sammen om et forprosjekt for forberedelse av et større omstillingsprosjekt. I forprosjektet arbeides det med strakstiltak rettet mot nyetablerere og øvrig næringsliv. Trøndelag Forskning og Utvikling har utarbeidet en konsekvensanalyse for Liernesamfunnet. De langsiktige effektene av nedleggingen er beregnet til en nedgang i sysselsettingen på 20% og reduksjon i folketallet på 11%. Som del av forprosjektet jobbes det med en strategi/handlingsplan for det langsiktige omstillingsarbeidet som grunnlag for en omstillingssøknad våren For 2015 avsettes kr. 3 mill. som fylkeskommunens andel i et hovedprosjekt Sørsamisk språk, næring og kultur Nord-Trøndelag har en sørsamisk befolkningsgruppe. Tradisjonelt er den sørsamiske kulturen sterkt knyttet til reindriftsnæringen som har utviklet seg til å være en hovedbærer av den sørsamiske kulturen. Høgskolen i Nord-Trøndelag har den nasjonale rollen innen høyere utdanning når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Grong videregående skole har et tilsvarende ansvar innen videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag har en betydelig satsing på sørsamisk språk, næring og kultur. Se også kap Interreg med en egen sørsamisk satsing. Snåsa Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) På grunn av nye EØS regler som ble innført 1. juli 2014 er ordningen med DA midler endret (tidligere RDA). Den nye ordningen innebærer at enkelte sektorer ikke lenger kan benytte differensiert arbeidsgiveravgift, blant annet energi og transportsektoren. Foretak med virksomhet innenfor landbruk, skogbruk og fiske, som anses å falle utenfor EØS avtalen, kan fortsette med differensierte satser på samme måte som i dag. Alle kommuner som tidligere har hatt differensiert arbeidsgiveravgift omfattes fortsatt av ordningen. I tillegg er Inderøy kommune tatt inn i ordningen fra 1. juli

22 Fordi den nye ordningen inneholder flere sektorunntak enn tidligere har regjeringa vedtatt tiltak for å kompensere for ulempene dette medfører: Fribeløpsordningen innføres for bla energi og transportsektoren Infrastrukturinvesteringer i Nord-Norge Kjøp av transporttjenester Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen I statsbudsjettet mottar fylkeskommunen midler over kap. 551 post 61 for en ekstrainnsats i kommuner med bedrifter som ikke fikk tilbake differensiert arbeidsgiveravgift i Støtten er en direktekompensasjon til bedrifter for økte kostnader. Ordningen videreføres i 2015 men det er snakk om beskjedne beløp for vårt fylke ( kr 1,1 mill. i 2014) VRI Trøndelag VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er et samarbeid mellom forskningsmiljø, virkemiddelaktører og næringsliv i Trøndelag. VRI Trøndelag skal bidra til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Gjennom VRI Trøndelag kan bedrifter få tilgang til FoU-basert bistand i sine utviklingsprosesser. Norges Forskningsråd har gitt bevilgning for perioden Innsatsområdene i VRI Trøndelag for denne perioden er anvendt teknologi, bioøkonomi, opplevelsesøkonomi, samt klynger og bedriftsnettverk. Fra 2017 vil finansieringen fra Norges Forskningsråd opphøre. Deler av aktiviteten skal integreres i fylkenes øvrige arbeid med FoU, ikke minst i de regionale forskningsfondene (se også kap.6.2.6) Grong Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Det midtnorske forskningsfondet er et samarbeid mellom fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet disponerer en årlig ramme på kr

23 mill. og satsingsområdene er marin sektor, mat, maritim sektor, olje/gass, fornybar energi og miljøteknologi og innovasjon i offentlig sektor. Målet er å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling og mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. Videre skal de regionale forskningsfondene bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. I 2014 har fondet lagt opp til mer åpne utlysninger, og har opprettet en egen utlysning for Tidligfasemidler (lavterskeltilbud). Begge tiltakene er et ledd i å øke tilfanget av ideer til fondet. I 2015 legges det også ut en egen utlysning som retter seg direkte til høgskolene og de regionale forskningsinstituttene. Formålet er å bygge opp og styrke den regionalt relevante og strategiske kompetansen i regionens forskningsmiljø Samlet utviklingsinnsats i RUP 2015 Tilgang virkemidler 2015 (i kr) Regionale utviklingsmidler: KMD distrikts- og regionalpolitiske virkemidler (kap. 551post 60) Landbruks- og matdepartementet (RK-midler) FK fylkeskommunale utviklingsmidler Sum regionale utviklingsmidler Øremerkede midler: FK Tilskudd til friluftsspel og festivaler FK Friluftsmidler Sum øremerkede midler: SUM nye midler Renteinntekter fra kap Inndragninger /annulleringer egne midler Samlet utviklingsinnsats i I tillegg kommer en del statlige øremerkede virkemidler som forvaltes av fylkeskommunen, men som tildeles først i Nivået var i 2014: Sametinget Tospråklighetsmidler Miljødirektoratet Friluftsmidler Miljødirektoratet Midler til viltformål KMD Kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) KD Spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg

24 Fordeling virkemidler 2015 (i kr): Bevilgninger til andre forvaltere: Innovasjon Norge Kommunale/regionale fond Omstillingskommuner Interreg Sum bevilgninger til andre forvaltere: Øremerkede midler forvaltet av fylkeskommunen: Sørsamisk språk, næring og kultur Rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) Fylkeskommunale friluftsmidler Tilskudd til friluftsspel og festivaler Sum øremerkede midler forvaltet av fylkeskommunen Frie fylkeskommunale utviklingsmidler til satsinger i RUP Eventuelle restmidler fra 2014 Samlet utviklingsinnsats i RUP KD: Kulturdepartementet FK: Fylkeskommunen 6.4. Innovasjon Norge Innovasjon Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. Kontoret i Nord-Trøndelag er det redskap fylkeskommunen benytter i det bedriftsrettede arbeidet. Fylkeskommunen vil i 2015 overføre kr til Innovasjon Norge til bedriftsutvikling og kr til transportstøtte. I tråd med de næringspolitiske utfordringer beskrevet foran, vil Innovasjon Norge arbeide med gründere, utvikling av vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge vil også videreføre etablereropplæringen på vegne av det regionale partnerskapet, samt opprettholde innsatsen overfor ungdom og kvinner. Som en følge av de prioriterte innsatsområdene vil Innovasjon Norge særlig arbeide med bedriftsklynger og bedriftene i disse klyngene Kommunalt arbeid for næringsutvikling Kommunene er førstelinjetjeneste i næringsutviklingsarbeidet. En viktig del av dette er forvaltning av midler til regional utvikling på lokalt nivå. RUP er førende for forvaltningen av midlene. KMD evaluerte kommunale næringsfond i Resultatene viser at midlene har bidratt til å styrke arbeidsplasser i lokal næringsliv, til å øke attraktiviteten og de har hatt en viktig utløsende effekt på andre midler. Tilbakemeldinger fra nordtrønderske kommuner er at fondene er et viktig virkemiddel for utviklingsarbeidet i egen kommune/region og gir lokalpolitisk engasjement i næringsutviklingsarbeidet. 18

25 Forvaltning av kommunale/regionale fond har vist at interkommunal organisering styrker kompetanse og kapasitet. De fleste kommunene samarbeider om bruken av midlene. Vi ønsker fortsatt regional organisering av kommunale fond basert på de gode erfaringene. Det legges ikke føringer på hvor stor andel av fondene som legges ut til enkeltkommunene. Fondene vil bli tildelt regionrådene/kommunesamarbeidene slik at de fortsatt vil ha ansvar for forvaltning og rapportering. Følgende forutsetninger stilles: Samarbeidet mellom kommunene videreføres og videreutvikles Kommunenes næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondene Deltakelse i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling Fylkeskommunen har tidligere basert fordelingen av fondene kommunene imellom på soneinndelingen i det distriktspolitiske virkeområdet. Fra er det distriktspolitiske virkeområdet endret. Nå er kommunene enten innenfor eller utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det ble derfor foreslått å gå over til KMDs distriktsindeks som fordelingsgrunnlag. På Høstmøtet tok imidlertid flere kommuner til orde for at dette var et dårlig utgangspunkt for fordeling. Derfor velger fylkeskommunen å fortsatt bruke de tidligere distriktspolitiske sonene som grunnlag. Avsetning til kommunale/regionale fond for 2015, kr , fordeles slik: Gruppe 4: Leka, Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Høylandet, Grong, Snåsa, Fosnes, Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Verran, *Mosvik og Meråker. Kr pr. kommune. *Mosvik: Jfr. KMDs regler for nedtrapping i forbindelse med kommunesammenslåinger får Inderøy tildelt tidligere Mosvik kommunes ramme for fond i en fem-årsperiode. Gruppe 3: Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verdal og Frosta. Kr pr. kommune. Gruppe 2: Levanger. Kr Gruppe 1: Stjørdal. Kr Det vises for øvrig til vedlagte retningslinjer for bruken av fondene og oppdragsbrev til kommunene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen skal medvirke til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført regionalt. Fylkesmannen og kommunene forvalter en rekke ordninger rettet mot miljø, jord- og skogbruk, samt nærings- og bygdeutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram er felles for Trøndelagsfylkene. Programmet er en oppfølging av Landbruksmelding for Trøndelag for 2010 og målsettingen er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og bygge opp under den lokale vekstkraften. 19

26 Regionalt Bygdeutviklingsprogram består av tre fylkesvise strategier: Regionalt næringsprogram (RNP), om bruken av bygdeutviklingsmidlene med målsetting å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping i og i tilknytning til landbruket Regionalt miljøprogram (RMP), om de regionale miljøtilskuddene til kulturlandskapstiltak samt reduksjon av landbruksforurensning Regionalt skog- og klimaprogram (RSK), om tilskuddsmidler knyttet til planlegging og gjennomføring av skog- og miljøtiltak 20

27 7. MÅL- OG RESULTATSTYRING Hovedmålet for Regionalt utviklingsprogram for perioden er Næringsvekst i Nord-Trøndelag. Fylkestinget er opptatt av i hvilken grad virkemiddelbruken gjennom programmet bidrar til å nå dette målet. Effektmåling av virkemiddelbruken er viktig også for å sikre gode prioriteringer av virkemidlene og for evt. å kunne gjøre korrigeringer underveis. Mål- og resultatstyringen av virkemiddelbruken gjennom RUP gjennomføres slik: 1. Aktivitetsmåling 2. Resultatmåling 3. Eksterne evalueringer etter behov Opplegget for mål- og resultatstyring er beskrevet nærmere i vedlegg 2. Kværner Verdal 21

28 8. VEDLEGG VEDLEGG 1 REGIONALE PLANER OG STRATEGIER Oversikt over de mest sentrale regionale planer og strategier som Regionalt utviklingsprogram skal medvirke til å oppfylle: Fylkesrådets politiske plattform "Nord-Trøndelag inn i framtida" Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Marin Strategiplan Trøndelag (under revisjon, Ny Marin Strategi for Trøndelag blir vedtatt i begge fylkesting i april 2015) Reiselivsstrategi for Trøndelag Landbruksmelding for Trøndelag Landbruksmelding for Trøndelag - status og oppfølging Ungdomspolitisk plattform Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag FoU-strategi for Trøndelag Klima- og energiplan Nord-Trøndelag Regionalt Bygdeutviklingsprogram og handlingsplan for Landbruksmelding for Trøndelagsfylkene Internasjonal strategi for Trøndelag Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag (gjelder fram til Regional plan for folkehelse i Nord-Trøndelag blir vedtatt) Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag ( ) 22

29 VEDLEGG 2 MÅL- OG RESULTATSTYRING I RUP 2015 Fylkeskommunens virkemidler er i stor grad tilretteleggende. Effekt- og resultatmåling av denne type støtte er utfordrende fordi: effektene kommer gjerne flere år etter at tiltaket er avsluttet tilretteleggende prosjekter kan være vanskelig å se målbare resultater av det er vanskelig å isolere bidraget fra andre forhold som påvirker samfunnsutviklingen KMD utarbeidet i 2010 et nasjonalt system for effekt- og resultatmåling på prosjektnivå. Fylkeskommunen innarbeidet dette. Nå stiller KMD ikke lengre krav om denne type rapportering. En av årsakene er at indikatorene var for overordnede for de konkrete prosjektene. Fra 2015 tar også fylkeskommunen av samme grunn bort denne rapporteringsformen, og systemet for mål- og resultatstyring blir dermed slik: Mål- og resultatstyring av virkemiddelbruken gjennom RUP er 3-delt: 1. Aktivitetsmåling 2. Resultatmåling 3. Eksterne evalueringer etter behov 1. Aktivitetsmåling Fylkeskommunen har i flere år hatt et system for dette. Systemet innebærer en måling av hvordan virkemidlene er brukt i forhold til programmets innsatsområder, og et sett av 10 underliggende indikatorer, slik: De fleste prosjekter kjennetegnes ved flere indikatorer, slik at summen både i prosent og faktisk vil overgå 100 prosent. Eksempelvis kan et reiselivsprosjekt både ha næringsutviklings-, internasjonaliserings- og attraktivitetsperspektiv. 23