Utviklingsplan for Midtre Namdal. Utviklingsplan for Midtre Namdal MNS Utvikling

Transkript

1 2016 Utviklingsplan for Midtre Namdal Utviklingsplan for Midtre Namdal MNS Utvikling

2 FORORD Felles visjon, mål og strategier for nærings- og samfunnsutvikling er et godt utgangspunkt for å skape en enda mer dynamisk region. I arbeidet med Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune har representanter fra næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøene og fra det offentlige samlet seg om en felles plan for nærings- og samfunnsutvikling. For å øke antall nye lønnsomme virksomheter i regionen og øke antall arbeidsplasser, må kreftene forenes og visjon og mål deles. En utviklingsplan er et godt utgangspunkt for felles handling. Om hele regionen tar denne planen i bruk i arbeidet med næringsutvikling, blir resultatet det løftet vi alle ønsker. Midtre Namdal samkommune Utvikling heretter kalt MNS Utvikling har samlet sentrale aktører for å få fram mål og strategier for framtidens region, samt å få fram konkrete tiltak som hele regionen kan samle seg om. Denne planen bygger videre på Utviklingsplan for Midtre Namdal og Regionalt Utviklingsprogram - RUP. Bak Utviklingsplanen står følgende kommuner: Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla kommune og den skal nå til behandling i alle kommunestyrene og samkommunestyret. Kommunene i regionen utgjør i stor grad et felles arbeids-, service- og bo-område, derfor må næringsog samfunnsutvikling løses på tvers av kommunegrensene. For å lykkes med dette må den enkelte kommune følge aktivt opp gjennomføringen i sin kommune. På den annen side må det offentlige kunne ha forventninger om at FoU-miljøene og næringslivet tar aktivt del i arbeidet med å gjennomføre planen innenfor sine virkeområder. Nærmere 100 ressurspersoner har vært engasjert i arbeidet med å utarbeide denne planen. Det er komite næring, miljø- og landbruk som har vært styringsgruppe for planprosessen. Styringsgruppen har fungert som rådgiver til sekretariatet i forhold til hvordan prosessen skulle gjennomføres med fokus på å få frem hva som er næringslivets behov og hvordan det offentlige kan bidra for å skape vekst. Vi gleder oss til det videre arbeidet med utviklingen av regionen. Takk til alle som har bidratt i det omfattende arbeidet med planen.

3 Innhold 1. INNLEDNING Politisk forankring Sammenheng mellom Utviklingsplan for Midtre Namdal og øvrige planer Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Samarbeidspartnere Kommunene i Midtre Namdal Hvem gjelder planen for Samarbeid og rolledeling MIDTRE NAMDAL BESTE VERTSKAP FOR UTVIKLING NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Kompetanse og Forskning og Utvikling (FoU) Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering Landbruk, havbruk og naturressurser Infrastruktur og attraktivitet Klima, petroleum, energi og miljø MÅLSTRUKTUR Visjon Satsingsområder PRIORITERTE AKTIVITETER I PLANPERIODEN En attraktiv region Sterk posisjon innen utdanning Solid næringsutvikling Innovasjon Entreprenørskap Moderne infrastruktur Digital infrastruktur Kulturell infrastruktur Samferdsel og kollektivtransport ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER Generelle føringer for virkemiddelbruken Prosjekt med egne rammer Regional klynge for kreative næringer Økt rekruttering til næringslivet i Namdalen Reiselivssatsing i Namdalen Entreprenørskap i grunnskolen Næringshageprogrammet MÅL- OG RESULTATSTYRING Måling av effekt Aktivitetsmåling Resultatmåling Oppfølging av planen VEDLEGG... 20

4 Figur 1: Folketall. Kilde: SSB/Namdalshagen AS... 4 Figur 2: Nærings-NM Kilde: SSB/Namdalshagen AS... 6 Figur 3: Netto flytting. Kilde: SSB/Namdalshagen AS... 9 Figur 4: Utvikling i antall arbeidsplasser. Kilde: SSB/Namdalshagen AS Figur 5: Innovasjonsgrad. Kilde: SSB/Namdalshagen AS Figur 6: Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene i Kilde: SSB/Namdalshagen AS... 12

5 SAMMENDRAG Utviklingsplan for Midtre Namdal gir føringer og prioriteringer innen fire ulike satsingsområder for planperioden. Planen omfatter den utviklingsrettede innsatsen som Midtre Namdal samkommune Utvikling (heretter benevnt som MNS Utvikling) utfører for samkommunen, men gir også føringer for felles innsats fra de øvrige utviklingsmiljøene i Midtre Namdal. Utviklingsplanen vedtas av Midtre Namdal samkommunestyre etter høringsrunder i kommunestyrer, og hos samarbeidspartnere for øvrig. Visjonen for Utviklingsplanen er «Midtre Namdal skal være det beste vertskap for utvikling». Planen består av fire satsingsområder: Midtre Namdal skal være en attraktiv region Midtre Namdal skal ha en sterk posisjon innen utdanning Midtre Namdal skal være solid på næringsutvikling Midtre Namdal skal ha moderne infrastruktur Utviklingsplanen inneholder fakta om dagens situasjon som gir grunnlag for valg av satsingsområder med tilhørende aktiviteter. Dersom målene i planen skal nås forutsettes det at nødvendige virkemidler til enhver tid er tilgjengelig. Dette kan både være virkemidler i form av kapital, men også nødvendig humankapital. For oppfølging av planen er det utarbeidet målepunkt som gjør det mulig å følge opp de kvantitative mål der dette er hensiktsmessig og noen mål må nødvendigvis være av kvalitativ karakter.

6 1. INNLEDNING Utviklingsplan for Midtre Namdal er et verktøy for en helhetlig og koordinert Utviklingspolitikk for Midtre Namdal. Planen konsentrerer seg først og fremst om satsningsområder og aktiviteter som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Planen rulleres regelmessig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for hele perioden. Planen har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale. 1.1 Politisk forankring Utviklingsplanen bygger på følgende politiske grunnlag: Regionalt Utviklingsprogram (RUP) Kommuneplan for Namdalseid kommune Kommuneplan for Fosnes kommune Kommuneplan for Overhalla kommune Kommuneplan for Namsos kommune 1.2 Sammenheng mellom Utviklingsplan for Midtre Namdal og øvrige planer Utviklingsplan for Midtre Namdal tas opp til vurdering i sin helhet hvert fjerde år som et regionalt strategidokument uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Planens handlingsdel tas opp til vurdering med jevne mellomrom. Planen skal medvirke til å oppfylle mål og strategier i andre regionale tema, bransje- og strategiplaner i regionen. 1.3 Viktige partnerskap og samhandlingsarenaer Partnerskap er en viktig arbeidsmetodikk i det regionale utviklingsarbeidet i Midtre Namdal. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling Samarbeidspartnere Samarbeidet omfatter bl.a. følgende organisasjoner/aktører: NAV, Nord universitetet, Innovasjon Norge, Namdalshagen AS, Namsos Næringsforening, Skogmo Industripark AS, Namsos Industriforening, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

7 1.3.2 Kommunene i Midtre Namdal Det gjennomføres jevnlige møter med kommunene i regionen for gjennomføring av den årlige handlingsdelen og innspill til handlingsdel for påfølgende periode. Samarbeidet mellom Nord- Trøndelag fylkeskommune og MNS Utvikling om forvaltningen av Det Regionale Næringsfond reguleres gjennom årlige tildelingsbrev. Utkast til neste periodes handlingsdel av Utviklingsplan for Midtre Namdal legges fram for kommunene jevnlig. 1.4 Hvem gjelder planen for Utviklingsplan for Midtre Namdal er et verktøy for å samordne ulike aktørers innsats og skape en felles mobilisering rundt de viktigste satsingsområdene. Utviklingsplan for Midtre Namdal er et redskap for alle aktører i Midtre Namdal som jobber med regional utvikling. Samarbeidet med andre parter utgjør en strategisk allianse, og det er spesielt viktig at disse aktørenes virkemiddelbruk og utviklingsarbeid understøtter en samlet utviklingspolitikk for regionen. 1.5 Samarbeid og rolledeling Kommunene er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennomføring av aktiviteter både i egen regi og sammen med andre for å nå målsettingene i Utviklingsplanen. På mange områder er det naturlig at kommunene tar et hovedansvar for gjennomføring av ulike strategier og aktiviteter. På andre områder vil kommunene være en medspiller. Verdiskaping kan ikke vedtas, men vedtak som gjøres på de ulike forvaltningsnivåer har likevel betydning for verdiskapingen og utgjør en viktig del av næringslivets rammevilkår. Det er i hovedsak ikke kommunene som skaper arbeidsplasser eller etablerer nye bedrifter selv om kommunene er viktige som arbeidsgivere med mange spennende arbeidsfelt. Kommunenes rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunenes ansvarsområder på en slik måte at det stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Kommunenes attraksjonskraft for å tiltrekke seg nye innbyggere vil også være vesentlig da bedrifter i større grad etablerer seg der de har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Utfordringene for næringslivet nå og framover vil være preget av konkurranse om arbeidskraft. Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunen og kommunene. De fleste rammebetingelser fastsettes på statlig nivå som er skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har et sektorovergripende ansvar for den «smale» næringspolitikken. Dette innbefatter næringsrettede virkemidler knyttet til FoU, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innen den «brede» næringspolitikken omfatter videregående opplæring inkludert fagopplæring og fylkesveger. Disse områdene er av stor betydning for næringslivet i regionen. 2

8 Kommunene har også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler utover de lovpålagte. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene og er spesielt framhevet i den nye Plan og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker kommunenes rolle som deltaker i partnerskap som fremmer utviklingen. 2. MIDTRE NAMDAL BESTE VERTSKAP FOR UTVIKLING Arbeidsplasser er fundamentet i all regional vekst; folketall, kjøpekraft, tilflytting, levedyktige bedriftsmiljø og tilgang på kompetanse. Derfor er mennesker vår viktigste ressurs, og ungdom er morgendagens innbyggere og etablerere. Regionen er preget av variasjoner, både i næringsstruktur og i bosettingsmønster. Næringslivet består i stor grad av små og noen mellomstore bedrifter. Næringsstrukturen i Midtre Namdal er dominert av primærnæringene. Fra 1959 til 2011 er arbeidsinnsatsen i jordbruket redusert med 85 prosent. Jordbruket utgjorde i 2011 bare 1,8 prosent av den totale sysselsettingen og 0,3 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP). Omtrent tre-fjerdedeler av inntektene kommer fra husdyrprodukter. En ser samme tendens i Midtre Namdal med nedleggelser av bruk og stadig større bruk som et resultat. For å konkurrere med import fra lavkostland må norske industribedrifter tenke smart og innovativt, og bruke moderne teknologi. Norge har de beste forutsetningene for å ta i bruk ny innovasjon og videreutvikle kompetanse, som vil øke konkurransekraft og produktivitet. Industrien er godt posisjonert til å utnytte teknologien som er tilgjengelig og mulighetene vi står ovenfor. Strukturendringene de siste årene har hatt stor påvirkning på samfunnsutviklingen. Kystområdene er svært godt egnet for havbruk, og oppdrettsnæringa står for størstedelen av all eksport i Midtre Namdal. Matsektoren gir muligheter både for grønn og blå sektor. Mange av de framtidige arbeidsplasser vil sannsynligvis være knyttet til det marine miljø, både som vekst i dagens oppdrettsnæring og i utnyttelse av nye råstoff fra havet. Regionens kultur-, utmarks- og naturressurser gir grunnlag for vekst innen opplevelsesbaserte næringer, selv om dette er ett av de tilbud som har størst konkurranse på landsbasis. Det er derfor nødvendig med høy grad av tilrettelegging og markedsføring. Det har grodd fram flere gode innovasjonsmiljø og bedriftsklynger de siste årene som for eksempel regionens kunnskaps- og forskningsmiljø, med Nord Universitet, Helse Nord- Trøndelag, Pharmaq og Veso Vikan som de største. Disse, sammen med bedriftsklyngen på Skogmo, er viktige for kunnskap og innovasjon for nyskaping og næringsutvikling. Utfordringen er i stor grad å få utnyttet høy kompetanse til praktisk næringsvekst, og ikke bare planer for næringsvekst. Kommunal tilrettelegging for nye arbeidsplasser må være basis for det arbeidet som utføres ved MNS Utvikling. 3

9 3. NÆRINGSPOLITISKE UTFORDRINGER OG MULIGHETER 3.1 Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Innbyggertallet i Midtre-Namdal utgjør mer enn halvparten av Namdalens befolkning med Namsos som regionsenter. Regionen har lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet, men med lokale variasjoner. Rekruttering av kompetent arbeidskraft, spesielt til stillinger som krever fagbrev og høyere utdanning, er en utfordring både for næringsliv og offentlig sektor. I flere kommuner utgjør arbeidsinnvandrere en økende del av arbeidsstokken. Flere av disse har med seg familien hit og bosetter seg her og vil derfor være et positiv bidrag både for befolkningsutvikling og tilgang på arbeidskraft. Tilgang på arbeidsplasser for par i samme arbeidsmarkedsregion er en utfordring. Tilgang på boliger kan også være en begrensende faktor mht. rekruttering. Figur 1: Folketall. Kilde: SSB/Namdalshagen AS. 4

10 3.2 Kompetanse og Forskning og Utvikling (FoU) Etterspørselen etter forskning i regionen er lav. Dette gjelder med få unntak både offentlig sektor og næringsliv. Det er behov for å bedre tilgangen på FoU både til næringslivet og offentlig sektor gjennom å synliggjøre mulighetene som ligger i forskning og stimulere til prosjekter for å ta i bruk FoU. Skatte FUNN er ikke tilstrekkelig kjent og må markedsføres bedre. For å få god utnyttelse av FoU, er samarbeid og alliansebygging en viktig strategi. MNS Utvikling har en aktiv rolle mht. å initiere til samhandling mellom forvaltning, rådgivning, næringsliv og FoU-aktører. Et helhetlig samarbeid mellom disse er avgjørende for å oppnå resultater. 3.3 Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering I regionens næringsliv er det varierende lønnsomhet bransjene imellom. Mange bedrifter har hatt god omsetningsvekst de siste årene. Allikevel er mangel på risikovillig kapital en flaskehals for å utnytte knoppskytinger og næringslivets utviklingspotensial. Det er nødvendig å ha tett dialog med industrien for at kommunene skal kunne legge til rette for omstilling, nyskaping og knoppskyting. Det gjennomføres tiltak for å oppnå økt entreprenørskap. Midtre Namdal har lavere etablererfrekvens enn andre regioner, og for få av de nyetablerte bedriftene vokser. For å møte denne utfordringen vil MNS Utvikling samordne og spisse innsatsen på entreprenørskap. 5

11 Figur 2: Nærings-NM Kilde: SSB/Namdalshagen AS 3.4 Landbruk, havbruk og naturressurser Etterspørselen etter lokale matspesialiteter, naturopplevelser og kulturbasert reiseliv øker og gir utviklingsmuligheter med utgangspunkt i ressurser som vi har i Midtre Namdal. Innsatsen må 6

12 intensiveres bl.a. for å kompensere for de ulemper det fragmenterte tilbyder-miljøet representerer. Det kan også komme nye muligheter for næringsaktivitet knyttet til eksisterende næring og industri, eksempelvis ny aktivitet i ledige industrilokaler, ledige industriområder eller ut av mineralforekomster i Namdalen. Omforent strategi og samhandling vil være avgjørende for å lykkes. Regionen har robuste nasjonale forsknings- og bedriftsmiljø innen akvakultur. Dette må være regionens grunnlag for ny utvikling innen blå sektor. 3.5 Infrastruktur og attraktivitet Midtre Namdal har fremdeles utfordringer når det gjelder bredbåndsutbygging. Kommunene er gjennom bredbåndsprosjektet, i regi av MNS Utvikling, en pådriver for full utbygging av bredbåndsnettet. Bredbåndsteknologien gir muligheter innen både tjenesteproduksjon, næringsutvikling og bolyst. MNS Utvikling sitt bredbåndsprosjekt, som startet i mai 2013, videreføres ikke utover 2015 på grunn av mangel på finansiering. Et helhetlig fysisk, sosialt og kulturelt miljø, betyr stadig mer for folk. Befolkningen og næringslivet stiller skjerpede krav til gode estetiske omgivelser og opplevelser. En videre opprusting og utvikling av våre offentlige rom gir muligheter til å fremme kulturen og utvikle egne stedsidentiteter. Dette er vesentlig i forhold til lokal stolthet og en samfunnsutvikling basert på tilhørighet og deltakelse. 3.6 Klima, petroleum, energi og miljø I Namdalen produseres mye elektrisk kraft. Statnett bygger ut og forsterker sentralnettet for effektiv overføring av elektrisitet mellom overskudds- og underskuddsområder, og for å gi plass for ny el-produksjon. Synliggjøring av energieffektiviseringspotensialet er sentralt. Det er viktig å bygge videre på de initiativ som er tatt i bygge- og anleggsbransjen i regionen opp mot passiv hus og andre energiløsninger. 7

13 4. MÅLSTRUKTUR 4.1 Visjon Visjonen for det regionale utviklingsarbeidet er: Midtre Namdal skal være det beste vertskap for utvikling. 4.2 Satsingsområder Satsingsområdene i arbeidet med regional utvikling er: En attraktiv region Sterk posisjon innen utdanning Solid næringsutvikling Moderne infrastruktur 5. PRIORITERTE AKTIVITETER I PLANPERIODEN Utvalget er gjort blant utfordringer og muligheter som er beskrevet i kapittel 3, og med bakgrunn i innspill fra kommunene og samarbeidspartnere. 5.1 En attraktiv region Attraktive tettsteder med høy estetisk og funksjonell kvalitet kan styrke grunnlaget for næringsutvikling og tilflytting. En videre opprusting og utvikling av våre offentlige rom er derfor en god investering. Mange kommuner har arbeidet over lengre tid med en fysisk opprusting av kommunesentrene. Dette har gitt nye muligheter for bruken av våre offentlige fellesrom. For å bidra til utvikling av dette potensialet ønsker MNS Utvikling å bidra til helhetlige utviklingsprosjekt som fremmer selve bruken av våre torg og offentlige møteplasser. Prosjekter som har størst nytte for næringslivet prioriteres. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en sentral utfordring, både i privat og offentlig sektor. Vi vil få mer flytting, en eldre befolkning og større konkurranse med de store byene om arbeidskraften. I byene er arbeidsmarkedet større og gir lettere muligheter for arbeid for par. 8

14 Figur 3: Netto flytting. Kilde: SSB/Namdalshagen AS Rekruttering krever samhandling mellom mange ulike aktører og instanser. Denne samhandlingen er i dag ikke god nok og bør bedres. Det er nødvendig å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om hvilke metoder som gir resultater i rekrutteringsarbeidet. Det er videre viktig å jobbe med inkludering og integrering av utenlandsk arbeidskraft. Videre å bedre tilgangen til boliger i distriktene og synliggjøre at regionen er et attraktivt bostedsalternativ både når det gjelder infrastruktur, servicetilbud samt sosiale og kulturelle betingelser. Følgende aktiviteter er foreslått av samarbeidspartnerne og vil bli utredet i planperioden: Tilflyttingsprosjekt Tilrettelegge for hurtigere prosesser i det offentlige og avbyråkratisering Årlig Heimkjær- arrangement i Trondheim Namsos styrker sin posisjon som regionbyen og viderefører arbeidet i utviklingsprogrammet for regionbyer 5.2 Sterk posisjon innen utdanning Framtidige arbeidsplasser i Norge vil være kompetanseintensive. Kompetanse har stor betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Det er derfor nødvendig for regionen å investere i kompetanse på alle nivå. Nord Universitetet og kunnskapsmiljøene for øvrig må tilby sin kompetanse eksternt og næringslivet må i større grad se gevinstene med samarbeid med kunnskapsmiljøene. Gjennom Utviklingsplan for Midtre Namdal vil vi legge til rette for at dette i større grad kan skje. Kompetanseoppbyggingen i regionen må avspeile næringslivets behov, gi grunnlag for nyskaping, bedring av offentlige tjenester og personlig vekst. Ny teknologi, nye arbeidsformer og nye produksjonsprosesser gjør at mange arbeidsoppgaver blir mer avanserte og kunnskapsintensive. I mange bedrifter er de ansattes kunnskap den aller viktigste kapitalen. Næringslivet konkurrerer i økende grad på arbeidsstyrkens kvalitet, både i form av kunnskap og kompetanse. Kompetanse er viktig i alle deler av arbeidsmarkedet, og det vil være et behov for 9

15 flere personer med relevant fagopplæring og høyere utdanning innen både privat og offentlig sektor. En av de største utfordringene er å få ungdom til å velge utdannelser som arbeidslivet og samfunnet har og vil få behov for, eksempelvis fagutdanninger. For å fremme samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, og for å sikre at studenter får utdanning som er relevant for arbeidslivet, er det viktig at verktøy som utdanningsinstitusjonenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fungerer godt. Det er også behov for å gi utdanningsinstitusjonene sterkere insentiver til å samarbeide med lokalt næringsliv om innretning og spesialisering av utdanningstilbudet tilpasset regionalt arbeidslivs behov. Enkelte industri- og kunnskapsmiljø i regionen har markert seg på landsbasis, og denne posisjonen er nådd med utgangspunkt i innovasjon, kompetanse- og teknologiutvikling. Det er viktig å utfordre regionens kunnskapsaktører og bedrifter til nærmere samhandling om målrettede satsinger som kan bidra til næringsmessig vekst. Forskning og utvikling skjer både direkte i bedriftene og på de enkelte forskningsinstitusjonene. Økt bruk av forskning er viktig for å videreutvikle næringslivet. De store utfordringene hos industrimiljøene i regionen fordrer beredskap i virkemiddelapparatet. Erfaring fra tidligere omstillingsfaser viser at kunnskapsutvikling og partnerskap er viktig når slike situasjoner oppstår. Det er viktig at ungdom velger utdanning som samsvarer med næringslivets behov for arbeidskraft. Det er nødvendig med fortsatt innsats knyttet til å få flere unge, som i dag faller utenfor skole og arbeidsliv, inn i jobb eller utdanning. Det vil virke positivt inn på rekrutteringsutfordringen. Figur 4: Utvikling i antall arbeidsplasser. Kilde: SSB/Namdalshagen AS. 10

16 Følgende aktiviteter er foreslått av samarbeidspartnerne og vil bli utredet i planperioden: Kurstilbud gjennom Skogmo Industripark Arbeide for nye utdanningsløp i regionen, Nord Universitetet og Olav Duun videregående skole for eksempel innen blå sektor Utvikle møteplasser for å rekruttere talentfulle ungdommer Legge til rette for FoU Utvikle samarbeidet med Norges Teknisk vitenskapelige Universitet (NTNU) Utvikle eksisterende og nye møteplasser næring og utdanning 5.3 Solid næringsutvikling Innovasjon Det norske kostnadsnivået er høyt. Derfor er innovasjon (nyskaping og kommersialisering) og markedsorientering avgjørende for konkurranseevne, omstilling og produktivitetsvekst i norsk næringsliv. Når markeder endrer seg, endres også næringslivets muligheter og behov. Ny kunnskap og teknologi gir nye muligheter. Gamle forretningsmodeller står under press og nye skaper vekstmuligheter. Midtre Namdal har et innovasjonsselskap, Namdalshagen AS, som er tatt opp i nasjonale programmer. Namdalshagen AS skal bidra til god samhandling mellom gründere, bedrifter og FoU-miljø og hjelpe fram gründerbedrifter som er knyttet til miljøene. Figur 5: Innovasjonsgrad. Kilde: SSB/Namdalshagen AS. 11

17 Store satsinger og utbygginger i regionen gir muligheter for lokalt næringsliv. Et eksempel på dette er havbruksnæringen. Det er viktig å få koplet regionens næringsaktører på slike satsinger. Kommunene bidrar til å sikre gode tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i regionen. Et samfunn i endring krever en utviklingsorientert offentlig sektor, der tjenestetilbud utvikles i takt med samfunnsendringene. Her er FoU et viktig virkemiddel. Det er etablert ordninger som kan stimulere til dette, som offentlige utviklingskontrakter og egne forskingsfond Entreprenørskap Å skape nye bedrifter er avgjørende for den framtidige verdiskapinga i regionen. Selv om vi måler antall nyetableringer, er det viktigste at lovende nyetableringer får utvikle seg og vokse. Gode gründere har behov for både kapital og kompetanse. Det regionale næringsfondet i Midtre Namdal vil, sammen med Innovasjon Norges virkemidler, være viktig i denne sammenheng. Figur 6: Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene i Kilde: SSB/Namdalshagen AS MNS Utvikling vil støtte konkrete og målrettede utviklingstiltak som bidrar til å løse disse utfordringene. Følgende aktiviteter er foreslått av samarbeidspartnerne og vil bli utredet i planperioden: 12

18 Lokal forvaltning av regionale utviklingsmidler. Det er behov for et større næringsfond for hele Namdalen. Velfungerende næringsforeninger. Den samlede innsatsen på næringsutvikling må styrkes. Tilrettelegging for moderne/ny næringsvekst/industri/teknologi. Bedre forvaltning og utvikling av lokale/regionale ressurser: Fokus på blå sektor, kultur og opplevelsesindustrien. Utskiping av mineraler fra Indre Namdal må utredes. Utvikle gründerkulturen: Det må legges til rette for økt innovasjonsgrad, også innen etablerte virksomheter. 5.4 Moderne infrastruktur For å sikre næringslivet gode vekstvilkår og rammebetingelser, er det nødvendig med tilretteleggende tiltak som indirekte påvirker næringsutviklingen i regionen Digital infrastruktur MNS Utvikling er aktivt med på å bygge ut bredbånd og mobildekning i Midtre Namdal. Tilgang til bredbånd, fortrinnsvis fiber, er viktig for all næringsutvikling og bolyst. Det er fortsatt nødvendig med regional innsats for å initiere nye mobil- og bredbåndsprosjekt. Bredbåndsdekningen er fundamental for en effektiv overgang til ny velferdsteknologi og bosetting utenfor de mest tettbebygde strøk Fra 2014 ble ordningen for statlige tilskudd til bredbåndsutbygging lagt om og forvaltes nå av Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom - tidligere Post og Teletilsynet). Søknader om støtte skal som før sendes fylkeskommunen for saksbehandling/prioritering. Utbygging av digital infrastruktur med betydning for næringslivet blir også støttet med midler fra regionalt næringsfond. Uten lokal/regional medfinansiering kan ytterligere utbygging stagnere Kulturell infrastruktur En solid kulturell infrastruktur er viktig for en positiv identitetsutvikling, kulturbasert næringsutvikling og generell etableringsattraktivitet. Med kulturell infrastruktur forstår vi fysiske anlegg, arenaer og nettverk, kunnskapsutvikling og formidling. Enkelte kulturanlegg bidrar til betydelige næringseffekter knyttet til nasjonale/internasjonale arrangement og reiseliv. Med bakgrunn i endrede føringer og reduserte økonomiske rammer vil samkommunen ha mindre mulighet enn tidligere til å støtte tiltak innen kulturell infrastruktur, men ønsker fortsatt å bidra til enkelte satsinger, spesielt i by- og bygdesentrene. 13

19 5.4.3 Samferdsel og kollektivtransport Region Namdal (heretter benevnt som RN) har gjennom prosjektet «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» gjennomført prosesser og arbeidet målrettet for å oppnå enighet om prioriteringer på infrastrukturområdet. Region Namdal prioriterer prosjekt som ivaretar næringslivets behov samtidig som de bedrer trafikksikkerheten, og i Midtre Namdal er følgende prioritert: 1. Fylkesveger: a. RN viser til at FV17 Steinkjer Namsos er vedtatt av fylkestinget og at det nå skisseres en totrinns bompengesøknad. Ved en totrinns bompengesøknad viser RN til at næringslivet ønsker et delprosjekt 2 Sprova Namsos med bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og redusert reisetid. b. Region Namdal foreslår følgende omklassifiseringer: a. FV760 Bjøra Grong må klassifiseres som A-veg c. Region Namdal har følgende prioriteringer når det gjelder planleggingsmidler: a. Det må settes av penger til å fortsette arbeidet med teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa på FV Jernbane: RN vil støtte tiltak som bedrer kapasiteten og regulariteten på Nordlandsbanen. Vi vil samarbeide med Jernbaneforum Nord om de konkrete prioriteringene. 3. Flyplasser: a. Namdalen må fortsatt ha to flyplasser med godt oppdatert og tilpasset infrastruktur b. Rutetilbudet må bedre tilpasses næringslivets behov RN har i tillegg vedtatt følgende anbefalinger fra en egen arbeidsgruppe for kollektivtransport: 1. Tilgjengeligheten til ruteopplysningene må bedres 2. Markedsføring av rutetilbudet må bedres 3. Bestillingsløsningene for bestillingstransport må moderniseres og gjøres enklere. 4. Ruter som opprettes må stå seg over tid for å bli innarbeidet blant potensielle kunder 5. Det må bli gjennomgående billettering selv om reisen må foregå med buss-ferge-buss. 6. Bestillingstransport fra Grong stasjon knyttet til sørgående nattog må kunne benyttes helt til Namsos sentrum. 7. Kollektivtilbudet mellom Rørvik/Kolvereid og Namsos må bedres. 8. På strekningene Namsos Overhalla og Rørvik Kolvereid vil Region Namdal støtte tiltak for å bedre kollektivtilbudet for pendling. Følgende aktiviteter er foreslått av samarbeidspartnerne og vil bli utredet i planperioden:: Initiere nye mobil- og bredbåndsatsinger Stimulere til at tilbudene dekker etterspurte behov Videreutvikle tilbudet ved Namsos Lufthavn 14

20 Bidra til utredning hvis spørsmålet om ny regional lufthavn aktualiseres Utrede hurtigbåttilbud mellom naboregioner Utrede bruk av Namdalsbanen når transportbehovet melder seg 6. ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG VIRKEMIDDELAKTØRER I dette kapitlet omtales generelle føringer for virkemiddelbruken gjennom planen, samt utviklingsarbeid hvor det overføres midler til andre aktører. Satsingene er en viktig del av MNS Utvikling sitt partnerskapsarbeid. Utviklingsplan for Midtre Namdal er førende for alle aktørene som er omtalt i planen. 6.1 Generelle føringer for virkemiddelbruken Fylkeskommunen tildeler midler til de kommunale og regionale næringsfondene hvert år. Disse tildelingene er styrt av en overordnet politikk. Målstrukturen for den nasjonale regional- og distriktspolitikken er som følger: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regioner og sentrer for befolkning og næringsliv Formålet med virkemidlene gjennom utviklingsplanen er å fremme lokal og regional utvikling. Midlene skal bidra til å utløse det regionale nærings- og verdiskapingspotensialet og utvikle en attraktiv region for folk og næringsliv. Fra 2015 har de distriktspolitiske virkemidlene fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet (heretter benevnt som KMD) et sterkere fokus på næringsutvikling enn tidligere. I foreløpig tildelingsbrev står det: «Den distriktspolitiske innsatsen under programkategori skal målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak». Dette, i tillegg til at potten har blitt vesentlig mindre, gjør at de mest næringsrettede prosjektene vil bli prioritert. Prosjekter som finansieres skal være i tråd med utviklingsplanens innsatsområder. Søknad til regionale fond og fylkeskommunen fremmes gjennom 15

21 6.2 Prosjekt med egne rammer Regional klynge for kreative næringer Prosjektet har som mål å stimulere til økt entreprenørskap og verdiskapning i bedriftene, og rundt kreative næringer i regionen. Dette gjøres gjennom å samlokalisere bedrifter under samme tak i en klynge, for økt samhandling, kreativitet, synergier, kunnskapsutveksling, kompetanseheving som vil bidra til økt vekst og utvikling. Tanken er å utnytte fasiliteter som allerede eksisterer i konseptet Rock City. Prosjektet har en ramme på 1,5 mill. kroner hvorav kroner fra regionalt næringsfond Økt rekruttering til næringslivet i Namdalen Prosjektets målsetting er å bidra til økt rekruttering til næringslivet i Namdalen gjennom tilflytting av ungdommer som jobber eller studerer i Trondheimsregionen. Ved å arrangere Heimkjær-treff får ungdommer fra hele Namdalen treffe aktører fra næringslivet samt politikere og administrasjonen i den enkelte kommune. Hensikten er å vise hva Namdalen har å tilby ungdom som studerer og arbeider i Trondheimsregionen. Prosjektet trenger en årlig tildeling på kroner Reiselivssatsing i Namdalen Visit Namdalen er det offisielle destinasjonsselskapet i Namdalen. Det ble etablert i 2013 av reiselivsaktørene med støtte fra kommuner, reiselivsorganisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner som har interesse knyttet til reiseliv og reiselivsutvikling i Namdalen. Reiselivssatsingen i Namdalen har som mål: - Å få flere besøkende til regionen - At flere besøkende legger igjen mer penger på attraktive opplevelser - Å øke verdiskapning og produktivitet i reiselivsnæringen - Flere helårs arbeidsplasser og mer solide reiselivsbedrifter - Å skape flere unike og kvalitativt gode opplevelser i regionen med fokus på lokal mat Visit Namdalen har en ambisjon om å bli beste destinasjon i landet på opplevelser innen FISKE, FRILUFTSLIV, FELLESKAP. Følgende 4 strategier ligger til grunn for måloppnåelse; produktutvikling, kompetanseheving, kommunikasjon/markedsføring samt merkevarebygging. Prosjektet støttes årlig med kr kroner fra regionalt næringsfond under etableringsfasen Entreprenørskap i grunnskolen Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med 16

22 utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. UE Trøndelag er ansvarlig for dette arbeidet i vår region. UE tilbyr undervisningsopplegg og læremateriell innenfor entreprenørskap og samarbeid skole næringsliv. - Gratis informasjon og veiledning basert på den enkelte skole og bedrifts behov. - Arrangementer, kurs og seminarer for elever, studenter, lærere, skoleledere og andre aktører. - Hjelp slik at skoler, utdanningsinstitusjoner og bedrifter kan tegne gode partnerskapsavtaler, skape nettverk og legge forholdene til rette for videreutvikling av entreprenørskapsarbeidet. - Prosjekter og utviklingsarbeid for å heve kvaliteten på entreprenørskapsarbeid og samarbeid mellom skole, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Årlig tildeles UE kroner fra regionalt næringsfond Næringshageprogrammet Namdalshagen AS er et Innovasjonsselskap for Namdalen gjennomfører det såkalte næringshageprogrammet. Programmet retter seg både mot etablerte bedrifter, men også nyetablerte. Gründerlaben er innlemmet i næringshageprogrammet fra Næringshageprogrammet består av følgende elementer: a) situasjonsanalyse b) vekstplan c) produktutvikling d) markedstilpassing e) markedsutvikling For nyetablerte tilbys følgende: a) Bedriftsrådgivning, herunder utvikling av forretningsplan, etablering, m.m b) Nettverk mot FoU miljøer c) Coaching d) Kurs i forskjellige fagområder e) Kontorplass med tilgang til møterom i Ytre (Ottersøy), Midtre (Namsos) og Indre Namdal (Grong). Namdalshagen AS tildeles årlig etter søknad ,- kroner fra regionalt næringsfond til gjennomføring av næringshageprogrammet for Midtre Namdalsregionen. 17

23 7. MÅL- OG RESULTATSTYRING 7.1 Måling av effekt MNS Utvikling er opptatt av i hvilken grad virkemiddelbruken gjennom planen bidrar til å nå målsettingene. Effektmåling av virkemiddelbruken er viktig også for å sikre gode prioriteringer, og for å kunne gjøre korrigeringer underveis. Mål- og resultatstyringen av virkemiddelbruken gjennom Utviklingsplan for Midtre Namdal gjennomføres slik: 1. Aktivitetsmåling 2. Resultatmåling 3. Eksterne evalueringer etter behov MNS Utvikling sine virkemidler er i stor grad tilretteleggende. Effekt- og resultatmåling av denne type støtte er utfordrende fordi: - effektene kommer gjerne flere år etter at tiltaket er avsluttet - tilretteleggende prosjekter kan være vanskelig å se målbare resultater av - det er vanskelig å isolere bidraget fra andre forhold som påvirker samfunnsutviklingen Aktivitetsmåling Det er utviklet et eget system for mål- og resultatstyring. Systemet innebærer en måling av hvordan virkemidlene er brukt i forhold til planens satsingsområder, og et sett av underliggende indikatorer. De fleste prosjekter kjennetegnes ved flere indikatorer, slik at summen både i prosent og faktisk vil overgå 100 prosent. Eksempelvis kan et reiselivsprosjekt både ha næringsutviklings-, internasjonaliserings- og attraktivitetsperspektiv. Det er satt følgende mål for virkemiddelbruken i forhold til fordeling på indikatorene: INDIKATORER OG MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN I % Næringsutvikling 90% Likestilling 20% Kompetanseutvikling 50% Kultur 10% Innovasjon 40% Miljø 20% Internasjonalisering 20% Kommunikasjon/infrastruktur 20% Ungdom 20% Attraktivitet/livskvalitet 20% Systemet måler ikke effekter av enkelttiltak, men indikerer en indirekte sammenheng mellom virkemiddelbruk og ønsket samfunnsutvikling. Sannsynligheten for å lykkes med distrikts- og regionalpolitikken er størst dersom utviklingsinnsatsen følger programmets innretning. 18

24 7.1.2 Resultatmåling Resultatmålingen framgår av den årlige rapporteringen av planen til samkommunestyret og den årlige rapporteringen til NTFK. Måleverktøy er bl.a. Telemarksforsknings årlige analyser som lages på oppdrag av Innovasjon Norge, SSB-statistikk og Norges Forskningsråds Indikatorrapport. Ved behov gjennomføres eksterne evalueringer av utviklingsinnsatsen. 7.2 Oppfølging av planen Utviklingsplanen for Midtre Namdal samkommune vedtas av samkommunestyret. Oppfølging av planen vil skje i et nært samarbeid med næringslivet, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale virksomheter i de enkelte kommuner og virkemiddelapparatet for øvrig, samt innovasjonsmiljøer og skoler i regionen. Sammen skal disse aktørene bidra til at næringslivet i denne regionen hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre regioner. Næringslivet er den aller viktigste aktøren og drivkraften når MNS Utvikling skal tilrettelegge for samarbeid mellom utviklingsaktører, bidra til forutsigbare rammevilkår for næringslivet og skape allianser i viktige utviklingsprosesser. Videre å påvirke sentrale aktører i prosesser som er viktige for kommunene og næringslivet i regionen. For å nå målene i Utviklingsplanen vil en være avhengig av at alle aktører drar i samme retning. MNS Utvikling har i dag et godt samarbeid med ulike utviklingsaktører, dette samarbeidet er vesentlig for en positiv utvikling av regionen. Administrativt er hovedansvaret for næringsarbeidet lagt til MNS Utvikling for de fire kommunene som utgjør Midtre Namdal samkommune. Oppfølging av Utviklingsplanen vil omfatte flere av kommunenes virksomheter. Kommunenes attraksjonsverdi vil være avhengig av gode kommunale tjenester, noe som innbefatter hele kommunenes tjenesteapparat. Noen virksomheter møter næringslivet direkte, og vil derfor ha en særskilt oppgave å yte service overfor næringslivet. Dersom visjonen skal oppfylles krever dette at kommunene er konkurransedyktig og næringsvennlig som betyr at alle ledd er effektivt og servicevennlig og har forutsigbare rammer (saksbehandlingstid, arealplaner og reguleringsplaner). Ordfører i samkommunen har sammen med ordførerne i den enkelte kommune en viktig rolle i å opprettholde god kommunikasjon med næringslivet. Videre å støtte opp under og posisjonere regionen med hensyn til sentrale og regionale utviklingsprosesser. Ordførerne vil også ha en viktig oppgave i det å fronte kommunenes ambisjoner, markedsføre og skape allianser rundt viktige prosesser med tanke på styrking av kommunenes infrastruktur og næringslivets rammevilkår. 19

25 8. VEDLEGG 1. MNS Utvikling, Utviklingsplan for MN 2015, sammendrag 2. NTFK, retningslinjer for fylkeskommunens bruk av RUP-midler 3. NTFK, retningslinjer for kommunale og regionale næringsfond 4. MNS Utvikling, regionalt næringsfond, utfyllende retningslinjer 5. MNS Utvikling, statistikk, trender og utviklingstrekk MN 6. Namsos Næringsforening, Fokusområder. 7. MNS Utvikling, utviklingsaktører - roller 20