FORELESNING 14: KOST-NYTTEANALYSER. ECON3610 Høst 2017

Transkript

1 FORELESNING 14: KOST-NYTTEANALYSER ECON3610 Høst 2017

2 HVA ER KOST-NYTTEANALYSER? Det vi egentlig ønsker å gjøre er Vi ønsker å få høyest mulig nytte, tatt høyde for en velferdsfunksjon Velferd = W U +, U -,,, U +/+, U +/-, Hvordan får vi til det? Enkelt, vi deriverer! Men med hensyn på hva? Hva er det vi lurer på om det er en god idé å gjøre mer av? Forstår vi hvordan denne ideen påvirker økonomien, og dermed innbyggerne? Og kjenner vi egentlig U for alle berørte parter? Hvem er det vi skal telle med når vi beregner virkninger? Alle i hele verden? Og hvordan ser egentlig W ut? FORELESNING 14 2

3 HVA ER KOST-NYTTEANALYSER? Kost-nytteanalyser som ex ante tiltaksevaluering Tiltak Virkning Verdi (kostnad/nytte) Prissatt Ikke-prissatt FORELESNING 14 3

4 HVA ER KOST-NYTTEANALYSER? Hva er kost-nytteanalyser? En systematisk fremstilling av fordeler og ulemper - danner et beslutningsgrunnlag - er ikke et beslutningsverktøy. Formålet med analysene er: - å legge til rette for at man oppnår størst mulig velferd for de ressursene som er tilgengelige FORELESNING 14 4

5 Hvordan kommer vi frem til tiltak?

6 FORELESNING 14 6

7 TILTAK Steg 1: Problembeskrivelse En god problembeskrivelse er avgjørende for en god analyse. - Synliggjør behovet for offentlig innsats - Gjør det mulig å identifisere relevante og hensiktsmessige tiltak - Legger til rette for å identifisere potensielle virkninger En god problembeskrivelse må etablere en årsaks-virkningskjede: - Beskriv det utløsende problemet. - Beskriv hvilke konsekvenser dette problemet kan føre med seg. - Forklar hva som er årsaken til problemet. FORELESNING 14 7

8 Manglende tilgang på bredbånd i nordområdene. FORELESNING 14 8

9 Manglende tilgang på bredbånd i nordområdene Reduserer sjøsikkerheten Begrenser overvåkning og forsvarsevne Mindre effektiv drift av skip og offshore operasjoner Går utover velferden for mannskap og passasjerer FORELESNING 14 9

10 EKSEMPEL Maritim aktivitet og etterspørsel FORELESNING 14 10

11 Luftfartsaktivitet og etterspørsel FORELESNING 14 11

12 Steg 2: Identifisere tiltak Nullalternativet er alltid et alternativ Vurderingen av hvilke tiltak som kan være relevante er den mest kreative delen av utredningsarbeidet. - Vurder ulike typer virkemidler, ikke bare varianter av samme løsning. - Finn alternativer med ulikt ambisjonsnivå. - Se etter alternativer som påvirker ulike deler av problemstillingen FORELESNING 14 12

13 Nullalternativet Innebærer en «venteløsning»: - Ingen bredbåndsdekning i nordområdene med mindre det realiseres kommersielt - Mulig realisering av bredbåndsdekning over tid, men svært usikkert når - Begrenset behovstilfredstillelse på kort til mellom lang sikt FORELESNING 14 13

14 Utbedringsalternativer to konseptuelle hovedretninger Mobile Coverage Satellite Coverage Satellite Alternative Regional Solution Pan-Artic Solution One Satellite One Satellite Two Satellites Two Satellites One Satellite One Satellite Two Satellites Two Satellites 12 LTE Stations Limited # of Frequency Bands Several Frequency Bands Limited # of Frequency Bands Several Frequency Bands Limited # of Frequency Bands Several Frequency Bands Limited # of Frequency Bands Several Frequency Bands FORELESNING 14 14

15 Landbasert løsning - LTE-system med master på Svalbard, Bjørnøya og produksjonsinstallasjoner FORELESNING 14 15

16 Landbasert løsning - Land/sjøbasert maskenett ved bruk av ulisensiert bredbåndsteknologi FORELESNING 14 16

17 EKSEMPEL Satelittbaserte alternativer HEO - HTS - system Regional dekning FORELESNING 14 Pan arktisk dekning 17

18 Optimalt ambisjonsnivå på prosjektet Her var det feil i en figur. Poenget er at nytten ofte stiger samtidig med kostnaden, når man øker ambisjonsnivået. Det er derfor viktig å vurdere tiltak med ulike ambisjonsnivåer, og derigjennom brette ut større deler av mulighetsrommet FORELESNING 14 18

19 Hvordan verdsettes virkninger?

20 VELFERDSFUNKSJONER Vurderer aktørenes nytte Det vi er opptatt av er aktørenes nytte Ønsker å maksimere Velferd = W U +, U -,,, U +/+, U +/-, Anta U 0 (vei 0, konsum 0 ) Anta at vi bygger mer vei for alle, og fratar alle noe konsum Nytteendring for i: ;< = ; >?0 = U >?0 = ; BCDEFG = ; >?0 = U = Kan skrives om: ;< = ; >?0 = U BCDEFG = I < = JK= = I ; BCDEFG = < = ; >?0 LMNOPQ = = Dersom vi kan finne MSB mellom vei og konsum, så kan vi regne ut alt i parentesen - Kall dette netto betalingsvilje, NBV 0 Men vi klarer ikke måle grensenytten av penger, U BCDEFG FORELESNING 14 20

21 VELFERDSFUNKSJONER Trenger derfor en velferdsfunksjon ; >?TU?V; ; >?0 = + U NBV + - U - BCDEFG NBV - + Samfunnsøkonomiske analyser som skal overbevise Finansdepartementet må følge offentlig + U BCDEFG NBV + d velferd = NBV - U - BCDEFG NBV - + d vei + + NBV - + «Det er samlet uveid betalingsvillighet som skal beregnes på nyttesiden.» Dette betyr 0 U 0 = 1 for @ - Eller W 0 = 1/U 0 BCDEFG - Dersom man har avtagende pengegrensenytte, betyr det at rike vektes mer enn fattige i velferdsfunksjonen Konsumenheter kan vi måle i kroner Da kan vi summere opp alle effekter målt i kroner i et samfunnsøkonomisk regnskap Er svært praktisk: Overføring av verdi fra én aktør til en annen påvirker ikke det samfunnsøkonomiske regnskapet I tillegg til tallregnskapet kommer vurdering av ikke-prissatte virkninger Man beskriver relevante fordelingsvirkninger kvalitativt/kvantitativt i et eget kapittel Dette er politikk: - Skal en krone til en fattig telle mer enn en krone til en rik? - Skal ellers like effekter i distriktene verdsettes høyere enn i sentrale strøk? - Skal vi telle med gevinster som ikke tilfaller nordmenn? FORELESNING 14 21

22 VELFERDSFUNKSJONER Hvem skal telle med i velferdsfunksjonen? Alle i hele verden? - Da vil utviklingstiltak fremstå veldig gunstige Bare nordmenn? - Er da utviklingstiltak gunstige bare i den grad de gir nordmenn glede av å bidra? - Skal vi telle med ulempene for asylsøkere dersom vi utarbeider for lite kapasitet på mottakssentrene, slik at de får lang ventetid? Alle som oppholder seg i Norge? - Hvor mye skal vi investere i anlegg som i all hovedsak kommer utenlandske turister til gode, når disse ikke genererer inntekter? Dagens veiledningsmateriale fra Finansdepartementet sier: - «I prinsippet skal alt som påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet, tas med, men dette begrenses til virkninger for grupper i Norge.» - Unntak for eksempel for bistandsprosjekter Hvordan operasjonaliseres «grupper i Norge»? - Dette kan tolkes som «personer som oppholder seg i Norge» (eller på norsk territorium) FORELESNING 14 22

23 Hvordan gjøres dette i praksis?

24 HVORDAN BEREGNER VI VIRKNINGER? Eksperter, modeller eller rett frem Noen ganger er tiltakene allerede spesifisert som en virkning Andre ganger kan vi få hjelp av fageksperter på det aktuelle området - I praksis samarbeider økonomer ofte med ingeniører, som kan beregne kostnader og virkninger I mange tilfeller må virkningene modelleres - Gøy! Effekten av økt skatt på arbeid Effekten av å fjerne skatteklasse 2 Investere i produksjonen av et gode som er naturlig monopol Virkningene av å bygge t-bane til Fornebu, eller ny t-banetunnel i Oslo Økt gjennomstrømming i havner der kapasiteten utvides FORELESNING 14 24

25 HVORDAN BEREGNER VI VIRKNINGER? Verdsetting For goder som omsettes i et kommersielt marked vil markedsprisen reflektere det samfunnsaktørene er villig til å betale for få én enhet til av et gode. Enkelte goder omsettes imidlertid ikke i et marked hvilket gjør de langt mer utfordrende å verdsette. Her er det gjort mange verdsettingsstudier, og det finnes verdsettingsfaktorer vi kan/bør bruke i analysene: - Tap av liv og helse - Tidsbruk - Flere former for forurensning FORELESNING 14 25

26 HVORDAN BEREGNER VI VIRKNINGER? For satellitt: Kombinasjon av framskrivinger og empiri Framskrive antall skip og fly som ferdes i områdene hvor det i dag ikke er dekning Henter etterspørsel etter tilgang/dekning og hastighet fra andre steder på jorda der skip ferdes uten landbasert bredbånd Kan så estimere hvor mange som vil ønske tilgang ved ulike spesifikasjoner I praksis estimert en etterspørselsfunksjon FORELESNING 14 26

27 Overordnede forutsetninger Analyseperioden er satt fra 2017 til 2036 Virkninger for utenlandske aktører - Det er ikke differensiert mellom virkninger som tilfaller norske og utenlandske aktører så lenge de opererer på norsk territorium. - For virkninger utenfor norsk territorium er det kun tatt hensyn til eventuelle kommersielle og strategiske verdier som tilfaller Norge Grunnet stor usikkerhet er det brukt Monte Carlo-simuleringer for å estimere forventningsverdier både på nytte- og kostnadssiden FORELESNING 14 27

28 Kostnadsvirkninger Kostnader for landbasert løsning er basert på erfaringstall fra tidligere utbygginger justert for merkostnader knyttet til begrenset infrastruktur og krevende lokalisering Kostnader for satellittalternativene er gjort med utgangspunkt i konkrete anslag fra kommersielle leverandører FORELESNING 14 28

29 Prissatte nyttevirkninger Sjøsikkerhetsvirkninger - Redusert sannsynlighet for at ulykker vil inntreffe - Mindre alvorlige konsekvenser dersom en ulykke skulle inntreffe Brukernytte og kommersielle verdier - Luftfart - Maritime brukere - Utenlandske kunder Forsvaret - Effektivisering av planlegging og gjennomføring av operasjoner i nordområdene. - Kostnadseffektiviseringseffekter som en følge av bedre kommunikasjonsmuligheter i nordområdene. - Nyttevirkningene av strategisk karakter (omtalt under ikke-prissatte effekter) FORELESNING 14 29

30 Markedsvurdering maritimt marked Det er store sesongvariasjoner i etterspørsel - Høy aktivitet og etterspørsel om sommeren - Lav aktivitet og etterspørsel om vinteren Stor variasjon i tilbudet - for å vurdere betalingsvillighet er markedet delt i to: - Høyprismarked nord for 72 N begrenset eller ingen konkurranse - Lavprismarked 65 N til 72 N konkurranse fra geostasjonære systemer FORELESNING 14 30

31 Markedsvurdering luftfart Det meste av flytrafikken i nordområdene går mellom Asia og Nord-Amerika Flytrafikken har problemer med bredbåndsdekning helt ned mot N. Det forventes en økende utvikling både i antall flyvninger og etterspørsel per fly. FORELESNING 14 31

32 Håndtering av nullalternativet Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan nullalternativet vil utvikle seg på grunn av muligheten for at det vil etableres konkurrerende satellittsystemer i analyseperioden. Deler av kommunikasjonsbehovet i nordområdene vil kunne bli dekket også i nullalternativet i deler av analyseperioden. Markedsverdien i et monopolmarked versus et tilnærmet frikonkurransemarked er benyttet til å estimere den samfunnsøkonomiske verdien av tiltaket. FORELESNING 14 32

33 Verdsetting av ikke-marginale prosjekter p FORELESNING 14 33

34 Markedspriser Monopolpris ved etablering på 5000 USD/MHz/mnd og holder seg gjennom hele levetiden. Fri konkurransepris på 1000 USD/MHz/mnd og som holder seg gjennom hele levetiden. Monopolpris ved etablering på 5000 USD/MHz/mnd, men at denne faller til 1000 USD/MHz/mnd når en konkurrerende tjeneste er etablert og markedet har tilpasset seg dette. Monopolpris ved etablering på 3000 USD/MHz/mnd, men at denne faller til 1000 USD/MHz/mnd når en konkurrerende tjeneste er etablert og markedet har tilpasset seg dette. FORELESNING 14 34

35 Håndtering av nullalternativet Verdien av tiltakene vil være avhengig av om og når et konkurrerende system vil være operativt og hvilke funksjonaliteter det vil gi i nordområdene. - Når det konkurrerende systemet skytes opp - Når det konkurrerende systemet er tilgjengelig i nordområdene - Verdien av markedet ved ulike konkurransesituasjoner - Adapsjonsrate for ny aktør - Graden av konkurranse i nordområdene med flere systemer FORELESNING 14 35

36 Prissatte nyttevirkninger Håndtering av nullalternativet Monopol Pris Konkurrerende Oppskyting Tilgjengelig Etablert Konkurranse Tid FORELESNING 14 36

37 Prissatte nyttevirkninger Sjøsikkerhetsberegningene er basert på DNV GLs Navriskmodell og etablerte verdsettingsfaktorer for liv, helse, miljø og materielle verdier Kommersialiserbare verdier og brukernytte er anslått med utgangspunkt i uttrykt betalingsvillighet fra tjenesteleverandører og markedspriser Forvarets besparelser er basert på FD s egne anslag FORELESNING 14 37

38 Ikke alle virkninger har en pris

39 Ikke-prissatte virkninger Strategiske effekter Ikke-prissatte sikkerhetseffekter - Søk- og redningseffekter ved flyulykker - Oljevernberedskap - Tilgang på telemedisinske tjenester Mer robust kommunikasjonsinfrastruktur Eksterne virkninger ved forskning i Arktis Næringsutvikling Naturinngrep og miljøskadelige utslipp FORELESNING 14 39

40 Resultater FORELESNING 14 40

41 Det eneste som er sikkert.

42 Usikkerhet FORELESNING 14 42

43 Robusthet - rangering Alternativ 3 er det klart mest lønnsomme alternativet på tross av stor usikkerhet Alternativ 3 innehar også de største ikke-prissatte virkningene Alternativ 1 er nest best basert på prissatte virkninger, men gir ikke fullgod dekning Alternativ 2a er det minst egnede alternativet FORELESNING 14 43

44 S-kurve alternativ 3 FORELESNING 14 44

45 Avslutning

46 AVSLUTNING Hva betyr begrepet «samfunnsøkonomisk lønnsomhet»? Økonomer snakker alltid om alternativkostnad verdien av ressurser i beste alternative anvendelse - Da er det jo bare ett tiltak som kan være «lønnsomt», og det er det beste Ikke slik når du hører det i media i dag - Verdien av et tiltak måles opp mot et nullalternativ det som ville ha skjedd i fravær av tiltaket - Da kan flere tiltak være «lønnsomme», men ett tiltak er «mest lønnsomt» Men: - De ikke-prissatte virkningene er ikke med i det samfunnsøkonomiske «tallregnskapet». Disse legges til ved siden av i vurderingen av lønnsomhet - Lønnsomhetsbegrepet slik det brukes er ment å være fordelingsnøytralt Derfor: Feil å tenke på «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» som en diskret terskel som skiller alle gode prosjekter fra alle dårlige prosjekter FORELESNING 14 46