Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder i samfunnsøkonomiske analyser"

Transkript

1 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

2

3 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring

4 Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved Siste Skrik Forsidefoto av bro: Ilja Hendel/NTB scanpix Forsidefoto av Norges lover: Berit Roald/NTB scanpix Spørsmål om denne boken kan rettes til: Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: , faks: e-post: Materialet er vernet etter åndsverkloven, men kan fritt benyttes etter avtale med Direktoratet for økonomistyring. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

5 Innholdsfortegnelse Forord 5 Veilederen og dens formål 6 Leseveiledning 8 1 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger Hva er en samfunnsøkonomisk analyse? Noen gode grunner for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser Krav til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i staten Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig verktøy i statlig styring 15 2 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser Oversikt over metoden Hvordan kan man skalere metoden? Hvordan kan arbeidet organiseres? Tiltak med budsjettvirkninger for det offentlige Sjekkliste for gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse 32 3 Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? Beskrive problemet og formulere mål Identifisere og beskrive relevante tiltak Identifisere virkninger Tallfeste og verdsette virkninger Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Gjennomføre usikkerhetsanalyse Beskrive fordelingsvirkninger Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak Utvalgte temaer i samfunnsøkonomiske analyser Nullalternativet Verdsetting av virkninger uten markedspris Netto ringvirkninger Gjennomføre usikkerhetsanalyse 143

6 Vedlegg 154 Vedlegg 1: Eksempler på samfunnsøkonomiske analyser 154 Vedlegg 1 A: Innføring av elektronisk faktura i kommunal sektor 155 Vedlegg 1 B: Forvaltningsmodeller for å bekjempe plantesykdommen rød marg 168 Vedlegg 2: Begrepsliste 180

7 5 Forord Samfunnets ressurser er knappe, og mange gode formål konkurrerer om tilgjengelige midler. Det er derfor viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere ulike tiltak. Ved å synliggjøre virkninger av alternative tiltak før det tas en beslutning, er det enklere å velge tiltak til beste for samfunnet. Denne veilederen er den nye sektorovergripende veilederen for samfunnsøkonomiske analyser i staten. Anbefalingene i veilederen bør i størst mulig grad legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen gir også informasjon om hvilke krav Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 stiller for samfunnsøkonomiske analyser. Målgruppen for veilederen er først og fremst de som skal utføre analyser i departementer og statlige virksomheter. De som skal bestille analyser og ta beslutninger om valg av tiltak i departementer og statlige virksomheter, kan også ha nytte av veilederen. Formålet med veilederen er å gi en praktisk og brukervennlig veiledning i hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan gjennomføres. Veilederen kan brukes ved vurdering av alle typer offentlige tiltak. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) ønsker å bidra til at samfunnsøkonomiske analyser blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak og reformer. Det er et mål å øke bruken av denne metoden og å forbedre kvaliteten på beslutningsgrunnlagene i staten. DFØ er pådriver for samfunnsøkonomiske analyser i staten. Vi arbeider for å heve kompetansen på samfunnsøkonomiske analyser og gir råd til departementer og statlige virksomheter om hvordan analysen bør gjennomføres. Vi håper at veilederen blir et nyttig hjelpemiddel som bidrar til at flere tar i bruk samfunnsøkonomiske analyser, og at disse blir mest mulig korrekt utført. Veilederen er tilgjengelig på September 2014, direktør Øystein Børmer Direktoratet for økonomistyring

8 6 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veilederen og dens formål Kort om veilederen Dette er den nye sektorovergripende veilederen i staten. 1 For å sikre konsistente analyser innad og på tvers av sektorer er det viktig at alle etterlever et sett med felles retningslinjer for metode og valg av sentrale parameterverdier. Metode og anbefalinger i veilederen er basert på prinsipper for, og krav til utarbeidelse av, samfunnsøkonomiske analyser i Finansdepartementets rundskriv R-109/2014. Videre baserer veilederen seg på anbefalinger i NOU 2012: 16, NOU 1998: 16 og NOU 1997: Noen viktige presiseringer av funksjonen til denne veilederen: Dette er en veileder i samfunnsøkonomisk analyse og ikke en lærebok. Det betyr at det er en praktisk tilnærming til det økonomiske teorigrunnlaget. For å få mer kunnskap om det faglige fundamentet for analysen henviser vi til faglitteratur 3 og til NOU 2012: 16, NOU 1998: 16 og NOU 1997: 27. Dette er en sektorovergripende veileder. Det vil si at den skal kunne brukes i alle sektorer. Den er imidlertid ikke omfattende nok til å brukes som utgangspunkt for å gjennomføre grundige analyser av alle slag og i alle sektorer. Innenfor rammen av Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 kan det utarbeides sektorveiledere som gir utdypende forklaringer og retningslinjer for sektorspesifikke forutsetninger. Flere departementer og statlige virksomheter har utarbeidet egne veiledere for konsekvensutredninger og samfunnsøkonomiske analyser på sine sektorområder. Tilsvarende kan det oppstå et behov for egne veiledere innenfor sektorer som per i dag ikke har slike. Videre er det utarbeidet egne veiledere for Finansdepartementets kvalitetssikringsordning (KS-ordningen). 4 Disse veilederne retter seg mot større statlige prosjekter. 1 Veilederen erstatter Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2005). 2 NOU 2012: 16: Samfunnsøkonomiske analyser, NOU 1998: 16: Nytte-kostnadsanalyser og NOU 1997: 27: Nytte-kostnadsanalyser. 3 For eksempel Boardman, A. et al. (2011): Cost-Benefit Analysis. 4 Se

9 7 Veilederen kan brukes som utgangspunkt for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser av alle typer tiltak. En vurdering av store reformer, som for eksempel en omlegging av reguleringssystemet i jordbruket og fiskeriene eller en vesentlig endring i folketrygdsystemet, vil normalt kreve mer omfattende metodeverktøy (generelle likvevektsmodeller) enn det som omtales i denne veilederen. I arbeidet med å utvikle veilederen har vi fått god hjelp av to referansegrupper som har gitt innspill på utforming og faglig innhold, bestående av personer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Legemiddelverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statnett og NTNU. Formålet med veilederen Veilederen skal først og fremst bidra til å øke kompetansen på gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser i staten. Videre skal den bidra til å gjøre det enklere for leseren å gjennomføre gode bestillinger av samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen retter seg også mot beslutningstakere som trenger økt kunnskap om, og motivasjon til, å benytte analyser som beslutningsgrunnlag. Beslutningstakere kan for eksempel være politisk ledelse i et departementet eller øverste ledelse i en statlig virksomhet. Veilederen skal gi leseren en grunnleggende innføring i metode for å utføre en samfunnsøkonomisk analyse. Det er mange potensielle fallgruver ved gjennomføring av en slik analyse. Veilederen trekker frem en del av disse fallgruvene og gir praktiske råd og veiledning i de ulike arbeidsfasene analysen består av. Det er viktig å være oppmerksom på at det å gjennomføre gode og grundige samfunnsøkonomiske analyser krever både samfunnsøkonomisk metodekompetanse, sektorkompetanse og praktisk erfaring. Vi anbefaler at samfunnsøkonomiske analyser utføres i samarbeid med erfarne analytikere. Les mer om dette i kapittel 2.

10 8 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Leseveiledning Veilederen er inndelt i følgende fire kapitler: 1. Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 2. Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 3. Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? 4. Utvalgte temaer i samfunnsøkonomiske analyser Veilederen inneholder også vedlegg som gir et par eksempler på samfunnsøkonomiske analyser. Hovedformålet til veilederen er å gi støtte til dem som skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Denne målgruppen vil ha nytte av å lese hele veilederen. De som kun ønsker en overordnet kjennskap til utforming og bruk av metoden, bør lese kapittel 1. Her blir det beskrevet hva samfunnsøkonomiske analyser er, hva kravene til å gjennomføre analyser består i, hvilket anvendelsesområde analysene har, og hvordan slike analyser kan integreres i styringen. De som skal bestille en samfunnsøkonomisk analyse, kan ha nytte av å lese både kapittel 1 og kapittel 2. Kapittel 2 beskriver hvilke arbeidsfaser som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse, hvordan man kan skalere bruken av metoden, og hvordan man rent praktisk kan legge opp arbeidet med en analyse, herunder noen konkrete tips ved bestilling. I kapittel 2 gis det også noen tips for planlegging av analysearbeidet inn mot gjeldende budsjettprosesser. Beslutningstakere vil ha spesiell nytte av å lese kapittel 1. I tillegg kan kapittel 2 anbefales for de som ønsker en ytterligere innføring i selve metoden samt tips til planlegging av analysearbeidet og budsjettering. Videre kan kapittel 3.8 være nyttig for å få kjennskap til hvordan hovedresultatene bør sammenstilles, og hvilke kriterier som benyttes i rangering og anbefaling av tiltak. De tre siste kapitlene er spesielt rettet mot de som gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser. I kapittel 3 gis det veiledning i hvordan analyser kan gjennomføres i praksis. I kapittel 3 gis det også noe veiledning om nødvendig kompetanse, med hovedfokus på den samfunnsøkonomiske analysekompetansen, innenfor de ulike delene av en samfunnsøkonomisk analyse. Kapittel 4 gir en mer inngående veiledning i utvalgte temaer i samfunnsøkonomisk analyse.

11 9 Som vedlegg ligger eksempler på analyser av ulike typer tiltak innenfor IKT- og landbrukssektoren. Eksemplene skal være til nytte og inspirasjon for alle som gjennomfører analyser. I veilederen er det benyttet tre ulike ikoner for å illustrere hva slags informasjon bokser i teksten inneholder. Skiftenøkkelen betyr at boksen inneholder et verktøy, som sjekklister, tabelloppsett, fremgangsmåter og lignende. Lyspæren betyr at boksen inneholder en eller annen form for refleksjon omkring temaet som omtales, som spesielle forhold å være oppmerksom på, fallgruver eller lignende. Forstørrelsesglasset betyr at boksen inneholder et eksempel på temaet som omtales. Figur 1.1: Ikoner for ulike bokstyper

12

13 1Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger

14 12 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Departementer og statlige virksomheter skal bidra til at samfunnets ressurser blir brukt på en effektiv måte. Staten har andre mål enn private foretak ved at det er samfunnets samlede velferd som skal ivaretas, og ikke bedriftsøkonomiske overskudd. For å få gode tiltak for samfunnet som helhet er det viktig at departementer og statlige virksomheter foretar analyser som ivaretar samfunnsperspektivet. Samfunnsøkonomiske analyser skal synliggjøre for offentligheten de vurderingene som ligger bak en beslutning om å iverksette et tiltak. For å sikre etterprøvbarhet og klargjøring i den offentlige debatten er det et krav at analysene er godt dokumenterte og presentert på en gjennomsiktig og forståelig måte. 1.1 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse? En samfunnsøkonomisk analyse er et verktøy for å identifisere og synliggjøre virkninger (konsekvenser) av et tiltak for berørte grupper i samfunnet. En samfunnsøkonomisk analyse er, slik den blir presentert i denne veilederen, en ex ante-analyse. Det vil si en analyse som utføres før man tar en beslutning om hvilket tiltak som skal iverksettes. Hvilket samfunnsproblem skal løses, og hvilke alternative tiltak kan løse problemet? Hvilke forventede fordeler og ulemper har de ulike tiltakene, og for hvem? Overstiger fordelene ulempene ved tiltaket? Dette er spørsmål samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til å belyse gjennom systematisk kartlegging, sammenligning og vurdering av virkninger ved alternative tiltak. Hensikten med samfunnsøkonomisk analyse er å finne ut om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, samt å kunne rangere og prioritere mellom ulike tiltak. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet forteller oss om samlet betalingsvillighet for nyttevirkningene er høyere enn samlede kostnadsvirkninger. I tillegg til å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene i kroner vurderer man i hvilken grad virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt for samfunnet. En samfunnsøkonomisk analyse kan også utføres som en ex post-analyse. Da er hensikten gjerne å vurdere hvorvidt tiltaket som ble valgt, faktisk var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ett kjennetegn ved samfunnsøkonomisk analyse er at man ikke kun vurderer virkninger for den enkelte statlige virksomhet. Et annet er at analysen ikke

15 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 13 er begrenset til bare å vurdere kostnader som belastes offentlige budsjetter. En samfunnsøkonomisk analyse skal i størst mulig grad fange opp alle typer virkninger for alle grupper i samfunnet som blir berørt av et tiltak, så som inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet og virkninger på blant annet miljø, utdanning, helse og sikkerhet. Alt som påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet, skal tas med, men analysen skal i utgangspunktet begrenses til virkninger for grupper i Norge. Samfunnsøkonomiske analyser viser om tiltak totalt sett er lønnsomme for samfunnet eller ikke. Selv om et tiltak i sum er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan det ha positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Som tilleggsinformasjon til beslutningstaker skal analysen derfor beskrive hvilke virkninger tiltaket medfører for grupper som kommer dårligere ut. 1.2 Noen gode grunner for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser Få mest mulig velferd ut av samfunnets knappe ressurser ved å sørge for effektiv ressursbruk. Få en systematisk gjennomgang av alle virkninger for berørte grupper i samfunnet. Sørge for å identifisere underliggende samfunnsbehov som besvares med målrettede tiltak. Få et godt beslutningsgrunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. Sile ut ulønnsomme tiltak på et tidlig tidspunkt. Få et godt grunnlag for å realisere gevinster når tiltaket er iverksatt. Få et godt grunnlag for resultatmåling og evaluering av tiltaket i etterkant. Gjøre grunnlaget for beslutninger bak offentlige tiltak mer synlig for offentligheten. 1.3 Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomisk analyse er en metode med et bredt anvendelsesområde. Metoden kan brukes til å vurdere alle typer offentlige tiltak: reformer, reguleringer, investeringer, tjenesteproduksjon osv. kan benyttes på tiltak utført av private aktører på oppdrag for staten.

16 14 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser kan benyttes innenfor alle sektorer i samfunnet, enten de er «myke» eller «harde» kan benyttes for å prioritere innenfor virksomhetens ansvarsområder, enten innad i en sektor eller på tvers av ulike sektorer Hvor omfattende en samfunnsøkonomisk analyse bør være, vil avhenge av størrelsen på tiltaket, tilgangen på ressurser m.m. Les mer om skalering av metoden i kapittel Krav til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i staten Utredningsinstruksen slår fast at økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak skal kartlegges for å sikre kunnskap om hva ulike alternativer vil koste staten og samfunnet, og for å kunne forberede gjennomføringen av reformene på best mulig måte. Den sier videre at de økonomiske konsekvenser i nødvendig grad skal kartlegges gjennom samfunnsøkonomiske analyser. Utredningsinstruksen retter seg mot departementene og deres underliggende virksomheter og omfatter arbeidet med utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt meldinger og proposisjoner til Stortinget. Når saken som utredes har vesentlige konsekvenser for andre departementers fagområder, skal de berørte departementene ifølge utredningsinstruksen konsulteres. Anvendelsen av samfunnsøkonomiske analyser er også forankret i de grunnleggende styringsprinsippene i Reglement for økonomistyring i staten 4. Dette gjelder spesielt kravet om effektiv ressursbruk og kravet om at alle virksomheter skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. I bestemmelser om økonomistyring i staten punkt stilles det krav om at alle statlige prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad på over 750 millioner kroner skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før de legges frem for Stortinget. Kvalitetssikringsordningen (KS-ordningen) gjelder blant annet kvalitetssikring av konseptvalg i tidlig fase (KS1). KS1 inneholder krav om en samfunnsøkonomisk analyse, og det samme gjelder konseptvalgutredningen (KVU) som skal ligge til grunn for kvalitetssikringen.

17 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 15 I årlig rundskriv fra Finansdepartementet med retningslinjer for materialet til regjeringens første budsjettkonferanse understrekes det at det er viktig at departementene utreder økonomiske og administrative konsekvenser av nye, større satsingsforslag, og at det legges vekt på samfunnsøkonomiske analyser av forslagene. 1.5 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 fastsetter prinsipper og krav som skal følges når man gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Rundskrivet omhandler hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak. Verdiene og prinsippene i dette rundskrivet skal brukes i samfunnsøkonomiske analyser (nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser, kostnadsvirkningsanalyser) og i andre konsekvensutredninger som følger av krav i utredningsinstruksen (jamfør forrige avsnitt). Rundskrivet fastsetter prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som skal inngå i statens egne beslutningsprosesser, uavhengig av om det er offentlige eller private aktører som skal gjennomføre tiltaket, og uavhengig av hvem som utfører analysen. Det fremgår av rundskrivet at analysene vil inngå i et beslutningsgrunnlag og vurderes sammen med eventuelle andre utredninger og høringsinnspill. 1.6 Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig verktøy i statlig styring Samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man skal vurdere offentlige tiltak. Slike analyser bidrar til at beslutningsgrunnlaget er basert på åpen og tilgjengelig kunnskap, som er en viktig forutsetning for at beslutningstakere skal kunne sette i verk riktige tiltak. Resultater fra samfunnsøkonomiske analyser bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget når man skal vurdere og velge tiltak i staten. Samfunnsøkonomiske analyser er relevant for departementenes styring av virksomheter (etatsstyring), virksomhetenes interne styring (virksomhetsstyring) og politikkutforming.

18 16 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Det er viktig å presisere at samfunnsøkonomiske analyser er en del av et samlet beslutningsgrunnlag. Valg av tiltak kan også baseres på andre typer analyser og andre målsettinger enn de som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse (jamfør rundskrivet omtalt i forrige avsnitt). Anbefalingen i en samfunnsøkonomisk analyse er ingen beslutningsregel. Det er beslutningstaker som tar den endelige beslutningen om valg av tiltak og iverksettelse, enten på politisk eller administrativt nivå. Dersom det foreligger en samfunnsøkonomisk analyse, vil denne gi beslutningstakerne, og de som er ansvarlige for å iverksette tiltaket, verdifull informasjon for å sikre best mulig gjennomføring og gevinstrealisering av et tiltak som er besluttet iverksatt. Samfunnsøkonomiske analyser gir informasjon om forutsetninger for at nyttevirkninger skal realiseres, usikkerheten forbundet med disse og forslag til risikoreduserende aktiviteter. Denne typen informasjon er nyttig når gevinstrealiseringsplaner skal settes opp og generelt for å sikre gode gevinstrealiseringsprosesser. 5 Analysene vil gjøre det enklere å etablere indikatorer for å måle at gevinster faktisk hentes ut, samt på hvilket tidspunkt og i hvilket omfang. I tillegg til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i forkant, er det viktig å få informasjon om hvorvidt tiltaket har hatt ønsket effekt både underveis og etter at det er gjennomført. Dette kan gjøres ved bruk av jevnlig resultatmåling eller evaluering. Dersom det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i forkant av et tiltak, gir den nyttig informasjon for å etterprøve om de ulike forutsetningene som lå til grunn i analysen faktisk holdt stikk. Underveis- og etterevaluering er en del av god statlig virksomhetsstyring, og kravet til evaluering følger av økonomireglementet. 5 Se DFØ (2010): Veileder i gevinstrealisering. En innføring i planlegging og oppfølging av gevinster. Se også Direktoratet for forvaltning og IKTs Prosjektveiviseren på www. prosjektveiviseren.no.

19 2Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 2 Kort innføring i samfunnsøkonomisk analyse

20 18 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Dette kapittelet gir en beskrivelse av hvilke arbeidsfaser og arbeidsoppgaver som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse, ulike analysetyper, hvordan metoden kan skaleres til et hensiktsmessig nivå, og hvordan arbeidet med en analyse kan legges opp rent praktisk. Vi gir også noen tips om hvordan man planlegger analysearbeidet for budsjettprosesser. Til slutt i dette kapittelet finner dere en sjekkliste for hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de ulike arbeidsfasene. Vi gjør oppmerksom på at det først i kapittel 3 gis en fullstendig forklaring av begreper, veiledning i metoden og arbeidsoppgaver innenfor de ulike arbeidsfasene. 2.1 Oversikt over metoden Arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse En samfunnsøkonomisk analyse kan fremstilles som en stegvis prosess som består av åtte arbeidsfaser, som vist i figur 2.1. Alle arbeidsfasene i analysen er viktige og bør som hovedregel følges. Hver arbeidsfase ender med et resultat som skal brukes videre i prosessen. Pilene indikerer at resultatet fra én fase inngår som grunnlag for arbeidet i den neste fasen. De åtte fasene gir en stilisert og rettlinjet fremstilling av analyseprosessen. I praksis er analysen en iterativ prosess, det vil si en prosess der det kan være nødvendig å gå frem og tilbake mellom de ulike fasene etter hvert som dere får mer kunnskap.

21 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 19 Beslutning 8 Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak 7 Beskrive fordelingsvirkninger 6 Gjennomføre usikkerhetsanalyse 5 Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet 4 Tallfeste og verdsette virkninger 3 Identifisere virkninger 2 Identifisere og beskrive relevante tiltak 1 Beskrive problemet og formulere mål Figur 2.1: Flytdiagram for gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse Arbeidsfasene er en hjelp til å systematisere arbeidet og bidrar til å gjøre det enklere både å planlegge og å gjennomføre analysen. Inndelingen i arbeidsfaser gir også et godt utgangspunkt for å presentere analysen slik at den blir transparent og enkel å forstå for beslutningstakere og andre som skal lese den. Forslag til disposisjon for hvordan man skal presentere en samfunnsøkonomisk analyse, er beskrevet i kapittel En kort beskrivelse av de ulike arbeidsfasene Her gir vi en kort beskrivelse av de åtte arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse. Formålet er å gi leseren en intuitiv forståelse av de ulike arbeidsfasene og hvordan de henger sammen. I kapittel 3 gis en fullstendig beskrivelse av og veiledning i bruk av metoden gjennom de ulike arbeidsfasene. I kapittel 3 blir det også redegjort for prinsipper og krav fra Finansdepartementets rundskriv R-109/2014.

22 20 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Arbeidsfase 1: Beskrive problemet og formulere mål Analysen starter med en problembeskrivelse. Her gjøres det rede for hvilke uløste problemer som kan tilsi at det offentlige bør iverksette tiltak på et område. Det bør gå tydelig frem at de identifiserte problemer er reelle og av en slik art at det er en samfunnsoppgave å løse dem. En viktig del av problembeskrivelsen er nullalternativet, som beskriver dagens situasjon og forventet videre utvikling hvis ingen tiltak blir iverksatt på området. Nullalternativet brukes også som sammenligningsgrunnlag for å identifisere og beskrive virkninger i arbeidsfase 3 og videre for å tallfeste disse i arbeidsfase 4. I denne første arbeidsfasen skal dere også fastsette mål som uttrykker et ønsket resultat eller en tilstand. Målene skal gjenspeile utfordringene som er identifisert i problembeskrivelsen. De bør ikke formuleres så bredt at det blir vanskelig å utforme alternative tiltak i neste arbeidsfase eller å evaluere om målene er blitt nådd etter at tiltaket har blitt iverksatt. Målene bør heller ikke defineres så snevert at relevante tiltak utelukkes. Les mer om arbeidsfase 1 i kapittel 3.1. Arbeidsfase 2: Identifisere og beskrive relevante tiltak I en samfunnsøkonomisk analyse skal man beskrive alle relevante tiltak så langt det er mulig. Et grundig arbeid i denne fasen er avgjørende for en god analyse. Ofte har en på forhånd pekt ut ett eller noen få aktuelle tiltak. Her bør dere nøye vurdere alle relevante tiltak som kan nå det samme målet. Ett identifisert tiltak kan være lønnsomt sammenlignet med nullalternativet. Men det er mulig at det finnes flere andre tiltak som er mer lønnsomme. Det bør komme klart frem hva tiltakene går ut på, og hvordan de er tenkt gjennomført, for eksempel hvem som skal gjennomføre dem, når og hvordan. Tiltak med åpenbare begrensninger bør siles ut, slik at kun de tiltakene som er relevante, analyseres nærmere. På dette stadiet i analysen bør man stille kontrollspørsmålet Er det samsvar mellom problem, mål og relevante tiltak? Det skal være en klar sammenheng mellom problemene som er identifisert i problembeskrivelsen, og fastsatte mål (arbeidsfase 1). Videre skal det være en klar årsak virkning-sammenheng mellom tiltakene som vurderes i fase 2, og målene.

23 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 21 Les mer om arbeidsfase 2 i kapittel 3.2. Arbeidsfase 3: Identifisere virkninger I fase 3 skal dere beskrive virkninger for alle berørte grupper av de aktuelle tiltakene, men bare der virkningene er av en viss betydning og omfang. Dette omfatter både nyttevirkninger (fordeler) og kostnadsvirkninger (ulemper). Nytten av et tiltak kan for eksempel være bedre tilbud for barnefamilier, færre arbeidsskader, tidsbesparelser, bedre informasjon for brukere, redusert kriminalitet eller enklere rapportering for næringslivet. Kostnader ved et tiltak kan for eksempel være investeringskostnader, forurensning eller kostnader ved tilsynsoppgaver. Det kan være lett å trå feil på dette området dersom nytte- og/eller kostnadsvirkninger gir utslag på flere offentlige budsjetter, eller når virkninger påvirker både offentlige budsjetter, velferden til private husholdninger og fortjenesten i næringslivet. Tiltak for bedre trafikksikkerhet kan for eksempel fremstå som en kostnad for samferdselssektoren, mens nytten kommer i form av at færre liv går tapt, reduserte kostnader for helsesektoren, færre materielle skader og lavere forsikringsutbetalinger i privat sektor. I noen tilfeller vil virkninger for ulike grupper i samfunnet oppveies av hverandre, det vil si at en nyttevirkning for én gruppe kan motsvares av en kostnad for en annen gruppe. Det er derfor viktig å utarbeide analyser som fanger opp alle relevante virkninger, også på tvers av sektorer. Les mer om arbeidsfase 3 i kapittel 3.3. Arbeidsfase 4: Tallfeste og verdsette virkninger Nytte- og kostnadsvirkningene av de ulike tiltakene skal i fase 4 så langt det er mulig tallfestes i fysiske størrelser. Det skal velges en passende enhet for å beregne virkningene i fysiske størrelser, for eksempel antall sparte årsverk, volumreduksjon i utslipp eller antall sparte personskader. De virkningene som er tallfestet i fysiske størrelser, verdsettes så i kroner så langt det er mulig. Som hovedregel kan dere bruke markedspriser fra privat sektor. I tilfeller der markedspriser ikke eksisterer, for eksempel ved verdsetting av liv og helse, må dere vurdere andre verdsettingsmetoder.

24 22 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Muligheten til å verdsette en virkning i kroner begrenses der det ikke er mulig å verdsette virkningen på en faglig forsvarlig måte, eller det ikke lar seg gjøre innenfor tids- og ressursrammen for analysen. Noen virkninger, for eksempel miljøvirkninger, kan det være enklere å vurdere i fysiske størrelser enn i kroner. Et generelt kriterium for hvorvidt vi bør verdsette en virkning av et tiltak i kroner, er om verdsettingen gir beslutningstaker meningsfull informasjon om virkningen. Virkninger som ikke er verdsatt i kroner, skal vurderes kvalitativt, for eksempel ved bruk av pluss-minusmetoden eller ved en beskrivelse av virkningene. Det er viktig at ikke-prissatte virkninger vurderes og synliggjøres i analysen. Dette er ofte helt sentrale virkninger av tiltaket. Les mer om arbeidsfase 4 i kapittel 3.4. Arbeidsfase 5: Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal i fase 5 beregnes for alle virkninger som er verdsatt i kroner. Nåverdimetoden brukes for å sammenligne og summere nytte- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkter. En enkel forklaring på nåverdimetoden er at vi tillegger en krone i dag en høyere verdi enn en krone i morgen. Analyseperiode og kalkulasjonsrente er sentrale størrelser i lønnsomhetsberegningen. Når dere beregner den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, er det bare tiltakets prissatte nytte- og kostnadsvirkninger som tas med. I vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal dere også vurdere i hvilken grad ikke-prissatte virkninger bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt. Les mer om arbeidsfase 5 i kapittel 3.5. Arbeidsfase 6: Gjennomføre usikkerhetsanalyse Formålet med denne arbeidsfasen er å analysere hvordan kritiske usikkerhetsfaktorer kan slå ut for tiltakets lønnsomhet. Her beregnes det for eksempel hvordan usikkerhet knyttet til investeringskostnader slår ut på tiltakets lønnsomhet. For ikke-prissatte virkninger skal det gjøres kvalitative vurderinger av usikkerheten. I denne arbeidsfasen skal dere også vurdere hvordan usikkerheten kan håndteres gjennom risikoreduserende aktiviteter. Usikkerhet om fremtidige nytte- og kostnadsvirkninger ved et tiltak kan gjøre det lønnsomt å utsette hele eller deler av gjennomføringen av tiltaket. I denne fasen kan det vurderes om det aktuelle

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-999-2992-9

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Utkast - 17. juni 2010 2 Forord [Forordet blir skrevet til endelig utgav 3 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 HVORFOR GJENNOMFØRE SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER?... 5

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Sverre Berg, seniorrådgiver DFØ 16.12.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Hver off.

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet?

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Møte i Nettverk for tilskudd 28. april 2016 Innlegg ved Elisabeth Aarseth og Anders Myhren, DFØ Disposisjon 1. Utredningsinstruksen: forvaltningsansvar,

Detaljer

Bilag 1 Kundens beskrivelse av oppdraget

Bilag 1 Kundens beskrivelse av oppdraget Bilag 1 Kundens beskrivelse av oppdraget 1. Formålet med oppdraget Regjeringen vil legge forholdene til rette for raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Direktoratet for byggkvalitet arbeider med

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Seminar for Aetat 17. mars 2005 Agenda 9:00 Introduksjon Aetat/SSØ 9:10 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Gruppeleder Espen Frøyland, SSØ 9:20 Gjennomgang av de viktigste

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Evaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring

Evaluering. Samarbeidsforum IK Direktoratet for økonomistyring Evaluering Samarbeidsforum IK 2014 Side 1 Dette vil jeg snakke om Hva er evaluering? Hvorfor evaluere? Når bør man evaluere og «Hvor» bør det gjennomføres evalueringer? Evalueringsportalen og hvilken nytte

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig

Detaljer

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg 18. Mars 2015 Heidi Bull-Berg, Forskningsleder SINTEF

Detaljer

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Nytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai Direktoratet for økonomistyring

Nytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai Direktoratet for økonomistyring Nytt veiledningsmateriell om internkontroll - lanseringsseminar 23. mai 2013 Side 1 Program Tid Tema Hvem 08:45-09:00 Registrering og kaffe 09:00 09:05 Velkommen Roger Bjerke, avdelingsdirektør Forvaltnings-

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

God styring i staten. FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring

God styring i staten. FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring God styring i staten FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 28.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Veileder. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder Veileder i samfunnsøkonomiske analyser 3 Innhold Forord........................5 1 Leserveiledning................7 2 Samfunnsøkonomiske analyser en oversikt......................8 2.1 Formålet

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Karl Georg Øhrn (e.f.) avdelingsdirektør Trond Risa seniorrådgiver

Karl Georg Øhrn (e.f.) avdelingsdirektør Trond Risa seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/5029-20.2.2017 Rundskriv H-3/17 Fellesføring om effektivisering Vedlagt ligger rundskriv H-3/2017, som orienterer om og utdyper fellesføringen om effektivisering

Detaljer

Innst. 81 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:10 (2012 2013)

Innst. 81 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:10 (2012 2013) Innst. 81 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:10 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ?

NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ? NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ? Gry Hamarsland Direktoratet for økonomistyring Formål med utredningsinstruksen Instruksen skal legge til rette for gode beslutningsgrunnlag: Identifisere alternative tiltak

Detaljer

Kundeforum Marianne Andreassen, direktør DFØ

Kundeforum Marianne Andreassen, direktør DFØ Kundeforum 2012 Marianne Andreassen, direktør DFØ Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale - høring

Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale - høring Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/3203 PF 16/00042-3 01.09.2016 Standard Audit File Tax (SAF-T) - Standard dataformat for gjengivelse av elektronisk regnskapsmateriale

Detaljer

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Systematisk usikkerhet

Systematisk usikkerhet Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon

Detaljer

Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren

Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren 1 Forord Til deg som skal ha ansvar for eller skal gjennomføre konseptfasen for investeringsprosjekter

Detaljer

Uttalelse til forslag om endring og videreføring av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig

Uttalelse til forslag om endring og videreføring av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig FIN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/00058-13 24.10.2016 Uttalelse til forslag om endring og videreføring av forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig

Detaljer

Nettverk for tilskudd og EVA-forum 29. oktober 2014

Nettverk for tilskudd og EVA-forum 29. oktober 2014 Nettverk for tilskudd og EVA-forum 29. oktober 2014 Systematisk bruk av evalueringer i oppfølgingen av tilskuddsordninger 24.11.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Tilskudd og Evaluering er to

Detaljer

Lanseringsseminar 20. oktober 2010

Lanseringsseminar 20. oktober 2010 Lanseringsseminar 20. oktober 2010 Marianne Andreassen, direktør i SSØ 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Virksomhetsidé: Som statens ekspertorgan

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ / FIN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/4875-8 17/00016-6 27.03.2017 Uttalelse om beredskap for kontantdistribusjon Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet Regelrådets

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren

Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren Presentasjon av Samferdselsdepartementets prosjekt Miniseminar hos NVE 8. april 2015 2 Vårt prosjekt for Samferdselsdepartementet Målsetningen

Detaljer

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring SSØ-dagen 18. januar 2006 Helhetlig virksomhets- og økonomistyring krever gode metoder og verktøy; mål- og resultatstyring, risikostyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Marianne Andreassen

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

08:30 Velkommen Seksjonsleder Gry Hamarsland, SSØ. 08:40 Betydningen av å bruke evaluering i styring Direktør Marianne Andreassen, SSØ

08:30 Velkommen Seksjonsleder Gry Hamarsland, SSØ. 08:40 Betydningen av å bruke evaluering i styring Direktør Marianne Andreassen, SSØ Program 08:30 Velkommen Seksjonsleder Gry Hamarsland, SSØ 08:40 Betydningen av å bruke evaluering i styring Direktør Marianne Andreassen, SSØ 08:50 Om veilederen kort gjennomgang Prosjektleder John-Olav

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009

Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009 Forebyggingstiltak - metodisk vurdering av samfunnsøkonomiske analyser Senter for statlig økonomistyring, 31. august 2009 RAPPORT 8/2009 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Formål med rapporten...

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven

Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven Deres ref. Vår ref. Dato 16/00023-3 14.09.2016 Uttalelse om enpersonsutredning om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven Ansvarlig myndighet: Justis- og beredskapsdepartementet Regelrådets vurdering:

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser

Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Deres ref. Vår ref. Dato 16/00054-2 16.09.2016 Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Kunnskapsdepartementet Regelrådets

Detaljer

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5882-15.01.2016 Høring - Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 Det vises til Finansdepartementets brev av 1. desember 2015 der ovennevnte utredning

Detaljer

Etterevaluering av statlige investeringsprosjekter i regi av Concept-programmet. Retningslinjer for evaluator.

Etterevaluering av statlige investeringsprosjekter i regi av Concept-programmet. Retningslinjer for evaluator. Etterevaluering av statlige investeringsprosjekter i regi av Concept-programmet. Retningslinjer for evaluator. Versjon 2, 08.03.2015 Bakgrunn Concept-programmet driver følgeforskning knyttet til statlige

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 15/3908-1 15.01.2016 TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER 1. INNLEDNING

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013. Direktoratet for økonomistyring, mars 2015

Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013. Direktoratet for økonomistyring, mars 2015 Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013 Direktoratet for økonomistyring, mars 2015 RAPPORT 1/2015 1 Innhold Sammendrag og konklusjon... 3 Innledning... 5 Metodisk tilnærming... 5

Detaljer

Nye krav til internrevisjon i staten. Ola Otterdal, Forvaltnings- og analyseavdelingen, Direktoratet for økonomistyring

Nye krav til internrevisjon i staten. Ola Otterdal, Forvaltnings- og analyseavdelingen, Direktoratet for økonomistyring Nye krav til internrevisjon i staten Ola Otterdal, Forvaltnings- og analyseavdelingen, Direktoratet for økonomistyring Agenda 1. Bakgrunn 2. Nye krav til vurdering og innretning 3. Veiledning for vurdering

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014 Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang Sammendrag: Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang TØI rapport 1349/2014 Forfattere: Kenneth Løvold Rødseth, Marit Killi Oslo 2014 98 sider Statens Vegvesen,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 2

Felles begrepsapparat KS 2 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring

Detaljer

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet?

Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet? Notat 11.08.2016 KFH Hvordan måle besparelser ved innføring av nye applikasjoner eller endringer i funksjonalitet? Notatet er basert på Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2016 2017) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2017 sende dokumentet Årsrapport (2016-2017) til Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no), med kopi til

Detaljer

Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor

Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor ENERGY Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor 2015-03-10 DNV GL: Per Myrseth, Prosjektleder Janne Hougen, Senior samfunnsøkonom, Verifier Erling Svendby,

Detaljer

Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO. Dato /8016. Kontoradresse Kirkeg. 18

Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO. Dato /8016. Kontoradresse Kirkeg. 18 Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref 16/8016 Dato 24.05.2017 Statsbudsjettet 2017 Tildelingsbrev tillegg 05/17 - Sekretariat for Kompetansebehovsutvalget - oppdrag vedrørende

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Uttalelse om forslag til endring i plan- og bygningsloven og en mindre endring i matrikkellova

Uttalelse om forslag til endring i plan- og bygningsloven og en mindre endring i matrikkellova Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep NO-0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/3147 16/00096 15.11.2016 Uttalelse om forslag til endring i plan- og bygningsloven og en mindre endring

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser

Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Regelrådets arbeid og erfaring så langt DFØs nettverk før samfunnsøkonomisk analyse Fredrik Hansen og Maria Rosenberg

Regelrådets arbeid og erfaring så langt DFØs nettverk før samfunnsøkonomisk analyse Fredrik Hansen og Maria Rosenberg Regelrådets arbeid og erfaring så langt DFØs nettverk før samfunnsøkonomisk analyse 6.12.2016 Fredrik Hansen og Maria Rosenberg Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Verktøykassen vår 3. Hvordan jobber vi? 4.

Detaljer

Uttalelse til forslag om endringer av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten

Uttalelse til forslag om endringer av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/570 16/00022-7 30.08.2016 Uttalelse til forslag om endringer av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges LCC Forum, 23. juni 2011 100990 1.1 2 Byrådsavdeling for finans og næring iverksatte prosjektet Gode

Detaljer

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 Strategisk bruk av evaluering i styringen Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 12.09.2011 Side 1 Effektiv ressursbruk Effektiv styring

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer