Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder i samfunnsøkonomiske analyser"

Transkript

1 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

2

3 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Direktoratet for økonomistyring

4 Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved Siste Skrik Forsidefoto av bro: Ilja Hendel/NTB scanpix Forsidefoto av Norges lover: Berit Roald/NTB scanpix Spørsmål om denne boken kan rettes til: Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: , faks: e-post: Materialet er vernet etter åndsverkloven, men kan fritt benyttes etter avtale med Direktoratet for økonomistyring. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

5 Innholdsfortegnelse Forord 5 Veilederen og dens formål 6 Leseveiledning 8 1 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger Hva er en samfunnsøkonomisk analyse? Noen gode grunner for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser Krav til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i staten Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig verktøy i statlig styring 15 2 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser Oversikt over metoden Hvordan kan man skalere metoden? Hvordan kan arbeidet organiseres? Tiltak med budsjettvirkninger for det offentlige Sjekkliste for gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse 32 3 Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? Beskrive problemet og formulere mål Identifisere og beskrive relevante tiltak Identifisere virkninger Tallfeste og verdsette virkninger Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Gjennomføre usikkerhetsanalyse Beskrive fordelingsvirkninger Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak Utvalgte temaer i samfunnsøkonomiske analyser Nullalternativet Verdsetting av virkninger uten markedspris Netto ringvirkninger Gjennomføre usikkerhetsanalyse 143

6 Vedlegg 154 Vedlegg 1: Eksempler på samfunnsøkonomiske analyser 154 Vedlegg 1 A: Innføring av elektronisk faktura i kommunal sektor 155 Vedlegg 1 B: Forvaltningsmodeller for å bekjempe plantesykdommen rød marg 168 Vedlegg 2: Begrepsliste 180

7 5 Forord Samfunnets ressurser er knappe, og mange gode formål konkurrerer om tilgjengelige midler. Det er derfor viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere ulike tiltak. Ved å synliggjøre virkninger av alternative tiltak før det tas en beslutning, er det enklere å velge tiltak til beste for samfunnet. Denne veilederen er den nye sektorovergripende veilederen for samfunnsøkonomiske analyser i staten. Anbefalingene i veilederen bør i størst mulig grad legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen gir også informasjon om hvilke krav Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 stiller for samfunnsøkonomiske analyser. Målgruppen for veilederen er først og fremst de som skal utføre analyser i departementer og statlige virksomheter. De som skal bestille analyser og ta beslutninger om valg av tiltak i departementer og statlige virksomheter, kan også ha nytte av veilederen. Formålet med veilederen er å gi en praktisk og brukervennlig veiledning i hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan gjennomføres. Veilederen kan brukes ved vurdering av alle typer offentlige tiltak. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) ønsker å bidra til at samfunnsøkonomiske analyser blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak og reformer. Det er et mål å øke bruken av denne metoden og å forbedre kvaliteten på beslutningsgrunnlagene i staten. DFØ er pådriver for samfunnsøkonomiske analyser i staten. Vi arbeider for å heve kompetansen på samfunnsøkonomiske analyser og gir råd til departementer og statlige virksomheter om hvordan analysen bør gjennomføres. Vi håper at veilederen blir et nyttig hjelpemiddel som bidrar til at flere tar i bruk samfunnsøkonomiske analyser, og at disse blir mest mulig korrekt utført. Veilederen er tilgjengelig på September 2014, direktør Øystein Børmer Direktoratet for økonomistyring

8 6 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veilederen og dens formål Kort om veilederen Dette er den nye sektorovergripende veilederen i staten. 1 For å sikre konsistente analyser innad og på tvers av sektorer er det viktig at alle etterlever et sett med felles retningslinjer for metode og valg av sentrale parameterverdier. Metode og anbefalinger i veilederen er basert på prinsipper for, og krav til utarbeidelse av, samfunnsøkonomiske analyser i Finansdepartementets rundskriv R-109/2014. Videre baserer veilederen seg på anbefalinger i NOU 2012: 16, NOU 1998: 16 og NOU 1997: Noen viktige presiseringer av funksjonen til denne veilederen: Dette er en veileder i samfunnsøkonomisk analyse og ikke en lærebok. Det betyr at det er en praktisk tilnærming til det økonomiske teorigrunnlaget. For å få mer kunnskap om det faglige fundamentet for analysen henviser vi til faglitteratur 3 og til NOU 2012: 16, NOU 1998: 16 og NOU 1997: 27. Dette er en sektorovergripende veileder. Det vil si at den skal kunne brukes i alle sektorer. Den er imidlertid ikke omfattende nok til å brukes som utgangspunkt for å gjennomføre grundige analyser av alle slag og i alle sektorer. Innenfor rammen av Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 kan det utarbeides sektorveiledere som gir utdypende forklaringer og retningslinjer for sektorspesifikke forutsetninger. Flere departementer og statlige virksomheter har utarbeidet egne veiledere for konsekvensutredninger og samfunnsøkonomiske analyser på sine sektorområder. Tilsvarende kan det oppstå et behov for egne veiledere innenfor sektorer som per i dag ikke har slike. Videre er det utarbeidet egne veiledere for Finansdepartementets kvalitetssikringsordning (KS-ordningen). 4 Disse veilederne retter seg mot større statlige prosjekter. 1 Veilederen erstatter Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2005). 2 NOU 2012: 16: Samfunnsøkonomiske analyser, NOU 1998: 16: Nytte-kostnadsanalyser og NOU 1997: 27: Nytte-kostnadsanalyser. 3 For eksempel Boardman, A. et al. (2011): Cost-Benefit Analysis. 4 Se

9 7 Veilederen kan brukes som utgangspunkt for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser av alle typer tiltak. En vurdering av store reformer, som for eksempel en omlegging av reguleringssystemet i jordbruket og fiskeriene eller en vesentlig endring i folketrygdsystemet, vil normalt kreve mer omfattende metodeverktøy (generelle likvevektsmodeller) enn det som omtales i denne veilederen. I arbeidet med å utvikle veilederen har vi fått god hjelp av to referansegrupper som har gitt innspill på utforming og faglig innhold, bestående av personer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Legemiddelverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statnett og NTNU. Formålet med veilederen Veilederen skal først og fremst bidra til å øke kompetansen på gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser i staten. Videre skal den bidra til å gjøre det enklere for leseren å gjennomføre gode bestillinger av samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen retter seg også mot beslutningstakere som trenger økt kunnskap om, og motivasjon til, å benytte analyser som beslutningsgrunnlag. Beslutningstakere kan for eksempel være politisk ledelse i et departementet eller øverste ledelse i en statlig virksomhet. Veilederen skal gi leseren en grunnleggende innføring i metode for å utføre en samfunnsøkonomisk analyse. Det er mange potensielle fallgruver ved gjennomføring av en slik analyse. Veilederen trekker frem en del av disse fallgruvene og gir praktiske råd og veiledning i de ulike arbeidsfasene analysen består av. Det er viktig å være oppmerksom på at det å gjennomføre gode og grundige samfunnsøkonomiske analyser krever både samfunnsøkonomisk metodekompetanse, sektorkompetanse og praktisk erfaring. Vi anbefaler at samfunnsøkonomiske analyser utføres i samarbeid med erfarne analytikere. Les mer om dette i kapittel 2.

10 8 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Leseveiledning Veilederen er inndelt i følgende fire kapitler: 1. Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 2. Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 3. Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? 4. Utvalgte temaer i samfunnsøkonomiske analyser Veilederen inneholder også vedlegg som gir et par eksempler på samfunnsøkonomiske analyser. Hovedformålet til veilederen er å gi støtte til dem som skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Denne målgruppen vil ha nytte av å lese hele veilederen. De som kun ønsker en overordnet kjennskap til utforming og bruk av metoden, bør lese kapittel 1. Her blir det beskrevet hva samfunnsøkonomiske analyser er, hva kravene til å gjennomføre analyser består i, hvilket anvendelsesområde analysene har, og hvordan slike analyser kan integreres i styringen. De som skal bestille en samfunnsøkonomisk analyse, kan ha nytte av å lese både kapittel 1 og kapittel 2. Kapittel 2 beskriver hvilke arbeidsfaser som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse, hvordan man kan skalere bruken av metoden, og hvordan man rent praktisk kan legge opp arbeidet med en analyse, herunder noen konkrete tips ved bestilling. I kapittel 2 gis det også noen tips for planlegging av analysearbeidet inn mot gjeldende budsjettprosesser. Beslutningstakere vil ha spesiell nytte av å lese kapittel 1. I tillegg kan kapittel 2 anbefales for de som ønsker en ytterligere innføring i selve metoden samt tips til planlegging av analysearbeidet og budsjettering. Videre kan kapittel 3.8 være nyttig for å få kjennskap til hvordan hovedresultatene bør sammenstilles, og hvilke kriterier som benyttes i rangering og anbefaling av tiltak. De tre siste kapitlene er spesielt rettet mot de som gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser. I kapittel 3 gis det veiledning i hvordan analyser kan gjennomføres i praksis. I kapittel 3 gis det også noe veiledning om nødvendig kompetanse, med hovedfokus på den samfunnsøkonomiske analysekompetansen, innenfor de ulike delene av en samfunnsøkonomisk analyse. Kapittel 4 gir en mer inngående veiledning i utvalgte temaer i samfunnsøkonomisk analyse.

11 9 Som vedlegg ligger eksempler på analyser av ulike typer tiltak innenfor IKT- og landbrukssektoren. Eksemplene skal være til nytte og inspirasjon for alle som gjennomfører analyser. I veilederen er det benyttet tre ulike ikoner for å illustrere hva slags informasjon bokser i teksten inneholder. Skiftenøkkelen betyr at boksen inneholder et verktøy, som sjekklister, tabelloppsett, fremgangsmåter og lignende. Lyspæren betyr at boksen inneholder en eller annen form for refleksjon omkring temaet som omtales, som spesielle forhold å være oppmerksom på, fallgruver eller lignende. Forstørrelsesglasset betyr at boksen inneholder et eksempel på temaet som omtales. Figur 1.1: Ikoner for ulike bokstyper

12

13 1Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger

14 12 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Departementer og statlige virksomheter skal bidra til at samfunnets ressurser blir brukt på en effektiv måte. Staten har andre mål enn private foretak ved at det er samfunnets samlede velferd som skal ivaretas, og ikke bedriftsøkonomiske overskudd. For å få gode tiltak for samfunnet som helhet er det viktig at departementer og statlige virksomheter foretar analyser som ivaretar samfunnsperspektivet. Samfunnsøkonomiske analyser skal synliggjøre for offentligheten de vurderingene som ligger bak en beslutning om å iverksette et tiltak. For å sikre etterprøvbarhet og klargjøring i den offentlige debatten er det et krav at analysene er godt dokumenterte og presentert på en gjennomsiktig og forståelig måte. 1.1 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse? En samfunnsøkonomisk analyse er et verktøy for å identifisere og synliggjøre virkninger (konsekvenser) av et tiltak for berørte grupper i samfunnet. En samfunnsøkonomisk analyse er, slik den blir presentert i denne veilederen, en ex ante-analyse. Det vil si en analyse som utføres før man tar en beslutning om hvilket tiltak som skal iverksettes. Hvilket samfunnsproblem skal løses, og hvilke alternative tiltak kan løse problemet? Hvilke forventede fordeler og ulemper har de ulike tiltakene, og for hvem? Overstiger fordelene ulempene ved tiltaket? Dette er spørsmål samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til å belyse gjennom systematisk kartlegging, sammenligning og vurdering av virkninger ved alternative tiltak. Hensikten med samfunnsøkonomisk analyse er å finne ut om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, samt å kunne rangere og prioritere mellom ulike tiltak. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet forteller oss om samlet betalingsvillighet for nyttevirkningene er høyere enn samlede kostnadsvirkninger. I tillegg til å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene i kroner vurderer man i hvilken grad virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt for samfunnet. En samfunnsøkonomisk analyse kan også utføres som en ex post-analyse. Da er hensikten gjerne å vurdere hvorvidt tiltaket som ble valgt, faktisk var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ett kjennetegn ved samfunnsøkonomisk analyse er at man ikke kun vurderer virkninger for den enkelte statlige virksomhet. Et annet er at analysen ikke

15 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 13 er begrenset til bare å vurdere kostnader som belastes offentlige budsjetter. En samfunnsøkonomisk analyse skal i størst mulig grad fange opp alle typer virkninger for alle grupper i samfunnet som blir berørt av et tiltak, så som inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet og virkninger på blant annet miljø, utdanning, helse og sikkerhet. Alt som påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet, skal tas med, men analysen skal i utgangspunktet begrenses til virkninger for grupper i Norge. Samfunnsøkonomiske analyser viser om tiltak totalt sett er lønnsomme for samfunnet eller ikke. Selv om et tiltak i sum er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan det ha positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Som tilleggsinformasjon til beslutningstaker skal analysen derfor beskrive hvilke virkninger tiltaket medfører for grupper som kommer dårligere ut. 1.2 Noen gode grunner for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser Få mest mulig velferd ut av samfunnets knappe ressurser ved å sørge for effektiv ressursbruk. Få en systematisk gjennomgang av alle virkninger for berørte grupper i samfunnet. Sørge for å identifisere underliggende samfunnsbehov som besvares med målrettede tiltak. Få et godt beslutningsgrunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. Sile ut ulønnsomme tiltak på et tidlig tidspunkt. Få et godt grunnlag for å realisere gevinster når tiltaket er iverksatt. Få et godt grunnlag for resultatmåling og evaluering av tiltaket i etterkant. Gjøre grunnlaget for beslutninger bak offentlige tiltak mer synlig for offentligheten. 1.3 Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomisk analyse er en metode med et bredt anvendelsesområde. Metoden kan brukes til å vurdere alle typer offentlige tiltak: reformer, reguleringer, investeringer, tjenesteproduksjon osv. kan benyttes på tiltak utført av private aktører på oppdrag for staten.

16 14 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser kan benyttes innenfor alle sektorer i samfunnet, enten de er «myke» eller «harde» kan benyttes for å prioritere innenfor virksomhetens ansvarsområder, enten innad i en sektor eller på tvers av ulike sektorer Hvor omfattende en samfunnsøkonomisk analyse bør være, vil avhenge av størrelsen på tiltaket, tilgangen på ressurser m.m. Les mer om skalering av metoden i kapittel Krav til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i staten Utredningsinstruksen slår fast at økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av reformer og tiltak skal kartlegges for å sikre kunnskap om hva ulike alternativer vil koste staten og samfunnet, og for å kunne forberede gjennomføringen av reformene på best mulig måte. Den sier videre at de økonomiske konsekvenser i nødvendig grad skal kartlegges gjennom samfunnsøkonomiske analyser. Utredningsinstruksen retter seg mot departementene og deres underliggende virksomheter og omfatter arbeidet med utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt meldinger og proposisjoner til Stortinget. Når saken som utredes har vesentlige konsekvenser for andre departementers fagområder, skal de berørte departementene ifølge utredningsinstruksen konsulteres. Anvendelsen av samfunnsøkonomiske analyser er også forankret i de grunnleggende styringsprinsippene i Reglement for økonomistyring i staten 4. Dette gjelder spesielt kravet om effektiv ressursbruk og kravet om at alle virksomheter skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. I bestemmelser om økonomistyring i staten punkt stilles det krav om at alle statlige prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad på over 750 millioner kroner skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før de legges frem for Stortinget. Kvalitetssikringsordningen (KS-ordningen) gjelder blant annet kvalitetssikring av konseptvalg i tidlig fase (KS1). KS1 inneholder krav om en samfunnsøkonomisk analyse, og det samme gjelder konseptvalgutredningen (KVU) som skal ligge til grunn for kvalitetssikringen.

17 Samfunnsøkonomiske analyser for gode beslutninger 15 I årlig rundskriv fra Finansdepartementet med retningslinjer for materialet til regjeringens første budsjettkonferanse understrekes det at det er viktig at departementene utreder økonomiske og administrative konsekvenser av nye, større satsingsforslag, og at det legges vekt på samfunnsøkonomiske analyser av forslagene. 1.5 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 fastsetter prinsipper og krav som skal følges når man gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Rundskrivet omhandler hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak. Verdiene og prinsippene i dette rundskrivet skal brukes i samfunnsøkonomiske analyser (nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser, kostnadsvirkningsanalyser) og i andre konsekvensutredninger som følger av krav i utredningsinstruksen (jamfør forrige avsnitt). Rundskrivet fastsetter prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som skal inngå i statens egne beslutningsprosesser, uavhengig av om det er offentlige eller private aktører som skal gjennomføre tiltaket, og uavhengig av hvem som utfører analysen. Det fremgår av rundskrivet at analysene vil inngå i et beslutningsgrunnlag og vurderes sammen med eventuelle andre utredninger og høringsinnspill. 1.6 Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig verktøy i statlig styring Samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man skal vurdere offentlige tiltak. Slike analyser bidrar til at beslutningsgrunnlaget er basert på åpen og tilgjengelig kunnskap, som er en viktig forutsetning for at beslutningstakere skal kunne sette i verk riktige tiltak. Resultater fra samfunnsøkonomiske analyser bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget når man skal vurdere og velge tiltak i staten. Samfunnsøkonomiske analyser er relevant for departementenes styring av virksomheter (etatsstyring), virksomhetenes interne styring (virksomhetsstyring) og politikkutforming.

18 16 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Det er viktig å presisere at samfunnsøkonomiske analyser er en del av et samlet beslutningsgrunnlag. Valg av tiltak kan også baseres på andre typer analyser og andre målsettinger enn de som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse (jamfør rundskrivet omtalt i forrige avsnitt). Anbefalingen i en samfunnsøkonomisk analyse er ingen beslutningsregel. Det er beslutningstaker som tar den endelige beslutningen om valg av tiltak og iverksettelse, enten på politisk eller administrativt nivå. Dersom det foreligger en samfunnsøkonomisk analyse, vil denne gi beslutningstakerne, og de som er ansvarlige for å iverksette tiltaket, verdifull informasjon for å sikre best mulig gjennomføring og gevinstrealisering av et tiltak som er besluttet iverksatt. Samfunnsøkonomiske analyser gir informasjon om forutsetninger for at nyttevirkninger skal realiseres, usikkerheten forbundet med disse og forslag til risikoreduserende aktiviteter. Denne typen informasjon er nyttig når gevinstrealiseringsplaner skal settes opp og generelt for å sikre gode gevinstrealiseringsprosesser. 5 Analysene vil gjøre det enklere å etablere indikatorer for å måle at gevinster faktisk hentes ut, samt på hvilket tidspunkt og i hvilket omfang. I tillegg til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser i forkant, er det viktig å få informasjon om hvorvidt tiltaket har hatt ønsket effekt både underveis og etter at det er gjennomført. Dette kan gjøres ved bruk av jevnlig resultatmåling eller evaluering. Dersom det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i forkant av et tiltak, gir den nyttig informasjon for å etterprøve om de ulike forutsetningene som lå til grunn i analysen faktisk holdt stikk. Underveis- og etterevaluering er en del av god statlig virksomhetsstyring, og kravet til evaluering følger av økonomireglementet. 5 Se DFØ (2010): Veileder i gevinstrealisering. En innføring i planlegging og oppfølging av gevinster. Se også Direktoratet for forvaltning og IKTs Prosjektveiviseren på www. prosjektveiviseren.no.

19 2Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 2 Kort innføring i samfunnsøkonomisk analyse

20 18 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Dette kapittelet gir en beskrivelse av hvilke arbeidsfaser og arbeidsoppgaver som inngår i en samfunnsøkonomisk analyse, ulike analysetyper, hvordan metoden kan skaleres til et hensiktsmessig nivå, og hvordan arbeidet med en analyse kan legges opp rent praktisk. Vi gir også noen tips om hvordan man planlegger analysearbeidet for budsjettprosesser. Til slutt i dette kapittelet finner dere en sjekkliste for hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de ulike arbeidsfasene. Vi gjør oppmerksom på at det først i kapittel 3 gis en fullstendig forklaring av begreper, veiledning i metoden og arbeidsoppgaver innenfor de ulike arbeidsfasene. 2.1 Oversikt over metoden Arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse En samfunnsøkonomisk analyse kan fremstilles som en stegvis prosess som består av åtte arbeidsfaser, som vist i figur 2.1. Alle arbeidsfasene i analysen er viktige og bør som hovedregel følges. Hver arbeidsfase ender med et resultat som skal brukes videre i prosessen. Pilene indikerer at resultatet fra én fase inngår som grunnlag for arbeidet i den neste fasen. De åtte fasene gir en stilisert og rettlinjet fremstilling av analyseprosessen. I praksis er analysen en iterativ prosess, det vil si en prosess der det kan være nødvendig å gå frem og tilbake mellom de ulike fasene etter hvert som dere får mer kunnskap.

21 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 19 Beslutning 8 Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak 7 Beskrive fordelingsvirkninger 6 Gjennomføre usikkerhetsanalyse 5 Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet 4 Tallfeste og verdsette virkninger 3 Identifisere virkninger 2 Identifisere og beskrive relevante tiltak 1 Beskrive problemet og formulere mål Figur 2.1: Flytdiagram for gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse Arbeidsfasene er en hjelp til å systematisere arbeidet og bidrar til å gjøre det enklere både å planlegge og å gjennomføre analysen. Inndelingen i arbeidsfaser gir også et godt utgangspunkt for å presentere analysen slik at den blir transparent og enkel å forstå for beslutningstakere og andre som skal lese den. Forslag til disposisjon for hvordan man skal presentere en samfunnsøkonomisk analyse, er beskrevet i kapittel En kort beskrivelse av de ulike arbeidsfasene Her gir vi en kort beskrivelse av de åtte arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse. Formålet er å gi leseren en intuitiv forståelse av de ulike arbeidsfasene og hvordan de henger sammen. I kapittel 3 gis en fullstendig beskrivelse av og veiledning i bruk av metoden gjennom de ulike arbeidsfasene. I kapittel 3 blir det også redegjort for prinsipper og krav fra Finansdepartementets rundskriv R-109/2014.

22 20 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Arbeidsfase 1: Beskrive problemet og formulere mål Analysen starter med en problembeskrivelse. Her gjøres det rede for hvilke uløste problemer som kan tilsi at det offentlige bør iverksette tiltak på et område. Det bør gå tydelig frem at de identifiserte problemer er reelle og av en slik art at det er en samfunnsoppgave å løse dem. En viktig del av problembeskrivelsen er nullalternativet, som beskriver dagens situasjon og forventet videre utvikling hvis ingen tiltak blir iverksatt på området. Nullalternativet brukes også som sammenligningsgrunnlag for å identifisere og beskrive virkninger i arbeidsfase 3 og videre for å tallfeste disse i arbeidsfase 4. I denne første arbeidsfasen skal dere også fastsette mål som uttrykker et ønsket resultat eller en tilstand. Målene skal gjenspeile utfordringene som er identifisert i problembeskrivelsen. De bør ikke formuleres så bredt at det blir vanskelig å utforme alternative tiltak i neste arbeidsfase eller å evaluere om målene er blitt nådd etter at tiltaket har blitt iverksatt. Målene bør heller ikke defineres så snevert at relevante tiltak utelukkes. Les mer om arbeidsfase 1 i kapittel 3.1. Arbeidsfase 2: Identifisere og beskrive relevante tiltak I en samfunnsøkonomisk analyse skal man beskrive alle relevante tiltak så langt det er mulig. Et grundig arbeid i denne fasen er avgjørende for en god analyse. Ofte har en på forhånd pekt ut ett eller noen få aktuelle tiltak. Her bør dere nøye vurdere alle relevante tiltak som kan nå det samme målet. Ett identifisert tiltak kan være lønnsomt sammenlignet med nullalternativet. Men det er mulig at det finnes flere andre tiltak som er mer lønnsomme. Det bør komme klart frem hva tiltakene går ut på, og hvordan de er tenkt gjennomført, for eksempel hvem som skal gjennomføre dem, når og hvordan. Tiltak med åpenbare begrensninger bør siles ut, slik at kun de tiltakene som er relevante, analyseres nærmere. På dette stadiet i analysen bør man stille kontrollspørsmålet Er det samsvar mellom problem, mål og relevante tiltak? Det skal være en klar sammenheng mellom problemene som er identifisert i problembeskrivelsen, og fastsatte mål (arbeidsfase 1). Videre skal det være en klar årsak virkning-sammenheng mellom tiltakene som vurderes i fase 2, og målene.

23 Kort innføring i samfunnsøkonomiske analyser 21 Les mer om arbeidsfase 2 i kapittel 3.2. Arbeidsfase 3: Identifisere virkninger I fase 3 skal dere beskrive virkninger for alle berørte grupper av de aktuelle tiltakene, men bare der virkningene er av en viss betydning og omfang. Dette omfatter både nyttevirkninger (fordeler) og kostnadsvirkninger (ulemper). Nytten av et tiltak kan for eksempel være bedre tilbud for barnefamilier, færre arbeidsskader, tidsbesparelser, bedre informasjon for brukere, redusert kriminalitet eller enklere rapportering for næringslivet. Kostnader ved et tiltak kan for eksempel være investeringskostnader, forurensning eller kostnader ved tilsynsoppgaver. Det kan være lett å trå feil på dette området dersom nytte- og/eller kostnadsvirkninger gir utslag på flere offentlige budsjetter, eller når virkninger påvirker både offentlige budsjetter, velferden til private husholdninger og fortjenesten i næringslivet. Tiltak for bedre trafikksikkerhet kan for eksempel fremstå som en kostnad for samferdselssektoren, mens nytten kommer i form av at færre liv går tapt, reduserte kostnader for helsesektoren, færre materielle skader og lavere forsikringsutbetalinger i privat sektor. I noen tilfeller vil virkninger for ulike grupper i samfunnet oppveies av hverandre, det vil si at en nyttevirkning for én gruppe kan motsvares av en kostnad for en annen gruppe. Det er derfor viktig å utarbeide analyser som fanger opp alle relevante virkninger, også på tvers av sektorer. Les mer om arbeidsfase 3 i kapittel 3.3. Arbeidsfase 4: Tallfeste og verdsette virkninger Nytte- og kostnadsvirkningene av de ulike tiltakene skal i fase 4 så langt det er mulig tallfestes i fysiske størrelser. Det skal velges en passende enhet for å beregne virkningene i fysiske størrelser, for eksempel antall sparte årsverk, volumreduksjon i utslipp eller antall sparte personskader. De virkningene som er tallfestet i fysiske størrelser, verdsettes så i kroner så langt det er mulig. Som hovedregel kan dere bruke markedspriser fra privat sektor. I tilfeller der markedspriser ikke eksisterer, for eksempel ved verdsetting av liv og helse, må dere vurdere andre verdsettingsmetoder.

24 22 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Muligheten til å verdsette en virkning i kroner begrenses der det ikke er mulig å verdsette virkningen på en faglig forsvarlig måte, eller det ikke lar seg gjøre innenfor tids- og ressursrammen for analysen. Noen virkninger, for eksempel miljøvirkninger, kan det være enklere å vurdere i fysiske størrelser enn i kroner. Et generelt kriterium for hvorvidt vi bør verdsette en virkning av et tiltak i kroner, er om verdsettingen gir beslutningstaker meningsfull informasjon om virkningen. Virkninger som ikke er verdsatt i kroner, skal vurderes kvalitativt, for eksempel ved bruk av pluss-minusmetoden eller ved en beskrivelse av virkningene. Det er viktig at ikke-prissatte virkninger vurderes og synliggjøres i analysen. Dette er ofte helt sentrale virkninger av tiltaket. Les mer om arbeidsfase 4 i kapittel 3.4. Arbeidsfase 5: Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal i fase 5 beregnes for alle virkninger som er verdsatt i kroner. Nåverdimetoden brukes for å sammenligne og summere nytte- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkter. En enkel forklaring på nåverdimetoden er at vi tillegger en krone i dag en høyere verdi enn en krone i morgen. Analyseperiode og kalkulasjonsrente er sentrale størrelser i lønnsomhetsberegningen. Når dere beregner den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, er det bare tiltakets prissatte nytte- og kostnadsvirkninger som tas med. I vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal dere også vurdere i hvilken grad ikke-prissatte virkninger bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt. Les mer om arbeidsfase 5 i kapittel 3.5. Arbeidsfase 6: Gjennomføre usikkerhetsanalyse Formålet med denne arbeidsfasen er å analysere hvordan kritiske usikkerhetsfaktorer kan slå ut for tiltakets lønnsomhet. Her beregnes det for eksempel hvordan usikkerhet knyttet til investeringskostnader slår ut på tiltakets lønnsomhet. For ikke-prissatte virkninger skal det gjøres kvalitative vurderinger av usikkerheten. I denne arbeidsfasen skal dere også vurdere hvordan usikkerheten kan håndteres gjennom risikoreduserende aktiviteter. Usikkerhet om fremtidige nytte- og kostnadsvirkninger ved et tiltak kan gjøre det lønnsomt å utsette hele eller deler av gjennomføringen av tiltaket. I denne fasen kan det vurderes om det aktuelle

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Utkast - 17. juni 2010 2 Forord [Forordet blir skrevet til endelig utgav 3 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 HVORFOR GJENNOMFØRE SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER?... 5

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet?

Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Hvilken betydning har ny utredningsinstruks for tilskuddsområdet? Møte i Nettverk for tilskudd 28. april 2016 Innlegg ved Elisabeth Aarseth og Anders Myhren, DFØ Disposisjon 1. Utredningsinstruksen: forvaltningsansvar,

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Veileder. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Veileder Veileder i samfunnsøkonomiske analyser 3 Innhold Forord........................5 1 Leserveiledning................7 2 Samfunnsøkonomiske analyser en oversikt......................8 2.1 Formålet

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig

Detaljer

Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren

Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren Veileder til konseptfasen - samfunnsøkonomisk analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren 1 Forord Til deg som skal ha ansvar for eller skal gjennomføre konseptfasen for investeringsprosjekter

Detaljer

Innst. 81 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:10 (2012 2013)

Innst. 81 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:10 (2012 2013) Innst. 81 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:10 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5882-15.01.2016 Høring - Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 Det vises til Finansdepartementets brev av 1. desember 2015 der ovennevnte utredning

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT. Vår ref 11/951JNH/NZM Høringsinstanser iht. vedlagte liste DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT I-iORDALAND FYLKESKOiVllvlUNL Saknr. 2_C>l2jC>8S2 p;3ok.nr. / 19 OKT, 201/ Arkivnr, I OO Saksh. Ilksp. U.ofi'. Deres ref Vår ref 11/951JNH/NZM

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse

Agenda. Motivasjon. SSØs mandat, visjon og virkemidler. Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse side 1 side 2 Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse Motivasjon Vika Konferansesenter, 22. september Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 31.01.2012 1. Innledning Formal med instruksen og forhold til øvrig regelverk Formålet med instruksen er å angi myndigheten

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart Del 1: Veileder for Luftfartsverkets prosjektvurderinger

Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart Del 1: Veileder for Luftfartsverkets prosjektvurderinger Sammendrag: TØI rapport 433/1999 Forfattere: Svein Bråthen Knut S Eriksen Harald M Hjelle Marit Killi Oslo 1999, 102 sider Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart A.1 Bruk av denne veilederen Veilederen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-3/2014 13/5059 C TS/ 27.01.2014

Nr. Vår ref Dato R-3/2014 13/5059 C TS/ 27.01.2014 Rundskriv R Til Samtlige departementer og Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-3/2014 13/5059 C TS/ 27.01.2014 Forberedelse av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2013

OPPDRAGSDOKUMENT 2013 OPPDRAGSDOKUMENT 2013 TIL HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS Selskapsmøte 25.02. 2013 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik:

Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik: Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Samfunnsoppdraget for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fremgår av ekomloven 1 1-1 som sier at Nkom skal arbeide for å sikre brukerne i hele landet gode,

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges LCC Forum, 23. juni 2011 100990 1.1 2 Byrådsavdeling for finans og næring iverksatte prosjektet Gode

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013. Direktoratet for økonomistyring, mars 2015

Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013. Direktoratet for økonomistyring, mars 2015 Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag status 2013 Direktoratet for økonomistyring, mars 2015 RAPPORT 1/2015 1 Innhold Sammendrag og konklusjon... 3 Innledning... 5 Metodisk tilnærming... 5

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 Strategisk bruk av evaluering i styringen Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 12.09.2011 Side 1 Effektiv ressursbruk Effektiv styring

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Mål- og resultatstyring i staten

Mål- og resultatstyring i staten Mål- og resultatstyring i staten NTL-konferanse 5. februar 2013 Direktør Øystein Børmer 06.02.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Praktisk mål- og resultatstyring (MRS) Visjon: NTL skal bli de

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

God virksomhets- og økonomistyring

God virksomhets- og økonomistyring God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen 29.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

Kort om internkontroll for deg som er leder

Kort om internkontroll for deg som er leder Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Finansministeren 9. januar 2007 Side 1 Litt om SSØ Senter

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste?

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Lerchendalkonferansen 11. januar 2011 12.01.2011 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET

TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET TILDELINGSBREV TIL FORBRUKEROMBUDET 2015 Helga Berit Fjell Hans Robert Zuna INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OMBUDETS ARBEID I 2015... 3 3. BUDSJETTILDELING OG FULLMAKTER... 3 3.1. BEVILGNINGSVEDTAK OG TILDELING...

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis

Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Helsedirektoratet 25. april 2012 Direktør Marianne Andreassen 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Agenda Oslo Economics mandat Viktige deler i den samfunnsøkonomiske analysen Status i dag

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Utfordringer i statlig virksomhet Adm. dir. Marianne Andreassen Dato: 21. august 2014 Effektivitet, produktivitet og verdiskaping like viktig i offentlig som i

Detaljer

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen Bedre og billigere virksomhetsstyring Direktør Marianne Andreassen Innhold Utfordringer IKT/E-forvaltning og gevinstrealisering Resultatmålinger Risikostyring Avslutning Utfordringer Nordisk velferdsmodell

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Veileder Gevinstrealisering

Veileder Gevinstrealisering Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Forord I de fleste offentlige prosjekter vil det være forventninger om gevinster som skal realiseres etter at prosjektet

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen

Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Følg nasjonale krav og tilpass til situasjonen Ellen Strålberg, Difi Seminar 20. august Hovedstadsområdets nettverk for ITledelse og styring (HIT) Offentlige prosjekter som lykkes! Kandidater til årets

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato r;' DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Pb. 2233 3103TØNSBERG Deres ref. Vår ref. Dato 12/8090-02.08.2013 Tildelingsbrev til Barne-,

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser fra teori til praksis

Samfunnsøkonomiske analyser fra teori til praksis Samfunnsøkonomiske analyser fra teori til praksis Årskonferansen 2013 Direktoratet for økonomistyring Ellen Hambro, direktør i Klif Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under Miljøverndepartementet

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8.

Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. desember 2015 Agenda Bakgrunnen for et utvidet diskrimineringslovverk

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer