Dette er Södra Dette driver Södra Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltema- ene i Södras virksomhet. Virksomhet Bærekraftig utvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette er Södra Dette driver Södra Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltema- ene i Södras virksomhet. Virksomhet Bærekraftig utvikling"

Transkript

1 Skog, trevarer, papirmasse, energi i forening 08 SÖDRA

2 Inhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Sammendrag 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 6 Sammendrag av konsernøkonomien 8 Femårsoversikt Dette driver Södra 12 Omverden og marked 16 Södra skaper verdier 22 Strategier og mål 24 Medlemmer Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltemaene i Södras virksomhet. Virksomhet 30 Södra Skog 35 Södra Cell 40 Södra Timber 45 Gapro 49 Södra Vindkraft Bærekraftig utvikling 52 Medarbeidere 54 Forskning og utvikling 57 Produktivitet 62 Miljø Årsberetning 70 Styrets beretning 74 Resultatregnskap 76 Balanse 78 Endring i egenkapitalen 79 Kontantstrømanalyse 80 Regnskapsprinsipper og noter til regnskapet 85 Merknader 100 Forslag til disponering av overskudd 101 Revisjonsberetning Södra skal være en attraktiv arbeidsplass for de ansatte både i dag og i fremtiden. Konsernets ledelse 102 Slik ledes Södra 105 Forvaltningsråd 106 Styre 108 Konsernledelse Solberg Foto: Peter Bartholdsson og Ola Kjelbye m.fl. Trykk: Falk Graphic Media, trykket på G-print, et sertifisert papir. Aktiv skogforvaltning bidrar til å redusere nivåene av drivhusgasser i atmosfæren.

3 Kort om Södra Södra er et samvirkelag som eies av sørsvenske skogeiere. Foreningens hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen skogeiendommer som omfatter over halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige. De eier også et skogindustrikonsern som har virksomhet både på det svenske og det internasjonale markedet. Södra-konsernet har fem forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber, Gapro og Södra Vindkraft. De foredler medlemmenes skogsråvarer til sagede og høvlede trevarer, interiørprodukter, papirmasse og energi. Södra er en stor arbeidsgiver med 3,600 ansatte. De ansatte arbeider med alt fra skogpleie og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. Jokkmokk Follafoss Umeå (Sävar) Skodje Brumunddal Flisa Gardermoen Hedåker Tofte Arendal Unnefors Åtvidaberg Kisa Södra Vi Hovedkontor Sagbruk Regionskontor Gapro Massefabrikker Planteskoler Södras medlemsområde Sunds Ramkvilla Mönsterås Värö Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Traryd Torsås Våxtorp Kallinge Mörrum Ronneby

4 Forretningsområde Virksomhet Produkter/kunder Södra Skog Södra Skog forsyner konsernets industrier og energiforetak med skogråvarer. Trevirket fra medlemmene utgjorde 16 prosent av den totale omsetningen i Sverige i Södra Skogs hovedprodukter er massevirke, tømmer og biobrensel. Hoveddelen av leveransene går internt til Södras industrier. Biobrenselet leveres til blant annet kraftvarmeverk, pelletsfabrikker og industrier. Det utføres også ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er verdens tredje største produsent av papirmasse for salgsmarkedet. Produksjonen foregår ved tre massefabrikker i Sverige og to i Norge. Södra Cell produserer bleket sulfatmasse og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialpapir. Södra Timber Södra Timber produserer og leverer konstruksjonstre. Tilvirkningen foregår ved ti sagbruk i Sør-Sverige. Södra Timber er landets tredje største sagbruksforetak. Södra Timbers produkter er trevarer av gran og furu som er kappet og høvlet for konstruksjonsformål og annen byggevirksomhet. De største markedene er Skandinavia, Storbritannia, Tyskland, Holland, USA og Japan. Gapro Gapro driver sin virksomhet på åtte steder i Sverige, fem i Norge og ett i Danmark. Selskapet er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre. Gapro produserer et bredt utvalg av interiørprodukter i tre og MDF, blant annet listverk, panel, gulv og innredningsdetaljer. Kundene er først og fremst aktører i byggvarehandelen og ulike treindustrier. Södra Vindkraft Produksjon av fornybar energi via vindkraft er et nytt satsningsområde. Södra Vindkrafts oppgave er å utvikle vindkraft både på medlemmenes eiendommer og i tilknytning til egne industrier. Södra Vindkraft driver prosjekter for produksjon av vindkraft. Den grønne strømmen vil bli solgt til kunder rundt om i landet. Andeler av konsernet Nettoomsetning 2008 Driftsresultat 2008 Sysselsatt kapital 2008 Ansatte 2008 Södra Cell 57% Södra Cell 96% Södra Cell 62% Södra Cell 48% Södra Timber 19% Gapro 4% Södra Timber 16% Södra Timber 23% Södra Skog 19% Södra Timber neg Södra Skog 19% Södra Skog 15% Gapro 5% Södra Skog neg Gapro 3% Gapro 9% Totalt MSEK Totalt 762 MSEK Totalt MSEK Andre 5% Totalt Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Interne leveranser er ikke inkludert i konsolidert nettoomsetning. Driftsinntekter er basert på det totale resultatet i forretningsenhetene.

5 Dette er Södra Sammendrag Sammendrag Tall og kommentarer nedenfor gjelder per kalenderår om det ikke opplyses annet. Nettoomsetning Konsernets nettoomsetning ble redusert med 5 prosent eller 960 MSEK, først og fremst som følge av et svakere marked for sagede trevarer. Resultat Det lavere resultatet er en følge av finanskrisen og svakere konjunkturer som har bidratt til redusert etterspørsel og synkende priser. Avkastning på sysselsatt kapital Avkastningen på sysselsatt kapital ble 7 prosent. Målet er at avkastningen skal utgjøre minst 10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. Soliditet Ved regnskapsårets slutt var soliditeten 61 prosent. Målet er 50 prosent for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre belastninger. Antall ansatte Antall ansatte ved periodens slutt var personer, hvorav 534 var utenfor Sverige. Mange medarbeidere vil bli pensjonert de nærmeste årene, og det pågår et målbevisst rekrutteringsarbeid rettet mot utvalgte høyskoler og universiteter. Virkesvolum Virkesvolumene ble redusert sammenlignet med rekordvolumene etter stormene Gudrun og Per. Egeninnsatsen blant medlemmene var fortsatt høy. Södras klimapåvirkning Södras engasjement for bærekraftig utvikling er langsiktig og omfatter hele produksjonskjeden fra frø til ferdig produkt. Södra bidrar til en redusert klimapåvirkning. Medlemmenes skoger binder CO 2, og virksomheten bidrar til reduserte utslipp av CO 2 ved å levere biobrensler, fjernvarme og andre biprodukter som kan erstatte olje. Les mer på sidene Forslag til utdeling Styret foreslår en utdeling på 4 prosent på innskuddskapitalen og 5 prosent på virkeleveransene, til sammen 255 MSEK. På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale. Dessuten foreslås en innskuddsemisjon på 10 prosent av innestående, innbetalt innskuddskapital. Styrets forslag til disponering av overskuddet fremgår på side 100. Nøkkeltall Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på sysselsatt kapital, % Soliditet, % Antall ansatte Tilknyttet medlemsareal, ha Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,8 19,2 18,2 24,1 15,5 1

6 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 2008 var fortsatt et år som ble innledet med sterke vinder. Stormenes omfang var likevel beskjedne i forhold til stormene i 2005 og Det var mer på markedet og mindre i skogen som vinden fikk skikkelig styrke i løpet av året. Hvor blåste det mest i 2008? Leif Brodén: I starten mest på trevaremarkedet. Prisen på sagede varer ble raskt redusert fra toppnivået som ble nådd i Svekkelsen i markedet fortsatte i hele 2008 og har fortsatt inn i Hva er blitt gjort for å møte utviklingen? Brodén: I løpet av året ble Södra tvunget til å reagere med bemanningsreduksjoner på cirka 50 personer på sagbrukene i Traryd, Kisa og Åtvidaberg samt en måneds produksjonsstopp i løpet av sommeren på i prinsippet alle sagbrukene. Forlengede markedsstopper ble gjennomført i jul- og nyttårshelgen for andre året på rad. Ytterligere tiltak er iverksatt i starten av Suksessivt økte også uroen på massemarkedet, en uro som økte da finanskrisen ble utløst i løpet av høsten. Masseprisen nådde et toppnivå på 900 dollar per tonn i løpet av våren, men har falt tilbake etter sommeren. Prisutviklingen i kroner har imidlertid vært mer stabil fordi kronen samtidig er blitt svekket mot dollar. En markedsstopp i Tofte med ti dager i oktober ble etterfulgt av ytterligere markedsstopp på massefabrikkene i Tofte og Folla i jul- og nyttårshelgen. På massefabrikken Södra Cell Värö: Styrelederen Lars-Eric Åström og konsernsjefen Leif Brodén i samtale om det året da det var større storm på markedet enn i skogen. 2

7 Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Men det blåste i skogen også. Hvor omfattende var stormene? Lars-Eric Åström: Stormene, først og fremst i januar og februar, medførte ikke like store fellinger som i stormen Per i Den største stormen i februar felte imidlertid nær 1,5 millioner kubikkmeter på Södra-medlemmenes eiendommer. Den ble en brå opptakt i kampen mot granbarkbillen, hvor vi så stor risiko for å miste kontrollen i vernearbeidet. Hvor alvorlige ble insektangrepene i medlemmenes skoger etter stormene? Åström: Et stort engasjement blant medlemmer og Södra-ansatte og en svak utvikling av granbarkbillebestanden, på grunn av ugunstig vær for billene og andre årsaker, dempet angrepene slik at de ble av mindre omfang enn fryktet. Kan man si at finanskrisen har slått hardt til mot Södra? Åström: Vi er rammet akkurat som våre kunder og andre aktører. Om det er hardt eller ikke, sammenlignet med andre, kan jeg ikke uttale meg om. Men Södra har selvsagt vist en relativ styrke i en svært svekket markedssituasjon. I 2008 nådde Sødra en avkastning på sysselsatt kapital på 7 prosent. Hva er grunnen til at det ikke er blitt værre? Brodén: En stor del av årsaken til Södras relative motstandskraft i ett såpass turbulent år er medarbeidernes mangeårige, sterke bidrag i produktivitetsarbeidet var et rekordår hvor nærmere ideer fra medarbeiderne ble gjennomført. Produktivitetsforbedringen for konsernet som helhet var totalt 3,8 prosent, som er et meget bra tall. I løpet av året ble det tatt historiske skritt for Södras medlemmer. Hva er det som er skjedd? Åström: Energivirksomheten blir en stadig større del av virksomheten. Et stort skritt ble tatt ved årsskiftet da Södra startet salg av grønn strøm til medlemmer og ansatte. Dermed går konsernet nye veier, da medlemmene for første gang kan forsyne seg selv med strøm fra egne skoger. Har Södra strøm nok til alle som vil kjøpe? Åström: Det regner vi med. I første omgang selges strøm som er produsert ved massebrukene, og dette økes senere med strøm fra vindkraften. Det andre skrittet er at medlemmene gis større fleksibilitet når det gjelder innskuddskapitalen. Hvordan fungerer det? Åström: I begunnelsen av juni startet Södra organisert handel med emittert innskuddskapital. Det gir Södramedlemmer mulighet til når som helst i løpet av medlemsskapet å frigjøre kapital eller investere mer kapital i Södra. Handelen skjer transparent til en pris som markedet setter. Jeg tror at flere og flere medlemmer med interesse og behov vil oppdage nytten av denne handelen. Senere håper jeg at dette samtidig innebærer at merverdien i innskuddskapitalen vil bli synlig. Södra er godt rustet til en økonomisk nedgang med en solid balanse og effektive sagbruk. Dette gir oss også muligheter til offensive tiltak. Leif Brodén og Lars-Eric Åström Södra fokuserer på energiområdet i investeringene. Hvilken beslutning var den største i løpet av året på dette området? Brodén: Det var satsingen på nytt fordampningsanlegg ved massefabrikken i Värö til 500 millioner kroner. Investeringen frigjør 200 GWh energi til eksternt salg og baner vei for å kjøre fabrikken helt fritt fra fossilbasert energi. Energieffektivisering fortsetter å være et grunnleggende tema. I løpet av de siste årene har konsernet bygget ut strømproduksjonen ved de svenske massefabrikkene og dermed blitt landets største produsent av grønn strøm. Hva er igjen å gjøre på energiområdet i Södras virksomhet? Brodén: Det er mye å gjøre, ikke minst på massefabrikkene. Fra disse leveres allerede fjernvarme til nærliggende tettsteder og industrier. Til tross for dette produserer våre anlegg store mengder energi som vi tvinges til å kjøle ned til ingen nytte. Vi har kapasitet til å levere mer restvarme til fjernvarmenettene og dermed ytterligere fortrenge fossilbasert energi fra energisystemene. 3

8 Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Det lyder ikke fornuftig å fyre for kråkene med bærekraftig produsert energi? Brodén: Nei, det er naturligvis ikke bra for samfunnsøkonomien. Men det pågår diskusjoner eller forhandlinger med flere eiere av fjernvarmenett om utvidelse av Södras bærekraftig produserte varmeleveranser. Samtidig ser vi med interesse på det politiske arbeidet som drives for å lette for tredjeparter å bidra med varme i eksisterende nett. Södra planlegger dessuten fortsatt utbygging av strømproduksjonen. Fortell! Brodén: Södra har et omfattende program for å investere i ny strømproduksjon. Innen forretningsområdet Södra Vindkraft arbeider vi nå med prosjekter på totalt vindkraftverk. Gjennom året har vi arbeidet intensivt med diskusjoner, økning av tillatelser, vindmålinger, innkjøpsforberedelser og annet som er avgjørende for prosjektene. En liten del av disse verkene skal bygges på Södras egne eiendommer, men mesteparten bygges på medlemmenes eiendommer. Produktivitetsøkningen var 3,8 prosent, og de ideene som ble gjennomført gjorde dette til et rekordår. Leif Brodén, konsernsjef Kommer det noe nytt vindkraftverk på plass allerede i 2009? Brodén: Hastigheten på utbyggingen avgjøres av håndteringen av søknadene om tillatelser. Det styrer vi ikke selv, så det tør jeg ikke uttale meg om. I Södra er forskning og utvikling tradisjonelt i fokus og blant annet finnes det et FoU-senter med 50 ansatte i Värö. Hvordan tror du at fremtiden vil se ut? Brodén: I Södras massefabrikker er hovedproduktene masse med en voksende energivirksomhet som supplerer konsernets øvrige energisalg. Også i fremtiden blir massen et hovedprodukt, men effektene av forskning og utvikling peker mot en stadig større bruk av foredlet masse til stadig mer avanserte bruksområder innen for eksempel kjemisk industri. Den energien som produseres ved massefabrikkene kan også leveres i nye former og supplere for eksempel varmtvann til fjernvarme og strøm. Hva skjedde innen forsknings- og utviklingsområdet i 2008? Brodén: Det ble et ganske spennende år da mange nye prosjekt fikk fart. Blant annet skjedde den første disputasen i Södras og Chalmers samarbeidsprogram, Avancell. Vi presenterte også nye samarbeidsprosjekter in nen forskningen. For eksempel et prosjekt om formbar cellulose, Formulosa, sammen med Tetra Pak og in nen superabsorbenter, Woodi, sammen med SCA. Vi investerte dessuten i utvikling og produksjon av biodiesel. Hva er biodiesel og hvilken rolle har Södra? Brodén: Södra investerte i løpet av året i Sunpine sammen med Preem og Sveaskog. Det gjør det mulig med en stor satsing på produksjon av biodiesel, et fornybart drivstoff for kjøretøyer basert på massefabrikkenes tallolje som kan erstatte fossile brensler. Åström: For Södra innebærer store energiinvesteringer ikke bare den normale konjunkturbetingede risikoen, men også en stor politisk risiko fordi beslutningene våre forutsetter forutsigelighet. Risikoen er fremfor alt koblet til de ulike styringsmidlene som har vært avgjørende for våre investeringsbeslutninger og hvor lenge disse opprettholdes. 4

9 Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Sunpine investerer 250 millioner i det første anlegget i Piteå. Södra blir dermed først i verden med å produsere grønn diesel fra skogsråvarer i industriell skala. Hvordan vil finanskrisen og konjunkturnedgangen til å påvirke Södra i 2009? Brodén: Vi vet ikke bedre enn andre aktører hvor hardt oppbremsingen på markedet slår til. Men Södra er godt rustet med en sterk balanse og effektive industrier, og vi ser mulighet også til offensive skritt om vi får anledning. For eksempel har Södras forretningsområde Gapro fortsatt å vokse gjennom oppkjøp. Lignende interessante muligheter finnes innen alle forretningsområdene fremover. Finnes det faktorer som kan påvirke utdelingen på sikt? Åström: Avhengig av utviklingen kan det naturligvis skje forandringer. I ytterste konsekvens styres vi jo av hvordan vi klarer den langsiktige lønnsomheten. Deretter er det viktig at eierne våre får en markedsbasert godtgjørelse for både virket og risikokapitalen. Her er det en forskjell fordi vi utover utdeling også må betale en markedspris for virket, mens godtgjørelsen for innskuddskapitalen bare skjer ved utdeling. Derfor finnes det en nedre grense for utdelingen på innskuddskapitalen. Avhengig av utviklingen og for eksempel stigende markedspriser på virke kan det medføre at en større del av utdelingen blir basert på innskuddskapitalen. Utdelingene har vært meget store gjennom stormårene. Hva er det langsiktige målet? Åström: Vi har et fokus som betyr at utdelingen i gjennomsnitt skal være minst en tredjedel av resultatet. Samtidig må det finnes rom for fortsatte innskuddsemisjoner. Av den samlede overskuddsutdelingen har halvparten vært basert på innskuddskapitalen og halvparten på årets virkeleveranser. Tanken med denne modellen er å premiere medlemmer som langsiktig velger å levere til Södra. Innskuddskapitalen gjenspeiler leveransene som medlemmene har gjort i løpet av årene. Dette betyr at den samlede utdelingen blir større jo flere ganger man har levert. Salget av grønn strøm til medlemmer og ansatte er del av en stadig økende energivirksomhet. Lars-Eric Åström, styreleder Hvordan ser du ellers på mulighetene til å bedre lønnsomheten på skogsgården? Åström: Den viktigste faktoren for lønnsomheten på gården styrer vi selv som ansvarliga for skogbruket vårt. Det gjelder å ta vare på de faktiske produksjonsmulighetene. Skogsstyrelsen og SLU presenterte nylig sin konsekvensanalyse for skogen, SKA 08. Den viser at om vi tar vare på dagens kunnskaper om skogdrift og klimaeffekt vil skogtilveksten i løpet av en femtiårsperiode øke med prosent. En eiendom på 100 hektar kan altså produksjonsmessig vokse til 150 hektar. Vi må ta vare på de mulighetene som den pågående kampanjen Kraftsamling skog viser og skap forbedringer som øker lønnsomheten på eiendommene! 5

10 Sammendrag av konsernøkonomien Et omfattende investeringsprogram og et høyt utdelingsnivå er blitt finansiert med midler fra årets drift. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert med 960 MSEK til MSEK, først og fremst som følge av et svakere marked for sagede trevarer. Prisreduksjoner på papirmasse ble for det meste oppveidet av effektene av en sterkere dollar på slutten av året. Driftsresultatet ble 762 MSEK (1 669). Forverringen av markedet for sagede trevarer medførte at prisene falt med nesten 25 prosent. Södra Timbers rekordresultat i fjor ble snudd til et negativt resultat. Södra Cell og Gapro viste tilfredsstillende lønnsomhet til tross for vanskelige konjunkturforhold først og fremst i andre halvår. Avkastningen på sysselsatt kapital ble 7 prosent. I den siste femårsperioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 12 prosent. Balansen Balansesummen ble redusert med 501 MSEK og ut gjorde ved årets slutt MSEK (16 625). Foregående driftsår omfattet 18 måneder. Utdelingen som ble foretatt og utbetalt i løpet av året for denne perioden beløp seg til MSEK. Utbetalingen av utdelingen bidro til at egenkapitalen ble redusert til MSEK (10 418). I egenkapitalen inngår innbetalt og emittert innskuddskapital med MSEK (1 805). Ved årsskiftet besto Södras eksterne lån bare av lån fra medlemmene. Stormlagrene av tømmer og massevirke fortsatte å bli redusert, noe som bidro til at verdien av varelageret sank til MSEK (4 623). Soliditeten beløp seg til 61 prosent ved årets slutt (63). Kontantstrømmen utgjorde 329 MSEK (289). Et omfattende investeringsprogram på MSEK (988) og et høyt nivå på utdelinger er blitt finansiert med midler fra årets drift og redusert kapitalbinding i driftskapital. Investeringene gjaldt først og fremst massefabrikkene og sagbrukene samt erverv av skogeiendommer i Baltikum. Styrets forslag til disponering av resultatet innebærer at 331 MSEK overføres til medlemmene. På forlagsinnskudd (kapitalinnskudd) deles det ut etter avtale. Produksjon av sagede trevarer m Produksjon av masse tonn Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et 6

11 Dette er Södra Sammendrag av konsernøkonomien Anmerkning: Kommentarene og tallene i tabellene gjelder kalenderårene og ikke regnskapsperiodene. Resultatregnskap MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Avskrivninger/nedskrivninger Driftsresultat Finansnetto 54 6 Resultat etter finansnetto Nettoomsetning og resultat per virksomhet Nettoomsetning Driftsresultat MSEK Södra Skog Södra Timber Gapro Södra Cell Södra Vindkraft 14 2 Annet/elimineringer Konsernet Balanse MSEK Aktiva Anleggsmidler Varelager Driftsfordringer Kasse, bank, kortsiktige omløpsmidler Sum aktiva Egenkapital og gjeld Egenkapital Minoritetsinteresser 6 3 Avsetninger Rentebærende gjeld Ikke-rentebærende gjeld (inkl. skattegjeld) Sum egenkapital og gjeld Kontantstrøm MSEK Midler fra årets virksomhet Endring av driftskapital Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten Kontantstrøm i perioden Virkesleveranser Mill. m 3 fub Nettoomsetning MSEK Odolenim dolore facincidui te faci blam acin ulput praesequate magna ad tis et 7

12 Femårsoversikt Salg og resultat, MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger Driftsresultat Finansielle inntekter og kostnader Resultat etter finansnetto Kapital, MSEK Sum aktiva Sysselsatt kapital Egenkapital Investeringer Kontantstrøm etter investeringer Nøkkeltall, % Avkastning på sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Soliditet Gjeldsgrad, ggr 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 Volumer Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,8 19,2 18,2 24,1 15,5 Leveranser biobrensler, m 3 s Produksjon trevarer, m Gapros salg, MSEK Produksjon masse, tonn Elproduksjon, GWh Annet Tilknyttet medlemsareal, ha Medlemmenes virkesleveranser, mill. m 3 fub 8,7 12,0 12,0 16,8 7,9 Antall ansatte Valutakurser SEK 10,00 9,00 8,00 7,00 6, EUR/SEK USD/SEK Kilde: ECB Dollaren var gjenstand for store og raske svingninger i Den var verdt 6,41 mot SEK tidlig på året og SEK 8,00 på slutten av året. Massepriser USD/tonn USD/tonn SEK/tonn SEK/tonn Kilde: RISI USD listepriser for barsulfat til Europa (kvartalsgjennomsnitt) De USD-baserte masseprisene fortsatte å øke tidlig i 2008 før de falt betydelig i andre halvår. Den svekkede svenske kronen gjorde at prisene målt i SEK fortsatte å øke. Listeprisene de siste dagene av året var imidlertid så lave at de til og med viste en nedgang i SEK. Trevarepriser SEK/m Gjennomsnittlige leveringspriser for sagbruk i Sør-Sverige Etter å ha vært stabile i flere år, økte prisene på sagede trevarer betydelig i De sank imidlertid kraftig i

13 Dette er Södra Femårsoversikt Definisjoner Sysselsatt kapital Gjennomsnitt av balansens anleggsmidler og netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld (netto) Avkastning på sysselsatt kapital Driftsresultat Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Resultat etter finansnetto minus 28 % skatt Gjennomsnittlig egenkapital Operativ kontantstrøm Kontantstrøm etter investeringer Soliditet Egenkapital Sum aktiva Gjeldsgrad Rentebærende gjeld Egenkapital Netto lånegjeld Forskjellen mellom likvide midler og rentebærende gjeld pluss rentebærende avsetninger 9

14 Avsnittsnamn 10

15 Avsnittsnamn I Södras verden starter alt med skogen. Å være medlem er en måte å eie skog på, samtidig som man deler overskuddet i en effektiv skogindustri. 11

16 Dette driver Södra Omverden og marked Et marked i forandring Södras virksomhet er basert på treråvare og foredling av denne. De foredlede produktene har ulike markedsforutsetninger. Skogindustrien representerer prosent av den svenske industriens totale salgsverdi, foredlingsverdi og sysselsetting i Sverige. Over 11 prosent av den svenske vareeksporten representeres av skogindustriprodukter. Av Södras omsetning kommer to tredjedeler fra eksport. Prisene på skogeiendommer har steget med cirka 60 prosent i løpet av de siste fem årene. Skogbransjen anses å være konjunkturfølsom og ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsomheten påvirkes ikke bare av etterspørselen, men også av kostnadene på fremfor alt treråvarer og energi. Konjunkturen Boliglånkrisen i USA har utviklet seg til en global finanskrise og konjunkturnedgang som det er vanskelig å forutse varigheten på. Økende arbeidsløshet og lavere vekst i BNP reduserer både investeringsviljen i næringslivet og befolkningens forbruk. Dette påvirker blant annet bygging og annonsering i trykte medier. Samtidig pågår det en langsiktig utvikling mot å bruke skogråvarer som erstatning for oljebaserte produkter. BNP-prognosene peker på stanset vekst i Europa og USA samtidig som veksten reduseres til ensifrede tall i BRIC-landene (de fire største vekstmarkedene: Brasil, Russland, India og Kina) i 2009 og sannsynligvis også i Skogeiendommer I Sverige har prisene på skogeiendommer steget med cirka 60 prosent i løpet av de siste fem årene. I Sør-Sverige har prisene økt fra 300 SEK/m 3 sk skog i begynnelsen av 2004 til 440 SEK/m 3 sk skog i løpet av høsten Drivkreftene har vært økende priser på trevirke sammen med tilgjengelige muligheter for finansiering. Skogeiere har generelt sett en lav belåningsgrad og er ikke alltid styrt av konjunkturene. Ifølge LRF Konsult er den viktigste årsaken til at skogeierne eier skog selve følelsen av å eie og den langsiktige investeringen. Bare ni prosent oppgir at avkastningen er det viktigste. I mer enn 70 prosent av salgene som blir foretatt er kjøperen en nabo som allerede eier skog. Prognosen for skogeiendommer er uforandrede prisnivåer i første halvår av Den lave belåningsgraden gir mulighet til å vente med salg og dermed begrenses tilbudet av eiendommer. Man tror at prisene vil fortsette å stige på fem års sikt. Tømmer og trevarer Hoveddrivkraften bak etterspørselen etter tømmer og foredlede trevarer er utviklingen av byggemarkedet. Oppbremsingen av byggevirksomheten i både Europa og USA begynte allerede i 2007 og ble sterkt redusert i Boverkets prognose er at byggevirksomheten i Sverige i 2009 vil bli 40 prosent lavere enn i Det gjeninnførte ROT-fradraget vil trolig få en begrenset effekt på byggesektoren, da det bare vil påvirke privatpersoners eksisterende boliger. Prisfastsetting på tømmer Sagtømmer er en del av råvaremarkedet som, i motsetning til andre råvarer, i større grad blir prisfastsatt lokalt/regionalt enn globalt. Södras medlemsområde er en region, men med lokale forskjeller avhengig av nærheten til sagbruk. Tømmerforsyning Avsetningen av det svenske tømmeret skjer først og fremst lokalt og regionalt på grunn av den høye foredlingsgraden i den svenske skogindustrien. Import av tømmer skjer bare i begrenset omfang. I Södras område er det nå et overskudd av tømmer. Redusert avvirkning I Sør-Sverige er stormlagrene av tømmer fortsatt store, samtidig som forskjellen på tømmer- og massevirkepriser er blitt redusert. Man antar at dette vil føre til redusert avvirkning av tømmer i Ifølge Danske Banks prognose for en femårsperiode venter man at denne situasjonen vil være kortsiktig, og på lengre sikt forutser man en mangel på tømmer. Den russiske eksporttollen er ikke lenger en trussel Russland innførte eksporttoll på trevirke i 2007 for å sikre tilgang på råvarer til den egne skogindustrien. En planlagt økning på 50 euro/m 3 fub er blitt utsatt, fordi den beregnede effekten ble den motsatte, redusert etterspørsel økte arbeidsløsheten i den russiske skogsnæringen. Den russiske eksporttollen har ikke representert en reell trussel for Södra som bevisst har gjort seg uavhengig av russisk skogsråvare. Tilgangen på russisk trevirke kan likevel bety et prispress på prisene på trevirke. Sammensatt trevaremarked med store lagerbeholdninger Trevaremarkedet i Sverige er forholdsvis sammensatt, med mange lokale sagbruk og få større. De ti største sagbruksbedriftene svarer for 60 prosent av produksjonen i Sverige. Totalt ble det produsert over 17 millioner m 3 i Sverige og cirka 110 millioner m 3 i Europa (eksklusive europeiske Russland). 12

17 Dette driver Södra Omverden og marked I et krympende marked finnes det overkapasitet ved sagbrukene. I 2008 har tømmerprisene ikke sunket i samme takt som prisene på sagede trevarer, og mange sagbruk har store lønnsomhetsproblemer. Lagrene er store som følge av redusert byggevirksomhet. I 2009 forutser man fortsatte kapasitetsreduksjoner, samtidig som de store lagrene må omsettes. Det medfører ytterligere prispress på sagede trevarer. I jule- og nyttårshelgen har de fleste, svenske sagbruk stått stille i en historisk sett lang periode, noe som har redusert produksjonen med cirka m 3, som utgjør et par prosent av årsproduksjonen i Sverige. Prisfastsetting på sagede trevarer Prisfastsettingen på sagede trevarer varierer mellom ulike markeder, fra å være global til regional, avhengig av nærheten til produksjonsstedene. Anskaffelse av trevirke og foredling skjer lokalt, og det gir for øyeblikket svenske, sagede trevarer en valutamessig fordel både i euro og dollar. Markedet opplever pressede priser på grunn av den reduserte etterspørselen og de høye lagernivåene. Masse og massevirke Etterspørselen på papirmasse står i et direkte forhold til papirforbruket og andre produkter med masse som råvare. Bruken av masse kan deles inn i fire områder for oversiktens skyld: trykkpapir, emballasjepapir, tissue (mykpapir til hygieneformål) og spesialpapir (for eksempel ulike typer filtre). Bruken av trykkpapir reduseres i Europa Bruken av trykkpapir har stagnert eller gått tilbake, avhengig av typen trykk. Avispapir produseres av returpapir og mekanisk masse, og det reduserte forbruket av dagsaviser påvirker derfor ikke Södras virksomhet med masse som egner seg til høyere kvaliteter av grafisk papir. Papirmarkedet i Europa har stor betydning for Södra, men markedet er modent. Med den eksisterende overkapasiteten i papirproduksjonen hadde produsentene vanskelig for å øke prisene selv i den forrige høykonjunkturen. Samtidig har masseprisene økt. Den kraftige oppbremsingen i byggemarkedet var meget negativ for etterspørselen på tømmer og foredlede råvarer. Stefan Gamberg og Nils Franzén foran vannlåsen på kjøletårnet i Södra Cell Mönsterås. 13

18 Dette driver Södra Omverden og marked Masseproduksjonen har økt, men markedssituasjonen og finanskrisen forsinker fortsatt kapasitetsvekst. Denne pressede situasjonen bidrar til en strukturendring med nedleggelser av papirkapasitet i Europa. Tregheten i endringene skyldes papirproduksjonens natur: en prosessindustri hvor produksjonsstopp er omstendelig, samtidig som det kreves avkastning for å finansiere de høye kapitalinvesteringene. Fremfor alt i Kina, som er en stor finpapirprodusent, er produksjonen i høy grad lånefinansiert. De kinesiske virksomhetene fortsetter å produsere for å greie å betale rentekostnadene. Risikoen er høy for at det skal bli for stort tilbud, noe som også kan ramme produsenter i andre land. Den rådende finanskrisen, høyt energiforbruk og redusert etterspørsel vil imidlertid fremskynde endringene. På fem års sikt antas papirforbruket av grafisk papir å bli redusert i Europa. Emballasjepapir vil øke på grunn av økt Internett-handel Med økt handel, ikke minst via Internett, vil også behovet for emballasjepapir øke med distribusjonen. Papir erstatter i stadig større grad oljebasert plast, men lavkonjunkturen medfører et stagnerende marked. Tissue er mindre konjunkturømfintlig Den globale, økonomiske veksten har skapt nye vekstmarkeder, ikke bare for trykkpapir, men også for tissue (mykpapir). Med økt levestandard øker også bruken av papir til hygieneformål, som derfor er mindre konjunkturømfintlig. Spesialpapir trefiber erstatter syntetisk fiber stadig mer Selv innenfor segmentet spesialpapir øker behovet etter masse. Her er det et bredt spekter, fra kaffefilter til luftfilter til motorer. Trefiberens økonomiske fordeler har fremmet utvikling og bruksområder for å erstatte eller kombinere den med syntetiske fibre. Selv innenfor dette heterogene segmentet vil veksten bli liten i de kommende årene. Massevirkeprisen steg I 2008 steg prisen på barmassevirke med 7 prosent og på bjørkemassevirke med 16 prosent. Avvirkningen av massevirke vurderes å ville fortsette i samme takt, blant annet som følge av økt tynning. Prisfastsettingen skjer regionalt. Prisutvikling på masse Södras masseprodukter er hovedsakelig basert på bleket, langfibret bartresulfatmasse, som kalles NBSK Northern Bleached Softwood Kraft som produseres i Canada og i Norden. Fastsettelsen av pris på denne massen skjer globalt med to tariffer, en for Nord-Amerika og en for Europa. I 2008 falt markedsnoteringen på NBSK med nærmere 24 prosent til 662 USD/tonn. Samtidig økte dollaren med over 30 prosent fra dens laveste notering, hvilket betydde en faktisk prisøkning i SEK. Etter en periode med kontinuerlig økende priser fra 2003 forutses det at den eksisterende konjunkturnedgangen vil gi en fortsatt fallende pristrend. Produksjonen av bleket sulfatmasse for salg i 2008 vurderes til 46 millioner tonn, hvorav Södra Cell sto for 2 millioner tonn. Konkurrenter, produksjonskapasitet, forbruk Södra Cell er den markedsledende produsenten i verden av bleket, langfibret sulfatmasse og nummer tre i verden på totalmarkedet for bleket sulfatmasse. Til konkurrentene regnes også produsentene av kortfibret, bleket sulfatmasse, da denne massen konkurrerer som råvare i videreforedlingen. Produksjonskapasiteten for masse har økt, fremfor alt i Sør-Amerika, men også i Sørøst-Asia. I den siste tiårsperioden har den globale produksjonskapasiteten for bleket bartresulfatmasse økt fra 19,6 millioner tonn til 24,6 millioner tonn. Markedssituasjonen og finanskrisen har for tiden forsinket fortsatt kapasitetsvekst blant annet har Aracruz besluttet å utsette en investering på 2,2 milliarder USD. Trenden går mot konsolidering til færre massefabrikker med større kapasitet. Fornybar energi En mer effektiv produksjon og bruk av elektrisitet ved Södras anlegg gjør at det kan leveres mer grønn elektrisitet til det åpne markedet. Økte energikostnader, redusert avhengighet av olje og klimaendringer er sterke drivkrefter bak Södras energistrategi. 14

19 Dette driver Södra Omverden og marked En økonomisk drivkraft som gir forretningsmuligheter er produksjon av fornybar elektrisitet som berettiger til el-sertifikat. Biomasse Biobrensler kommer fra skogsavvirkning og sagbruk. Södra leverer biobrensel i hovedsak til varme- og kraftvarmeverk, industrier og pelletsfabrikker. De siste årene har markedet vokst raskt. Totalt tilsvarer leveransene fra Södra Skogsenergi oppvarmingen av eneboliger og står dermed for en femtedel av det sør-svenske markedet for biobrensel. Fjernvarme og egen el-produksjon Overskuddsvarme fra massefabrikkene leveres som fjernvarme på de lokale markedene. Fjernvarmeproduksjonen bygges ut kontinuerlig, og Södra bidrar med 400 GWh (0,4 TWh). Energiforbruket for oppvarming av boliger og lokaler i Sverige ligger på rundt 85 TWh, hvorav fjernvarmen står for over halvparten. Mellom 2002 og 2007 økte fjernvarmeprisene med mellom to og seks prosent per år. Prisfastsettingen skjer lokalt og prisforskjellene hos fjernvarmedistributørene er betydelige. Södra er i dagens situasjon landets største produsent av grønn elektrisitet fra biobrensel med en årlig produksjon på 1,8 TWh. Massefabrikkene i Mönsterås, Värö og Mörrum er selvforsynte med elektrisitet og har dessuten et overskudd. kraftverk er en investering på 30 millioner kroner i dagens situasjon. For å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet, kreves det som regel en vindkraftpark på 3 10 kraftverk. Med dagens energipriser forventes det at en investering i vindkraft skal være tilbakebetalt på år. Konkurranse Etterspørselen etter strøm øker. Konkurransen gjelder heller markressursene. Södra konkurrerer om mark med andre vindkraftutbyggere. Fra 2007 har 90 virksomheter satset på vindkraftmarkedet. En oppstilling viser at det i 2008 fantes prosjekter tilsvarende 3,35 TWh per år. Ytterligere planer om 8,98 TWh miljøvurderes. Økte energikostnader, redusert avhengighet av olje og klimaendringer er sterke drivkrefter bak Södras energistrategi. Vindkraft etterspørselen større enn tilbudet Riksdagen har besluttet et nasjonalt planleggingsmål for vindkraft på 10 TWh frem til år Det innebærer at fylkene og kommunene må reservere mark- og vannområder, som tilsvarer de flatene som trengs til denne satsingen. I 2008 ble det produsert 1,4 TWh fra vindkraft i Sverige, en prosent av den samlede el-produksjonen på drøyt 140 TWh. Energimyndighetene vil øke produksjonen til 30 TWh, noe som riksdagen ikke har tatt stilling til. Utbyggingen av vindkraften tar lang tid av ulike årsaker som vindmåling, søknad om tillatelser, veibygging og lange leveringstider. Etablering av en vindkraftpark tar i gjennomsnitt tre år fra prosjektering til oppstart. Et vind Master settes opp mange steder for vindmålinger. Denne masten befinner seg mellom Malmbäck og Bodafors i Småland. 15

20 Dette driver Södra Södra skaper verdier Södra skaper verdier Medlemmene og deres skogeiendommer danner grunnlaget for all verdiskaping i Södra. Verdier skapes i flere trinn ved god skogpleie, avsetning av trevirke, eierskap i egen industri og ved næringspolitisk påvirkning. Som eier i et moderne skogsindustrikonsern får medlemmene avsetning for skogsråvaren som videreforedles til produkter for det internasjonale markedet. Medlemmene får tilgang til rådgivning og opplæring om skogbruket sitt. Södra tilbyr også skogrelaterte tjenester fra skogpleie til sluttavvirkning, tjenester som skaper verdier i skogen. Eiere av et internasjonalt skogsindustrikonsern Som medlemmer av den økonomiske foreningen eier skogeierne industrien som videreforedler virket. Södra jobber langsiktig for å være konkurransedyktig i det globale markedet. I dag er Södra en av verdens ledende leverandører av papirmasse og en av Europas ledende produsenter av trevarer. Som eier i et moderne skogindustrikonsern får medlemmene lokal avsetning for skogråvarene sine. De brukes til produkter som selges på et internasjonalt marked. Bruksretten et sentralt tema Södra ivaretar medlemmenes interesser og rettigheter ved aktiv næringspolitikk og opinionsskaping. Næringspolitikken vår er basert på vern av de enkelte skogeiernes rett til å bruke sin egen skog. Det næringspolitiske arbeidet drives ofte sammen med andre skogeierforeninger og LRF Skogsägarna. Innskuddskapital er risikokapital Det koster ingenting å bli medlem i Södra. I stedet deltar man med risikokapital, såkalt innskudd, som trekkes fra betalingen til medlemmene for virket de leverer til Södra. Innskuddet er 600 kroner for hver hektar produktiv skogsmark. Ingen behøver å betale innskudd for mer enn 200 hektar. Medlemmene har imidlertid mulighet til å betale inn mer om de vil. Stadig flere velger å gjøre dette, fordi innskuddskapitalen er grunnlaget for utdeling av utbytte. Innskuddet tilhører medlemmene, men foreningen disponerer pengene gjennom hele medlemskapet og betaler utbytte på innskuddskapitalen. Basis for fordeling av utbytte Den primære inntekten for en skogbruker er betaling for solgt trevirke. Södras medlemmer får på ulike måter også ta del i utbyttet fra industrien. Målet er at utdelingen av utbytte skal være minst en tredjedel av resultatet målt over en konjunktursyklus. Generalforsamlingen beslutter utdeling av utbytte etter hvert driftsår. 16

21 Joakim Forsberg, Södra Cell Mönsterås Dette driver Södra Södra skaper verdier Marianne Gustavsson, Södra Timber Mönsterås Fredrik Zetterström og Jennie Sverker, Södra Timber Mönsterås Britt-Louise Reffel, Södra Cell Mönsterås, og Nina Hjulfors, Södra Procurement 17

22 Dette driver Södra Södra skaper verdier Overskuddsdelingen er basert på innskuddskapitalen og årets leveranser av trevirke. Dessuten kan kapital overføres til medlemmenes innskuddskonto ved innskuddsemisjon. Overskuddsdeling Overskuddet fordeles som et utbytte, beregnet ut fra både innskuddskapitalen og leveransene av trevirke fra medlemmene i løpet av året. Utover denne utdelingen foretas det også innskuddsemisjoner som innebærer at en del av den kollektivt eide frie kapitalen overføres til medlemmenes individuelt eide innskuddskapital. Beregningsgrunnlaget for den kommende overskuddsdelingen blir større, men innskuddskapitalen står til Södras disposisjon så lenge man er medlem. I prinsippet skal halvparten av overskuddet fordeles, basert på innskuddskapitalen, og halvparten basert på leveransene av trevirke. Forlagsinnskud Södra har ved to anledninger tilbudt medlemmene å tegne lån i form av forlagsinnskudd (kapitalinnskudd) som løper i minst fem år med årlig utdeling. Slektninger og ansatte har også fått dette tilbudet. Kapitalplassering i Södra Medlemmene har også mulighet til å plassere penger i Södra med gunstig rente. Medlemskonto Som medlem har man en konto i Södra, hvor utdelingene blir plassert dersom man ikke ønsker å få dem utbetalt. Södra låner altså penger av medlemmene. Disse pengene står til fri disposisjon for eieren og gir en gunstig rente sammenlignet med renten på en vanlig bankkonto. Skogslån Utover medlemskontoen kan medlemmene dessuten plassere penger i Södra ved å tegne et skogslån, hvor Södra låner penger av medlemmene. Bindingstiden er seks måneder og gir enda høyere rente. Kamilla Svensson, Södra Skog Therese Ehn og Lena Nilsson, Södra Cell 18

23 Dette driver Södra Södra skaper verdier Foredlingskjeden Alle tallene på denne siden gjelder Driften i Södras forretningsområder er blitt omregnet til en gjennomsnittlig eiendom. Totalt er det mer enn slike eiendommer i Södra. Gjennomsnittlig eiendom Areal: 63 hektar I skogen Södra Skog leverer skogprodukter til Södras industrier og energiselskap. I 2008 representerte virket fra medlemmene 16 prosent av den totale avvirkingen i Sverige. Nyplanting: 42 millioner planter Avvirking utført av Södra Skog: 6,2 millioner m 3 fub Virkesleveranser fra medlemmene: 2,5 millioner m 3 fub Nettoomsetning: MSEK Antall ansatte: planter 107 m 3 fub tømmer 113 m 3 fub massevirke 19 m 3 fub biobrensel Forsyning av råvarer Fra medlemmer 8,7 mill. m 3 fub Nettoleveranser fra terminallagre 1,4 mill. m 3 fub Fra andre leverandører 7,7 mill. m 3 fub Salg Eksternt salg Massevirke 1,5 mill. m 3 fub Tømmer 2,1 mill. m 3 fub Biobrensel 1,6 mill. m 3 fub Til egne industrier Massevirke 9,3 mill. m 3 fub Tømmer 3,3 mill. m 3 fub Produksjon Södra Cell er verdens tredje største produsent av bleket sulfatmasse med produksjon på tre massefabrikker i Sverige og to i Norge. Södra Timber produserer konstruksjonsvirke på ti sagbruk i Sør-Sverige. Det er den tredje største sagbruksbedriften i Sverige. Gapro er en av Skandinavias ledende produsenter av listverk, paneler og gulv med produksjon på elleve steder. Råvarene leveres av Södra Timber og eksterne sagbruk. Antall ansatte Salg av foredlede skogprodukter Sverige/ Norge Eksport Sverige Eksport Sverige/ Norge/ Danmark Eksport Volum 0,5 mill. tonn masse 1,5 mill. tonn masse 0,5 mill. m 3 trevarer 1,1 mill. m 3 trevarer 56 tonn masse 43 m 3 trevarer Nøkkelmarkeder Vest-Europa Sverige, Storbritannia og Nederland Skandinavia Salgsverdi MSEK MSEK 870 MSEK SEK Driftsresultat 885 MSEK 49 MSEK 38 MSEK SEK 19

24

25 Bærekraftig skogsdrift og en god forsyning av råvarer er basert på en sunn foryngelse av skogen. Södras fokus er å kombinere effektiv trevirkeproduksjon med et sterkt fokus på miljø spørsmål.

26 Dette driver Södra Strategier og mål Södras strategier og mål Som et av Sveriges største eksportforetak har Södras salg internasjonal fokus. To tredjedeler av salget eksporteres, og hovedmarkedet for konsernets produkter er Europa. Gode kunnskaper om kundenes behov, effektiv industriproduksjon og skogsdrift og -produksjon gir Södra god konkurranseevne. Södra ivaretar medlemmenes interesser i rollene som skogeiere, råvareleverandører og eiere. Med industrivirksomheten sin sikrer Södra en formålstjenlig avsetning av skogråvarene til markedspriser. Södras industrier må være blant de beste på sine virksomhetsområder for å leve opp til eiernes krav. Eierformen og virksomhetens fokus setter samtidig sitt preg på Södra som en virksomhet nær naturen, noe som stiller høye krav til naturvern og langsiktighet. Gode kunnskaper om kundenes behov, effektiv industriproduksjon og skogsdrift og -produksjon gir Södra god konkurranseevne. Forbedringsforslag fra medarbeiderne er grunnsteinen i konsernets daglige produktivitetsarbeid. Arbeidet har fokus på det som Södra kan påvirke, f.eks. arbeidsmåter, prosesser, kostnader og investeringer. En sentral del i Södras produktivitetsarbeid er Södra Procurement. Avdelingen startet i 2006 og er bygget upp som en konsernovergripende innkjøpsvirksomhet. Den har ansvaret for alle innkjøp med unntak for treråvaren og avvirkningstjenester, som håndteres av Södra Skog. Oppdraget er å sikre god forsyning av varer og tjenester til lavest mulige kostnader. I prinsippet stilles de samme kravene til produktivitetsutvikling til bedriftens leverandører, som Södra stiller til seg selv. Södra Procurements personale finnes på hovedkontoret og ulike produksjonsenheter. Felles for de ulike delene av Södras virksomhet er bærekraftig produksjon som bygger på utnytting av fornybare ressurser. Selskapets investeringer har de siste årene stadig mer blitt styrt mot tiltak som gir økt energieffektivisering og salg av energi i ulike former. Innen disse områdene har Södra funnet, og finner stadig, en stor del av de mest lønnsomme investeringsprosjektene. Södra har gjennom disse investeringene blant annet blitt landets største produsent av biobrenselbasert, grønn elektrisitet. Produksjonen av strøm er større enn forbruket, og konsernet er dermed nettoselger av strøm. Selskapet leverer betydelige mengder fjernvarme og vil kunne levere enda mer. Södra har en markedsledende posisjon innen biobrensel grener, topper, flis, spon, bark og energived og vokser jevnt også innen dette området. På den måten har veksten i Södra virket gunstig på klimaet. Selskapets økte energileveranser fortrenger behovet for bruk av fossile brensler i neste omgang, samtidig som konsernets masseindustrier har kunnet minimalisere behovet for fossile brensler. Med fortsatt lønnsomhetsfokus er det prioritert investeringer som har en stor energi- og klimaeffekt. Södras prosjekter på nye områder er bra for klimaet. Et eksempel er byggingen av vindkraftverk, et annet er utviklingen av biodiesel. Södra blir sammen med industripartnere først i verden med å produsere grønn diesel fra skogsråvarer i industriell skala. Viktige mål Södra har fastsatt en rekke langsiktige mål for konsernet. I disse inngår: Effektivitetsmål Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per år i en femårsperiode. Deler av virksomheten har høyere interne produktivitetsmål. Vurderingen er at det historiske realprisfallet på foretakets produkter vil fortsette i de nærmeste årene. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranseevne styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for synkende realpriser. Finansielle mål Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdelingen av utbytte skal være minst en tredel av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Personale/medarbeidermål Utvikling av medarbeidernes kompetanse skal styrke konkurranseevnen. I Södra defineres kompetanse som kunnskaper, vilje og evne. Södra vil bli kvitt arbeidsskadene. Dette arbeidet innebærer blant annet tydeligere oppfølging av rapportering av nestenulykker, arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskadefrekvensen til maksimalt 10. I 2008 sank frekvensen fra 20 til

27 Dette driver Södra Strategier og mål Utdeling og innskuddsemisjon MSEK Avkastning på sysselsatt kapital % 20 % 70 Soliditet Utdeling og innskuddsemisjon MSEK Mål 10% /06 06/07 08 * Mål 50% 600 Utbytte på innskuddskapital Etterbetalinger etter stormene Avkastningen på sysselsatt kapital var de siste fem årene i gjennomsnitt 12 prosent. Soliditeten var 61 prosent ved årets slutt. 300 Utbytte på virkesleveranser Innskuddsemisjon /06 06/07 08 * * Foreslått utbytte Utbytte på innskuddskapital Etterbetalinger etter stormene Utbytte på virkesleveranser Innskuddsemisjon * Foreslått utbytte 23

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING

SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING Innhold Dette er Södra Fane Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette

Detaljer

Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK

Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK Södra 2011 Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog ÅRSREGNSKAP 96 13. februar 97 96 I HOVEDTREKK Godt resultat for konsernet i 96: Driftsmargin 15,1% (før omstrukturering) (95:,9%) Fortjeneste pr. aksje kr 4,38 (52,39 i 95) Kontantstrøm pr. aksje kr 8,2

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet 1 Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet Norra er et ekspanderende skogsselskap som eies av 17 000 private skogseiere i Nord-Sverige. Skogsorganisasjonen omfatter åtte virksomhetsområder, fra Ångermanland

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner. Halvårsrapport 2010 Skagerak Energi er et av landets ledende energiselskaper med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Rapport for januar - september 1996 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i årets ni første måneder på 9.938 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Rapport 2. kvartal 2003

Rapport 2. kvartal 2003 Rapport 2. kvartal 2003 Oslo, 26. august 2003 The little big Company >> 1 Markedssituasjon Den siste norske IKT-indeksen i 2. kvartal indikerer en svak økning i investeringsviljen. Offentlig sektor kan

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

Resultatregnskap NOK mill. Balanse

Resultatregnskap NOK mill. Balanse Kvartalsrapport 3/2001 et etter ni måneder var NOK 92,8 mill., før engangskostnader. For tredje kvartal var tilsvarende resultat NOK 20,4 mill. Omstrukturering av Moelven Treindustri medfører engangskostnader

Detaljer

Norske Skog. 1. kvartal 2002. Oslo 6. mai 2002

Norske Skog. 1. kvartal 2002. Oslo 6. mai 2002 Norske Skog 1. kvartal 2002 Oslo 6. mai 2002 Hovedpunkter 1. kvartal 2002 Svake markeder Forbedringsprogram gjennomføres Omstrukturering av Parenco 1. kv. 2002 4. kv. 2001 Driftsinntekter 5,676 6,618 Brutto

Detaljer

Netto driftsinntekter

Netto driftsinntekter 07 HALVÅRSRAPPORT Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 762 ansatte,

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Norske Skog. 3. kvartal 2002. Oslo 6. november 2002

Norske Skog. 3. kvartal 2002. Oslo 6. november 2002 Norske Skog 3. kvartal 2002 Oslo 6. november 2002 Hovedpunkter Jan-Sep 2002 Svakt 3. kvartal Sterkere NOK Produsjonsbegrensning i Europa Lavere pris i Australia Kostnadsøkning på returpapir Fortsatt betydelig

Detaljer

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 Kvartalsrapport for januar - mars 1997 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i første kvartal 2.856 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt ÅRSREGNSKAP 1997 Oslo, 12. februar 1998 1997 - STRATEGISK Internasjonalt: PM 2 i Golbey Kjøp av Steti i Tsjekkia Vurdering av flere andre prosjekter Energistrategi Kraftvarmeverk utredes Bygg på armlengdes

Detaljer

Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi

Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet ble per første halvår 740 mill.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

JANUAR - SEPTEMBER 1998

JANUAR - SEPTEMBER 1998 JANUAR - SEPTEMBER 1998 Oslo, 29. oktober 1998 HOVEDPUNKTER JANUAR - SEPTEMBER 1998 Operasjonelt Godt driftsresultat, i sin helhet fra Trykkpapir Godt marked for avispapir og SC, økt konkurranse for LWC

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Halvårsrapport januar - juni 1996

Halvårsrapport januar - juni 1996 Halvårsrapport januar - juni 1996 Første halvår 1996 var en god periode for Norske Skog. Men den kraftige økningen i leveransene fra verdens skogindustri i 1994 og første halvår 1995 førte til lageroppbygging

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003

SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003 PRESSEMELDING SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003 Hovedpunkter: Økt bruttofortjeneste og bedret driftsresultat sammenlignet med samme kvartal i fjor Resultat før avskrivninger og netto

Detaljer

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis.

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis. Tertialrapport 1/97 Styrets rapport per 1. tertial 1997 Miljø i praksis. Resultatregnskap Moelven Industrier ASA Konsernet Hele 1. tertial 1. tertial Hele 1996 1996 1997 (Beløp i NOK mill.) 1997 1996 1996

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2016 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Fjorårstall inneholder Skagerak Elektro. Konsernets underliggende

Detaljer

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap Driftsinntekter 5 826 5 898 11 382 11 574 23 471 Distribusjonskostnader -502-469 -972-899 -1 865 Øvrige driftskostnader -4 201-3 961-8 104-7 806-16 408

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 1. TINE økte i 1. sin omsetning med 12 % til 4.071 MNOK i forhold til første (3.635 MNOK). Pressede marginer og kostnadsøkning gjorde likvel at resultatet ble 10 MNOK, mot 53 MNOK

Detaljer

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000*

Balanse. Hele. 4. kvartal Resultatregnskap NOK mill. 2002 2001 2000 2002 2001 2000* Kvartalsrapport 4/2002 Driftsresultatet for konsernet økte sammenlignet med året før til NOK 139,4 mill. Ordinært resultat før skatt for året ble NOK 99,1 mill Størst fremgang innen Treindustrien Noe svakere

Detaljer

Solid utvikling for Fokus Bank

Solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

kjøp av dyr reservelast. Det er hittil i år investert 38 mill. kroner. Det pågår store utbyggingsprosjekter i Tønsberg, Horten og Skien.

kjøp av dyr reservelast. Det er hittil i år investert 38 mill. kroner. Det pågår store utbyggingsprosjekter i Tønsberg, Horten og Skien. Foto: Ruhne Nilssen HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2011 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Skagerak Fibernett inngår i halvårstallene for 2010,

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2017 RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Brutto driftsinntekter i konsernet viste i første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet

Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet P R E S S E M E L D I N G Foreløpig årsregnskap 2008 for Akershus Energi konsernet Akershus Energi er heleid av Akershus fylkeskommune. Hovedsatsningsområdet er produksjon av og handel med vannkraft samt

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Prosessindustrien nåtid og fremtid

Prosessindustrien nåtid og fremtid Norsk Skogforum Prosessindustrien nåtid og fremtid Stein Altern,, SödraS 4. november 2009 Temaliste Skogens prosessindustri og virkesforbruk Södras engasjement i Norge Massemarkedet Södra Skog ny aktør

Detaljer

Fjerde kvartal 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670 38 769 174 201 21 795 153 891

Fjerde kvartal 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670 38 769 174 201 21 795 153 891 Rekordresultat fra Hydro for 2005 Oslo (2006-02-14): Konsolidert resultat (US GAAP) Fjerde kvartal År 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670

Detaljer

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser Pressemelding E-CO Energi Holding AS Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Per.Storm-Mathisen@e-co.no Telefon: 241 16591 Mobil: 98255406 Telefaks: 24 11 65 01 Org. nr.: NO 976 894 871 MVA Dato: 18. mars 2016

Detaljer

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009.

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009. TINE styrket driftsmarginen i første halvår Mer effektiv drift og vekst innen enkelte segmenter bidro til å styrke TINE Gruppas driftsresultat for første halvår 2010. Korrigert for positive engangseffekter

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996

Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996 Norske Skogindustrier ASA Første kvartal 1996 Kvartalsrapport januar - mars 1996 Resultat og salg Norske Skog hadde i første kvartal 1996 driftsinntekter på 3.448 millioner kroner (tilsvarende for samme

Detaljer

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill *

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill * Kvartalsrapport 2/2001 for første halvår på NOK 72,3 mill. Prispress i det norske markedet for treprodukter som en følge av svak svensk krone. Svakere etterspørsel etter industritre i de internasjonale

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

F o to: Ruhne Nilsse Halvårsrapport n 2012

F o to: Ruhne Nilsse Halvårsrapport n 2012 Foto: Ruhne Nilssen Halvårsrapport 2012 HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2012 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 2. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 2. KVARTAL 2009 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap og alminnelig investeringsvirksomhet.

Detaljer

AF Gruppen 3. kvartal 2007

AF Gruppen 3. kvartal 2007 AF Gruppen 3. kvartal 27 Agenda Sammendrag 1 Nøkkeltall 2 Veien videre 3 Appendiks 4 Høydepunkter AF har etter kvartalets slutt inngått en intensjonsavtale om riving og gjenvinning av inntil 13 plattformer

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Årsregnskap Årsrapport 2016

Årsregnskap Årsrapport 2016 Bjørn Arild, Ingvild og Victoria- en del av Orkla-familien Årsregnskap 2016 77 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern HALVÅRSRAPPORT 2 0 0 7 Akershus Energi Konsern Halvårsrapport 2007 Generelt Konsernregnskapet for Akershus Energi er utarbeidet i henhold til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) fra og med 2007.

Detaljer

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning PREEM Tanker om frem+dig energiforsyning Hvem er Preem En eier. Mohammed H. Ali Al Amoudi sysselse

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

AF Gruppen 2. kvartal Langerud sykehjem, Oslo

AF Gruppen 2. kvartal Langerud sykehjem, Oslo AF Gruppen 2. kvartal 2008 Langerud sykehjem, Oslo Agenda Sammendrag Virksomhetsområder Appendiks 2 Høydepunkter andre kvartal 2008 Kolonnetittel Solid andre kvartal for AF Driftsinntektene var MNOK 1.529

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 1. halvår var på 405 millioner kroner mot 545 millioner kroner i tilsvarende periode i 2012. Høyere inntektsrammer

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Pr. 1. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 354,7 358,0 Driftsinntekter 354,7 358,0 1 678,3-10,5-7,8 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Kvartalsrapport. En virksomhet i Finnforest

Kvartalsrapport. En virksomhet i Finnforest Kvartalsrapport 3/2002 Driftsresultatet etter ni måneder var NOK 107,5 mill. Tredje kvartal isolert NOK 31,6 mill. God utvikling innen Treindustri med størst fremgang innen sagbruksvirksomheten. Kapitalbindingen

Detaljer

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall Sterk økning i driftsinntektene, men fallende driftsmarginer Driftsinntektene for 2008 ble 49 016 MNOK (42 678 MNOK), en økning på 14,9 %. Driftsresultat

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2014 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for første halvår utgjorde 348 millioner kroner mot 405 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013. Lavere

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2004

Kvartalsrapport 2/2004 Kvartalsrapport 2/2004 Økning i driftsinntektene til NOK 1573,4 mill (1306,7) De nye virksomhetene Are og Mobilarum svarer til forventningene Driftsresultatet i ble NOK 36,4 mill (45,0), hvilket er en

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2006. Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra

Kvartalsrapport 2/2006. Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra Kvartalsrapport 2/2006 Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra Resultatregnskap 2. kvartal 1. halvår Driftsinntekt 1.715,7 1.674,4 1.573,4 3.272,7 3.085,6 2.980,4 6.004,9 5.773,2 Avskrivning

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 1, 2 15,1 1 15 8 1 6 4 2 5 212 213 214 215 216-5 212 213 214 215 216 } Netto rentebærende gjeld /

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009. Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 HOVEDPUNKTER Pr. 3 kvartal 2014 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for årets 3 første kvartaler utgjorde 509 millioner kroner mot 574 millioner kroner i tilsvarende periode

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Energi Kvartalsrapport 2014 Q1

Energi Kvartalsrapport 2014 Q1 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Tall for i parentes) NØKKELTALL Pr. 1 kvartal Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 Sammendrag Q2 Oppkjøp av Iglo Haugesund og Breivik & Co. AS i Bergen. Lavsesong for pelagisk fisk, men økte priser og forbedret resultat i Domstein Pelagic. Press

Detaljer