Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK"

Transkript

1 Södra 2011 Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Ideer forbedrer resultatet med 133 MSEK Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK

2 Innhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette driver Södra 10 Omverden og marked 14 Strategier og mål 16 Fra skog til ferdig produkt 18 Medlemmer Forretningsområder 24 Södra Skog 26 Södra Cell 28 Södra Timber 30 Södra Interiör Bærekraftig utvikling 34 Medarbeidere 36 Södra Innovation 38 Produktivitet 42 Södra Procurement 44 Miljø Økonomisk rapport Styrets beretning 51 Rapport om konsernets totalresultat 52 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 54 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 55 Rapport om konsernets kontantstrøm 56 Resultatregnskap for morselskapet 57 Balanseregnskap for morselskapet 59 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 60 Kontantstrømanalyse for morselskapet 61 Forslag til disponering av overskudd Konsernets ledelse 64 Slik ledes Södra 67 Forvaltningsråd 68 Styre 70 Konsernledelse 72 Adresser Våre medarbeidere forteller 8 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer 13 Kalibrering av såmaskinen sparer penger 22 Södra skal bli mer attraktiv for medlemmene 32 Klær av trefiber når Södra produserer tekstilmasse 40 Rådgivning på bred front til medarbeidere i Sverige 62 Lavere røykgasstemperatur i mesaovnen Södra 2011 inneholder en økonomisk rapport for 2011, som ikke har blitt gransket av revisorene. Den fullstendige årsrapporten offentliggjøres på

3 Kort om Södra Södra er et økonomisk samvirke som eies av sørsvenske skogeiere. Samvirkets hovedoppgave er å sikre avsetningen på skogsråvarer og fremme lønnsomheten for medlemmenes skogsdrift. Medlemmene eier til sammen skogsgårder med mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør- Sverige. De er også eiere av et skogsindustrikonsern som arbeider på det svenske og det internasjonale markedet. Konsernet har fire forretningsområder: Södra Skog, Södra Cell, Södra Timber og Södra Interiör. De kjøper og videre foredler medlemmenes skogsråvare til papirmasse, trevarer, trehus og interiørtreprodukter. Södra er også en stor arbeidsgiver medarbeidere arbeider med alt fra skog- og miljøvern til produksjon, produktutvikling, økonomi og salg. RUSSLAND Hovedkontor Södra Skog Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Södra Skogsplantor Jokkmokk Södras medlemsområde FINLAND Namsos Follafoss Umeå (Sävar) Baslinje för huv Nordingrå Engesetdal SVERIGE NORGE Brumunddal Baslinje för hu Tallinn Gardermoen Jessheim Hedåker ESTLAND Tofte Arendal Unnefors Kisa Djursdala Skulte LATVIA Sunds Åbyhøj Landsbro Ramkvilla Korsberga Mönsterås Värö Rottne Växjö Orrefors Falkenberg Grimslöv Långasjö Flåboda Traryd Torsås Våxtorp Kallinge Mörrum Ronneby Åstorp LITAUEN Panevezys DANMARK TYSKLAND POLEN

4 Forretningsområder Virksomhet Produkter/Kunder Södra Skog Södra Skog leverer skogsråvare til konsernet. Virke fra medlemmene tilsvarte drøyt 10 prosent av årets totale avvirkning i Sverige. Massevirke og tømmer levereres hovedsakelig til konsernet, mens biobrensel leveres eksternt til blant annet varmeverk. Dessuten utføres det ulike former for skogtjenester for medlemmene. Södra Cell Södra Cell er en av verdens største produsenter av papir masse til salgsmarkedet. Massen produseres ved tre fabrikker i Sverige og to i Norge. Produktene er ulike kvaliteter av bleket sulfatmasse og CTMP-masse. Massen selges hovedsakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir og spesialprodukter. Södra Timber Södra Timber produserer trevarer og trehus ved anlegg i Sør-Sverige og Norge. Både sagbruksvirksomheten og produksjonen av hus tilhører de viktigste i Sverige. Produktene er sagde, høvlede og impregnerte trevarer for konstruksjon og annen byggevirksomhet, samt hus fra Trivselhus. Kundene er først og fremst byggevarehandelen, treindustrier og husbyggere. Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med fabrikker i Sverige, Norge og Danmark samt Litauen. To store løvsagbruk inngår også i forretningsområdet. Hovedproduktene er lister, paneler, massive tregulv, limfugeplater, stolper og sagde løvtreprodukter. Kundene er først og fremst byggevarehandelen og treindustrier. Andeler av konsernet 2011 rubben Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Driftsresultat Södra Skog 18 % Södra Cell 54 % Södra Timber 21 % Södra Interiör 7 % Totalt MSEK Eksklusive internleveranser Södra Skog 5 % Södra Cell 91 % Södra Timber 0 % Södra Interiör 4 % Totalt 1005 MSEK drubben Sysselsatt kapital Baslinje för huvudrubben Ansatte Södra Skog 10 % Södra Cell 58 % Södra Timber 28 % Södra Interiör 4 % Totalt MSEK Gjelder gjennomsnittlig sysselsatt kapital Södra Skog 15 % Södra Cell 41 % Södra Timber 25 % Södra Interiör 13 % Övriga 6 % Totalt 3830 ansatte Södras produktivitetsarbeid er basert på at medarbeiderne er ekspertene. Et av produktivitetsprogrammene ved Södra Cell Mönsterås handlet om å redusere mesaovnens røykgasstemperatur. Les mer på side 62. Nøkkeltall Nettoomsetning, MSEK Driftsresultat, MSEK Avkastning på sysselsatt kapital, % Soliditet, % Antall ansatte Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards). Sammenligningstallene er kun omregnet for 2008.

5 Dette er Södra Året i korthet Året i korthet Nettoomsetning Nettoomsetningen ble redusert til MSEK, først og fremst som følge av en sviktende konjunktur og dårligere marked i andre halvår, samt valutaeffekter. Resultat Resultatet ble 1005 MSEK, først og fremst på grunn av historisk høye massepriser. Avkastning på sysselsatt kapital Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent. Målet er minst 10 prosent i løpet av en konjunktursyklus. I den siste femårsperioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 13 prosent. Soliditet Ved årets slutt var soliditeten på 61 prosent. Målet er 50 prosent for at Södra skal kunne motstå konjunkturnedganger og andre belastninger. Virkesvolum Aktiviteten i skogbruket var høy, og virkesvolumet utgjorde 17,0 millioner m 3 fub. Nytt stort sagbruk I løpet av året ble det nye sagbruket i Värö innviet, og dette har en årskapasitet på kubikkmeter i tre skift. Saging av løvtrær Sagbruket i Traryd ble endret til løvsagbruk. Södra har nå S veriges to største løvsagbruk. Nye produkter Mot slutten av året ble det innledet produksjon av tekstilmasse i Mörrum. Antall ansatte Ved utgangen av året hadde Södra 3830 ansatte, hvorav 551 utenfor Sverige. Forslag til utbytte Styret foreslår et utbytte på 5 prosent på innskuddskapitalen og 5 prosent på virkesleveransene, til sammen 338 MSEK. Dessuten overføres 99 MSEK som innskuddsemisjon. Styrets forslag til disponering av overskudd er å finne på side 61. 1

6 Styrelederen og konsernsjefen har ordet Etter et innledningsvis sterkt år, tok den finansielle usikkerheten mer og mer over taktstokken etter sommeren. Det resulterte i markeder som var preget av uro. Södra fokuserte fortsatt på ting bedriften var i stand til å påvirke, f.eks. det fortløpende arbeidet med produktivitetsutvikling og aktiv håndtering av lagersituasjonen. Hvis du beskriver virksomhetssituasjonen i 2011 hvordan gikk året? Leif Brodén: Det var innledningsvis et relativt sterkt år. I løpet av våren kom f.eks. verdensmarkedsprisen på masse opp over tusendollar-nivået. Dermed kan vi legge et ganske godt Södra-år bak oss. Nedbremsingen ble imidlertid kraftig da virkningene av finansuroen gjorde seg gjeldende. Hele året sett under ett, ble det derfor en utfordring å forsvare det langsiktige avkastningskravet. Hvordan blir 2012? Brodén: Jeg håper det blir et sterkt år til tross for et utfordrende utgangspunkt. For Södras kunder er det allerede knyttet stor usikkerhet til markedene. Nedgangen som startet sommeren 2011, samt en usikker utvikling, setter et konstant preg på markedsforutsetningene for Södra. Hva har Södra gjort for å parere konjunkturnedgangen? Brodén: Når det gjelder markedsuroen og oppgaven å løse problemene på nasjonalt nivå, forme regelverk og legge kursen ut av krisen, sliter politikere over hele verden. For Södra gjelder det å ha en strategi som år for år øker virksomhetens betalingsevne. Det handler først og fremst om det langsiktige produktivitetsarbeidet og investeringene i økt energieffektivisering, som tar vare på de fornybare råvarene på best mulig måte. Christer Segerstéen: Situasjonen er utfordrende når det gjelder markedet for Södras produkter. På tross av dette har Södra kunnet forsvare et relativt godt prisnivå på virket og dermed lønnsomhet for skog eiendommer. Det kan vi som medlemmer takke både produktivitetsarbeidet og Södras energisatsing for. Brodén: På kort sikt har vi naturligvis også gjort en hel del. På nåværende tidspunkt er Södras hovedoppgave å ta ansvar som virksomhet, forsøke å dempe de negative effektene og unngå å skape nye problemer på lengre sikt. Den linjen har vi fulgt. Vi har hatt produksjonsbegrensninger for både sagbruksvirksomheten og masseproduksjonen, for å dempe lageroppbygging. Det er viktige tiltak på kort sikt. Hvordan har virksomheten møtt en tilsvarende markedssituasjon tidligere? Brodén: Det var ikke så lenge siden vi var i en lignende situasjon. Ansvarlig lagerhåndtering var et viktig tiltak fra Södra under den økonomiske krisen i Det er noe vi selv kan påvirke, og derfor gjør vi det igjen. Hvis du skal fremheve en unik styrke i Södra, hva vil du velge da? Segerstéen: Da vil jeg fremheve at Södra har klimaeffekt og bærekraft som forretningsstrategi. Medlemmene våre følger ikke bare den gode svenske modellen for skogbruk, men tar ofte hensyn som strekker seg langt utover det skogvernsreglene krever. Dette er delvis knyttet til sertifisering, grønne skogbruksplaner og lignende tydelige og selvutnevnte rettesnorer. Egentlig sitter det dypere enn som så. I bunn og grunn handler det om tradisjoner og å verne om naturen som mange skogeierfamilier har tatt hånd om i generasjoner. Det er selvsagt å gi fra seg mer til neste generasjon enn det du selv tok over en gang. Brodén: Södras strategi som industribedrift stemmer overens med den bærekraftige forretningsdriften familieskogbrukerne utfører. Dette gjør det mulig for Södra å jobbe med fornybare, gjenvinnelige og biologisk nedbrytbare produkter. Dermed har Södra forutsetningene for å ta sin forretningsplass som er å erstatte ikke-fornybar produksjon. Hva innebærer Södras finansielle situasjon? Segerstéen: Vi skal ikke glemme at Södras balanseregnskap gir et visst handlingsrom i en slik situasjon. Soliditetsmålet er satt for at medlemmene skal ha en virksomhet som kan tåle og parere de raske prissvingningene på verdensmarkedet, som er en del av Södras hverdag. 2 Vi vil lytte til medlemmene, forstå deres behov og forenkle forretningssamarbeidet. Styreleder Christer Segerstéen

7 Dette er Södra Styrelederen og konsernsjefen har ordet Det var et svært spesielt år i og med at flere viktige investeringsprosjekter for fremtiden ble satt i drift. Konsernsjef Leif Brodén Men det har ikke bare stormet på finansmarkedene i løpet av året? Brodén: Det stemmer. Vi har håndtert både stormer og en brann i Södra Cell Mönsterås. Stormskadene skaper problemer for rammede skogeiere, men totalt sett var skadene begrenset. Brannen var komplisert, men ble begrenset takket være raskt slukningsarbeid. Hvordan gikk produktivitetsarbeidet? Brodén: Produktivitetskulturen har medarbeid erne selv etablert. Det betyr at organisasjonen jobber aktivt med det vi selv kan påvirke, uansett hvilken retning markedet trekkes i pga. konjunkturene. I løpet av året ble det gjennomført 4900 medarbeiderforslag, gjennomsnittlig 94 forslag i uka. Den årlige positive resultateffekten av disse ideene, er på 133 millioner kroner. Södra kunne også ta flere viktige steg inn i fremtiden i 2011? Brodén: I strategien inngår det flere prosjekter for å styrke konkurranseevnen på lang sikt. Det var et svært spesielt år, i og med at flere viktige investeringsprosjekter for fremtiden ble satt i drift. En av flere positive ting var at vi startet produksjon av tekstilmasse i Södra Cell Mörrum. Vi gir oss i kast med et helt nytt produkt, og henvender oss til nye kunder i tillegg til de gamle. Segerstéen: Tidligere kunne medlemmene slå på lyset, varme opp husene og kjøre bil ved hjelp av egen skog. Nå kan de også kle seg med egne trær. Det er et stort steg og gir et signal om produkter som er mulige å få til med skogen som råvare. Hvilke andre nyproduksjoner ble startet i løpet av året? Brodén: I oktober innviet vi det toppmoderne sagbruket Södra Timber Värö. Det erstattet det gamle, og har tre ganger så stor kapasitet. Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset på effektivisering og produktivitetsutvikling som betyr at Södra øker betalingsevnen for medlemmenes virke. En annen nyhet er at Södra startet produksjon i industriell skala av det massebaserte komposittmaterialet Durapulp. Det har i noen år fått oppmerksomhet for material egenskapene i kombinasjon med at materialet er fornybart og biologisk nedbrytbart. Den økte produksjonstakten gir mulighet for utvikling av mange nye spennende bruksområder fremover. Der venter flere nye kundesamarbeid. Konkurransen om råvarene var fortsatt sterk. Hvordan møter Södra denne utfordringen? Brodén: Vi fortsetter arbeidet med produktivitetsutvikling og nyvinninger. Det er det som forsterker Södras betalingsevne over tid. Segerstéen: Vi fortsetter også arbeidet med å komme enda tettere på medlemmene. Det gjør vi ved å lytte enda mer, prøve å forstå og gi respons på deres behov, og sam tidig forenkle forretningssamarbeidet. Styret er svært positiv til de nye grepene som blir tatt for å få samarbeidet og kommunikasjonen mellom Södra og medlemmene til å bli enda bedre. En formidler av kommunikasjonen er f.eks. konseptet Södras nøkler, som gjør ting enklere for skogeierne og gir et klarere og tydeligere tjenestetilbud å ta stilling til. Organisasjonen baker mer og mer av medlemstilbudet inn i Södras nøkler for å fullføre forenklingen. Södra utviklet også en ny plattform for dialogen med skogeiere ved hjelp av Skogeiernettet som ble lansert i løpet av høsten. Det er dessuten et utstillingsvindu for mye av det gode som skjer i Södra og som angår skogeierne. I forlengelsen er det Skogeiernettets oppgave å skape forretningsverdi. Vi prøvde ut et nytt grep i prosjektet Cityskogeieren, som retter seg mot skogeiere som bor i storbyen. Formålet var å ta skogen til byen og gi skogeierne svar på alle mulige tanker om skogeierskapet. Det viktige arbeidet med vannspørsmålene fortsatte. Sammen med øvrige skogeierforeninger startet vi studiekampanjen Skogens vann. Målet er å øke kunnskapen om å prioritere hensyn til verdifulle vannmiljøer og samtidig fokusere på en bærekraftig økonomisk bruk av skogen. Södra overtok den norske sagbruksbedriften Romerike Trelast. Hva er formålet med dette? Brodén: Kjøpet er et skritt for å oppnå en sammenhengende skogsindustriell struktur i Norge. Vi har en Södra er allerede etablert i Norge med to massefabrikker, skogsorganisasjon, Södra Interiör og hussalg gjennom Trivselhus. Med Romerike Trelast får Södra også en enhet for skurdlast og høvellast. Til slutt, hva er det viktigste av det som skjedde i 2011 som Södra vil ta med seg inn i fremtiden? Brodén: Det er at vi begynte å produsere nye produkter og at medarbeiderne fortsatte å komme med forbedringsforslag i høyt tempo, en grunnpilar i Södras produktivitetsarbeid. Segerstéen: Nye produkter og et etablert produktivitetsarbeid er viktige komponenter for god betalingsevne for skogsråvarene i fremtiden. Dette gagner medlemmene og understreker at Södra alltid setter skogeiendommene i sentrum. 3

8 Sammendrag av konsernøkonomien Konjunkturen for masse i det første halvåret førte til et godt volum og høye priser i amerikanske dollar. Prisene i svenske kroner ble imidlertid presset av en styrket svensk krone. Usikkerheten om virkningene av gjeldskrisen i flere store industriland og et svakere marked, preget andre halvår. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til MSEK (19 727). Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Södra Cell viste den største forandringen, og driftsresultatet ble redusert til 1273 MSEK (2224), først og fremst på grunn av en styrket svensk krone og lavere leveransevolum. Det svake markedet for sagde trevarer førte også til at Södra Timber fikk et dårligere resultat, 307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Interiör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent (23). I den siste femårsperioden har avkastningen i gjennomsnitt vært 13 prosent. Økonomisk situasjon Soliditeten ved årets slutt var på 61 prosent (61), og balansesummen utgjorde MSEK (18 845). Egenkapitalen ble redusert til MSEK (11 416). Av dette svarte innbetalt og emittert innskuddskapital til 2508 MSEK (2354). Ved årsskiftet besto Södras lån først og fremst av innlåning fra medlemmene. Kontantstrømmen var 811 MSEK (269). Investeringene utgjorde 1738 MSEK. Større investeringer gjaldt ferdigstilling av nytt sagbruk i Värö, utstyr til produksjon av tekstilmasse og til produksjon av komposittmaterialet Durapulp. Øvrige investeringer i samtlige virksomhetsområder har hatt fokus på produksjon, energieffektivitet og produktivitet. Styrets forslag til disponering av resultatet innebærer at 436 MSEK overføres til medlemmene. 4 SÖDRA 2011

9 Dette er Södra Sammendrag av konsernøkonomien Rapport om konsernets totalresultat Baslinje för huvudrubben MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger Driftsresultat Finansnetto Resultat før skatt MSEK Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Konsernets nettoomsetning ble redusert, først og fremst som følge av en sviktende konjunktur og dårligere marked i andre halvår, samt valutaeffekter. Produksjon sagde trevarer 1000 m Årets trevareproduksjon ble tilpasset den reduserte etterspørselen fra flere viktige markeder, der nybygging gikk ned til et lavt nivå. Nettoomsetning og resultat per virksomhet Nettoomsetning Baslinje för huvudrubben Driftsresultat MSEK Södra Skog Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Øvrig/ elimineringer Konsernet Virkesleveranser Mill. m 3 fub Baslinje för huvudrubben Hard konkurranse om skogsråvarer førte til bedre virkespriser, og aktiviteten var høy for skogbruket i store deler av året. Råvareprisene gikk ned senere på året. Produksjon masse 1000 tonn Årets produksjon ble begrenset av en brann i Mönsterås, produksjonsstopp av markedsårsaker i Tofte og Folla, samt produksjonsstopp for investering og vedlikeholdsarbeid i Mörrum og Värö. Rapport om økonomisk situasjon for konsernet MSEK Eiendeler Anleggsmidler Varelager Driftsfordringer Likvide midler, kortsiktige plasseringer Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK Midler fra årets virksomhet Endring av driftskapital Kontantstrøm fra den løpende virksomheten Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten Periodens kontantstrøm

10 Femårsoversikt Salg og resultat, MSEK Nettoomsetning Resultat før avskrivninger Avskrivninger og nedskrivninger Driftsresultat Finansielle inntekter og kostnader Resultat før skatt Kapital, MSEK Totale aktiva Sysselsatt kapital Egenkapital Investeringer Operativ kontantstrøm Nøkkeltall, % Avkastning på sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Soliditet Gjeldsgrad, ggr 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 Volum Virkesvolum, mill. m 3 fub 17,0 16,6 16,6 17,8 19,2 Leveranser biobrensel, 1000 m 3 s Produksjon trevarer, 1000 m Salg interiørtreprodukter, MSEK Produksjon masse, 1000 tonn Elproduksjon, GWh Øvrig Tilknyttet medlemsareal, 1000 ha Medlemmenes virkesleveranser, mill. m 3 fub 8,8 9,0 7,9 8,7 12,0 Antall ansatte Södra har siden 2009 brukt IFRS (International Financial Reporting Standards) i konsernregnskapet. Sammenligningstallene er kun omregnet for Definisjoner Sysselsatt kapital Gjennomsnitt av balanseregnskapets anleggsmidler og netto driftskapital minus langsiktig gjeld og skattegjeld (netto). Avkastning på sysselsatt kapital Driftsresultat Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på egenkapital Resultat etter finansnetto minus 26,3 % skatt Gjennomsnittlig egenkapital Operativ kontantstrøm Kontantstrøm etter investeringer Soliditet Egenkapital Totale aktiva Gjeldsgrad Rentebærende gjeld Egenkapital 6

11 Dette er Södra Femårsoversikt uvudrubben % 20 Avkastning på sysselsatt kapital Baslinje för huvudrubben Soliditet % 70 Baslinje för huvudrubben EUR/SEK 12,00 Valutakurser USD/SEK 12, Mål 10 % Mål 50 % 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2, , ,00 SEK/tonn Avkastningen på sysselsatt kapital i løpet av de siste fem årene har i gjennomsnitt vært 13 prosent. Massepriser Baslinje för huvudrubben USD/tonn Ved utgangen av året var soliditeten på 61 prosent. Trevarepriser SEK/m 3 EUR/SEK USD/SEK Kilde: ECB De svenske statsfinansene gjorde at den svenske kronen var sterk. Ved årets slutt var kursen mot USD 6,89 SEK. Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året SEK/tonn USD/tonn Gjennomsnittlige leveringspriser, sørsvenske sagbruk. Sterk etterspørsel i løpet av det første halvåret løftet masseprisen til over 1000 USD per tonn for barmassen, men prisen i SEK ble presset av styrkingen av kronen. I løpet av det andre halvåret førte økonomisk uro til redusert etterspørsel og lavere priser. Når det gjaldt trevarer, var året preget av synkende etterspørsel og lavere priser enn året før. Trevareforbruket har gått ned til et lavt nivå i flere land der nybygging er kraftig nedbremset. Kilde: Foex PIX' gjennomsnittspriser på barsulfat levert til europeiske kunder (kvartalsgjennomsnitt). 7

12 Nytt sagbruk og sterk tro på trevarer En viktig industribeslutning ble gjennomført i praksis da den nye sagen i Värö tok form i løpet av året. Satsingen viser en innsikt og tro på fremtiden om at en velinvestert og lønnsom industri på lang sikt kan bidra til å styrke skogsgårdenes økonomi. På et område på størrelse med 35 fotballbaner ligger Södra Timbers nye sag i Värö, som på tre skift kan sage kubikkmeter i året. Troen på trevarer som byggemateriale er sterk, og med en sagbruksvirksomhet i toppklasse kan Södra skape langsiktig lønnsomhet og god betalingsevne til medlemmene. Investeringen styrker konkurranseevnen både for råvarene og på markedet. Södra Timber har også identifisert behovet og muligheten til å på alvor konkurrere med de største produksjonsenhetene, tidligere først og fremst på kontinentet, men i dag også i Sverige. Markedet utvikles mot mer standardiserte produkter, som i enkelte tilfeller krever et stort volum for å være konkurransedyktige. Det nye sagbruket i Värö er et stort skritt i den retningen, samtidig som avsetningen av råvarene sikres. Økt betalingsevne Reduserte produksjonskostnader er det viktigste tiltaket for å øke konkurranse- og betalingsevnen for råvarene. Når det nye anlegget er kommet i gang for fullt, regner man med at betalingsevnen vil øke med 100 kroner kubikkmeteren for tømmeret. Det hadde ikke vært mulig å få til ved en fortsatt oppgradering og utvikling av det 37 år gamle sagbruket i Värö, som ble stengt på høstparten. Massefabrikk og sagbruk er en svært gunstig kombinasjon. Plasseringen av den nye sagen inntil massefabrikken i Värö gir unike muligheter. Kombinasjonen gir fordeler når det gjelder kostnader for energi, flistransport, felleskostnader og råvarelogistikk. Fabrikkens drift tilfører overskuddsenergi, og varmeoverskuddet er viktig for sagbrukets tørkeprosess. Under sagingen dannes det biprodukter som flis, sagspon og bark, som oppfyller en tredjedel av massefabrikkens råvarebehov. Større fangstområde Samlokaliseringen gir også en stor fordel for logistikken, med råvare inn og ferdigvare ut. Råvarebehovet øker kraftig med den nye sagen, og fangstområdet for tømmeret blir større, fra Skaraborg og Dalsland i nord til Halmstad i sør. Det er etablert omlastingsplasser i Falköping og Uddevalla for å gjøre det mulig å frakte bort tømmeret via jernbane til Värö. Det er bygd et sidespor på sagbruket for effektiv lossing. En tredjedel av en tømmerstokk blir til flis for å oppfylle massefabrikkens behov. Det er normalt omfattende å transportere, men Södra får til tross for et større fangstområde med økt avstand, noe lavere transportkostnader, i og med at råvarebehovet ved sagbruket og massefabrikken kan samordnes. 8 SÖDRA 2011 Investeringen styrker konkurranseevnen både for råvarene og på markedet.

13 Affärsområde Södra Timber Avsnitt Det nye sagbruket i Värö ligger på et område på størrelse med 35 fotballbaner. Sagekapasiteten på tre skift er kubikkmeter i året. Södras styreformann Christer Segerstéen fastholder at satsingen i Värö er langsiktig og forankret i en sterk tro på trevarer. På midtsommeraften gikk den første stokken gjennom den nye saglinjen som kan håndtere 160 meter i minuttet. Kristian Botin er sagoperatør og har sammen med kollegaer fått opplæring både i Värö og ved studieopphold i Tyskland. Sagen er en viktig puslespillbit når Södra Timber møter fremtiden. Ved innvielsen la handelsminister Ewa Björling og Södra Timbers administrerende direktør Peter Nilsson den siste puslespillbiten på plass. 9

14 Svekket verdenskonjunktur får ringvirkninger Verdenskonjunkturen og strukturforandringer innen papir- og sagbruksindustrien er de viktigste faktorene som påvirker markedsutviklingen i skogindustrien var ikke noe unntak, med en konjunkturnedgang spesielt på de modne markedene. Flertallet med modne økonomier tynges av statlige gjeldskriser, og det er vanskelig å stoppe resesjonen med ytterligere rentereduksjon og/eller valutajusteringer. Statsgjeld fører til innstramninger og i mange tilfeller økte skatter, noe som ifølge det svenske Konjunkturinstitutet demper utsiktene også i Det er ikke bare i Europa, og spesielt i eurosonen, at usikkerheten er stor. Også USA har en betydelig statsgjeld, noe markedsanalytikerne ser de ikke lenger kan ignorere. Sverige er det eneste EU-landet som er unntaket, med et forventet budsjettoverskudd de neste to årene i henhold til EU-kommisjonens høstprognose Den svenske kronens lave kurs har gagnet den svenske eksportindustrien, men kronekursen er blitt styrket i løpet av året. I BRIC-landene (Brasil, Russland, India, Kina) er situasjonen annerledes med Kina som største vekstmotor. Det er imidlertid en risiko for en bobleøkonomi, og den kinesiske regjeringen demper derfor den kraftige veksten til høye ensifrede prosenttall. Den konjunkturavhengige skogbransjen ligger tidlig i konjunktursyklusen. Lønnsomheten påvirkes hovedsakelig av etterspørsel, som igjen påvirkes av valuta, og kostnader, først og fremst for ved og energi. Eiendomsmarkedet har modnet Markedet for skogeiendom har modnet etter ti år med økende etterspørsel. Tilbudet har aldri vært større enn i 2011, med en økt differensiering av tilbud og pris som følge av dette. Prisen blir først og fremst påvirket av areal, der store arealer er mer attraktive. Prisnivået holdes oppe av den finansielle uroen i kombinasjon med relativt lavt rentenivå og gode virkes priser. Investeringene har økt i faste plasseringer som skog, som vurderes å ha lav risiko. I Sør- Sverige har prisene steget med drøyt 3 prosent i snitt i løpet av året, noe som er høyere enn resten av landet. Det økte tilbudet avhenger av et generasjonsskifte, og flere eiendommer er ikke blitt solgt. Yngre generasjoner vil ofte ikke ta over, og trenden er at eiendommer i økende grad selges utenfor familien. Mer enn 70 prosent av handelen er supplerende oppkjøp fra naboer og aktive skogbrukere. Et dårligere marked reduserte etterspørselen Prisene på skogsråvarer blir normalt satt når det skrives kontrakt om avvirkning. Tidspunktet for avvirkningen varierer, og det bidrar til at sagbrukenes marginer reduseres Usikkerheten er stor når det gjelder utviklingen i eurosonen. Innstramminger og økte skatter demper utsiktene for SEK per m 3 sk Faktisk prisutvikling på skogeiendommer Hele Sverige Södras medlemsområde svarer hovedsakelig til det svenske "område 1", med unntak av Gotland. Kilde: LRF Konsult 10 SÖDRA 2011 i USD/ton barrsulfat NBSK i EUR/ton barrsulfat NBSKP i USD/ton lövsulfat Birch

15 Dette driver Södra Omverden og marked dersom råvareprisen ligger fast, samtidig som prisen på sagde varer går ned, noe som var tilfelle de siste månedene av året. De høye tømmerprisene i 2011 var et resultat av dette etterslepet. Kontrakten ble underskrevet i et for sagbruksindustrien høykonjunkturpreget 2010, mens avvirkningen ble utført i Trevaremarkedet var på vikende front i slutten av foregående år, noe som førte til reduserte tømmerpriser. Dette gjentok seg ytterligere to ganger høsten Samtidig har tilbudet på stående skog blitt redusert i takt med lavere etterspørsel. Råvarene på massefabrikkene er massevirke fra avvirkninger og celluloseflis fra sagbrukene. Prisene på massevirke har vært på et forholdsvis høyt nivå med balanse mellom tilbud og etterspørsel. Mot slutten av året kunne man merke en vikende trend på bartrær, samtidig som prisnivået på spesielt FSC-sertifisert løvtrær fortsatt var høy. Bistert år for trevarer Den svake etterspørselen på sagde trevarer i de modne økonomiene skyldes først og fremst svært lav nybygging. I USA, som har vært den aller største forbrukeren, ligger importen på halvparten sammenlignet med 2006, eller 20 millioner mot 38 millioner kubikkmeter. Også i Europa ligger forbruket på et historisk lavt nivå. Sverige er ikke noe unntak, men ROT-fradraget har delvis kompensert for dette. Rehabiliteringsprosjektene ble ytterligere redusert mot slutten av året, delvis som en følge av redusert salg av eksisterende hus. De største europeiske trevareprodusentene, Sverige, Finland, Østerrike og Tyskland, står for en tredjedel av verdensproduksjonen og har funnet nye markeder i Nord-Afrika, med en eksportøkning på 70 prosent siden Eksporten dit ble kraftig nedbremset av den politiske uroen i området. Store deler av Canada er rammet av barkbilleangrep, men har fått avsetning for lavkvalitetsvirket, fremfor alt i Kina, der en økende import samtidig presser prisene. Lønnsomheten for trevarer var god ved utgangen av 2010, men prisene begynte å vike. Samtidig fortsatte produksjonen i uforminsket styrke, noe som førte til svært store lagre. Senere i 2011 gjennomførte Europa produksjonsbegrensninger for å få markedet i balanse. Sagbrukene er samtidig presset Baslinje av för de huvudrubben høye tømmerprisene. Bransjen befinner seg i en omstruktureringsfase der mindre og ulønnsomme sagbruk legges ned eller går konkurs. Trenden mot større anlegg fortsetter: Södra og Holmen har åpnet nye sagbruk med en kapasitet på kubikkmeter hver. Södra har samtidigt lagt ned sagbruk med en sammenlagt kapasitet på kubikkmeter. Den tidligere vurderingen om at markedssituasjonen på sikt ser betydelig lysere ut med mangel på trevarer, blir imidlertid stående. Interiørprodukter får økt konkurranse Södra Interiörs hjemmemarked i Skandinavia har ikke hatt en like negativ utvikling for interiørprodukter som sagbrukene har hatt for trevarer. Kundekategorier Baslinje som för byggvarehandelen, industri og husprodusenter, har huvudrubben utviklet seg på ulik måte. Byggvarehandelen, som står for den desidert største andelen, har endret kjøpemønster etter sommeren og lagt inn mindre ordrer. Husprodusentene har som følge av lav nybygging redusert ordrene kraftig. Konkurransen fra utlandet øker. I tillegg til produksjonen i Baltikum, har lavprisprodukter fra Kina og Sør-Amerika økt. Høyforedlede produkter har fortsatt avsetning i eksportland som Japan, Sør-Korea, Storbritannia og i Øst-Europa. Langfibret masse klarer seg godt Södra Cells virksomhet har fokus på langfibret kjemisk masse som blant annet egner seg til mykpapir, spesialpapir og høyere kvaliteter av grafisk papir. Etterspørselen etter masse står i direkte forhold til papirforbruket og andre produkter med masse som råvare. Bruken av masse kan deles inn i fire områder for oversiktens skyld: trykkpapir, emballasjepapir, mykpapir (tissue) til hygieneformål og spesialpapir til f.eks. ulike typer filtre. Prissettingen av masse skjer transparent på globalt nivå. I 2011 har pris- og lagernivåene i tillegg til valutakursen mellom dollar og kroner hatt færre svingninger. Prisene i dollar økte noe frem til halvårsskiftet, for senere å gå ned. Kina fulgte mønsteret om å uregelmessig i en kortere periode kjøpe inn store lagre, noe som skjedde i løpet av det første kvartalet og høsten Indeks Salg av trehus i Sverige Kilde: TMF Byggestart av småhus i USA I tusen Salg av trehus i Sverige Trenden er nedådgående for trehussalget. I løpet av 2011 ble det notert en betydelig reduksjon sammenlignet med 2010, blant annet pga. bolånetaket, dårligere lånevilkår og utrygghet forårsaket av økonomisk uro Byggestart av eneboliger Kilde: NAHB Byggingen i USA er kraftig redusert på få år, og i 2011 ble det kun startet bygging på eneboliger. Nedgangen har ført til et lavere behov for trevarer, og importen er stort sett halvert. Priser for bleket sulfatmasse USD eller EUR/tonn USD/tonn barsulfat NBSK EUR/tonn barsulfat NBSK USD/tonn løvsulfat björk Kilde: RISI Prisnivået har variert kraftig i løpet av årene. Etter en prisoppgang ble 2011 avsluttet med at kurvene pekte nedover for både nordisk bleket barsulfat (NBSK, Northern bleached softwood kraft) som bleket løvsulfat av bjørk. 11

16 Dette driver Södra Omverden og marked Kapasiteten for kortfibermasse har økt, med moderne massefabrikker rundt om i verden. Nedlegging av gamle langfiberfabrikker har ført til en økt prisforskjell mellom langog kortfiber. Langfibermarkedet har fortsatt gode utsikter som følge av små kapasitetstilskudd. Forbruket av skrive- og trykkpapir fortsatte å minske i Europa, Japan og Nord Amerika. Nedgangen er strukturell og i stor grad påvirket av den digitale utviklingen, noe som betyr at forbruket ikke en gang på lang sikt vil antas å stige. Overkapasiteten hos papirprodusentene i industrilandene fører til hard konkurranse og gjør det vanskelig å øke papirprisene for å kompensere for prisøkninger på masse. Dette fører til en fortsatt kapasitetsreduksjon i Europa. Den globale økonomiske veksten har ført til et økt forbruk av emballasjepapir og mykpapir. Med økt levestandard øker for eksempel bruken av hygienepapir. Også når det gjelder spesialpapir vokser behovet for masse. Det rommer et bredt spekter, fra kaffefilter til luftfilter til motorer. De økonomiske fordelene med trefiber bidrar til at den ofte foretrekkes fremfor syntetiske fibre eller kombineres med disse. Utviklingen av ny masse øker mulighetene for å lage spesialprodukter med helt nye egenskaper som på sikt kan komme til å erstatte reduserte volumer innen skrive- og trykkpapirsektoren. Vær, elsertifikat og utfasing av fossilt brensel påvirker Kraftvarmemarkedet styres først og fremst av vær og temperatur. Én grads endring av gjennomsnittstemperaturen i året fører til 5 prosent endring i forbruket. Elsertifikatsystemet som er tidsbundet, har en økonomisk påvirkning. Det betyr at når elsertifikatkompensasjonen opphører, vil anleggene fases ut eller legges ned. Generelt drives imidlertid disse videre av skogvirksomheten selv etter at kompensasjonen har opphørt. Den kraftige utbyggingen av vindkraft har ført til et press på kompensasjonsnivået, som er nesten halvert for elsertifikater. Den nye regioninndelingen av Sverige i elområdene fører også til ønske om nyinstallering av kraftvarme i Sør-Sverige, der produsentene kan øke sine marginaler. Sist, men ikke minst, vil utfasingen av fossil kraftvarme påvirke utbyggingen. Markedsveksten har lenge vært på drøyt 3 prosent i året, men er forventet å flate seg ut i løpet av 2012 og Deretter anslås det at den igjen vil øke frem til 2016, da planlagte anlegg tas i drift. Nettoøkningen av kraftvarmeproduksjon regnes til totalt cirka 4,5 TWh frem til 2016, en økning med drøyt 30 prosent. For Södra Skogsenergi har virksomheten i stor grad vært preget av været. En svært kald vinter og vår med økt produksjon, ble etterfulgt av en unormalt varm høst som reduserte leveransene med drøyt 10 prosent. 12 SÖDRA 2011

17 Avsnitt Kalibrering av såmaskinen sparer penger Ved såing av skogplanter er presisjonen avgjørende for hvordan dyrkingsarealet kan utnyttes og for resultatet etter omplantingen i planteskolen. Det kreves at såmaskinen plasserer frøet i midten og i riktig dybde. Södra Skogsplantor har gjennomført et produktivitetsprogram for å øke andelen godkjente frø ved såing. Én prosent økning av godkjente frø betyr en innsparing på en halv million kroner. En arbeidsgruppe med Martin Larsson, Johan Henriksson og Fredrik Lang konsentrerte seg om såmaskinen og installerte utstyr som regnet ut antall riktig sådde frø. Kassetter i ulike størrelser rommer et antall celler der frøene skal plasseres. Hver celle i kassetten skal ha ett godkjent frø. Når f.eks. en kassett med 126 celler ble sådd med maskinen, kunne resultatet bli 110 godkjente celler, og ti med doble frø, mens seks celler manglet helt. Dette skal frøberegneren i såmaskinen vise, men resultatet stemte ikke alltid med virkeligheten. Det ble utført en innkjøring sammen med produsenten da kassettene ble kontrollregnet. Hvis dataprogrammet så ut til å være pålitelig, ble det utført prøvesåing. I såmaskinen vibrerer hvert frø frem på en valse og faller ned i et rør for å nå riktig posisjon. Det viste seg at det alltid var problemer med visse posisjoner. Årsaken var at slitasje og skitt førte til at tannstangen havnet feil og ikke fungerte i neste såsyklus. Flere ideer kom opp, blant annet å ta bort styreskruene under tannstangen som driver såvalsene. Tiltaket forbedret såresultatet ut til drivhusene fra 96 till 98 prosent. Muligheten for å nå 100 prosent godkjente frø, begrenses imidlertid av groevnen. Sådybden ble satt til 8 millimeter etter forsøk i Flåboda planteskole. I tillegg til et økt antall celler med godkjent såing, vil denne forbedringen føre til redusert håndtering, gjødsel og transport av tomme celler. I siste instans får Södra Skogsplantor flere planter for salg. Frøene plasseres automatisk i kassettens celler. I hver celle skal det være ett godkjent frø. Martin Larsson kontrollerer at maskinen har plassert et frø i hver celle. Arbeidsgruppen med Johan Henriksson, Fredrik Lang og Martin Larsson midt i resultatet av arbeidet: en stor grønn matte, nesten full av planter. 13

18 Dette driver Södra Strategier og mål Södras produkter er en del av kretsløpet Södras tilbud av varer og tjenester baseres helt på det naturlige kretsløpet. Gjennom veksten i medlemmenes skoger blir det skapt mange ulike produkter som er fornybare, gjenvinningsbare og biologisk nedbrytbare. Strategien omfatter et helhetssyn som inkluderer alle deler av virksomheten. Forretninger med Södra er en del av kretsløpet. 14 SÖDRA 2011 Södras strategi omfatter et helhetssyn som inkluderer alle deler av virksomheten. Forretninger med Södra er en del av kretsløpet, uansett hvor kunden møter Södra. Den som kjøper skogvernstjenester, masse til tekstiler eller ulike typer papir, konstruksjonsvirke eller et innredningsprodukt i byggvarehandelen, møter samme helhetssyn i konserntilbudet. Produktene kan ses som et lån fra kretsløpet, og tjenesten til skogeieren gagner vernet av hele kjeden. Kretsløpsbasert En viktig del av varemerkearbeidet er å langsiktig kommunisere konsernets kretsløps baserte forretning. I løpet av 2011 ble det inngått nye samarbeidsprosjekter. For eksempel med foreningen Floda Nova og prosjektet Floda-Nääs Sjöpromenad som forbedrer mulighetene til rekreasjon, friluftsliv og turisme. Et annet er samarbeidet med Skansen i forbindelse med Skogens år, med Södra til stede under Skansens populære julemarkedshelger. Den som ønsket kunne få en juletreplante, til senere forbruk og årgang. I løpet av året innledet Södra et samarbeid med Bonnier Tidskrifter om grønne forretninger. Hovednummeret var utdelingen av utmerkelsen Årets grønne kapitalist på Berns Salonger i Stockholm i desember. Bærekraft Bærekraft, gjenvinning og biologisk nedbryting er kjernen i Södra i alle ledd. Utviklingen går mot at flere og flere i enkelte tilfeller tidligere utenkelige produkter produseres med skogens råvarer som utgangspunkt. Södra fordeler derfor investeringene innen nyvinning på både eksisterende kundesamarbeid, nye produkter i strategiperioden og nye produkter lenger fremme i tid. Nye, bærekraftige produkter er et aspekt av helhetssynet på bærekraft. Etterspørselen drives blant annet av sluttkonsumentenes ønske om å redusere den totale belastningen på miljøet. Fruktene av innovasjonsarbeidet er både tilpassing av eksisterende, men for Södra nye produkter, samt helt nye produkter. I løpet av 2011 innledet Södra produksjon av både tekstilmasse og det nye massebaserte komposittmaterialet Durapulp. Det hender mye innen trevarebygging, i og med at virkesråvarer brukes med en svært positiv klimapåvirkning. Södra arbeider blant annet med å etablere ny våtlimingsteknikk for å effektivisere trebyggingen og utnytte stokkene enda mer ressurseffektivt. Dessuten ble det i Växjö innledet bygging av et tennissenter i tre. I tillegg til det sportslige formålet er det et eksempel på et moderne trebygg som inkluderer passiv teknikk for oppvarming. Södra har fått tydelig respons på den økte produksjonen og lanseringer av interiørprodukter i sørsvenske løvtrær. Konsernet har landets to største løvsagbruk som forsyner byggevarehandelen med lokaldyrkede løvtreprodukter. Fossilfritt Fokus på utviklingen av nye produkter er tilføyd som et nytt sterkt element i strategien, i tillegg til energieffektivisering, som har vært en ledende faktor bak lønnsomme investeringer det siste tiåret. Fruktene av energiinvesteringene er blant annet at Södra er landets største produsent av biobrenselbasert grønn elektrisitet; virksomheten er nettoselger av elektrisitet og stor produsent av fjernvarme og ulike faste biobrenseltyper. Når det gjelder energistrategien finnes det fortsatt et potensial både for effektivisering, mer fjernvarme og større volum med fast biobrensel. En del i energistrategien er å gjøre virksomheten fri fra fossilbasert energi. Et første skritt er kombinasjonen massefabrikken/ sagbruket i Värö. Södra Cell Värö er verdens første fossilfrie massefabrikk. Det nye sagbruket Södra Timber Värö ble innviet, som med en tre ganger så stor produksjonskapasitet erstatter ett tidligere sagbruk på samme sted. Satsingen er et ledd i det strategiske fokuset mot effektivisering og produktivitetsutvikling for å øke betalingsevnen for medlemmenes virke. Södras produkter prissettes på globale markeder som Södra ikke kan påvirke. Et motto i strategien er derfor å arbeide med det man selv har mulighet til å påvirke. Dette har også dannet en grobunn for den motivasjonsbaserte produktivitetskulturen i virksomheten. Arbeidet med kontinuerlige forbedringer omfatter alle forretningsområder og stabsfunksjoner. I løpet av ble det gjennomført forbedringsforslag. I strategien for 2010 til 2014 er ambisjonen å gjennomføre like mange på halvparten av tiden. Etter de første to årene i strategiperioden er det blitt gjennomført 8700 ideer, tilsvarende en samlet årlig resultatforbedring på 275 MSEK.

19 Detta driver Södra Strategier och mål Effektivitetsmål Produktiviteten i konsernet skal øke med minst 2 prosent per år. Gjennom produktivitetsarbeidet skal Södras konkurranseevne styrkes og lønnsomheten opprettholdes, til tross for s ynkende realpriser. Finansielle mål Målet for avkastningen på sysselsatt kapital er 10 prosent. Soliditeten skal være på minst 50 prosent. Utdelingen av utbytte skal være minst 40 prosent av resultatet før skatt, målt over en konjunktursyklus. Medarbeidermål Södra vil bli kvitt arbeidsskadene. Dette skal blant annet skje gjennom tydeligere oppfølging av rapportering av nestenulykker, arbeid med risikoanalyser og opplæring i verne- og sikkerhetsarbeid. Et første delmål er å redusere arbeidsskadefrekvensen til maksimalt

20 Fra skog til ferdig produkt Grunnpilaren i Södras virksomhet er skogen. En del av skogsråvarene selges eksternt, men størstedelen brukes i egen industri for foredling til masse, konstruksjonsvirke og interiørtreprodukter. Skogen Södra Skog leverer skogsråvare til industriene i konsernet. I 2011 tilsvarte virket fra medlemmene drøyt 10 prosent av den totale avvirkningen i Sverige Nyplanting: 29 millioner planter Avvirkning i Södra Skogs regi: 7,6 millioner m 3 fub Leveransevirke fra medlemmene: 1,5 millioner m 3 fub Nettoomsetning: MSEK Antall ansatte: 559 Salg til foredling i egen industri Mill. m 3 fub 9,4 3,1 Råvarer anskaffelse og salg Massevirke Tømmer I massevirkesvolumet inngår direkteleveranser av sagbruksflis i Mönsterås og Värö. Råvareanskaffelse Eksternt salg Mill. m 3 fub Fra medlemmer 52 % Fra andre leverandører 48 % Totalt ble det anskaffet 17,0 millioner m 3 fub 1,1 1,0 Massevirke Tømmer 2,0 Biobrensel Gjennomsnittsgården, 65 hektar Til sammenligning er virksomheten i Södras forretningsområder omregnet til en gjennomsnittsgård. Jobben i skogen Nyplanting: 797 planter Virkeleveranser: massevirke 107 m 3 fub, tømmer 107 m 3 fub, biobrensel 27 m 3 fub 16 SÖDRA 2011

21 Dette driver Södra Fra skog til ferdig produkt Foredling Södra Cell Södra Cell er en av verdens største produsenter av bleket sulfatmasse. Massen produseres ved tre bruk i Sverige og to i Norge. Antall ansatte: 1587 Hovedmarked: Vest-Europa Södra Timber Södra Timber produserer konstruksjonstre ved sagbruk i Sør-Sverige og i Norge. Sagbruksvirksomheten er en av Sveriges største. Trivselhus er en av de ledende produsentene av trehus. Antall ansatte: 948 Hovedmarkeder: Sverige, Storbritannia og Nederland Södra Interiör Södra Interiör er en av Skandinavias ledende produsenter av interiørprodukter i tre, med virksomheter i Sverige, Norge og Danmark samt Litauen. Råvarene kommer fra egne og eksterne sagbruk. Antall ansatte: 500 Hovedmarked: Skandinavia Salg av foredlet skogsråvare Masse 1,9 millioner tonn Sagde trevarer Interiørprodukter i tre 1,4 millioner m MSEK Salgsverdi MSEK Södra Cell Södra Timber Södra Interiör Driftsresultat 1273 MSEK Driftsresultat 307 MSEK Driftsresultat 49 MSEK Andel av foredlede volumer 52 tonn masse 38 m 3 trevarer Andel av salgsverdien SEK Andel av driftsresultatet SEK 17

22 Verdiene skapes i flere trinn for medlemmene Södra eies av sørsvenske skogeiere. Samarbeidet i Södra har som målsetting å styrke skogsgårdenes økonomi og utvikle familie skogbruket. Hvert medlem har en stemme uavhengig av innskuddskapital eller størrelse på skogeiendommen. Verdier skapes i flere trinn gjennom godt skogvern, avsetning av virke, egen industri og næringspolitisk påvirkning. Medlemmene og deres skogeiendommer danner grunnlaget for all verdiskaping i Södra. Verdiene skapes i flere trinn gjennom godt skogvern, avsetning av virke, egen industri og næringspolitisk påvirkning. Medlemmene kan få råd og opplæring om skogvern. De tilbys tjenester fra planting til sluttavvirkning, som alle står for verdiskapingen i skogen. Medlem gjennom innskudd Medlemmene betaler ingen avgift for å være med i Södra, men bidrar med risikokapital i form av innskuddskapital som betales tilbake når medlemskapet opphører. Innskuddsplikten er 600 SEK per hektar produktiv skogsmark, og innskuddet betales i trinn gjennom fradrag fra betalingen for virkesleveranser. Ingen trenger å bidra med innskuddskapital for mer enn 200 hektar, men den som vil, kan betale inn mer. Mange velger å gjøre dette, ettersom innskuddskapitalen er beregningsgrunnlaget for betaling av utbytte. Innskuddskapitalen tilhører medlemmene, men foreningen disponerer den gjennom hele medlemskapet og betaler utbytte. Ved årets slutt utgjorde den sammenlagte innskuddskapitalen i Södra 2508 MSEK, hvorav 986 MSEK var innbetalt. Gjennom innskuddsemisjoner har 1522 MSEK av foreningens overskudd blitt overført til medlemmene som individuelt eiet innskuddskapital. Eiere og leverandører Medlemmene er eiere av et stort industrikonsern, leverandører av virkesråvare, långivere til eget selskap og kunder som kjøper tjenester og varer. Som eiere kan de fremføre sine synspunkter til lokale tillitsvalgte, for eksempel på møter, og dermed får de en dialog med styret gjennom forvaltningsrådet. Dette er en eierstyringsform som skiller foreningen fra aksjeselskaper. En viktig oppgave er å sikre avsetningen av medlemmenes skogsråvare til markedspriser. Virket videreforedles hovedsakelig i egen industri og produktene selges på et internasjonalt marked. Södra er en av verdens ledende leverandører av bleket sulfatmasse og en av Europas største produsenter av trevarer. I løpet av året leverte medlemmer til sammen 8,8 millioner m 3 fub råvare i form av tømmer, massevirke og energisortiment til foreningen. Verdien av leveringene utgjorde 4245 MSEK. Gjennomsnittet per eiendom var 510 m 3 fub til en verdi av SEK. Største långiver Medlemmene kan plassere penger i Södra, og de er virksomhetens største långiver. Ved årsskiftet var innlåningen fra medlemmene 2531 MSEK, fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, skogslån 36 MSEK, betalingsplaner 684 MSEK og likviditetskonto 28 MSEK. Utbyttet plasseres på medlemskontoen hvis det ikke er begjært en utbetaling. Pengene står til fri disposisjon for eieren og gir en gunstig rente sammenlignet med renten på en vanlig bankkonto. Skogslån innebærer at Södra låner penger av medlemmene til en enda høyere rente, ettersom bindingstiden er seks måneder. Kjøper tjenester og varer I løpet av året kjøpte medlemmene varer og tjenester av Södra for til sammen 1400 MSEK, der størstedelen var avvirkningstjenester. Södra tilbyr også en rekke tjenester som skogvern, skogbruksplaner, skogsertifisering samt varer i form av planter og redskaper. Utbytteutdeling Medlemmene får en del av utbyttet fra egen industri. Styrets ambisjon er at utdelingen av utbytte skal være minst 40 prosent av resultatet målt over en konjunktursyklus. Generalforsamlingen beslutter utdeling av utbytte etter hvert driftsår. Utbyttet baseres på medlemmenes innskuddskapital og virkesleveranser i løpet av året. I prinsippet skal halvparten av utbyttet pluss eventuell innskuddsemisjon baseres på innskuddskapitalen og halvparten på virkesleveransene. Innskuddsemisjonen innebærer at kollektivt eid fri kapital overføres til medlemmenes individuelle innskuddskontoer. Dette øker beregningsgrunnlaget for kommende over skuddsutbytte. 18

SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING

SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING SÖDRA 2010 ET ÅR MED INNOVASJON OG UTVIKLING Innhold Dette er Södra Fane Kort om Södra 1 Året i korthet 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 4 Sammendrag av konsernøkonomien 6 Femårsoversikt Dette

Detaljer

Dette er Södra Dette driver Södra Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltema- ene i Södras virksomhet. Virksomhet Bærekraftig utvikling

Dette er Södra Dette driver Södra Effektiv bruk av energi er et av nøkkeltema- ene i Södras virksomhet. Virksomhet Bærekraftig utvikling Skog, trevarer, papirmasse, energi i forening 08 SÖDRA Inhold Dette er Södra Flik Kort om Södra 1 Sammendrag 2 Styrelederen og konsernsjefen har ordet 6 Sammendrag av konsernøkonomien 8 Femårsoversikt

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog

ÅRSREGNSKAP 1996. 13. februar 1997. Norske Skog ÅRSREGNSKAP 96 13. februar 97 96 I HOVEDTREKK Godt resultat for konsernet i 96: Driftsmargin 15,1% (før omstrukturering) (95:,9%) Fortjeneste pr. aksje kr 4,38 (52,39 i 95) Kontantstrøm pr. aksje kr 8,2

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet

Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet 1 Nord-Svensk trevarer av høyeste kvalitet Norra er et ekspanderende skogsselskap som eies av 17 000 private skogseiere i Nord-Sverige. Skogsorganisasjonen omfatter åtte virksomhetsområder, fra Ångermanland

Detaljer

Solid utvikling for Fokus Bank

Solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis.

Tertialrapport 1/97. Styrets rapport per 1. tertial Miljø i praksis. Tertialrapport 1/97 Styrets rapport per 1. tertial 1997 Miljø i praksis. Resultatregnskap Moelven Industrier ASA Konsernet Hele 1. tertial 1. tertial Hele 1996 1996 1997 (Beløp i NOK mill.) 1997 1996 1996

Detaljer

EDB Business Partner. 2. kvartal 2003

EDB Business Partner. 2. kvartal 2003 EDB Business Partner 2. kvartal 2003 Hovedinntrykk Tydelige utfordringer: Utilstrekkelig kundefokus og markedsorientering Manglende tempo Fragmentert organisasjon Svak lønnsomhet Åpenbare muligheter: Solid

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt

ÅRSREGNSKAP 1997. Norske Skog. Oslo, 12. februar 1998. 97hug-n1.ppt ÅRSREGNSKAP 1997 Oslo, 12. februar 1998 1997 - STRATEGISK Internasjonalt: PM 2 i Golbey Kjøp av Steti i Tsjekkia Vurdering av flere andre prosjekter Energistrategi Kraftvarmeverk utredes Bygg på armlengdes

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011. Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum

SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011. Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011 Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK Innhold Styrets beretning

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2005 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Konsernresultatet ble NOK 214,5 mill., som er sterkere enn forventet. Alpharma Inc. viser klar forbedring og et relativt godt resultat

Detaljer

Resultatregnskap NOK mill. Balanse

Resultatregnskap NOK mill. Balanse Kvartalsrapport 3/2001 et etter ni måneder var NOK 92,8 mill., før engangskostnader. For tredje kvartal var tilsvarende resultat NOK 20,4 mill. Omstrukturering av Moelven Treindustri medfører engangskostnader

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003

SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003 PRESSEMELDING SCANA INDUSTRIER ASA DELÅRSRAPPORT TREDJE KVARTAL 2003 Hovedpunkter: Økt bruttofortjeneste og bedret driftsresultat sammenlignet med samme kvartal i fjor Resultat før avskrivninger og netto

Detaljer

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999

NORSKE SKOG. Regnskap pr. 3. kvartal 1999 NORSKE SKOG Regnskap pr. 3. kvartal - strategisk Ekspansjon innenfor kjerneområdet: Golbey PM 2 Pan Asia Paper Co. Union er innfusjonert Frasalg utenfor kjerneområdet: Forestia Trelast Langmoen Parkett

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Generalforsamling. 21. mai 2015

Generalforsamling. 21. mai 2015 Generalforsamling 21. mai 2015 Agenda 1 Hovedtrekk 2 3 4 Resultater Segmenter og drift Veien videre 2 Om Borgestad ASA Fakta om Borgestad Eldste selskap på Oslo Børs, notert 1917 Diversifisert kontantstrøm

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Norske Skog. 1. kvartal 2002. Oslo 6. mai 2002

Norske Skog. 1. kvartal 2002. Oslo 6. mai 2002 Norske Skog 1. kvartal 2002 Oslo 6. mai 2002 Hovedpunkter 1. kvartal 2002 Svake markeder Forbedringsprogram gjennomføres Omstrukturering av Parenco 1. kv. 2002 4. kv. 2001 Driftsinntekter 5,676 6,618 Brutto

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme kvartal i fjor. HOVEDPUNKTER i 1. KVARTAL: Vesentlig resultatforbedring og økte marginer Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme

Detaljer

Kvartalsrapport 4/2006. Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen

Kvartalsrapport 4/2006. Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen Kvartalsrapport 4/2006 Nordialeveranse til Hydro s konferansesenter i Bergen Resultatregnskap 4. kvartal Driftsinntekt 1.830,8 1.528,1 1.380,1 6.692,4 6.004,9 5.773,2 Avskrivninger 48,2 43,3 47,4 177,6

Detaljer

AF Gruppen 3. kvartal 2007

AF Gruppen 3. kvartal 2007 AF Gruppen 3. kvartal 27 Agenda Sammendrag 1 Nøkkeltall 2 Veien videre 3 Appendiks 4 Høydepunkter AF har etter kvartalets slutt inngått en intensjonsavtale om riving og gjenvinning av inntil 13 plattformer

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall

1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall HAG - Pressemelding 15.02.2000 - Delårsrapport 1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall Q4 99 Q4 98 1999 1998 Driftsinntekter 165525 165665 595422 596414 Driftskostnader

Detaljer

Halvårsrapport januar - juni 1996

Halvårsrapport januar - juni 1996 Halvårsrapport januar - juni 1996 Første halvår 1996 var en god periode for Norske Skog. Men den kraftige økningen i leveransene fra verdens skogindustri i 1994 og første halvår 1995 førte til lageroppbygging

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

Med ny energi mot nye mål

Med ny energi mot nye mål Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

JANUAR - SEPTEMBER 1998

JANUAR - SEPTEMBER 1998 JANUAR - SEPTEMBER 1998 Oslo, 29. oktober 1998 HOVEDPUNKTER JANUAR - SEPTEMBER 1998 Operasjonelt Godt driftsresultat, i sin helhet fra Trykkpapir Godt marked for avispapir og SC, økt konkurranse for LWC

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 1. TINE økte i 1. sin omsetning med 12 % til 4.071 MNOK i forhold til første (3.635 MNOK). Pressede marginer og kostnadsøkning gjorde likvel at resultatet ble 10 MNOK, mot 53 MNOK

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 2. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 2. KVARTAL 2009 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap og alminnelig investeringsvirksomhet.

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon 2011 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 16.09.2011 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2011 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 73,5 akkumulert for 2. kvartal 2011,

Detaljer

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004 Resultatregnskap Millioner kroner 2004 2004 2003 2004 2003 2003 Renteinntekter og lignende inntekter 305 392 426 1 116 1 386 1 772 Rentekostnader og lignende kostnader 235 317 346 893 1 126 1 436 Netto

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill. 2003 2002 2001 2003 2002 2001 2002 2001

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill. 2003 2002 2001 2003 2002 2001 2002 2001 Kvartalsrapport 2/2003 God etterspørsel for industritre i de fleste europeiske markedene. Leveranse fase 1 av modulbygg til landanlegg for Snøhvit er fullført i henhold til planen. Svak utvikling i store

Detaljer

Resultat 1. kvartal 2007

Resultat 1. kvartal 2007 Resultat 1. kvartal 2007 Resultat 1. kvartal 2007 Hovedtall (NOK mill) 2007 2006 Endring Q1 Q1 Driftsinntekter 124,0 140,5 (16,6) Driftsresultat 4,9 15,2 (10,3) Resultat etter skatt 1,0 9,7 (8,7) Driftsmargin

Detaljer

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA Side 4 Resultatregnskap Driftsinntekter 5 826 5 898 11 382 11 574 23 471 Distribusjonskostnader -502-469 -972-899 -1 865 Øvrige driftskostnader -4 201-3 961-8 104-7 806-16 408

Detaljer

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996

Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Norske Skogindustrier ASA Januar - September 1996 Rapport for januar - september 1996 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i årets ni første måneder på 9.938 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

Rapport 2. kvartal 2003

Rapport 2. kvartal 2003 Rapport 2. kvartal 2003 Oslo, 26. august 2003 The little big Company >> 1 Markedssituasjon Den siste norske IKT-indeksen i 2. kvartal indikerer en svak økning i investeringsviljen. Offentlig sektor kan

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal 2010 Rune Bjerke, konsernsjef Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 1. halvår og 2. kvartal 2010 Tiltagende kredittvekst

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

/ Orkla foreløpige tall - 1. kvartal 2012

/ Orkla foreløpige tall - 1. kvartal 2012 Foreløpige tall Foreløpig resultat Orklas driftsinntekter var i 1. kvartal 14.792 mill. kroner (15.000 mill. kroner) 2. Valutaomregningseffekter påvirket driftsinntektene negativt med 200 mill. kroner

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2009

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2009 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 29 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble -3,, mot 1,2 i samme periode i fjor. Konsernets omsetning er redusert, i all

Detaljer

Netto driftsinntekter

Netto driftsinntekter 07 HALVÅRSRAPPORT Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 762 ansatte,

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 2. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 2. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2014 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter for første halvår utgjorde 348 millioner kroner mot 405 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013. Lavere

Detaljer

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009.

TINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009. TINE styrket driftsmarginen i første halvår Mer effektiv drift og vekst innen enkelte segmenter bidro til å styrke TINE Gruppas driftsresultat for første halvår 2010. Korrigert for positive engangseffekter

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Innhold. Forslag til disponering av overskudd 59 Revisjonsberetning 60 SÖDRA ÅRSBERETNING 2009 1

Innhold. Forslag til disponering av overskudd 59 Revisjonsberetning 60 SÖDRA ÅRSBERETNING 2009 1 södra Årsberetning 2009 Innhold Styrets beretning 2 Rapport om konsernets totalresultat 6 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 7 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 9 Rapport om konsernets

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

AF Gruppen 2. kvartal Langerud sykehjem, Oslo

AF Gruppen 2. kvartal Langerud sykehjem, Oslo AF Gruppen 2. kvartal 2008 Langerud sykehjem, Oslo Agenda Sammendrag Virksomhetsområder Appendiks 2 Høydepunkter andre kvartal 2008 Kolonnetittel Solid andre kvartal for AF Driftsinntektene var MNOK 1.529

Detaljer

Sterkt første halvår for TINE Gruppa

Sterkt første halvår for TINE Gruppa Sterkt første halvår for har i andre kvartal et resultat før skatt på 253 mill kr. Dette er en resultatframgang på 50 mill kr i forhold til andre kvartal. I andre kvartal øker omsetningen med 182 mill

Detaljer

Rapport 1. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon

Rapport 1. kvartal. Etman International ASA Norsk versjon 2011 Rapport 1. kvartal Etman International ASA 22.06.2011 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 1. kvartal 2011 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 39,0 akkumulert for 1. kvartal 2011,

Detaljer

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill *

Resultatregnskap NOK mill. Balanse. Hele. NOK mill * Kvartalsrapport 2/2001 for første halvår på NOK 72,3 mill. Prispress i det norske markedet for treprodukter som en følge av svak svensk krone. Svakere etterspørsel etter industritre i de internasjonale

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006

KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006 KOMPLETT MED REKORDOMSETNING OG -RESULTAT I 4. KV. 2006 Hovedpunkter i kvartalet: Rekordhøy omsetning MNOK 685,0 (+19%) Dekningsgrad på 14,2% Rekordhøyt driftsresultat - MNOK 30,4 (+32%) 68% vekst i direktesalg

Detaljer

Kvartalsrapport oktober - desember 2006

Kvartalsrapport oktober - desember 2006 Kvartalsrapport oktober - desember 2006 KONSERN : Byggmakonsernet rapporter i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Rapporten er utarbeidet i henhold til IFRS standard for delårsrapportering

Detaljer

NSB-konsernet Resultat 2008

NSB-konsernet Resultat 2008 NSB-konsernet Resultat 2008 Hovedpunkter 2008 Konsernets resultat etter skatt er svakere enn fjoråret: Resultat i NSB-konsernet er på 3 MNOK (545 MNOK), en reduksjon på 542 MNOK Flere passasjerer på tog

Detaljer

Rapport 1. kvartal. Etman International ASA Oppdatert Norsk versjon

Rapport 1. kvartal. Etman International ASA Oppdatert Norsk versjon 2011 Rapport 1. kvartal Etman International ASA 27.06.2011 Oppdatert Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 1. kvartal 2011 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 39,0 akkumulert for 1.

Detaljer

TINE Gruppa 1. kvartal 2011

TINE Gruppa 1. kvartal 2011 TINE Gruppa 1. kvartal 2011 TINE opprettholder lønnsomheten TINEs driftsresultatet i første kvartal 2011 ble NOK 261 mill. Korrigert for en positiv engangseffekt i 2010, økte driftsresultatet med NOK 48

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.

Med bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009. Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 2. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...6 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2006. Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra

Kvartalsrapport 2/2006. Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra Kvartalsrapport 2/2006 Limtrebæring som dekor i taket ved Mariaklosteret på Tautra Resultatregnskap 2. kvartal 1. halvår Driftsinntekt 1.715,7 1.674,4 1.573,4 3.272,7 3.085,6 2.980,4 6.004,9 5.773,2 Avskrivning

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Fokus Bank med rekordvekst

Fokus Bank med rekordvekst Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

2013, et stabilt år. Vi gleder oss til et spennende Foto: NorDan As

2013, et stabilt år. Vi gleder oss til et spennende Foto: NorDan As 2013, et stabilt år Til tross for en dramatisk start på året for mange av trevareprodusentene, endte året svært likt som foregående år både volum og omsetningsmessig. Dette til tross for 10 % nedgang i

Detaljer

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997

N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 N O R S K E S K O G I N D U S T R I E R A S A Første kvartal 1997 Kvartalsrapport for januar - mars 1997 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter var i første kvartal 2.856 millioner kroner (tilsvarende

Detaljer

INSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q4/2016

INSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q4/2016 INSTABANK ASA DELÅRSRAPPORT Q4/2016 Vi tenker som deg. DELÅRSRAPPORT Om Instabank ASA Instabank er en ny norsk digital bank med kontor på Skøyen i Oslo. Instabank ASA mottok tillatelse fra Finanstilsynet

Detaljer

Regnskap 2. kvartal EDB Business Partner ASA

Regnskap 2. kvartal EDB Business Partner ASA Regnskap 2. kvartal EDB Business Partner ASA 1 Hovedtall for 2. kvartal (MNOK) Endring Endring Q2 02 fra Q1 02 fra Q2 01 Omsetning 1.089-36 -115 EBITA 22 13-113 (*) EBITA margin 2,0 % 1,2 %p -9,2 %p EBITA

Detaljer

Presentasjon 1. kvartal 2003 30. april 2003 PAGE 1 -

Presentasjon 1. kvartal 2003 30. april 2003 PAGE 1 - Presentasjon 1. kvartal 2003 30. april 2003 PAGE 1 - Hovedpunkter Driftsinntektene i 4.kvartal ble NOK 182,7 mill(+4%) Korrigert for synkende valutakurser mot NOK utgjorde veksten 11,1% Driftsinntektene

Detaljer

Kvartalsrapport. April - Juni Loomis Foreign Exchange AS

Kvartalsrapport. April - Juni Loomis Foreign Exchange AS Kvartalsrapport April - Juni 2016 Loomis Foreign Exchange AS Kvartalsrapport, andre kvartal 2016 Loomis Foreign Exchange AS er et finansieringsforetak med konsesjon fra det norske Finanstilsynet til å

Detaljer

Norske Skog. 3. kvartal 2002. Oslo 6. november 2002

Norske Skog. 3. kvartal 2002. Oslo 6. november 2002 Norske Skog 3. kvartal 2002 Oslo 6. november 2002 Hovedpunkter Jan-Sep 2002 Svakt 3. kvartal Sterkere NOK Produsjonsbegrensning i Europa Lavere pris i Australia Kostnadsøkning på returpapir Fortsatt betydelig

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Kvartalsrapport. En virksomhet i Finnforest

Kvartalsrapport. En virksomhet i Finnforest Kvartalsrapport 3/2002 Driftsresultatet etter ni måneder var NOK 107,5 mill. Tredje kvartal isolert NOK 31,6 mill. God utvikling innen Treindustri med størst fremgang innen sagbruksvirksomheten. Kapitalbindingen

Detaljer

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q2. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q2 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm t t og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning EBITDA-underskuddet

Detaljer

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013

Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 Kvartalsrapport 2 kvartal 2013 HOVEDPUNKTER 1. HALVÅR 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 1. halvår var på 405 millioner kroner mot 545 millioner kroner i tilsvarende periode i 2012. Høyere inntektsrammer

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

NSB-KONSERNET. NSB-konsernet Resultat per

NSB-KONSERNET. NSB-konsernet Resultat per NSB-konsernet Resultat per 31.12.2013 Agenda Hovedpunkter Finansiell utvikling Resultat forretningsområder Andre nøkkeltall Fremtidsutsikter Forretningsområder i NSB-konsernet Persontog NSB Persontog NSB

Detaljer