Steigjelselva Verdi: 4

Transkript

1 Steigjelselva Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Norddal Inventør: GGA, KJG, PEL, DAH Kartblad: 29 I Dato feltreg.: H.o.h.: 3-607moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 224 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Steigjelet ligger mot Storfjorden ca 4 km vest for Linge i Norddal kommune. Dette er en av de dypeste og rikeste bekkekløftene i distriktet, med en del kvaliteter knyttet til rik edellauvskog, hvor foreløpig soppriket er best undersøkt. Kløfta ligger i en av de rikeste skogsliene på Vestlandet når det gjelder dokumentert tetthet av rødlistearter. Samlet sett kvalifiserer dette til regional til nasjonal verdi, 4 poeng, samtidig som omgivelsene utvilsomt er av stor nasjonal interessen, 6 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode arbeidsforhold, og bekkekløfta ble undersøkt på begge sider av elva opp til ca 400 m o.h. Herifra til 600 m o.h. er den vanskelig tilgjengelig. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for 3 mann var 9 timer, og værforholdene var gode, med lettskyet pent vær. Det var i august 2008 gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Det har vært tallrike tidligere undersøkelser, både i bekkekløfta og på begge sider av denne (jf. Holtan 2006, Holtan & Gaarder 2006, Holtan & Grimstad 2000). Inventørene hadde derfor gode forhåndskunnskaper om området i vid forstand. Elva er tidligere avgrenset som en del av BN Steingjelet mot Kvitneset (edellauvskog, verdi A) og BN Steingjelet (bekkekløft og bergvegg, verdi A). Bekkekløfta utgjør også en liten del av storområdet Lauvvikane Linge i Holtan (2006). De tidligere undersøkelsene har vist at kjerneområdet er en del av et større område med rik edellauvskog og dels kalkfuruskog, ofte med høyt innslag av gammel hassel, gammel osp og gammel alm (NT), som generelt har mye gammel skog, lav negativ påvirkningsgrad som eksempelvis nyere skogsdrift og samlet sett svært høye naturverdier. Beliggenhet Lokaliteten ligger en drøy km vest for ferjeleiet ved Linge i Norddal. Naturgrunnlag Topografi Dette er et av de større elvegjelene i distriktet, med en meget dyp, definert kløft, som har steile og høye klippevegger særlig på vestsida (østeksponert). Også østsida er bratt, men likevel mer tilgjengelig. Gjelet er trangt, særlig nede ved riksvegen og fra fossen ved punktet MQ På østsida er det flere små raviner som skaper et mer stabilt og fuktig lokalklima. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 998), men bratt lende, godt lokalklima og rask omsetning gir god tilgang på mineralnæring og gode vekstforhold. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 50% (ca 0daa) sørboreal 50% (ca 0daa). Boreonemoral til sørboreal (over ca 300 m o.h.) vegetasjonssone (BN/SB)

2 Vegetasjon og treslagsfordeling De sentrale delene av lokaliteten, langs elvestrengen og et stykke opp i sidene, fra riksvegen opp til ca 300 m o.h. har frodig, artsrik og godt utviklet høgstaude-/storbregnevegetasjon. Bergveggene på østsida av kløfta har også innslag av en del interessante lav og moser, stedvis med innslag av en kravfull karplanteflora. På vestsida er det oppslag av kalkfuruskog (lågurtskog) i steile bergvegger. Usedvanlig godt utviklet og artsrik lågurtskog for øvrig er vanligste vegetasjonstype langs kanten mot gjelet på østsida av bekkekløfta og over og vest for fossen. Hasselkratt er frekvente og viktige både langs elva og på østsida, med både høgstaude- og lågurtutforming. I tillegg er det små innslag av gråor-almeskog, hovedsakelig som en frodig høgstaude-/storbregneutforming. Ved punktet MQ er det også gammel, hasselrik ospeskog (F070). Innenfor fossen (MQ ) er det vanskelig tilgjengelig, og med kikkert ble det observert store bergvegger med oppslag av spesielt bjørk og blandingsskog med gammel furu og lauvtrær, samtidig som en trolig noe utarmet høgstaudevegetasjon fortsetter langs elva helt til fjells. Vegetasjonstypen tørr kalkfuruskog (B2a) er for øvrig rødlistet som noe truet (VU), og rikt hasselkratt (D2e) er rødlistet som sterkt truet (EN). Skogstruktur og påvirkning All skog både nede i bekkekløfta og i de tilliggende områdene er gammel, og helt uten nyere negative påvirkning som for eksempel hogst. Både i elvestrengen og langs østsida av lokaliteten er det gode innslag av liggende død ved, mest lauvved, men også enkelte gamle furulæger har falt ned i kløfta. En stor kraftlinje løper høyt over området i nedre del, og denne ligger for høyt til at det er aktuelt med skogrydding under. Lokaliteten grenser til veg mot sør, og her er det innslag av hagelupiner. Disse sprer seg fra vegen og videre ned mot sjøen, og foreløpig er det ikke tegn til at de sprer seg inn mot bekkekløfta. Det ble videre funnet tre individer av platanlønn inne i kløfta. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Steigjelselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Steigjelselva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Dette er et sørvendt, dypt bekkegjel som strekker seg opp til drøyt 600 m o.h. ca,5 km nordover fra RV 58, med et tydelig godt lokalklima. Alm (NT), hassel, gråor og osp er viktige treslag og forekommer oftest i grove dimensjoner, særlig i gjelet eller på østsida. På vestsida, hvor klippene har mer eller mindre loddrette stup på opp til 200 m høyde, klorer glissen, men gammel furuskog seg fast i de steile bergveggene. Dette gjenspeiles også i naturtypene langs kantene til det avgrensede området, hvor vestsida har kalkfuruskog, østsida i hovedsak edellauvskog. Vekselfuktige bergvegger er vanlige, og det finnes også en mindre fosserøyksone ca m o.h. Selve elvestrengen ligger på stedvis grove løsmasser eller svaberg, men dette varierer mye. Det må også nevnes at det er rikelig med liggende, død ved, i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier. Enkelte grunneiere ønsker utbygging av vassdraget, mens andre er for et vern. Artsmangfold Av karakteristiske karplanter for vekselfuktig høgstaudeskog og dels lågurtskog regionalt osv. kan nevnes arter som bergfrue, bergmynte, brudespore (NT), fingerstarr, firblad, fuglereir (NT), furuvintergrønn, grov nattfiol, gulsildre, hengeaks, junkerbregne, kantkonvall, korsved, kranskonvall, kvit skogfrue (NT, ca 50 m øst for avgrensningen), kvitsoleie, legeveronika, liljekonvall, lodneperikum (ekstrem utpostlokalitet), lundgrønnaks, markjordbær, myske, myskegras, rødflangre, rødsildre, skogfaks, skogfiol, skogmarihand, skogsalat, skogsvingel, skogsvinerot, stikkelsbær, storklokke, strutseving, svarterteknapp, taggbregne, tannrot, trollbær, trollurt, tyrihjelm, vill-løk, vårerteknapp og vårmarihand. Av rødlistede sopper klart innenfor avgrensningen er det foreløpig kun funnet furuskogsarten furufåresopp Albatrellus subrubescens (NT) og råtevedarten vedalgekølle Multiclavula mucida (NT). Innenfor 200 m utenfor det avgrensede området kommer i tillegg lurvesøtpigg Bankera fuligineoalba (NT), ametystkantarell Cantharellus amethysteus (NT), svartnende kantarell Craterellus melanoxeros (NT), sinoberslørsopp Cortinarius cinnabarinus (VU), begerfingersopp Clavicorona pyxidata (NT), Entoloma allochroum (DD, det ene av to norske funn), indigorødskivesopp E. euchroum (NT), prestejordstjerne Geastrum triplex (VU), korallpiggsopp Hericium coralloides (NT), blågrå vokssopp Hygrophorus atramentosus (EN), fagervokssopp H. calophyllus (EN), narrepiggsopp Kavinia himantia (NT), børsteseigsopp Marasmius cohaerens (NT), børsteseigsopp M. wynnei (NT), dvergstanksopp Mutinus caninus (NT), svartsølvpigg Phellodon niger (NT), falsk brunskrubb Porphyrellus porphyrosporus (NT), rødtuppsopp Ramaria botrytis (NT), duftkorallsopp R. gracilis (NT) og glattstorpigg Sarcodon leucopus (NT). Bankera, Hygrophorus, Phellodon og Sarcodon er knyttet til kalkfuruskog, de øvrige til rik edellauvskog. En del regionale signalarter innenfor og langs kanten av avgrensningen kan også nevnes, for eksempel gul fluesopp Amanita mappa, grønn fluesopp A. phalloides, bleik kantarell Cantharellus pallens, stor soppklubbe Clavariadelphus ligula, lys eikeslørsopp Cortinarius balteatocumatilis, gyllen slørsopp C. elegantior, galleslørsopp C. infractus, seig østerssopp Pleurotus dryinus, rank korallsopp Ramaria stricta, skarlagenvårbeger Sarcoscypha austriaca og mange flere. Lungeneversamfunnet er stedvis godt utviklet på skyggesida (østsida), spesielt på ulike lauvtrær i høydegradienten m o.h., med arter som blyhinnelav, buktporelav (regionalt fåtallig), filthinnelav, grynfiltlav, kystnever (ekstrem utpostlokalitet), kystvrenge, lungenever, muslinglav, småfiltlav, skrubbenever og vanlig blåfiltlav. Av moser kan nevnes suboseaniske arter på bergvegger og i sig som almeteppemose, krusfellmose, kystband, sagtvebladmose, skjerfmose og tobladblonde, mens pusledraugemose er knyttet til sterkt nedbrutte læger.

3 Gråspett og kvitryggspett (begge NT) er funnet hekkende i nærheten av bekkekløfta. Tabell: Artsfunn i Steigjelselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Korsblomstfamilien Cardamine bulbifera Tannrot Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Gymnadenia conopsea Brudespore NT Neottia nidus-avis Fuglereir NT Orchis mascula Vårmarihånd Sildrefamilien Saxifraga oppositifolia Rødsildre Erteblomstfamilien Lathyrus niger Svarterteknapp Lathyrus vernus Vårerteknapp Grasfamilien Brachypodium sylvaticum Lundgrønnaks Bromus benekenii Skogfaks Maurefamilien Galium odoratum Myske Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Apometzgeria pubescens Skjerfmose Metzgeria conjugata Kystband Porella platyphylla Almeteppemose Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Leptogium cyanescens Blyhinnelav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Lobaria virens Kystnever Nephroma laevigatum Kystvrenge Normandina pulchella Muslinglav Pannaria conoplea Grynfiltlav Sticta sylvatica Buktporelav Sopp markboende Albatrellus subrubescens Furufåresopp NT Amanita phalloides Grønn fluesopp Cantharellus pallens Blek kantarell Cortinarius balteatocumatilis Eikeslørsopp Cortinarius elegantior Gyllenbrun slørsopp Cortinarius infractus Galleslørsopp Ramaria stricta Rank korallsopp Sarcoscypha austriaca Skarlagen vårbeger Sopp vedboende Multiclavula mucida Vedalgekølle NT Pleurotus dryinus Seig østerssopp Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med øst- til vestvendte bergvegger i selve kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløften er i størrelsen hhv m og ca 80 m. Dette samtidig er en av de største og mest varierte bekkekløftene på Sunnmøre, både når det gjelder topografi og variasjon i mangfoldet av arter og naturtyper. Det er registrert store biologiske verdier på begge sider av bekkekløfta.

4 Vurdering og verdisetting Bekkekløfta får verdi A som naturtype grunnet et intakt gammelskogsmiljø som er en del av en større enhet med godt utviklet kalkfuruskog og rik edellauvskog, hvor særlig forekomstene av truede vegetasjonstyper og mange rødlistearter vektlegges. Lokaliteten er tidligere avgrenset som en del av BN Steingjelet mot Kvitneset (edellauvskog, verdi A) og BN Steingjelet (bekkekløft og bergvegg, verdi A). Bekkekløfta utgjør også en liten del av storområdet Lauvvikane Linge i Holtan (2006), og til sammen utgjør dette en av de viktigste dokumenterte rike edellauvskogene (inkl. kalkskog) på Vestlandet, hvor foreløpig spesielt fungaen, dels også karplantefloraen, har vist seg å være av stor interesse. Både bekkekløfta og tilliggende områder har for det meste truede vegetasjonstyper, samtidig som de skulle fylle noen av manglene for skogvernet i Norge på en god måte når det gjelder rike skogtyper i boreonemoral sone, større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk og ikke minst områder med høye konsentrasjoner av rødlistearter (jf. Framstad m.fl. 2002). Samlet sett får Steigjelselva 4 poeng **(*) og vurderes som regionalt til nasjonalt viktig, men medregnet omgivelsene ville verdien utvilsomt vært 6 poeng (****), nasjonalt verdifull og svært viktig (jf. Holtan 2006). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Steigjelselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Steigjelselva *** ** ** ** *** ** *** ** - *** *** *** Totalt for Steigjelselva *** ** ** ** *** ** *** *** ** ** *** *** *** * 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2000: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i 999. Norddal kommune, rapport. 96 s. Holtan, D. & Gaarder, G. 2006: Entoloma allochroum ny rødskivesopp fra Møre og Romsdal. Sopp- og nyttevekster 2(): Holtan, D. 2006: Unike skoger i Norge - forslag til vern. Rapport, Norges Naturvernforbund, skogutvalget. 54 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. : Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

5 Steigjelselva (Norddal, Møre og Romsdal). 09 ammarunnelen Steiggjelselva mN R650 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk :7 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Lingetunnelen Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Steigjelselva Steigjelet nedre Foto: Dag Holtan Steigjelet Foto: Dag Holtan Steigjelet nede Foto: Dag Holtan Steigjelet Foto: Dag Holtan