Gullåna Verdi: 4. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Gullåna Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Norddal Inventør: DAH Kartblad: 1219 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 29 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Gullåna ligger ved Linge i Norddal kommune, og er en liten bekkekløft som renner gjennom en av de biologisk sett viktigste kalkskogsliene i Vestlandet fjordstrøk (inkl. rik edellauvskog). Et par rødlistearter i kategorien sterkt truet er knyttet til kanten av bekkekløfta, mens skogslia totalt sett har nær den høyeste tettheten av rødlistede sopper som er kjent i skog nasjonalt. Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til regional til nasjonal verdi 4 poeng, mens medregnet omgivelsene har nasjonale naturverdier (6 poeng). Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode arbeidsforhold, og kjerneområdet ble undersøkt på begge sider av elva opp til ca 100 m o.h. Herifra til nær 300 m o.h. er den tilgjengelig kun på vestsida. Det ble brukt ca 4 timer til feltarbeid under gode værforhold, med høyt skydekke og oppholdsvær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er andre ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Det har vært flere tidligere undersøkelser, både i kjerneområdet og på begge sider av dette (Holtan 2006, Holtan & Larsen 2007). Inventøren hadde dermed gode forhåndskunnskaper om området i vid forstand. Østre halvdel er tidligere avgrenset i Naturbase som en del av BN Lingåsen (kalkskog, verdi A). Beliggenhet Bekkekløfta ligger like vest for bygda Linge i Norddal kommune i Storfjorden. Naturgrunnlag Topografi I nedre del er relativt slakt, med stadig brattere lende fra ca 100 m o.h. Videre oppover er det høyt innslag av rasmark, knauser, bekkegjel, bergvegger og større klippeformasjoner. Hele området er søreksponert. Elva renner over berg og har ikke fossefall. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998), men bratt lende, godt lokalklima og rask omsetning gir god tilgang på mineralnæring og gode vekstforhold. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (30 daa). Boreonemoral vegetasjonssone (BN) og klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten kan sies å utgjøres av lågurtskog, dog med en del partier som er uten vegetasjon eller med mye nålestrå. I lauvskogsdelen nederst er lågurtvegetasjonen rik og godt utviklet. På bergvegger er det bare påvist trivielle moser og lav. Kalkskogen er relativt homogen og domineres helt av furu, mens hasselkrattene har innslag av alm (NT), ask, hengebjørk, morell, osp, rogn, selje og svartor. Et interessant moment ved forekomsten av svartor nederst i vassdraget er at det innen kjerneområdet inngår en del av en større reliktforekomst av gammel svartor, med elementer av en truet vegetasjonstype som rik sumpskog, bl.a. med en ekstrem utpostlokalitet for slakkstarr. Vegetasjonstypen tørr kalkfuruskog (B2a) er for øvrig rødlistet som noe truet (VU), rikt hasselkratt (D2e) er rødlistet som sterkt truet (EN), mens rik sumpskog (slakkstarr-svartorutforming E4b) også er plassert i kategorien EN.

2 Skogstruktur og påvirkning Furuskogen er i en klar aldringsfase, med god tilgang på død ved også i eller inntil bekkekløfta. Spor etter eldre plukkhogst finnes, men er uten betydning for dagens biologiske verdier. Mens hasselkrattene er ganske tette er furuskogen oftest heller glissen. I nedre del løper en stor kraftlinje over området. Under denne ryddes skogen jevnlig, noe som har skapt en spredningskorridor for en problemart som platanlønn. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gullåna. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gullåna Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Dette er en sørvendt, bratt li med godt lokalklima som er kledd med tørr, lysåpen furuskog. Enkelte hasselkratt inngår, særlig i nedre del hvor det er rike og godt utviklede hasselkratt. Her er dessuten en klart definert, men ikke spesielt dyp bekkekløft. Særlig de midtre og øvre delene har en del høyreist, gammel furuskog. Samtidig er her mange skrint jorddekte berg og furuskog på rasmark. Store svaberg finnes helst i øvre deler av kjerneområdet. Død ved forekommer rikelig både i elvestrengen og langs elvebreddene, spesielt i nedre halvdel, med en del viktige artsfunn tilknyttet dette elementet. De tidligere undersøkelsene har vist at kjerneområdet er en del av et større kalkfuruskogsområde, ofte med høyt innslag av hassel, som har mye gammel skog, lav negativ påvirkningsgrad som eksempelvis nyere skogsdrift samt svært høye naturverdier. Skogsdrift vil likevel generelt være en trussel mot de påviste biologiske verdiene. Artsmangfold Vanlig forekommende karplanter knyttet til lågurtskog eller tørrbakker er slike som bakkemynte, bergfrue, bergmynte, breiflangre, fagerperikum, gjeldkarve, hengeaks, kattefot, knegras, kransmynte, legeveronika, markjordbær, myske, nattfiol, rødflangre, skogfaks, skogfiol, skogsalat, svarterteknapp og vårerteknapp. I forbindelse med hasselkratt eller svartorsump vokser også kristtorn, lundgrønnaks, sanikel, skogfredløs (ekstrem utpostlokalitet), skogsvinerot, slakkstarr (ekstrem utpostlokalitet) og tysbast (regionalt sjelden). Sunnmørsmarikåpe (VU) vokser rett utenfor avgrensningen (jf. Holtan 2006b). Det ble for øvrig ikke funnet spesielt interessante moser eller lav (lungeneversamfunnet er fraværende eller flekkvis bare svakt utviklet). Når det gjelder rødlistede sopper inntil bekkekløfta (innenfor kjerneområdet) kan nevnes Byssocortecium terrestre (NT) og Ceriporiopsis myceliosa (EN). Nokså nært inntil det avgrensede kjerneområdet er det videre påvist furugråkjuke Boletopsis grisea (VU), kjempeslørsopp Cortinarius praestans (VU), blågrå vokssopp Hygrophorus atramentosus (EN) og fagervokssopp H. calophyllus (EN). I tilegg kommer en del NT-arter som furufåresopp Albatrellus subrubescens, lurvesøtpigg Bankera fuligineoalba, kopperrød slørsopp Cortinarius cupreorufus, slank bananslørsopp C. mussivus, filtkjuke Inonotus tomentosus, grånende seigsopp Marasmius wynnei, rødtuppsopp Ramaria botrytis og glattstorpigg Sarcodon leucopus. De to førstnevnte er knyttet til morkne furulæger, kjempeslørsopp og grånende seigsopp til rik hasselskog og de øvrige til lågurt-kalkskog (furuskog). I tillegg kommer en lang rekke ikke rødlistede sopper, som ofte er gode signalarter for forvaltningsmessig verdifull skog regionalt. Dvergspett (VU), gråspett (NT) og kvitryggspett er alle funnet hekkende i nærheten av bekkekløfta. Her er også gode bestander av en art som maurløve Myrmeleon formicarius. Tabell: Artsfunn i Gullåna. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre Epipactis helleborine Breiflangre Starrfamilien Carex remota Slakkstarr Erteblomstfamilien Lathyrus niger Svarterteknapp Lathyrus vernus Vårerteknapp Grasfamilien Bromus benekenii Skogfaks Nøkleblomfamilien Lysimachia nemorum Skogfredløs Maurefamilien Galium odoratum Myske Sopp vedboende Byssocorticium terrestre NT Ceriporiopsis myceliosa EN 1 1 1

3 Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele elva, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløften, som i seg selv dekker et lite areal, med øst- til vestvendte bergvegger i kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløften overstiger neppe hhv. 10 m og 20 m, men i øvre delen er det topografisk sett en vestvendt klippevegg mer enn en bekkekløft. Denne er kanskje m høy. Det er registrert store biologiske verdier på begge sider av bekkekløfta. Andre inngrep I nedre del løper en stor kraftlinje over området. Under denne ryddes skogen jevnlig, noe som har skapt en spredningskorridor for en problemart som platanlønn. Vurdering og verdisetting Bekkekløfta får verdi A som naturtype grunnet et intakt gammelskogsmiljø som er en del av en større enhet med godt utviklet kalkfuruskog, hvor særlig forekomst av en sterkt truet art (EN) innenfor avgrensningen tillegges vekt. Samtidig må det pekes på at omgivelsene også har svært mange rødlistearter. BN Lingåsen, bekkekløfta og omgivelsene for øvrig inklusiv, utgjør samlet sett en av de viktigste dokumenterte kalkskogene (inkl. rikt hasselkratt) på Vestlandet, hvor foreløpig spesielt fungaen har vist seg å være av stor interesse. Bekkekløfta utgjør også en liten del av storområdet Lauvvikane Linge i Holtan (2006a), som har to viktige bekkekløfter og samlet sett internasjonal verdi, med en tetthet av rødlistede sopper i furuskog som ikke er kjent noe annet sted på Vestlandet. Både bekkekløfta og tilliggende områder har for det meste truede vegetasjonstyper, samtidig som de skulle fylle noen av manglene for skogvernet i Norge på en god måte når det gjelder rike skogtyper i boreonemoral sone, større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk og ikke minst områder med høye konsentrasjoner av rødlistearter (jf. Framstad m.fl. 2002). Samlet sett får Gullåna 4 (poeng), og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifull, men medregnet omgivelsene ville verdien utvilsomt vært 6 poeng, nasjonalt verdifull og svært viktig (jf. Holtan 2006). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gullåna. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Gullåna Totalt for Gullåna ** *** ** *** 0 ** *** ** ** *** *** * * 0 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holtan, D. & Larsen, P.G. 2007: Nye naturtypelokaliteter i Norddal og Stranda kommuner på Sunnmøre. 25 s. Upubl. rapport. Holtan, D. 2006: Unike skoger i Norge - forslag til vern. Rapport, Norges Naturvernforbund, skogutvalget. 154 s. Holtan, D. 2006b: Sunnmørsmarikåpe Alchemilla semidivisa ikke nordborealt tyngdepunkt. Blyttia 64: 89.

4 Gullåna (Norddal, Møre og Romsdal) mN 1 R63 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:2 958 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Herdalselva Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Norddal Inventør: DAH Kartblad: 1319 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 44 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Herdalselva ligger i et seterlandskap øverst i Norddalen i Norddal kommune. Det ble avgrenset et øvre og et nedre kjerneområde, hvor det øvre er uten skog og det nedre har noe fattig bjørkeskog. I den nedre delen er det i tillegg nærhet til granplantasjer og noe spredning av gran oppover i vassdraget. Mest interessant biologisk sett er en masseforekomst av den endemiske arten sunnmørsmarikåpe i det øvre kjerneområdet (den største kjente forekomsten globalt), men arten står noe spredt også i det nedre. Interessant er også nærheten til rikere edellauvskogslier og rasmarker. Ut fra forekomstene av sunnmørsmarikåpa gis vassdraget 5 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og de to adskilte kjerneområdene ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen opp til ca 400 m o.h. Også strekninga mellom disse ble undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for var 4 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og gode værforhold. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 91 foreslåtte lokaliteter i Tidligere undersøkelser Det har også vært tidligere undersøkelser (Holtan & Grimstad 2000) langs elva, og det er avgrenset tre lokaliteter i Naturbase (BN Dalsbygda: Botnen, som har rik edellauvskog og BN Botnen, som har naturbeitemark, den siste er en fosserøyksone som ikke har fått nummer i Naturbase). Alle disse lokalitetene var intakte ved feltarbeidet i Vassdraget er ellers underlagt varig vern, og ligger også innenfor Geiranger Herdalen landskapsvernområde (verdensarvområdet), med unntak av nedre tredjedel for kjerneområde 2. Beliggenhet Vassdraget renner mellom Herdalsvatnet til Norddalsfjorden. Naturgrunnlag Topografi Elva drenerer gjennom en ganske trang U-dal, med høye fjell på begge sider, men har bortsett fra deler av kjerneområde 2 ikke karakter av å være en typisk bekkekløft. Kjerneområde en er et fossefall. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998), men det er likevel spredte innslag av noe kravfulle karplanter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (40 daa). Sørboreal vegetasjonssone Vegetasjon og treslagsfordeling Ved kjerneområde 1 (Damfossen) er det en urte- og moserik utforming med mye høgstauder samt en del kravfulle fjellplanter. Skog finnes ikke her, med unntak av noen glisne bjørkekratt. Kjerneområde2 (nord for Botnen) er mer variert, med flekkvis svakt utviklet flommarksskog, stedvis godt utviklede høgstaude-/storbregneenger langs breddene og innslag av glisne ospeholt eller glissen bjørkeskog. Her er det også mange små fosserøyksoner på hele strekningen.

6 Skogstruktur og påvirkning Kjerneområde 1 har ikke skog, mens det i kjerneområde 2 så vidt er oppslag av boreale treslag som bjørk, osp, rogn og selje langs elvebreddene, med noe hassel og en enkelt alm i fossen nederst i kjerneområdet. Det kan også nevnes at det står en granplantasje nedenfor kjerneområde 2, og gran er i spredning oppover langs elva. Både storfe, hester og småfe beiter for tida langs hele elvestrekningen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Herdalselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Damfossen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Fosserøyksone BMVERDI: A Vassdraget renner mot nordvest, og har ikke skog av betydning høyere enn ca 350 m o.h. Øverst utgjør Damfossen et interessant kjerneområde (1) med trolig et firesifret antall av den endemiske arten sunnmørsmarikåpe (VU). lokalklimatisk er det nok kjølig, da dalen er trang, nokså åpen og nordeksponert. Lokalt er det dessuten ønske om utbygging av vassdraget. 2 Nord for Botnen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Et stykke nedenfor Botnen går elva over i fosser og stryk, og her er det avgrenset et nytt kjerneområde (2) som klart har topografisk karakter av bekkekløft, riktignok ikke spesielt dyp. Lokalklimaet her er noe bedre enn i den øvre delen av elva. Skogen langs denne delen av elva er triviell, med glisne ospeholt og fattig og glissen bjørkeskog, men med noe hassel og alm ved den nederste fossen. Lokalt er det dessuten ønske om utbygging av vassdraget. Artsmangfold Mest interessant er masseforekomsten av sunnmørsmarikåpe ved kjerneområde 1 (Damfossen), hvor det ble estimert at antallet trolig var firesifret. Dette er dermed den viktigste kjente lokaliteten for denne endemiske arten. Her er det også enkelte kravfulle arter som dvergjamne, fjellfrøstjerne (sjelden i distriktet), fjelltistel, gulsildre, jåblom, rødsildre, svartstarr og svarttopp. I kjerneområde to er det høgstaudevegetasjon langs omtrent hele strekningen, uten at det ble påvist spesielt interessante arter utenom jevnt fordelte forekomster av sunnmørsmarikåpe, med et klart tyngdepunkt i fosserøyksoner (i alt minst 200 ind.). Mest spesielt er kanskje store kolonier av bergfrue på blokker og berg i og langs elva. For øvrig er det små og spredte funn av skrubbenever og vanlig blåfiltlav på osp og bergvegger, mens mosefloraen ikke ble undersøkt. Tabell: Artsfunn i Herdalselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Sildrefamilien Saxifraga oppositifolia Rødsildre 1 1 Starrfamilien Carex atrata Svartstarr Rosefamilien Alchemilla semidivida Sunnmørsmarikåpe VU Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Avgrensing og arrondering Det er avgrenset to kjerneområder, ett i øvre del av vassdraget (Damfossen) som inkluderer en liten foss med fosserøyksone og ett i nedre del som topografisk sett har karakter av bekkekløft med en fosserøyksone nederst. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløften og fossene, som i seg selv dekker et lite areal. Midtpartiet utgjøres av en flat elvestrekning uten spesielle biologiske verdier, og denne er derfor ikke avgrenset. Vurdering og verdisetting Tidligere har Holtan & Grimstad (2000) gitt kjerneområde 2 verdi B som naturtype (bekkekløft). Inntrykket fra feltarbeidet i 2008 styrker denne vurderingen, samtidig som det er klart at store biologiske verdier gjennom masseforekomsten av en endemisk art som sunnmørsmarikåpe ved kjerneområde 1 (Damfossen) ikke ble funnet ved feltarbeidet i Dette er for

7 øyeblikket klart den største og viktigste kjente lokaliteten for denne arten. Den ble i 1999 også oversett ved kjerneområde 2. Ut fra dette vurderes begge de avgrensede kjerneområdene å ha verdi A som naturtypelokaliteter. Som skoglokaliteter har de imidlertid ingen til liten relevans, og det er derfor ikke aktuelt å vurdere dem i forhold til manglene i det norske skogvernet. Samlet sett får Herdalselva 5 poeng (***), og vurderes som nasjonalt verdifull. Parametrene beregnet på skoglokaliteter er ikke benyttet for denne lokaliteten (ikke relevant), da lokaliteten ikke fyller noen manglene som er pekt på i skogvernet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Herdalselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Damfossen Nord for Botnen Totalt for Herdalselva ** * * 0 * 0 * ** ** ** ** * ** 5 Referanser Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2000: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i Norddal kommune, rapport. 96 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

8 Bilder fra området Herdalselva Ved Damfossen Foto: Dag Holtan Sunnmørsmarikåpe Foto: Dag Holtan Nedre del Foto: Dag Holtan