Bygg landet på ny! Sosialistisk Ungdoms manifest om arbeid og næring. Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 23. ordinære landsmøte, Hamar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygg landet på ny! Sosialistisk Ungdoms manifest om arbeid og næring. Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 23. ordinære landsmøte, Hamar 19. 22."

Transkript

1 Bygg landet på ny! Sosialistisk Ungdoms manifest om arbeid og næring Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 23. ordinære landsmøte, Hamar juni 2010

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Vårt utgangspunkt Arbeid til alle Demokrati og velferd på arbeidsplassen Arbeiderstyrte bedrifter Utflagging av arbeidsplasser Velferd Ungdom i arbeid Lærlingpolitikk Bemanningsbyråer Franchise Kvinner i arbeidslivet Sosialistisk styring av offentlig sektor Bygg landet på nytt. Industrireisning for fremtida Olje Leverandørindustrien Norsk kraftindustri en sosialistisk energipolitikk Industrikraft nå! Forskning og utvikling Et sosialistisk landbruk Fiskeri- og havbruksnæring...23

3 3 1. VÅRT UTGANGSPUNKT Som en sosialistisk organisasjon er vår forståelse av arbeid og arbeidets posisjon i samfunnet sentralt for våre analyser av den virkeligheten vi lever i. Hvem som har makta over produksjonsapparater, arbeidet vårt, og overskuddet arbeidet vårt skaper er avgjørende for hvem som har makta over samfunnet vårt som helhet. Det er på arbeidsmarkedet klassemotsetningene kommer best til syne. Arbeidsfolk vil alltid ha interesse av høyere lønninger, økt medbestemmelse og bedre velferd, mens den enkelte arbeidsgiver alltid vil ha en objektiv interesse av å motarbeide disse kravene. Derfor oppstår avtaler mellom klassene kun når vi er godt nok organiserte til å tvinge overklassen til å gi etter for sentrale krav, eller når vi på grunn av svak organisering ikke klarer å stå imot overklassens angrep på vår felles velferd eller våre rettigheter. Disse angrepene på velferdsstaten og rettigheter i arbeidslivet rammer kvinner hardest, og er dermed med på å opprettholde den skeive fordelinga mellom kvinner og menn. Ut fra denne forståelsen er kampen om arbeidet den viktigste kampen for en sosialistisk og feministisk bevegelse. Arbeiderklassen og overklassen, d.v.s. de som eier produksjonsmidlene, vil alltid ha forskjellige interesser. Der arbeiderklassen ønsker seg arbeid, individuelle og kollektive rettigheter, ønsker overklassen at færre skal være i arbeid og at det skal være mindre rettigheter. Slik kan de øke sine fordeler og privilegier på bekostning av arbeiderklassen. Dette innebærer at de i mange sammenhenger ønsker arbeidsløshet, fordi en betydelig arbeidsløshet bidrar til å holde lønningene nede. Arbeidsløshet er den største trusselen mot arbeiderklassen som kollektiv. Ved høy arbeidsløshet og flere hender som ønsker de samme jobbene, blir det lettere for overklassen og deres støttespillere å presse ned lønninger og sette arbeidsfolk opp mot hverandre. Denne maktkampen kan vinnes gjennom organisering og ved å sette arbeidermakt mot kapitalmakt. I kampen mellom arbeiderklassen og overklassen skal kravet alltid være arbeid til alle, samt kollektive og individuelle rettigheter. Arbeid til alle er også et mål som vil styrke arbeiderklassens posisjon ved at det bidrar til mindre motsetninger innad i arbeiderklassen. Norge har tradisjonelt en godt organisert arbeiderklasse og en sterk fagbevegelse. Det har ført til at vi har kjempet til oss mange rettigheter på bekostning av overklassens privilegier. Fagbevegelsen er fortsatt en progressiv drivkraft i det norske samfunnet med tyngde til å gjennomføre store endringer til fordel for arbeiderklassen. Med en sterk fagbevegelse har vi i Norge også et særskilt ansvar for å bidra med kunnskap, ressurser og solidaritet til land som ikke deler vårt utgangspunkt.

4 4 2. ARBEID TIL ALLE Som sosialister er arbeid til alle det viktigste enkeltkravet vi kan stille og et av de viktigste målene vi kjemper for som organisasjon. Med arbeid til alle menes ikke bare fraværet av arbeidsledighet, men også et samfunn som makter å inkludere de som i dag faller utenfor arbeidslivet uten å bli fanget opp i statistikken som arbeidsledige. Dette gjelder både for mange uføre som har mulighet til å jobbe mer, samt for mange deltidsansatte som ønsker full stilling. Arbeidsledighet skyldes først og fremst dårlige prioriteringer fra myndigheter og næringsliv. Det er økonomisk og politisk mulig i Norge i dag å holde alle i arbeid, men vi ser at det dessverre ikke er en prioritert oppgave. I stedet ser vi at den norske eierklassen tar ut stadig større utbytter til eget forbruk og at det private forbruket øker langt hurtigere enn det offentlige. Sosialistisk Ungdom vil prioritere kravet om retten til arbeid. Ikke bare erkjenner vi at dette har vi penger til i Norge, men vi innser at på sikt er dette også økonomisk lønnsomt for samfunnet som helhet. Med flere hender i arbeid øker fellesskapets verdiskaping, som igjen muliggjør at mer ressurser kan brukes til velferdstjenester, skole og infrastruktur. Derfor er det også et sentralt krav å ha et mer tilrettelagt arbeidsliv. Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe fulltid, men det betyr ikke at det eneste alternativet er uføretrygd. Det betyr derimot at staten må gå inn og sponse flere tilrettelagte bedrifter slik at alle kan bidra og ha en jobb og gå til. I tillegg må det bli lettere for bedrifter å søke støtteordninger som gjør det lønnsomt å ansette folk som ikke er hundre prosent funksjonsfriske. Det bør ikke diskvalifisere noen fra arbeidslivet å ikke ha muligheten til fulltid, å være uskikket til enkelte deler av en type jobb eller lignende. Det at man ikke er i stand til å gjøre alt er ikke det samme som å ikke være i stand til å gjøre noe. Vi har i dag en stor grad av ufrivillig deltidsarbeid, særlig blant kvinner. Mange kvinner presses inn i deltidsstillinger fordi arbeidsoppgavene er for fysisk krevende, fordi de har problemer med å kombinere det ubetalte arbeidet i hjemmet med lønnsarbeid eller fordi de rett og slett ikke får en fulltidsstilling. Dette er en form for arbeidsledighet vi som sosialister ikke kan akseptere. Derfor må vi kreve en 6-timers normalarbeidsdag slik det er mulig å kombinere lønnsarbeid med ansvar for en familie, og derfor må vi kreve at deltidsansatte får overtidsbetalt for alt arbeid utover sin stillingsbrøk slik at det ikke lenger blir mulig å spekulere i å misbruke deltidsansatte fremfor å gi folk fulltidsstillinger. Vi krever heltid som rettighet, og deltid som mulighet. Styringsverktøyet for den økonomiske politikken samt industripolitikken må være å sikre folk arbeid. Dette er grunnleggende annerledes fra et markedsliberalistisk syn på samfunnet hvor det viktigste er å få budsjettene i balanse og størst mulig utbytte til aksjonærene. For at denne formen for styring av økonomien skal bli en realitet må staten ta en svært mer aktiv rolle i sitt eierskap av bedrifter. Samtidig må statens eierskap utvides for å få flere bedrifter over til folkets hender. Å ha et aktivt statlig eierskap til norske bedrifter er viktig for å sikre folk arbeid og bruke overskuddet på å opprette nye arbeidsplasser, men også for å kunne styre investeringene i en miljøvennlig og bærekraftig retning. Derfor er et større og mer aktivt eierskap en forutsetning for vår næringsvisjon for Norge. Vi kan aldri akseptere en situasjon der nasjonens industrielle utvikling ligger på private hender og styres av markedets logikk for

5 5 maksimal profitt. En slik situasjon vil alltid medføre arbeidsledighet, en fordeling på overklassens premisser, og vil aldri løse klimakrisa. Å sikre arbeid til alle handler om å skape et samfunn som tar vare på alle. Det er en egenverdi i å ha en jobb å gå til hver morgen og å kunne bidra til samfunnet. Å sikre arbeid til alle er også et godt utgangspunkt for å kunne redusere sosiale problemer knyttet til rus og kriminalitet. I tillegg er det viktig for oss å sikre arbeid til alle fordi det styrker arbeiderklassen som kollektiv. Det er lettere for oss å kreve vår rett på bekostning av overklassen når det ikke er mange av oss som kjemper om de samme jobbene. For å kunne komme dit er vi imidlertid avhengig av at folk står sammen også i dårlige tider og at alle arbeidsfolk opptrer solidarisk. Vårt viktigste våpen i kampen for arbeid er derfor organisering. Følgelig blir fagbevegelsen vår viktigste allierte.

6 6 3. DEMOKRATI OG VELFERD PÅ ARBEIDSPLASSEN Kapitalismen som system kommer til uttrykk i samfunnets verdiproduksjon, og utbyttingen av arbeidere innenfor produksjonen er selve kjernen i den kapitalistiske økonomien. Kun gjennom en omveltning av produksjons- og eierforholdene vil en kunne endre det rådende økonomiske systemet. Derfor er arbeidsplassene den viktigste arenaen for å kjempe fram en mer demokratisk organisering av økonomien. I kampen for et mer demokratisk samfunn står spørsmålet om hvem som skal eie arbeidsplassene helt sentralt. En organisering av økonomien hvor noen få har eierskap over store bedrifter og hvor stadig større deler av overskuddet tilfaller disse eierne medfører store begrensninger i demokratiet. Når makten konsentreres på noen få eiere er det helt åpenbart at dette skjer på bekostning av arbeidernes makt og innflytelse over sin arbeidsplass, samt lokalsamfunnets innflytelse over sysselsettingen. Som en revolusjonær organisasjon har Sosialistisk Ungdom som mål å erstatte kapitalismen med et økonomisk system sosialismen hvor det private eierskapet til produksjonsmidlene, der hvor dette medfører utbytting, bortfaller. Når privatpersoner ikke lenger vil kunne utbytte arbeidere gjennom dette eierskapet åpner man for mer demokratiske måter å organisere arbeidet på, hvor overskuddet vil tilfalle arbeidere og fellesskapet framfor kapitalister. Selv om en sosialistisk økonomi er målet, er det viktig å alltid søke løsninger innenfor de rammene som kapitalismen setter som kan medføre økt demokratisk styring over arbeidsplasser og samfunnet for øvrig. Derfor er vi avhengige av en sterk fagbevegelse og folkevalgte som kan kjempe fram politiske løsninger som muliggjør en demokratisering av arbeidslivet. Å demokratisere arbeidsplassen til folk er et mål i seg sjøl. Det er viktig at folk har eierskap til arbeidsplassen sin, og har en reell innflytelse på viktige avgjørelser som blir tatt. Å kunne ha innflytelse over stedet der du daglig legger ned arbeidskraft er viktig både for trivselen og sykefravær, men også for opplevelsen av å bidra til en samfunnsutvikling. Å la arbeiderne få bestemme mer på arbeidsplassen gjør ofte også bedrifter mer effektive. Derfor krever SU at de ansatte i større grad blir representert i organer som tar avgjørelser som påvirker arbeidet. 3.1 Arbeiderstyrte bedrifter Både i Norge og i utlandet finnes det flere eksempler på bedrifter hvor arbeidere i mer eller mindre grad besitter eierskapet over bedriften innenfor kapitalismens rammevilkår. Ulike modeller er representert, deriblant aksjeselskap hvor de ansatte eier en gitt andel hver, kooperativer og løsninger hvor fagforeninger eier bedriften. Felles for alle disse modellene er at både lovverket og finanskapitalens betingelser setter begrensninger for hvor gjennomførbare slike modeller er på sikt, samt hvilke typer bedrifter som kan driftes under en slik organisering. Felles for de fleste er at det har vist seg vanskelig å skaffe finansiering til arbeidereide bedrifter. I Norge har vi også et skattesystem hvor store kapitaleiere har en mye lavere skattesats enn lønnstakere og ansatteiere, slik at kapitaleiere kan hente ut langt større verdier av en bedrift. Kapitalister blir dermed gjennom lovverket favorisert framfor ansatte i forhold til beskatning av merverdi.

7 7 SU krever politiske tiltak som gjør det mulig å åpne for demokratisk eierskap over bedrifter. Staten må sørge for banktjenester og gode finansieringsordninger som gjør det muglig for arbeiderstyrte virksomheter å oppstå og overleve. Arbeiderstyrte bedrifter er viktig i et kjønnsperspektiv. Vi mener ikke at rike menn skal eie damers arbeidsplass. Også i arbeiderstyrte bedrifter er ansiennitet og kjønnskvotering viktige prinsipper for sammensetning av ledelse. Arbeiderstyrets organisering må naturligvis variere etter bedriftenes størrelse og virkeområde, men mange av elementene innenfor det politiske demokratiet kan overføres til styringen av større selskaper. Mindre bedrifter kan styres direkte gjennom allmøter og organer der alle ansatte møter. Hensynet til lokalbefolkning og miljø vil også gjøre det nødvendig å gi representanter fra lokalsamfunn og lokal politisk ledelse medbestemmelsesrett i arbeiderstyrte bedrifter. 3.2 Utflagging av arbeidsplasser Ved hjelp av en sterk fagbevegelse og målrettet kamp har den nordiske modellen blitt fremkjempet. Den nordiske modellen kjennetegnes ved en fungerende velferdsstat, et relativt godt utviklet bedriftsdemokrati og at arbeidstakere har både rettigheter og medvirkning innenfor de rammene den kapitalistiske produksjonsmåten tillater. Samtidig ser vi at en sterk fagbevegelse og velfungerende velferdsstat i seg selv ikke har gitt den norske arbeiderklassen makt til å sikre arbeidsplasser, arbeidsforhold og en rettferdig fordeling av bedriftenes overskudd. I stedet ser vi at de rettighetene fagbevegelsen har kjempet fram for landets arbeidstakere stadig innskrenkes og trues på grunn av liberalisering av økonomien og kravet om en stadig økende profittskaping. Konsekvensene av dette ser vi særlig når lønnsomme bedrifter legges ned og produksjonen flagges ut til andre land hvor produksjonen kan fortsette til langt lavere kostnader for bedriftseierne. Bedriftseieres makt og mulighet til å legge ned lønnsomme bedrifter utgjør et alvorlig demokratisk problem, både for bedriftens arbeidstakere og for lokalsamfunn. Det er derfor viktig å gjennomføre demokratiske mottrekk mot denne utviklingen. SU vil derfor gi de ansatte vetorett mot nedleggelse av lønnsomme bedrifter. Dersom bedriften besluttes nedlagt skal de ansatte ha forkjøpsrett til bedriften i samarbeid med offentlige myndigheter som må sørge for at det er mulig å reise kapital til slike oppkjøp. I tillegg bør en innføre lovverk som hindrer utflytting og spekulative oppkjøp av bedrifter. 3.3 Velferd Graden av velferd i et samfunn gjenspeiler maktforholdene. I Norge har en sterk fagbevegelse i etterkrigstiden kjempet gjennom viktige reformer og rettigheter ikke bare for arbeiderklassen men for fellesskapet. Den norske velferdsstaten har sørget for en sterk offentlig sektor som har sysselsatt store deler av befolkningen. Innenfor offentlig sektor har fagbevegelsen stått sterkt og kjempet gjennom fellesskapsløsninger og generelle lovverk som også har kommet uorganiserte og ansatte innenfor privat sektor til gode. I løpet av de siste tiårene har offentlige arbeidsplasser vært underlagt stort press gjennom innføring av bedriftsøkonomiske modeller, tvang til profitthensyn og privatisering av offentlige tjenester og dermed også arbeidsplasser.

8 8 I privat sektor er organiseringsgraden lavere enn i offentlig sektor og hensynet til profittskaping står i større motsetning til arbeidernes velferd. Derfor er det viktig at arbeidernes rettigheter i lovverket styrkes slik at alle arbeideres velferd og rettigheter ivaretas og følges, og at arbeideres rettigheter baseres på fellesskapsløsninger. Forhandlinger om lønn, arbeidsvilkår og overtid må gjøres gjennom tillitsvalgte i fagforeningene og ikke på individuelt nivå mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, da det medfører økt press på den enkelte arbeidstaker og skaper usosiale overtidsordninger. Arbeiderklassen må sikres reell medbestemmelse, ikke bare økt innflytelse på arbeidsplassen. For å styrke arbeiderklassens posisjon på arbeidsplassen og i samfunnet må en sikre arbeid til alle og styrke velferdsstaten. For å styrke arbeidstakernes velferd og arbeidsmiljø er det viktig å reversere den økende brutaliseringen av norsk arbeidsliv. Som et ledd i dette ønsker SU å redusere normalarbeidsdagen fra 7,5 til 6 timer. Forsøk med 6-timers normalarbeidsdag har vist at produktiviteten øker, sykefraværet reduseres samt at arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassen bedres. I tillegg får de ansatte flere pensjonspoeng på kortere tid, noe som vil lønne seg spesielt for ansatte i tunge helse og omsorgsyrker. Dermed kan folk stå lenger i arbeid uten å slite seg ut, samt at bedriften gis muligheten til å øke sysselsettingen. For å sikre den praktiske gjennomføringen må stat, fagbevegelse og bedrifter gå sammen i et trepartssamarbeid for å kartlegge hvordan dette best løses i den enkelte bransje. Som et viktig ledd i å få folk til å stå lenger i arbeid ved å hindre arbeidsrelaterte slitasjeskader bør arbeidsgiverne ansvarliggjøres for å ivareta arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Derfor krever Sosialistisk Ungdom at bedrifter skal tilrettelegge for minimum 1 timers fysisk aktivitet per uke innenfor arbeidstiden. I tillegg mener vi at for å forebygge psykiske påkjenninger og for at folk skal oppleve trivsel, mestring, fellesskap og faglige utfordringer, må bedrifter aktivt oppfordre arbeiderne til videreutdanning, ha gode rutiner på medarbeidersamtaler og alle ansatte skal oppleve kort vei til nærmeste overordnede. 3.4 Ungdom i arbeid Ungdom er en spesielt utsatt gruppe i dagens arbeidsliv. Ungdom arbeider ofte i deltidsstillinger, på dårlig eller uten arbeidskontrakt og med lavere lønn enn de har krav på. Et av hovedproblemene er at mange ansettes på midlertidige kontrakter eller som ekstrahjelper. Midlertidige kontrakter gir arbeidsgivere mulighet til å ansette folk i kortere perioder, for eksempel en måned for så å revurdere den ansattes stilling. Dette gir arbeidstakere et svært dårlig utgangspunkt for forhandlinger siden de da mangler stillingsvernet som beskytter de etter at kontrakten løper ut. I tillegg er dette katastrofalt for arbeidstakernes livssituasjon ved at en ikke har en forutsigbar inntekt. Dette rammer spesielt unge i etableringsfasen og gjør det tilnærmet umulig å ta opp lån til for eksempel boligkjøp. Sosialistisk Ungdom vil derfor gå i mot en hver liberalisering av bruk av midlertidige ansettelser og det bør vurderes om det i det hele tatt skal være rom for denne typen kontrakter i arbeidslivet. Ungdom som gruppe blir ofte utnyttet i arbeidslivet på grunn av manglende erfaring fra arbeidslivet, mindre kunnskap om deres rettigheter som arbeidstakere og fordi færre ungdommer er fagorganiserte sammenlignet med voksne arbeidstakere. Derfor er det viktig at fagforeningenes posisjon i arbeidslivet styrkes. På arbeidsplasser med høy gjennomtrekk av

9 9 unge arbeidstakere som i butikker og i restaurantbransjen ser man derfor at arbeidstakernes rettigheter ikke er ivaretatt på en bra nok måte, og at graden av fagorganisering er svært lav. Derfor er det viktig å støtte opp om fagforeningenes arbeid rettet mot ungdom i arbeidslivet. På samme måte er det mange arbeidsgivere som benytter seg av uforholdsmessig mange ekstrahjelper som ikke har faste vakter, men tilkalles ved behov. Denne ordningen blir sterkt misbrukt ved at mange som jobber på ekstrahjelpkontrakter i praksis jobber heltid eller tilnærmet heltid. Dette gir derimot arbeidsgiver muligheten til å raskt ta jobben fra mange folk ved behov uten å gi vedkomne sparken. Dette gjør forhandlingssituasjonen vanskelig for de utsatte fordi arbeidsgiver ikke trenger å sparke sine ansatte for at de skal miste jobben, det holder å slutte å ringe. Sosialistisk Ungdom mener derfor at kontrakter som ikke garanterer et minsteantall timer i uka man har krav på å arbeide bør forbys. Videre vil vi at arbeid ut over stillingsbrøken skal gi rett til overtidsbetaling og gi fagforeningene forhandlingsrett og lokal konfliktrett i saker som gjelder utvidelse av deltidsstillinger. I løpet av de siste årene har private vikarbyråer kommet desto mer på banen når det kommer til arbeidsformidling. Disse firmaene fakturerer bedriftene de leier ut arbeidskraft til for vesentlig mye mer enn det arbeidstakerne mottar i lønn og motytelser. Denne differansen viser at andelen av verdiskapingen vi mottar i lønn er liten og at rommet for at arbeidsfolk kan kreve en større del av kaka er stort. Private vikarbyråer tar i dag ut enorm fortjeneste for en jobb som uten problemer kunne vært løst av det offentlige. Alle private vikarbyråer bør tas over av kommunene, eller i enkelte tilfeller tilfalle staten. Ungdom i arbeid er en utsatt gruppe av mange grunner, ikke minst gjelder dette pensjonsordninger. SU krever at dagens AFP-ordning og bruttogarantert offentlig tjenestepensjon videreføres og utvikles i arbeidstakerens favør. I tillegg krever vi at besteårsregelen gjeninnføres. Pensjonsordningene våre skal ikke bli verre for fremtidige generasjoner, men stadig forbedres. Både franchise og bemanningsbyråene ansetter i stor grad ungdom. Begge bransjene er direkte arbeiderfiendtlige og innebærer en stor utfordring. Sosialistisk Ungdom anser det som viktig å få ryddigere arbeidsforhold og sterke faglige rettigheter i disse bransjene. 3.5 Lærlingpolitikk Alt for lenge har landets lærlinger måttet finne seg i en urettferdighet og forskjellsbehandling som ikke er en velferdsstat verdig. Mens alle som ønsker å begynne på universitetet har en lovfestet garanti for å få fullført sin videregående opplærling, gjelder ikke den samme rettigheten for de som velger å gå rett ut i jobb etter endt videregående utdanning. Det finnes ikke nok lærlingplasser i Norge, og det gjøres ikke nok for å skape nye. Hvert år står tusenvis av yrkesfagelever uten lærlingplass, og problemet blir forsterka i tider med høy arbeidsløshet. Finanskrisa og veksten i arbeidsledigheten gjør situasjonen enda mer prekær, når mange ungdommer som er ute i lære nå mister lærlingplassen og slik både mister inntekten og får avbrutt utdanninga si. Bare fra 2007 til 2008 forsvant over 4000 lærlingplasser. Mangelen på lærlingplasser er ikke noe nytt problem. Sosialistisk Ungdom ønsker en lærlingreform for å sikre all ungdom lik rett til videregående utdanning, også i lærebedrift. En slik reform må innebære at myndighetene gjennom trepartssamarbeid med fagbevegelsen og bedriftene i bransjene må fastslå behovet for å utdanne ny arbeidskraft, og anslå antallet lærlingplasser som må stilles til rådighet for å få full dekning.

10 1 0 SU mener bedriftene har et samfunnsansvar for å sikre rekruttering til sin bransje. Utgiftene ved å utdanne lærlinger må fordeles mellom det offentlige og alle bedriftene i en bransje. Når alle bedriftene bidrar økonomisk til ordninga uavhengig av om de mottar lærlinger eller ikke vil de ikke lenger ha noen grunn til å ikke motta lærlinger. Den nøyaktige utforminga må utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet, slik at vi får en ordning som passer til ulike bransjer. På denne måten vil man snu dagens system på hodet slik at det vil bli bedriftene som må konkurrere om lærlingene og ikke omvendt. For å forhindre useriøse bedrifter som utbytter billige lærlinger i utdanningstiden for så å kaste de rett ut igjen, er vi villige til å åpne for at både bedrift og lærlinger binder seg til å videreføre arbeidsforholdet i et gitt antall år, dette kan variere mellom de ulike bransjer også etter at lærlingtiden er fullført. Dette må selvsagt kompenseres ved å gi lærlingene full lønn også under utdanning. I tillegg er det slik at ikke alle ønsker å gå i læra rett etter videregående. Noen velger å ta et år med påbygning, noen faller ut, mens andre velger helt annerledes etter 2 år på videregående skole. Sosialistisk Ungdom mener at det burde legges til rette for at flere kommer tilbake til skolen etter et kortere eller lengre avbrekk. Derfor mener vi at alle lærlinger må sidestilles uavhengig av om de kommer rett fra to år på videregående, eller har hatt et avbrekk fra skolen. SU vil lovfeste retten til lærlingplass og mener denne lærlingreformen er beste middel for å sikre alle lærlingplass. Men fram til en slik reform settes ut i livet vil SU støtte alle tiltak som bidrar til flere lærlingplasser. Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger må økes. Det må settes krav om at alle som skal inngå kontrakter med det offentlige må være godkjente lærlingbedrifter. Offentlig sektor og offentlig eide bedrifter må gå foran som gode eksempel for privat sektor. Den videregående utdanninga må styrkes på de yrkesretta linjene. Både mer yrkesretting av undervisningen og mer praksis i utdanningen vil gjøre elevene bedre rustet til å møte arbeidslivet. SU vil ha en styrking av velferdsgodene til lærlinger ved at de gis de samme offentlige rabattordningene som studenter, f.eks på kollektivtransport. SU ønsker også at det skal bygges ut egne lærlingboliger som kan sikre et billig og trygt boalternativ i lærlingtida. Ei skikkelig satsing på lærlinger er ei satsing som vil komme alle til gode over en lang periode. Vi vil få en større arbeidsstyrke av dyktige fagfolk og behovet for utenlandsk arbeidskraft vil synke. 3.6 Bemanningsbyråer Bemanningsvirksomhet er en bransje som livnærer seg på å leie ut arbeidskraft til arbeidsplasser for å tjene penger på det. Disse firmaene fakturer bedriftene de leier ut arbeidskraft til for vesentlig mye mer enn det arbeidstakerne mottar i lønn og motytelser. Denne differansen er en grov utnyttelse av arbeidskraft. Bemanningsvirksomheten tar over stadig større andeler av sysselsettingen i landet. NAV henviser arbeidsløse til bemanningsselskap som Manpower og Adecco. Og mange arbeidsplasser har i dag sluttet å ansette direkte, og benytter seg av kun av bemanningsselskaper. Det har oppstått en situasjon hvor det er blitt vanskelig å finne arbeid for ufaglærte. Noe som særlig rammer unge. Ved å leie inn arbeidskraft, fraskriver arbeidsplassen seg arbeidsgiveransvaret. Mange arbeidsplasser velger å bemanne stillinger via tidskontrakter istedenfor å ansette fast. Sosialistisk Ungdom mener at det skal forbys å innleie arbeidskraft i over 6 måneder. Og at dersom ansettelsesforholdet varer over 6 måneder skal arbeidstager tilbys fast stilling.

11 1 1 Sosialistisk Ungdom mener at bemanningsvirksomheten er direkte arbeiderfiendtlig og vil jobbe mot deres etablering i landets lovverk. Derfor stiller vi oss negative til EUs vikarbyrådirektiv. Offentlig sektor må gå frem som et godt eksempel ved å forby bruk av kommersielle bemanningsbyrå. En må få ut alle useriøse aktører fra markedet og få en mer ordnet arbeidssituasjon for ansatte i bemanningsselskapene. Ved å lovfeste rett til lønn, selv når de ansatte ikke er utleid vil de ansatte gis større faglige rettigheter, og en stabil inntekt og større muligheter for å fagorganisere seg. Samtidig vil det bli mindre gunstig å drive bemanningsvirksomhet. Et slikt tiltak vil gagne arbeiderne, og motvirke veksten til bemanningsnæringen. Sosialistisk Ungdoms endelige mål vil være avvikling av all kommersiell bemanningsvirksomhet. Vi anerkjenner behovet for arbeidsplasser til å kunne leie inn arbeidskraft over korte perioder. Men dette er en virksomhet som det ikke skal være mulighet å tjene penger på. SU mener derfor at bemanningsvirksomheten må tillegges en offentlig etat, statlig eller kommunal. 3.7 Franchise Mange ungdommer jobber i dag i franchisebedrifter som Narvesen, 7eleven og lignende. En franchisebedrift er en bedrift som har kjøpt et konsept fra franchisen sentralt. Dette innebærer merkenavn, logo, oppskrifter og lignende. Utenom det driver eier på eget ansvar. Franchisbedriftenes struktur gjør det vanlig med dårligere arbeidsvilkår og lønninger. Fagorganiseringsprosenten er vesentlig lavere enn i sammenlignbare egeneide bedrifter. SU krever en omstrukturering av dagens franchiselovgivning. Tariffavtale må kunne handles frem sentralt hos franchisen. Mens franchisets sentrale ledd må stå endelig ansvarlig for utbetaling av de ansattes lønninger, slik at de ansatte alltid vil kunne få utbetalt feriepenger og lønn i tilfelle konkurs.

12 KVINNER I ARBEIDSLIVET Som en feministisk organisasjon ønsker Sosialistisk Ungdom å rette et spesielt fokus på kvinners utsatte stilling i arbeidslivet. I Norge er det fortsatt slik at kvinner kun tjener 85 øre for hver krone en mann tjener, det er kvinner som er mest utsatt for ufrivillig deltid og det er ofte kvinner som tar de tyngste løftene. Der de tyngste takene i industrien har blitt mekanisert og utføres ved hjelp av maskiner, står arbeidsfolk i helse- og omsorgssektoren igjen uten de samme mulighetene for å ta moderne teknologi til hjelp for å lette arbeidsbyrden. Kvinner i helse- og omsorgssektoren står derfor for det tyngste arbeidet i Norge uten å få verken lønna eller respekten de fortjener. En av de største urettferdighetene som først og fremst rammer kvinner er problemet med å skaffe seg fast jobb. Stadig oftere utlyser til og med kommunale sykehjem mange små stillinger, fremfor å utlyse heltidsstillinger. Svært mange kvinner som ønsker å arbeide heltid blir kun tilbudt stillingsprosenter mellom 20 og 80 prosent. Ufrivillig deltid rammer hardt økonomisk, gjør det vanskelig å etablere seg, ta opp boliglån eller opprettholde en god levestandard. Sosialistisk Ungdom mener at før en utlyser nye, små stillinger, må de som allerede jobber i bedriften bli tilbudt økt stillingsbrøk. På sikt ønsker vi imidlertid å lovfeste retten til heltidsansettelse. På denne måten kan deltid bli en mulighet for de som ønsker å jobbe mindre, mens heltid er en rettighet for alle. Dette vil være et tiltak som er progressivt på to måter. For det første er det med på å styrke arbeiderklassens stilling, ved å inkludere folk i arbeidslivet og slå beina under en kynisk spekulering med deltidsstillinger som bedrives både av private bedrifter og det offentlige. I tillegg er det slik at tvungen deltid er en av de største grunnene til den økonomiske forskjellen mellom menn og kvinner, og derfor vil dette være et tiltak som fungerer utjevnende mellom kjønnene. Sosialistisk Ungdom ønsker også en statlig likelønnspott for å jevne ut de økonomiske forskjellene mellom tradisjonelt kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper. Dette vil i tillegg til å jevne ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn heve statusen for tradisjonelle kvinnedominerte yrker. I dag er det slik at lønn og status går hånd i hånd, noe som rammer kvinner med dobbel virkning. For å heve statusen til disse kvinnene og gi dem respekten de fortjener er en økning av lønnsnivået et helt nødvendig grep. I dagens samfunn har menn som gruppe gjennomgående mer makt og ressurser enn kvinner som gruppe. I tillegg fører de tradisjonelle kjønnsrollene til at menn blir betraktet som aktive og handlende subjekter, mens kvinner blir betraktet som passive objekter. Dette gir seg også utslag i arbeidslivet, hvor den skjeve maktfordelingen mellom kjønnene blir opprettholdt. Kjønnsrollene medfører at kvinner og menn blir behandlet ulikt og møtt med ulike forventninger, noe som spesielt er begrensende for kvinner i arbeidslivet. Det har vist seg å være problematisk for kvinner å innta ledende stillinger i arbeidslivet fordi menn tradisjonelt sett har inntatt disse posisjonene. Med overvekt av menn i ledende posisjoner er det menn som får legge premissene for hvilke egenskaper som foretrekkes når nye ledere rekrutteres. Dermed blir de egenskapene som tradisjonelt blir sett på som mannlige foretrukket, noe som gir kvinner et dårligere utgangspunkt for å innta ledende posisjoner, samt for å velge tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det er en av grunnene til at SU ønsker arbeiderstyrte bedrifter, hvor de som bærer ansvaret får være med i avgjørelsene som tas.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

TROMSØ. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TROMSØ. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap sier ja, uten forbehold. Det er slutt med privatisering dersom

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer