Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser

Transkript

1 Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser { MongoBob alias: Vegard Henriksen /Spesialkonsulent/behandler Glenne Uffameg alias: Benedicte Schjelderup / sykepleier Tønsberg Kommune

2 Hvem er A Hun er en ung jente som bor i en kommunal bolig i Tønsberg med 1:1 oppfølging det meste av tiden Tilbudet er nå godt tilpasset jentas behov og utfordringer Hun har vært i kontakt med hjelpeapparatet siden helsesøster ble bekymret i 8.klasse. I journal kommer det frem at det har vært ulike bekymringer fra ulike instanser fra hun var 2 år gammel. Hun har hatt ulike psykiatriske diagnoser oppigjennom men det er vel ganske stor enighet om de hun har i dag: F84.5 Asperger Syndrom og noen komorbide tilleggslidelser som Polymorf psykose og spiseforstyrrelse Har bodd på institusjon fra hun var 16 år (ba om hjelp selv) I gode perioder (som det er mange av) fungerer hun med god tilrettelegging godt, kan gå rundt på kjøpesenter eller «være på overnatting» hos en venninne. Hun fikk 6 i engelsk og norsk på videregående.

3 Hvem er A (forts) Lager lister over : innleggelser, somatikk, neseblod, blodtrykk, søvnrytme, journaler, timeplaner og dagbøker. Har «ting å gjøre» lister, hadde dødsliste da hun var 16 Lager navn på nærpersoner: Uffameg, Killerman, Speedy, Melon, Tafsern, Harald, Mongobob og sikkert fler.. Er en ordensperson, har oversikt over mye. Venner, har noen venner og venninner En «fleksibel og ukomplisert» person

4 Historien; før hun flyttet til den boligen hun bor i dag Barnevernsplassert som 16 åring, privat institusjon. Allerede da omfattende selvskading og innlagt pga fare for eget liv og psykotisk Hadde mange døgn hvor hun var lagt inn på tvang. illustrasjonsbilder

5 Egen registrering av innleggelse: 2011 Innlagt 1 gang: Post A (Barne- og ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Tønsberg (Innlagt 2 gang): PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 2 gang: Post A (Barne- og ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Tønsberg 2012 Innlagt 3 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 4 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 5 gang: UPA (Ungdomspsykiatrisk avdeling), Ullevål Innlagt 6 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 7 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 8 gang: Veum UPA (Ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 9 gang: Veum UPA (Ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad 2013 Innlag 10 gang: Veum UPA (Ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 11 gang: Veum UPA (Ungdomspsykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad (Innlagt 12 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 12 gang: Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad 2014 (Innlagt 13 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad (Innlagt 13 gang): Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad Innlagt 13 gang: Veum (A4 Utredningspost), Fredrikstad (Innlagt 14 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 14 gang: Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad (Innlagt 15 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 15 gang: Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad (Innlagt 16 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 16 gang: Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad 2015 Innlagt 17 gang: Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad (Innlagt 18 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 18 gang: Veum (E2 Psykoser), Fredrikstad (Innlagt 19 gang): Veum PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Fredrikstad Innlagt 19 gang: Veum (Psykosebehandling 2), Fredrikstad (Innlagt 20 gang): Kalnes (PAM- Psykiatrisk akuttmottak), Sarpsborg Innlagt 20 gang: Kalnes (Psykosebehandling 2), Sarpsborg Innlagt 21 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg (Innlagt 22 gang): PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 22 gang: Post 1 (Akutt psykose), Tønsberg Innlagt 23 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg 2016 Innlagt 24 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 25 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg (Innlagt 26 gang): PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 26 gang: Post 1 (Akutt psykose), Tønsberg (Innlagt Overført) 26 gang: DPS Linde, Nøtterøy 2017 Innlagt frivillig 27 gang: PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg (Innlagt 28 gang): PAM (Psykiatrisk akuttmottak), Tønsberg Innlagt 28 gang: Post 1 (Akutt psykose), Tønsberg Prøveinnleggelse frivillig 29 gang: DPS Linde (Døgnpost psykose), Nøtterøy Innlagt frivillig 30 gang: DPS Linde (Døgnpost psykose), Nøtterøy Innlagt frivillig 31 gang: DPS Linde (Døgnpost psykose), Nøtterøy

6 PUA SPIS Akutt Psykiatrisk SMI skolen DPS Pasienten Glenne Psykose Døgn Kommunen Fastlegen

7 Vi (bolig og Glenne) satt oss ett hovedmål i samhandlingen/tilrettelegging Færre innleggelsesdøgn! For å komme dit må vi få A til: Bedre psykisk helse Større forståelse av egen situasjon Flinkere til å kunne si ifra

8 Behandling av vanskene Spesialisthelsetjenestenes krav til behandling og behandlingsplan. Så er det første man tenker: Eksponering, Psykoedukasjon, funksjonelle analyser, MI, ACT, sinnekontroll Noen ganger fungerer ikke det, og man må tenke behandling på en annen måte. Hva er det som må ligge til grunn før en behandling kan starte? Forståelse, stabilitet innholdsrikt liv, begrensninger av vansker Kognitiv overbelastning, toleransevindu og forebygge psykiske lidelser hos ASF

9 Forebygging av psykiske vansker og tilrettelegging av botilbudet Tilrettelegging Få men FLINKE personell Ledelse i bolig med forståelse for pasient og behov for tilrettelegging Opplæring og veiledning av ansatte Primærkontakt med «stål-kontroll» Skjerming, forklaring, oppklare misforståelser, være tolk og opplæring

10 Forebygging av Psykiske vansker og tilrettelegging av botilbudet Håndtering av kriser inkl forebygging Ta en del valg for pasient. Kriseplan, både kommunens og hennes egen Opplæring av personal til håndtere dette Hvis personalet blir god på dette, blir de tryggere i samhandlingen bestyrerinnen

11 A sin egen selvskåringstavle Pasient har i dårlige perioder vansker med å formidle egen tilstand og behov. Tavla er laget for å hjelpe hun med dette. Tavla blir nullstilt på kvelden og pasient scorer når hun står opp. 4: Pas føler seg dårlig. Stemmehøring, nedstemt, «rar» ikke kontaktbar. Pasient ønsker full skjerming(personal tett på) selv om hun motsetter seg det i den tilstanden hun er. 6: Dårlig, stemmer, nedstemt, stresser, humøret varierer. Personalet skal ikke spørre. Skal ta valg for henne. Snakk minst mulig. Spille piano, kjøre bil. 8: Har det bra, men kan føle seg litt rar. Kommer med egne forslag på hva hun kan gjøre 10: Har det kjempebra, ingen stemmer, klarer å finne på ting og gjøre ting på sparket

12 Forebygging av Psykiske vansker (behandling) og tilrettelegging av botilbudet Før man kan gå inn på behandling er det en del forutsetninger som må på plass (STABILITET) Trygge og forutsigbare omgivelser Forståelse hos personell (første opplæring av nye gjort av andre enn primær høst 2017) God nok kjennskap til pasient, så man kan gi den hjelpen som man trenger. Hva er tilrettelegging og hva er å sy puter under armene. Etter 2,5 år mer interessert i andre personell og vil ha nye selv

13 Behandlingsstrategier Medisinering (har ikke psykisk lidelse = trenger ikke medisinering) Får du det bedre med ASF = mindre psykiske vansker Et annerledes psykoedukativt tilnærmingstilbud Samtaler fortellinger (ikke spørsmål ikke oppgaver) Veiledning i hverdagen Utrolig hva man kan lure på når man ikke skjønner verden Det å se en film og ikke skjønne innholdet/budskapet Personalet tar kaffe på jobb når man ikke er på jobb. Strategier for å håndtere vansker Opplæring i spiseforstyrrelse, hva vil det si og hvordan påvirker det pasient Hjelpe pasient med å ta valg som er til det beste for hun.. Eksempler fra å ikke bli for stimulert og alkohol Være en som hun kan komme med frustrasjon til (Bli hørt og kunne påvirke omgivelsene på ok måte) Oppfølging fra DPS, ifht psykiske vansker, tvangsbehandling og IP

14 Hvordan kan vi måle om vi lykkes? Vi satt tidlig et mål om at får vi ned antall tvangsinnleggelser så lykkes vi Antall innleggelses døgn akutt 120 Flyttet til Tønsberg med andre diagnoser og forståelse Fikk diagnose F84.5 og samhandlingen ble enda bedre lagt til rette Sommeren 2017 var første sommer siden 2012 uten innleggelse Lagt inn i kriseplan; planlagt innleggelse døgnpost

15 Andre målindikatorer på suksess Tilbakemeldinger fra pasient. (sa ved besøk til tidligere bolig at de er mye flinkere i ny bolig) Mongobob må ha asperger han, ellers hadde han ikke kunnet så mye om Asperger Trivsel i hverdagen Mindre stemmer Mindre selvskading Personalet mindre engstelig for å jobbe med hun Første helg alene uten personal oktober 2017

16

17

18 Egenvurdering av dagens tilbud Ved intervju 06/ Tilpasning, de tilpasser seg meg og ikke motsatt. Jeg har fått en økt forståelse av hva det vil si å ha Asperger Personalet tar hensyn til regler Mer forståelse av meg «Men nå er det ikke noe mer!!»

19 Vurdering av om vi lykkes

20

21 Opplæringssamlinger med personalet.. Har gjennomført fire opplæringssamlinger med personell sammen med primærkontakt Fokus på felles forståelse Opplæring i samhandling med ASF Unngå kognitiv overbelastning

22 Hva er lurt å tenke på da? Vær konkret og tydelig Prøv å ikke bruke sosiale fraser En del ord og uttrykk som kan være lurt å unngå Hei på deg, ha en fin dag, ta deg sammen, skjerp deg, få det ut, ro deg ned og sikkert mange fler. Vi glemmer oss, fordi vi bruker dette i dagligtale, særlig når vi blir stressa..men viktig å ha fokus på

23 Stress og kognitiv overbelastning Mennesker med ASF får oftere og mer alvorlige psykiske lidelser enn andre. Hvordan kan vi være med å forebygge dette?

24 Kognitiv overbelastning Personer med ASF er sårbare Møte med folk, lyder, lukter, forventninger.. Oppgaver som andre automatiserer, bruker de mye tid og krefter på Hva skjer med oss hvis ting ikke går helt som planlagt? Eksekutive funksjoner som innebærer det å planlegge og gjennomføre er en stor funksjonsnedsettelse for de med ASF.