Skredet i Kattmarka 13. mars 2009 Del 3: Planlegging, prosjektering og prosjektgjennomføring

Transkript

1 Skredet i Kattmarka 13. mars 2009 Del 3: Planlegging, prosjektering og prosjektgjennomføring

2 Hovedaktører i planlegging og prosjektering Namsos kommune Reguleringsplan Statens vegvesen Byggherre Byggeplan og byggeledelse RG prosjekt Planlegger Multiconsult AS Rådgiver Geoteknikk Grunnforhold og stabilitet

3 Namsos kommune plangrunnlag Reguleringsplaner (dagens plan)

4 Reguleringsplan av P700 P P350 Fremmet Omfatter område P 350 P 700 Regulerer fritidsog boligbebyggelse, friluftsområder og parkeringsplass Figur 36 i rapport fra undersøkelsesgruppa

5 Namsos kommune bestemmelser Fra Bestemmelser, retningslinjer og saksbehandlingsregler til kommuneplanens arealdel Namsos, vedtatt : pkt 0.2 Geoteknisk vurdering: Før oppstart av bygge og anleggsarbeid av vesentlig omfang, skal det foreligge geoteknisk dokumentasjon på at områdene har tilfredsstillende stabilitet før byggetillatelse gis.

6 Namsos kommune bestemmelser Fra Bestemmelser, retningslinjer og saksbehandlingsregler til kommuneplanens arealdel Namsos, vedtatt : pkt 1.0 Byggeområder For utbyggingsområder med plankrav skal det, før reguleringsplan/bebyggelsesplan vedtas, foreligge geoteknisk dokumentasjon på at områdene har tilfredsstillende stabilitet.

7 Namsos kommune Namsos kommune fremmet dermed reguleringsplanen ca. 2 md. etter dette vedtaket uten å ta hensyn til de nye planbestemmelsene Geoteknisk dokumentasjon forelå ikke, og det er undersøkelsesgruppens oppfatning at Namsos kommune burde fremmet krav om dette ovenfor SVV, basert på sine egne regler for kommunal planlegging

8 Byggherre Statens vegvesen Er en profesjonell byggherre og kjent med tidligere skredhendelser, kvikkleire og vanskelige grunnforhold i regionen NTNU: Anders Gylland

9 Byggherre Statens vegvesen Er unntatt kommunal saksbehandling av byggesaken så lenge reguleringsplanen følges Fikk laget byggeplan og utlyste byggearbeidet på anbud uten geoteknisk vurdering Unnlot å innhente ingeniørgeologisk vurdering Lot knappe budsjettrammer overstyre behovet for geotekniske og ingeniørgeologiske undersøkelser

10 Byggherre Statens vegvesen Utviste dårlig skjønn med hensyn til behovet for geoteknisk og ingeniørgeologisk undersøkelse i en tidlig fase av prosjektet Burde stanset byggearbeidene og undersøkt nærmere da bløt leire ble identifisert på innsiden av vegen

11 Planlegger RG prosjekt etterspurte behov for geoteknisk vurdering fremla tverrprofil med uriktig angitt fjelloverflate ved sprengningssted (ikke basert på undersøkelser) Den kritiske, vertikale fjelloverflaten mot leira var ikke kjent før etter skredet. Fjelloverflaten var imidlertid del av en forvitringssone som var synlig på overflaten. En ingeniørgeologisk undersøkelse tidlig i planprosessen kunne ha satt fokus på forvitringssonen. Likevel ville det ha krevd detaljerte geotekniske grunnundersøkelser for å finne overflaten mellom leira og fjellet før vegarbeidet tok til. En slik undersøkelse ble ikke utført og arbeidet ble gjennomført uten kjennskap til beliggenheten av fjelloverflaten. Byggeplanen inneholder informasjon som på dette punktet er misvisende, med opptegning av profiler som viser fjell i dagen. Dette er en skjematisk og uheldig framstilling når den mangler påskrift om usikkerhet. Den slik viste fjelloverflaten har imidlertid ikke vært lagt til grunn for utførelsen.

12

13 Geoteknisk prosjektering Multiconsult (MC) engasjert av SVV. Prosjektomfang rådgiver 80 timer. Primært: stabilitetsforholdene i Gullvika og Fiolveien dvs fram til profil 400. I utgangspunktet ikke Kattmarkmoen. Multiconsult leverte imidlertid rapport dekkende for hele strekningen fra profil 0 til 700. Fra rapporten

14 Geoteknisk prosjektering NVE: Geir Bendik Hagen Multiconsult vurderte ikke områdestabilitet av Kattmarkmoen eller den bratte strandskråningen nedenfor, men burde stilt spørsmålstegn ved dette og tatt dette opp med SVV. Rapporten fokuserte lite på den utraste strekningen idet inngrepene der skulle være begrensede. Multiconsult identifiserte stabilitet av vegfyllingen der initialskredet gikk som et problem, men uten å innse rekkevidden av problemet.

15 Geoteknisk prosjektering Figur fra geoteknisk prosjekteringsrapport Vurdering av kvikkleireutbredelse og vurdering av områdestabilitet Ovenstående figur fra MCs geotekniske prosjekteringsrapport danner bakgrunnen for utsagn i undersøkelsesgruppas rapport (kap 5.4.4): Denne vurdering/angivelse er kritisk mangelfull eller feil. Det er ikke utført grunnundersøkelser som utelukker at det er kvikkleire under Kattmarkvegen videre nordover på land, eller under Kattmarkmoen med strandlinja nedenfor. Vurderingen av kvikkleireutbredelsen leder i neste omgang til at NVEs krav til utredning av områdestabilitet omgås.

16 Geoteknisk prosjektering? Figur fra geoteknisk prosjekteringsrapport Vurdering av kvikkleireutbredelse og vurdering av områdestabilitet Med erfaringene fra Gullholmstranda burde SVV og MC ha igangsatt en vurdering av områdestabiliteten av Kattmarkmoen

17 Geoteknisk prosjektering Fra geoteknisk prosjekteringsrapport (MC): Det er lagt opp til at selve vegbyggingen skal bedre stabilitetsforholdene etter utbygging. Dette ble ivaretatt på strekningen P240 P320 men ikke ivaretatt på strekningen P400 P700, Langs P400 P700 var tiltakene breddeutvidelse av eksisterende veg med opp mot 1,5 m fyllingshøyde samt graving for VA grøfter og kummer

18 Regelverk Etter endringer innført de siste årene har vi i dag et lovverk og regelverk som i grove trekk stiller de nødvendige kravene til saksbehandling ved plan og byggearbeider. Dette inkluderer vurdering av områdestabilitet. Det må lages nye retningslinjer for planlegging og utførelse av sprengning ut mot løsmasser i områder med dårlig stabilitet. Overgang berg / leire må kartlegges. Det må arbeides målbevisst for å sikre at alle gjeldende bestemmelser følges og god praksis blir innarbeidet. ROS analyser og Geoteknisk prosjektklasse 3/pålitelighetsklasse bør vurderes for prosjekter der konsekvensene av tiltaket kan bli store selv om inngrepet og vanskelighetsgraden i utgangspunktet er moderat.

19 Regelverk SVV NA rundskriv 2008/06 vedr prosjektklasse 3: I NA-rundskriv (NA = nasjonal anvendelse) nr. 2008/06 datert om Krav til geoteknisk prosjektering i prosjektklasse 3 etter NS 3480, innskjerper Statens vegvesen v/utbyggingsavd. til alle regionkontor bl.a. følgende: For å sikre en tilfredsstillende prosjektgjennomføring vil en derfor kreve at dokumentasjon på utført geoteknisk prosjekteringskontroll (i form av kontrollrapport) skal foreligge sammen med konkurransegrunnlaget ved godkjenning i Vegdirektoratet eller i regionene. Kravet gjøres gjeldende for alle arbeider som defineres innenfor geoteknisk prosjektklasse 3 iht. NS 3480 Geoteknisk prosjektering. Videre står det: Eksempler på problemstillinger som faller innunder geoteknisk prosjektklasse 3, kan være: - fyllinger i sjø med skrånende sjøbunn, stor fyllingshøyde eller massefortrengning - fyllinger i strandsone med tilsvarende forutsetninger - inngrep i områder med sensitive grunnforhold Det forutsettes at Vegdirektoratet ved Teknologiavdelingen forestår den krevde kontrollen. Dette kan enten skje ved bruk av egen fagkompetanse eller ved bruk av annen kompetanse innen etaten eller hos konsulenter.

20 Geoteknisk prosjektklasse? Fra mars 2010 gjelder NS EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner (pålitelighetsstandarden) og NS EN 1997: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Disse opererer med geoteknisk kategori 1 3, pålitelighetsklasser 1 4, konsekvensklasser CC1 3 og differensiering av prosjekteringskontroll DSL1 3 Disse klassene/kategori er kan betraktes å være i parallell til dagens prosjektklassesystem og feks vil Pålitelighetsklasse 1 tilsvare Begrenset kontroll (egenkontroll), Pålitelighetsklasse 2 Normal kontroll (sidemannskontroll) og Pålitelighetsklasse 3 Utvidet kontroll (uavhengig kontroll). SVV har under arbeid revisjon av HB016 mhp dette.

21 Geoteknisk prosjektklasse

22 Geoteknisk prosjektklasse SVVs NA2008/06 (Sensitive grunnforhold)

23 Ville 3. parts kontroll løst problemet? Fra undersøkelsesgruppens rapport: En 3. parts kontroll av den geotekniske prosjekteringsrapporten ville ha sikret en sjekk av grunnundersøkelser, antagelser, vurderinger og beregninger. Utført med referanse til NVEs krav, er det lite trolig at svakheter i de geotekniske vurderingene og konklusjonene vedr. Kattmarkvegen P400 P720 ville ha unngått oppmerksomhet. Hvorvidt 3. parts kontroll på forhånd ville ha avdekket risikoen for å sprenge kvikkleira v/p410, er ikke like opplagt. Problemstillingen, som også innebar behov for en ingeniør geologisk forståelse, var spesiell. Dersom mer detaljerte grunnundersøkelser hadde avdekket fjellforløpet, ville en erfaren geotekniker trolig sett risikoen.