Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Transkript

1 Kvikkleireutredning i Eidsvåg Informasjonsmøte

2 Oppsummering Reguleringsplaner Myndigheter og innsigelse Kvikkleire Sikkerhetsprinsipper og krav til sikkerhet Beregninger Sikringstiltak Det er utarbeidet flere geotekniske data- og vurderingsrapporter i forbindelse med oppdraget. Disse inneholder en mer detaljert beskrivelse av undersøkelser og beregninger og er tilgjengelige på kommunens hjemmesider. 2

3 Reguleringsplaner Nye reguleringsplaner utarbeidet av Nesset kommune i forbindelse med by-/ tettstedsutvikling. Sentrumsområdet Holtanområdet Stubø øst Eidsvåg badeplass 3

4 Myndigheter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det statlige ansvaret for forebygging av skredulykker. Regelverk bak dette er beskrevet i byggteknisk forskrift (TEK10). Etter NVE er det kommunene som har ansvar for å kartlegge, vurdere og ta hensyn til farer men NVE kan yte bistand og råd i deres arbeid. NVE utgir veiledere og handbøker om hvordan arbeidet anbefales utført. "Dersom en plan er i strid med nasjonale mål, rammer og retningslinjer for NVEs forvaltningsområder, kan NVE fremme innsigelse til planen." 4

5 Innsigelse NVE har gått til innsigelse mot reguleringsplanen for Holtanområdet på grunn av Dokumentert forekomst av kvikkleire Utstrekning av kvikkleiresonen ikke er dokumentert Sikkerhet mot kvikkleireskred ikke dokumentert "NVE fremjar motsegn til planforslaget inntil det er dokumentert tilstrekkelig tryggleik mot kvikkleireskred" ( ) "NVE opprettholder innsigelse til reguleringsplan for Holtanområdet" ( ) "NVE sin innsigelse står ved lag inntil fareutredning med utredning av stabiliserende tiltak omfatter hele det fareutsatte areal" ( ) Det er nå utført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for områdestabiliteten i Eidsvåg. Arbeidet er kontrollert av uavhengig foretak (SINTEF), og med forbehold om at sikringstiltakene blir fullført har NVE trukket innsigelsen til reguleringsplanen for Holtanområdet. 5

6 Kvikkleire hva er det for noe Leire er definert som finkornet løsmasse, med korndiameter mindre enn 2micrometer (dvs. D<0,0002cm) Marin leire Ferskvannsleire Etter siste istid har landet steget på grunn av avlasting (isens vekt er borte). Kvikkleire er marine leiravsetninger som er blitt utsatt for infiltrering av ferksvann, dvs. avsatt i sjø men hevet over sjønivå Marine leiravsetninger finnes i dag i opp til 200m høyde over havet. Dette nivået er kalt marin grense 6

7 Kvikkleire hvor er den funnet Vi har samlet resultater fra alle grunnundersøkelser vi er kjent med i Eidsvåg Kvikkleire Ingen informasjon Boreposisjoner er klassifisert i forhold til bekreftet eller sannsynlig forekomst av kvikkleire kvikkleiresonen er avgrenset slik figuren viser 7

8 Kvikkleire fra Eidsvåg Prøver fra Eidsvåg Typisk kvikkleire Helt flytende ved omrøring 8

9 Kvikkleire hvorfor er den farlig Leirens korthusstruktur fører til at skjelettet både kan ha et høyt vanninnhold samt har potenseiale for å kollapse ved overbelastning Omformes til væske ved overbelastning (leiren flyter i eget porevann) Selv om materialet kan vise (betydelig) styrke, forsvinner den totalt ved for stor lastpåkjenning Små inngrep i kvikkleire kan utløse store skred Rissa 1978 graving/fylling ca. 700m 3 Kattmarka 2009 sprengingsarbeid Sokkelvik/Sørskjosen 1959/2015 ikke avklart 9

10 Skredtyper i kvikkleire Bakoverrettet skalkskred retrogressivt skred Skredet forplanter seg bakover i skalker Hver ny utglidning skjer på grunn av at støtten fremfor ble fjernet 10

11 Skredtyper i kvikkleire Flakeskred bakover- og fremmoverrettet Bakoverrettet Fremoverrettet Et glideplan forplanter seg bak-/fremover i kvikkleire på grunn av overbelastning. 11

12 Skredtyper i kvikkleire Lokalskred Et lokalt rotasjonsskred eller overflateutglidning som kan skje i alle materialtyper Hvis dette skjer i tilknytning til kvikkleire vil det kunne utløse et områdeskred og dermed kalles et initialskred 12

13 Sikkerhetsprinsipper og krav til sikkerhet I geoteknikk er det vanlig å definere sikkerhet fra materialstyrken (finnes unntak) langtidssituasjon korttidssituasjon Meget forenklet kan dette omtales som = ø Avhengig av konsekvensene av brudd og hvor brått dette forventes å skje kan krav til materialfaktor variere 1,25 1,6 (dvs %). I dette prosjektet ble følgende krav identifisert γ M 1,6 flater som involverer offentlig veg γ M 1,4 andre flater Sikkerhet defineres fra materialstyrke fordi den er vanskelig å kartlegge nøyaktig og kan variere mellom undersøkte posisjoner (i stor grad ukjent). Det er heller ikke alltid belastning som utløser skred (erosjon) 13

14 Beregninger Det er utført analyse av terrengets skråningshelning, denne er vurdert opp mot forekomst av kvikkleire / sensitive materialer i området Det er valgt profil for konkrete stabilitetsberegninger basert på analysen beregninger utført både for korttids og langtidssituasjon I tillegg til å vurdere sikkerhet mot ras/skred for dagens situasjon er effekt av diverse stabiliserende tiltak vurdert, hvis beregnet stabilitet havner under dagens krav beregninger med og uten tiltak kontrollert av uavhengig foretak 14

15 Sikringstiltak Med bakgrunn i vår analyse har vi endt opp med å anbefale diverse sikringstiltak i totalt 10 områder I dette tilfellet kunne tilstrekkelig sikkerhet oppnås med rene terrenginngrep, kalt avlasting eller motfylling Alternativt kunne forbedret stabilitet oppnås ved å endre materialegenskapene i jorden enten med grunnforsterkningstiltak eller ved å bytte ut masser med lettere materialer. Vurdert uaktuelt 15

16 Sikringstiltak 16

17 Takk for oppmerksomheten