Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen»

Transkript

1 Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen» Roald Aabøe Seksjonsleder Geoteknikk og skredseksjonen Statens Vegvesen

2 Finansiering Søknad til Vegdirektoratet m.fl for Prosjekttittel Standardisering innen vibrasjoner fra sprengninger og anleggsarbeid 2 Søker STANDARD NORGE (SN) Markedsområde BAE Prosjektansvarlig: Cand. sc. Iiris Turunen-Rise 3 Prosjektets hovedmål Prosjektet har følgende hovedmål: Revisjon av NS 8141:2001 utføres bl.a. med hensyn til følgende: 1. målinger tre-aksialt og med hensyntagen av frekvensinnhold, målinger i høye byggverk, forholdet mellom trafikkvibrasjoner og bygningsskader; 2. vurdering av bygningsskader pga. luftsjokk fra sprengninger og i relasjon til vibrasjoner; 3. bestemmelse av sjenanse/vibrasjonspåvirkning på mennesker pga. vibrasjoner fra bygg- og anleggsarbeider. Standarden deles opp i flere deler som omhandler de ulike forholdene. Prosjektarbeidet vil vare flere år, antatt 3 år til 5 år

3 Kvikkleire ingen liten bagatell En bagatell er aldri uvesentlig. En sommerfugls fjærlette vingeslag kan forårsake en orkan. Et snøfnugg i ubalanse kan utløse et skred.

4 SD ber om redegjørelse ift regelverk

5 Endringer i håndbøker som følge av bl.a Kattmarkarapporten: Hb 018 Vegbygging - Revidert og utgitt 2010 Erstattet av N 200 i juni 2014 Hb 016 Geoteknikk i vegbygging - Revidert og utgitt i juni Ny revisjon under arbeid; V220 Geoteknikk i vegbygging Hva med vibrasjonskapittelet i V220 og hvor mye skal vi sitere Prosesskoden er under revisjon Ikke minst Et utvidet samarbeid med andre aktører spesielt NVE, JBV) om samkjøring av regelverk

6 Tydeliggjort sikkerhetsnivå Hb 018 Vegbygging. (nå N200 Vegbygging) Med bakgrunn i skredet i Kattmarka er sikkerhetsnivået til Statens Vegvesen tydeliggjort spesielt mht følgende forhold påpekt av undersøkelsesgruppa. Plassering av inngrep i områder med sensitive grunnforhold i geoteknisk prosjektklasse 3 selv om vanskelighetsgraden i prosjektet ikke er høy. Dette anbefales spesielt dersom større arealer er involvert og det er aktuelt å benytte prinsippet om såkalt prosentvis forbedring Særskilte retningslinjer for sprengningsarbeider i berg nær marine avsetninger der hvor direkte trykkpåvirkning fra sprengningen til løsmassene kan være en mulig og uønsket konsekvens

7 FOU prosjekter Prosedyrer for å sikre at vibrasjoner fra sprengning og annen anleggsvirksomhet i vegbygging ikke fører til skred i sensitive masser. (start 2011) Samarbeidspartnere:SVV, NVE og NGI Effekt av progressiv bruddutvikling i relasjon til stabilitetsberegninger og geoteknisk prosjektering i områder med kvikke og/eller sensitive leirer. Samarbeidspartnere:SVV, NVE og NGI NGI Eget strategisk programpakke på kvikkleire Klima og transportprosjektet (avsluttet 2011) Stor fokus på bruddmekanismer og kartlegging av utsatte kvikkleireområder bl.a en PhD (Anders Gylland) NIFS prosjektet - Naturfare, infrastruktur, flom og skred Delprosjekt på kvikkleire Samarbeidspartnere:SVV, NVE og JBV

8 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder Delprosjektleder: Vikas Thakur

9 Delprosjekt 6 Kvikkleire Aktivitet Navn Effektmål Delaktivitet 6.1 Definisjon og avgrensing av Omforente definisjoner og avgrensninger innarbeidet i etatenes retningslinjer områdestabilitet Delaktivitet 6.2 Skredfare og grunnlagsdata Utvikle en web-basert løsning ( der alle tiltakshavere og myndigheter til en hver tid har oppdatert informasjon om grunnforhold og kvikkleiresoner med utredninger og farevurderinger Delaktivitet 6.3 Løsmasseskred i strandsonen Tilgjengeliggjøre oppdatert skredrelatert informasjon til alle tiltakshavere, prosjekterende, offentlig myndigheter og kommuner Delaktivitet 6.4 Grunnundersøkelsesmetoder for kartlegging av kvikkleire Omforente tolkningsmodeller for detektering av sprøbruddmateriale fra de anvendte undersøkelsesmetodene Delaktivitet 6.5 Beregningsmodeller Beskrive hvordan beregningsmodeller skal håndtere og ta hensyn til de faktiske bruddforløp i kvikkleire og sprøbruddmaterialer Delaktivitet 6.6 Sikkerhetsfilosofi og regelverk Samordne etatenes regelverk og sikkerhetsfilosofi innenfor tema som områdestabilitet og lokal sikkerhet for tiltak i terreng med forekomst av kvikkleire eller sprøbruddmateriale Delaktivitet 6.7 Skredutbredelse og utløpsområder Videreutvikle empirisk verktøy for modellering av mulig skredutbredelse og utløpsdistanser Delaktivitet 6.8 Stabilisering av kvikkleire Videreutvikle metode for stabilisering av kvikkleire der tradisjonelle arbeidsmetoder kan medføre reduksjon av stabilitet i anleggsfasen og i områder der det ikke kan eller ønskes å utføre topografiske endringer.

10 Delprosjekt 6 Kvikkleire (status per ) Blokkprøvedatabase Strandsoneskred RCPTU Vingebor Progressivbruddmodellering Samarbeidsavtale Grunnundersøkelsesdatabase Lokal og områdeskred Utløpsdistansemodellering Prosentvisforbedring Saltinfiltrasjon i kvikkleire Sprøbruddmateriale Effekt av lagringstid i prøvekvalitet Kartleggingsgrunnlaget for kvikkleirekartlegging i strandsonen Detektering av kvikkleire fra sonderingsmetoder ERT Skjærkryp Stabiliseringsmetoder Omrøringsenergi i sensitive leirer Blokkprøvetaking

11 Utredning skredteknisk årsak til undersjøisk skred NordStatland i Nord -Trøndelag Ras på Statlandet bidrag fra NIFS i form av faglig vurdering. Arbeidsgruppe opprettet (NIFS etatene, NGI og NTNU) Bakgrunn Forårsaket store materielle skader, men ingen alvorlige skader på mennesker eller tap av menneskeliv har oppstått. I Meld.St 15 ( ) er det lagt opp til at det etableres en ordning for systematiske undersøkelser etter flom- og skredhendelser av en viss størrelse. Som et ledd i dette ønsker NVE å teste ut hvordan slike undersøkelser kan gjennomføres. Formål Formål med undersøkelsene er: faglig læring ved at årsaker til hendelsen forstås bedre. frambringe et godt faktagrunnlag som andre aktører kan benytte i sine analyser, herunder Politiet. uttesting av arbeidsform med tanke på en fast ordning med undersøkelser etter hendelser

12

13 FOU prosjektet Virkning av vibrasjoner på sensitive løsmasser Hovedkonklusjon

14 For virkning av vibrasjoner og luft-trykkstøt fra sprengning på bygg-verk, inkludert tunneler og bergrom, se NS (Ref. N 200 Vegbygging 11a). (Tidligere Hb 018) For virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen Sprengningsplan for forsiktig sprengning (for å redusere vibrasjonene) skal utarbeides ved: ustabile jordmasser nær sprengningsstedet bygninger og konstruksjoner nær sprengningsstedet I områder med kvikkleire nær inntil sprengningsområdet skal det utvises spesiell forsiktighet. Dette går på eventuell fare for at større deler av spreng-ningsobjektet, for eks. på grunn av slepper, kan forskyves ut i kvikkleire-sonen og dermed medføre omrøring av kvikkleira slik at skred oppstår i områder med lav stabilitetsmessig sikkerhet. Skal det sprenges på steder som støter direkte opp til kvikkleireforekomster, skal dette derfor utføres som meget forsiktig sprengning som hindrer at salven bryter ut i leirmassene, og områdestabiliteten må ligge godt på sikker side. Det skal også påses at eventuelt utkast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over kvikkleira. Vibrasjoner fra sprengning kan også føre til større spennings- og tøynings-påkjenninger i leirmassene nær sprengningsstedet. Hvis tøyningene over-skrider en viss terskelverdi vil dette også kunne føre til at kornstrukturen bryter sammen og kvikkleira blir flytende. Salveopplegget ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire skal derfor tilpasses slik at resulterende vibrasjoner fra sprengningen ikke overskrider vf = 45 mm/s. Angitt grense-verdi er toppverdi av frekvensveid svingehastighet i den retningen som har størst verdi (vertikalt eller horisontalt) der vibrasjonene når frem til kvikkeireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til borehullsplassering, ladningsmengde og tennerintervall anleggs-virksomhet enn sprengning, og fra trafikk, se NS (Ref. 11b). For virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i leire, se NS (Ref. 11c). Generelt om akseptable svingehastigheter nær kvikkleireområder, se også Håndbok V220 kap (Ref. 2)

15 Oppsummering Hensynet til områdestabilitet er forsterket i våre retningslinjer og i vår byggevirksomhet etter skredet i Kattmarka. -prosjektering (sikkerhetskrav ved stabilitetsberegninger, krav om dokumentert gjennomførbarhet av terrenginngrep i reguleringsplan, krav til forsiktig sprengning ved arbeid nær kvikkleire) -prosjekteringskontroll (krav til prosjekteringskontroll, nå revidert system ved utgivelsen av håndbok V200, og rammeavtaler for gjennomføring av kontrollen) -utførelseskontroll ved arbeid i kvikkleireterreng (fokuseres blant annet ved undervisning på Byggherrestudiet)