Hvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva

Transkript

1 Hvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva

2 Vær(e) eller ikke vær(e) Hva er feil her? Hva er løsningen?

3 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen

4 Stortingsmelding nr. 15 Felles utfordringer Forutsetter samarbeid Felles tilnærming til løsninger Melding om klimatilpasning vil gi ytterligere avklaringer Prosjekt periode: Prosjektbudsjett: 42 mill.

5 Utfordringene står i kø Rv.48 v/mundheim 9. mars 2004 (Foto: Teknisk etat, Kvam kommune)

6 Vann

7 Vann & stein

8 Mer snørydding i høyfjellet, mindre i lavlandet

9 Slank prosjektorganisering? Jeg startet som prosjektleder 1. juni, og opplever: Sterkt engasjement internt i de tre etatene! Bredt samarbeid med alle gode krefter! Stor vilje til å finne frem til løsninger! Prosjektet etablerer forpliktende avtaler og samarbeid i offentlig forvaltning, med konsulentbransjen og forsknings- og utdanningsinstitusjoner

10 Prosjektets styringsgruppe har følgende sammensetning Anne Britt Leifseth (Avdelingsdirektør for skred og vassdragsavdelingen i NVE) leder 2012 Marit Brandtsegg (Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet, Miljø og Teknologi i Vegdirektoratet i SVV) Sverre Kjenne (Teknologidirektør i JBV) I tillegg møter Brigt Samdal (NVE), Roald Aabøe (SVV), Ragnhild Wahl (JBV) og prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva (NIFS)

11 Prosjekttilknytning/eierskap Etatsprogrammet er organisatorisk underlagt SVV (TMT-avdelingen og Geoteknikk og skredseksjonen i Vegdirektoratet), NVE (SV-avdelingen og seksjon for Skredkunnskap og formidling) og JBV (Teknologistaben). De ulike etatene knytter sine regionkontorer og medarbeidere til prosjektet der det er naturlig.

12 Prosjektmålene er mange Vi tar sikte på å levere mye underveis. Verdiskapningen og leveransene vil ha stor effekt utover tildelt økonomisk budsjett pga Bidrag fra samarbeidene institusjoner og leverandører Bruk av interne fagressurser bidrar sterkt samtidig som vår strekker oss mot målene våre for kompetanseutvikling, både internt og eksternt.

13 Overordnet mål er et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god skred- og flomfarevarsling. å bygge og foreslå gode samarbeidsplattformer gjennom å koordinere og samkjøre etatenes aktiviteter for å redusere sårbarhet og forhindre ulykker og skader som følge av skred og flom.

14 Hvordan når vi programmets hovedmål? Etatene må utrustes med relevante verktøy og erverve nødvendig kunnskap for økt aktsomhet og tilpasset beredskap for situasjoner som gir uakseptabel risiko. Samarbeid om og samkjøring av bl.a. databaser, farekartlegging, varsling og FoU vil også effektivisere bruk av statlige midler.

15 Klimaendringer Vi må ta høyde for nåværende og framtidige klimautfordringer. Klimaendringene vil medføre økt sårbarhet for samfunnet som følge av endringer og økninger i flom- og skredfrekvens. Samarbeid om å redusere sårbarhet gjøres gjennom å tilpasse seg konsekvenser av forventede klimaendringer.

16 Effektmål Bedre sikkerhet for innbyggerne gjennom å sørge for infrastruktur som er bedre rustet til å takle naturskadepåvirkning, både på nåværende nivå og i framtiden med økt intensitet og frekvens som følge av klimaendringene. Trinnvis beredskap for å være bedre forberedt på naturfaresituasjoner Bedre samarbeid mellom etatene i krisesituasjoner Best mulig bruk av økonomiske og faglige ressurser for å løse felles utfordringer knyttet til naturfare Økt sikkerhet, større robusthet og bedret regularitet

17 7 delprosjekter og mange medarbeidere

18 Delprosjekt 1 - Naturskadestrategi Kartlegge rammer for naturskadestrategi i den enkelte etat, avdekke felles utfordringer innen flom og skred, samordne aktiviteter og belyse forskjeller. Styrende dokumenter Innledende oppdrag for å beskrive roller: forskjeller, sammenhenger, felles interesser /behov. Oversikt over nasjonale styrende dokumenter og tilsvarende for den enkelte etat. Rammeverk for håndtering av naturfare Se nærmere på det fagspesifikke rammeverket for håndtering av naturfarer, spesielt: - St.meld. 15 ( ) «Hvordan leve med farene om flom og skred» - Kommende st.meld. om klimatilpasning (2012)

19 Delprosjekt 1 forts. Terminologi samordning av definisjoner for innarbeidede faglige begrep brukt i forbindelse med skred, flom og beredskap, inklusive politiets begrepsbruk Formidling, opplæring, informasjon opplæring og kursing øvelser trening samhandling formidling til fylker og kommuner, tiltak mot skoleverket Samordning av kobling til annet FoU-arbeid systematisere prosjektets forhold til pågående og nye FoU-prosjekter, støtte under arbeid som bygger under prosjektets målsetninger

20 Delprosjekt 2 - Beredskap og krisehåndtering Avklare status og utfordringer i etatene, mellom etatene og eksternt Avklare statlig og interne mål Beskrive best practice Foreslå nivellering og samordning Status pr 10. oktober utredningstemaer Bakgrunn og avgrensinger Rolleforståelse/avklaring av ansvarsforhold Beredskapsplanlegging Krisehåndtering Øvelser og opplæring Informasjonsflyt Anbefalinger Rv.32 i Buskerud 6. august 2012 Foto: Eigil Haugen, SVV Region sør

21 Delprosjekt 3 - Kartlegging, arealbruk og ROS-analyser 3.1 Kartlegging flom og skred Oversikt over kartlegging og tilnærming i 3 etater Formål tettere dialog og koordinering Metodeutvikling flom- og skredkartlegging Behovsvurdering, deretter FoU-oppdrag 3.2 Datasamordning Datasamordning flom- og skreddata etablert i NIFS (overbygning mellom delprosjektene i NIFS) Oversikt over de ulike flom- og skreddata i etatene: hva finnes, tilgang på data, aktuelle portaler, wms-tjenester mv

22 3.3 ROS-analyser plan Delprosjekt 3 forts. Forbedre veiledere og rutiner for tilstrekkelig utredning og dokumentasjon av flom- og skredhensyn i ROS-analyser (plan/utbyggingsprosjekter SSV og JBV hovedsakelig) Formålet er oversikt og sjekk om nødvendige analyser er utført, samt bedre beskrive hvordan flom- og skredrisiko dokumenteres 3.4 Flom- og skredhendelser (historiske) Samarbeid rundt registrering og tilrettelegging av data i eksisterende databaser bla Skreddatabasen (NVE/NGU), Vegdatabank (SVV), Banedatabank (JBV), Flomdatabasen (NVE) Videreutvikle rutiner og retningslinjer for å ivareta tilstrekkelig og enhetlige registreringer (omfang, kvalitetskrav, kvalitetssikring) Utvikle gode rutiner for overføring av data mellom databaser

23 Delprosjekt 4 - Skredovervåking og varsling Mer om Skredvarsling, se:

24 Delprosjekt 4 forts. Noen aktiviteter i 4.2. er: Overvåke steinsprang i fanggjerder på Oppdølstranda. Overvåking ved akutte hendelser vha bakkebasert radar

25 Instefjorden, 2. mars 2009 Foto: Njål Farestveit, SVV Region vest

26 Delprosjekt 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Hva er de største utfordringene mht infrastruktur vs naturskade? Tre hovedaktiviteter er planlagt i prosjektperioden; 5.1 Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt 5.2 Håndtering av flom og vann på avveie 5.3 Hendelser og kostnader

27 Delprosjekt 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Lønnskollen, Buskerud 6. august 2012 Foto: Andreas Gjærum

28 Delprosjekt 6 - Kvikkleire Aktivitet Navn Effektmål Aktivitet 6.1 Definisjon og avgrensing av områdestabilitet Omforente definisjoner og avgrensninger skal innarbeidet i etatenes retningslinjer Aktivitet 6.2 Skredfare og grunnlagsdata Utvikle en web-basert løsning ( der alle tiltakshavere og myndigheter til en hver tid har oppdatert informasjon om grunnforhold og kvikkleiresoner med tilhørende utredninger og farevurderinger Aktivitet 6.3 Løssmasseskred i strandsonen Gjøre tilgjengelig oppdatert skredrelatert informasjon til alle tiltakshavere, prosjekterende, offentlig myndigheter og kommuner Aktivitet 6.4 Grunnundersøkelsesmetoder for kartlegging av kvikkleire Omforente tolkningsmodeller for detektering av sprøbruddmateriale fra anvendte undersøkelsesmetodene Aktivitet 6.5 Beregningsmodeller Beskrive hvordan beregningsmodeller skal håndtere og ta hensyn til faktisk bruddforløp i kvikkleire og i sprøbruddmaterialer Aktivitet 6.6 Sikkerhetsfilosofi og regelverk Samordne etatenes regelverk og sikkerhetsfilosofi innenfor temaene som områdestabilitet og lokal sikkerhet for tiltak i terreng med forekomst av kvikkleire eller sprøbruddmateriale Aktivitet 6.7 Skredutbredelse og utløpsområder Videreutvikle empirisk verktøy for modellering av mulig skredutbredelse og utløpsdistanser Aktivitet 6.8 Stabilisering av kvikkleire Videreutvikle metode for stabilisering av kvikkleire der tradisjonelle arbeidsmetoder kan medføre reduksjon av stabilitet i anleggsfasen og i områder der det ikke kan eller ønskes å utføre topografiske endringer.

29 Delprosjekt 6 - Kvikkleire

30 Delprosjekt 7 Skred og flomsikring Sikring mot sørpeskred E6 i Femtevasslia under Kråkmotinden i Nordland. Foto: Jan- Otto Larsen

31 Delprosjekt 7 Skred og flomsikring Skred - flomprosesser og sikringstiltak. Litteraturstudie Aksept for flom og skred Skredsikringsdatabase Skredsikringsmodeller Sikring mot steinskred i Reinebringen, Lofoten Foto Viggo Aronsen

32 Takk for oppmerksomheten!