Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

Transkript

1 nbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire Hans Petter Jostad & Petter Fornes, NGI Teknologidagene, Trondheim 7. oktober 2014

2 Geoteknisk prosjektering i områder med sensitive eller kvikke leirer Sikkerhetsfilosofi? Saint-Jude, Quebec, Canada, May

3 Karakteristisk oppførsel til sensitive materialer - Softening og Sprøbruddoppførsel Type forsøk Prosent høyre styrke blokk/54 mm ktivt Passivt 0-10 DSS 5-20 Hvordan ta hensyn til økt styrke og sprøhet på en sikker måte? Prøveforstyrrelse reduserer maks skjærstyrke og sprøhet Fra Kjell Karlsruds Bjerrum foredrag 2010

4 Dagens krav til sikkerhet - SVV ~ 7 % økning Pga begrensning i perfekt-plastiske beregningsmodell Hvor stor effekt av «softening» er inkludert i 1.4?

5 Krav til sikkerhet - NVE Strengt krav! γ M =1.4 15% red. Bør reduksjonen være større?

6 nbefaling av Kjell Karlsrud/NGI Type forsøk Kvikk/meget sensitiv, S t > 15 Lite/middels sensitiv leire, S t < 15 ktivt 10 15% 0 10% DSS 5 10% 0-5 % Passivt 0 5% 0 Tabell 1 nbefalt reduksjon av maks udrenert skjærstyrke oppnådd på blokkprøver Korreksjon basert på sensitivitet kun i lag med sprøbruddmateriale! Ikke nødvendigvis dekkende for sprøbruddoppførsel til sensitive leirer

7 Progressiv bruddutvikling p max < 5.14 s u V P E C First yield τ Redusert motstand i passiv sone. Kan være > 5% s u P γ DSS τ s u DSS γ τ s u γ => Refordeling av spenninger Progressivt brudd => refordeling er tilstrekkelig til å gi økte forskyvninger (tøyninger) uten økning i last Stivhetshavhengig kapasitet pga instabilitet gir lavere kapasitet en perfekt plastisk oppførsel Kan ikke beregnes vha grenselikevektsmetoder

8 Ønsket krav til sikkerhet Sammenligne sannsynlighet for brudd med og uten softening Krav til økt materialfaktor basert på lik bruddsannsynlighet γ M Softening Perfekt plastisk Sannsynlighet for brudd

9 nisotrop materialmodell med softening τ s u s u DSS NGI-DP_Soft s ur s DSS ur s u ( α, γ ) σ zz σ 1 τo s ur P γ τ xz α z σ xx s u P Egendefinert materialmodell implementert i Plaxis 2D

10 Problemtilfelle: Sund-Bradden, Rissa

11 Beregninger Fylling Deterministisk studie: Probabilistisk studie: Perfekt plastisk Materialfaktor γ M Styrkeprofil: Middelverdi og forsiktig valgt (µ-σ) Perfekt plastisk Strain softening

12 Resultat Økning av materialfaktor pga sprøbruddoppførsel: Perfekt plastisk: γ M = 1.4 P f = 5 % Sprøbruddoppførsel: P f = 5 % γ M = % økning P f = 5 % Lite avhengig av valg av sannsynlighet for brudd

13 Sensitivitetsstudie - Vegfylling i hellende terreng nalyser med og uten softening (sprøbrudd) Helning, β Skjærstyrke profil, s u C Stivhet (τ-γ kurve) nisotropi (styrke og stivhet) Sprøhet (softening og skjærbåndtykkelse) Initialspenning (K o, γ, β) NGIs blokkprøvedatabase

14 Resultat - korreksjonsfaktor Sund-bradden Ekstremt sprø oppførsel? For grenselikevekt: F softening γ M Karlsrud/NGI Beregnet middelverdi Håndbok 016 standard prøver?

15 Eksempel, valg av korreksjonsfaktor Ønsker lik sannsynlighet for brudd, med og uten softening γ M γ M =? Med softening γ M = 1.4 Perfekt plastisk P f

16 Eksempel, perfekt plastisk F.eks. s u,k = 28 kpa, γ M = 1.4 s u,d = s u,k /γ M = 20 kpa P f = P(s u <s u,d ) = P(s u <s u,k /γ M ) = P(s u <20 kpa) s u E(s u )=30 kpa, Std(s u )=3 kpa E(s u )=30 kpa, Std(s u )=6 kpa P f γ M s u,k γ M s u,k

17 Eksempel, med softening Korrigert styrke: s u /F softening P f = P(s u /F softening < s u,k /γ M ) γ M Samme s u,k ny γ M som gir lik P f s u E(s u )=30 kpa, Std(s u )=3 kpa E(s u )=30 kpa, Std(s u )=6 kpa P f γ M s u,k γ M s u,k

18 Behov for differensiering Samme sannsynlighet for brudd - høy korreksjonsfaktor Valg av korreksjonsfaktor påvirket av usikkerhet i styrke og sannsynlighet for brudd Hvor mye er inkludert i dagens praksis, γ M =1.4?

19 Dagens praksis - sprøbruddmateriale τ Dilatant Perfekt Onsøy: plastisk S t < 15! Sprøbrudd Dagens praksis? γ

20 Differensiering av korreksjonsfaktor Mindre konservativt valg av F softening Inndeling i grupper fra sensitivitetsstudiet Sprøhetsparameter γ 80 Beregnet fra inputparametere Styrkeprofil y ref s u inc Belastningssituasjon Klasser av problemtilfeller

21 Inndeling γ 80 y ref s u inc 3 x 3 x 3 = 27 Parameter Lav Middels Høy Sprøhet, skjærtøyning γ 80 [%] > Styrkeøkning med dybde, s u inc [kpa/m] > 5 Dybde med konstant styrke, y ref [m] > 4

22 Sprøhet

23 Styrkeøkning med dybde Lav sprøhet Høy sprøhet Middels sprøhet

24 Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Lav sprøhet γ 80 > 5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

25 Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Middels sprøhet γ 80 = 2-5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

26 Dybde, konstant styrke Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m Høy sprøhet γ 80 = 0-2 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

27 S t > 15 høy sprøhet S t < 15 Usikkerhet Ingen tydelige korrelasjoner med lav sprøhet! Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen Sprøhetsparameter, γ 80 Sensitivitet, S t Vanninnhold, w Plastisitet, I P Likviditet, I L OCR Dybde Motivasjon: Indeksparametere lav sprøhet

28 Hvordan ta hensyn til effekt av sprøbruddoppførsel Korreksjon ved bruk av lite forstyrret styrke Sprøbruddeffekt dekker ikke konsekvens Samlet korreksjon av γ M (γ M sprøbrudd = γ M F softening ) Ikke for konservativt krav totalt (forutsetter at 1.4 er OK) Differensiering av korreksjonsfaktor Lite datagrunnlag høyere korreksjonsfaktor Mulighet for ikke-lineære FE-analyser lav mobilisering

29 Klasser av problemtilfeller 1. Pålastning (aktiv lokal stabilitet) Naturlig avsatt flatt terreng, normalkonsolidert + raviner, erodert terreng 2. vlastning (passiv lokal stabilitet) Skjæringer, passiv mobilisering 3. Områdestabilitet Prosentvis forbedring, liten spenningsendring

30 Klasse 1 Pålastning Samme forslag for raviner og naturlig terreng Lokal stabilitet, mobilisert område relevant Differensiere korreksjonsfaktor Valg av korreksjonsfaktor ses i total sammenheng

31 Valg av differensiert korreksjonsfaktor Høy sprøhet - γ 80 = 0-2 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

32 Klasse 2 vlastning Samme korreksjonsfaktor som Klasse 1 Sprøhetsparameter γ 80 fra passiv spenningssti (CUP)

33 Klasse 3 Områdestabilitet Liten spenningsendring (ikke definert) Ikke for lokal stabilitet Korreksjonsfaktor F softening = 1.0 Prosentvis forbedring tiltak må tilfredsstille lokal stabilitet (med korreksjon)

34 nbefaling Differensiering Belastningssituasjon Sprøhet Styrkeprofil Valg av korreksjonsfaktor må ses i sammenheng med total sikkerhetsfilosofi Lik bruddsannsynlighet for perfekt plastisk og med softening Hvor mye sprøbruddoppførsel er inkludert i dagens krav til γ M = 1.4?

35 Spørsmål?

36

37 1. Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen Motivasjon: indeksparametere - lav sprøhet Sprøhetsparameter, γ 80 Sensitivitet Vanninnhold Plastisitet Likviditet OCR Dybde

38 Sprøhetsparameter, γ 80 Økt skjærtøyning for reduksjon av udrenert skjærstyrke fra peak til 80 % 20 % reduksjon γ p γ 80 γ 80

39 Sensitivitet og sprøhet S t > 15 høy sprøhet St < 15 Usikkerhet Lav sprøhet ingen tydelig korrelasjon

40 Gjennomsnitt og standardavvik γ 80 = 0-2 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m ± ± ± s u inc = kpa/m ± ± ± s u inc > 5 kpa/m ± ± ± γ 80 = 2-5 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m ± ± ± s u inc = kpa/m ± ± ± s u inc > 5 kpa/m ± ± ± γ 80 > 5 % Gjennomsnitt og standardavvik av F softening y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m * ± ± s u inc = kpa/m ± ± ± s u inc > 5 kpa/m * ±

41 Lav sprøhet Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m γ 80 > 5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

42 Middels sprøhet Høy styrkeøkning med dybde s u inc > 5 kpa/m γ 80 = 2-5 % Lav styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m Middels styrkeøkning med dybde s u inc = kpa/m

43 Mulig differensiering γ 80 = 0-2 % F softening for høy sprøhet y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m s u inc = kpa/m s u inc > 5 kpa/m γ 80 = 2-5 % F softening for middels sprøhet y ref = 0-2 m y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m s u inc = kpa/m s u inc > 5 kpa/m γ 80 > 5 % y ref = 0-2 m F softening for lav sprøhet y ref = 2-4 m y ref > 4 m s u inc = kpa/m s u inc = kpa/m s u inc > 5 kpa/m

44 Prosedyre 1. Beregner kapasiteten vha FEM med softening 2. Finner reduksjon i maks udrenert skjærstyrke s u /F softening som gir samme kapasitet i en analyse uten softening

45 Skjærtøyninger ved brudd Kritisk bruddflate perfekt plastisk F softening ~1.2 γ = 1.2% % γ p = 2% NB! Ikke tøyningskompatibilitet, men progressivt brudd Passiv styrke ikke fullt mobilisert ved maks global last

46 Metode for korreksjon Passiv sone ikke fullt mobilisert ved progressivt brudd Ikke tøyningskompatibilitet ved maks last (instabilitet)! Korreksjonsfaktor for materialfaktoren: γ sprøbrudd M = γ M F softening Strain-softening Perfekt plastisk

47 Grunnlag for differensiering Progressivt brudd-prosjektene Blokkprøvedatabasen 1. Korrelasjoner fra blokkprøvedatabasen 2. Differensiering av korreksjonsfaktor 3. Metode for korreksjon

48 Parametere for differensiering av korreksjonsfaktor Belastningssituasjon Klasser av problemtilfeller Sprøhet γ 80 Styrkeprofil y ref s u inc

49 Konklusjon - Progressiv Bruddutvikling Ikke fullt utviklet bruddmekanisme ved brudd, passiv sone ikke fullt mobilisert ennå Mobilisering av sensitiv leire effekt av sprøbruddoppførsel NB! Ikke bare kvikkleire som er sprø Kan ikke bruke grenselikevektsmetoden for å finne kritisk mekanisme Ikke tøyningskompatibilitet ved maks last (instabilitet)! Strain-softening Perfekt plastisk