Resultater og forventninger

Transkript

1 Resultater og forventninger Nettverksmøte med Trafikverket Onsdag 27. november 2013 Bjørn Kristoffer Dolva Prosjektleder

2 «MENER NORGE ER DÅRLIG RUSTET FOR EKSTREMVÆR» Forskere mener at ekstremværet Hilde viser at Norge er på etterskudd med å takle ekstremvær. 25. november 2013 Adresseavisen

3 De sentrale myndighetene erkjenner ikke sitt ansvar. Vi har en uklar ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Dagens system er en drøm for den som ønsker å studere hvordan ting ikke fungerer, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim i Senter for klimaforskning, Cicero. Ekstremværet Hilde som herjet i forrige uke, viser at det haster. Vi ligger langt etter når det gjelder å takle mer ekstremvær. Vi er ikke skodd for slikt uvær, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. Og det blir bare verre i fremtiden. Flomskadene etter ekstremværet Hilde er et nytt eksempel som viser at Norge er alvorlig på etterskudd når det gjelder klimatilpasninger, advarer forskere.

4 For kort horisont. Hvis vi hadde klart å tilpasse oss dagens klima, ville vi ha kommet et godt stykke på vei. Men vi er ikke en gang der, sier forsker Trude Rauken, som har offentlige styringsformer og regulering som sine spesialområder. Et av problemene hun peker på er at kommuneplanene bare strekker seg over fem år. Dermed har de ikke kapasitet til å planlegge lenger fram i tid. I dag klarer man ikke engang å ta inn over seg dagens vær. Vi mangler en nasjonal myndighet som kan bistå kommunene med de utfordringene som kommer med overflatevann. Mer overflatevann er en følge av et endret nedbørsmønster og et endret avrenningsmønster som resultat av forsegling av overflater, sier hun. Rauken sier at vei, bane og strømnett er de mest utsatte sektorene i Norge. Det er foruroligende å se den jevne nedbyggingen av kompetanse i jernbanefaget som har foregått de siste tiårene. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og manglende kommunikasjon og samarbeid mellom Jernbaneverket som eier av linjen, og de kommunene og fylkene som banen går igjennom, sier hun.

5 Ildsjeler ikke nok I mange kommuner er det ildsjelene som får til nødvendige klimatiltak, viser studier Forskningsrådet står bak.. Når noe endres er det ikke unaturlig at ildsjeler går foran. Men på sikt er selvsagt ikke det nok, de finnes jo heller ikke i alle kommuner. Vi må få en god systematikk som sikrer at samfunnet er på høyden. Vi må bli robuste nok til å møte de nye værutfordringene, sier Hallén. På spørsmål svarer Miljøverndepartementet at både Miljøvern-, Olje- og energi- og Justisdepartementet samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Vassdragsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for å kartlegge for klimatilpasninger i Norge. Klimaendringer er gjennomgripende, og det er naturlig at ansvaret berører mange etater. Men sentrale myndighetene må ta klarere ansvar for regel og planverk og samordne og følge opp dette arbeidet, sier Hallén.

6

7 Utfordringer flom og skred Mer enn mennesker bor i områder utsatt for flom eller skred Mer enn 1100 omkomne i skred* i bebyggelse: ca 500 på vei: ca 70 ved friluftsliv: ca 200 andre situasjoner: ca 260 Materielle skader erstatninger til private 6,8 Mrd kroner

8

9 Atomulykke Pandemi Kvikkleireskred i by

10 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred ( ) Prosjektbudsjett = 42 MNOK Kvikkleire = 10 MNOK Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen

11 Delprosjekt NVE NIFS organisering Foto: Norfilm

12 InfraRisk NIFS Mer kunnskap om ekstremnedbør Bedre verktøy - data & modeller Flere målestasjoner (kortidsnedbør) Skreddatabasen må forbedres Robust statistikk for skred og klimaendringer Hyppighet og intensitet av forskjellige skredtyper Utløpsmodellene for ulike skredtyper videreutvikles Bedre forståelse/modeller for avrenning fra mindre vassdrag - dimensjonering av stikkrenner og kulverter

13 InfraRisk NIFS Kunnskap om konsekvensene av ekstremværhendelser for veg og bane er fortsatt begrenset - stengninger og redusert fremkommelighet Indirekte konsekvenser av ekstremværhendelser for infrastrukturen Uforutsigbarhet: I hvor stor grad er ekstremvær med på å flytte mer gods over fra bane til vei? Beslutningsprosesser: Hvilke faktorer hindrer respektive fremmer beslutningssystemet å medvirke til effektiv tilpasning?

14 Notodden 23. juli 2011 Foto: Kjell Aulie

15 Hvordan leve med farene - hovedbudskap Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga utbygging, økte verdier og klimaendringer Målrettet innsats for å holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko Trygghet for innbyggerne høyt sikkerhetsnivå ved forebygging, og ha beredskap for å takle alle hendelser

16 Beredskap og krisehåndtering anbefalinger så langt Felles begrep for beredskap og krise, samt samme betegnelse på de ulike beredskaps- og krisenivåene Redigere interne planverk for konsekvent begrepsbruk For dimensjonerende beredskap anbefales å bygge videre på de tre nivåene som nå er i ferd med å innføres; gul, oransje og rød NVEs og Fylkesmannens koordinerende roller bør konkretiseres, spesielt i forhold til de andre aktørene. Instrukser for informasjonsflyt og -kontroll mellom etatene bør utarbeides Rutiner for samordning av ekstern informasjon bør utarbeides

17 Akseptabel risiko - overordnet Flom og skred er naturlige prosesser som vi som enkeltindivider og samfunn må være bevisste på og innrette oss etter, slik at skadene ikke blir for store. Kravene til sikkerhet må balanseres mot hensynet til fortsatt mulighet for samfunnsutvikling i deler av landet med krevende topografi eller vanskelige grunnforhold. Hvilken risiko som skal aksepteres for flom og skred, bør stå i et rimelig forhold til vurderinger av andre risikofaktorer i samfunnet.

18 Akseptkriterier Viktig med enhetlig håndtering på tvers av sektorer: «Det kan ut fra dette vurderes å utvikle enhetlige akseptkriterier som tilpasses for bruk i den enkelte sektor.» Viktig at alle sektorer frambringer best mulig oversikt over risiko og effekt av tiltak. Prioritering av tiltak: Slike kriterier vil være til hjelp i prioriteringen av risikoreduserende tiltak, men iverksetting av tiltak må like fullt avgjøres ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsvurderinger. Forsiktighetsprinsipp: Det er grunn til å vurdere forebyggende innsats mot svært store ulykker med særlig aktsomhet

19 Kartlegging for å identifisere/redusere utfordringer fra naturfare for bebyggelse og infrastruktur Dagens praksis i etatene flom / skred Utviklingsbehov Kartlegging og utredning av skredfare - tidsperspektiver som vi verken har direkte erfaring med eller nok historiske data for. Ulike statistiske metoder for å ekstrapolere ekstreme nedbørsverdier fra begrensede dataserier.

20 Datasamordning for bedre samordning/deling av flom og skreddata i og mellom etatene og samfunnet for øvrig. Forventede resultater: Status/oversikt ulike flom- og skredrelevante data i etatene: hva finnes, tilgang på data, aktuelle portaler, brukererfaringer mv Datasamordning flom- og skreddata Foreslå kjøreregler for fremtidens databruk og innsamling av flom- og skredrelevante data

21 ROS-analyser i plansammenheng E6 Herranes, Langfjorden, Alta kommune Sørpeskred 16 mai 2010: Foto: Bente Svendsen, SVV E6 Herranes i Alta Sørpeskred i mai 2010 Foto Bente Svendsen

22 ROS-analyser / roller SVV og JBV er prosjekteier, prosesseier og praktisk/reell planeier Kommunen er formell planeier, da de skal vedta planer etter Pbl. NVE er høringspart og faglig rådgiver for kommunen Behov for et bedre system rundt hvordan ROS analyser blir gjennomført for å ivareta og dokumentere flom- og skredhensyn tilstrekkelig. Innspill til revisjon av etatenes egne retningslinjer/veiledere. Rapport/notat fra pilotstudiene.

23 Flom- og skredhendelser NVE overtar fra 2014 nasjonal skredhendelsesdatabase (fra NGU) Ny registrerings- og redigeringsløsning (videreforedling, dataforvaltning) Skredhendelsesdatabase Skrednett / Skredatlas RegObs App + www (for varsling) Nasjonal vegdatabank Banedata

24 Høyeste målte nedbørintensiteter Varighet 1 min 4.3 mm Gardermoen 4.3 mm Molde Nøysomhet 4.0 mm Oslo Blindern Varighet 1 time 45.3 mm Gjettum 45.2 mm Oslo Blindern 42.8 mm Grimstad

25 Håndtering av flom og vann på avveie Initiere samarbeid ved utbygging og drift Modellforsøk i lab. ved NTNU Utprøving av tiltak i felt Fem hendelser er plukket ut Notodden 2011 Rørosbanen 2011 Ål i Hallingdal 2011 Burud (Frida) 2012 Dovrebanen/Gudbrandsdalen 2011/2012/2013 Samfunnsøkonomiske analyser av hendelsene

26 Viktige innspill om vann Behov for flere stasjoner med meteorologiske og hydrologiske korttidsdata; f.eks. timesverdier for nedbør og vannføring Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse I forbindelse med drift og vedlikehold Mer robuste tiltak både ved utbygging og fornyelse bl.a. etter flomhendelser Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene

27 Kvikkleire Aktivitet Navn Effektmål Delaktivitet 6.1 Definisjon og avgrensing av Omforente definisjoner og avgrensninger innarbeidet i etatenes retningslinjer områdestabilitet Delaktivitet 6.2 Skredfare og grunnlagsdata Utvikle en web-basert løsning ( der alle tiltakshavere og myndigheter til en hver tid har oppdatert informasjon om grunnforhold og kvikkleiresoner med utredninger og farevurderinger Delaktivitet 6.3 Løsmasseskred i strandsonen Tilgjengeliggjøre oppdatert skredrelatert informasjon til alle tiltakshavere, prosjekterende, offentlig myndigheter og kommuner Delaktivitet 6.4 Grunnundersøkelsesmetoder for kartlegging av kvikkleire Omforente tolkningsmodeller for detektering av sprøbruddmateriale fra de anvendte undersøkelsesmetodene Delaktivitet 6.5 Beregningsmodeller Beskrive hvordan beregningsmodeller skal håndtere og ta hensyn til de faktiske bruddforløp i kvikkleire og sprøbruddmaterialer Delaktivitet 6.6 Sikkerhetsfilosofi og regelverk Samordne etatenes regelverk og sikkerhetsfilosofi innenfor tema som områdestabilitet og lokal sikkerhet for tiltak i terreng med forekomst av kvikkleire eller sprøbruddmateriale Delaktivitet 6.7 Skredutbredelse og utløpsområder Videreutvikle empirisk verktøy for modellering av mulig skredutbredelse og utløpsdistanser Delaktivitet 6.8 Stabilisering av kvikkleire Videreutvikle metode for stabilisering av kvikkleire der tradisjonelle arbeidsmetoder kan medføre reduksjon av stabilitet i anleggsfasen og i områder der det ikke kan eller ønskes å utføre topografiske endringer.

28 Skred- og flomsikring Skred- og flomprosesser og sikringstiltak Veiledninger/håndbøker/sjekklister Aksept for flom og skred Skredsikringsdatabase Simuleringsmodeller

29 Forsknings- og utdanningsinnsats Bacheloroppgavene ved HiST Martin Mikailsen Navid Zamani Z A Said Hovedprosjektoppgave ved HiOA Havvagul Vurucu Arman Palani Laith Al-Hellali Mahmoud Timraz Gjesteforelesninger ved 4 høgskoler (HiAa, HiOA, HiST, HiT)

30 Forsknings- og utdanningsinnsats Masteroppgaver våren 2013 Lise Føsund Christiansen (NTNU) Jeremy Raymond King (NTNU) Karl Fredrik Moe (NTNU) Alberto Montafia (NTNU) Daniel Gebremedhin Niggusie (NTNU) Fredrikke Syversen (UiO) Tesfaye Kerlos Tilahun (NTNU) Siri Ulvestad (NTNU) Ida Elisabeth Sørbø Gotvassli (NTNU) Post Doc 3 ½ år Anders Samstad Gylland (NTNU) Ph.D. Saltinfiltrasjon i kvikkleire (Tonje E. Helle) NTNU/SVV Snøskredvarsling (Christopher D'Amboise) UiO/NVE

31 Tusen takk for oppmerksomheten!