NIFS på brukonferansen 2013

Transkript

1 NIFS på brukonferansen Oktober 2013 Brukonferansen Roald Aabøe og Bjørn Dolva (Prosjektleder NIFS) Seksjonsleder Geoteknikk og skredseksjonen

2 Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Tordensky (Jonas Fjeld) «.Du er aleine - nå igjen. Festen er over, veien er stengt. Huset mørklagt, reisen slutt. alle er borte..»

3 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121

4 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet Side Side Side 127 Side Side Side Side 209

5 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred ( ) Prosjektbudsjett = 42 MNOK Kvikkleire = 10MNOK Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen

6 Prosjektrammer Cash budsjett 42 mill fordelt på 4 år er bra Tilgang på de beste interne ressursene i JBV- NVE-SVV er enda viktigere Eksterne ressurser (konsulenter/institusjoner /etater/direktorater) Intern kommunikasjon via prosjekthotell Ekstern kommunikasjon via etatene og

7 Naturfare, infrastruktur, flom og skred Delprosjekt NVE JBV SVV 1 - Naturskadestrategi Aart Verhage Trond Børsting Gordana Petkovic (L) 2 - Beredskap og krisehåndtering Kari Øvrelid (L) Trond Sandum Hein Gabrielsen 3 - Kartlegging, arealbruk og ROSanalyser Eli Øydvin (L) Per Anton Fevang Heidi Bjordal 4 - Overvåking og varsling Rune Engeset (L) Steinar Myrabø Halgeir Dahle 5 - Flom og overvannshåndtering Sverre Husebye Steinar Myrabø (L) Kristine Flesjå 6 - Kvikkleire Odd Are Jensen May-Britt Sæter Vikas Thakur (L) 7 - Skred og flomsikring Knut Aune Hoseth Margareta Viklund (L) Heidi Bjordal

8 Hvordan leve med farene Hovedbudskap Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga utbygging, økte verdier og klimaendringer Målrettet innsats for å holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko Trygghet for innbyggerne høyt sikkerhetsnivå ved forebygging, og ha beredskap for å takle alle hendelser

9 Havtemperaturen øker Totalt: cm i 2100 kan bidra cm dette århundre Breene smelter kan bidra ~20 cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 5 til 40+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene)

10 Havnivå Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

11 Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer intenst og vinden har økt i styrke i deler av landet. Moderate til kraftige nedbørhendelser forekommer oftere og har blitt mer intense de siste 50 år Endringen er størst i de nedbørrike områdene av landet, der økningen er på 30 prosent flere steder Også de kraftigeste nedbørhendelsene over 1-24 timer har økt i intensitet de siste 50 år For de neste 50 til 100 år forventes flere og kraftigere nedbørhendelser i store deler av landet Variasjonen mellom ulike klima- og utslippsscenarier gir stor usikkerhet i hvor de største endringene kommer

12 Høyeste målte nedbørintensiteter Varighet 1 min 4.3 mm Gardermoen 4.3 mm Molde Nøysomhet 4.0 mm Oslo Blindern Varighet 1 time 45.3 mm Gjettum 45.2 mm Oslo Blindern 42.8 mm Grimstad

13 Notodden 23. juli 2011 Foto: Kjell Aulie

14 Naturfare, infrastruktur, flom og skred

15 Utfordringer

16 Utfordringer flom og skred Mer enn mennesker bor i områder utsatt for flom eller skred Mer enn 1100 omkomne i skred* i bebyggelse: ca 500 på vei: ca 70 ved friluftsliv: ca 200 andre situasjoner: ca 260 Materielle skader : erstatninger til private 6,1 Mrd kroner 2011: erstatninger private ca 700 mill kr

17 Akseptabel risiko - overordnet Flom og skred er naturlige prosesser som vi som enkeltindivider og samfunn må være bevisste på og innrette oss etter, slik at skadene ikke blir for store. Kravene til sikkerhet må balanseres mot hensynet til fortsatt mulighet for samfunnsutvikling i deler av landet med krevende topografi eller vanskelige grunnforhold. Hvilken risiko som skal aksepteres for flom og skred, bør stå i et rimelig forhold til vurderinger av andre risikofaktorer i samfunnet.

18 Akseptkriterier Viktig med enhetlig håndtering på tvers av sektorer: «Det kan ut fra dette vurderes å utvikle enhetlige akseptkriterier som tilpasses for bruk i den enkelte sektor.» Viktig at alle sektorer frambringer best mulig oversikt over risiko og effekt av tiltak. Prioritering av tiltak: Slike kriterier vil være til hjelp i prioriteringen av risikoreduserende tiltak, men iverksetting av tiltak må like fullt avgjøres ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsvurderinger. Forsiktighetsprinsipp: Det er grunn til å vurdere forebyggende innsats mot svært store ulykker med særlig aktsomhet

19 Ny utbygging De norske terreng- og grunnforholdene er (samtidig) slik at det ikke er realistisk å unngå all bygging i flom- eller skredutsatt terreng. Et høyt sikkerhetsnivå vil bli opprettholdt, men det er samtidig grunn til å vurdere sikkerhetskravene på nytt. I og med at konsekvensbildet kan være ulikt, må det vurderes nærmere hvordan sikkerhetsklassene skal forstås for ulike typer infrastruktur.

20 Sikring - eksisterende bygg og infrastruktur Ideelt sett skulle det vært mulig å oppnå tilsvarende sikkerhet mot flom og skred for eksisterende bebyggelse og infrastruktur som ved nyetablering. men det kan være vanskelig i praksis mange steder og kan medføre urimelig store kostnader. Sikring av eksisterende bebyggelse og infrastruktur må i likhet med andre tiltak vurderes ut fra en samfunnsøkonomisk nytte-/kostnadsanalyse. Høyere risiko må ut fra dette tolereres for eksisterende bebyggelse og infrastruktur.

21 Litt om produkter, leveranser og resultater

22 Rapporten konkluderer med elleve forbedringspunkter som bør prioriteres i det videre arbeidet. Funn

23 Forbedringspunkter (1-6) 1. Samle rolle- og ansvarsfordelingen i ett dokument som tydelig beskriver rollene og ansvaret; 2. Tydeliggjøre for alle ledd i organisasjonene hvordan de overordnede styringsdokumentene skal forstås; 3. Avklare den lokale ansvarsfordelingen der veg, bane og bebyggelse er involvert, slik at dette er tydelig når en hendelse inntreffer; 4. Bygge gode samarbeidsrelasjoner lokalt; 5. Bedre avklare roller knyttet til overvannshåndtering; 6. Satse på nettverksbygging på tvers av etatene;

24 Forbedringspunkter (7-11) 7. Sørge for at omkjøringsmuligheter (redundans) er en sterkere føring i arealplanlegging for å sikre mer robuste fleksible/transportsystemer. 8. Tydeliggjøre hvem som har ansvar for å vurdere konsekvensene av nye inngrep og utbygginger, inkludert tilsyn for hele nedbørsfeltet og oppstrøms for bane, veg og bebyggelse. Et viktig eksempel er skogsveger. 9. Vurdere å etablere en felles database for sårbare punkter for flom og overvann på veg og bane. 10. Vurdere innføring av kravet om at etaten som prosjekterer et sikringstiltak skal kontakte de to andre etatene. 11. Etablere en ordning som sikrer at gjenoppbygging gjøres mer robust.

25 Forsknings- og utdanningsinnsats Masteroppgaver våren 2013 Lise Føsund Christiansen (NTNU) Jeremy Raymond King (NTNU) Karl Fredrik Moe (NTNU) Alberto Montafia (NTNU) Daniel Gebremedhin Niggusie (NTNU) Fredrikke Syversen (UiO) Tesfaye Kerlos Tilahun (NTNU) Siri Ulvestad (NTNU) Ida Elisabeth Sørbø Gotvassli (NTNU) Post Doc 3 ½ år Anders Samstad Gylland (NTNU) Ph.D. Kvikkleire og salt (Tonje E. Helle) NTNU/SVV Snøskredvarsling (Christopher D'Amboise) UiO/NVE

26 Internasjonale artikler Second International conference on Transportation geotechnics, Japan NGM2012, København IWLSC 2013, Canada 18th ISSMGE conference, Paris

27 Hvordan møter vi utfordringene? Kartlegging av rasfare, samt stikkrenner/drenering og vann på avveie Jevnlig visitasjon/befaringer av strekninger / sårbare områder og ev. utbedring av bl.a. vannveiene Forbedre kunnskap om dimensjonering og utforming av tiltak Økte midler til permanente sikringstiltak Trinnvis beredskap ved ekstremvær utbygging av vær- og skredstasjoner Bedre koordinering av innsats ved flom og skred 27

28 Aftenposten 21. nov Samarbeid på tvers av etater for å finne løsninger på felles utfordringer Felles satsing på utvidelse av hydrologiske og meteorologiske stasjoner Sterk IT-utvikling (databaser, modell- og beslutningsverktøy, varslingsportal, App) Ny måte å formidle på og bruk av nye kommunikasjonskanaler Oppbyggingen av en nasjonal varslingstjeneste for jordskredvarsling er et pionerarbeid: Norge er et av de første land i verden som utvikler en slik operativ tjeneste.

29

30 Slik vurderes og varsles jordskredfare: Metodikk er basert på terskelverdier for vanntilførsel og tilstand i bakken; Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Hvor våt/bløt/tørr/frosset er bakken? Hvor mye vann skal ned i bakken neste 3 døgn? Bruker observasjoner og prognoser Snøsmelting Regn Markvann Grunnvann Tele Vannføring

31 Samarbeid Beslutningsverktøyet Xgeo.no

32 Varselet sendt 28 t på forhånd

33 Foto VG Foto NTB scanpix Foto Dagbladet Og slik ble det Torsdag fra kl. 7 Foto NTB scanpix

34 Vi samarbeider på tvers av sektorer for å få fram best mulig varslingstjenester: Forutsetter langsiktig forskning og utviklingsarbeid. Bedre varsling og hydrologiske prognoser kan oppnås ved endret prosessbeskrivelse i modellene, bedre kalibreringsrutiner, bedre kvantifisering av usikkerhet og bruk av alternative støtteverktøy. Kortere tidsskritt for å øke presisjonen i prognosene. Bedre meteorologiske prognoser er en viktig forutsetning for forbedring av de hydrologiske prognosene. Bruk av fjernmålingsdata fra radar og satellitt ventes å gi forbedringspotensial, men bruken av slike data er fortsatt på forskningsstadiet. Klimaendringer aktualiserer behovet for kunnskap om prosessene og bedre observasjoner.

35 «Vaskjera» i 2013 Fokus Kommunikasjon & samarbeid Omsette ord til handling i tre etater Informasjon og opplæring Mye er under arbeid i 7 delprosjekter

36