Veien videre via NIFS;

Transkript

1 Veien videre via NIFS; Bakgrunn, innretning, utfordringer og noen resultater 25. September 2013 hos InfraRisk/NGI prosjektleder Bjørn K. Dolva

2 Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Tordensky (Jonas Fjeld) «.Du er aleine - nå igjen. Festen er over, veien er stengt. Huset mørklagt, reisen slutt. alle er borte..»

3 Hvordan leve med farene Hovedbudskap Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga utbygging, økte verdier og klimaendringer Målrettet innsats for å holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko Trygghet for innbyggerne høyt sikkerhetsnivå ved forebygging, og ha beredskap for å takle alle hendelser

4 Notodden 23. juli 2011 Foto: Kjell Aulie

5 Risiko - akseptkriterier Risiko er et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensene av en uønsket hendelse (NS 5814). Et risikoakseptkriterium angir et område som er slik at dersom den beregnede risikoen faller innenfor dette området, vurderes risikoen som uakseptabel og tiltak er påkrevd (Aven, 2007).

6 Utfordringer flom og skred Mer enn mennesker bor i områder utsatt for flom eller skred Klimaendringer øker utfordringene Mer enn 1100 omkomne i skred i bebyggelse: ca 500 på vei: ca 70 ved friluftsliv: ca 200 andre situasjoner: ca 260 Materielle skader : erstatninger til private 6,1 Mrd kroner 2011: erstatninger private ca 700 mill

7 Akseptabel risiko - overordnet Flom og skred er naturlige prosesser som vi som enkeltindivider og samfunn må være bevisste på og innrette oss etter, slik at skadene ikke blir for store. Kravene til sikkerhet må balanseres mot hensynet til fortsatt mulighet for samfunnsutvikling i deler av landet med krevende topografi eller vanskelige grunnforhold. Hvilken risiko som skal aksepteres for flom og skred, bør stå i et rimelig forhold til vurderinger av andre risikofaktorer i samfunnet.

8 Akseptkriterier Viktig med enhetlig håndtering på tvers av sektorer: «Det kan ut fra dette vurderes å utvikle enhetlige akseptkriterier som tilpasses for bruk i den enkelte sektor.» Viktig at alle sektorer frambringer best mulig oversikt over risiko og effekt av tiltak. Prioritering av tiltak: Slike kriterier vil være til hjelp i prioriteringen av risikoreduserende tiltak, men iverksetting av tiltak må like fullt avgjøres ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsvurderinger. Forsiktighetsprinsipp: Det er grunn til å vurdere forebyggende innsats mot svært store ulykker med særlig aktsomhet

9 Ny utbygging De norske terreng- og grunnforholdene er (samtidig) slik at det ikke er realistisk å unngå all bygging i flom- eller skredutsatt terreng. Et høyt sikkerhetsnivå vil bli opprettholdt, men det er samtidig grunn til å vurdere sikkerhetskravene for skred i TEK10 på nytt. I og med at konsekvensbildet kan være ulikt, må det vurderes nærmere hvordan sikkerhetsklassene skal forstås for ulike typer infrastruktur.

10 Sikring - eksisterende bygg og infrastruktur Ideelt sett skulle det vært mulig å oppnå tilsvarende sikkerhet mot flom og skred for eksisterende bebyggelse og infrastruktur som ved nyetablering. men det kan være vanskelig i praksis mange steder og kan medføre urimelig store kostnader. Sikring av eksisterende bebyggelse og infrastruktur må i likhet med andre tiltak vurderes ut fra en samfunnsøkonomisk nytte-/kostnadsanalyse. Høyere risiko må ut fra dette tolereres for eksisterende bebyggelse og infrastruktur.

11 Naturfare, infrastruktur, flom og skred Delprosjekt NVE JBV SVV 1 - Naturskadestrategi Aart Verhage Trond Børsting Gordana Petkovic (L) 2 - Beredskap og krisehåndtering Kari Øvrelid (L) Trond Sandum Hein Gabrielsen 3 - Kartlegging, arealbruk og ROSanalyser Eli Øydvin (L) Per Anton Fevang Heidi Bjordal 4 - Overvåking og varsling Rune Engeset (L) Steinar Myrabø Halgeir Dahle 5 - Flom og overvannshåndtering Sverre Husebye Steinar Myrabø (L) Kristine Flesjå 6 - Kvikkleire Odd Are Jensen May-Britt Sæter Vikas Thakur (L) 7 - Skred og flomsikring Knut Aune Hoseth Margareta Viklund (L) Heidi Bjordal

12 Naturfare, infrastruktur, flom og skred

13 Prosjektrammer Cash budsjett 42 mill fordelt på 4 år er bra Tilgang på de beste interne ressursene i JBV- NVE-SVV er enda viktigere Eksterne ressurser (konsulenter/institusjoner /etater/direktorater) Intern kommunikasjon via prosjekthotell Ekstern kommunikasjon via etatene og

14 Utfordringer

15 Litt om produkter, leveranser og resultater

16 Mandat Ministudie av de tre direktoratenes roller i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfare 1) Kartlegge og beskrive roller til NVE, Jernbaneverket og Statens Vegvesen i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfarer, 2) Diskutere og analysere i hvilken grad roller og samarbeidet stimulerer og/eller hindrer samhandling i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfarer, 3) avdekke hvorvidt ulike styringssignaler virker i tråd med overordnede nasjonale mål i forbindelse med håndtering av naturfarer, 4) peke på koordinerings- og samordningsmuligheter direktoratene imellom i fremtiden.

17 Rapporten konkluderer med elleve forbedringspunkter som bør prioriteres i det videre arbeidet. Funn

18 Forbedringspunkter (1-6) 1. Samle rolle- og ansvarsfordelingen i ett dokument som tydelig beskriver rollene og ansvaret; 2. Tydeliggjøre for alle ledd i organisasjonene hvordan de overordnede styringsdokumentene skal forstås; 3. Avklare den lokale ansvarsfordelingen der veg, bane og bebyggelse er involvert, slik at dette er tydelig når en hendelse inntreffer; 4. Bygge gode samarbeidsrelasjoner lokalt; 5. Bedre avklare roller knyttet til overvannshåndtering; 6. Satse på nettverksbygging på tvers av etatene;

19 Forbedringspunkter (7-11) 7. Sørge for at omkjøringsmuligheter (redundans) er en sterkere føring i arealplanlegging for å sikre mer robuste fleksible/transportsystemer. 8. Tydeliggjøre hvem som har ansvar for å vurdere konsekvensene av nye inngrep og utbygginger, inkludert tilsyn for hele nedbørsfeltet og oppstrøms for bane, veg og bebyggelse. Et viktig eksempel er skogsveger. 9. Vurdere å etablere en felles database for sårbare punkter for flom og overvann på veg og bane. 10. Vurdere innføring av kravet om at etaten som prosjekterer et sikringstiltak skal kontakte de to andre etatene. 11. Etablere en ordning som sikrer at gjenoppbygging gjøres mer robust.

20 Bacheloroppgavene ved HiST Martin Mikailsen Navid Zamani Z A Said Forsknings- og utdanningsinnsats Hovedprosjektoppgave ved HiOA Havvagul Vurucu Arman Palani Laith Al-Hellali Mahmoud Timraz Gjesteforelesninger ved 4 høgskoler (HiAa, HiOA, HiST, HiT)

21 Forsknings- og utdanningsinnsats Masteroppgaver våren 2013 Lise Føsund Christiansen (NTNU) Jeremy Raymond King (NTNU) Karl Fredrik Moe (NTNU) Alberto Montafia (NTNU) Daniel Gebremedhin Niggusie (NTNU) Fredrikke Syversen (UiO) Tesfaye Kerlos Tilahun (NTNU) Siri Ulvestad (NTNU) Ida Elisabeth Sørbø Gotvassli (NTNU) Post Doc 3 ½ år Anders Samstad Gylland (NTNU) Ph.D. Kvikkleire og salt (Tonje E. Helle) NTNU/SVV Snøskredvarsling (Christopher D'Amboise) UiO/NVE

22 Internasjonale artikler Second International conference on Transportation geotechnics, Japan NGM2012, København IWLSC 2013, Canada 18th ISSMGE conference, Paris

23 Hvordan møter vi utfordringene? Kartlegging av rasfare, samt stikkrenner/drenering og vann på avveie Jevnlig visitasjon/befaringer av strekninger / sårbare områder og ev. utbedring av bl.a. vannveiene Forbedre kunnskap om dimensjonering og utforming av tiltak Økte midler til permanente sikringstiltak Trinnvis beredskap ved ekstremvær utbygging av vær- og skredstasjoner Bedre koordinering av innsats ved flom og skred 23

24 Aftenposten 21. nov Samarbeid på tvers av etater for å finne løsninger på felles utfordringer Felles satsing på utvidelse av hydrologiske og meteorologiske stasjoner Sterk IT-utvikling (databaser, modell- og beslutningsverktøy, varslingsportal, App) Ny måte å formidle på og bruk av nye kommunikasjonskanaler Oppbyggingen av en nasjonal varslingstjeneste for jordskredvarsling er et pionerarbeid: Norge er et av de første land i verden som utvikler en slik operativ tjeneste.

25 Slik vurderes og varsles flomfare: Nedbør og temperatur Vannføring 1. Tilstandsoversikt: Overvåking av vannføring (550 st.), snø og grunnvann 2. Hydrologisk modellering Værprognoser fra Met.no Prognoser for vannføring og vannstand 3. Faglig vurdering Kontakt bl.a. med Met.no og regulanter 4. Utsendelse av varsler; 5. Oppfølging med oppdatering

26 Slik vurderes og varsles jordskredfare: Metodikk er basert på terskelverdier for vanntilførsel og tilstand i bakken; Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Hvor våt/bløt/tørr/frosset er bakken? Hvor mye vann skal ned i bakken neste 3 døgn? Bruker observasjoner og prognoser Snøsmelting Regn Markvann Grunnvann Tele Vannføring

27 Samarbeid Beslutningsverktøyet Xgeo.no

28 Varselet sendt 28 t på forhånd

29 Varselet sendt 15 t på forhånd

30 Foto VG Foto NTB scanpix Foto Dagbladet Og slik ble det Torsdag fra kl. 7 Foto NTB scanpix

31 Vi samarbeider på tvers av sektorer for å få fram best mulig varslingstjenester: Forutsetter langsiktig forskning og utviklingsarbeid. Bedre varsling og hydrologiske prognoser kan oppnås ved endret prosessbeskrivelse i modellene, bedre kalibreringsrutiner, bedre kvantifisering av usikkerhet og bruk av alternative støtteverktøy. Kortere tidsskritt for å øke presisjonen i prognosene. Bedre meteorologiske prognoser er en viktig forutsetning for forbedring av de hydrologiske prognosene. Bruk av fjernmålingsdata fra radar og satellitt ventes å gi forbedringspotensial, men bruken av slike data er fortsatt på forskningsstadiet. Klimaendringer aktualiserer behovet for kunnskap om prosessene og bedre observasjoner.

32 Observert sesongmessig endring av ekstremnedbør Høst Høst og vinter Nedbør grunnet høst/-vinterstormer fra sørvest Sommer Nedbør grunnet varm, stigende sommerluft Sommer og høst eklima.no/a. Sorteberg, UiB

33 «Vaskjera» i 2013 Fokus Kommunikasjon & samarbeid Omsette ord til handling i tre etater Informasjon og opplæring Mye er under arbeid i 7 delprosjekter

34 Havnivå Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

35 Havtemperaturen øker Totalt: cm i 2100 kan bidra cm dette århundre Breene smelter kan bidra ~20 cm dette århundre Iskappene smelter kan bidra 5 til 40+ cm i dette århundre (stor usikkerhet og størst effekt i tropene)

36