Geoteknikk og skredseksjonen

Transkript

1 Geoteknikk og skredseksjonen Skal ivareta Statens vegvesen sin spisskompetanse innen fagområdene geoteknikk og skred. FAGANSVARLIGE: Geotekniske oppgaver : Frode Oset Skred og skredrelaterte oppgaver: Jan Otto Larsen

2 Viktige oppgaver for Geoteknikk- og skredseksjonen er å: Ekspertbistand og faglig støtte i forbindelse med etatens prosjekter. Kontroll av kompliserte geotekniske prosjekter, prosjektering og rådgiver for Statens vegvesen på teknisk kompliserte og kompetanseoppbyggende prosjekter Utvikling av regelverk og håndbøker innen fagområdene. Spisskompetanseressurs i Statens vegvesens håndtering av alvorlige hendelser og kriser. Ivareta Statens vegvesens interesser gjennom nasjonale og internasjonale engasjementer. Bidra til forskning og utvikling innen fagfeltene og implementering av forskningsresultater. Informasjon og opplæring slik at forskningsresultater, normalendringer og internasjonale erfaringer blir spredt. Etablere og videreutvikle spesialistregioner innenfor fagområdene geoteknikk og skred.. Ansvar for formelle fagnettverk for geoteknikk og skred.

3 Krav til geoteknisk prosjektering i prosjektklasse 3 etter NS 3480 NA Rundskriv Gjeldende fra september 2008 Behov for kontroll av den geotekniske prosjekteringen i forkant av godkjenningen av konkurransegrunnlaget ved vanskelige arbeider med meget alvorlig skadekonsekvens (NS 3480 prosjektklasse 3) Prosjektenes framdrift forsinkes hvis kontroll av konkurransegrunnlaget fører til krav om omprosjektering av sikkerhetshensyn. Krever at dokumentasjon på utført geoteknisk prosjekteringskontroll (kontrollrapport) foreligger sammen med konkurransegrunnlaget ved godkjenning i Vegdirektoratet eller i regionene for å sikre en tilfredsstillende prosjektgjennomføring

4 Trafikksikkerhet, miljø og teknologi TMT LEDELSE TEKNOLOGIDIREKTØR Helen Aagot Riddervold Leder: Marit Brandtsegg STAB Anne Ogner KOMPETANSEUTVIKLING Tore Hoven FoU-KOORDINERING Jon Krokeborg TUNNEL- OG BETONG- SEKSJONEN Kjersti K. Dunham GEOTEKNIKK- OG SKRED- SEKSJONEN Roald Aabøe (fung.) BRUSEKSJONEN Børre Stensvold V EGTEKNOLOGI- SEKSJONEN Svein Ryan SEKSJON FOR ITS O G T R A F IK K - TEKNOLOGI Even Myhre Fagområder Tunnel Betong Geologi Stål (korrosjon, armering) Erfaringsoverføring Elektro Fagområder Geoteknikk Skred Vann og miljøundersøkelser K lim atilpasning LABSYS web Fagområder Kontroll og godkjenning av bruer Bruprosjektering Ferjekaier Rekkverk, master Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer, inkl. BRUTUS Fagområder Bygging, drift og vedlikehold Asfaltdekker og overbygningskonstruksjoner Funksjonsegenskaper Vinterdrift Tilstandskartlegging Fagområder ITS Trafikkdata/ tellerutstyr Anvendelse av kjøresimulator Veg- og gateutforming Dispensasjoner for spesialtransporter Bruberedskap Felles oppgaver for alle seksjoner: Forskning og utvikling, FoU Normaler og retningslinjer Rådgivning og prosjektering Kontrolloppgaver Teknologisk utvikling Trafikksikkerhet og miljø Transportplanlegging Trafikksikkerhet Miljø

5 Marine clay

6 Antall og fordeling av skred, hele Norge, ikke komplett Stein Snø Sørpe Løsmasse Is

7

8 Utdrag av Verdalssongen Vårnatta mjuk mellom åsane drøymde, såkornet levde i grornæme mold. Nattvinden vart over vangane strøymde, vårblomen vogga på veldyrka voll. Uventa då steig det skrik ifrå djupet, dødsklokka svinga sin veldige kolv. Heimane kvarv i det leirgråe glupet. Døden fekk sanke inn hundreogtolv

9 Kattmarkvegen før vegarbeid Foto: Andre Aglen

10

11 Figur 8 i rapporten Hva skjedde? Skredet startet ca. et halvt minutt etter at salve nr. 19 ble avfyrt kl under sprengning for fjellskjæring sør i skredet fredag 13. mars 2009 Utviklet seg bakover fra initialskredet som vist i figuren. Volum: m 3 Ødela 4 boligenheter og 6 fritidseiendommer. Ingen mennesker omkom eller ble alvorlig fysisk skadet.

12 Konsekvens

13 Kvikkleire ingen liten bagatell En bagatell er aldri uvesentlig. En sommerfugls fjærlette vingeslag kan forårsake en orkan. Et snøfnugg i ubalanse kan utløse et skred. - Tom Egeland Lucifers evangelium Skråningsstabilitet ved sprengningspunktet sikkerhetsfaktor F < 1.0 Utrasing

14 Eksempler på problemstillinger og konsekvenser i geoteknisk prosjektklasse 3.

15 E 18 Sangereid (2009)

16 Eksempler på problemstillinger og konsekvenser i geoteknisk prosjektklasse 3. inngrep i områder med sensitive grunnforhold (Leistadraset)

17 RV 717 Sund - Bradden

18 Rv 717 Sund Bradden Nødvendig sikkerhetsnivå Vegdirektoratet bedt om en prinsipiell vurdering av forholdet mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring slik det er beskrevet i revidert utkast til kapittel 0 i håndbok 016 og NVEs retningslinjer. Vurderingene er viktige for revisjonsarbeidet med håndbok 016, og også av betydning for de nødvendige avklaringer som må gjøres i det aktuelle vegprosjektet. En kvalitativ vurdering av hvilke forhold (usikkerheter) som ivaretas av de to ulike sikkerhetsfilosofiene, og om mulig en kvantitativ vurdering av i hvilken grad de kan sies å representere samme eller sammenlignbare sikkerhetsnivå samt eventuelle forutsetninger som anses nødvendige for å oppnå sammenlignbare sikkerhetsnivåer, eksempelvis krav til nøyaktighet i prosjekteringsgrunnlag eller omfang og dokumentasjon av utførelseskontroll. Videre ønsker vi en vurdering av de fire sikkehetsfilosofiene som er beskrevet i notat fra NGI datert , sett i forhold til Vegvesenets retningslinjer, aktuelle norske standarder og øvrige aktuelle retningslinjer (eksempelvis NVEs retningslinje nevnt ovenfor). For prosjektet Sund - Bradden ønskes også opsjon på tredjepartskontroll av geoteknisk prosjektering for byggeplan.

19 Hvordan unngå dette? Lage gode retningslinjer Følge dem Brudd må få konsekvenser 80 % skyldes utførelse / manglende kontroll (udokumentert)

20 Håndbok 018 Vegbygging (Høringsutgave) På grunn av kompleksitet og konsekvens av skred vil vegprosjekter i kvikkleireområder alltid vurderes klassifisert i Geoteknisk kategori 3. Det vises ellers til Håndbok 016 (Ref. 5). G:\018.pdf

21 HB 018 Sprengning kvikkleire 2 Rystelser fra sprengning kan også føre til større spennings- og tøyningspåkjenninger i leirmassene nær sprengningsstedet. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette også kunne føre til at kornstrukturen bryter sammen og kvikkleira blir flytende. Salveopplegget ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire skal derfor tilpasses slik at resulterende rystelser fra sprengningen ikke overskrider svingningshastigheter av størrelsesorden v 25 mm/s der bølgene når frem til kvikkeireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til borehullsplassering, ladningsmengde og tennerintervall.

22 Hb 018 Områdestabilitet I tilegg til å sikre at lokalstabiliteten for de enkelte vegelementer er ivaretatt er det også nødvendig å vurdere stabiliteten av større områder som vegen går gjennom. Spesielt viktig er dette i områder hvor det er påvist kvikkleire i undergrunnen og i områder hvor det er mulighet for at kvikkleire kan forekomme. For vurdering av forholdene i et kvikkleireområde er det viktig at det foretas en grundig kartlegging av kvikkleireforekomstens utbredelse og at det foretas en risikoanalyse (RISKEN).

23 Kvikkleirerelatert FOU 2010 Effekt av progressive bruddutvikling i relasjon til stabilitetsberegninger, beregninger og geoteknisk prosjektering av veganlegg i områder med kvikke og/eller sensitive leirer (NGI forslag) Støtte til Anders Gylland s doktorgrad Prosedyrer for å sikre at vibrasjoner fra sprengning og eller annen anleggsvirksomhet i vegbygging ikke fører til skred i sensitive masser SVV og NVE er begge bidragsytarar til Sintef-prosjektet Resistivity in geohazards (RiG) testing in quick clay areas. NGU/Sintef lager en veileder for bruk av resistivitetsmålinger i kvikkleirekartlegging. Deltagelse i EU prosjektet GEO Demon (søknad inne sammen med NGI) International Network of Geo-test Sites (søknad inne sammen med NGI, NTNU, SINTEF.

24 I etterpåklokskapens navn.. Grunnundersøkelser: Man betaler for dem enten man utfører dem eller ikke..

25 Feltlaboratorium Investerer trolig også i en blokkprøvetaker

26 Områdestabilitet /sikkerhetsnivå Ønske om at settes i gang et arbeid for å tydeliggjøre flere forhold knyttet til NVE retningslinje nr 1/2008 og SVV s retningslinjer Mer tydelig angivelse av nødvendig utstrekning for undersøkelser og stabilitetsvurderinger ut fra tekniske og juridiske forutsetninger Mulig behov for bedre verktøy for vurdering av potensiell skredutbredelse Sikkerhetsfilosofi og forutsetninger for å oppnå sammenlignbare sikkerhetsnivåer. Enighet om å få i gang et arbeid/arbeidsgruppe som kan gi en omforent og helhetlig sikkerhetsfilosofi som tilfredsstiller norsk standard og samtidig ikke innebærer noen reell reduksjon i sikkerhetsnivå for utbyggingsprosjekter. Det innebærer at vi må inkludere alle de "tunge" fagmiljøene slik at produktet blir omforent