Faktabeskrivelse etter raset i Kattmarkvegen 13. mars 2009 Statens vegvesen Region Midt

Transkript

1 Namdalsprosjektet Faktabeskrivelse etter raset i Kattmarkvegen 13. mars 2009 Statens vegvesen Region Midt

2 Innhold 1. Bakgrunn Prosjekthistorikk Kattmarkvegen... 4 Risikovurdering Geoteknisk prosjektering Entreprenørens utførelse Vedlegg

3 1. Bakgrunn Rv 769 Namdalsprosjektet i Namsos består av utbedring av Rv 769 gjennom sentrum, tunnel gjennom Brennhammeren, ny bru over Namsen, nye gang- og sykkelveger, undergang på Spillumshøgda, veg vest for Nøsthaugen samt miljø- og trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veger. Kattmarkvegen inngår som kommunal del. Statens vegvesen er byggherre for prosjektet. Prosjektet startet i 2002 og skal avsluttes i Denne beskrivelsen har til hensikt å fremskaffe faktagrunnlag for en ekstern gjennomgang av Statens vegvesen sin rolle i forbindelse med raset i Kattmarkvegen fredag 13. mars Faktagrunnlaget dokumenterer i hvilken grad interne retningslinjer er fulgt i forhold til prosjektering og utførelse. Gjennom vedleggene vises de faktiske forholdene frem til raset gikk. Oversiktskart RV.769 FV.459 Kattmarkveien 3

4 2. Prosjekthistorikk Kattmarkvegen Byggeplan for Kattmarkvegen bygger på flere reguleringsplaner med de bestemmelser som finnes for dette aktuelle området. Reguleringsplanen er utarbeidet av Namsos kommune. Byggeplanarbeidet pågikk i 2007 og første halvår av Byggeplanen omfatter utvidelse av eksisterende kommunal veg med fast dekke og fortau. I e-post den 11. desember 2007 fra tidligere prosjektleder Steinar Johansen til Namsos kommune, er det blant annet stilt spørsmål om det ville være fornuftig å avholde et folkemøte/informasjonsmøte i Kattmarkvegen i løpet av første uke I følge tidligere prosjektleder Steinar Johansen gjennomførte representant for Namsos kommune samtale med beboerne ved personlig oppmøte. Prosessen med å utbedre den kommunale Kattmarkvegen startet våren Konkurransegrunnlag ble utarbeidet og arbeidene med vegutbedringen ble lyst ut på anbud 17. mars Tilbudsbefaring ble avholdt 21. april 2008, med tilbudsfrist 30. april Vedståelsesfrist var 8. august Laveste tilbyder hadde en pris som var noe høyere enn forventet. Statens vegvesen hadde likevel ikke tro på at en ny tilbudsrunde ville gi lavere priser, heller det motsatte. Statens vegvesen foreslo derfor endring av delprosjektets innhold. Ref. brev til Namsos kommune datert 4. juni 2008 angående saken, Sveis-sak Dette medførte en kontrakt med redusert omfang. Det ble imidlertid fremforhandlet en opsjon på å gjennomføre arbeidene som ble tatt ut, dersom delprosjektet ble fullfinansiert. I samme tidsrom pågikk arbeid langs fylkesvei 459 (også som en del av Namdalsprosjektet). Her ble det avdekt parti med ustabile masser som utløste behov for nærmere grunnundersøkelser. I den forbindelse ble det tatt opp med Namsos kommune om det var foretatt geotekniske undersøkelser i Kattmarkvegen med tanke på planlagt utbedring. Tilbakemeldingen gikk ut på at dette ikke var utført. Prosjektledelsen i Namdalsprosjektet besluttet derfor å iverksette grunnundersøkelser og utarbeidelse av geoteknisk prosjekteringsplan for Kattmarkvegen. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3. Det ble videre besluttet at utbedringstiltakene i Kattmarksveien skulle stilles i bero inntil planen forelå. Risikovurdering Byggherren har utarbeidet prosjektrisikovurdering i henhold til kontraktens kapittel D2 pkt 5.6. Se vedlegg. 4

5 3. Geoteknisk prosjektering Namdalsprosjektet (NP) ved byggeleder Idar Buknotten tok i mai 2008 kontakt med vegteknisk seksjon (VT) ved ressursavdelinga i Region midt v/kjell Eriksen for geoteknisk vurdering av dette prosjektet. Det ble avtalt befaring på stedet. Befaringen ble gjennomført av Kjell Eriksen og Idar Buknotten den Byggeleder gikk gjennom hva som var planlagt, og VT ble forelagt ferdig utarbeida konkurransegrunnlag med plantegninger og profiler. Det var spesielt fyllingsområdet mot sjøen profil VT ble bedt om å vurdere. Det ble videre opplyst at prosjektet var sendt ut på anbud. VT mente da at denne prosessen måtte stanses inntil grunnforholdene var kartlagt med grunnundersøkelser. Dette fordi grunnundersøkelser ikke var utført i dette området tidligere. (Grunnundersøkelser påbegynnes normalt i en tidlig planfase.) Det ble fra VT påpekt at det var stor sannsynlighet for at det var dårlige grunnforhold i området. Området ble sjekket i forhold til NVE s kartlegging av kvikkleireområder med potensiell fare for utglidning. Området inngikk ikke i en slik sone, jamfør skrednett.no. Området inngikk heller ikke i noen av de områdene som NGI hadde registrert som potensielt rasfarlige, jamfør NGI rapport nr Kartblad Namsos fra november I det videre arbeidet med planlegging av grunnundersøkelsene ble det fra NP opplyst at man ikke hadde økonomi til å gjennomføre opprinnelig utbyggingsplan, men at det måtte foretas justeringer/reduksjoner i forhold til denne. Det ble videre opplyst at det ikke skulle utføres tiltak som medførte terrenginngrep av betydning nord for profil 350. Det ble således ikke utført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger fra VT sin side på dette partiet. Grunnboring ble igangsatt på strekningen profil den Totalsonderinger viste at en hadde stor mektighet av meget bløt og sannsynligvis kvikk leire i strandsonen i dette området. Disse undersøkelsene ble supplert med prøvetaking som viste at leira var kvikk, jamfør geoteknisk rapport utarbeidet av Multiconsult (MC). På grunn av kort tidsfrist i forhold til å få utført geoteknisk prosjektering før byggestart, ble dette arbeidet satt bort til Mulitconsult, som vi allerede hadde en kontrakt med på geoteknisk prosjektering av Rv 769 Mettedalen. Bortsetting av oppdraget ble gjort av NP, ref. e-post fra A. Aglen til A. Vik den Datarapport med grunnboringer utført av VT ble oversendt til Multiconsult. Multiconsult foretok supplerende grunnundersøkelser i området profil , jamfør Multiconsults geotekniske prosjekteringsrapport. I forbindelse med den geotekniske prosjekteringen ble VT konsultert av Multiconsult om valg av geoteknisk prosjektklasse i henhold til NS3480 for fyllingspartiet profil VT kom fram til at geoteknisk prosjektklasse 2 kunne benyttes for denne problemstillingen, blant annet på grunn at det var langgrunt utover i sjøen med anslagsvis 250 meter ut til marbakken. I tillegg var planlagt fylling relativt lav, og poretrykksutviklingen skulle kontrolleres under utlegging av fyllinga. 5

6 Prosjekteringsklasse 2 innebærer at det stilles krav til kontroll i byggefasen og kontroll av prosjektering. Kravet til kontroll i prosjekteringsfasen er ivaretatt ved at Multiconsult har foretatt sidemannskontroll. Kontroll i byggefasen er ivaretatt ved daglig tilsyn på byggeplass. Tilsynet har som mål å avdekke uoverensstemmelse med prosjekteringsforutsetningene, avlesing av poretrykksmålere og rapportering ved avvik. Den geotekniske rapporten utarbeidet av Multiconsult skal ivareta kravene i Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging. Rapporten sier i pkt 4.9.2: Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen (profil ), men på grunn av begrensede terrenginngrep forventes ikke geotekniske problemer på strekningen. Videre i pkt 4.9.3: Det stilles ikke krav om spesielle tiltak på strekningen (profil ). 4. Entreprenørens utførelse Entreprenøren fikk først starte arbeidene den Da først hadde vi full geoteknisk prosjekteringsrapport på bordet, samt nødvendige arbeidstillatelsene fra de respektive grunneiere. Faremomentene er kommunisert mellom geoteknisk konsulent og entreprenør. Mulitconsult jobber med en redegjørelse for hvordan denne kommunikasjonen har skjedd. Entreprenør jobber etter Statens vegvesen sin byggeplan med gjeldende dato Entreprenør har fått hele VIPS-prosjektet (stikningsdata) overlevert pr. e-post og har satt ut hvor veglinja skal gå. Sprengningsarbeidene er beskrevet i kontraktens kapittel E, prosess og prosess standard arbeidsbeskrivelse. Arbeidene starta med avskoging før fjellarbeidene tok til. Pilotveg over skjæringa ble etablert først. Stein ble kjørt ut fra skjæringa og lagt i prosjektert motfylling (profil nr ) i henhold til geoteknisk rapport. Statens vegvesen har fulgt opp poretrykkmålingene hvor det, jamfør vedlagte tabell, går fram at poretrykk-verdier ikke har endra seg. Måling pr er også verifisert av geotekniker fra Multiconsult. Det er videre målt rystelser på to hus i nærheten av sprengingsstedet. Det er registrert moderate rystelser. Det er ikke gitt spesifikke krav til rystelser i kontrakten. Statens vegvesen har hatt stedlig representant (byggeleder) på anlegget hver dag, hvor også bilder er tatt. Det har også vært tett dialog med entreprenør, hvor samtaler er blitt ført ved treffpunktene (entreprenørs bas og maskinkjører). Byggeleder snakket også med sprengingsbas 1 time før raset var et faktum. Det var intet forvarsel til raset da. Entreprenøren har utført arbeidene i henhold til byggeplanen. Etter klage fra beboer i Fiolveien (boligområde utenfor rasstedet) som følte rystelsene fra sprengningene som ubehagelig, ble det fra prosjektleder sendt brev til beboere i Fiolveien og Skogstjærnevegen om hvorledes de skulle forholde seg under sprenging. 6

7 (Sveisnr 2008/ ). Opplysningene var at de skulle holde seg innendørs. Dette ble gjort fordi entreprenøren ikke hadde oppfylt krav til varsling i henhold til egen sprengingsplan. Beboere i rasområdet ble ikke gitt en tilsvarende beskjed. 5. Vedlegg Tegninger Situasjonsplan Byggeplan lette masser Utvalgte tverrprofiler Referater Oppstartsmøte Byggemøte nr 1 Byggemøte nr 2 Risikovurdering 1 Kartlegging av farer 2 Risikoanalyse 3 Dokumentasjon og tiltak Rystelsesmålinger Poretrykksmålinger Sprengningsplan, HMS-plan Br. Brønnbo AS og tilhørende salverapporter Hullplan salve 19 Bilder Bilde fra skjæring 12. mars Bilde fra skjæring 13. mars 7